HVALER. FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 15. Nr. 1/2009. Februar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVALER. FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 15. Nr. 1/2009. Februar"

Transkript

1 nytt HVALER FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 15. Nr. 1/2009 Februar

2 BOMMEN er borte og innkreving av «ekstraskatt» for å besøke Hvaler er nå en saga blot. Selv om det var krefter i det politiske miljø i Hvaler som ville forlenge innkrevingsperioden, kom de fleste heldigvis til fornuft, og sa «nok er nok». Hvaler Hytteforenings leder, Gunnar Dahl-Johansen skriver sin lederartikkel i dette nr. av bladet om den Nye Kråkerøybroa, og bomavgiften der. Forslaget om tilbakeføring av midler til Hvaler fra dette prosjektet bør de rette myndigheter ta meget seriøst. FORSIDEN Selv om vi ifølge ekspertene, går mot et varmere klima, har vi igjen opplevd en vinter, og en februar av det gamle slaget. Kulda har slått mot oss når vi stakk nesa ut av døra, og snøen har kommet i bøtter og spann. Selv om forsidebildet er er tatt i februar 2006, illustrerer det også årets snørike februar. Når dette skrives er snøen begynt å smelte, og dagene er flere timer lengre enn ved vintersolverv. Forfatteren Arild Nyquist har skrevet nedenstående dikt, som en fortelling om månedenes og årstidenes særpreg. Kalenderen Først er januar så følger februar da leser jeg Basar deretter kommer mars med sludd og gamasj så følger april med blåveis og smil og mai følger etter og juni kommer så med blomster og strå og juli følger etter med jordbær på asjetter så har vi august med moreller i flust deretter september med kaldere strender så kommer oktober hvor blomstene sover jeg hilser november med votter på hender til slutt desember tid for Remember. Hvaler Hytteforening Postboks Fredrikstad Telefon hvaler-h@online.no post@hvalerhytteforening.no MAIL- og telefonliste Navn/mailadresse Mobil Hytte Styret: Gunnar Dahl-Johansen, leder Asmaløy hvaler-h@online.no post@hvalerhytteforening.no MONA FLEMMEN, nestleder Spjærøy mona.flemmen@hvalerhytteforening.no Holstad, Frank, sekretær Siljeholmen frank.holstad@hvalerhytteforening.no Sten William Johansen, kasserer Vesterøy sten.william.johansen@hvalerhytteforening.no Styremedlemmer: ODD BAKKEHAUGEN Spjærøy odd.bakkehaugen@hvalerhytteforening.no Rigmor Gundersen Kjerringh. rigmor.gundersen@hvalerhytteforening.no TOMMY SYVERSEN Asmaløy tommy.syversen@hvalerhytteforening.no Varamedlemmer: KJELL E. GULBRANDSEN Asmaløy kjell.e.gulbrandsen@hvalerhytteforening.no TORILL OTTESEN Spjærøy torill.ottesen@hvalerhytteforening.no Christian C. F. Johansen Spjærøy christian.johansen@hvalerhytteforening.no Forsidebildet er fra Utgårdskilen, og er tatt i februar «HVALER-NYTT» utgis av Hvaler Hytteforening og er medlemsorgan for foreningens medlemmer. Signerte artikler står ikke nødvendigvis for Hvaler Hytteforenings offisielle syn. Redaksjonen har rett til å redigere innsendte artikler, eventuelt å returnere disse til forfatter for omskriving. Redaktør: Frank Holstad. I redaksjonen: Gunnar Dahl-Johansen - Mona Flemmen - Sten William Johansen Redaksjonens adresse: Frank Holstad, Lunnestien 5 B Oslo Telefon: Mobil: E-post: frank.holstad@hvalerhytteforening.no Hvaler Hytteforening arbeider for alle hytteeiere i Hvaler kommune. 2 HVALER-NYTT - NR. 1/2009

3 LEDER N NATUREN VELGER SELV? I dag, 20. februar 2009, er det på dagen ett år siden jeg satt meg ned for å skrive en leder til påskenummeret 2008 i Hvaler-nytt. Overskriften i den lederen besto av to ord: «Hva skjer»! Dette spørsmålet var da naturlig å stille, da det blant annet var følgende å lese:»i skrivende stund er det midt i vintermåneden februar, men til tross for dette, har jeg nesten iakttatt alle de naturfenomener som jeg forbinder med våren. Noen av vårtegnene mangler, for blant annet har vi ikke sett noe til «kakelina» med snø og slaps. Årsak: Snømangel! Det er snart kun bjørka som holder stand og nekter å springe ut i sin grønne skrud. I disse dager viser gradestokken mellom 5 og 10 +grader midt på dagen og varmekabler i vann- og kloakkrør er for lengst slått av.» En meteorologisk rapport for dagen i dag: -5 grader, snø + vind, snødybde ca. 40 cm, brøytekanter 1 meter. ( for 3 dager siden 21,5 grader.). Ja, det ser ut til at våren fremdeles er laaaangt unna, og at Kong Vinter ikke bryr seg om de menneskeskapte klimaendringene og har i 2009 har valgt å gi oss et vær som er helt normalt for denne årstid. Klimaendringene er kanskje ikke menneskeskapt likevel? Utgårdskilen en februardag i DUMPING AV MUDDERMASSER I SJØEN VED «BELGEN» Nok en gang kommer det et forslag om å dumpe mudder i sjøen ved Belgen Innseilingen til Borg Havn på Øra i Fredrikstad skal utvides og gjøres dypere. For fortsatt å kunne konkurrere med andre havner er det behov for å kunne ta imot enda større HVALER-NYTT - NR. 1/2009 3

4 skip enn de som i dag besøker havnen. I tillegg kan de aller største av dagens skip ikke snu ved Alshus, men må trekkes tilbake ut farleden før de kan vende i åpent hav. Det foreligger planer om å mudre opp til hele 1,5 millioner kubikk og dumpe dette på innsiden av Belgen mot Kjøkøy. Massene tilsvarer ca. seks Hotel Plaza i Oslo. Hvaler Hytteforening har reagert sterkt på dette, og vi har tilskrevet rette instanser og gitt en klar melding om hva vi mener. Vi vet hva mudring betyr for vannet som vil skylle inn på land nær dumpingstedet, og videre utover på Hvaler på grunn av de kraftige strømmene i Løperen. Vi kan ikke se at dumping av mudder ved Hvaler eller på innsiden av Hvaler kan være forenlig med blant annet opprettelsen av en Nasjonalpark i Hvalerskjærgården. For øvrig er vi av den formening at samme hvor det dumpes i sjøen så vil vi få forurensing. Vi hevder at det er bedre for miljøet at slik masse lagres i et landbasert deponi. Spesielt når det ikke stilles noe absolutt krav til den som skal dumpe om at massen er fri for miljøgifter, men at det kun må meldes fra hvis en har mistanke om at massen kan inne- holde slike stoffer. Både Naturvernforbundet og Hvalerfiskerne er enige med oss, og vi har god tro på at vi også denne gang skal unngå forsøpling av vårt nærmiljø. Illustrasjonene på denne side er faksimiler fra Fredriksstad Blad fredag 20. februar NY KRÅKERØYBRO Det er i disse dager en fornøyelse å ta kjøreturen ut til Hvalerøyene. Jeg tenker da blant annet på en etterlengtet avgiftsfri kjøretur. Frem til høsten 2010 har vi fått et avgiftsfritt pusterom, men Adam var som kjent ikke så lenge i paradis. Avgiftsspøkelset vinker i det fjerne, og det har fått meg til å reflektere litt over følgende: HVALER-NYTT - NR. 1/2009 5

5 Riksvei 108 mot tunnelåpningen. Hvaler har hatt en sterk trafikkøkning de siste årene. Riksvei 108 er ikke bygd med de myke trafikkantene for øye. Flere strekninger er direkte trafikkfarlige. Det er ikke satt av plass verken til gående eller syklister. Jeg er enig med Hvalers tidligere ordfører i at det er behov for å få gjort noe med denne veien. Han har dessverre rett i at det neppe blir penger til trafikksikring over de ordinære budsjettene Det er satt av altfor lite til gang- og sykkelveiutbygging i Norge og Østfold, og kampen om de knappe pengesummene er hard. Prinsipielt har jeg ingen betenkeligheter med å bruke bompenger til å finansiere gangog sykkelveier. I utformingen av trafikkpakker bør pengene gå både til å øke fremkommeligheten og til å bedre sikkerheten. Det må også være et mål å få flere til å la bilen stå og bruke sykkel eller kollektivtrafikk. Fredrikstad-pakken med en ny broforbindelse over til Kråkerøy har en slik innretning. Her er gang- og sykkelveiutbygging lagt inn som et premiss fra begynnelsen i bypakken. Kunne det være en idé å knytte riksvei 108 opp som en del av Fredrikstad-pakken, og bruke noe av bompengene ved ny Kråkerøybro til å sikre veiene på Hvaler? Når bommene settes opp i Fredrikstad vil det gi reisende til Hvaler en ny belastning. Bildet viser hvordan den nye Kråkerøyforbindelsen kan komme til å se ut. Bildet er tidligere gjengitt i Hvaler-nytt nr HVALER-NYTT - NR. 1/2009 7

6 Den nye Kråkerøybrua skal finansieres med bompenger, og det vil bli hytteeiere, forretningsdrivende og de fastboende på Hvaler som sammen med Kråkerøys befolkning og Kråkerøy-bedrifter som vil betale over % av denne byggesummen. Ut fra det faktum at vi med tilhørighet til Hvaler vil komme til å betale en stor andel av disse byggekostnadene, så burde det både være naturlig og mulig å avsette en prosentsats av bompengene innkrevd ved ny Kråkerøybro til utbygging og sikring av Riksvei 108, og andre veistrekninger på Hvaler. Da vil også Hvalers innbyggere og hytteeiere få noe igjen for betalingen i bomstasjonene. Dette idéforslaget er helt gratis og ingen politisk umulighet. Det handler bare om å tenke litt nytt, og ikke minst rettferdig. De av oss som ikke har sluttet å tro på julenissen kan jo i det minste få lov til å leve i håpet om at noen med makt og myndighet fanger opp forslaget og er villig til å gjøre noe med det! Den som lever får se! Jeg ønsker alle våre medlemmer og annonsører en riktig god og innholdsrik påske! Gunnar Dahl-Johansen Hvaler Hytteforening holder årsmøte lørdag 27. juni 2009 kl i Floren skole, Kirkøy I følge foreningens vedtekter skal alle forslag som ønskes behandlet på årsmøtet, være styret i hende innen 6 uker før møtet avholdes. Det vil si at siste frist for innlevering er 17. mai Detaljert saksliste og eventuelle forslag blir presentert i neste nr. av bladet. HVALER-NYTT - NR. 1/2009 9

7 Tider skal komme Når jeg sitter her og skriver skal man ha litt god fantasi for å tro at våren ikke er så langt unna. Bra med snø, og gradestokken forteller at det er vinter. Men jeg fortviler ikke jeg vet jo hva som kommer, våren kommer snart. Når dere leser dette er forhåpentligvis vinteren i ferd med å bli historie. Mange av dere er sikkert i gang med forberedelser til en ny sesong på hytta. Det legges sikkert planer i disse tider. Skal vi male hytta i år? veggen mot syd kunne trenge et strøk, nei vi venter heller og tar hele hytta til neste år. Kanskje vi heller skulle utvide terrassen siden yngstemann også har fått seg en kjæreste det kan bli litt trangt etter hvert som familien øker. Jeg tror det er mange slike planer som blir diskutert disse tider. Planer som kan være til felles glede, noe å se frem i mot, men sikkert også til frustrasjon. Vi kjenner oss kanskje igjen noen og enhver, når prioriteringene skal settes i system. Enig eller uenig spiller ingen rolle, for på hytta skal dere allikevel. Jeg forstår dere så godt. Reise til Hvaler, nyte solen og sjøen, familien og gode venner, hente nye krefter til en travel hverdag. Hvaler vil igjen bli en travel kommune med mange sommergjester og et yrende liv både på sjø og land. Jeg tror de fleste synes det er flott at sommergjestene våre kommer tilbake år etter år, kanskje vi også skulle være litt stolte, siden det sier noe om hvilke kvaliteter vi faktisk har i vår kommune. Jeg har allikevel en bønn til dere alle. kom til Hvaler og bruk oss, men ikke forbruk oss. Ta vare på vår særegne natur, vær forsiktig ovenfor et rikt fugleliv. benytt dere av vårt svært gode tilbud på Sandbakken til å kvitte dere med søppel. Vi vil ikke lenger akseptere søppel som hensettes ved siden av våre nye containere. Slike små ting vil bidra til at vi også i fremtiden vil fremstå som et av de flotteste feriesteder i Norge. Velkommen til Hvaler skal dere være alle sammen. Vi gleder oss til å se dere atter en gang. Hilsen Eivind Norman Borge Ordfører HVALER-NYTT - NR. 1/

8 Mitt Hvaler! Innledningsvis må jeg få si at navnet «Hvaler» i høst har blitt «misbrukt» i forbindelse med den fjernsynserien som gikk på TV2. Lanseringen av serien startet tidlig sommeren 2008, og forventningene ble skyhøye. Det vi ender opp med er en serie, som absolutt ikke burte fått navnet Hvaler da navnet ikke på noen måte gjenspeiler noe av seriens innhold. Etter uttalige innlegg i ulike media, er jeg tydeligvis ikke den eneste som synes det. Men det er ikke det, som er mitt budskap i dette innlegget i Hvaler Nytt. Jeg ønsker å uttrykke mitt engasjement, og ikke minst følelsesmessige forhold til øyrike Hvaler. I over 47 år har jeg mer eller mindre, tilbrakt samtlige sommerferier på Spjærøy. I denne perioden har det vært ulike hendelser som har vært viktig, alt fra å lære og svømme, fiske krabber på brygga, få egen båt og dermed ha en super mulighet for å utforske den fantastiske skjærgården. Videre dykkerturer, egne barn som vokser opp og i voksen alder å tilbringe nesten hver helg på hytta, Tekst og foto Mona Flemmen som rekreasjon i en ellers svært hektisk hverdag. Etter under halvannen times kjøring fra hovedstaden på veier som bare blir bedre og bedre, er det de massive brospennene over Puttesundet, som gir oss første øyekast over Hvalerøyene. Ved starten på brospennet møtes hav, svaberg og himmel i skjønn forening og det gir vårt syn og vår sjel en ro, som ingen kan beskrive. Uansett vær og årstid er synet helt fantastisk. Broa har på folkemunne fått navn Hvaler-porten, og dette med rette. Titt og ofte står det ivrige fiskere både på bro og omliggende svaberg. Ikke rart når vi ser hvilke enorme krefter som beveger seg i vannmassene under broa. En svært viktig beslutning som nå er HVALER-NYTT - NR. 1/

9 Ytterst på Vesle. Vakkert! Tisler. tatt, er etableringen av Ytre Hvaler nasjonalpark. Totalt er det ca 55 hytter som har blitt definert innenfor parkens område, og som dermed må forholde seg til de vedtak, som blir besluttet rundt oppholdet i nasjonalparken. Det foregår nå et arbeid i regi av Fylkesmannen i Østfold hvor Hvaler hytteforening deltar i en temagruppe, som har til mandat å komme med innspill og forslag hvordan berørte hytteeiere på best mulig måte kan bruke og forholde seg til at de faktisk har sitt feriested innenfor en nasjonalpark. Så langt i prosessen ser det ut til at de merkbare konsekvensene av denne reguleringen ikke blir så store, som en kanskje hadde trodd. I forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken må det fremheves at 80 % av parken faktisk er havområder. Gjennom ulike media har det vært dialog og debatter på kryss og tvers mellom de ulike fag- og yrkesgrupper, som også blir berørt. Dette har gjort at vi alle har blitt oppmerksomme på, og fått innsyn i, hvilken fantastisk fauna og dyreliv øyrike Hvaler innehar. Vi har blant annet korallrev rett utenfor vår egen stuedør noe som de fleste av oss vel trodde bare var å finne i tropiske farvann. Det viser seg også HVALER-NYTT - NR. 1/

10 at flere av de dyre- og planteartene som finnes på øyene våre befinner seg på Norsk Rødliste over sterkt eller kritisk truede arter. Det må heller ikke utelates at også den fangst av reker som foregår rundt Hvalerøyene er noe av det største i Norge. Gjennom å drive aktivt med sportsdykking i flere år kan det bekreftes at kommer en til de rette stedene på Hvaler er verden under havoverflaten helt utrolig. Krabber sitter tett i tett ikke mange meter under vannskorpa, fisk av ulike slag svømmer rundt og ikke minst tang og tare med fantastiske farger svaier i havstrømmen. Dyrelivet er også noe jeg synes har tatt seg opp i de siste årene. Rådyr har i alle år vært et hyggelig syn for oss fra «tigerstaden». Denne vinteren har jeg dog opplevd at elg har spasert i ro og mak langs riksvei 108 på Vesterøy. Rev gikk foran stuevinduet i jul- og nyttårshelgen, kobbe har ligget og kost seg på skjæret i bukta og ikke minst i sommer da vi var på Akerøya svømte minken til stadighet rundt båten. I skrivende stund sitter jeg nå på hytta her på Sydengen i månedsskifte januar, februar og skuer utover øyriket Hvaler. Foran meg ser jeg speilblank sjø, det er noe grått vær, men selv det gir en indre ro, som er helt utrolig. Mine tanker går tilbake til mine foreldre som fant veien hit til Hvaler og som brukte alle sine sparepenger på å legge til rette for meg og min familie, at vi nå kan få oppleve å bruke hytta, som rekrasjon og hvile. I mine ungdomsår var jeg ikke alltid like glad for at vi alltid skulle reise på hytta, men jeg vil nå understreke at jeg i mitt indre ikke får takket dem nok! Med bakgrunn i mine opplevelser og følelser for Hvaler var det derfor ikke noe problem å ta et verv i en organisasjon, som ivaretar interessene til de som er glade i Hvaler; nemlig Hvaler Hytteforening. Som alle andre frivillige organisasjoner sliter foreningen med å rekruttere folk til ulike verv. Jeg oppfordrer derfor alle som er glade i Hvaler til å ta del i det engasjement og arbeid, som denne organisasjonen legger ned og gjør for hyttefolket. Fortsatt god opphold på vårt herlige sted! Stille vann, Sydengen. HVALER-NYTT - NR. 1/

11 Hva skjer i Hvalersamfunnet? Selv om stillhetens slør hviler over det snøbelagte Hvaler-landskapet, så betyr ikke det at ikke den politiske aktiviteten er stor. La meg trekke fram fire saker som delvis står i nær sammenheng med hverandre, men som også fremstår som enkeltsaker det er stort engasjement i forhold til. Hvaler kommunes økonomi Det er mange år siden vi sto ovenfor en så vanskelig økonomisk situasjon som den vi har i dag. Sviktende skatteinngang og sterk økning i lønnskostnadene, bidrar til at kommunen må skjære ned på driftsbudsjettet i en tid da vi hadde hatt behov for å øke antallet stillinger både på rådhuset, i skolen og ikke minst i pleie- og omsorgssektoren. Foreløpige tall forteller oss at kommunen går med underskudd på rundt 3 mill i 2008, noe som ytterligere vanskeliggjør situasjonen. Dagens situasjoner vanskelig, men det som virkelig bekymrer, er den kostnadsveksten som kommer når nye sykehjemsplasser og boliger for funksjonshemmede må være på plass om få år. Da må det skaffes ytterligere mill pr år ut over det vi har i dag. Dette er m.a.o. penger vi ikke har og som fremstår som det vanskelige bakteppet for den andre hete saken, nemlig spørsmålet om Eiendomsskatt Spørsmålet om innføring av eiendomsskatt i Hvaler kommune er naturlig nok et omstridt tema både med tanke på de av oss som bor her fast og for alle dem som er fritidsbeboere på Hvaler. Ved budsjettbehandlingen i desember 08, la AP, SV og SP fram et forslag der eiendomsskatt var en del av inntektsgrunnlaget. Dette selvsagt for å hindre at tjenestetilbudet blir sterkt skadelidende. Flertallet bestående av Frp., H, og V gikk, ikke uventet, imot forslaget uten å vise til alternative inntektsmuligheter. Skal jeg tillate meg å tro noe om denne situasjonen, så er spørsmålet om eiendomsskatt bare utsatt. Jeg er rimelig sikker på at dagens økonomisk situasjon tvinger fram HVALER-NYTT - NR. 1/

12 en løsning der både fastboende og hytteeiere må belage seg på å betale en slik skatt i størrelsesorden kr pr. år. Dette vil evt. gi oss en årlig inntekt på ca 15 mill pr år, et beløp som ville bety at vi igjen kan bedre standarden på våre tjenester. Boplikt Et annet tema som har engasjert mange i vinter, er spørsmålet om fjerning av boplikten, en lokal forskrift innført i 1991 med det mål for øye å få flere til å bo fast på Hvaler. Mange av oss ser også på boplikten som et prisdempende tiltak. I debatten, deler igjen partiene seg etter tradisjonelle linjer. De borgerlige partiene vil avskaffe ordningen, de rødgrønne går inn for videreføring. I vinter dukket det imidlertid opp en partipolitisk uavhengig aksjonsgruppe som har jobbet i flere uker med å samle inn underskrifter med det mål for øye å beholde boplikten. Da ordføreren fikk listene overlevert på rådhuset hadde hele 1600 personer støttet oppropet. Hvordan de borgerlige partiene vil reagere på dette, vites ikke. Svaret får vi i kommunestyrets møte den Engasjementet i lokalpressen er stor, det disse faksimilene fra Fredriksstad Blad tydelig viser. Spørsmålet om ytterligere hyttebygging I 1974 innførte Hvaler kommune byg- HVALER-NYTT - NR. 1/

13 gestopp på hytter. Dette førte til at en rekke personer, som satt på slike tomter, ikke fikk anledning til å bygge. Nå er denne tomteporteføljen gjennomgått og resultatet viser at 833 tomter, fordelt over hele Hvaler, er registret og angitt på kartet. På denne bakgrunn har Hvaler Frp nå gått ut i media og proklamert at de vil bygge ut rundt 25 % av disse tomtene, dvs. rundt 200 nye hytter. Deres argument er delvis at det ligger «blindtomter» i det de kaller for hyttefelt, dernest er argumentasjonen at dette vil gi inntekter for næringslivet. For de av oss som inntar en restriktiv holdning til dette spørsmålet, så er dette knyttet til følgende argumenter; Vi har bygd svært mange boliger på Hvaler de siste årene, hyttene er blitt større samt at flere hundre nye hytter naturlig nok vil belaste det arealet som mange i dag benytter til rekreasjon. Her hører det med at det bare er Tjøme av kystkommunene, som har flere hytter pr km 2 enn Hvaler. Hvaler har m.a.o. tatt et stort ansvar for å bygge ut hytter og dermed gitt befolkningen et godt rekreasjonstilbud. Når opposisjonen nå sier nei til flere hytter, så har vi stor tro på at dette er et standpunkt som får bred støtte både i den faste befolkningen, men også hos våre hyttegjester. Paul Henriksen Hytte og Båtservice hjelper deg med «alle» tjenester som eier av hytte eller båt i Fredrikstad, Hvaler, Kråkerøy og Onsøy. Du skal ha FRI når du har fri! Ta kontakt, og vi skal gi deg best mulig service og pris! Tlf: E-post: hytter@broadpark.no HVALER-NYTT - NR. 1/

14 Arbeidet med Hvaler kommunes etterkrigshistorie er i god gjenge I møte 17. januar 2007 gjorde Utvalget for kultur og personrettede tjenester i Hvaler kommune et på alle vis historisk vedtak da de etter anvisning fra kommunestyret opprettet en bygdebokkomité som skal arbeide med Hvaler kommunes etterkrigshistorie ( ). Komiteen som ledes av tidligere ordfører, nå kommunestyrerepresentant, Paul Henriksen, består av følgende personer: Tove Thøgersen, leder av museet i Fredrikstad Kathrine Lorentzen Sandstrøm, historiker og tilsatt på kystmuseet, Dypedal Nils Johnsen,aktiv i kulturlivet på Hvaler og bosatt i Papperhavn, Vesterøy Ragnhild Ramberg, ansvarlig for arbeidet med Hvalerdrakten («bunad»), bosatt på Huser, Asmaløy Trond Bankerød, tidligere ordfører, lærer og mediamann. Arbeider med lokalhistorie. Bosatt på Bankerød, Vesterøy Gunnar Dahl Johansen, leder av Hvaler Hytteforening. I denne sammenheng er det viktig å understreke de spennende perspektiver som ligger i det at Gunnar Dahl-Johansen er med i komiteen på vegne av Hvaler Hytteforening. Spennende både fordi det understreker hyttebefolkningens sentrale rolle i etterkrigstidens Hvaler, og fordi dette ytterligere bidrar til å bygge ut det HVALER-NYTT - NR. 1/

15 gode forholdet vi nå ser mellom Hvaler kommune og hytteforeningen. I 2007 var det naturlig nok stor spenning til hvem som skulle tilsettes som forfatter. Flere meget gode kandidater søkte også stillingen da denne ble utlyst. Flere kandidater var plukket ut, og intervjuer ble gjennomført. Valget falt på historikeren Aasmund Svendsen fra Moss. Svendsen har blant annet vært engasjert i Østfold fylkes historieprosjekt som ble avsluttet i Han har høstet mange lovord for dette arbeidet. Aasmund Svendsen har allerede fra starten av sitt arbeid engasjert komiteen med å innhente viktig grunnlagsinformasjon om en rekke områder som skal utdypes. Vi nevner kort områder som utviklingen av kommunikasjonene, skoleliv, kultur- og religiøst liv, politisk arbeid, idrett og kultur, hytteliv, brygger, havner, næringsliv, fiske, befolkningsutvikling osv. Bl.a annet uttaler Svendsen i Fredriksstad Blad den 3. mars i år «at Hvalers håndtering av strandsonevernet og reguleringen av hyttebygging og boligkonsesjonsspørsmålet er viktige. - Dettte er spørsmål som ikke bare har hatt lokal betydning, men også nasjonal interesse, sier han». Etter planen skal forfatter levere manus høsten 2009, noe som innebærer at vi vil kunne ta imot Hvaler kommunes etterkrigshistorie våren Det er komiteens håp og tro at hyttefolket nå virkelig vil stille opp nå i inspurten av arbeidet, og hjelper oss med gode historier, bilder, referanser til personer og annet materiale som kan benyttes. Særlig er vi på utkikk etter bilder av hytter som fortsatt fremstår slik de ble reist på 50-tallet. Vi vil for øvrig løpende komme tilbake gjennom «Hvaler-nytt» med informasjon om arbeidet. Skulle du ha opplysninger du er interessert å bringe til oss, kan du benytte Gunnar Dahl Johansens mailadresse (adressen finner du på side 2), eventuelt kontakte Paul Henriksen på mail: pahe@ online.no Ovenstående er basert på en artikkel presentert her i bladet i juni Siljeholmen med noen av hyttene fra 40- og 50-årene. Tegning: Odd Skullerud) HVALER-NYTT - NR. 1/

16 Paul Henriken (leder av bokkomiteen) og Åsmund Amundsen (forfatter) står bak boken om etterkrigstiden i Hvaler. Foto: John Johamsen, Fredriksstad Blad. Hvaler, en samtidshistorie Arbeidet med Hvaler bygdebok I godt og vel halvannet år har arbeidet med den nye bygdeboka for Hvaler vært underveis. Arbeidstittel er «Hvaler. En samtidshistorie». Den skal ta for seg hvalersamfunnets historie fra 1945 til Forfatter er Åsmund Svendsen, historiker av yrke, naturalisert østfolding og med Moss som bosted siden I 2004 ga han ut boka «Fylke i grenseland», som var bind 4 i Østfolds historie (Østfold fylkeskommune). Han begynte arbeidet med boka om Hvaler sommeren 2007, og skal arbeide med kildeinnsamling og skriving fram til høsten Boka kommer ut på Aschehoug forlag til påske I arbeidet har Svendsen støtte fra en god og bredt sammensatte bokkomité, ledet av tidligere ordfører i Hvaler, Paul Henriksen (Ap). Ellers i bokkomiteen sitter Anne Lise Eriksen, Kathrine Sandstrøm, Tove Thøgersen, Karen E. Hagen, HVALER-NYTT - NR. 1/

17 Nye HVALERS BYGDEBOK KOMMER I MARS 2010 Hva kan du lese om i kommende bygdebok? I Hvaler, en samtidshistorie kan du fordype deg i din nære fortid; om ressursene og menneskene i øysamfunnet, natur og kultur, sommerens historie og kommunikasjonen som snudde avfolking til vekst. Boka er rikt illustrert med mange fotografier. Boka utgis på Aschehougs forlag og foreligger i mars Medlemmer i bygdebok-komiteen er: Leder Paul Henriksen, Tronn Bankerød, Gunnar Dahl-Johansen, Nils Johnsen, Kathrine L. Sandstrøm, Tove M Thøgersen, Ragnar Bjørck, Anne Lise Eriksen. Sekretaritat er Karen Elisabeth Hagen og Torkel Varfjell fra Hvaler kommune. Forfatter: Cand.Philol. Åsmund Svendsen. Blant annet forfatter av bind 4 av Østfolds historie Henvendelser rettes til: bibl@hvaler.kommune.no eller telefon Du kan allerede nå forhåndsbestille: Den nye Bygdeboka: Hvaler, en samtidshistorie Antall... Favørpris pr. stk Kr. 375,00 Utsalgspris pr. stk. Kr. 450,00 Tiligere utgivelser: Havet var leveveien De lange årene Antall... à samlet pris Kr. 200,00 Samlet pakke: Hvaler, en samtidshistorie Havet var leveveien Antall... Favørpris pakke Kr. 525,00 De lange årene Faktura sendes til bestillerens navn og adresse. Bøkene kan etter 15. mars 2010 hentes på Rådhuset eller fås tilsendt mot porto. Bestillers navn:... Adresse:... Send din bestilling til: Hvaler kommune, Biblioteket, 1680 Skjærhalden Eller på mail til: bibl@hvaler.kommune.no. Bestilling kan også foretas direkte på følgende hjemmesider : Telefonbestilling direkte til tlf.nummer: HVALER-NYTT - NR. 1/2009

18 Martha s hytte fikk etterhvert glassveranda. Tegning: Odd Skullerud. Gunnar Dahl-Johansen, Nils Johnsen, Ragnar Bjørck, og Torkel Varfjell. Ragnhild Ramberg har også vært med i komiteen, og ytt et godt bidrag til arbeidet. Tronn Bankerød leder en komité som kartlegger og samler inn bilder. Komiteen leser og kommenterer manus underveis. Komiteen er forfatterens døråpnere inn i hvalersamfunnet. Enda en bygdebok for Hvaler, trenger vi det da? Ja man må jo spørre om Hvalersamfunnet trenger en bok til om seg selv. Fra begynnelsen av 1980-årene til midten av årene kom det ut fire bygdebøker om Hvaler. De to første tok for seg gårder og slekter på Hvaler. Helt siden de kom ut i 1980 og 1981 har de vært gode oppslagsverk om mennesker, slekter og gårder på øyene. De to neste bygdebøkene tok for seg hele hvalersamfunnets historie. Inger Jensens bok om Hvalersamfunnet, «Havet var leveveien», og Ulf Hjardars bok om Hvaler under krigen, «De lange årene», tok for seg utviklingen i kystsamfunnet Hvaler fra om lag 1800 til Når alt dette er sagt; vi må ikke glemme at Andreas Madsen i 1958 ga ut boka «En skjærgårdsbygd på 1700-tallet». Madsen var mangeårig formannskapssekretær i Hvaler kommune. I praksis var han kommunens administrative leder fra 1945 til 1971, en av de få ansatte på heltid og med kontor i Herredshuset på Skjærhalden. Få kjente Hvalers historie så godt som Madsen. Det måtte i så fall være Aslak Jensen, som fra 1960-årene til 1990-årene var aktiv i arbeidet med å sikre mest mulig kunnskap om Hvalers historie. Når det er sagt så må dette sies; Hvaler er rik på mennesker med god og bred kunnskap om lokalhistorien. Hvalers historie siden 1940-årene er en munnfull norsk historie. Å se denne er som å se norsk og europeisk samtid i et nytt perspektiv; det er som å se landet stige opp av havet. I disse 55 årene HVALER-NYTT - NR. 1/

19 Familien Stahrs hytte på Nordre Sandøy. Tegning: Byggmester Utne. er samfunnet blitt ommøblert. Strukturer skapt på 1800-tallet ble avviklet etter krigen. Bygdesamfunnet, og Hvaler var et bygdesamfunn, ble radikalt endret på midten av 1900-tallet. Menneskenes forhold til lokalsamfunnet ble et annet. De måtte forholde seg til en større verden. Regionen ble viktig. Jobb, hjem, fritid ble skilt fra hverandre, foregikk snart på forskjellige plasser. I denne tiden ble det snart vanskelig å bo på Hvaler. Øyene lå for langt unna byene og stedene hvor det var jobb å få eller skoler å gå på. Hvalersamfunnet som hadde fungert på 1800-tallet og første halvdel av tallet, virket ikke lenger. Vi kan se det på kombinasjonsbruket, fisket, sjøfarten, tjenestepikene. Lenge hadde de alle sammen levd godt på Hvaler, men så blir det vanskeligere. Etter krigen blir øyene periferi på alvor. Samtidig er det nå øyene blir et paradis for folk på fastlandet, et sommersted, et feriested, et sted for gyldne drømmer og late dager. Hvaler i og 1950-årene var et annet samfunn enn hva det med tiden ble. Båtene bandt øyene til fastlandet. Det var båtstøer, fiskerhavner og mottak på nesten enhver øy. De gamle rutebåtene fraktet mennesker og varer til og fra bryggene som det var så mange av. Posten ble sortert i gammeldagse poståpnerier, mens vannet ble hentet i brønner som gikk tomme i de varmeste somrene. Unggutter dro til sjøs, mens jentene tok seg tjeneste i butikker og blant fintfolk i byen. Smale veier med skjellsand til dekke smøg seg langs åkerlappene og engene, som lå mellom bergrabbene og knausene av granitt. Her vandret kuer på beite, høns kaklet i hønsegården, griser koste seg i bingen mens hestene trakk åket og lasset. I steinbruddene var det ennå liv, så vidt da. Landhandlerne hadde disk, og på Skjærhalden var det hoteller. Mellom holmene og i sundene tøffet tresnekker i moderat fart. I forsamlingshusene var det basarer og møter; her fant man hvaler- HVALER-NYTT - NR. 1/

20 folket og sommergjestene, enten det var til dans, kinoforestilling eller religiøse møter. Det var et landsens sted, Hvaler etter krigen. Men hele tiden var hvalersamfunnet preget av tidens utvikling. Selv om kommunikasjonene ble bedre og øyene endelig fikk elektrisk strøm i 1948 (ikke alle øyene da), hindret ikke det at mennesker flytter bort. For hvert år etter fredssommeren 1945 ble det færre fastboende på øyene. Det var de unge som dro; de gamle ble igjen. Ikke siden begynnelsen av 1800-tallet hadde folketallet vært så lavt som det var i Livet på fastlandet var bedre, ga rikere muligheter enn livet på Hvaler. I alle fall var det mange som mente det, og pakket sakene sine for godt for å slå seg ned rundt byene. Og øykommunen ble en fattig kommune, som higet etter flere mennesker, flere bofaste, unge folk som kunne bygge hvalersamfunnet videre. Bygda ble ikke lagt ned. Skolen ble sentralisert. Hvaler fikk de første åpne skolebyggene i landet. Her tok man steget fra fådelte grendeskoler til tipp, topp moderne skoler hvor klassen ikke fantes, og hvor fortellingen stod i høysetet. Fra land verden rundt kom delegasjoner til Åttekanten på Vesterøy for å lære skole på nytt. Veiene ble bygd ut. Bruene ble reist. Fra 1971 var hele vestre Hvaler bundet sammen til et hele, og fra Vesterøy gikk veien videre forbi Siljeholmen, over Kjøkøy, over Kråkerøy til Fredrikstad. Dette var fastlandsveien. I 1989 står Hvalertunnelen ferdig. Endelig er også Kirkeøy bundet fast til fastlandet. Fra da er hele Hvaler knyttet sammen. Eller? I mange, lange år presser striden mellom øst og vest hvalersamfunnet fra hverandre. Mon tro om ikke dette er utslag av en gammel konflikt mellom øst og vest. For har det ikke alltid vært slik at Løperen er dyp? Har det egentlig vært noe som har samlet øysamfunnet til et rike, eller har man alltid levd med en dypt inngrodd mistro til hverandre? Har egentlig menneskene på Hvaler levd sine liv på hver sin øy og i hver sin grend? Har de egentlig brydd seg om de som har bodd på andre øyer? Er det mon tro isolasjonen på hver øy og i hver grend som har skapt de særegne ved hvalersamfunnet? En gruppe mennesker her hele tiden vært med på å gi Hvaler et særpreg, fiskerne. En gang var det fiskere over alt på BYGGMESTER OLE-JOHAN PETTERSEN RØD 1684 VESTERØY Tlf Mobil Vi utfører alt innen nybygg, tilbygg og reparasjoner. Ta kontakt, fornøyde kunder er vårt motto. HVALER-NYTT - NR. 1/

21 Hvaler. Nesten da. Noen av øyene var aldri preget av fiskere. På Kirkeøy, på Singleøy og på Sandøyene holdt folk seg til jorda, til frukthagene og til sjømannsyrket. Men ellers var det fiskere over alt. I tiårene etter krigen ble det færre av dem, uten om på Vesterøy. Etter krigen blir Utgårdskilen Øst-Norges største fiskerhavn. Snart dominerer rekefisket i Kilen. Mens mange mennesker flyttet ut, var det en hel del kom tilbake hver sommer. De er del av en gruppe som ble større og større på Hvaler etter krigen, sommergjestene. Det er i tiårene etter krigen at Hvaler blir et ferieparadis. Det begynte så stille etter krigen. Igjen kunne hytteeierne, og de var til å begynne ikke mange, dra ut til øyene. Fiskere og bønder, alle med ledig rom, leide ut husvær til sommerfolket; badegjestene som feriefolket ble kalt. Snart begynte folk fra fastlandet å leie eller kjøpe tomter av grunneierne, som ikke lenger trengte så mye utmark. Med planker, sement og spiker dro hyttebyggerne til Hvaler fra slutten av årene. Det ble så mange at hvalerfolket følte de mistet kontrollen. Eller rettere sagt, kommunen mistet kontrollen. Det ble begrensinger på hyttebyggingen. Fra 1976 var det ikke lenger lov til å sette opp nye hytter uten videre. Da var tallet på hytter og feriesteder nær 5000 stykker. Kanskje det holdt? I alle fall var det mange som lenge hadde ment at hyttebyggingen skapte et for sterkt press på naturressursene på Hvaler. Helt siden 1940 hadde Oslofjordens friluftsråd sikret verdifulle områder for allmennheten på Hvaler, som rundt Oslofjorden ellers. Store, åpne landskap ut mot havet ligger der den dag i dag, et gode for fastboende og sommergjester. Kanskje det var plass til alle sammen likevel? Presset på landskapet og kystlinja, en historie Hvaler deler med andre kystkommuner i Norge. Hvalers historie er her nasjonal historie. Dette er noen temaer som tas opp i den nye boka om Hvaler. Det er en historie om det nye Norge, det moderne Norge, velstandens Norge. Men det er også historien om hvordan et samfunn ble forandret fra midten av 1900-tallet til begynnelsen av 2000-tallet, fra å være fattig og måteholdent til å bli rikt og velstående. Det er ikke nødvendigvis landets mest dramatiske historie som skal fortelles, men det er en historie om menneskene i det som må kunne kalles hvalersamfunnet. Hvaler Fjellsplitting Fjerning av fjell uten sprengning Telefon: mobil: HVALER-NYTT - NR. 1/

22 Informasjon om Ytre Hvaler nasjonalpark Om arbeidet med forvaltningsplanen Fylkesmannen i Østfold har startet opp arbeidet med forvaltningsplanen for den foreslåtte Ytre Hvaler nasjonalpark. I forrige nummer av Hvaler-nytt informerte Hvaler Hytteforening om sin deltakelse i arbeidet med forvaltningsplanen. Det er også opprettet temagrupper som skal jobbe med temaer som friluftsliv, skjøtsel av vegetasjon, kulturminner m.m. Gjennom prosessen med utarbeiding av forvaltningsplanen skal det avklares og tas stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal behandles. Slik vil forvaltningsplanen også bidra til en mer forutsigbar forvaltning av verneområdet. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, eventuell tilrettelegging osv. Ved hjelp av forvaltningsplanen skal vi unngå tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer for forvaltningen av området i henhold til verneforskriften. Forvaltningsplanen er i utgangspunktet ikke Av Aase Richter og Monika Olsen, Fylkesmannen i Østfold HVALER-NYTT - NR. 1/

23 et juridisk bindende dokument, men kan være juridisk bindende der bestemmelser i verneforskriften viser direkte til forvaltningsplanen. Arbeidet med forvaltningsplanen åpner ikke for en ny vurdering av verneforskriften og vernegrensen. Arbeidet med den marine delen av forvaltningsplanen settes i gang i løpet av våren 2009, og her vil blant annet fiskerisiden bli invitert til å delta. Forslag til forvaltningsplan skal være ferdig Forslaget vil bli sendt på høring når det er utarbeidet. Er det hytteeiere som har innspill til arbeidet; ta kontakt med Hvaler Hytteforening ved nestleder snarest mulig. Mer informasjon om organisasjoner og etater som er representert i rådgivende utvalg og temagruppene finnes på hjemmesiden til Ytre Hvaler nasjonalpark: Møte med hytteeierne i nasjonalparken Forvaltningsplanen skal bidra til å avklare hvordan de ulike verne- og brukerinteressene kan ivaretas innenfor verneområdet. Fylkesmannen ønsker derfor i samarbeid med Hvaler Hytteforening og kommunen å invitere alle med hytte i eller ved grensen til nasjonalparken til et møte lørdag 25. april kl i kommunestyresalen, Hvaler Rådhus. Hensikten med møtet er å belyse problemstill- = = = = 42 HVALER-NYTT - NR. 1/2009

24 Strandmalurt. Huser, Asmaløy. inger knyttet til hytter i nasjonalparken. Representanter fra Hvaler kommune, Fylkesmannen og Hvaler Hytteforening vil være representert på møtet. Dagsorden for møtet er: 1. Orientering om nasjonalparken og innvielsen Hvaler Hytteforenings deltakelse i arbeidet med forvaltningsplanen 3. Hva er en forvaltningsplan? Hensikten med forvaltningsplanen 4. Hva betyr nasjonalparken for hytteeiere a. hva blir tillatt og ikke tillatt b. bruk og skjøtsel av området rundt hytta c. veier og kjøring i nasjonalparken d. opplag av båter innenfor nasjonalparken e. brygger og moringer 5. Oppsummering/veien videre Framdriften for nasjonalparkarbeidet Forslag om Ytre Hvaler nasjonalpark er nå til behandling i Miljøverndepartementet. Etter høringen i 2007 har fylkesmannen gitt sin tilråding med kommentarer til høringsuttalelser, og justeringer av vernegrense og verneforskriften til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet gjennomførte et åpent møte for HVALER-NYTT - NR. 1/

25 publikum, med Hvaler kommune og Fredrikstad kommune den 30. oktober 2008, og var også på befaring på enkelte eiendommer etter forespørsel fra de berørte. Direktoratets tilråding ble oversendt til Miljøverndepartementet 14. november Miljøverndepartementet vil gå gjennom saken grundig, inkludert tidligere uttalelser samt en høring med de andre departementene. Verneforslaget vedtas av Regjeringen. Tidspunktet for vedtaket er ikke klart. Samarbeid med Kosterhavets nationalpark I Sverige og Norge har det i flere år pågått et arbeid med å opprette en nasjonalpark for kystområdene i grensetraktene Bohuslen og Østfold. Målet er en felles innvielse for Kosterhavets nationalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark den 9. september De to nasjonalparkene Kosterhavets nationalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark er knyttet sammen i et felles interregprosjekt«vårt gemensamma arv» som varer fram til Interregprojektet er del av Sverige-Norge-programmet med Fylkesmannen i Østfold og Länsstyrelsen i Västra Götalands län som prosjekteiere. Prosjektet har et samlet budsjett på ca 28 millioner. Aktivitetene er delt i de 4 delprosjektene knyttet til felles åpning 9. september 2009, informasjons- og markedsføring, felles strategier for forvaltning av områdene og utvikling av området som en holdbar destinasjon. 44 HVALER-NYTT - NR. 1/2009

26 Ved landfasten, Asmaløy. Åpningen av nasjonalparken Planleggingen av en felles åpning av de to nasjonalparkene er i full gang. Både den norske og den svenske kongen er invitert til åpningen. For Ytre Hvaler nasjonalpark vil hovedarrangementet være på Skjærhalden og Storesand. Her blir det en offisiell markering av åpningen og mye aktiviteter. Miljøverndepartementet er ansvarlig for arrangementet sammen med Hvaler og Fredrikstad kommuner. Det vil bli ute-aktiviteter for store og små med fokus på naturherlighetene i nasjonalparken og muligheten for friluftsliv. En rekke organisasjoner er invitert for å delta med aktiviteter. På svensk side vil hovedarrangementet være på Koster med noen aktiviteter også i Strømstad. I hele innvielsesuken vil det bli aktiviteter både i Hvaler og på Koster for å vise fram hvilke kvaliteter disse nasjonalparkene kan by på. På norsk side vil hoveddelen av arrangementene være helgen før åpningen, mens aktivitetene på Koster vil foregå helgen etter åpningen. Et detaljert program vil være klart til sommeren. Trestenene. HVALER-NYTT - NR. 1/

27 46 HVALER-NYTT - NR. 1/2007 1/2009

28 Frivillighetsregisteret Nylig åpnet Frivillighetsregisteret. Foreninger som registrerer seg i Frivillighetsregisteret kan velge å delta i Grasrotandelen dersom foreningen er berettiget til det. Grasrotandelen er en ordning som vil gjøre det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på inntil 5 prosent av innsatsbeløpet direkte til en lokal organisasjon. Grasrotandelen lanseres fra 1. mars Alle foreninger som vil delta i Grasrotandelen må registrere seg i Frivillighetsregisteret. Alle som sender inn melding til Frivillighets-registeret innen 1. februar 2009 er garantert å komme med i Grasrotandelen fra 1. mars 2009 forutsatt at det er sendt inn korrekt informasjon og laget/foreningen er kvalifisert for deltakelse i ordningen. Frivillighetsregisteret skal bedre og forenkle samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Foreninger, stiftelser og aksjeselskap som driver frivillig virksomhet kan registreres i Frivillighetsregisteret. Ingen organisasjoner har plikt til å registrere seg i Frivillighetsregisteret, men alle organisasjoner som fyller vilkårene har rett til å la seg registrere. Styret i Hvaler Hytteforening har vurdert og diskutert om Hvaler Hytteforening skal la seg registrere i Frivillighetsregisteret og om vi fylte vilkårene for en slik registrering? Det ble besluttet å sende inn nødvendige opplysninger og be om registrering. Den 18. februar 2009 fikk vi tilbakemelding om at vår søknad var godkjent, at vi fylte vilkårene, og at vi nå var blitt registrert som medlem av Frivillighetsregisteret. Om noen av våre medlemmer ønsker å gi sin 5 % andel av sitt innsatsbeløp til Hvaler Hytteforening gjenstår å se. Hvordan virker det? Når du skal levere spill fra og med mars 2009, vil du bli gjort oppmerksom på at Grasrotandelen finnes. Denne informasjonen vil møte deg uansett om du spiller hos en kommisjonær, via norsk-tipping.no, på en spillterminal eller på mobilen. Det blir satt av penger til grasrotmottakeren din for hvert eneste spill du leverer. Selv om ordningen starter i mars, vil den ha tilbakevirkende kraft fra 1. januar av. Det betyr at når du velger en mottaker du vil støtte, så vil den foreningen eller klubben motta Grasrotandelen av det du har spilt for så langt i Spillerkortet Spillerkortet til Norsk Tipping er selve nøkkelen til Grasrotandelen. Du må altså spille registrert for å være grasrotgiver. Når du har funnet frem til den du ønsker å støtte, blir dette registrert på deg som spiller. Grasrotandelen gjelder på alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra Flax og Extra. Vinn vinn! Det har ingenting å si om du taper eller vinner på spillet ditt. Du blir heller ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Har du for eksempel spilt for 100 kroner på Lotto gir Norsk Tipping fem kroner som går direkte til den mottakeren du selv har knyttet til deg. Husk å oppgi organisasjonsnr. når du gir din Grasrotandel til Hvaler Hytteforening. ORG.NR HVALER-NYTT - NR. 1/

29 SETT FRA MITT HJØRNE av Ulf Hjardar Redaktøren av Hvaler-Nytt har bedt meg om å bidra til bladets innhold gjennom en spalte jeg i hovedsak skal få lov til å utforme etter eget hode. Jeg takker for utfordringen, og legger meg straks i selen. Jeg har valgt å forstå han dit hen at jeg skal få «mene i vei» så godt jeg kan med visse selvpålagt begrensninger, naturligvis. Som noen av leserne vil være kjent med har jeg gjennom en årrekke utgitt hvalerlitteratur, både i tidsskrifts form (ØY- ENE/Hjembygda Hvaler og DREGG), og som mer generell lokalhistorie. Gjennom 30 år i år første nummer av ØYENE/ HH utkom i januar-februar 1979 har jeg holdt på, og det er faktisk en ganske lang tid. Flere har spurt meg om hva som er motoren i dette arbeidet, og det beste svaret jeg kan gi er at drivverket består av en dæsj nysgjerrighet, stahet og skriveglede, og en dose lyst til å stille spørsmål til historien, dvs. vår oppfatning av den. Jeg utelukker heller at det hele er tilsatt en knivsodde dumskap. Videre er nok ønsket om å få hvalerhistorien, både den eldre og den nyere, med tilstøtende historiefortellinger publisert og fram i dagen nokså sterkt. Kall det gjerne å «ta ansvar» for lokalhistorien. (Selv om nok ikke alt som er satt på trykk gjennom de 30 årene er like rosverdig, kan det være at boka om Koster, som kom sist sommer, er det! Den er i hvert fall også en hyllest til en tapper grensebefolkningen, og naboskapet Koster Hvaler gjennom 350 år.) Undertegnede har hele tiden påstått at det Hvaler er mest rik på, ved siden av sol og sommer, er historie. Han har hele tiden minnet kommunen på hvilket satsningsområde lokalhistorien burde være, men har han klart å få kommunepampene til å forstå det Noen ord om spaltistens bakgrunn: vokst opp i Fredrikstad, lærer i grunnskole og folkehøyskole, bosatt på Spjærøy mellom 1975 og Familiebakgrunnen er fra Gravningsundet med lærere på morsiden og sjøfolk på farsiden; far (fra Søndre Sandøy) los i Fredrikstad i 25 år. Somrene, som alltid ble tilbrakt i Gravning- 48 HVALER-NYTT - NR. 1/2009

30 sundet, var pustehullet i hans tilværelse gjennom hele barndommen. I 1983 ble hytta vår på Nordre Sandøy med 27 meter strandlinje solgt for en slikk og ingenting (når vi ser på dagens priser). Når jeg i dag ser kumlokkene i veien mellom dampskipsbrygga Dahllsberg, vet jeg at fortiden aldri kommer tilbake. *** Så noen ord om å skrive lokalhistorie. Historien blir til mens vi puster og lever. Vi skaper alle historie, og vi etterlater oss historie. Hele tiden. Det liv som hver enkelt av oss lever blir på en eller flere måter blir til historie, og denne «private» historien korresponderer og utveksles alltid med en større historie. Hver av oss har fortolkningsretten til vårt eget liv, men vi må samtidig innse og godta at andre kan se våre liv i et annet perspektiv enn vi selv gjør; det er menneskelig å ville skjule eller forskjønne. For noen år tilbake kom en biografi om Roald Amundsen, med mange slektsrøtter på Hvaler. Den rev ned noe av det bildet som var bygd opp av polarutforskeren; den gode Roald forsøkte selv å tåkelegge noen av sine mindre sympatiske sider. Etter diverse hundre siders lesning fant jeg ut at han absolutt ikke var en udelt sympatisk person. Det hjalp ikke at farfar var tremening med Roalds far Jens. Han hadde seilt i familierederiet i en årrekke, og var den siste føreren av «Constantin», den såkalte slaveskuta til Amundsen som den ble kalt. Noen har mer vanskelig enn andre for å godta pletter på familieæren, og tar det personlig når det kommer en såkalt avsløring. Hvis det gjelder våre nærmeste, eller en forfar eller formor et par tre ledd bakover, er det forstålig. På den annen side har min familie like liten rett til noen eksklusiv beskyttelse som din. HVALER-NYTT - NR. 1/

31 En helt annen type lokal-/personhistorie er den som eksempelvis den naturaliserte Hvaler- og engelskmannen John William LeGassick Goodchild representerte. Han markerte seg som en riktig antihelt (han var ovenikjøpet lam og kunne ikke gå), og ønsket kan det se ut for - slett ikke å bli likt. Som skrønemaker villedet og lurte han hvalerfolket gjennom mesteparten av de 50 årene han bodde på Kirkeøy. Likevel oppnådde han å bli litt av en bygdematador (her: handelsmann og ivrig talsmann for en hurtigere utvikling av kommunen), og til og med ble han valgt til ordfører en periode på 1840-tallet. Han kom til Hvaler som ung mann på 1820 tallet og døde i Goodchild etterlot seg barn i et dobbelt forhold med søstrene Baardsen.) Gjennom vinteren har jeg filt på noen av de artiklene som skal utgjøre innholdet i årets DREGG (årsskrift som er kommet ut siden 1998). Jeg fant tidlig ut at det måtte bli en del stoff om den overgangstiden som Hvaler (og landet) opplevde omkring Jeg valgte året 1979 som nedslagspunkt, og fant etter hvert ut at det ikke var noe dårlig valg. I 1979 ble det valgt nytt kommunestyre; i 1979 kom vesentlige forandringer/forbedringer i kommunikasjonene; i 1979 fikk begrepet fastlandsveien et fornyet innhold (selv om det fremdeles var 10 år fram til tunnelåpningen 2. oktober 1989). Osv. Etter å ha pløyd meg gjennom distriktets aviser dag for dag, kan jeg slå fast at Hvalers strev med å etablere en bærekraftig økonomi heller ikke i dette, eller noen av de følgende år, kunne krones med seier! Kommuneøkonomien var og forble elendig. Da tiåret var slutt konkluderte rådmannen, den samme som i dag, med at kommunen var konkurs! Ta stikkordet økonomi. Jeg har lang erfaring med begrepet dårlig kommuneøkonomi når det gjelder kultur, men det skal i sannhetens navn også sies at kommunen fra tid til annen har ytet kroner til mine utgivelser, men ikke siden I 2008 fant imidlertid kommunen ut at TV2-serien «Hvaler» var verdt hele kroner i kommunal støtte. Dette i kulturell sammenheng astronomisk beløp ble aldeles unødvendig kastet etter tvselskapet; serien hadde jo blitt produsert uansett! «Hvaler»-serien ble en tv-jippo, som i liten grad ble forsøkt forsvart etter at vi omsider kunne vurdere hva vi hadde fått for pengene. Østfold fylke og kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler spanderte til sammen ca. to millioner kroner på et produkt undertegnede uten blussel har kalt et makkverk, men fylkesordføreren og Hvalers ordfører i forrige periode har ikke ønsket å evaluere hva de fikk for pengene. De har valgt ikke å se den med begrunnelsen dårlig tid. (Hva med å ta opp programmene på DVD?) Det er stor forskjell på god underholdning og fordummende tv-serier, som knapt er egnet til å lokke en eneste ny turist til Hvaler. Nei, la meg avslutte med noe hyggeligere. I 2009 blir Ytre Hvaler Nasjonalpark en realitet! Det kan bli spennende. Samtidig får bror svenske sin nasjonalpark. Undertegnede har med fjorårets bok om Koster bidratt til å tegne et «portrett» av Kosterhavet nasjonalpark, hvor Koster inngår. Boka er, som tidligere antydet, samtidig et forsøk på å trekke forbindelseslinjer mellom Hvaler og Koster, i det gode naboskaps ånd. De har vært mange, og de er en viktig del av vår felles historie. *** PS Jeg mottar gjerne reaksjoner på og «innspill» til denne spalten! 50 HVALER-NYTT - NR. 1/2009

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.01.2008 Tidspunkt: 18:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.01.2008 Tidspunkt: 18:00 - Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.01.2008 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Sverre Johnsen varamedlem H Lene Elisabeth Strøm Protokollen godkjent:

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Sverre Johnsen varamedlem H Lene Elisabeth Strøm Protokollen godkjent: Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 04.01.2010 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Protokollen godkjent:

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Protokollen godkjent: Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 01.07.2009 Tidspunkt: 15:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Øyvind Fjeldberg medlem

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

PROTOKOLL ARBEIDSUTVALGSMØTE - YTRE HVALER NASJONALPARKSTYRE ELEKTRONISK MØTE. Innkomne saker til behandling. Frist for svar på e-post: innen 1. mars.

PROTOKOLL ARBEIDSUTVALGSMØTE - YTRE HVALER NASJONALPARKSTYRE ELEKTRONISK MØTE. Innkomne saker til behandling. Frist for svar på e-post: innen 1. mars. PROTOKOLL Arbeidsutvalget: Fra sekretariatet: Eivind N. Borge, Kari Agerup, Aase Rennesund Monika Olsen Tid: 24.02.2012 avsluttet 01.03.2012 ARBEIDSUTVALGSMØTE - YTRE HVALER NASJONALPARKSTYRE ELEKTRONISK

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Elevenes egenvurdring,

Elevenes egenvurdring, Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer