STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 Det innkalles til møte i formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 71/12 ØKONOMI OG AKTIVITETSRAPPORT PER Sak 72/12 Sak 73/12 Sak 74/12 Sak 75/12 Sak 76/12 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER ORGANISATORISK TILKNYTNING AV INTERKOMMUNAL SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL. DEN REGIONALE SATSINGEN SNOWBALL - GODKJENNING AV SAMARBEIDSAVTALE SKOLESTRUKTUR - NYTT MANDAT TIL KOMITE 1 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG GUNN AINA SØNSTEBY Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/1325 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI OG AKTIVITETSRAPPORT PER Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. Videre foreslås det å foreta budsjettendringer knyttet til investeringer og kraftinntektene. SAKSOPPLYSNINGER/VURDERING: I tillegg til det som er inntatt i selve tertialrapporten er det noen forhold som omtales særskilt. Spesialundervisning. Fra høsten 2012 ble det en sterk økning i antall barn som trenger 1:1 oppfølging fra enten lærer eller assistent. Dette innebærer isolert sett et økt utgiftsbehov på årsbasis på godt og vel 3 mill. kr. For inneværende år ser det ut til å kunne være mulig å få dette til ved å gjøre omdisponeringer innenfor dagens ramme på planområde 3 Skole. For budsjett 2013 vil rådmannen fremme behov om mer midler. Tilskudd til Oppland fylkeskommune ferdigstillelse gangveg Linflåa. Det har vært uttrykt et ønske fra politisk og administrativt hold i Gausdal i forhold til at det skulle bli en sammenhengende gangveg/fortau fra Linflåkrysset og nordover til busslommen. Oppland fylkeskommune hadde ikke avsatt tilstrekkelig med midler og scenariet var at det ville være et opphold mellom avsluttet gangveg/fortau og busslommen. Dette var ikke en ønsket løsning verken praktisk eller visuelt. For å avhjelpe dette er det signalisert at Gausdal kommune vil bidra med finansiering for å få dette til. Ettersom dette ikke er en kommunal veg må et slikt tilskudd utgiftsføres i driftsregnskapet og finansieres med driftsmidler. Ettersom renteutgiftene blir lavere enn budsjettert, foreslås det å omdisponere kr fra renteutgifter til tilskudd Oppland fylke. Behov for endringer i investeringsbudsjettet 1.Avviklingsoppgjør Gausdal A-Senter as. Gausdal kommune sin del av avviklingsoppgjøret på 51 % utgjør ,- kr. Dette må inntektsføres i investeringsregnskapet. Det foreslås at avviklingsoppgjøret avsettes til kommunens kapitalfond. 2.Nødstrømsaggregat ved sykehjemmene Side 2 av 19

3 Sak 71/12 I forbindelse med gjennomføring av anbudskonkurranse på anskaffelse av nødstrømsaggregat viste det seg at det beste tilbudet overskrider opprinnelig ramme med ca. kr I tillegg ble det valgt å øke størrelse på aggregatene for å ha en bedre backup enn først planlagt. Ved strømbrudd vil byggene nå fungere bortimot som normalt selv om vinteren ved lave temperaturer. Denne økningen medfører en ekstrakostnad på ca. kr Inkl. mva. Det viser seg også at Eidsiva beregner et anleggsbidrag for omlegging av kabler på kr inkl. mva. Dette var ikke medregnet i opprinnelig budsjett. Ved utgraving av byggegrube for aggregathus ved Follebu omsorgssenter viste det seg at det var mye dårligere masse og mye mer vann i grunnen enn forutsett. Dette medførte at mye masse måtte skiftes ut, og det måtte graves drensledning fra byggegrube til nærmeste overvannsledning. Dette medfører også noe ekstra asfaltering. Ekstrakostnader for dette er ikke endelig avregnet, men anslås til kr inkl. mva. Bevilget ramme til prosjektet kr Samlede ekstrakostnader kr Totalkostnad kr Det foreslås at det foretas en korrigering der det overføres kr fra prosjektnr «Investeringer som følge av demensplan», og kr fra prosjektnr «Forset omsorgssenter, ombygging». Det er uproblematisk å omdisponere midler fra disse to prosjektene da det arbeidet som ble utført fikk mindre utgifter enn det som var budsjettert og midlene er dermed «frie».. 3. Hjelpemiddellager. I forbindelse med at Kornhaug gjestebygning er solgt til private var det ønskelig å flytte hjelpemiddellageret ut. Dette etableres nå i en liten del av den såkalte «Pretrehallen» ved driftstasjonen. Her deles det av en liten del som pusses opp for å huse nytt hjelpemiddellager. Totale kostnader med dette er ikke endelig avregnet, men ser ut til å ende på ca. kr Bevilget ramme til prosjektet kr. 0.- Samlede kostnader kr Totalkostnad kr Det foreslås at det foretas en korrigering der det overføres kr fra prosjektnr , kr fra prosjektnr og kr fra prosjekt Prosjekt «rehab. adm.hus ombygging lokaler» ble noe billigere enn budsjettert. Prosjekt er «Forset omsorgssenter, ombygging». Her ble kostnadene vesentlig lavere enn budsjettert fordi en gikk bort fra sammenbygging av bofellesskapene. Prosjekt «hjelpemiddellager» er en rest som ligger igjen fra forrige gang det ble bevilget penger til hjelpemiddellager, og er i utgangspunktet ikke øremerket til det som er gjort nå. Side 3 av 19

4 Sak 71/12 4. Ombygging garderober driftsstasjonen. Etter tilsyn fra Arbeidstilsynet fikk kommunen pålegg om å utbedre garderobeanlegget ved driftstasjonen. Dette på grunn av driftsoperatørene som er i kontakt med kloakk, og smittefare i forbindelse med dette. Kommunen fikk knapp frist på utbedring, og for å slippe straffegebyrer er utbedringen allerede gjennomført. Dette beløp seg til kr ,- som det ikke foreligger egen bevilgning til. Fordi dette er kostnader som kommer som en ren følge av VA tjenesten foreslås det å ta dette av prosjekt rammebevilgning VA, hvor planutvalget fordeler rammen. Saken blir forelagt planutvalget på neste møte den Oppsummering budsjettendringer. De foreslåtte endringene i budsjettet for 2012 oppsummeres slik: Drift Investering Økte utgifter Tilskudd fortau Linflåa / Nødstrømsaggregat sykehjemmene Hjelpemiddellager Ombygging garderober Sum økte utgifter Finansiering Redusert renteutgift Rehabilitering adm hus Hjelpemiddellager Ramme VA Ombygging demens Ombygging Forset omsorgssenter Sum finansiering Økte inntekter Utbytte Avviklingsoppgjør Sum økte inntekter Disponering Avsetning fond Avsetning fond Sum disponering Sum endringer - - Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 4 av 19

5 Sak 71/12 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. 2. Ekstrainntekter fra kraftsektoren i 2012 tilsvarende 12,4 mill. kr avsettes til kraftfond. 3. Mottatt avviklingsoppgjør for Gausdal A-Senter as på ,- kr avsettes til kapitalfondet 4. Tilskudd til Oppland fylkeskommune knyttet til gangveg/fortau Linflåa på kr godkjennes. Dette finansieres med å redusere budsjettet til renteutgifter lån til egne investeringer. 5. Det godkjennes følgende økning av kostnadsrammen i investeringsbudsjettet a. Nødstrømsaggregat sykehjemmene økt ramme med kr b. Hjelpemiddellager økt ramme med kr c. Ombygging garderober driftsstasjonen økt ramme med kr 6. Den økte kostnadsrammen på investeringsprosjektene i punkt 4 finansieres ved å nedjustere kostnadsrammen på følgende prosjekt: a. Rehabilitering adm.hus ombygging red. ramme med kr b. Forset omsorgssenter, ombygging red. ramme med kr c. Hjelpemiddellager, (tidl bev.) red. ramme med kr d. Kostnadsramme investering er VA red. ramme med kr e. Investeringer som følge av demensplan red. ramme med kr 7. Budsjettet justeres som det framgår av tabell i saksutredningen. Side 5 av 19

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 12/657 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 72/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering i henhold til finansreglementet per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at rapportering i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til vedlagt rapport. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i henhold til kommunens finansreglement per tas til etterretning. Side 6 av 19

7 Gausdal kommune 7 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1382 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 73/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde ORGANISATORISK TILKNYTNING AV INTERKOMMUNAL SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL. Vedlegg: Utrykt vedlegg: Kommuneloven kapittel 5. SAMMENDRAG: Rådmannen forslår i denne saken organisatorisk tilknytning av Samhandlings- og utviklingsenheten som de fire kommunestyrene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal har opprettet som en del av arbeidet med Samhandlingsreformen. Rådmannen foreslår at enheten organiseres etter vertskommunemodellen. (Jfr. kommuneloven kapittel 5A 28-1). Rådmannen forutsetter at vertskommunens rolle vil være av administrativ art, herunder utøvelse av arbeidsgiver- og personalansvar, og at saker av prinsipiell betydning besluttes av det enkelte kommunestyre. Det utarbeides en vertskommuneavtale mellom de samarbeidende kommunene som regulerer dette. Avtalen skal godkjennes av kommunestyrene. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn og fakta: Kommunestyrene i Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer har vedtatt å opprette en interkommunal Samhandlings- og utviklingsenhet som et viktig virkemiddel i oppfølging av Samhandlingsreformen og for å videreføre erfaringer og tiltak fra TRUST prosjektet. Jfr. egen politisk sak fra juni 2012, med (blant annet) følgende vedtak: Det opprettes en «Felles samhandlingsenhet» mellom Ringebu, Øyer Gausdal og Lillehammer, med mandat og bemanning slik beskrevet i saken. Hver av kommunene innarbeider sin andel av kostnadene for perioden juli desember 2012 i tertialgjennomgangene og innarbeider helårsvirkning i årsbudsjettene fra og med I perioden 1. juli til og med oktober 2012 drives «Felles samhandlingsenhet» med Lillehammer kommune som vertskommune. Endelig organisasjonsform for enheten besluttes innen utgangen av oktober «Felles samhandlingsenhet» evalueres innen utgangen av Det etableres en fast prosjektorganisasjon for arbeid med fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal, slik beskrevet i saken. Alt arbeid med utvikling av fellestiltak skal foregå innenfor denne strukturen. Side 7 av 19

8 Sak 73/12 Enheten er under etablering med ansettelser i september og oktober 2012 og full drift fra januar I oppfølgingen av det siste punktet i vedtaket ovenfor, er det etablert en fast struktur for arbeidet i enheten. Strukturen innebærer blant annet administrativ oppfølging gjennom månedlige møter i «Samhandlings- og utviklingsrådet», som består av representanter fra rådmannsnivå i alle kommunene. Daglig leder i Samhandlings- og utviklingsenheten møter fast. Divisjonsdirektøren fra Sykehuset Innlandet Lillehammer tiltrer når det behandles saker som innebærer samhandling med spesialisthelsetjenesten. Figur 1: Struktur for styring og samordning av fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. VURDERING: En organisatorisk tilknytning av Felles samhandlings- og utviklingsenhet kan i prinsippet løses på tre måter - Interkommunalt selskap med eget styre (jfr. Kommuneloven kapittel 5 27). Betyr at enheten løsrives fra øvrig kommunal styring og drift, og at det etableres et eget ansvarlig styre. Fordelen kan være at enheten lettere identifiseres som et felles tiltak med likeverdig eierskap fra alle kommunene. Ulempen kan være at enheten blir for løsrevet fra øvrig kommunal virksomhet og kultur. - Vertskommunemodellen (jfr. Kommuneloven kapittel 5A 28-1) Betyr at enheten knyttes administrativt til en av kommunene. De øvrige kommunene delegerer ansvar og myndighet til vertskommunen. Det utarbeides en egen Side 8 av 19

9 Sak 73/12 vertskommuneavtale som regulerer dette. Saker av «prinsipiell betydning» kan ikke delegeres til vertskommunen. Fordelen kan være en tettere kobling til de øvrige kommunale tjenestene, inklusive en rasjonell utøvelse av personal- og arbeidsgiveransvar. Ulempen kan være at opplevelsen av eierskap og innflytelse ikke vil være like sterk i alle kommunene. - Samkommunemodell (jfr. Kommuneloven kapittel 5B 28-2) Innebærer opprettelse av et eget kommunestyre for Samkommunen med behov for betydelig ressursbruk i oppfølging av styring og kontroll. Modellen anses som uhensiktsmessig og for krevende (blant annet av lokaldemokratiske hensyn), og drøftes derfor ikke videre i saken. Rådmannen legger til grunn at rene driftsrelaterte enheter bør organiseres etter vertskommunemodellen, mens en samhandlingsenhet (som denne) med pådriveransvar for videreføring og videreutvikling av samhandlingsaktiviteter (inkl. forvaltning), kan organiseres som et interkommunalt selskap med eget styre. Beslutningsgrunnlaget blir en avveining av forhold knyttet til eierskap, styring og hensiktsmessige administrative ordninger. Det er viktig at alle deltagende kommuner opplever likeverdig eierskap, involvering og en åpenbar positiv kost-nytte verdi av en felles enhet. Og ikke minst er det viktig at ingen av kommunene opplever å bli fratatt beslutningsmyndighet i spørsmål som angår prinsipielle og driftsmessige forhold. Eierskap og styring kan i utgangspunktet synes lettere å ivareta dersom det opprettes et eget styre. På den annen side kan styret bli opplevd som løsrevet fra øvrig kommunal virksomhet og kultur. Samhandlingsreformen utfordrer kommunene til ikke bare å samarbeide men også samhandle på tvers av kommunegrensene. Kommunene blir dermed også utfordret i forhold til politiske og administrative styringsbehov. Dette må knyttes til en vurdering av demokratiske aspekter. Rådmannen mener det er viktig å underbygge få, oversiktlige og forpliktende ordninger, framfor at det vokser fram et mangfold på tvers av det «ordinære» kommunale beslutningssystemet. En samhandlingsenhet vil være helt avhengig av eierskap, styring og deltakelse fra hver enkelt kommune. Samordning og utviklingsarbeid kan ikke leve et eget liv på utsiden av driftsorganisasjonene og tjenestene. Faste rutiner og tett kontakt med beslutningstakere og gjennomfører i alle kommunene er nødvendig. Det vil derfor være viktig å knytte enheten til en type struktur som underbygger dette. Slik struktur er etablert, se figur 1. Etter en samlet vurdering foreslår rådmannen at Samhandlings- og utviklingsenheten organiseres etter vertskommunemodellen. Det er naturlig at Lillehammer kommune i kraft av administrativ kapasitet utfordres til å ivareta vertskommuneansvaret for enheten. I en vertskommunemodell skal styring ivaretas ved en tydelig avtale mellom partene. Eksempler på hva en slik «vertskommuneavtale» skal regulere: - Retningslinjer for hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som legges til vertskommunen. Side 9 av 19

10 Sak 73/12 - Retningslinjer for hva som er av prinsipiell betydning, og dermed skal besluttes av hvert enkelt kommunestyre. - Retningslinjer for underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen. - Beskrivelse av det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen. - Instrukser om hvordan myndigheten skal utøves i saker som alene berører kommunen eller dens innbyggere. - Retningslinjer for når samarbeidskommunene kan trekke tilbake sin delegerte myndighet eller deler av den. - Tre eller flere medlemmer av kommunestyret i en samarbeidskommune kan bringe en sak for lovlighetskontroll. - Om alle deltakerkommunene er enige, kan samarbeidet oppløses øyeblikkelig. (Kilde KS) Konklusjon: Etter en helhetsvurdering foreslår rådmannen at vertskommunemodell uten nemd, og med Lillehammer kommune som vertskommune, velges som organisatorisk tilknytning for Samhandlings- og utviklingsenheten i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. For å sikre involvering og eierskap til tiltakene, foreslås det at samordning og styring av fellestiltak mellom de fire kommunene skal foregå innenfor en fast struktur, slik vist i saksframstillingen. Rådmannen foreslår videre at Samhandlings- og utviklingsenhetens arbeid og resultater settes på dagsorden i årlig felles formannskapsmøte for de fire kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Samhandlings- og utviklingsenheten i helseregion Sør-Gudbrandsdal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). En forutsetning for denne organiseringen er at det utarbeides en vertskommuneavtale som legges fram for kommunestyrene og vedtas innen utgangen av Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune og med Ringebu, Øyer og Gausdal som likeverdige samarbeidsparter. Helseregion Sør-Gudbrandsdal og Samhandlings- og utviklingsenhetens arbeid og resultater settes på dagsorden i årlig felles formannskapsmøte i Lillehammerregionen, hvor formannskapet i Ringebu også deltar. Side 10 av 19

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 12/1306 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 74/12 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte DEN REGIONALE SATSINGEN SNOWBALL - GODKJENNING AV SAMARBEIDSAVTALE Vedlegg: 1. Søknad fra Snowball 2. Samarbeidsavtale 3. Evalueringsrapport, Snowball Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Snowball har invitert Gausdal kommune inn som formell samarbeidspartner i Snowball-satsingen og søker med utgangspunkt i dette om et bidrag på kr i året til basisfinansiering av satsingen i den neste femårsperioden. I saka gjøres det rede for hvordan man ser for seg at det videre arbeidet skal innrettes, organiseres og finansieres. Det konkluderes med at Snowball er en viktig, langsiktig satsing innenfor et område av særlig betydning for regionen. Det er derfor naturlig at kommunen bidrar til basisfinansieringen av arbeidet med det omsøkte beløp i den kommende femårsperioden fra SAKSOPPLYSNINGER: Snowball-satsingen er en videreføring av Vintersportsprosjektet for Lillehammer-regionen som ble igangsatt av Regionrådet i Visjonen Europas mest komplette region for vintersport ble nedfelt sammen med de fire satsingsområdene: Reiseliv, arrangement og anlegg, toppidrett og idrett i skole. I perioden ble det gjennomført en søknadsprosess for å oppnå NCE status for Vintersportsprosjektet. Tildelingen gikk til Fjord Norge, men strategien som lå til grunn for søknaden ble videreført i Snowball som formelt ble etablert fra da som et treårig, næringsstyrt prosjekt, med en justert visjon om å bli «Europas mest komplette region for vintersport og opplevelser». Snowball-prosjektet er organisatorisk tilknyttet Lillehammer Turist og har sitt geografiske nedslagsfelt i Lillehammer-regionen og Midt-Gudbrandsdalen. I den pågående treårsperioden finansierer Regionrådet for Lillehammer-regionen femti prosent av kostnadene knyttet til det overordnede koordinerings- og fasiliteringsarbeidet i satsingen (basisfinansiering), mens nærings- og FoU-aktørene i styringsgruppa finansierer den andre halvparten. Tiltakene det har vært arbeidet med har vært finansiert av både regionrådene i Lillehammerregionen og Midt-Gudbrandsdalen, Oppland fylkeskommune, kommunene og næringsaktørene. Side 11 av 19

12 Sak 74/12 Den avtalte treårsperioden, med tilhørende handlingsplan, avsluttes ved utgangen av Med bakgrunn i dette ble det satt i gang en prosess for å avklare hvordan arbeidet skal tas videre etter den pågående prosjektperiodens utløp. Med bakgrunn i denne prosessen inviterer Snowball nå Gausdal kommune inn som formell samarbeidspartner og ber om et bidrag på kr i året til basisfinansiering av satsingen i den neste femårsperioden. Styringsgruppa for Snowball består i dag av 16 nærings- og FoU-aktører (partnere). Samtlige har gitt uttrykk for at de ønsker satsingen videreført i en langsiktig satsing, med en femårs planleggingshorisont. Evalueringen av Snowball så langt, utført av nåværende eiere, har pekt på følgende: Behov for en spissing av fokusområdene. Færre, større og mer resultatskapende tiltak Invitere inn Oppland fylkeskommune, kommunene, regionrådene og flere næringsaktører som formelle samarbeidspartnere Legge til rette for en langsiktig og forutsigbar satsing. Enda tettere kobling mot Lillehammer Turist og selskapets strategier og prioriterte målgrupper. Med bakgrunn i dette er det er vedtatt fire satsingsområder for den neste handlingsplanen (gjeldende for ): 1. Norges beste reisemål for barnefamilier hele året 2. Vintersport i verdensklasse 3. Styrke arrangement som reiseanledning 4. Rundreiser fra internasjonale gjester sommerstid Det pågår nå et arbeid for å beskrive både målsettinger og utviklingstiltak innenfor disse fire områdene. Den gode næringsforankringen legges til grunn for arbeidet også i tida framover. Det er i tillegg ønskelig med en enda bedre forankring av satsingen i særlig kommunene, men også regionrådene og fylkeskommunen. Disse ønskes derfor også inn på eiersiden. Alle eierne er forespeilet en kontrakt, en samarbeidsavtale, som regulerer samarbeidet (se vedlegg). Samarbeidet mellom samarbeidspartene og prosjektledelsen vil fra 2013 organiseres som følger: 1. Partnerforum alle samarbeidspartene møtes 2 ganger i året 2. Styringsgruppe alle næringsaktørene, 1 FoU og 1 offentlig representant møtes ytterligere 4 ganger 3. Arbeidsutvalg møter med prosjektleder ved behov. Finansieringen av Snowball vil også i den kommende femårsperioden være på to nivå: 1. Basisfinansiering til prosjektledelse, herunder prosjektfangst, prosjektbistand, nettverksbygging og administrative oppgaver. Finansieringen av disse oppgavene kommer fra de årlige partnerbidragene regulert i avtalen. For Gausdal kommune utgjør dette kr ,- per år. Den offentlige finansieringen foreslås fordelt på følgende måte (beløp per år): Side 12 av 19

13 Sak 74/12 Regionrådet for Lillehammer-regionen Regionrådet i Midt-Gudbrandsdal Oppland Fylkeskommune Lillehammer kommune Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal Øyer (per kommune) fra hver TOT kr kr kr kr kr kr Det samlede offentlige tilskuddet vil matches av nærings- og FoU-eierne i Snowball. Budsjettet for prosjektledelse er som følger: Prosjektledelse (lønn+sosiale kostn) kr Reiser kr Overhead Lillehammer Turist (regnskap, kontor mm) kr Frie midler kjøp av FoU tjenester mm kr TOT kr Regionrådet i Lillehammer-regionen har behandlet forslaget til videreføring og gitt sin tilslutning til en videreføring av arbeidet. Det er også gitt tilsagn om kr til basisfinansieringen, slik det er lagt til grunn i finansieringsplanen. I vedtaket heter det: «Regionrådet mener at Snowball-satsingen er et langsiktig arbeid som må videreføres. For å sikre en koordinert satsing med god framdrift, er det nødvendig å avsette midler til det overordnede fasiliterings- og koorineringsarbeidet. Regionrådet gir derfor tilsagn om kr i året til dette arbeidet i perioden Regionrådet ber for øvrig Snowball om å gå i dialog med de øvrige foreslåtte bidragsyterne, i den hensikt å sikre finansiering på nivå med det som skisseres i forslaget til videreføring. Dersom OFK velger å støtte det overordnede fasiliterings- og koordineringsarbeidet i Snowball gjennom en økning i det generelle tilskuddet til Lillehammer Turist, ønsker regionrådet at dette tydeliggjøres gjennom en formell avtale mellom Lillehammer Turist, Snowball, Regionrådet og OFK i forbindelse med tildelingen.» (sak 11/12) Snowball er i prosess for å avklare bidrag fra de øvrige bidragsyterne som er ønsket inn i basisfinansieringen 2. Tiltaksfinansiering. Utover næringsfinansieringen vil det vil det utarbeides prosjektsøknader der Lillehammer kommune kan være en søknadsmottaker, på linje med de øvrige offentlige aktørene. Prosjektledelsen vil også jobbe aktivt for å søke finansiering fra nasjonalt hold gjennom ulike programmer. Nye tiltak igangsettes først når Styringsgruppen har gitt sin tilslutning og næringsaktørene har forpliktet seg til deltakelse i prosjektene (kroner og egeninnsats). VURDERING: Reiselivs- og opplevelsesnæringene er av stor betydning for både sysselsetting og verdiskaping i vår region. Aktørene og arbeidet har imidlertid vært fragmenterte og ukoordinerte. Arbeidet med Snowball har vært sterkt medvirkende til at de store aktørene innen feltet i dag har et lang tettere samarbeid enn tidligere. Dette er svært viktig med tanke Side 13 av 19

14 Sak 74/12 på utvikling av regionen som en helhetlig reiselivsdestinasjon med en tydelig og salgbar profil. Signalene fra nærings- og FoU-aktørene i Snowball er entydige på at de ønsker Snowballsatsingen videreført. Vilje til å legge både finansiering og arbeidstid i satsingen også i den kommende femårsperioden, viser at aktørene opplever satsingen som relevant og viktig. Snowball-satsingen har vakt interesse fra store reiselivsaktører utenfor vår region. Oslo Lufthavn Gardermoen, NSB og Colorline har det siste året blitt medlemmer av Snowball, fordi man ser at dette har utviklet seg til en næringsklynge man har nytte av å samarbeide med. Denne koblingen til store og tunge nasjonale samarbeidspartnere gir utviklingsarbeidet en drivkraft som ikke hadde vært mulig å få til uten Snowball som felles overbygning. Snowball handler om strategisk utviklingsarbeid innenfor et område der regionen har en sterk posisjon nasjonalt og til dels internasjonalt. Reiselivs- og opplevelsesnæringa er en svært konjunkturavhengig næring og i internasjonale lavkonjunkturperioder som den vi nå er inne i vil det være særlig utfordrende å oppnå vekst. Det at Lillehammer-regionen faktisk har hatt en betydelig vekst i overnattingsdøgn fra utenlandske gjester (SSB, september 2012) i en situasjon der mange regioner opplever en sterk nedgang er således særlig positivt og viser at det er viktig å jobbe med strategisk utviklingsarbeid. For å opprettholde og videreutvikle denne posisjonen vurderes det som svært viktig at det legges til grunn en langsiktighet i arbeidet. Snowball handler i stor grad om å løfte i fellesskap for å utvikle regionen som et attraktivt reisemål med en tydelig profil. Dette krever endringer i samhandlingsmønstre, strategisk utvikling av kvalitativt gode og salgbare produkter, samt god, strategisk og langsiktig markedsføring av disse. Dette er et tidkrevende arbeid, som må justeres og tilpasses basert på erfaringer som tilegnes og endringer i rammebetingelser. Innstrammingen av arbeidet i den kommende femårsperioden i fire innsatsområder som sammenfaller med strategiene for markeds- og salgsarbeidet i Lillehammer Turist, er et resultat av dette. I lys av dette må det også understrekes at det ofte vil være vanskelig å måle effekter på kort sikt, og mange effekter vil være av mer kvalitativ art og ikke så lett målbare. I nybrottsarbeid som dette må det dessuten også være rom for at ikke alle tiltak vil være like vellykkede. Evalueringsrapporten fra Snowball-arbeidet (jfr. vedlegg) viser at, i tillegg til den store verdien av et tettere samarbeid der man i større grad trekker i samme retning, har man gjennom Snowball oppnådd konkrete resultater på en rekke tiltaksområder. Ikke minst gjelder dette i forhold til utarbeiding av en felles merkevareprofil, arrangementskoordinering og - utvikling, styrking av turproduktet (spesielt ift sykling) med mer. Med utgangspunkt i samarbeidsrelasjoner og den tilitt som er bygget mellom nøkkelaktørene innenfor reiselivs- og opplevelsesnæringene i regionen, så vel som de praktiske erfaringene man har gjort seg i arbeidet så langt, forventes det at man i den kommende femårsperioden vil ha enda større muligheter for å lykkes i arbeidet Søknaden fra Snowball omhandler støtte til basisifinansiering av arbeidet. Næringsaktørene er tydelige på at satsingen er avhengig av en slik felles koordinerings- og fasiliteringsressurs, minimum på nivå med det som har vært tilfelle i den pågående treårsperioden, også i tida som kommer. Det synes rimelig å anta at det uten denne vil bli vanskelig å sikre helheten og framdriften i utviklingsarbeidet. Side 14 av 19

15 Sak 74/12 I inneværende prosjektperiode har Regionrådet for Lillehammer-regionen dekket hele det offentlige bidraget til i basisfinasieringen, mens næringsaktørene har bidratt med den andre halvparten. I den kommende femårsperioden vil næringsfinansieringen videreføres på samme nivå som idag, men den offentlige andelen er foreslått fordelt på flere aktører enn hva tilfellet er i dag. En slik finansieringsmodell vil gi et bredere forankring og forpliktelse inn i arbeidet. Samtidig vil den pålegge prosjektleder for satsingen et ansvar for en tettere dialog mot de nye bidragsyterne. Ved å spre kostnadene knyttet til fellesressursen på flere offentlige aktører, blir dessuten det økonomiske løftet for den enkelte heller ikke så stort. Konklusjon: Snowball er en viktig, langsiktig satsing innenfor et område av særlig betydning for regionen. Det er derfor naturlig at kommunen bidrar til basisfinansieringen av arbeidet med det omsøkte beløp i den kommende femårsperioden fra Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune gir tilsagn om et årlig tilskudd på kr til videreføring av Snowball i perioden Midlene skal nyttes til basisfinansiering av satsingen i tråd med det som framgår av søknaden og samarbeidsavtalen, som kommunen med dette tilsagnet slutter seg til. Side 15 av 19

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1378 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/12 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren SKOLESTRUKTUR - NYTT MANDAT TIL KOMITE 1 Vedlegg: Ingen SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging av Engjom skule: I tillegg til den utredningen som komite 1 allerede har gjort ber kommunestyret om at komite 1 utreder flere alternativer. Det skal blant annet vurderes alternative løsninger for antall barneskoler i Gausdal kommune og lokalisering. Formannskapet får i oppgave å vedta et nytt og utvidet mandat til komite 1 på bakgrunn av dette. Utredningen fra komite 1 med investeringskostnader legges fram som egen sak for kommunestyret. MANDATET: Følgende mandat skisseres: : I tillegg til allerede utredede alternativer ved Fjerdum skole bes komite 1 vurdere følgende alternativ: 1. Løsninger og utgifter ved å rive hele bygningsmassen på Fjerdum med unntak av barnehagen, og erstatte dette med et nybygg som kan huse alle elever fra Engjom og Fjerdum. 2. Som alternativ 1 men hvor det også legges til rette for at elevene fra Forset flyttes til Fjerdum, og Forset skole legges ned. 3. Løsninger og utgifter ved å legge ned både Engjom og Fjerdum, og fylle opp Forset skole samt utvide Follebu skole for å ta hånd om resterende elever fra østre dalføre. 4. Løsninger og utgifter ved å legge ned både Engjom og Fjerdum, og bygge en ny skole ved Linflåa som huser alle elevene fra de to skolene. 5. Løsninger og utgifter ved å legge ned både Engjom, Fjerdum og Forset, og bygge en ny skole ved Linflåa som huser alle elevene fra de tre skolene. Det skal vurderes både investerings- og driftskostnader ved de forskjellige alternativene. Komite 1 jobber på forstudienivå der utgiftsanslagene er relativt grove og sjablongmessige. Frist for komiteens arbeid er Komiteen må i denne fasen ha et åpent møte i hver skolekrets for å informere om prosessen og innhente forslag/synspunkt. Kommunestyret vil i juni ta stiling til hvilke løsning(-er) som velges for videre utredning (forprosjekt) og hvordan prosessen videre skal legges opp fram til endelig vedtak, herunder høring. Side 16 av 19

17 Sak 75/12 Hvis komite 1 under utredningsarbeidet ser andre fornuftige alternativer som de mener burde vært utredet, gis de mulighet til å gjøre det innenfor tidsrammen som er satt opp. Formannskapet må orienteres. Kostnader til utredning dekkes av midlene avsatt i budsjettet til investeringsmessige tiltak Fjerdum skole. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Komite 1 gis mandatet som er skissert i saken. vedtak: Side 17 av 19

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 12/1259 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 76/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Wenche Iverstuen Ark.: 033 Lnr.: 7282/12 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Wenche Iverstuen GUNN AINA SØNSTEBY - SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV SUPPLERINGSVALG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om permisjon (unntatt off. offl. 13) SAMMENDRAG: Gunn Aina Sønsteby innvilges permisjon fra sine politiske verv i Gausdal kommune til og med Det foretas suppleringsvalg. SAKSOPPLYSNINGER: Gunn Aina Sønsteby har søkt om permisjon fra sine politiske verv ut august Kommunelovens 15.2 sier: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I forklaring til kommuneloven heter det bl.a.: Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de pliker vervet medfører. Gunn Aina Sønsteby har følgende politiske verv: 1. Medlem i Komité varamedlem i kommunestyret for AP (her rykker neste varamedlem opp) 3. Personlig varamedlem for Karin Kvisten i fjellstyret Det tilrås at Gunn Aina Sønsteby får permisjon fra sine politiske verv. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 18 av 19

19 Sak 76/12 Gunn Aina Sønsteby innvilges permisjon fra sine politiske verv i Gausdal kommune ut august Det gjøres følgende endringer: Medlem komité 1: vara innkalles Personlig varamedlem for Karin Kvisten i fjellstyret: Side 19 av 19