Møteinnkalling. Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Møterom 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Møterom 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Robert Løvik tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd.

2 Saksnr U 83/14 U 84/14 U 85/14 U 86/14 U 87/14 U 88/14 U 89/14 U 90/14 Innhald Program for fylkestinget i Geiranger oktober 2014 K353 Kristiansund vgs. Bygg 10 - Oppgradering eksisterande bygning - Byggjerekneskap Høyringssvar på utkast til forskrift om kapasitetauke i lakse- og aureoppdrett i 2015 Tilbakeføring av verdiar frå havbruksnæringa til fylkeskommunar og kommunar Eit betre organisert straumnett - Høyringssvar Bioforsk Tingvoll si stilling i ein fusjon av landbruksforskingsinstitutta Høyringssvar - utkast til ny lospliktforskrift og endring av forskrifter under losloven Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf Høyring Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Kari Lilleng Saksnr Utval Møtedato U 83/14 Fylkesutvalet Program for fylkestinget i Geiranger oktober 2014 Bakgrunn Etter møteplanen skal det vere fylkestingsamling i Geiranger oktober Det er tinga hotellrom på Union Hotel frå 13. oktober. Deltakarar som ikkje bur på hotellet betaler for måltid dei inntek. Alle møta vil bli haldne på hotellet. Program: Vi gjer framlegg om følgjande program for tingsamlinga: Måndag 13. oktober: kl Lunsj kl Opning - Kulturinnslag - Utdeling av Likestillingsprisen - Utdeling av Trafikktryggingsprisen - Fylkesrevisjonssjef Finn Åge Ødegård blir takka av kl Gruppemøte kl Kaffepause kl Plenumsmøte m/behandling av saker etter saklista kl Fylkesutvalsmøte kl Middag Tysdag 14. oktober: kl Ungdommens spørjetime kl Plenumsmøte m/behandling av saker etter saklista kl min. kaffepause kl Framhald plenumsmøte kl Lunsj kl Framhald plenumsmøte kl Kaffepause kl Ev. framhald av plenumsmøte svar på interpellasjonar og spørsmål - Avslutning Forslag til vedtak: Programmet for fylkestingsamlinga i Geiranger i oktober 2014 blir fastsett slik det går fram av saksframlegget. Jon Aasen fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Erik Viken Saksnr Utval Møtedato U 84/14 Fylkesutvalet K353 Kristiansund vgs. Bygg 10 - Oppgradering eksisterande bygning - Byggjerekneskap Bakgrunn Fylkestinget godkjente i sak T-49/13 i oktober 2013 byggjerekneskapen for bygging av ein ny truckhall som del av bygg 10 ved Kristiansund vgs. I saka vart det gjort greie for at rehabiliteringa av eksisterande bygg 10 vart trekt ut av det opprinnelege forprosjektet som omfatta både truckhall og rehabilitering av eksisterande bygg, og løyst gjennom eit eige prosjekt med eiga finansiering. Fylkestinget bevilga i budsjettet for 2013, 7,0 mill. kroner (inkl. mva) til rehabiliteringa. Plannemnda godkjente i sak PN-12/13 i møte budsjett for arbeidet basert på innanfor ei kostnadsramme på 7,0 mill. kroner (inkl. mva) Arbeidet med rehabiliteringa av eksisterande bygg 10 vart utført hovudsakleg sommaren 2013,byggjearbeida vart teke over bygningsmessig , og tekniske anlegg (etter prøveperiode) Nærare orientering om prosjektet går fram av sluttrapporten for prosjektet, som saman med byggjerekneskap er lagt ved saka. Vurdering Rehabiliteringa vart utført gjennom eigen kontrakt inngått på grunnlag av dågjeldande rammeavtale for totalentrepriser for Nordmøre. Vi er særs godt nøgd med samarbeidet med totalentreprenøren på grunn av m.a. det tidspresset prosjektet var underlagt sommaren 2013, slik at lokala kunne takast i bruk til skolestart i august Vi har hatt nokre mindre utfordringar med tilpasningar knytt til dei tekniske anlegga, noko som er følgd opp gjennom prøveperioden for anlegga, og vil bli følgd opp vidare gjennom reklamasjonsperioden. Det står framleis att to mindre bygningsmessige arbeid som er teke med inn under prosjektet som endring/tillegg til inngått kontrakt med leverandør. Det gjeld prioriterte behov for eit mindre tak over inngangsparti i syd, og solavskjerming for kontor avdelingsleder. Prosjekt K353 kan etter dette avsluttast med ein samla sum på kroner (inkl. mva), som er inkludert ei avsetning på kroner (inkl. mva) til dekning av dei avsetningsbehova som er nemnt ovanfor.

5 Prosjektet har etter dette eit meirforbruk på kroner (inkl. mva) i høve vedteken kostnadsramme på 7,0 mill. kroner (inkl. mva). Av dette vart kroner finansiert i Fylkestinget har gitt ei løyving på 7,0 mill. kroner (inkl. mva) til prosjektet i budsjettet for Det manglar etter dette finansiering av kroner (inkl. mva). Vi vil kome attende til inndekning av manglande finansiering i samband med økonomirapportering per 2. tertial Fylkesrevisjonen har gjennomgått dokumentasjon, og gitt fråsegn til saksopplysningar og rekneskap. Fråsegna ligg ved saka. Prosjektets kostnadsramme ligg under 100 G (), og saka blir derfor i samsvar med gjeldande retningsliner for behandlinga av byggjeprosjekt, å avslutte med endeleg vedtak i fylkesutvalet. Forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner byggjerekneskapen for K353 Kristiansund vgs Bygg 10 Rehabilitering av eksisterande bygg, med ein sluttsum på kroner (inkl. mva). 2. Manglande finansiering av kroner (inkl. mva) blir å kome attende til i sak; Økonomirapportering pr. 2. tertial Vedlegg 1 Sluttrapport K353 2 Avsetningsoversikt 3 Byggjerekneskap 4 Fråsegn frå fylkesrevisjonen Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef

6 Møre og Romsdal fylkeskommune K353 KRISTIANSUND VGS BYGG 10 REHABILITERING EKSIST. BYGG SLUTTRAPPORT

7 0. Orientering Prosjektnummer: K353 Prosjektnavn: Kristiansund vgs. Bygg 10, Rehabilitering eksisterende bygg. 1. Programmering Programmeringen er basert på gjeldende utviklingsplan fra 2011 for Kristiansund vgs. 2. Forprosjekt Forprosjektet omfattet i utgangspunktet både ny truckhall og rehabilitering av eksisterende bygg 10. De prosjekterende i denne fasen var: ARK: Arkitekt Svein Skylstad AS RIB: Cowi AS RIV: Norconsult AS RIE: Norconsult AS RIBr: Svein Skylstad AS (Preaksepterte løsninger) Byve's prosjektleder for prosjektet har vært Jostein Wengstad Bruttoareal for eksisterende bygg: Teoridel inkl. garderober: 120 m2 Smørehall, 166,6 m2 Vaskehall, 242 m2 Bruttoareal totalt: 528 m2 I PN-16/12 ble det gjort rede for hvorfor rehabiliteringa av eksisterende bygg ikke kunne gjennomføres sammen med bygging av ny truckhall, som planlagt i opprinnelig forprosjekt. Det ble samtidig redegjort for planen om å utføre rehabliteringa på rammeavtale som eget prosjekt etter at finansiering var på plass. Ved behandlinga av økonomiplan vart det bevilga 7,0 mill kroner (inkl mva) til formålet. Plannemnda godkjente budsjett for prosjekt K353 i sak PN-12/13 Rammeleverandør Strand & Stubø Entreprenør AS, vart engasjert til detaljprosjektering og bygging. Aktørene i denne fasen var: TE: Strand & Stubø Entreprenør AS Underentreprenører ARK: Arkitekt Svein Skylstad AS RIB: Arkitekt Svein Skylstad AS/ Cowi AS RIV: GK Norge AS RIE: Elektroservice AS

8 RIBR: Arkitekt Svein Skylstad AS (Preaksepterte løsninger) Rammesøknad ble innsendt sammen med søknad for truckhall. Rammetillatelsen ble gitt i samme brev som igangsettingstillatelse den Entrepriseform, kontrahering Entrepriseform: Totalentreprise Rammeavtale 4. Gjennomføring av byggearbeidene Igangsettelsestillatelse vart gitt sammen med truckhallen: Byggearbeidene ble overtatt, dato: Bygningsmessig Tekniske anlegg Ferdigattest forelå, dato: Byggebeskrivelse Teoriavdelinga er innvendig utført i lyse og moderne materialer. Det samme gjelder smørehall og vaskehall. Eksisterende ventilasjonsaggregat, plassert på nordsiden av bygget er beholdt. Varmeanlegg blir forsynt fra nytt teknisk rom etablert på mezanin i truckhall. Bygget brukes til sjåføropplæring og truckopplæring 6. Byggeregnskap/Behov for avsetning Byggeregnskapet er avsluttet pr Byggeregnskapet som er vedlagt viser en samlet sum på kr ,- ( inkl mva). Dette inkluderer en avsetningssum på kr ,- (inkl mva) til dekning av gjennomføring av en del avslutningsarbeider knyttet til prosjektet. Vi viser til eget oppsett for dette som sammen med byggeregnskapsoppstillingen er vedlagt denne sluttrapporten. Prosjektet har med dette et merforbruk i forhold til godkjent kostnadsramme på kr ,- (inkl mva). Per Olaf Brækkan Jostein Wengstad Vedlegg: Byggeregnskap Avsetning byggeregnskap

9 AVSETNING BYGGEREGNSKAP PROSJEKT K353 KRISTIANSUND VGS B10, REHABILITERING EKSISTERENDE BYGG Endring nr Tekst Beløp Gjenstående arbeider: 08 Tak over inngangspart syd kr ,00 20 Solavskjerming kontor avd.leder kr ,00 Sum (ekskl. mva) kr ,00 Mva kr ,00 Total avsetning inkl mva kr ,00

10 Kristiansund VGS, Bygg 10 opprusting - Byggerekneskap prosjekt K353 Konto/Art Regnskap Moms kompensasjonsordning B210 Bygg - Bygn.messig hovudentreprise B820 Gen. kostn. - Prosjektering B890 Generelle kostnader - diverse Sum inv. utgifter

11

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Cecilie Flatnes Saksnr Utval Møtedato RN 48/14 Regional- og næringsutvalet RS 21/14 Miljøutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 85/14 Fylkesutvalet Høyringssvar på utkast til forskrift om kapasitetsauke i lakseog aureoppdrett i 2015 Viser til høyringsbrev frå Nærings- og fiskeridepartementet den 23. juni 2014 med høyringsfrist 1. oktober Regjeringa tar sikte på at endeleg forskrift skal kunne tre i kraft så fort Stortinget i desember treff sine budsjettvedtak om vederlaget for kapasitetsauka. Bakgrunn Nærings- og fiskeridepartementet gir følgjande grunngjeving for denne forskrifta; Noreg må ha noko å leve av når inntekter frå olje- og gassressursane ikkje lenger kan hjelpe til med å halde oppe den høge levestandarden vår, den låge arbeidsløysa og den gode nasjonaløkonomien. Regjeringa vil løfte konkurransekrafta for næringslivet i fastlands-noreg slik at det blir skapt fleire trygge arbeidsplassar og at finansieringa av velferdsordningane blir sterkare. Konkurransekraft er eitt av åtte satsingsområde i den politiske plattforma til regjeringa. Regjeringa vil føre ein framtidsretta næringspolitikk som legg til rette for verdiskaping og sysselsetjing i alle delar av norsk økonomi. Rammevilkår skal gi auka konkurransekraft og dermed høve til å skape større verdiar. Havbruksnæringa er allereie ein stor bidragsytar til norsk verdiskaping. Den havbruksbaserte verdikjeda stod i 2012 for ca årsverk, inkludert ringverknader. Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 ser for seg framtida til norske marine næringar. Under føresetnad av at vi klarer å løyse miljøproblema i havbruksnæringa, og at det er politisk vilje til å prioritere, har havbruksnæringa eit langt større verdiskapingspotensial enn det som blir utnytta i dag. For å realisere potensialet i rapporten om 2050 må det vere vekst og utvikling i lakseoppdrett. Veksten i lakseoppdrett bør nok vere ein stad mellom tre og fem prosent i snitt per år for at næringa skal kunne produsere fem millionar tonn i Om lag 11 % av produksjonen i havbruksnæringa føregår i Møre og Romsdal. Det er 113 laksekonsesjonar kvar på 780 tonn maksimalt tillatt biomasse av matfisk i vårt fylke, med størst aktivitet på Nordmøre. Regjeringa ønskjer å legge til rette for vekst i havbruksnæringa, under føresetnad av at veksten blir vurdert som miljømessig berekraftig. Mattilsynet har opplyst at dei er urolege for lusesituasjonen, særleg med tanke på utvikling av resistens og verknaden på ville laksebestander. Departementet meiner difor at auka produksjon utan at det blir stilt strengare miljøkrav, neppe er tilrådeleg.

13 Forslaget om å auke produksjonskapasiteten no, har difor som mål å stimulere næringa til å redusere risikoen for negativ påverknad frå lus på dei ville bestandane og motverke auka resistens blant lus. Dersom dei skal klare å produsere meir fisk, må dei overhalde den nye lave lusegrensa gjennom ny teknologi/metodar eller drive i område med lite lus. Forslaget Forslaget til forskrift opnar for høve til å sende melding om å utvide kapasiteten for gjeldande matfiskløyve for laks, aure og regnbogeaure med 5 prosent i Dette inneber ei auke på 39 tonn per konsesjon på 780 tonn. Det kan ikkje søkast om meir eller mindre enn 5 %. Departementet legg vekt på at etablerte aktørar skal få tilbod om å utvide kapasiteten (MTB) for dei konsesjonane dei allereie har. Innehavare som ønskjer å nytte tilbodet skal sende ei melding til tildelingsmyndigheten der løyvet høyrer heime innan 18. mars Vilkår knytt til auka biomasse med 5 % Mengden av lus: I dag er lusegrensa 0,5 kjønnsmodne holus per fisk. Dersom denne grensa blir broten, må ein enten avluse eller slakte ut fisken. I anlegg der ein aukar biomassen med 5 % vil lusegrensa bli 0,1 kjønnsmodne holus per fisk. For anlegget totalt vil ein auke av biomassen med 5 % og den nye grensa for antall lus, medføre at den totale mengden på lus vil bli redusert med om lag 30 % i det aktuelle anlegget. Behandling mot lus: Det vil med 5 % biomasseauke berre bli tillatt med maksimalt 2 medisinbehandlingar mot lus per produksjonssyklus. Per i dag er det ingen begrensning på antall medisinbehandlingar (ved grøne løyver som nyleg er tildelt er øvre grense på medisinbehandlingar 3 per produksjonssyklus). Produksjonssyklus er den tida det tar å produsere ein laks frå rogn til slakting. Vilkåra over vil gjelde for alle konsesjonar som blir meldt utvida. Økonomisk vederlag for biomasseauke For utviding av biomassen skal det betalast eit vederlag til staten på 1,5 mill. kroner per løyve. Av dette er det forslag om at 50 % av vederlaget skal gå til vertskommunen som frie midlar. Sanksjoner og tilbaketrekking Kapasitetsauken kan trekkast tilbake dersom det over ein periode på to produksjonssyklusar skjer 4 eller fleire brot på vilkåra:

14 Eit alternativ for dei som ikkje klarer å oppfylle vilkåra vil vere å selje løyvet. Seljar sine brot på vilkåra vil hefte ved løyvet. Dersom ein sel løyvet vil vilkår og sanksjonar følgje med løyvet. Vurdering Forslaget medfører ei større satsing på havbruk. Dersom ein skal vere konkurransedyktig internasjonalt, dekke aukande etterspurnad etter sjømat, må Noreg auke produksjonen. Forslaget slik det er utforma vil bidra til å redusere mengden lus i oppdrettsanlegga. Det er viktig å merke seg at den nye lusegrensa vil gjelde heile konsesjonen som blir søkt utvida. Departementet meiner denne endringa kan gi ein reduksjon av lakselus på 30 % og mindre bruk av medisiner. I 2014 har lusesituasjonen langs vestlandskysten og nord til Nordland vore vanskeleg, med mykje lus på vill laksefisk. Det kan framstå som ulogisk for folk flest at ein kan løyse luseproblemet gjennom å auke biomassen. Årets lusesituasjon er i følge Mattilsynet urovekkande, spesielt for sjøauren. Vi er urolege for lusesituasjonen knytt til villfisk. Slik forslaget til regelverksendring ligg føre, vil mengden lus i oppdrettsanlegg- sjølv med en større biomasse- vere mindre enn dagens regelverk gir høve til. Vi meiner at med dagens lusesituasjon må ein vere strengare med tilbaketrekking av biomasseauken enn det som er foreslått. Dersom aktøren ikkje klarer å overhalde regelverket må dette reagerast på så tidleg som mogleg. Vi foreslår tilbaketrekking ved brot på forskrifta ved tredje gongs lovbrot, ikkje slik forslaget

15 ligg føre med tilbaketrekking etter fjerde gongs lovbrot. Dette fordi lusesituasjonen er alvorleg for næringa og for villfisken. Det andre forslaget til justering går på vederlaget. Vi meiner at heile vederlaget for biomasseauke skal tilfalle lokalsamfunnet, med ei fordeling på 75 % til lokaliseringskommunen og 25 % til fylkeskommunen. Tidlegare vederlagsmidlar som har gått til fylkeskommunane har for det meste blitt brukt på miljøtiltak for laksefisk. Vi er usikre på kor mange som vil nytte seg av moglegheita til å auke biomassen, fordi vilkåra vil vere krevjande å overhalde. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal støttar forslaget til forskrift om kapasitetsauke i lakse- og aureoppdrett i 2015, men meiner at ved tredje brot på forskrifta må biomasseauken trekkast tilbake. 2. Vederlaget for biomasseauke bør tilfalle lokalsamfunnet, derav 75 % til vertskommunane og 25 % til fylkeskommunane. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal støttar forslaget til forskrift om kapasitetsauke i lakse- og aureoppdrett i 2015, men meiner at ved tredje brot på forskrifta må biomasseauken trekkast tilbake. 2. Vederlaget for biomasseauke bør tilfalle lokalsamfunnet, derav 75 % til vertskommunane og 25 % til fylkeskommunane. Samrøystes vedtak i Miljøutvalet Miljøutvalet tek referatsaka til orientering. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: 1 Møre og Romsdal støttar forslaget til forskrift om kapasitetsauke i lakse- og aureoppdrett i 2015, men meiner at ved tredje brot på forskrifta må biomasseauken trekkast tilbake. 2 Vederlaget for biomasseauke bør tilfalle lokalsamfunnet, derav 75 % til vertskommunane og 25 % til fylkeskommunane. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Frank Madsøy kst. regional- og næringssjef

16 Vedlegg 1 Høyringsnotat 2 Utkast til forskrift

17 Høyringsnotat utkast til forskrift om kapasitetsauke i lakse- og aureoppdrett i Innleiing I 2015 tek Nærings- og fiskeridepartementet sikte på å gi tilbod om å auke maksimal tillaten biomasse (MTB) for løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure med 5 prosent. Hovudelementa i høyringsnotatet er: - Etablerte aktørar vil få tilbod om å utvide kapasiteten (MTB) for gjeldande matfiskløyve for laks, aure og regnbogeaure med 5 prosent. - Det blir sett som vilkår, for heile løyvet som blir utvida, at det i lokalitetar der løyvet blir utnytta skal det aldri vere meir enn 0,1 vaksne holus av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) i gjennomsnitt per fisk. - Grensa skal haldast ved bruk av maksimalt to kjemiske behandlingar per produksjonssyklus. - Vederlaget er kroner for løyve avgrensa til 780 tonn eller 945 tonn. For løyve med anna avgrensing enn dette er vederlaget ,50 kr per tonn løyvet blir utvida med. 2 Bakgrunn Noreg må ha noko å leve av når inntekter frå olje- og gassressursane ikkje lenger kan hjelpe til med å halde oppe den høge levestandarden vår, den låge arbeidsløysa og den gode nasjonaløkonomien. Regjeringa vil løfte konkurransekrafta for næringslivet i fastlands-noreg slik at det blir skapt fleire trygge arbeidsplassar og at finansieringa av velferdsordningane blir sterkare. Konkurransekraft er eitt av åtte satsingsområde i den politiske plattforma til regjeringa. Regjeringa vil føre ein framtidsretta næringspolitikk som legg til rette for verdiskaping og sysselsetjing i alle delar av norsk økonomi. Rammevilkår skal gi auka konkurransekraft og dermed høve til å skape større verdiar. Havbruksnæringa er allereie ein stor bidragsytar til norsk verdiskaping. Den havbruksbaserte verdikjeda stod i 2012 for ca årsverk, inkludert ringverknader. Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 ser for seg framtida til norske marine næringar. Under føresetnad av at vi klarer å løyse miljøproblema i havbruksnæringa, og at det er politisk vilje til å prioritere, har havbruksnæringa eit langt større verdiskapingspotensial enn det som blir utnytta i dag. For å realisere potensialet i rapporten om 2050 må det vere vekst og utvikling i lakseoppdrett. Veksten i lakseoppdrett bør nok vere ein stad mellom tre og fem prosent i snitt per år for at næringa skal kunne produsere fem millionar tonn i Men for å kome dit må havbruksnæringa løyse problema med lus og rømming, og på litt lengre sikt tilgangen til berekraftig fôr. Norsk lakseoppdrett gir viktige arbeidsplassar langs kysten, skaper verdiar og store inntekter for Noreg. Styresmaktene må difor også leggje til rette for at havbruksnæringa kan ta ut potensialet sitt for produksjon av mat og verdiskaping i den norske nasjonalrekneskapen. Kunststykket er å balansere dei ulike omsyna på ein måte som ikkje berre tek vare på kvart omsyn for seg, men som også gjer at dei gjensidig forsterkar kvarandre. 1

18 Regjeringa ønskjer å leggje til rette for vekst i havbruksnæringa, under føresetnad av at veksten blir vurdert som miljømessig berekraftig. Dette er også omtalt i regjeringsplattforma. Regjeringa tek no sikte på å tilby havbruksnæringa ein kontrollert og miljømessig berekraftig vekst som alle etablerte lakseoppdrettarar kan ta del i. Tilbodet blir gitt mot vesentleg strengare miljøkrav når det gjeld lakselus, næringa si største miljøutfordring. 3 Overordna innretning av forslaget Det er ein føresetnad for vekst på lang sikt at veksten skjer innanfor rammene av kva miljøet toler. På kort sikt er havbruksnæringa sine to hovudutfordringar når det gjeld miljø, den verknaden lakselus og rømd oppdrettsfisk har på ville laksebestandar. Når det gjeld lus, har Mattilsynet opplyst at dei er urolege for situasjonen, særleg med tanke på utvikling av resistens og verknaden på ville laksefiskbestandar. Departementet meiner at auka produksjon utan at det blir stilt strengare miljøkrav, neppe er tilrådeleg, bortsett frå i einskilde område. Forslaget om å auke produksjonskapasiteten no, har difor som mål å stimulere næringa til å redusere risikoen for negativ påverknad frå lus på dei ville bestandane og motverke auka resistens mot medikamentelle behandlingar. Vilkåra for å få løyve er på denne bakgrunnen sett slik at dei skal hjelpe til å redusere nivåa av lakselus på nasjonalt plan var eit år med lågt lusenivå i oppdrettsanlegga. Gjennomsnittleg tal lus gjennom året var 0,15 (som tilsvarar at ein finn 3 lus når ein tel lus på 20 fisk), men med variasjonar langs kysten. Dette er det lågaste nivået sidan Situasjonen for ville bestandar av sjøaure var likevel ikkje god dette året, og når vi no legg til rette for vekst, har departementet difor lagt til grunn at talet på lus bør reduserast samanlikna med Dersom alle aktørar får tilbod om vekst vil ein auke i MTB på 5 prosent, saman med ei maksimumsgrense på 0,1 holus per fisk i anlegg som nyttar løyve med auka MTB, kunne føre til ein samla reduksjon i tal på lus nasjonalt på omlag 30 prosent. Dette vil vere positivt for ville bestandar av sjøaure og laks. I Finnmark, Rogaland og Agder vil ei lusegrense på 0,1 vere høgre enn gjennomsnittet for 2013, slik at ein kan vente noko høgre lusetal der. I resten av landet vil ei grense på 0,1 kunne gi ein reduksjon gjennom året. Eit slikt strengt krav kan føre til at oppdrettarar som ligg tett opp mot dagens maksgrense på 0,5 vil vurdere kostnaden ved å halde eit lusenivå på 0,1 som for høg, slik at lusebelastninga i slike område ikkje blir redusert. Departementet har likevel lagt merke til at fleire av aktørane som vann fram i den pågåande tildelingsrunden gir uttrykk for at produksjonskostnaden på dei grøne løyva berre vil vere marginalt høgre sidan dei positive verknadene (lågare dødstal, auka tilvekst osv.) heilt eller delvis veg opp for kostnadsauken. Dette gjeld likevel løyve med mindre strenge vilkår enn det som blir foreslått her, og kostnader og inntekter kan fordelast over ein større auke i biomassen. Næringa har utfordringar med resistens mot legemiddel mot lus i store deler av landet. Difor meiner departementet det er rett også å setje grenser for bruken av medikamentelle behandlingar mot lus, om produksjonskapasiteten skal aukast. I lusekriteriet som gjeld for tildelingsrunden som no pågår er det krav om maksimalt tre medikamentelle behandlingar per produksjonssyklus. Sidan mange oppdrettarar klarde seg med ei behandling i 2013, er det vår meining at dette no kan strammast inn til maksimum to behandlingar per produksjonssyklus. Utviklinga av alternative metodar for å regulere lusenivået har likevel ikkje kome langt nok til at det bør setjast eit strengare krav enn dette. 2

19 Næringa si andre store miljøutfordring på kort sikt er rømming. Tiltaka mot rømming har dei siste åra ført til reduksjon både i tal på rømmingsepisodar og i mengd rømt fisk i elvane. Vi er no på eit nivå der enkelthendingar har stor innverknad på dei samla rømmingstala. Det er likevel ikkje den same tette samanheng mellom talet på fisk i sjøen og talet på rømmingshendingar, slik som det er mellom talet på fisk og talet på lus. Departementet vil difor følgje opp rømmingsutfordingane i eit eige opplegg. Dette gjeld både bruk av forureinar betalar-prinsippet, der selskapa som er ansvarleg for fisken må betale for tiltak pålagt av styresmaktene, og strengare krav til teknisk utforming av landbaserte anlegg (settefiskanlegg) og implementering av NS På denne bakgrunnen meiner departementet det ikkje er rett å fremme kriterium knytt til rømming no. 4 Nærare om forslaget 4.1 Auka kapasitet for gjeldande løyve Forslaget til forskrift opnar for høve til å søkje om å utvide kapasiteten for gjeldande matfiskløyve for laks, aure og regnbogeaure med 5 prosent. Dette inneber ein auke på 47 tonn, frå 945 tonn til 992 tonn MTB i Troms og Finnmark fylke, og ein auke på 39 tonn, frå 780 til 819 tonn MTB, i resten av landet. For løyve med annan storleik kan det også søkjast om 5 prosent auke. Det kan ikkje søkjast om kapasitetsauke for gjeldande løyve på meir eller mindre enn 5 prosent. Det blir foreslått i 2 i forskriftsutkastet at tilbodet skal vere tidsavgrensa, dvs. at det er ein søknadsfrist. Forslaget gjeld ikkje løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn til særlege formål. Biomassen til slike løyve er avgrensa etter det vurderte behovet, jf. forskrift 22. desember 2004 nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret 28b. For å sikre at alle innehavarar av løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure mottek tilbodet om kapasitetsauke, foreslår departementet i forskriftsutkastet 3 at tildelingsstyresmaktene skriv ei orientering til alle innehavarane av matfiskløyve for laks, aure og regnbogeaure. Det går fram av akvakulturregisteret kven som er innehavar av akvakulturløyve. Det går vidare fram av 3 i forskriftsutkastet korleis tilbodet skal kunngjerast, og kva tilbodet minst skal innehalde. Innehavarar som ønskjer å nytte tilbodet skal sende ei melding til den fylkeskommunen der løyvet høyrer heime, jf. utkastet 4. Meldinga skal oppfylle krava som er foreslått i forskriftsutkastet 6. I dette ligg det at styresmaktene ikkje vil vurdere om aktøren er i stand til å oppfylle krava, og aktøren må ikkje dokumentere korleis han skal oppfylle vilkåra. Det følgjer av forslaget til 6 at meldinga skal førast på fastsette skjema og minimum innehalde opplysningane nemnde i tredje ledd. Eventuelle andre opplysningar det blir bedt om i meldingsskjemaet skal naturlegvis også fyllast ut. Meldinga skal leverast til fylkeskommunen innan 18. mars, og søknader som blir sende etter fristen vil ikkje bli behandla. I forskrifta er det ei uttømmande oversikt over ulike måtar å levere meldinga på, felles for dei er at det er mogeleg å kontrollere sendetidspunktet. Dersom aktøren vel å sende meldinga per faks, bør sendekvitteringa takast vare på. Ved elektronisk melding vil avsendar også motta ei automatisk tilsend kvittering på at meldinga er motteken. Dersom det er tekniske problem med mottak på styresmaktene si side vil dette kunne sporast, og fristen vil då bli utsett. Legg merke til at det ikkje er tillate å sende meldinga med ordinær post, mellom anna fordi det er vanskeleg å kontrollere tidspunktet for sending. 3

20 Ved oppmøte hos fylkeskommunen vil fylkeskommunen registrere mottakstidspunkt. Med oppmøte er meint personleg oppmøte eller den som aktøren sender for seg. Dette kan til dømes vere ein tilsett eller eit bod frå kommersiell bodteneste. Ved oppmøte skal meldinga vere motteken hos fylkeskommunen innan kl på fristdagen. Det er ein føresetnad at søknadene blir behandla kontinuerleg, og dette gjeld også søknader som blir leverte før søknadsfristen. Det går fram av forslaget til 8 2. ledd at Innehavaren gir beskjed til fylkeskommunen der løyvet høyrer heime 2 veker før han ønskjer at utvidinga av løyvet skal takast i bruk. Bakgrunnen for føresegna er at innehavaren ikkje skal måtte oppfylle krava til lusetal før han meiner han er i stand til det. Dersom innehavaren ønskjer å ta i bruk kapasitetsauka med ein gong, kan han gi beskjed om det i meldinga til fylkeskommunen. 4.2 Vederlag I dagens marknad blir løyve omsette mellom næringsutøvarar mot betaling. Ved vederlagsfrie løyve vil verdien av eit løyve gå til den som omset løyvet i andre hand, og ikkje til fellesskapet. Det er rimeleg at verdien av løyvet i hovudsak tilkjem fellesskapet og ikkje den som blir tildelt den særretten eit løyve inneber. Dei same omsyna gjeld også når storleiken på gjeldande løyve blir auka, og kapasitetsauken vil auke verdien på løyva. I alle tildelingsrundar sidan 2002 er det teke vederlag, og dette blir foreslått å vidareføre no. Storleiken på vederlaget er fastsett etter ei vurdering av kva verdiar eit løyve blir omsett for i marknaden, medrekna dei prisane som vart oppnådd i den lukka bodrunden for grøne løyve. Ei vurdering som berre var basert på dette, ville føre til at prisen for kapasitetsauke enda i området 2-2,75 mill. kr. Men vilkåra som gjeld for denne kapasitetsauken er strengare enn dei som gjaldt i tildelingsrunden i 2013, og Nærings- og fiskeridepartementet reknar med at det kan vere relativt store kostnader med å oppfylle vilkåra som er knytt til løyva, slik at prisane må reduserast vesentleg. Vederlaget er på denne bakgrunnen foreslått sett til kr, jf. forskriftsutkastet 5 første ledd bokstavane a. og b. Vederlaget tilkjem staten, men regjeringa tek sikte på å leggje fram forslag til Stortinget om at 50 prosent av vederlaget skal gå til vertskommunane som frie midlar. For løyve som har ei anna avgrensing enn 780 tonn eller 945 tonn i Troms og Finnmark blir eit tilsvarande vederlag betalt, jf. forslaget til 5 første ledd bokstav c. Det er ingen løyve i Troms og Finnmark som har ei anna avgrensing enn 945 tonn MTB. Vederlaget for løyve med anna avgrensing blir difor rekna ut frå 780 tonn, som utgjer ,50 kr per tonn løyvet blir utvida med. Det går fram av forskriftsforslaget 5 kva kontonummer vederlaget skal betalast til, og korleis betalinga skal merkast. Av siste ledd i 5 går det fram at vederlaget ikkje blir refundert dersom løyvet, eller delar av løyvet (eks. utvidinga som det denne forskrifta gjeld), blir inndrege. 4.3 Vilkår Utforming av vilkår I utkastet til forskrift 7 er vilkåra for utviding av løyva skildra. Vilkåra gjeld for heile konsesjonen som blir utvida. 4

21 Vilkåra vil gjelde særskilt for det einskilde løyvet, og uavhengig av eigar. Det vil seie at dersom løyvet blir selt, vil vilkåra gjelde for ny eigar. Kriteria er meint å vere teknologinøytrale, slik at ikkje forvaltninga legg føringar på kva løysingar ein skal bruke. Kriteria er såleis utforma som eit målkrav. Kravet inneber: a) Det skal heile tida vere færre enn 0,1 vaksne holus av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) i gjennomsnitt per fisk. b) Forskrift 5. desember 2012 nr om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg gjeld, med unnatak for 6 andre ledd siste punktum, då teljing av lakselus skal gjennomførast i samsvar med vedlegg 1 til denne forskrifta. c) Grensa i bokstav a skal haldast ved bruk av maksimalt 2 medikamentelle behandlingar mot lakselus per produksjonssyklus. Første del av bokstav b er sjølvsagt, generelle krav gjeld i tillegg til dei vilkår som gjeld særskilt for løyvet. Vi gjer også oppmerksam på at om løyvet har strengere eller andre vilkår (til dømes at det er gjeve strengere vilkår i samband med tildelinga av grøne løyve), vil desse vere gjeldande også for auka på 5 %. På grunn av det låge lusenivået som departementet foreslår som vilkår, må likevel teljemetoden vere annleis, og departementet foreslår at teljemetoden blir slik som i våravlusingsperioden. I praksis inneber det at det må teljast lus på dobbelt så mange fisk i perioden 1. juni til 31. januar. All handtering av fisken inneber stress, og må difor vurderast ut i frå eit dyrevelferdsomsyn. Dette er det mellom anna teke omsyn til i luseforskrifta ved at det skal teljast kvar 14. dag ved låge sjøtemperaturar (<4 C) i staden for kvar veke. Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at luseteljingane ikkje går på kostnad av velferda, og kan setje inn tiltak om nødvendig. Samtidig vil ein reduksjon i mengda medikamentelle behandlingar hjelpe til å betre velferda for fisken, då slike behandlingar inneber både ein svelteperiode og handtering av all fisk i anlegget. Grensa for lakselus skal kunne haldast ved å bruke maksimalt 2 medikamentelle behandlingar per produksjonssyklus. Formålet er å sikre at det er dei driftsmessige eller teknologiske løysingane som sørgjer for at lusenivået blir halde lågt, ikkje kjemiske middel. Auka bruk av medikamentell behandling fremmar også resistens mot lusemidla som i dag er godkjente, og er difor uheldig på sikt. Forslaget er ei innstramming samanlikna med tildelingsrunden som no pågår. I lusekriteriet som gjeld for pågåande tildelingsrunde er det sett krav om maksimalt 3 medikamentelle behandlingar per produksjonssyklus. Med tanke på at mange oppdrettarar klarde seg med ei behandling i 2013, meiner vi at dette no bør strammast inn til maksimalt 2 behandlingar. Utviklinga av mekaniske og biologiske metodar for regulering av lusenivå har likevel ikkje kome langt nok til at det er tilrådeleg å foreslå eit strengare krav enn dette. Vi legg til at det ikkje er eit sjølvstendig mål at lakseproduksjonen skal skje utan medikamentell behandling mot lakselus. Målet er at medikamentelle behandlingar skal brukast i avgrensa grad og at hovudvekta av nedkjempinga består av biologiske og mekaniske metodar Brot på vilkår Det går fram av 8 siste ledd i forslaget, at Fiskeridirektoratet og Mattilsynet vil føre tilsyn med at vilkåra blir følgde av den som får utvida løyvet sitt. Ved brot på vilkåra kan styresmaktene etter 10 gi reaksjonar og sanksjonar, slik som pålegg, tvangsmulkt, administrativ inndraging, lovbrotsgebyr og straff. Departementet ønskjer eit føreseieleg sanksjonssystem, og vil leggje opp til ei relativt skjematisk vurdering, sjå nedanfor. Å trekkje tilbake utvidinga av løyve er eit inngripande tiltak, som må brukast med varsemd. For tilsynsstyresmaktene vil det difor vere naturleg å bruke sanksjonar og reaksjonar før det 5

22 blir aktuelt å vurdere tilbaketrekking. Slike reaksjonar har likevel ikkje noko formål dersom det etter ei tid blir klart at innehavaren ikkje vil vere i stand til å oppfylle vilkåra. På grunn av miljøsituasjonen i havbruksnæringa er det å oppfylle vilkåra ein klar føresetnad for tildelinga av auka kapasitet. I utkastet til forskrift 9 foreslår departementet difor at kapasitetsauken kan trekkjast tilbake dersom det over ein periode på to produksjonssyklusar skjer 4 eller fleire brot på vilkåra. Dette er uavhengig av kva lokalitetar løyva er knytt til. Systemet med reaksjonar og sanksjoner vil, etter instruks frå departementet til tilsynsstyresmaktene, sjå om lag slik ut: Brot Reaksjon Storleiken på reaksjonen Første gongs brot Tvangsmulkt frå fristen for å rette opp og til tilhøvet er retta. Dersom vilkåra er til stades kan lovbrotsgebyr vurderast. Det bør berre nyttast for meir alvorlege brot. Andre gongs brot Tredje gongs brot Fjerde gongs brot Dersom det ikkje let seg gjere å bringe nivået av lakselus under grensa, kan Mattilsynet bestemme utslakting. Tvangsmulkt. Lovbrotsgebyr dersom vilkåra er til stades. Tvangsmulkt til tilhøvet er retta. Lovbrotsgebyr dersom vilkåra er til stades. Tilbaketrekking av kapasitetsauken på 5 pst. Vederlaget blir ikkje betalt tilbake. Forskrift 5. desember 2012 nr om bekjempelse av lakselus gir reglar om tvangsmulkt. Dersom verksemdene let vere å etterleve enkeltvedtak innan fastsett frist, kan Mattilsynet for kvar påbyrja fisk i akvakulturanlegget fastsetje løpande dagmulkt til grunnbeløpet i folketrygda dividert med 36,5. For brot på vilkår i løyve kan også lovbrotsgebyr etter akvakulturlova nyttast. Maksgrensa for gebyr er 15 G, men bør her ikkje overstige 5 G. Tvangsmulkt, sjå ovanfor. Opp til 15 G i lovbrotsgebyr, bør ikkje overstige 10 G. Lovbrotsgebyr opp til 15 G og inndraging av forteneste knytt til kapasitetsauken på 5 pst. Dette vil kunne utgjere 5 pst. av netto overskot til selskapet. Tilbaketrekkinga skjer på dei løyva med auka MTB som var knytt til dei lokalitetane der brota har skjedd. Eit alternativ for innehavar som ikkje klarer å oppfylle vilkåra vil vere å selje løyvet. Departementet vil i den samanheng presisere at akvakulturlova 19 andre ledd fastset at overføring av løyve ikkje har noko å seie for styresmaktene sin bruk av verkemiddel i lova, dette gjeld også føresegna om tilbaketrekking av løyve. Ny innehavar må difor halde vilkåra sett i løyvet og dei vil fullt ut gjelde for kjøpar. Seljar sitt brot på vilkår sett i løyvet vil såleis hefte ved løyvet, også etter overføring. I dette ligg at lova sine verkemiddel knytt til løyvet kan brukast også etter overføring dersom vilkåra elles er til stades. Til dømes vil opptent passivitet hefte ved den einskilde retten også ved overføring til ny innehavar, slik at utløpsdato i utgangspunktet ikkje blir endra ved overføring. Det same gjeld førehandsvarsel om tilbaketrekking. Til dømes: Dersom seljar har hatt tre brot på vilkåra i siste produksjonssyklus vil ein ny innehavar, få utvidinga trokke tilbake om det skjer brot på 6

23 vilkåra i sin fyrste produksjonssyklus. Ein skal ikkje kunne unndra seg tilbaketrekking av den auka kapasiteten gjennom å overføre løyvet etter at varsel om tilbaketrekking er gitt. Ovannemnde inneber at Fiskeridirektoratet, ved overføring av løyve etter at førehandsvarsel om tilbaketrekking er gitt, kan setje ein ny frist for tilbaketrekking overfor ny kjøpar. Det skal ikkje setjast ny frist dersom kjøpar er ein del av same konsern som seljar. Dersom det er grunnlag for å endre fristen, bør fristutsettinga vere kort, då det skal leggjast til grunn at ein kjøpar har tilgang til tilstrekkelege verkemiddel til å halde vilkåra som er sett i løyvet. Ved tilbaketrekking av kapasitetsauken etter 9, jf. akvakulturlova 9, vil innehavar av løyvet ikkje få tilbakeført vederlaget, jf. 9 fjerde ledd. Ein kapasitetsauke som er trekt tilbake vil ikkje bli tildelt på nytt. 4.4 Vedtak Det går fram av forskriftsutkastet 8 at vedtak skal gjerast av fylkeskommunen. Dersom søkjaren oppfyller krava lista opp i forskriftsutkastet 6 skal fylkeskommunen gjere positivt vedtak om utviding av løyvet. Meldinga blir ikkje behandla dersom søknaden er levert eller motteken for seint, jf. forslaget til 8 tredje ledd. I fjerde ledd er det teke inn ulike forslag til korleis manglande innbetaling av vederlaget eller dokumentasjon på innbetaling skal behandlast. Felles for forslaga er at fylkeskommunen ved manglande dokumentasjon skal be Fiskeridirektoratet kontrollere eigen konto, for å sjå om innbetalinga har skjedd innan utløpet til fristen. Dersom innbetaling er i orden, skal fylkeskommunen gjere positivt vedtak om også andre vilkår er oppfylte. Dersom vederlaget ikkje er innbetalt eller innbetalt for seint er konsekvensen at meldinga ikkje blir behandla. Dersom meldinga har andre feil eller manglar set fylkeskommunen ein rimeleg frist for oppretting, jf. forslaget 8 femte ledd. Det kan klagast på vedtaket. Klagen skal setjast fram for det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket, jf. forvaltningslova 32, i dette høvet fylkeskommunen. Eventuelle klager blir behandla av Fiskeridirektoratet sentralt. 4.5 Saksbehandlingsgebyr Etter gjeldande regelverk skal det betalast saksbehandlingsgebyr på kroner for søknader om løyve i medhald av akvakulturlova. Det skal likevel ikkje betalast søknadsgebyr for melding etter denne forskrifta. 5 Økonomiske og administrative konsekvensar For forvaltninga Forslaget vil gi fylkeskommunane og Fiskeridirektoratet arbeidsoppgåver med saksbehandling, utskriving av nye løyvedokument, godkjenning av endra og nye driftsplanar og kontroll- og tilsynsarbeid. Særleg Mattilsynet vil få meir arbeid som gjeld tilsyn og kontroll med at verksemdene held vilkåra. Regjeringa vil difor foreslå for Stortinget at Mattilsynet får ei tilleggsløyving på 10 mill. kroner for å dekkje delar av utgiftene. 7

24 Departementet reknar med at kapasitetsauken langt på veg kan skje på noverande lokalitetar. Ved klarering av nye lokalitetar vil også andre offentlege etatar bli involverte, medrekna Mattilsynet, Kystverket, Fylkesmannen og dei aktuelle kommunane. Dei nødvendige ressursane til dette må prioriterast innanfor noverande rammer. For næringa For næringa vil dei økonomiske konsekvensane vere knytt til innbetaling av vederlag og søknadsgebyr. Auka produksjonskapasitet vil bety at det blir mogleg å auke produksjonen og innteninga. Dei som ønskjer å nytte seg av tilbodet vil få oppgåver knytt til søknadsprosessen. Vidare vil det for mange aktørar kunne vere relativt store kostnader med å oppfylle vilkår som blir stilt til utvidinga. Positive verknader (lågare dødstal, auka tilvekst osv.) kan medverke til å redusere kostnadene. 6 Vidare prosess Konsekvensane for statsbudsjettet som forslaget får, er ikkje behandla av Stortinget, og departementet gjer difor merksam på at forslaget om kapasitetsauke er avhengig av budsjettbehandlinga til Stortinget. Behandlinga blir normalt sluttførd innan midten av desember. Departementet tek sikte på å fastsetje forskrifta kort tid etter, og at kunngjeringa av tilbodet skjer i midten av desember med frist for å sende inn melding 18. mars Fylkeskommunen vil behandle meldingane fortløpande når dei kjem inn. 8

25 Utkast til forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure Heimel: Fastsett av Nærings- og fiskeridepartementet xxx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 5, 6, 7, 9, 26, 28, 29a, 30, 31a, 33a og lov 19. desember 2003 om matproduksjon og mattrygghet 7, 14, 15, 19 og 26, jf. delegasjonsvedtak 19. desember 2003 nr Formål Formålet med denne forskrifta er å gjennomføre ein kapasitetsauke for løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure. 2. Verkeområde Forskrifta gjeld høve til å auke maksimalt tillaten biomasse for løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn med 5 % av den maksimalt tillatne biomassen mot vederlag. Høve til auke gjeld ikkje løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn til særlege formål, jf. kap. 5 i forskrift 22. desember 2004 nr om tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret. 3. Kunngjering av tilbod Tilbodet skal offentleggjerast på fylkeskommunane og Fiskeridirektoratet sine internettsider minimum to månader før fristen går ut. Fylkeskommunane skal også seinast ein månad før fristen går ut kunngjere tilbodet i brev til innehavarar av akvakulturløyve som står i akvakulturregisteret på det tidspunktet. Kunngjeringa og brevet skal minimum innehalde følgjande: a) Krav til meldinga og frist for innsending. b) Informasjon om vederlag og innbetaling av dette. c) Informasjon om vilkår for utviding av løyve. 4. Melding Innehavar av løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn skal etter 6 sende melding til fylkeskommunen i det fylket løyvet høyrer heime dersom han ønskjer å utvide løyvet. Det skal ikkje betalast søknadsgebyr for melding etter denne forskrifta. 5.Vederlag For utviding etter denne forskrifta skal det betalast vederlag til staten: a) For løyve i Troms og Finnmark som er avgrensa til 945 tonn er vederlaget kroner. b) For løyve i resten av landet, som er avgrensa til 780 tonn, er vederlaget kroner. c) For løyve med anna avgrensing enn nemnd i bokstav a og b, er vederlaget ,50 kroner per tonn løyvet blir utvida med. Vederlaget skal betalast til Fiskeridirektorat, Økonomiseksjonen, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen, kontonummer , og vere merka «Vederlag [nummer på løyve]». Frist for innbetaling er den same som for innsending av melding etter 6. Vederlaget blir ikkje refundert ved eventuell seinare inndraging av akvakulturløyvet på bakgrunn av forhold nemnde i akvakulturloven Krav til sending og melding Side 1

26 Meldinga skal sendast seinast 18. mars Det er tillate å sende meldinga med rekommandert brev, per faks eller elektronisk. Oppmøte hos den einskilde fylkeskommune, enten personleg eller med sendemann, er også tillate. Ved oppmøte skal meldinga vere mottatt innan 18. mars 2015 kl Meldinga skal merkast med: «Melding om kapasitetsauke 20xx». Meldinga skal førast på fastsette skjema og minimum innehalde: a) Kva løyve meldinga gjeld. b) Kvittering på at vederlaget er betalt til Fiskeridirektoratet sin konto, jamfør 5. Jamstilt med kvittering er utskrift frå nettbank som viser at vederlaget er trekt frå konto til fordel for konto nemnd i 5 andre ledd. 7. Vilkår Løyve nemnd i 6 bokstav a) får følgjande vilkår, dersom fylkeskommunen gjer positivt vedtak etter 8 andre ledd: a) Det skal heile tida vere færre enn 0,1 vaksne holus av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) i gjennomsnitt per fisk. b) Forskrift 5. desember 2012 nr om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg gjeld, med unnatak for 6 andre ledd siste punktum, då teljing av lakselus skal gjennomførast i samsvar med vedlegg 1 til denne forskrifta. c) Grensa i bokstav a skal haldast ved bruk av maksimalt 2 medikamentelle behandlingar mot lakselus per produksjonssyklus. Krava i bokstavane a) til c) gjeld på alle lokalitetar som er knytt til løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta. Grensa gjeld fram til lokaliteten blir lagd brakk etter avslutta produksjonssyklus, sjølv om løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta ikkje lenger er knytt til lokaliteten. 8. Vedtak og tilsyn Fylkeskommunen i det fylket løyvet høyrer heime skal behandle meldinga og gjere vedtak. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Fylkeskommunen skal gjere positivt vedtak dersom søkjaren oppfyller krava i 4, 5 og 6. Innehavaren gir beskjed til fylkeskommunen der løyvet høyrer heime 2 veker før han ønskjer at utvidinga av løyvet skal takast i bruk. Melding som blir levert for seint, blir ikkje behandla. Dersom det ikkje er lagt ved kvittering som nemnd i 6 første ledd bokstav b, skal fylkeskommunen be Fiskeridirektoratet kontrollere om vederlaget likevel er innbetalt og bokført innan fristen i 6 første ledd. Dersom det ikkje er lagt ved kvittering eller vederlaget ikkje er bokført på Fiskeridirektoratet sin konto innan fristen, blir meldinga ikkje behandla. Dersom meldinga har eventuelle andre feil eller manglar, set fylkeskommunen ein rimeleg frist for oppretting. Det kan klagast til Fiskeridirektoratet på vedtak. Dersom vedtaket blir halde oppe etter at saka er endeleg avgjort i forvaltninga, skal eventuelt innbetalt vederlag refunderast. Mattilsynet fører tilsyn med vilkåra etter 7. Fiskeridirektoratet fører elles naudsynt tilsyn. 9. Tilbaketrekking Ved fire eller fleire brot på vilkåra i 7 over ein periode på to produksjonssyklusar blir kapasitetsauken trekt tilbake av Fiskeridirektoratet. Dette gjeld uavhengig av kor mange lokalitetar brota har skjedd på. Vederlag som er innbetalt etter denne forskrifta vil ikkje bli refundert, jf. også 5 siste ledd. Side 2

27 10. Reaksjonar og sanksjonar Brot på vilkår etter 7 kan bli møtt med reaksjonar og sanksjonar etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur. 11. Søksmålsfrist Fiskeridirektoratet kan setje som vilkår at mogleg søksmål om forvaltningsvedtak gjort etter at denne forskrifta er gyldig skal takast ut innan 6 månader frå det tidspunkt melding om fastsetjinga av frist kom fram til vedkomande part. Departementet kan gi oppreising mot oversitjing av fristen. 12. Ikraftsetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Side 3

28 Vedlegg 1. Krav til rutinar for teljing av lakselus 1. Det skal teljast lakselus i følgjande tre stadiegrupper: a) vaksen holus, b) bevegelege stadium, og c) fastsitjande stadium. 2. I akvakulturanlegg med flerie enn tre merdar skal minst halvparten av merdane undersøkjast kvar gong, og på ein slik måte at ein gjennom to ordinære teljingar får undersøkt alle merdane i akvakulturanlegget. Dersom akvakulturanlegget har tre eller færre merdar, skal alle merdar undersøkjast ved kvar teljing. 3. Det skal teljast lakselus på minst 20 tilfeldige fisk frå alle dei utvalde merdane i akvakulturanlegget ved kvar teljing. Fisken skal fangast inn med orkastnot eller annan metode som sikrar eit representativt utval av fisk. Fisken skal bedøvast før teljinga. Det skal vere maksimalt fem fiskar om gongen i bedøvingskaret. 4. Fisken er tilstrekkeleg bedøvd når han ikkje slår med halen når ein løftar han. Ein og ein fisk skal takast opp og undersøkjast nøye. 5. For kvar fisk skal talet på lakselus i dei ulike stadiegruppene førast inn i skjema som er laga til føremålet. For kvar merd skal følgjande opplysningar også noterast på same skjema: Merdnummer, storleiken på merden (omkrets/side) og djupne (rette vegger), talet på fisk og gjennomsnittsvekta av fisken. 6. For kvar merd skal det reknast ut gjennomsnittet for kvar stadiegruppe ved å leggje saman alle lakselus i gruppa frå all fisk som er undersøkt i merden, delt på talet på undersøkte fisk. For akvakulturanlegget skal gjennomsnittet for kvar stadiegruppe reknast ut ved å leggje saman gjennomsnitta frå kvar merd delt på talet på merdar. 7. Før behandling mot lakselus som berre omfattar enkelte produksjonseiningar, skal det vere gjennomført lakselusteljing i alle produksjonseiningar i akvakulturanlegget. Side 4

29 Merknad til 9 Brot Reaksjon Storleiken på reaksjonen Første gongs brot Tvangsmulkt frå fristen for å rette opp og til tilhøvet er retta. Dersom vilkåra er til stades kan lovbrotsgebyr vurderast. Det bør berre nyttast for meir alvorlege brot. Dersom det ikkje let seg gjere å bringe nivået av lakselus under grensa, kan Mattilsynet bestemme utslakting. Forskrift 5. desember 2012 nr om bekjempelse av lakselus gir reglar om tvangsmulkt. Dersom verksemdene let vere å etterleve enkeltvedtak innan fastsett frist, kan Mattilsynet for kvar påbyrja fisk i akvakulturanlegget fastsetje løpande dagmulkt til grunnbeløpet i folketrygda dividert med 36,5. For brot på vilkår i løyve kan også lovbrotsgebyr etter akvakulturlova nyttast. Maksgrensa for gebyr er 15 G, men bør her ikkje overstige 5 G. Andre gongs brot Tredje gongs brot Fjerde gongs brot Tvangsmulkt. Lovbrotsgebyr dersom vilkåra er til stades. Tvangsmulkt til tilhøvet er retta. Lovbrotsgebyr dersom vilkåra er til stades. Tilbaketrekking av kapasitetsauken på 5 pst. Vederlaget blir ikkje betalt tilbake. Tvangsmulkt, sjå ovanfor. Opp til 15 G i lovbrotsgebyr, bør ikkje overstige 10 G. Lovbrotsgebyr opp til 15 G og inndraging av forteneste knytt til kapasitetsauken på 5 pst. Dette vil kunne utgjere 5 pst. av netto overskot til selskapet. Tilbaketrekkinga skjer på dei løyva med auka MTB som var knytt til dei lokalitetane der brota har skjedd. Side 5

30 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Lisbeth Nervik og Arve Slettvåg Saksnr Utval Møtedato RN 49/14 Regional- og næringsutvalet RS 22/14 Miljøutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 86/14 Fylkesutvalet Tilbakeføring av verdiar frå havbruksnæringa til fylkeskommunar og kommunar Bakgrunn Viser til vedtak fatta av regional- og næringsutvalet 3. juni i år der administrasjonen blir bedd om å leggje fram ei sak om å tilbakeføre verdiar frå havbruket til fylkeskommunar og kommunar. Fiskeri- og Havbruksnæringa er ein viktig aktør i samfunns-økonomisk samanheng i Noreg. I 2013 eksportert norsk sjømatnæring for 61 milliardar kroner. Av dette utgjorde lakseoppdrett ei omsetting på over 39,8 milliard kroner, og laksen er derfor den økonomisk viktigaste aktiviteten i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Den marine verdiskapinga er estimert til å kunne verte i overkant av 500 milliard kroner i 2050, der produksjonen av laks og aure står for 238 milliardar kroner og 5 million tonn jf. rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i Til samanlikning vart det i 2013 slakta litt over 1 million tonn laks i Noreg. Veksten i havbruksnæringa må skje innanfor rammene av kva miljøet tåler. Ein berekraftig havbruksproduksjon er ein produksjon som skjer innanfor miljømessige forsvarlige rammer. For å oppnå den forventa veksten som er skissert har rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 føresett at dei miljømessige utfordringane i lakseoppdrett som sjukdom (ink. parasittar), forureining og utslepp, genetisk påverknad og rømming, fôrressursar og areal er løyst. Historisk har laksenæringa tilpassa drifta til dei rådande miljøforholda. I samband med sjukdomsproblem på slutten av 1980-talet vart det innførte ny driftsmodell med generasjonsåtskild drift med brakklegging mellom kvart utsett. Tidlegare driftsformer hadde kontinuerleg drift på skjerma lokalitetar med avgrensa resipientkapasitet. Dei fleste oppdrettsselskap etablerte i denne samanhengen nye anlegg på fleire lokalitetar, noko som var avhengig av tilrettelegging frå kommunane. Dei siste åra har næringa fått nye utfordringar som til dømes lakselus og tapsfremjande sjukdommar som Pancreas Disease (PD). Tidlegare driftsmodell har vist seg å vere lite effektiv og har vanskeleggjort nedkjemping av både lus og PD. Soneforvalting vart her innført som tiltak, der næringa har samordna utsett i større soner i staden for på enkeltlokalitetar. Ein naturlig konsekvens av overgang frå forvalting av enkeltlokalitetar til soneforvalting er behovet for færre, men større lokalitetar. Krava til lokalitetane blir derfor også skjerpa, og oppdrettsnæringa er heilt avhengig av at dei områda som best eignar seg for slik produksjon blir gjort tilgjengelege.

31 Preferansane for kva som er ein god lokalitet har endra seg etter kvart som lokalitetane har vorte større. Utviklinga dei siste åra har gått mot færre, men større lokalitetar. Dei største lokalitetane som var klarert i Møre og Romsdal i 2005 var godkjent for ein MTB på tonn. I 2014 er dei største lokalitetane tonn MTB og større. Størrelse (tonn MTB) Tal % > < * 35 Kommentar: Tabellen viser størrelse på klarerte lokaliteter i sjø for laks, aure og regnbogeaure i Møre og Romsdal per * Inklusiv stamfisk og forsking, eksklusiv ventemerd. Noverande avgifter for havbruksnæringa i Noreg Akvakulturnæringa har i tillegg til vanleg bedriftskatt ei rekkje avgifter og kostnader knytt til søknad og drift av konsesjonar og lokalitetar. Avgift ved tildeling av nye konsesjonar: Ved tildelingsrunden i 2009 vart det for første gong sett eit vederlag for tildeling av nye løyver for laks og aure. Vederlaget var på åtte millionar kroner per løyve, der tre million vart overført til fylkeskommunane. For Møre og Romsdal utgjorde denne overføringa 21 millionar kroner, som er nytta til Marint Miljøsikrings- og verdiskapingsfond. I 2011 fekk Troms og Finnmark moglegheit til auke maksimalt tillaten biomasse for løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn med 5 % av biomassen mot vederlag. Vederlaget vart sett til kroner i Finnmark og kroner i Troms. Ved tildelinga av dei 45 «grøne løyva» i 2013 vart vederlaget for 30 av løyva sett til 10 million per løyve, og 15 vart tildelt etter ein lukka bodrunde. Her vart det bestemt at kommunane skulle få 40 % av dei totale inntektene, i staden for eit forhandsfastsatt beløp. I eit forslag om ei 5 % kapasitetsauke i lakse- og aureoppdrett som no er ute på høyring, vert det føreslått eit vederlag på 1,5 million kroner for løyver avgrensa til 780/945 tonn, der 50 % av vederlaget skal gå til vertskommunane som frie midlar. Forslaget gjeld berre kommersiell matfisk av laks, aure og regnbogeaure. Sjå eiga sak om dette. Gebyr ved behandling av lokalitetssøknader: Ved søknader om endringar på eksisterande og klarering av nye lokalitetar skal søkjar betale saksbehandlingsgebyr. Gebyret er sett til NOK per standardkonsesjon. Til dømes viss det blir søkt om ei utviding som tilsvarar to konsesjonar, dvs tonn MTB skal det betalast NOK. For søknader som gjeld endringar av plassering og/eller utforming av akvakulturanlegget skal det betalast eit gebyr per konsesjon som er godkjent på lokaliteten. Summen kan fort bli høg viss det er godkjent mange konsesjonar på lokaliteten. Desse saksbehandlingsgebyra blir innbetalt til Fiskeridirektoratet sentralt. Fylkesmannen krev på vegne av Miljødirektoratet (MD) i tillegg gebyr for behandling av søknad etter forureiningslova. Desse gebyra varierer etter kva risikosone lokaliteten er plassert i. Driftsavhengige avgifter: Mattilsynet krev inn ei matproduksjonsavgift som skal dekkje Mattilsynet sine kontrollar og tilsyn. Avgifta utgjer 14,6 NOK per tonn som blir slakta.

32 Fiskeridirektoratet krev inn ei avgift som skal dekkje direktoratets sine utgifter til tilsyn og kontroll. For kvar lokalitet over 65 tonn MTB som nyttast til oppdrett av laks til matfisk-, stamfisk- eller spesialformål. For matfiskanlegg er avgifta differensiert etter kor stor MTB lokaliteten er godkjent for. Standardsummen er NOK per år per lokalitet. Eigedomsskatt: Etter at regjeringa opna for å krevje eigedomskatt på oppdrettsanlegg i 2009, har enkelte kommunar innført dette. Skattesatsen varierer frå kommune til kommune. Eigedomskatt kan ikkje bereknast av fiskebehaldning, men berre av flytande installasjonar og utstyr på lokalitetane. Grunnlaget for berekning av eigedomskatt vil avhenge av kva slags utstyr og installasjonar som ligg på kvar einskilt lokalitet. Utstyr og installasjonar blir normalt sett flytta mellom lokalitetar i ulike kommunar. Grunnlaget for eigedomskatt på ein lokalitet kan derfor variere frå til år. Ein takst som kommunen har fått utført eitt år kan i verste fall ikkje nyttast året etter. Kostnader til taksering kan bli høge og derfor er det mange kommunar som ikkje tar seg bryet med å få gjennomført taksering. Rapporten «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen» frå 2011 konkluderte med at skattar kan utgjere mellom NOK per lokalitet per år. Rapporten anslo at dei totale skatteinntektene for dei 1093 lakse- og aurelokalitetane som var registrert i Noreg vil utgjere mellom 27 og 76 millionar kroner per år viss alle kommunar i Noreg innfører eigedomsskatt. Under føresetnad om at alle kommunar i fylket innfører eigedomskatt vil samla skatteinntekt basert på arealutvalet sine anslag for dei 94 lakse- og aurelokalitetane som er registrert i fylket i dag utgjere mellom 2,3 og 6,6 millionar kroner per år. Arealavgift i Noregs fremste konkurrentland Kontali Analyse AS har på oppdrag frå Nettverk for fjord- og kystkommunar utarbeid rapporten Arealavgift for oppdrettslokaliteter Utredning av grunnlaget for innføring av arealavgift eller ressursskatt i akvakulturnæringen. Kontali Analyse skriv her at Lakseindustrien i Noregs fremste konkurrentland er underlagt ulike avgiftsnivå og -system. Det er til dels store forskjellar på kor mykje og korleis akvakulturnæringa sin aktivitet blir avgiftsbelagt. Det finst ulike former for arealavgift, eller naturressursavgift i andre lakseproduserande nasjonar. Felles for dei alle er at midlane blir krevd inn og disponert på nasjonalt eller regionalt nivå. Det finst derfor ikkje noko openberr incentivordning for lokal tilrettelegging i nokon av desse landa. Vurdering Møre og Romsdal er eit stort oppdrettsfylka, og når det gjeld oppdrett av laks er Møre og Romsdal det fjerde største fylke, med 11 % av produksjonen. I 2013 vart det seld laks for 4,1 milliardar kroner frå fylket. Per i dag er det 113 kommersielle matfiskkonsesjonar for laks i Møre og Romsdal. Desse er drive av totalt ni selskap, der 98 av konsesjonane er eigd av tre store selskap. 87 % av matfiskløyva i Møre og Romsdal ligg under selskap som har hovudkontor i andre fylke. Ei sentral målsetjing ved planlegging av kystsona bør vere at potensialet for havbruk skal kunne utnyttast optimalt, samstundes som andre samfunnsomsyn blir ivareteke. Havbruksnæringa er avhengig av at nok eigna areal blir avsett for akvakultur i plansamanheng.

33 Nye og meir framtidsretta driftsstrategiar er på ny under utvikling og etablering i Møre og Romsdal. Fokuset er endra frå forvalting av enkeltlokalitetar til områdeforvalting, som inneber samordna utsett av fisk i soner med fleire lokalitetar. For at havbruksnæringa i Møre og Romsdal skal få utvikle seg på ein berekraftig og konkurransedyktig måte, er det viktig at næringa får tilgang til dei område og lokalitetar som best eignar seg til denne type produksjon. Vi opplever at fleire kommunar i Møre og Romsdal ikkje ser nytteverdien i å leggje til rette for havbruksproduksjon. Ofte kan dette sjåast i samanheng med strukturelle endringar i eigarstruktur i næringa. Selskap som tidlegare var lokalt eigde blir overtatt av selskap som har tilhald heilt andre stader. Kommunane føler at dei får for lite i igjen for å leggje til rette for akvakultur. I mange kommunar har dette medført at det ikkje lenger er særleg lokal vilje til å vere vertskap for oppdrettsanlegg. Andre interesser som fiskeri, friluftsliv, turisme, hytteliv m.m. kjemper ofte om dei same areala som havbruksnæringa. Havbruksnæringa har utfordringar med blant anna sjukdom og parasittar og slit med omdømmet. Det er mange døme på at dette har resultert i betydeleg motstand mot etablering av nye og/eller endring av eksisterande lokalitetar. Havbruksnæringa er avhengig av gode lokalitetar for å kunne utvikle seg i ein konkurransedyktig og berekraftig måte. For å møte dagens og morgondagens krav til oppdrettslokaliteter er det viktig at kommunane har eit oppdatert planverk der ein har evna til å sjå utover kommunegrensene. Tilgang på dei beste oppdrettslokalitetane vil vere eit produksjonsfortrinn for innehavarane. Slike lokaliteter har gode miljøforhold og gode produksjonsforhold. Regjeringa har tidlegare vurdert om kommunane skulle få høve til å krevje arealavgift, men opna i staden for at kommunane kan krevje inn eigedomsskatt på utstyr som ligg på lokalitetane. Berekningar viser at inntektene som eigedomsskatt vil tilføre kommunane vil vere beskjeden. Innføring av ei arealavgift/ressurskatt som er basert på arealbeslag eller biologisk belasting (MTB) kan kanskje motivere kommunane på ein betre måte å leggje til rette for akvakulturnæringa i framtida. For innehavarane vil tilgang til dei beste lokalitetane vere avgjerande for at næringa kan utvikle seg på ein konkurransemessig og berekraftig måte. Da kan ein arealavgift /ressursavgift til kommunane vere ein god investering for framtida. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at vertskommunar for havbruksanlegg må få ein større del av verdiskapinga frå havbruksnæringa. Ei arealavgift /ressursavgift som gjenspeglar arealbeslaget eller volumet som vert produsert i kommunen vil vere mest rettferdig. Samstundes må kommunane og fylkeskommunane verte tilgodesett med eventuelle vederlag ved framtidig tildelingsrundar av oppdrettsløyver. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at vertskommunar for havbruksanlegg må få ein større del av verdiskapinga frå havbruksnæringa. Ei arealavgift /ressursavgift som gjenspeglar arealbeslaget eller volumet som vert produsert i kommunen vil vere mest rettferdig. Samstundes må kommunane og fylkeskommunane verte tilgodesett med eventuelle vederlag ved framtidig tildelingsrundar av oppdrettsløyver.

34 Samrøystes vedtak i Miljøutvalet Miljøutvalet tek referatsaka til orientering. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at vertskommunar for havbruksanlegg må få ein større del av verdiskapinga frå havbruksnæringa. Ei arealavgift /ressursavgift som gjenspeglar arealbeslaget eller volumet som vert produsert i kommunen vil vere mest rettferdig. Samstundes må kommunane og fylkeskommunane verte tilgodesett med eventuelle vederlag ved framtidig tildelingsrundar av oppdrettsløyver. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Frank Madsøy. regional- og næringssjef

35 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Ketil Valde Saksnr Utval Møtedato RN 50/14 Regional- og næringsutvalet RS 23/14 Miljøutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 87/14 Fylkesutvalet Eit betre organisert straumnett - Høyringssvar Bakgrunn Ei ekspertgruppe har overlevert rapporten «Et bedre organisert strømnett» til Oljeog energidepartementet (OED). Rapporten er lagt ut til høyring med frist 1. oktober Kort om mandatet til ekspertgruppa: Gruppa skal drøfte kva oppgåver overføringsnettet i Norge må ha på lang sikt, kva som er ei formålstenleg nettorganisering, og det skal leggast fram ein eller fleire modellar for organiseringa. Vidare skal dei vurdere kva føresetnader som må vere oppfylt, og virkemidlar som myndigheitene kan bruke for å få til ei god nettorganisering. Det skal leggast fram eitt eller fleire alternative forslag til virkemiddelbruk. Gruppa skal vurdere meir harmoniserte tariffer, og vurdere om ønska endring i nettorganiseringa lar seg gjennomføre innan 2020, deriblant legge fram ein strategi for eventuell gjennomføring. Link til rapporten frå ekspertgruppa: -rapport-om-bedre-organisering-av-stromnettet.html?id= Ekspertgruppa tar utgangspunkt i at det framover blir stort behov for investeringar i nettet. Aksepten for sviktande straumforsyning er liten, og det eksisterande nettet treng oppgradering. Større variasjonar både i produksjon av straum og i uttak av straum, vil gjere dagleg drift meir samansett. Det set krav til organisering, investeringar, kompetanse og kostnadseffektivitet. Frå tre til to nivå Straumnettet i Noreg er organisert i tre nivå: Sentralnettet er høgspentliner som tar inn produsert kraft, og kan fordele den utover til ulike delar av landet. Sentralnettet er stort sett eigd og drifta av Statnett (90 %). Regionalnettet har som oppgåve å fordele straum frå sentralnettet utover i kvar landsdel, samt ta inn produksjon i sitt område. Distribusjonsnettet er siste ledd i kjeden, og fører straumen fram til den enkelte brukar. Det er overlappande soner mellom dei tre nivå, og ekspertgruppa foreslår at distribusjonsnett og regionalnettet blir slått saman, slik at vi får 2 nivå. Det er mange selskap i dette nivået i Norge (136 selskap) og dei fleste (103) er små og leverer til få kundar (færre enn ). I Møre og Romsdal er det 12 selskap som har ansvar innan regional- og distribusjonsnettet, og fylket er dermed blant dei som har flest selskap.

36 Selskapsmessig og funksjonelt skilje Selskapa som har ansvaret for regional- og distribusjonsnettet, er i stor grad, heilt eller delvis eigd av ein eller fleire kommunar, dels saman med nokre private selskap. Ansvaret for nettet har i utgangspunktet vore ein del av kraftselskapa sin aktivitet, og er derfor oftast ein del av dette selskapet. Lovar og reglar pålegg no at nettverksemdene skal føre eigne rekneskap, slik at det er mogleg å få innsyn i drifta. Det skal ikkje foregå «kryss-subsidiering» og heller ikkje at dårleg drift skal finansierast med høgare nettleige. I dagleg drift, vil tilsette kunne bli brukt både i arbeid med kraftproduksjon og sal, samt til arbeid med straumnettet. Det gir «stordriftsfordelar» til dei ulike verksemdene som selskapet driv. Dette skillet mellom konkurranseutsett aktivitet (straumproduksjon, breiband mm) og tenestene som nettselskapa står for, meiner ekspertgruppa er for utydeleg, og er ei uheldig samanblanding. Dei foreslår at det skal innførast krav om selskapsmessig og funksjonelt skilje for alle selskapa. I tillegg vil dei at det skal opnast for at NVE i særlige tilfelle kan gi dispensasjon frå kravet. Kriteriet for dispensasjon skal knytast til at ulempa står i eit klart misforhold til det ein ønskjer skal nås med verksemda. Dei tilrår også at det kan bli gitt dispensasjon frå funksjonelt skilje, sjølv om det blir stilt krav til selskapsmessig skilje. Distribusjonssystem-operatør (DSO) Det er ei stor utfordring at så mange selskap og aktørar saman skal forvalte nettet som skal henge saman. Utvalet foreslår å peike ut det dei kallar Distribusjonssystemoperatørar (DSO). Målet er betre samordning og koordinering på tvers av ulike konsesjonsgrenser og nettnivå, samt rangering av alternative investeringar i nettet. Dette skal vere basert på ei samfunnsøkonomisk vurdering. DSO skal kunne pålegge andre områdekonsesjonærar prioritering og investeringsaktivitet, samt peike ut kven som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket. Ekspertgruppa tilrår at konsesjonærane si plikt til å gjennomføre det mest rasjonelle tiltaket, blir lovfesta. Den noverande ordninga med «Kraftsystemutredninger» (KSU) kan bli erstatta med ei ny DSO-ordning. Dei aktuelle DSO-områda bør bli gjennomgått på nytt, og område som i dag høyrer til ulike områder, kan bli slått saman om det er formålstenleg. Som konsekvens av ei organisering av kraftnettet til to nivå, vil regional- og distribusjonsnettet bli same nivå. Usemje mellom konsesjonær og DSO kan leggast fram for NVE til endeleg avgjerd. Tilknytingsplikta Her foreslår gruppa at regelverk og definisjonar blir gjennomgått, samt ei justering der nettselskapa sine plikter også omfattar tilknytingsplikt fram til produksjonsanlegg/forbruk i nettet. Dette for å stoppe etablering av stadig nye marginale netteigarar. NVE si regulering/kostnadsnormen Ekspertgruppa foreslår ei endring som gjer at andelen av nettselskapet sine eigne kostnader til nettet, som selskapet med sikkerheit får dekka, blir redusert frå 40 til 30 %. Dette gjer dei for å styrke «nettselskapenes incentiver til kostnadseffektivitet ytterligere.» Dette fungerer slik at denne prosentandelen er selskapet garantert å få dekt. Dekking av resten av kostnadane blir vurdert opp mot ei utrekning av kva kostnaden bør vere dersom nettselskapet tilbyr sine tenester på ein gjennomsnittleg effektiv måte (kostnadsnormen). Tariffer Gruppa foreslår ikkje separate tiltak for å oppnå meir harmoniserte tariffer. Dei forventar at det blir færre selskap, og at det vil gi meir harmoniserte tariffer på sikt.

37 Kompetanseforskrifta Kompetanseforskrifta blir foreslått fjerna. Ekspertgruppa meiner beredskapsforskrifta ivaretar omsynet til tilstrekkeleg beredskap. Pant i kraftleidningar Gruppa foreslår at det blir lettare å ta pant i nettet ved at det blir opna for registrering av kraftleidningar i grunnboka. Dette kan gi betre vilkår for lån. Reglar for tenestekjøp i konsern To tiltak blir foreslått: Kjøp av varer og tenester bør i hovudsak skje etter konkurranse, samt at det trengs strengare reglar for å sikre at det skjer til marknadspris. Dokumentavgift Gruppa foreslår at det blir gitt tidsavgrensa fritak for eventuelle dokumentavgifter i samband med omdanning til konsern og anna strukturendring. I førebuingane til høyringsuttalen, blei det sendt ut brev til relevante aktørar innan kraft- og nettselskap, samt hovudorganisasjonar innan næringslivet med oppmoding om innspel. I tillegg er det tatt kontakt med enkeltpersonar i kraftbransjen. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune behandla i sak U-113/12 «Nettselskapa i Møre og Romsdal organisering, regulering og beredskap sett i lys av røynslene frå orkanen Dagmar». I saksutgreiinga for denne saka er det fleire relevante, kortfatta orienteringar (eigarskap og utbyttepolitikk, økonomisk regulering, organisering), som gir bakgrunn inn mot høyringa til OED. Arbeidsutvalet i Vestlandsrådet har på møte , tilrådd at Vestlandsrådet skal gi ein uttale basert på høyringane frå fylkeskommunane i Vestlandsrådet. Dei tilrår at fylkeskommunane i framkant av uttalen har ein dialog med kraftselskap og nærings og interesseorganisasjonar, og at saka er viktig og får høg prioritet. Vurdering Rapporten frå ekspertgruppa har ei god framstilling av tilhøva i bransjen. Næringa kjenner seg att i omtalen, og rapporten har gode, og godt grunngitte vurderingar og endringsforslag. Ekspertgruppa er særleg opptatt av å betre hovudmåla for nettselskapa: Sikker og rasjonell levering av straum frå produsentar og ut til brukarar, og til ein lav pris som er mest mulig lik mellom selskapa. Kraftbransjen er ein moden, og i store trekk ein godt-fungerande bransje. Dette er det viktig ikkje å rokke ved. Samtidig skjer det endringar i samfunnet som gjer at organisering og løysingar over tid må justerast, og bli betre. Gruppa peiker sjølv på at den eksisterande virkemiddelbruken for bransjen heng nøye saman. Då blir det ekstra viktig å legge arbeid i å unngå negative følgjer av endringar, og å behalde dei gode funksjonane best mulig. Fordelar og ulemper må vegast opp mot kvarandre. Kraftbransjen, inklusiv nettselskapa har også andre funksjonar i samfunnet som det i vurderinga må leggast vekt på: Dei er ein viktig del av beredskapen, med lokalkunnskap og fagkunnskap som er avgjerande i krisesituasjonar. Og dei er viktige kompetansearbeidsplassar som har betyding for busetting og næringsutvikling i distrikta. I rapporten er det vist til at storleiken på selskapet ikkje viser seg å vere ein viktig forklaringsfaktor for bla. økonomi, effektivitet og påliteleg levering. Det er derimot klart større variasjon blant dei små.

38 Det er særleg 3 av dei 10 forslaga som ekspertgruppa har, som her vil bli kommentert. Dei andre forslaga er det ikkje særskilte merknader til. Kravet om eit selskapsmessig og eit funksjonelt skilje, betyr at det må etablerast eigen administrasjon, og at det blir vanskelegare å ta ut «stordriftsfordelar» slik som det fungerer i dag. Særleg blir tap av stordriftsfordelane peika på som eit fordyrande tiltak. Dermed kan særleg små og «mellomstore» selskap få auka utgifter, og lågare effektivitet. For ein del av dei, vil då truleg den einaste mulige løysinga bli, å slå seg saman med andre til større nettselskap. Det vil i så fall kunne påverke beredskapssituasjonen og flytte arbeidsplassar. Også kraftselskap eller andre næringar som nettselskapet no er ein del av, vil kunne få tilsvarande negative følgjer. Dette gjer det viktig at dispensasjonsordninga som er foreslått, blir utforma slik at den fungerer godt. Målet må vere å oppnå rasjonell og samfunnsøkonomisk god drift, der alle sider ved selskapa sin funksjon i samfunnet bli tatt med. Ekspertgruppa sitt forslag om å peike ut distribusjonssystem-operatørar (DSO) er ei organisering som vil kunne sikre betre koordinering og gi løysingar som er gode samfunnsøkonomisk. Det at aktørar i kraft av å vere ein DSO, skal kunne pålegge andre nettselskap investeringar og prioriteringar er imidlertid svært krevjande, og gir nøytralitetsutfordringar som ekspertgruppa peikar på. Skal dette fungere, er det nødvendig å finne ei organisering som fremjar samarbeid og medverknad mellom partane heilt frå starten i prosessen. Her kan det vere teneleg å ta utgangspunkt i samarbeidet som eksisterer i samband med utarbeidinga av KSU. Ekspertgruppa sine endringsforslag i kostnadsnormen, vil kunne bidra til auka effektivitet, men vil kanskje ikkje bidra til auka investering. Og endringa kan vere negativ for investeringar for enkelte selskap. Innvendingane er at modellen for utrekning av effektiviteten ikkje er eksakt, og bør brukast forsiktig. Det kan vere naturgitte tilhøve som gjer at det er vanskeleg å oppnå like god effektivitet over alt. Det bør vurderast om endringa ikkje bør komme no, i ei tid med store investeringar i nettet. Samla sett inneheld forslaga frå ekspertgruppa mange gode tiltak for å få til ei god organisering av straumnettet, og det er positivt at tiltaka truleg kan gjennomførast rimeleg raskt. Dei negative utslaga av enkelte av forslaga er det truleg mulig i stor grad å dempe ved dispensasjonar og ein smidig innføring av tiltaka. Forslag til vedtak: Rapporten gir gode forslag og vurderingar for å få til ei betre organisering av straumnettet. Endringsforslaga vil kunne gjennomførast raskt, og vil gjere det lettare å få utført dei store utbetringane og investeringane i nettet på ein samfunnsøkonomisk god måte. Møre og Romsdal fylkeskommune viser til vurderingane gitt i saksutgreiinga, og vil kome med følgjande innspel til tre av forslaga frå ekspertgruppa: 1. Krav om selskapsmessig og funksjonelt skilje for alle nettselskap vil kunne gjere det vanskelegare med kryss-subsidiering, samt lettare med tilsyn og auka fokus på nettverksemda. Men for fleire små og mellomstore selskap kan ei slik organisering bli svært vanskeleg. Det blir særs viktig at kriteria for dispensasjon blir slik, at uheldige verknader for mellom anna beredskap og næringsliv i utsette lokalsamfunn, kan bli vurdert opp mot fordelar ved ei oppsplitting av eit samla selskap.

39 2. Utpeiking av distribusjonssystemopertørar (DSO) som skal koordinere nettutbygginga innanfor større nettområder er eit forslag som kan gi samfunnsøkonomisk gode løysingar. Det at ein DSO skal kunne pålegge andre selskap investeringar i sine ansvarsområde, kan bli konfliktfylt. Utforming av ordninga bør sikre innsyn og samarbeid i forholdet mellom dei berørte partane gjennom heile arbeidet, slik at ulike innspel kan bli vurdert heilt frå starten av planleggingsfasen. Samarbeidet som er opparbeidd innan arbeidet med kraftsystemutredinga (KSU) bør takast vare på, og ny ordning må bygge vidare på dette. 3. Ekspertgruppa foreslår endring av inntektsramma for nettselskapa slik at selskapa får redusert den sikre dekninga av sine utgifter frå 40 % til 30 %. Forslaget vil kunne bidra til meir rasjonell drift i nettselskapa, men kan også føre til at enkelte selskap vil investere mindre pga lågare sikkerheit for investeringane. Det bør vurderast betre kva konsekvensar eit slikt forslag vil ha for ulike selskap. Behandling i Regional- og næringsutvalet Toril Melheim Strand (AP) fremma forslag om slikt tillegg i pkt. 1 (tillegget i kursiv): «. bli svært vanskeleg og fordyrande» Votering: Tilrådinga, inkl. tillegget frå Toril Melheim Strand, vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Rapporten gir gode forslag og vurderingar for å få til ei betre organisering av straumnettet. Endringsforslaga vil kunne gjennomførast raskt, og vil gjere det lettare å få utført dei store utbetringane og investeringane i nettet på ein samfunnsøkonomisk god måte. Møre og Romsdal fylkeskommune viser til vurderingane gitt i saksutgreiinga, og vil kome med følgjande innspel til tre av forslaga frå ekspertgruppa: 1. Krav om selskapsmessig og funksjonelt skilje for alle nettselskap vil kunne gjere det vanskelegare med kryss-subsidiering, samt lettare med tilsyn og auka fokus på nettverksemda. Men for fleire små og mellomstore selskap kan ei slik organisering bli svært vanskeleg og fordyrande. Det blir særs viktig at kriteria for dispensasjon blir slik, at uheldige verknader for mellom anna beredskap og næringsliv i utsette lokalsamfunn, kan bli vurdert opp mot fordelar ved ei oppsplitting av eit samla selskap. 2. Utpeiking av distribusjonssystemoperatørar (DSO) som skal koordinere nettutbygginga innanfor større nettområder er eit forslag som kan gi samfunnsøkonomisk gode løysingar. Det at ein DSO skal kunne pålegge andre selskap investeringar i sine ansvarsområde, kan bli konfliktfylt. Utforming av ordninga bør sikre innsyn og samarbeid i forholdet mellom dei berørte partane gjennom heile arbeidet, slik at ulike innspel kan bli vurdert heilt frå starten av planleggingsfasen. Samarbeidet som er opparbeidd innan arbeidet med kraftsystemutredinga (KSU) bør takast vare på, og ny ordning må bygge vidare på dette. 3. Ekspertgruppa foreslår endring av inntektsramma for nettselskapa slik at selskapa får redusert den sikre dekninga av sine utgifter frå 40 % til 30 %. Forslaget vil kunne bidra til meir rasjonell drift i nettselskapa, men kan også føre til at enkelte selskap vil investere mindre pga lågare sikkerheit for

40 investeringane. Det bør vurderast betre kva konsekvensar eit slikt forslag vil ha for ulike selskap. Samrøystes vedtak i Miljøutvalet Miljøutvalet tek referatsaka til orientering. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Rapporten gir gode forslag og vurderingar for å få til ei betre organisering av straumnettet. Endringsforslaga vil kunne gjennomførast raskt, og vil gjere det lettare å få utført dei store utbetringane og investeringane i nettet på ein samfunnsøkonomisk god måte. Møre og Romsdal fylkeskommune viser til vurderingane gitt i saksutgreiinga, og vil kome med følgjande innspel til tre av forslaga frå ekspertgruppa: 1. Krav om selskapsmessig og funksjonelt skilje for alle nettselskap vil kunne gjere det vanskelegare med kryss-subsidiering, samt lettare med tilsyn og auka fokus på nettverksemda. Men for fleire små og mellomstore selskap kan ei slik organisering bli svært vanskeleg og fordyrande. Det blir særs viktig at kriteria for dispensasjon blir slik, at uheldige verknader for mellom anna beredskap og næringsliv i utsette lokalsamfunn, kan bli vurdert opp mot fordelar ved ei oppsplitting av eit samla selskap. 2. Utpeiking av distribusjonssystemoperatørar (DSO) som skal koordinere nettutbygginga innanfor større nettområder er eit forslag som kan gi samfunnsøkonomisk gode løysingar. Det at ein DSO skal kunne pålegge andre selskap investeringar i sine ansvarsområde, kan bli konfliktfylt. Utforming av ordninga bør sikre innsyn og samarbeid i forholdet mellom dei berørte partane gjennom heile arbeidet, slik at ulike innspel kan bli vurdert heilt frå starten av planleggingsfasen. Samarbeidet som er opparbeidd innan arbeidet med kraftsystemutredinga (KSU) bør takast vare på, og ny ordning må bygge vidare på dette. 3. Ekspertgruppa foreslår endring av inntektsramma for nettselskapa slik at selskapa får redusert den sikre dekninga av sine utgifter frå 40 % til 30 %. Forslaget vil kunne bidra til meir rasjonell drift i nettselskapa, men kan også føre til at enkelte selskap vil investere mindre pga lågare sikkerheit for investeringane. Det bør vurderast betre kva konsekvensar eit slikt forslag vil ha for ulike selskap. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Frank Madsøy kst. regional- og næringssjef

41 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato RN 51/14 Regional- og næringsutvalet RS 24/14 Miljøutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 88/14 Fylkesutvalet Bioforsk Tingvoll si stilling i ein fusjon av landbruksforskingsinstitutta Bakgrunn Regjeringa har vedteke å slå saman Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking til eitt institutt frå 15. juli 2015 (vedlegg 4). Vurdering Fusjonen får følgjer for Møre og Romsdal ved at vi har ei avdeling av Bioforsk i vårt fylke. Bioforsk Økologisk på Tingvoll er eitt av Bioforsk sine 7 senter, og har i dag 36 tilsette, av desse 16 med dr grad. Bioforsk Økologisk er dermed den største Bioforsk-avdelinga utanom Ås og Apelsvoll på Toten. Omsetninga er på ca 38 mill NOK. 73 % av inntektene er eksterne, dvs prosjektinntekter frå forskingsrådet, EU, regionale og lokale oppdrag. Bioforsk Økologisk er ein av dei største forskingsinstitusjonane i Møre og Romsdal. For eit fylke utan universitet, er dei nasjonale og regionale forskingsinstitutta av særleg verdi. Møre og Romsdal fylkeskommune har over fleire år løyvd midlar til forskingsprosjekt som er av særleg relevans for næringa i vårt fylke og til phdutdanning ved Bioforsk Økologisk. Fylkeskommunen har vidare løyvd 7,5 mill NOK til investering i Tingvoll Økopark, eit nasjonalt kunnskaps- og opplevingssenter der også LMD har gått inn med 6,8 mill NOK. Vidare har fylkeskommunen løyvd 1,5 mill NOK per år til strategiske satsingar ved Bioforsk Økologisk. Dette viser at Bioforsk Økologisk er eit svært viktig forskingsmiljø for Møre og Romsdal, og at fylkeskommunen ser på Bioforsk Økologisk som ein viktig reiskap for å bygge kompetanse i landbruksnæringa spesielt og som kompetanseinstitusjon generelt. Møre og Romsdal er eit av dei største jordbruks- og skogbruksfylka i landet, og fylkeskommunen er svært oppteken av at fusjonsprosessen ikkje må svekke avdelinga på Tingvoll. Det ligg tvert imot godt til rette for å styrke denne avdelinga gjennom auka aktivitet innanfor skog- og utmarksnæringar. Bioforsk Økologisk har allereie omfattande aktivitet på desse områda. Det er naturleg at den omfattande anvendte husdyrforskinga, særleg innanfor gras- og beitebaserte produksjonar blir styrka, og vi føreset naturlegvis at FoU-aktiviteten innan økologisk produksjon vert oppretthalden og styrka, i og med at det er langt igjen til Regjering og Storting sitt mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk innan Avdelinga på Tingvoll har også ei omfattande forsking på utmarksressursar, særleg hjortevilt, og er leiande på dette området i landet.

42 Ved Bioforsk Økologisk er det i løpet av dei siste åra bygd opp ein unik forskingsinfrastruktur innan sol- og bioenergi (private midlar og midlar frå fylkeskommunen, kommunen og kraftbransjen). Det er også bygd nytt fjøs for økologisk mjølkeproduksjon, alt saman eigd av stiftinga NORSØK og leigd bort til Bioforsk sine prosjekt. Vedlagt nokre sitat frå samarbeidspartar (vedlegg 1). Da Bioforsk vart etablert i 2006, gjennom ein fusjon av tidlegare Planteforsk og stiftingane Jordforsk og Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), vart det inngått ein avtale mellom LMD og stiftinga NORSØK (vedlegg 3). Avtala inneber at LMD tok på seg å vidareføre formålet til stiftinga NORSØK gjennom Bioforsk Økologisk. Formålsparagrafen og vedtektene (vedlegg 2) til stiftinga let seg ikkje endre og NORSØK ønskjer ikkje å sei opp avtalen. Denne avtalen må difor vidareførast i det nye instituttet. Møre og Romsdal fylkeskommune er representert i styret for stiftinga NORSØK, og vil sjå til at avtalen vert oppretthalden. Om nødvendig vil Møre og Romsdal fylkeskommune be om eit møte med LMD for å sikre at innhaldet i denne avtalen vert vidareført og at avdelinga på Tingvoll ikkje kjem svekka ut av fusjonen. Det synest fornuftig å samle landbruksforskingsinstitutta på denne måten, og dermed frigjere ressursar til forsking og redusere kostnader til administrasjon og drift. Mykje av landbruksforskinga vert no samla i det nye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Det nye, fusjonerte landbruksforskingsinstituttet (Bioforsk, Skog og Landskap og NILF) kan supplere forskinga på NMBU på ein god måte, særleg dersom det nye instituttet legg vekt på å vere ein tydeleg regional aktør som fangar opp regionalspesifikke problemstillingar og er tydeleg til stades i alle deler av landet med anvendt forsking Bioforsk Økologisk er viktig for utvikling av landbruksnæringa, og ikkje minst for utvikling av dei nye kunnskapsområda innan bioøkonomien - i den tverrfaglege satsinga mellom blå og grøn sektor. Gjennom Forskingsforum Møre samarbeider fylkeskommunen om å utvikle nye kunnskapsplattformer for innovasjonsdrivande forsking, og her er Bioforsk Økologisk svært viktig. Fylkeskommunen har etablert tre sentra for fornybar energi, der Tingvoll er senter for sol- og bioenergi. Fylkeskommunen har, som omtalt over, gitt betydeleg økonomisk støtte til etablering av Tingvoll Økopark. Alle desse satsingane er avhengige av kunnskapsmiljøet i Bioforsk Økologisk, og er etablert for å styrke dette kunnskapsmiljøet. Forslag til vedtak: Bioforsk Økologisk er viktig for landbruksnæringa, både regionalt og nasjonalt. Vidare er Bioforsk Økologisk ein viktig samarbeidspartner i utvikling av ny kunnskap i tverrfaglege satsingar knytt til nye næringar der bioøkonomien er ei viktig plattform. Det er derfor viktig for Møre og Romsdal at Bioforsk Tingvoll opprettheld sin posisjon som leiande økologisk forskingsinstitusjon i Norge. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Bioforsk Økologisk er viktig for landbruksnæringa, både regionalt og nasjonalt. Vidare er Bioforsk Økologisk ein viktig samarbeidspartner i utvikling av ny kunnskap i tverrfaglege satsingar knytt til nye næringar der bioøkonomien er ei viktig plattform. Det er derfor viktig for Møre og Romsdal at Bioforsk Tingvoll opprettheld sin posisjon som leiande økologisk forskingsinstitusjon i Norge.

43 Samrøystes vedtak i Miljøutvalet Miljøutvalet tek referatsaka til orientering. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Bioforsk Økologisk er viktig for landbruksnæringa, både regionalt og nasjonalt. Vidare er Bioforsk Økologisk ein viktig samarbeidspartner i utvikling av ny kunnskap i tverrfaglege satsingar knytt til nye næringar der bioøkonomien er ei viktig plattform. Det er derfor viktig for Møre og Romsdal at Bioforsk Tingvoll opprettheld sin posisjon som leiande økologisk forskingsinstitusjon i Norge. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Frank Madsøy kst. regional- og næringssjef

44 Vedlegg 1 «Bioforsk Økologisk er eit svært viktig forskingsmiljø for Møre og Romsdal. Møre og Romsdal er eit fylke utan universitet og sterke forskingsinstitusjonar, med ein lav andel kompetansearbeidsplassar og med eit konkurranseutsett næringsliv som må vere i innovasjonsfront. I Møre og Romsdal er det derfor svært viktig å bygge og utvikle sterke, praksisnære forskingsmiljø, og fylkeskommunen er derfor aktiv i å utvikle forskingsmiljøa, både gjennom å stimulere samarbeid mellom forskingsmiljøa og gjennom økonomisk støtte til kompetansebygging i forskingsinstitusjonane. Bioforsk Økologisk er viktig for utvikling av landbruksnæringa, og ikkje minst for utvikling av dei nye kunnskapsområda innan bioøkonomien - i den tverrfaglege satsinga mellom blå og grøn sektor. Gjennom Forskingsforum Møre samarbeider vi om å utvikle nye kunnskapsplattformer for innovasjonsdrivande forsking, og her er Bioforsk Økologisk svært viktig. Fylkeskommunen har etablert tre sentra for fornybar energi, der Tingvoll er senter for sol- og bioenergi. Fylkeskommunen har i tillegg gitt betydeleg økonomisk støtte til etablering av Tingvoll Økopark. Alle desse satsingane er avhengige av kunnskapsmiljøet i Bioforsk Økologisk, og er etablert for å styrke dette kunnskapsmiljøet. Nærleik til brukarane av forskingsresultata har stor betydning for å identifisere relevante forskingstema og problemstillingar, og for at forskingsbasert kunnskap blir teke i bruk.» Bergljot Landstad Fylkesmannen og Bioforsk Økologisk har over lang tid utvikla samarbeid til beste for landbruksnæringa. BØ er aktiv deltakar og kompetanseleverandør i ei lang rekke prosjekt og prosessar, samtidig som FMLA bidrar med idear, behovsanalyse og finansiering mot prosessar i regi av BØ. Arbeidet med landbruksmelding og gjennomføringa av beiteprosjektet er dei tydelegaste samarbeidsområda dei siste åra.» Anne Berit Løset landbruksdirektør «For FMLA M&R er Bioforsk Økologisk i ein særposisjon mellom FoU institusjonane. BØ er ein sjølvsagt kompetanseleverandør og aktør når prosjekt skal riggast og tiltak gjennomførast. Gode relasjonar og tillit på individnivå har vore viktig for FMLA M&R sitt arbeid med FoU og for prioritering ved bruk av BU midlar.» Ottar Longva, fylkesjordsjef «I Møre og Romsdal Bondelag er vi opptatt av at en vesentlig del av forsknings- og utviklingsarbeidet er direkte linket mot bonden og gårdsdrifta. FoU-arbeidet må

45 komme næringa til nytte. Det er bonden gjennom sitt praktiske arbeid som vet hvor skoen trykker og derfor må praktikerne inkluderes når problemstillingene som rådgivere og forskere arbeider etter skal formuleres. Videre er det avgjørende at gårdsbruket som arena tas inn i arbeidet. For oss er det svært viktig å ha en slagkraftig forskningsinstitusjon i vårt nærområde som kjenner næringa, og vi vil berømme Bioforsk Økologisk sin evne og vilje til å involvere seg. Vi samarbeider tett og eksemplene er mange på konkrete prosjekter vi har hatt og har sammen. For oss utgjør Bioforsk Økologisk en fantastisk ressurs som gir oss stor ekstra drakraft i vårt arbeid for landbrukets og bygdenes beste.» Møre og Romsdal bondelag

46 Vedlegg 2 Vedtekter for NORSØK: A. Stiftinga sitt hovudmål er å fremje utviklinga av økologisk landbruk. B. Stiftinga skal arbeide for å nå målet gjennom følgjande tiltak: Staten ved Landbruks- og matdepartementet vil gjennom det statlege forvaltningsorganet Bioforsk ivareta hovudmålet til stiftinga. Dette er regulert gjennom at det er inngått ein forpliktande avtale der Bioforsk overtek FoU verksemda i stiftinga. Stiftinga vil samarbeide nært med Bioforsk Økologisk på Tingvoll som eit nasjonalt kompetansesenter og forskingsinstitutt, for på den måten å bidra til å fremje økologisk landbruk gjennom forsking, utvikling, formidling, rådgjeving og informasjon. Stiftinga skal forvalte og drive Tingvoll Gard som eit økologisk gardsbruk. Det skal leggjast til rette for demonstrasjonar, forsking og forsøksverksemd som grunnlag for å informere og synleggjere økologisk landbruk. Stiftinga kan og ta i bruk andre arbeidsmåtar for å fremje dei fire hovudprinsippa som ligg til grunn for økologisk landbruk: helse, økologi, rettferd og omtanke.

47 Vedlegg 3

48 Vedlegg 4 Pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet: Regjeringen har vedtatt å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning til ett institutt fra 15. juli Det er allerede vedtatt å slå sammen Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning til et nytt Landbruksdirektorat fra 1. juli i år. - Regjeringen vil ha effektiv landbruksforvaltning og bedre bruk av forskningsmidler, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. - Med sammenslåingen av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning samler vi kreftene innen landbrukets forsknings- og utviklingsmiljø. Mindre ressurser skal heretter gå til administrasjon, drift og vedlikehold, og mer til utvikling av ny kunnskap, innovasjonsrettet arbeid og forvaltningsstøtte, sier Sylvi Listhaug. Nødvendig for å møte utfordringer Forskningen blir i økende grad internasjonalisert. EUs forskningsprogrammer stiller større krav til tverrfaglig forskning og gir større konkurranse om forskningsmidler. I Forskningsrådets nylig fremlagte Strategi for instituttsektoren , går det frem at mange av forskningsinstituttene i Norge er relativt små, sårbare og i liten grad har infrastruktur og støttefunksjoner som er nødvendige for å delta i konkurransen om forskningsmidler. - Det grepet vi nå gjør skal styrke norsk landbruksforskning sin konkurransekraft. Det nye instituttet blir Norges tredje største forskningsinstitutt, sier Sylvi Listhaug. Etablering av et interimsstyre Det nye instituttet skal ha hovedkontor på Ås med enheter i de ulike deler av landet. Strukturen skal gjennomgås.

49 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Olav Arne Vatne Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato U 89/14 Fylkesutvalet Høyringssvar - utkast til ny lospliktforskrift og endring av forskrifter under losloven Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har frå Kystverket på vegne av Samferdselsdepartementet motteke høyring til forslag på ny forskrift om losplikt og bruk av farledbevis (ny lospliktforskrift), samt forslag til fleire endringsforskrifter. Forslaga er i hovudsak ei oppfølging av anbefalingar som har framkomme i NOU 2013:8, Samferdselsdepartementets vurderingar i meldingsdelen av Prop. 65 L ( ) og forslaget i proposisjonen til ny lov om losordninga (loslova). Ny lospliktforskrift og endringar i eksisterande forskrifter under loslova skal tre i kraft 1. januar 2015, samtidig som den nye loslova trer i kraft. Møre og Romsdal fylkeskommune har i samband med forvaltningsreforma i 2010 overteke ansvaret for drifta av dei fleste ferjesambanda i fylket. Vi er såleis opptekne av kva verknader den nye loslova og eksisterande forskrifter under denne vil ha for ferjedrifta både med tanke på sikkerheit, kostnader og fleksibilitet. Vurdering Kapittel 2. Losplikt, 3 (3) a) Møre og Romsdal fylkeskommune finn mykje positivt i den nye forskrifta om losplikt og bruk av farledbevis, som eksempel kan vi nemne innarbeidinga av differensiert farledsbevis. Det er likevel knytt noko usikkerheit til kva konsekvensar dette vil ha for ferjene. Vi meiner dermed at Kapittel 2. Losplikt, 3 (3) a) burde vore noko meir presisert. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner unntaket fra 3 Lospliktige fartøyer (3) bokstav a) bør ta høgde for at det er normalt at man ved driftsmessige utfordringar flyttar ferjer frå eit samband til eit anna innanfor eit avgrensa geografisk område. Kapittel 2. Losplikt, 3 (3) a) lyder som føljande; (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for a) fartøy som nevnt i første ledd bokstav h) når fartøyet har tillatelse til persontransport i rute etter yrkestransportlova og fartøyet trafikkerer den ruta som løyvet gjelder for. Unntaket gjelder også trafikk mellom hovedsambandet og faste liggekaier eller bunkerskaier. I forarbeidet til nemnte ledd er det tatt høgde for at unntaket vil omfatte faste erstatningsferjer som brukast hyppig og regelmessig og som blir henta frå same ruteområdet. I mange tilfelle kan det derimot vere snakk om å flytte ferjer som ikkje er faste erstatningsferjer, eksempelvis kan dette vere flytting av ein andre

50 eller tredje ferje på eit samband over til eit anna samband som har driftsproblem. I tillegg meiner vi at eit slikt unntak i losplikta bør vere ein del av ledd a) og ikkje bare liggje som forarbeid til forskrifta. Vi er klar over at ved å innføre differensiert farledsbevis vil kunne drive eigen opplæring innafor klasse 3, men ser det meir naturleg at dette vært nytta mellom ruteområder og ikkje innanfor same ruteområde. Møre og Romsdal fylkeskommune gjer framlegg om at det blir gjeve ytterlegare presisering i 3 (3) a) og at ordlyden blir: (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for a) fartøy som nevnt i første ledd bokstav h) når fartøyet har tillatelse til persontransport i rute etter yrkestransportlova og fartøyet trafikkerer den ruta som løyvet gjelder for. Unntaket gjelder også trafikk mellom hovedsambandet og faste liggekaier eller bunkerskaier, samt flytting av fartøy mellom samband innenfor samme ruteområde. Ut frå eit sikkerheitsperspektiv meiner vi dette vil være fullt forsvarlig. Ferjemannskap er godt kjent innafor sitt eige ruteområde, og på dei større ferjene har man moglegheit til å styrke opp brovakthaldet til 2 navigatørar og utkikk. Ei ordning der ferjer må nytte los mellom de ulike sambanda vil ikkje berre vere kostnadsdrivande, men også føre til at man mister fleksibilitet og evne til raskt å rette opp i driftsmessige utfordringar. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tilrår at Lospliktforskrift kapittel 2. Losplikt, 3 (3) a) blir meir presisert slik at all usikkerheit knytt til konsekvensar ved bruk av los for ferjer som opererer innanfor same ruteområde blir fjerna. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Utkast til forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis (Lospliktforskriften)

51 Hovedkontoret Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref: Vår ref: 2014/ Arkiv nr: 700 Saksbehandler: Borhaug/Teigene Dato: Høring av utkast til ny lospliktforskrift og endring av forskrifter under losloven På vegne av Samferdselsdepartementet sender Kystverket med dette på høring forslag til ny forskrift om losplikt og bruk farledbevis (ny lospliktforskrift), samt forslag til flere endringsforskrifter. Forslagene er i hovedsak en oppfølging av anbefalinger som fremkommer i NOU 2013:8, Samferdselsdepartementets vurderinger i meldingsdelen av Prop. 65 L ( ) og forslaget i proposisjonen til ny lov om losordningen (losloven). Ny lospliktforskrift og endringer i eksisterende forskrifter under losloven skal tre i kraft 1. januar 2015, samtidig som den nye losloven trer i kraft. Utkast til ny lospliktforskrift, merknader til lospliktforskriften, et informasjonsdokument som viser endinger i forhold til gjeldende lospliktforskrift og utkast til endringsforskrifter er lagt ved høringen. Høringen er også tilgjengelig på Kystverkets hjemmeside Vi ber om at eventuelle merknader sendes til Kystverket innen 5. oktober Merknader kan sendes per post til Kystverket, Serviceboks 1502, 6025 Ålesund eller per e-post til post@kystverket.no. Vennligst merk svaret med vår referanse 2014/1924. Spørsmål vedrørende høringen kan rettes til Henning O. Teigene eller Kjetil Borhaug på telefon /48 eller per e-post til henning.osnes.teigene@kystverket.no eller kjetil.borhaug@kystverket.no. Det inviteres til dialogmøte om høringen. Møtet vil bli holdt i Ålesund og tentativ dato for møtet er mandag 1. september Vennligst meld deltagelse til Henning O. Teigene på e-post henning.osnes.teigene@kystverket.no for å motta detaljer om møtet. Bakgrunn Ved kongelig resolusjon av 2. mars 2012 ble det oppnevnt et utvalg som fikk som mandat å foreta en gjennomgang av lostjenesten og tilhørende regelverk. Losutvalget leverte sin utredning til fiskeri- og kystministeren 10. juni Utredningen er trykt som NOU 2013: 8. Utvalget foreslo endringer i hvilke fartøyer som skal være omfattet av losplikten, det geografiske virkeområdet for losplikten, farledsbevisordningen, losavgiftssystemet og organiseringen av lostjenesten. Hovedkontoret - Sjøsikkerhetsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson post@kystverket.no NO

52 Utvalget foretok også en tilnærmet full gjennomgang av gjeldende loslov. Utvalgets utredning ble 18. juni 2013 sendt på høring av Fiskeri- og kystdepartementet. Departementets høringsbrev og NOU 2013: 8 ble sendt til 108 høringsinstanser. Høringsfristen ble satt til 16. september Departementet mottok 57 høringsuttalelser. På denne bakgrunn la Samferdselsdepartementet frem Prop 65 L i statsråd den 11. april 2014 og oversendte proposisjonen til Stortinget. Proposisjonen består av en meldingsdel og en proposisjonsdel. Hoveddelen av losutvalgets forslag til materielle endringer ligger på forskriftsnivå og er således behandlet i proposisjonens meldingsdel. Gjennomgang av losloven og utkast til ny lov følger av proposisjonsdelen. I proposisjonens meldingsdel vurderer departementet høringsinnspillene til NOU 2013:8 og gir føringer vedrørende losutvalgets forslag til materielle endringer. I kapittel 7 vurderer departementet lospliktens saklige virkeområde. Departementet mener at den generelle lospliktgrensen etter fartøystørrelse bør videreføres. Videre legger departementet opp til en lettelse i den særskilte lospliktgrensen for passasjerfartøy. I kapittel 8 vurderer departementet lospliktens geografiske virkeområde. Det legges opp til lettelser i losplikten ved forflytning i havn. Det legges ikke opp til andre vesentlige endringer i lospliktens geografiske virkeområde med virkning fra 1. januar I kapittel 9 vurderer departementet farledsbevisordningen. Departementet legger opp til å innføre en ny differensiert farledsbevisordning, der farledsbeviset deles inn i ulike klasser ut fra en vurdering av hvilket risikonivå ulike grupper av fartøy representerer. I kapittel 12 vurderer departementet lostjenestens organisering. Regjeringen har besluttet å organisere lostjenesten som en egen enhet i Kystverket, samtidig som det gjøres et tydeligere organisatorisk skille mellom forvaltning og drift av lostjenesten. Stortinget behandlet proposisjonen den 16. juni Den 20. juni ble losloven endelig vedtatt. Redegjørelse for forslaget om ny lospliktforskrift Det er utarbeidet et utkast til ny forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis som i all hovedsak gir effekt til anbefalingene i NOU 2013:8 og føringene i Prop. 65 L når det gjelder saklig og geografisk virkeområde for losplikt og en differensiert farledsbevisordning. De viktigste materielle endringene i den nye lospliktforskriften er: Presisering av geografiske innseilingskorridorer til losbordingsfelt Losbordingsfelt reguleres i forskriften Fritak fra losplikt ved korte og ukompliserte forflytninger i havn Presisering av dispensasjonsbestemmelse Fartøyets plikt til forpleining av los var tidligere regulert i egen forskrift, men er nå tatt inn i lospliktforskriften Generelle vilkår og begrensninger for bruk av farledsbevis er tatt inn i forskriften og begrensninger i lokale farleder er tatt inn som vedlegg til forskriften Differensiert farledsbevisordning o Representative prøver o Farledsbevis inndelt i tre klasser o Assessorordning Tilsyn og kontrollbestemmelse med angivelse av Kystverket som tilsynsmyndighet Side 2

53 Det vises til merknadene til bestemmelsene i utkast til ny lospliktforskrift for beskrivelser av endringene. Utkast til forskrift om losplikt og farledsbevis viderefører gjeldende geografiske områder (korridorer) for innseiling til losbordingsfelt, jf. 4 annet ledd og vedlegg 1. Kystverket vil i løpet av sommeren sende på en separat høring et utkast til forskrift som etablerer 7 nye korridorer og endrer 3 eksisterende korridorer. De nye og endrede korridorene er inkludert i 4 annet ledd og vedlegg 1 til lospliktforskriften. Innspill på disse endringene henvises imidlertid til den separate høringen. Gjeldende bestemmelse i lospliktforskriften 8 om losplikt av forsvarsmessige hensyn er foreslått tatt ut av lospliktforskriften. Forholdet reguleres av losloven 6 som gir Kongen myndighet til å gi forskrifter om losplikt av hensyn til rikets sikkerhet. Det legges opp til at Kongens myndighet delegeres til Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet vil da få den myndigheten som i dag følger av gjeldende lospliktforskrift 8. Farledsbevis er nå foreslått inndelt i tre klasser. Det inviteres til innspill på strukturen med inndeling av farledsbevis i klasser og benevningen av disse ( ). Samferdselsdepartementet har bedt Kystverket om å vurdere innslagspunktet for losplikt for fartøy med farlig og forurensende last, og restriksjonene for bruk av farledsbevis for disse fartøyene. Eventuelle forskriftsendringer må avvente til denne vurderingen er gjennomført. Det foreslås derfor ingen endringer i gjeldende lospliktforskrift 12 nå. Samferdselsdepartementet har videre bedt Kystverket om oppdaterte utredninger vedrørende losbordingsfelt for hoveddelen av trafikken inn Oslofjorden. Eventuelle endringer av losbordingsfelt og korridorer i ytre Oslofjord må avvente denne prosessen. Forskrift om losplikt og farledsbevis vil erstatte gjeldende lospliktforskrift og forskrift om statslosers forpleining om bord, som foreslås opphevet. Forskrift om losveiledning under losmangel foreslås også opphevet da bruk av los uten sertifikat i farvannet (kjentmann) er regulert i losloven 6. Redegjørelse for forslag til endringer i forskrifter under losloven Som nevnt ovenfor, er omtalen av lospliktforskriften gjort i et eget vedlegg med merknader til forskriften. I tillegg er følgende forskrifter gitt under lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. (losloven) gjennomgått med tanke på teknisk tilpasning til ny loslov: Forskrift om lostjenesten på Svalbard (FOR ) Forskrift om innkreving mv. av losavgifter til Kystverket (FOR ) Forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) (FOR ) Forskrift om kvalifikasjonskrav for losaspiranter. (FOR ) Forskrift om losers tjenestefrihet av sikkerhetshensyn (FOR ) Forskrift for lostjenesten ved beredskap/krig. (FOR ) Forskrift om ikrafttreden av forskrift om losutdanning m.v. (FOR ) Forskrift om lossertifikat og losutdanning.)for ) Forskrifter om synsundersøkelse av loser og losaspiranter. (FOR ) Forskrifter om legeundersøkelse av loser og losaspiranter. (FOR ) Gjennomgående er bestemmelser som ikke har materielt innhold og som ikke lenger har relevans foreslått opphevet. Det gjelder overgangsordninger og ikrafttredelsesbestemmelser. I tillegg er det foreslått mindre materielle endringer i enkelte av forskriftene. Endringene er kommentert under den enkelte forskrift nedenfor. Side 3

54 I flere av forskriftene er det foreslått endringer for å reflektere endringer i departementsstrukturen med tilhørende ansvarsområder. Referanse til Fiskeridepartementet er derfor erstattet med referanse til Samferdselsdepartementet. I tillegg er det flere steder foretatt endringer ved å bruke Kystverket i stedet for Kystdirektoratet. I utkast til forskrift om endring i forskrifter om synsundersøkelse av loser og losaspiranter og forskrifter om legeundersøkelse av loser og losaspiranter er det gjort tilpasninger i teksten uten materiell betydning. I tillegg er det i utkast til forskrift om endring i forskrift om legeundersøkelse av loser og losaspiranter foretatt endringer i 2 nr. 2 når det gjelder krav til legers habilitet slik at går klart frem av forskriften at leger ikke kan stå i noe tjeneste- eller avhengighetsforhold verken til reder, reder- eller losorganisasjon. I utkast til forskrift om endring i forskrift om losers tjenestefrihet av sikkerhetshensyn er det foretatt en henvisning til ny loslov. Som følge av at ny loslov ikke lenger benytter begrepet statslos, er det foretatt en endring i forskriften 2, slik at begrepet los nå benyttes. Samme endring er også gjort i flere av de øvrige forskriftene her. I tillegg er det foretatt noen presiseringer i samme bestemmelse slik at det klart fremgår at gjelder tjenestefri fra losing. I tillegg er det gjort tekniske justeringer, uten at forskriften endres materielt. Forskrift for lostjenesten ved beredskap/krig foreslås videreført uendret. Denne løsningen er valgt med bakgrunn i at forskriften i alle tilfeller er under revisjon i forbindelse med arbeidet med sivilt beredskapssystem (SBS). Forskrift om ikrafttreden av forskrift om losutdanning m.v. har ikke lenger betydning, og er foreslått opphevet. Til forskrift om lostjenesten på Svalbard I utkast til forskrift om endringer i forskrift om lostjenesten på Svalbard er det foretatt oppdaterte henvisninger til ny loslov og ny lospliktforskrift. Ettersom gjeldende lospliktforskrift 8 om losplikt av forsvarsmessige hensyn ikke er videreført, er henvisningen til denne tatt bort i forskrift om lostjenesten på Svalbard 1. I tillegg er 2 første ledd bokstavene d og e slått sammen for å reflektere strukturendringen i lospliktforskriften. Det er også foretatt to språklige presiseringer i 2 andre ledd. I henvisningen til forskrift om lossertifikat og losutdanning er formuleringen på Svalbard tatt bort ettersom virkeområdet uansett er begrenset til Svalbard. Videre er formuleringen losaspirant eller los, når det gjelder utvidelse av lossertifikat erstattet med eksaminanden for å gjøre bestemmelsen tydeligere. Omformuleringen medfører ingen endring i praksis for gjennomføring av loseksamen på Svalbard. Til forskrift om innkreving mv. av losavgifter til Kystverket Forskrift om innkreving mv. av losavgifter til Kystverket foreslås opphevet. Begrunnelsen for forslaget er at skipperbevis ikke lenger fylles ut av skipsføreren, og at det derfor ikke er behov for en forskriftsregulering av plikten til å fylle dette ut. Dokumentasjonen av losoppdraget gjøres i dag ved at skipsføreren, agenten eller en annen representant for fartøyet legger inn losbestilling i SafeSeaNet. Bestillingen blir så sendt over i losformidlingssystemet NJORD, der losen i etterkant av oppdraget fyller ut relevant informasjon fra losoppdraget. Losens registreringer blir kontrollert i den enkelte sjøtrafikkavdeling, som utformer grunnlag for faktura. Faktura blir utstedt av Kystverkets senter for administrasjon og regnskap i Honningsvåg, og sendt til den som la inn losbestillingen. Når det gjelder bestemmelsen i gjeldende forskrift 4 om betalingsfrist og adgang til å beslutte at krav om avgifter skal anses forfalt umiddelbart, er bestemmelsen foreslått Side 4

55 videreført i forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) 20. Til forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) Endringene i forskrift om losavgifter, som i denne omgang sendes på høring, er primært av teknisk art, for å få forskriftens ordlyd i samsvar med bestemmelser etter ny loslov og overdragelse av ansvarsområdet fra tidligere Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. I Prop. 65 L ( ) er det vist til at departementet vil vurdere endringer i Kystverkets avgiftsstruktur. Videre er de vist til at regjeringen vil vurdere å redusere losavgiftene som et tiltak for å bedre rammebetingelsene for nærskipsfarten. En eventuell avgiftsreduksjon må ses i sammenheng med de årlige budsjettprosessene. Vi vil derfor på et senere tidspunkt komme tilbake til en eventuell høring om endring av Kystverkets avgiftsstruktur. I 2 første ledd har vi inntatt en bestemmelse om at seilas på dispensasjon ikke medfører plikt til å betale losavgifter dersom fartøyet får dispensasjon utelukkende for seilas i farvann rundt losbordingsfelt. Bestemmelsen henger sammen med presiseringen i lospliktforskriften av at kun seilas i disse farvannene som er direkte knyttet til losbording kvitting er lospliktfrie. Kystverket har imidlertid erfaring med at enkelte av disse farvannene fra tid til annen blir brukt som shelter og liknende av fartøy som ikke skal seile inn til havn eller led. Forslaget medfører at disse fartøyene nå må søke dispensasjon, men de vil som før ikke måtte betale avgift så lenge de ikke går utenfor områdene angitt i lospliktforskriften 5 andre ledd. I 2 fjerde ledd er det inntatt en bestemmelse om at Kystverket kan bestemme at betaling skal skje før prøven gjennomføres. Begrunnelsen for dette er at Kystverket i enkelte tilfeller har erfart at utenlandske navigatører ikke har betalt avgift etter å ha strøket på farledsbevisprøve. Tvangsinndriving av krav i utlandet er i mange tilfeller vanskelig og kostbart, og det vurderes derfor som hensiktsmessig at Kystverket i enkelte tilfeller kan kreve at avgiftene betales før prøven gjennomføres eller farledsbeviset utstedes. I 17 er det foreslått en felles prøveavgift for teoretisk og praktisk farledsbevisprøve i tråd med endringene om farledsbevisprøve i lospliktforskriften. Endringene er gjort for at forskriften skal samsvare med dagens praksis for farledsbevisprøver der både teoretiske og praktiske ferdigheter testes samtidig. I 18 er henvisningen til lospliktforskriften tatt bort da den fremstår som overflødig. Som nevnt i omtalen av forskrift om innkreving mv. av losavgifter til Kystverket, har vi foreslått å innta regulering av betalingsfrist og fremskutt forfall i 20. Fremskutt forfall er praktisk i de tilfellene der fartøy med eldre utestående krav bestiller los til ny seilas, og det vil være sannsynlig at de nye avgiftene ikke vil bli betalt. Dersom de nye avgiftene blir besluttet forfalt umiddelbart, vil disse også kunne inngå i en sikringssum som det eventuelt kreves sikkerhetsstillelse eller arrest for. Bestemmelsen fastslår også at Kystverket krever inn avgiftene, sml. losloven 14 femte ledd. Til forskrift om kvalifikasjonskrav for losaspiranter I utkast til forskrift om endring i forskrift om kvalifikasjonskrav for losaspiranter har vi foreslått å fjerne dagens øvre aldersgrense på 38 år for losaspiranter. I 2 har vi videreført regelen om at det kan kreves politiattest. Fremlagt politiattest og informasjonen som fremgår av denne skal behandles i tråd med bestemmelsene i politiregisterloven. Til forskrift om lossertifikat og losutdanning I utkast til forskrift om endring i forskrift om lossertifikat og losutdanning 6 har vi foreslått at Kystverket har ansvar for å lede eksamenskommisjonen ved loseksamen. Tidligere var det spesifisert at dette skulle være losoldermannen, men det kan være hensiktsmessig at andre i Kystverket utfører denne oppgaven. Det er derfor foreslått en videre formulering Side 5

56 enn dagens ordlyd. Videre er det foreslått å videreføre ordningen med at en ekstern skipsfører deltar på loseksamen for å sikre at næringen har medvirkning og innsikt i lossertifiseringssystemet. Den lokale losfaglige kvalitetssikringen skjer ved at to erfarne loser som fortrinnsvis skal ha sertifikat for området deltar i eksaminasjonen. Normalt vil disse losene ha sertifikat for området eksaminanden skal eksamineres i. Dersom endret trafikkmønster tilsier at Kystverket må etablere lossertifikater i nye områder vil det naturlig nok ikke være tilgjengelige loser med sertifikat, og forbeholdet er ment for slike situasjoner. I 7 pkt. 4 er det inntatt krav til at eksaminanden skal kunne redegjøre for relevante bestemmelser i sjøtrafikkforskriften. Dette reflekterer gjeldende praksis. 7 andre ledd er foreslått fjernet ettersom engelskkunnskaper testes i forbindelse med intervju av kandidater til losaspirantstillinger. I 7 pkt. 5 er oppramsingen av lover og forskrifter losen skal kjenne til tatt bort og erstattet med formuleringen losloven, annet relevant lov- og forskriftsverk og tjenesteinstrukser. Dagens formulering er heller ikke uttømmende, og poenget med bestemmelsen er å vise at losen kan bli testet i kjennskap til relevant regelverk. De relevante regelverk vil bli gjennomgått i losutdanningen. I 8 er det inntatt en avstemningsregel i første ledd som gir kommisjonens formann dobbeltstemme ved stemmelikhet. Andre ledd er foreslått fjernet ettersom det ikke er nødvendig å regulere dette i forskrift. Med samme begrunnelse er 9 andre ledd foreslått fjernet. Lossertifikatene utstedes med løpende nummer, og nummereringen i seg selv har ingen betydning for rettigheter eller plikter i utøvelsen av losyrket. Det er derfor overflødig å regulere dette i forskrift. Lossertifikatenes utforming bestemmes i dag i praksis av Kystverket, og forskriften foreslås derfor endret for å reflektere dette. 9 tredje ledd presiserer at lossertifikatet bare gir rett til å arbeide som los dersom losen er ansatt i lostjenesten. Dette fremgår av losloven 4 bokstav b, men er tatt med i forskriften av pedagogiske hensyn. Vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene er i all hovedsak i tråd med anbefalingene i NOU 2013:8 og Prop. 65 L. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er behandlet i NOU 2013:8 kapittel 14 ( , , og 14.3) og i Prop. 65 L kapittel 20. Endringer i lospliktens saklige virkeområde Lospliktgrensen for passasjerfartøy er foreslått hevet fra 24 meter til 50 meter. Anbefalingen innebærer en vesentlig økonomisk og administrativ lettelse for turist- og charterbåtnæringen. Næringen behøver ikke lenger anskaffe farledsbevis for navigatører på fartøy under 50 meter. De vil også slippe plikten til å betale losberedskapsavgift og farledsbevisavgift. Da dette er en relativt liten fartøysgruppe, vil ikke utvalgets anbefaling ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for Kystverket. I tillegg er det foreslått at lengdegrensen bare skal gjelde når fartøyet fører passasjerer. Dette vil særlig ha betydning for ferjer under 70 meter når de trafikkerer utenfor ruta som de har løyve til, typisk på seilas til verksted eller mellom ruteområder. Ferjer vil fortsatt være unntatt fra losplikt når de trafikkerer i ruta de har løyve for, jf. lospliktforskriften 3 (3) bokstav a. Endringer i lospliktens geografiske virkeområde Side 6

57 Lospliktens geografiske virkeområde er i all hovedsak foreslått videreført som i dag. Et sentralt unntak er gjort for korte og sikkerhetsmessig forsvarlige forflytninger i havn (forhaling). Fartøy under 100 meter lengde og 30 meter bredde er foreslått unntatt ved slike forflytninger, og lengdegrensen er foreslått satt til 125/35 dersom fartøyet har baugpropell og ikke har omkastbar maskin. Kystverket har hentet inn tall fra losformidlingssystemet Njord for å få en oversikt over antall dispensasjoner for forhalinger/korte forflytninger per år. I 2012 ble det i følge Njord gitt 558 slike dispensasjoner, hvorav 471 for fartøy under 125 meter. Dette støttes av tall innhentet fra losoldermennene som tilsier at det gis i størrelsesorden dispensasjoner for forhalinger/korte forflytninger per år. Det foreslåtte unntaket i 6 første til tredje ledd vil føre til bortfall av anslagsvis 400 dispensasjoner og vil dermed bety en vesentlig forenkling for næringen og Kystverket. I tillegg til antall dispensasjoner som er forhalinger/korte forflytninger må også antallet gjennomførte losoppdrag som er forhalinger/korte forflytninger tas i betraktning, da forslaget vil føre til bortfall av noen av disse losoppdragene. Ved registrering av losoppdrag i Njord defineres ikke hvilke losoppdrag som er forhalinger/korte forflytninger og Kystverket har derfor gjort visse avgrensninger for å få ut så representative tall som mulig. Tallene må anses som antall potensielle forhalinger/forflytninger. I sum var det losoppdrag som svarer til kriteriene, for alle størrelser fartøy. Antallet forhalinger/korte forflytninger er i realiteten lavere ettersom dette tallet også inneholder losoppdrag som er for lange eller for krevende til å falle inn under begrepet kort og sikkerhetsmessig forsvarlig. 707 av oppdragene var fartøy under 120 meters lengde, mens 594 fartøy hadde en lengde under 100 meter. Potensialet for reduserte kostnader for Kystverket er i hovedsak til lønn og reiser for los. Besparelsen for næringen er å slippe losingsavgift. Antall potensielle forhalinger beregnet over (707) er trolig for høyt fordi stedsinndelingen som ligger til grunn for estimeringen av korte forflytninger kan være for grov. Kystverket anslår at i størrelsesorden 300 forflytninger vil unntas etter det generelle unntaket i 6 første til tredje ledd. Det er usikkert hvor mange havner som vil benytte muligheten til å søke om de mer omfattende unntakene etter 6 fjerde ledd. Kystverket anslår at dette kan utgjøre 300 forflytninger, slik at det blir totalt 600 forflytninger som unntas. Fartøyene under 120 meter hadde en gjennomsnittlig BT på og en timesats for losoppdrag på 1 848,- og minimum 3 timer losingsavgift. Dette gir en losavgift på kr 5.544,- pr oppdrag. Dersom en legger til grunn et bortfall av 300 forflytninger som losoppdrag er dette beregnet til å kunne gi en besparelse på i sum en losstilling og i sum kroner et netto tap på 0,2 mill. kr. Endrede kostnader: - kr ,- Bortfall losingsavgift: - kr ,- Netto inntekt los: - kr ,- Dersom en legger til grunn et bortfall av 600 forhalinger som losoppdrag er dette beregnet til å kunne gi en besparelse på i sum to losstillinger og i sum kroner et netto tap på 0,4 mill. kr. Endrede kostnader: - kr ,- Bortfall losingsavgift: - kr ,- Netto inntekt los: - kr ,- Endringer i farledsbevisordningen Side 7

58 Forslaget til omlegging av farledsbevisordningen samsvarer i all hovedsak med anbefalingene i NOU 2013:8. Omleggingen er forventet å medføre økt fleksibilitet for rederi som skal ha farledsbevis til navigatører for fartøy under 100 meter, og en forenkling i prøveregimet for alle fartøy ved innføring av representative prøver langs hele kysten. Tiltakene er i Prop. 65 L beregnet til å medføre en kostnadsreduksjon på 9 millioner kroner for Kystverket. Kostnadsreduksjonen for skipsfartsnæringen kan bli større, da ordningen åpner for en mer effektiv uteksamenering av rederienes farledsbeviskandidater. Med vennlig hilsen Hans Morten Midtsand fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1. Utkast til forskrift om losplikt og farledsbevis 2. Merknader til forskrift om losplikt og farledsbevis 3. Informasjonsdokument som viser endinger i forhold til gjeldende lospliktforskrift 4. Utkast til endringsforskrifter 5. Dokumentliste 6. Høringsliste Side 8

59 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Bjørn Ringstad Saksnr Utval Møtedato KF 28/14 Kultur- og folkehelseutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 90/14 Fylkesutvalet Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf Høyring Bakgrunn Riksantikvaren har fått oppdrag frå Klima- og miljødepartementet å utarbeide retningslinjer for budsjettering og gjennomføring av arkeologiske registreringar etter kulturminneloven 9. Forslag til retningslinjer blei sendt på høyring i brev frå Riksantikvaren datert 26. juni Frist for høyringa er 15. oktober I samband med høyringa vil Riksantikvaren arrangere ei samling 3. september i samarbeid med Klima- og miljødepartementet der dei går igjennom utkast til retningslinjer. Ved handsaming av arealplanar og andre utbyggingssaker har Møre og Romsdal fylkeskommune, som regional forvaltar av kulturminne, ansvar for å kartlegge og avklare eventuelle konfliktar med automatisk freda kulturminne. Dersom det gjeld offentlege og større private tiltak er tiltakshavar pliktig til å undersøkje om tiltaket vil virke inn på automatisk freda kulturminne (undersøkingsplikta 9). I følgje kulturminneloven 10 skal kostnadane ved dette bærast av tiltakshavar. Ved mindre private tiltak er det staten og fylkeskommunen som dekkjer utgiftene. Møre og Romsdal fylkeskommune har pr. i dag årlege utgifter på om lag 5 mill. kroner som det blir kravd refusjon for av tiltakshavar. Eit tidlegare utkast til retningslinjer, som blei sendt på høyring i juli 2012, blei handsama i kultur og folkehelseutvalet 1. november 2012 (KF-54/12) og i fylkesutvalet 26. november 2012 (U-169/12). Vi hadde den gong fleire kritiske merknader til forslaget, og det blei gjort følgjande samrøystes vedtak i fylkesutvalet: «1. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner staten bør ta det heile og fulle ansvaret for arkeologiske utgravingar gjennom at det blir sett av ein post til dette føremålet i statsbudsjettet. Staten må sjølv prioritere kva for prosjekt det er naudsynt å grave ut innanfor dei gitte budsjettrammene. Vedtak om eventuelle utgravingar må gjerast innanfor rimelege tidsfristar slik at det ikkje hindrar gjennomføring av reguleringsplanar og utbyggingsprosjekt.