Dyrøy kommune Den lærende kommune

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Tildeling av fellingstillatelser elg 2005, vedtak Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 009/05 Viltutvalget Lovhenvisning: Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst 13, 15 og 6: «13. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt kan fellingstillatelse gitt til et vald benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 15. Målrettet avskytning Som alternativ til bestemmelsene i 14 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter ett av følgende alternativer: For elg: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. For hjort: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. For villrein: a) Kalv (1/2 år), simle (1 1/2 år og eldre), simle/ungdyr (simle 1 1/2 år og eldre eller bukk 1 1/2 år), frie dyr. For alle artene gjelder at kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskytning av rådyr og bever ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper. 6. Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i

2 viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Kommunen kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulik minste vannlengde/minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser for bever mellom vald innen kommunen. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet.» Saksutredning: I 2004 ble det tildelt totalt 81 elger i Dyrøy Kommune. Fellingsprosenten var på 91 %. Utviklingen de siste fem årene har vært og 91 %. Etter en nedgang i fellingsprosenten i 2003, var det en økning igjen i Men administrasjonen anbefaler at tildelingen legges omtrent på samme nivå for å se utviklingen. Fellingsprosenten i Dyrøy er høyere enn gjennomsnittet for Troms (83,54 %). Fellingsprosenten var høyere på fastlandet (93 %) enn på Dyrøya (89 %). I 2004 ble det skutt 27 % eldre okser, 11 % eldre kyr, 20 % halvannetåringer og 42 % kalv. Utvikling i sett elg: Forholdstallet mellom ku/okse var 1,73. Det er en nedgang i siste femårsperiode (1,94, 1,47, 1,95, 2,04 og 1,73) Dette forholdstallet bør ikke bli høyere. Færre okser vil føre til at færre kyr blir bedekt. Prosent kyr uten kalv har de siste fem årene vært jevn rundt 50 %, med unntak av i 2001 hvor prosenten var 28 prosent. I årene før 2001 var det jevnere avskytning mellom kjønnene og i 2000 ble det skutt bare 6 okser. Sett elg per jegerdagsverk har en nedgang siste femårsperiode (1,00, 1,06, 1,09, 0,95, 0,90). Det kan skyldes en nedgang i stammen, men kan også skyldes en kraftig økning i antall jegerdagsverk (703, 764, 767, 935 og 1000).Kalv per kalveku og kalv per ku er relativt stabil siste femårsperiode (1,39-0,70, 1,46-1,05, 1,50-0,70, 1,38-0,63 og 1,41 og 0,76). Minstearealet i Dyrøy kommune er 3500 daa per tildelte dyr. Det er inne en søknad om å sette ned minstearealet på Dyrøya til 2500 daa. Rådmannens forslag til vedtak: Viltutvalget vil legge seg på samme nivå i antall tildelinger som i Før endelig vedtak sendes saken på en lokal høringsrunde, for å få innspill på lokale forhold som bør virke inn på tildelingene. Det bes da om innspill hvor mange dyr og hvilke dyr som skal felles i Det ønskes da en spesifisering i antall kalv, okser og frie dyr. Det settes frist med tilbakemelding til 20 mai Ordfører/utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak.

3 Behandling i Viltutvalget : Endringsforslag til første setning i forslag til vedtak: Viltutvalget vil legge seg på omtrent samme nivå + tillegg: Viltutvalget vil også ha tilbakemelding om noen av valdene vil se på samarbeid med andre vald for å etablere bestandens planområder. Jfr målsetning om overføring av myndighet fra kommunen til grunneierne innen Viltutvalget ser f.eks Dyrøya som et område som bør samarbeide om en plan. Kommunens administrasjon vil være behjelpelig med arbeidet. Utvalgsleders innstilling med endringsforslag enst. vedtatt. Ny behandling juni 2005: Saken ble sendt ut på lokal høringsrunde, hvor en del av valdene, skogmesteren, Dyrøy jeger og fisk og ettersøksringen svarte. Høringsuttalelsene fra valdene kommer under vurderingene av enkeltvald. Skogmesteren: «Jeg har sagt det før og kan gjenta at for meg virker det slik at det er for mye elg i Dyrøy. På mine befaringer ser ROS artene ut til å være sterkt beitet selv om jeg understreker at jeg ikke har gått vitenskapelig til verks. Når det er plantet ganske mye i Dyrøy er det jo slik at det bør være mulig å få opp disse feltene uten for store skader. Høye verdier på sett elg viser dessuten at stammen i Dyrøy er stor. Som skogbruker er man selvfølgelig interessert i at feltene berger seg og det er vel ikke noe "must" å ha mest mulig elg lenger. Vi hører jo stadig at andre forhold også skal tillegges større betydning! Håper derfor at stammen kan reduseres slik at vi berger mer av feltene for framtida.» Dyrøy jeger og fisk: «DJFF ser på kommunens spørrende framlegging om tilbakemelding på hvorvidt valdene vil se på samarbeidet med andre vald, for å etablere bestandsplanområder, som noe diffust og uklart, og ugunstig å ta opp til ny vurdering nå, da det på elgmøte var storenighet i forsamlingen, som besto av grunneiere, elgjegere, andre interesserte, samt respektive folkevalgte fra kommunens administrasjon, at forholdene var for små, til at kommunen kunne få til en bestandsplanbasert hjorteviltforvaltning, og at kommunen måtte tildele kvote slik det hadde vært gjort fram til i dag. Viser til møtereferat elgmøte , arkivkode K 46, ref. nr. 03/ » Ettersøksringen: «Bestandsplaner: Dyrøy ettersøksring velger å vurdere dette ut fra teoretisk og faglig informasjon. Kommunen har valgt å bruke arealet på Dyrøya som et eks. på hvor stort en enhet bør være for å utarbeide bestandsplaner. Dette eks. samsvarer med andre kommuners størrelse på slike enheter. I beskrivelser fra DN står det ikke noen eksakt størrelse bare at det bør være større områder, som de videre gir betegnelsen vald. Utfra det eks. dere her har beskrevet vil Dyrøy kommune som bestandsplanområde bestå av 4 ca like store arealmessige vald. Jmf. Kommunens totalareal. Videre beskriver DN at en slik strukturendring er et uttalt må fra deres side og den bør baseres på positiv kommunikasjon med/og frivillighet fra rettighetshavere og grunneiere. Det er også bare et uttalt mål at slike planer bør være ferdig innen Det ligger ingen krav innen denne dato. Vi har også fått opplysninger om at

4 enkelte andre kommuner i området har gjort en del feil under arbeidet med denne strukturendringen da de ikke hadde gjort et grundig nok forarbeide. Vår tilrådning er derfor at både rettighetshavere, grunneiere og kommunen bruker tid på å sette seg inn i hva denne strukturendringen vil bety for den enkelte part, og vurdere hvilke mål en legger til grunn for en flerårig bestandsplan på enkeltvald i fremtiden. Disse målene bør samsvare med kommunens overordnede mål for en bærekraftig elgbestand innenfor det totale bestandsplanområde i Dyrøy.» Administrasjonens vurdering Generell utvikling i kommunen: Slaktevekter elg (kilde: NINA hjorteviltportalen) Alder Kjønn Kalv Hann Hunn Ukjent Åring Hann Hunn Eldre Hann Hunn Ukjent Hann 231 Hunn Slaktevekten på kalv og halvannetåringer er relativt stabil. Vekten på voksne dyr viser en tendens til nedgang fra 1991 og fram til Det ble også i fjorårets jakt oppfordret til at det ikke skulle skytes elgokser med flere enn 6 takker i geviret. I statistikk fra NINA for 2004 er ikke eldre okser registrert til tross for at kjevene fra alle felte elger i Dyrøy ble sendt inn. Kommunen har derfor ikke oversikt over størrelsen på oksene som ble skutt under fjorårets jakt. På grunn av storoksenes viktige rolle for kalveproduksjonen, vil det også i år henstilles til å spare okser med flere enn seks tagger i geviret. I regelverket er det ingen hjemmel for å bestemme noe om vekt eller størrelse på gevir på elgene det gis fellingstillatelser på. Det blir derfor et ansvar som hviler på det enkelte jaktlaget, som må vurdere hvilke dyr som er i området og hvilke dyr som det er forsvarlig å ta ut. Ved uvettig uttak på valdene kan viltutvalget kan ta konsekvensene av dette og endre tildelingen til for eksempel flere kalv for å spare viktige produksjonsdyr. Fellingsprosent og sett elgdata er tidligere presentert. Et kort sammendrag er: Fellingsprosenten har stabilisert seg rundt 90 %. Det er høyere uttak på fastlandet enn det er på Dyrøya. Forholdstallet mellom okser og kyr er tilfredsstillende. Det er en nedgang i sett elg/jegerdagsverk samtidig er det en stor økning i jegerdagsverk. Kalv per ku og kalv per kalveku er relativt stabilt. Beiteskader er noe som vil få mer fokus i fremtidig elgforvaltning. Leder og sekretær i viltutvalget og leder av ettersøksringen deltok i mai på beitetakseringskurs. Denne kunnskapen vil bli videreformidlet til valdansvarlige og evt. andre interesserte i løpet av våren Ettersøksringen har kartlagt felt på nordre Dyrøya, ved Statoilstasjonen og på Hundstrand, hvor elgen har stått siste vinter. Ferdig utregnede data er ikke klar, men inntrykket er at ROSartene (rogn, osp og selje) har hatt et ganske stort beitetrykk i løpet av vinteren på Dyrøya og ved Statoilstasjonen. På Hundstrand hadde elgen beitet bjørk på et av feltene. Det kan skyldes at innslaget av ROSartene er begrenset i området, eller at en eller flere elg har spesialisert seg på å spise bjørk. Bjørk er et mindre næringsrikt treslag enn ROS. At elgen begynner å beite bjørk kan være et veldig dårlig tegn. Professor Knut Solbraa antydet på beitetakseringskurset at beitetrykket på trær ikke bør overstige 40 % av skuddene, for at trærne skal overleve og ha mulighet for å vokse opp. Elgen beiter som hovedregel rogn, osp, selje, vier, fjellbjørk og en del lauvtreslag som eik først. Deretter vil elgen foretrekke Furu, bjørk og einer. Til sist prioriterer elgen Gran og oreartene. Skogmesteren og sekretær i viltutvalget har vært på forskjellige oppdrag i kommunen og har blant annet sett at

5 beitetrykket er veldig høyt. Det er ikke gjort systematiske registreringer for å beregne beitetrykket. Det er minst to grunner til at beiteskader må vektlegges høyere i framtiden. For det første samles elgen om vinteren på vinterbeiteområdene. Det medfører at noen skogeiere vil belastes hardere, og må betale en høy pris for at kommunen har en stor elgstamme, i form av at skogen på eiendommen ikke vokser opp/ får trevirke med skader og som er mindre verdt. Den andre grunnen er at kommunen ikke bare skal drive elgforvaltning men også forvaltning på resten av viltet i kommunen. Størrelsen på elgstammen må ikke stride mot viltlovens formålsparagraf: «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.» Dersom størrelsen på elgstammen er så stor at noen treslag ikke har mulighet å vokse opp og bli store trær, vil dette gå ut over det biologiske mangfoldet. Det er mange arter som er avhengige av artspesifikke trær for å kunne eksistere. Disse artene vil forsvinne fra naturen i Dyrøy ved en slik forvaltning som er i strid med viltloven. Minstearealet i Dyrøy kommune er under revidering og forskrift vil bli vedtatt av viltutvalget før tildeling av fellingstillatelser. Enkeltvald: Vald nr 1 Sandvik har en økning i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode, men en dropp siste året. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,5 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet i kommunen siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 50, 50, 100, 67 og 100. Kalveproduksjonen var i fjor lavere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Valdet har litt høyt forholdstall mellom kyr og okser. Ingen registreringer av beitetrykk. Valdet har gitt følgende tilbakemelding: «Valdene Sandvik og Brattli hadde en avskyting på 100 % i På de samme valdene ser en klar økning i elgstammen de siste tre årene, og vi har i perioder av vinteren flere dyr inne på valdene. Vi har de to tre siste årene tatt ut ungdyr som vi ser har gitt en økning av stammen for området. Og av den grunn kan vald Sandvik øke avskytingen med 1 dyr og vil da kunne tildeles 5 dyr for Vi foreslår med bakgrunn i dette, 2 kalver og 1 okse og 2 fri dyr.» Administrasjonen følger forslaget fra valdet og foreslår en tildeling av fem dyr ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse. Fordelingen foreslås ulikt valdets ønske til et valgfritt dyr, en okse og tre kalver. Begrunnelsen er tidligere tildelinger; 2002 tre dyr hvorav 1 voksen og 2 kalver, 2003 tre dyr to voksne og en kalv og 2004 fire dyr. Dersom det tilstrebes at 50 % av tildelingen skal være kalv, vil derfor tre kalver i årets tildeling være riktig. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det seks dyr. Fordelingen foreslås til to valgfrie dyr, en okse og tre kalver. Vald nr 2 Langbakken har en økning i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,73 sette dyr/jegerdagsverk over gjennomsnittet i kommunen siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 50, 100, 100, 100 og 100. Kalveproduksjonen var i fjor høyere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 2,0 og anses som tilfredsstillende, kanskje en anelse høyt. Ingen registreringer av beitetrykk. Vald nr 2 har gitt følgende tilbakemelding:

6 «Vi har en økende elgstamme på vårt område, og mener at samme kvote som vi hadde i fjor er passende på vårt val. Det er 1 okse 1 fritt dyr og 1 kalv, det vil bli forsøkt felt minst en 1 ½ åring på kvote for voksen Når det gjelder organisering av bestandsplanområde er vi interessert i å være med å diskutere dette, området bør etter vår mening ikke være for stort.» Administrasjonen følger forslaget fra valdet og foreslår en tildeling av tre dyr ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse. Fordelingen foreslås ulikt valdets ønske til et valgfritt dyr og to kalver. Begrunnelsen er fjorårets tildeling; to valgfrie og en kalv. Dersom det tilstrebes at 50 % av tildelingen skal være kalv, vil derfor to kalver i årets tildeling være riktig. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det fire dyr. Fordelingen foreslås til to valgfrie dyr og to kalver. Vald nr 3 Bjørkebakken øst har en nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,61 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 75, 100, 100, 100 og 100. Kalveproduksjonen var i fjor lavere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 2,5 og anses som for høyt. Ingen registreringer av beitetrykk. Vald nr 3 har ikke gitt tilbakemelding til kommunen. Administrasjonen foreslår samme tildeling som i 2004 ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse; fire dyr fordelt på to frie dyr og to kalver. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det fem dyr. Fordelingen foreslås til to valgfrie dyr, en okse og to kalver. Fordelingen begrunnes i at siste år med oddetall tildelte dyr ble det tildelt flere kalver enn voksne. Vald nr 4 Brøstad har en relativ stabil utvikling i observerte dyr/jegerdagsverk under siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 1,72 sette dyr/jegerdagsverk over gjennomsnittet i kommunen. Fellingsprosenten siste 5 år ligger 100 alle årene. Kalveproduksjonen var i fjor høyere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 2,35 og anses som for høyt. Valdet har en tett bestand av elg og er et vinterbeiteområde. Beitetrykket på plantefelt og innmark er delvis omfattende. Bestanden i området bør reduseres. Vald nr 4 har gitt følgende tilbakemelding: «Vald nr. 4 ønsker med dette brevet tillatelse til å felle et dyr mer enn i Det vil si at det i 2005 ønskes å felle et voksent dyr mer enn i fjor. Grunnen til denne økningen er beiteskader og skader på rundballer forårsaket av elg.» Administrasjonen foreslår ni dyr fordelt tre valgfrie, en okse og fem kalver, ved et minsteareal på 3500 daa/minsteareal. Minstearealet gjør at det ikke er mulig å tildele flere dyr. Fordelingen begrunnes i at det i 2004 ble tildelt fem voksne dyr og fire kalver. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det ti dyr. Fordelingen foreslås til fire valgfrie dyr, en okse og fem kalver. Vald nr 5 Hundstrand har en økning i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,93 sette dyr/jegerdagsverk over

7 gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 alle årene. Kalveproduksjonen var i fjor høyere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 1,05 og anses som tilfredsstillende. Nordlige deler av valdet er vinterbeiteområde. Beitetrykk på plantefelt og innmark er registrert. Vald nr 5 har ikke gitt tilbakemelding på årets tildeling. Administrasjonen foreslår samme tildeling som i 2004 ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse; ti dyr fordelt på fire frie dyr, en okse og fem kalver. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det elleve dyr. Fordelingen foreslås til fem valgfrie dyr, en okse og fem kalver. Siste år med oddetall tildeling ble det tildelt tre voksne og fire kalver. Vald nr 6 Kastnes har en nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,5 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 100, 71, 63 og 71. Kalveproduksjonen var i fjor lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 1,71 og anses som tilfredsstillende. Det er ingen registreringer av beitetrykket. Vald nr 6 har ikke gitt tilbakemelding på årets tildeling. Vald nr 6 har en negativ utvikling på fellingsprosenten. Det foreslås derfor å redusere tildelingen med ett dyr ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse; seks dyr fordelt på to valgfrie, en okse og tre kalver. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse må det tildeles minst åtte dyr. Disse foreslås fordelt som tre frie dyr, en okse og fire kalver. Vald nr 7 Finnland har en stabil utvikling i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 2,79 sette dyr/jegerdagsverk over gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 alle årene. Kalveproduksjonen var i fjor høyere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 2,56 og anses som for høyt. Valdet har en tett elgbestand og er et konsentrert vinterbeite-område for elg, spesielt i snørike vintere. Det er registrert ganske stort beitetrykk på skog og rundballer. Vald nr 7 har gitt følgende tilbakemelding: «Vi har følgende forslag for vårt vald. Til høsten 2005 ser vi det mest fornuftig i å felle fem dyr. En valgfri, to okser og to kalver. Sett over perspektiv ønsker vi to kalver i år siden det ble skutt tre i fjor. Skulle vår søknad om nedsetting av minstearealet bli innvilget, har vi følgende forslag til avskyting, to valgfrie, to okser og tre kalver.» Administrasjonen følger forslaget fra valdet og foreslår en tildeling av fem dyr ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse. Fordelingen foreslås ulikt valdets ønske til to valgfrie dyr, en okse og to kalver. Begrunnelsen er ett litt skjev ku/okse forhold. Det bør da tildeles som fritt dyr med mulighet for å skyte ei ku. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det syv dyr. Fordelingen foreslås til tre valgfrie dyr, en okse og tre kalver. Vald nr 8 Espenes nordre har en nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,76 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 75, 100, 60 og 60. Kalveproduksjonen var i fjor høyere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen.

8 Dette kan begrunnes i at det ble sett veldig få dyr på valdet. Totalt 16 dyr, deriblant ei ku med enkeltkavl og ei ku med dobbeltkalv. Ellers ble det ikke gjort sikre opplysninger av kyr. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 0,4 og anses som for lavt. Det er ingen registreringer av beitetrykket. Vald nr 8 har gitt følgende tilbakemelding: «De to siste år har det vært lite kalver observert på valdet. Med bakgrunn i observasjoner som er gjort på valdet, sett elgskjema for 2004 er vår vurdering som følger. 1 stk. voksen hanndyr, 2 stk valgfrie dyr og 1 stk kalv.» Espenes nordre-valdet har en nedgang i fellingsprosenten. Administrasjonen støtter derfor valdets beslutning om å tildele fire dyr i Det er ønskelig fra kommunens side å tildele ca 50 prosent kalv. Det foreslås derfor at det tildeles fire dyr ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse. Det foreslås at disse fordeles som to valgfrie og to kalver. Det foreslås samme tildeling og fordeling ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse som ved et minsteareal på 3500 daa. Vald nr 11 Bjørkebakken vest har en nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk midtveis i siste 5 årsperiode, med et oppsving igjen siste året. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,32 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 50, 100, 100, 100 og 100. Kalveproduksjonen var i fjor på samme nivå på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Kalv per ku var høyere enn gjennomsnittet. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 1,00 og anses som tilfredsstillende. Det kunne kanskje ligget nærmere 1,5. Valdet grenser i nord til gode stabile overvintringsområder. Det er ikke gjort registreringer av beitetrykk. Vald nr 11 har gitt følgende tilbakemelding: «Utskrift fra møte i vald nr 11 Bjørkebakken vest Vald nr 11 ønsker å få samme tildeling av dyr i 2005 som i To frie dyr + 2 kalver). Vi ønsker selv, fortløpende gjennom jakta, å vurdere og eventuelt redusere uttaket. Samarbeidsavtale med andre vald. På grunn av intensjonsavtalen med viltutvalget i kommunen, kan ikke vald 11, Bjørkebakken vest inngå noen form for samarbeidsavtaler med andre vald. Etter utløpet av denne avtalen vil valdet arbeide for bestandsplanområde i Bjørkebakken.» Administrasjonen følger valdets forslag og foreslår samme tildeling som i 2004 ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse; fire dyr fordelt på to frie dyr og to kalver. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det fem dyr. Fordelingen foreslås til to valgfrie dyr og tre kalver. Fordelingen begrunnes i at siste år med oddetall tildelte dyr ble det tildelt tre voksne og to kalver. Vald nr 12 Evertmoen er et lite vald oppretta i Valdet har en nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode, men med et oppsving siste året. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 1,1 sette dyr/jegerdagsverk over gjennomsnittet i kommunen siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 alle årene. Kalveproduksjonen var i fjor lavere på dette valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 3,5og anses som for høyt. Som vanlig var dette valdet veldig tidlig ferdig, det kan forklare at tallet er så skjev på grunn av relativt få registreringer. Små vald må vurderes i en større sammenheng og ikke utelukkende på grunnlag av statistikk fra eget vald. Må sees i

9 sammenheng m/brøstad og Hundstrand vald. Bestanden i området bør reduseres. Det er ikke gjort registreringer av beitetrykk i området. Vald nr 12 har ikke gitt tilbakemelding på årets tildeling. Administrasjonen foreslår at Evertmoenvaldet tildeles to dyr; et valgfritt og en kalv både ved et minsteareal på 2500 og 3500 daa/fellingstillatelse. Vald nr 13 Brattli har en økning i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,14 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 4 år ligger på 100, 100, 0, 0 og 100. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 3,5 og anses som for høyt. Valdet må også vurderes utfra utviklingen i tilgrensende vald (Sandvika og Langbakken) da datagrunnlaget for et så lite vald er for lite for en selvstendig vurdering. Det er en økende utvikling i sett elg per jegerdagsverk i området som helhet de siste 5 årene. Kalveproduksjonen (kalv per kalveku) var i fjor høyere i området i forhold til gjennomsnittet i kommunen, men kalv per ku var høyere. Det er ikke registrert beitetrykk på valdet. Vald nr 11 har gitt følgende tilbakemelding: «Brattlivaldet anmoder om at det tildeles valgfritt/kalv gitt at forslaget til forskrift alt 2 får flertall. Skulle dagens areal/dyr bli stående ber vi om å få tildelt valgfritt ut fra den begrunnelse at dette vil gi jegerne et nødvendig handlingsrom. Det ble som kjent skutt eldre ku i fjor og dette tilsier at vi primært ønsker å ta ut kalv i år, men skulle tendensen fra tidligere år holde seg er dette slett ikke like enkelt. Samarbeid med andre vald: Brattlivaldet har som kjent vært en del av Sandvik tidligere og dersom forholdene ellers skulle ligge til rette for det er vi fortsatt åpne for en slik løsning. Vi ber imidlertid viltnemnda om å trå varsomt i denne sammenheng da det ikke er noen hemmelighet at det dreier seg om en grunneier som i mange år har satt en stopper for dette samarbeidet i og med at han har trekt sin eiendom ut og med dette gjort at det ikke lengre er felles grense mellom Brattli og Sandvik. Skulle viltnemnda finne det formålstjenelig med et tettere samarbeid mellom disse to valdene må dere gjerne ta kontakt med angjeldende grunneier, men uten at vedkommende på noen måte må få inntrykk at det dreier seg om tvang.» Administrasjonen følger valdets forslag til tildeling, med unntak av at det foreslås tildelt en kalv ved et minsteareal på 3500 daa. Dette begrunnes med at alle valdene i kommunen tildeles på denne måten, med at annet hvert år tildeles en kalv mer enn voksendyr ved oddetall antall fellingstillatelser. Dyrøya er et begrenset område som bør sees under ett. Dyrøya har en nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk under siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger Dyrøya omtrent på gjennomsnittet når det gjelder sett dyr/jegerdagsverk siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 94, 100, 89 og 89. Kalveproduksjonen var i fjor lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 1,46 og det må anses som tilfredsstillende. Vald nr 14 Dyrøya nordre ble først etablert i 2000 i et område som før lå uten organisert elgjakt. Valdet har en jevn utvikling rundt 2,0 i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode, med et oppsving i fjor til 3,85. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 2,95 sette dyr/jegerdagsverk over gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 alle årene. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 1,10 og anses som litt lavt.

10 Beitetrykk på skog er observert. Ettersøksringen har gjennomført beitetaksering i Klauvaområdet, men tallene fra denne taksten er ikke klar. Området er et relativt konsentrert vinterbeiteområde. Vald nr 14 har gitt følgende tilbakemelding: «Som tidligere nevnt har Dyrøya nordre siden etablering i 2000 tatt ut full kvote alle år av tildelte dyr. Under jakta i 2004 registrerte vi mange store okser på vårt vald, spesielt på slutten av jakta. Sist år jaktet vi med 2 jegere og var ute ca 2,5 timer, hver morgen og hver kveld, totalt ca 5 timer pr dag. Vi tok ut våre dyr på en uke. Viser her til sett elg skjema for Tilgangen på dyr både når det gjelder okse, ku og kalv har vært god i alle år valdet har eksistert. Vi anbefaler at vårt vald beholder minst det antallet som var i 2004, dvs 3 dyr. Dette tar utgangspunkt i god tilgang på dyr på dette vald som også er et viktig vinterbeiteområde for elgen. Viser også til tidligere skriv ang. kraftig nedbeiting/skader på trærne på nordre del av Dyrøya og tidligere års beiteskade på beplantninger i hager i området. Konklusjon: Vårt forslag er at Dyrøya nordre, nr 14 tildeles 1 okse og 2 kalver for Valdet har god tilgang på dyr under hele jakta og ser viktigheten i at det ikke blir for stor ansamling av elg totalt i dette området. Dette med hensyn til faren for overbeite i området og skader på hageplanter i området. Vinterstid er det store ansamlinger av elg langs veien og stor fare for påkjørsler, noe som var flere tilfeller av sist vinter i området mellom Espejord og brua». Administrasjonen foreslår at det tildeles tre dyr ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse; fordelt på et fritt dyr og to kalver. Det vil ikke være til hinder for at valdet kan skyte en okse, dersom deres vurderinger tilsier det. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det fire dyr. Fordelingen foreslås til to valgfrie dyr og to kalver. Vald nr 15 Dyrøya midtre ble først godkjent i 2001 under betegnelsen Dyrøy indre. Valdet har en kraftig nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk siste 4 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,3 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 3 år ligger på 100, 100, 50 og 75. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 1,86 og anses som tilfredsstillende. Det ble observert færre kalver per ku og flere kalver per kalveku på valdet i forhold til gjennomsnittet i kommunen. Det er ikke gjort registreringer av beitetrykket i området. Vald nr 15 har sagt følgende om tildeling under tilbakemeldingen om minstearealet: «Det frarådes på det sterkeste å tildele flere dyr på Dyrøya. Jeg ser argumentene til viltlaget er å redusere skader på trær og å redusere trafikkfaren. Det er en ganske naturlig forklaring på at det er mye elg langs veiene der det er mindre snø og lettere å finne mat. Dette er bare noe vi må forholde oss til. Dersom en ferdes til fjells om vinteren skal en ikke dra langt fra vei/bebyggelse for ikke å finne elgspor i det hele tatt. Man kan ikke bare ut fra den elgen som man ser ferdes nede langs veiene, gjøre vedtak om å redusere stammen så dramatisk som event. vedtak om å redusere minstearealet vil medføre. Dette mener jeg er kortsiktig tenkt. Er redd at elgstammen ved et slikt vedtak vil bli kraftig svekket.»

11 Administrasjonen foreslås at Dyrøya midtrevaldet tildeles fire dyr; to valgfrie og to kalver både ved et minsteareal på 2500 og 3500 daa/fellingstillatelse. Vald nr 17 Dyrøy ytre har en nedgang i observerte dyr/jegerdagsverk siste 5 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de 0,4 sette dyr/jegerdagsverk under gjennomsnittet siste året. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 75, 100, 83 og 67. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 2,47og anses som for høyt. Valdet hadde i fjor lavere kalveproduksjon enn gjennomsnittet i kommunen. Valdet sliter enkelte år med å felle kalv. Det kan tenkes at yttersiden av øya brukes mer av okser, og at kyr med kalver trekker til innsiden av øya. Valdet har store avsidesliggende områder. Det er ikke gjort registreringer av beitetrykk. Tidligere vald nr 10 er godkjent som et nytt vald nr 17 fra og med i år da en eiendom trakk seg ut fra valdet samtidig som eiendommen Berg gikk over fra Sørvaldet og til yttervaldet. Vald nr 17 har gitt følgende tilbakemelding: «Når det gjelder Bestandsplanbasert hjorteviltforvaltning viser jeg til elgmøte der det var stor enighet blant de frammøtte om at forholdene var for små i Dyrøy kommune til at vi skal kunne få til bestandsplanbasert hjorteviltforvaltning på det nåværende tidspunkt, og at kommunen må tildele kvoter slik det har vært til nå. Henviser til møtereferat elgmøte , arkivkode K46 Ref.nr.03/ Det er likevel bra at spørsmålet tas opp til drøfting for å få til en bedre forvaltning av hjorteviltet. Under forutsetning av at minstearealet opprettholdes som i 2004 med samme prosentreduksjon på minstearealet, skulle antall dyr på vald 10 Dyrøya ytre bli minst åtte dyr ettersom arealet er økt til daa siden i fjor. Jeg kunne da tenke meg følgende tildeling: Alternativ A Alternativ B 2 okser 1 ½ år eller eldre 1 okse 3 valgfrie dyr 3 valgfrie dyr 3 kalver 4 kalver Årsaken til at antall kalv i første alternativ er under 50 prosent, er at vi har sett få kyr med kalv og til dels kyr uten kalv på valdet. Dersom minstearealet går ned til 2500 daa pr dyr, med 0 % reduksjon, vil antallet tildelte dyr på Dyrøya gå ned. Dette ser jeg på som en fordel når det gjelder elgbestanden på Dyrøya. Med minsteareal 2500 daa pr. dyr kunne jeg tenke meg samme fordeling som i 2004 for vald nr. 10: 1 okse, 2 valgfrie dyr og 3 kalver.» Administrasjonen foreslår at det tildeles som valdets forslag alternativ B ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse. Administrasjonen kan ikke se logikken i at det skal tildeles færre dyr selv om minstearealet settes ned til 2500 daa/fellingstillatelse. Det foreslås derfor at valdets alternativ B brukes også ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse. Vald nr 18 Dyrøya søndre utgjør ca 2/5 - deler av Dyrøya. Valdet har en jevn utvikling rundt 1,0 i observerte dyr/jegerdagsverk siste 3 årsperiode. Sammenliknet med resten av kommunen ligger de omtrent på gjennomsnittet når det gjelder sette dyr/jegerdagsverk siste året. Fellingsprosenten siste 4 år ligger på 100 alle årene. Siste året er forholdstallet sett ku/okse 1,11 og anses som tilfredsstillende, kanskje litt lavt. Valdet hadde i fjor lavere kalveproduksjon enn gjennomsnittet i kommunen. Det er ikke gjort registreringer av beitetrykk i området. Tidligere vald nr 16 er godkjent som et nytt vald nr 18 fra og med i år da eiendommen Berg gikk over fra Sørvaldet og til yttervaldet.

12 Vald nr 18 har gitt følgende tilbakemelding: «Styret i Dyrøy Viltlag anbefaler at det ut fra bestandøkninga taes ut opp mot 35 dyr på Dyrøya. 50 % kalv 35 % frie dyr og 15 % okser. En forutsetning for dette at minstearealet på Dyrøy settes ned til 2500 daa. Hvis minste arealet opprettholdes som i dag tildeles elg slik som fjoråret. Frie dyr tas ut som kyr. Dyrøy Viltlag som omfatter vald 16 er positiv til å etablere planområde på Dyrøya. Dette er noe viltlaget har arbeidet med i flere år.» Administrasjonen foreslår at det tildeles elleve dyr ved et minsteareal på 3500 daa/fellingstillatelse; fordelt på fem valgfrie dyr, en okse og fem kalver. Ved et minsteareal på 2500 daa/fellingstillatelse foreslås det tretten dyr. Fordelingen foreslås til fem valgfrie dyr, to okser og seks kalver. Sist tildeling med oddetall var fire voksne og fem kalver. Sammendrag: På grunn av at det legges fram fire forslag til vedtak på fastsetting av forskrift, må det legges fra fire forslag til tildeling av fellingstillatelser. Forslag til tildelinger svinger derfor fra 79 til 93 tildelinger. I høringsrunden var det noen som har vurdert muligheten for å samarbeide om bestandsplanområder. De fleste som nevnte dette var positive til et slikt samarbeid. Initiativet til et slikt samarbeid må komme fra grunneierne. Gangen i prosessen repeteres her: Kommunen vedtar en målsetning for viltforvaltningen i kommunen. Denne er moden for revisjon, og dette arbeidet vil bli startet opp i et senere møte. Vald må være godkjent før bestandsplan kan godkjennes av kommunen. Ny søknad om godkjenning av vald må derfor sendes kommunen, med underskrift fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 9 andre avsnitt punkt e. Når kommunen da har godkjent valdet kan grunneierne utarbeide en plan med målsetning for forvaltning av deres felles ressurser, herunder elg. Planen skal blant annet inneholde en avskytningsplan. Her kan valdet lage egne bestemmelser, for eksempel om uttak av halvannetåringer, og samarbeid mellom jaktfelt innen valdet. Kommunen gjør vedtak om godkjenning av planen og tildeler dyr for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved vesentlige avvik fra avskytingsplanen, eller uforutsette endringer i bestanden kan kommunen trekke tilbake godkjenningen og tildele ny fellingstillatelse.

13 Rådmannens forslag til vedtak: (alternativ 1 minsteareal 2500 daa på Dyrøya og 3500 daa på Fastlandet) Viltutvalget i Dyrøy kommune tildeler 82 stk fellingstillatelser på elg for Fellingstillatelsene fordeles som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bj bakk ø Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes n Bj bakk v Evertmoen Brattli Dyrøya n Dyrøya m Dyrøya y Dyrøya s Sum Det legges vekt på at stammen har vært i vekst de siste årene og at fellingsprosenten i jakta 2003 var 91 % og høyere enn gjennomsnittet i Troms. Viltutvalget i Dyrøy kommune henstiller til jegerne om at det ikke skytes okser med flere enn 6 takker i geviret. (alternativ 2 minsteareal 2500 daa i hele kommunen) Viltutvalget i Dyrøy kommune tildeler 93 stk fellingstillatelser på elg for Fellingstillatelsene fordeles som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bj bakk ø Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes n Bj bakk v Evertmoen Brattli Dyrøya n Dyrøya m Dyrøya y Dyrøya s Sum Det legges vekt på at stammen har vært i vekst de siste årene og at fellingsprosenten i jakta 2003 var 91% og høyere enn gjennomsnittet i Troms.

14 Viltutvalget i Dyrøy kommune henstiller til jegerne om at det ikke skytes okser med flere enn 6 takker i geviret. (alternativ 3 minsteareal 2500 daa på valdene 4, 5, 7, 12, 14, 15, 17 og 18, og 3500 daa på resten) Viltutvalget i Dyrøy kommune tildeler 86 stk fellingstillatelser på elg for Fellingstillatelsene fordeles som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bj bakk ø Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes n Bj bakk v Evertmoen Brattli Dyrøya n Dyrøya m Dyrøya y Dyrøya s Sum Det legges vekt på at stammen har vært i vekst de siste årene og at fellingsprosenten i jakta 2003 var 91% og høyere enn gjennomsnittet i Troms. Viltutvalget i Dyrøy kommune henstiller til jegerne om at det ikke skytes okser med flere enn 6 takker i geviret.

15 (alternativ 4 minsteareal 3500 daa i hele kommunen) Viltutvalget i Dyrøy kommune tildeler 79 stk fellingstillatelser på elg for Fellingstillatelsene fordeles som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bj bakk ø Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes n Bj bakk v Evertmoen Brattli Dyrøya n Dyrøya m Dyrøya y Dyrøya s Sum Det legges vekt på at stammen har vært i vekst de siste årene og at fellingsprosenten i jakta 2003 var 91% og høyere enn gjennomsnittet i Troms. Viltutvalget i Dyrøy kommune henstiller til jegerne om at det ikke skytes okser med flere enn 6 takker i geviret. Ordfører/utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Viltutvalget : Utvalgssak 010/05 ble behandlet før sak 009/05. Henny Lorentzen måtte forlate møtet på grunn av kriseøvelse. Nestleder la fram rådmannens forslag til vedtak alternativ 3 med følgende endringer: Det tildeles 82 stk fellingstillatelser. Årstallet i første avsnitt endres til 2005 og årstallet i andre avsnitt endres til Vald 1 i Sandvik tildeles 4 dyr; 2 frie og 2 kalver. Vald 5 Hundstrand tildeses 10 dyr; 4 frie, 1 okse og 5 kalver. Vald 14 Dyrøya nordre tildeles 3 dyr; 1 fritt og 2 kalver. Vald 18 Dyrøya søndre tildeles 12 dyr; 5 frie, 1 okse og 6 kalver. Viltutvalget vil føye til følgende kommentar: Hundstrand er et eksempel på et vald som skjøt for mange okser tidlig i jakta i fjor. Oksene bør ha mulighet til å være med på parringa samme året for å bidra i kalveproduksjon. Enst. vedtatt. Vedtak i viltutvalget : Viltutvalget i Dyrøy kommune tildeler 82 stk fellingstillatelser på elg for Fellingstillatelsene fordeles som følger:

16 Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bj bakk ø Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes n Bj bakk v Evertmoen Brattli Dyrøya n Dyrøya m Dyrøya y Dyrøya s Sum Det legges vekt på at stammen har vært i vekst de siste årene og at fellingsprosenten i jakta 2004 var 91% og høyere enn gjennomsnittet i Troms. Viltutvalget i Dyrøy kommune henstiller til jegerne om at det ikke skytes okser med flere enn 6 takker i geviret. Hundstrand er et eksempel på et vald som skjøt for mange okser tidlig i jakta i fjor. Oksene bør ha mulighet til å være med på parringa samme året for å bidra i kalveproduksjon. Rune S. Opstad rådmann