STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne F-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Felles orientering i Formannskapssalen kl. 13:00: Forvaltningskontoret ved Ann M. Granhaug orienterer om parkeringsbevis for forflytningshemmede Hans Frederik Selvaag orienterer om velferdsteknologi i Stjørdal kommune Stjørdal, Jon Dalsnes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær Side1

2 Saksliste for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 1/13 Anmodning om utbetaling av driftstilskudd for Frivillighetssentralen Stjørdal SA Saker til behandling 2012/ PS 11/13 Livsgledesykehjem/-bosenter i Stjørdal 2013/ PS 12/13 Fossliveien 18 Romprogram og skisse til drift 2012/ PS 13/13 Eventuelt PS 14/13 Godkjenning av protokoll Side2

3 Referatsaker Side3

4 Referatsaker Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Sakertilbehandling Side25

26 Sakertilbehandling Side26

27 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: H00 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 11/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11/ Komite Levekår Livsgledesykehjem/-bosenter i Stjørdal Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Prosess igangsettes med å kartlegge betingelser og krav for å bli sertifisert som livsgledesykehjem/-bosenter. 2. Det opprettes kontakt med livsgledesykehjem i Trondheim. Vedlegg: - Interpellasjon til ordføreren i kommunestyremøtet Ordførerens svar på interpellasjonen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Veileder: Hvordan bli et Livsgledesykehjem? Side27

28 Saksopplysninger Stiftelsen «Livsglede for Eldre» har fokus på anerkjennelse av de eldre som samfunnets største ressurs og vil behandle hver enkelt med respekt. Mennesker lever lenger i dag og vi ønsker ikke bare at det skal gis år til livet men at Livsglede for Eldre kan bidra til å gi liv til årene. Ethvert menneske har rett til å bestemme over sitt eget liv. Med retten til å bestemme selv, følger også ansvar for eget liv, og med ansvar følger viljen og lysten til å leve. Menneskerettighetene har samme gyldighet for eldre som for alle andre mennesker. Noe av dette konkretiseres gjennom Livsgledekriteriene som er et bærende element i sertifiseringsordningen til Livsglede for Eldre. Stiftelsen Livsglede for Eldre arbeider for å gi pleietrengende eldre påfyll av livsglede i hverdagen. Livsglede for Eldre vil ha fokus på økt livskvalitet og livsglede, som sykdomsreduserende og helsefremmende faktor for eldre og deres pårørende. Vi vil ha fokus på det friske i forhold til pasientgrupper som har en diagnose som medfører tap av funksjoner og som har få andre tilbud. For å oppnå dette vil Livsglede for Eldre gjennom lokalforeningene og stiftelsen arbeide for at helsepersonell, studenter og andre får økt kompetanse gjennom bl.a. kurs og foredrag innenfor eldreomsorg. Livsglede for Eldre vil arbeide med aktuelle og fremtidsrettede oppgaver og prosjekter som har betydning for eldre og deres pårørende og gi aktivitetstilbud som er forebyggende og helsefremmende. Sykepleierstudenter i Trondheim fikk ideen til livsgledesykehjem i Studentene og Trondheim kommune startet pilotprosjektet Livsgledesykehjem i Sigrid Seppola, som sammen med to medstudenter hadde tematisert livsglede i en bacheloroppgave, var prosjektleder. Pilotprosjektet gikk fram til Livsglede for eldre (LFE) har utviklet kriterier for livsgledesykehjem. Disse ble prøvd ut på Buran og ved tre andre sykehjem i Trondheim i pilotprosjektet. Da ble det også utviklet en sertifiseringsordning. Buran helse- og velferdssenter er ett av fire sykehjem i Trondheim som er sertifisert som livsgledesykehjem. Kommunen har vedtatt at alle kommunens sykehjem skal være ferdig sertifisert i Flere er allerede på god vei. Dessuten er det sykehjem i kommunene Grimstad, Arendal og Mandal som arbeider mot sertifisering. Vurdering Stiftelsen Livsglede for Eldre har lagt premisser for hva som kreves for å bli sertifisert. Å erkjenne behovet for forbedring av kvaliteten på ett eller flere områder av tjenestene er utgangspunktet for alt forbedringsarbeid. Et utgangspunkt for å igangsette arbeidet med sertifisering er bl.a.: Virksomheten må ha et godkjent HMS- og internkontrollsystem Virksomheten må ha et avvikssystem som sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide Virksomheten må prioritere kvalitetsarbeid og utarbeide kvalitetssystem God forankring og involvering både i ledelse og hos ansatte er en forutsetning for at man skal lykkes med å bli et livsgledesykehjem Rådmannen ønsker at det skal begynne et kartleggingsarbeid ved Halsen sykeheim og ved våre bosentere for å se på hva som skal til for bli sertifisert hos oss, som et middel for å øke trivsel og livsglede for de eldre i Stjørdal kommune. Side28

29 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: H00 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Hanne Elin Ovesen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Interpellasjon til ordføreren i kommunestyret den Livsglede for eldre i sykehjem/bosenter Interpellasjon fra Lillian Solstad (H): Det gis mye god omsorg ved sykehjemmet og bosentrene i Stjørdal kommune. I flere kommuner er det nå ønskelig å sertifisere sykehjemmene til Livsgledesykehjem. Trondheim kommune arbeider for å sertifisere alle sine sykehjem innen Det er ingen sykehjem som er sertifisert som Livsgledesykehjem i Nord-Trøndelag, men det er en aktiv Livsgledeforening i Frosta. Hva er Livsgledesykehjem? For noen år siden ville sykepleierstudenter sette mer innhold i kvalitet for eldre i sykehjem. Stiftelsen Livsglede for eldre var da etablert. Flere dokumenter fra Helse- og Omsorgsdepartementet, bl.a. Verdighetsgarantien, påpeker behov for kultur, aktivitet, trivsel og åndelige/eksistensielle behov hos eldre. Stiftelsen har i dag mange lokalforeninger, samarbeid med helse- og oppvekstfagene ved de videregående skolene og er nå inne i pilotprosjekter for å sertifisere Livsgledesykehjem. God kvalitet er i seg selv ikke noe banebrytende men i sertifiseringen settes kvalitetskriterier inn i et system. Målet er å bedre den helhetlige omsorgen og være en berikelse for brukernes hverdag. På mange måter er Livsgledesykehjem å gjøre mer for eldre og pleietrengende etter individuelle behov uten at det dermed koster mye penger. En bevisstgjøring blant alle i personale om livsglede fra stellesituasjoner til å komme seg ut en gang i uka øker kvaliteten. Det handler om tilrettelegging og koordinering med frivillige, pårørende, næringsliv, skoler og barnehager. Kort om sertifiseringen: Stiftelsen har mottoet Lev livet livet ut! Eldre i sykehjem eller bosenter skal altså få mer påfyll av livsglede og livskvalitet i hverdagen, bl.a. ved å komme seg ut, trekke inn årstidene i hverdagen, muligheten til å ha kontakt med dyr, tilrettelegge for sang og musikk, kontakt med generasjoner osv. Naturlige aktiviteter bringes inn i brukernes/beboernes hverdag. Det er ni kriterier som vurderes for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem, og det er Stiftelsen Livsglede som gjennom ca. ett år vurderer hvorvidt et sykehjem blir sertifisert. En kan se på sertifiseringsprosessen som utviklingsarbeid innen omsorg for eldre. Mitt spørsmål blir da: Vil ordføreren ta initiativ til å få belyst interessen for å sertifisere sykehjemmet til et Livsgledesykehjem, alternativt sertifisere ett av bosentrene? Side29

30 Vedtak i Kommunestyret Interpellasjonen oversendes Komite Levekår og Etat Omsorg. Behandling i Kommunestyret Ordføreren besvarte interpellasjonen: Et av målene for Etat omsorg er «bo lenger hjemme». Dette handler om å leve lenger i eget liv, ut i fra de forutsetninger hver enkelt har til enhver tid. Livsglede for eldre er et godt tiltak for å sikre eldre en aktivitet som kan sikre at de lever lenger i eget liv. Dette henger godt sammen med målsetningen «Lev livet livet ut». Dette er et tiltak som har sitt utspring i Stortingsmelding 25, Mestring, muligheter og mening, Omsorgsplan 2015 og Verdighetsgaratien. Livsgleder for eldre vil som metodikk ses på som en måte å jobbe med både ansatte- og brukertrivsel. Det er et poeng at bo-senterne blir de som sertifiseres for Livsglede for eldre for eldre på BOSENTER, ikke sykehjem. Stjørdal kommune gir i dag tjenester til 172 eldre på bosenter og kun 55 på sykehjemmet. Stjørdal kommune vil utfordre lederne på bosenter, for å bruke dette som virkemiddel for å skape enda bedre hverdager for våre brukere og ansatte Prosjektleder, Sigrid Seppola i «Livsglede for eldre», vil bli invitert inn for å presentere konseptet for alle ledere i etat omsorg. Livsglede handler ikke bare om alder når vi ser på våre brukergrupper og ansatte. Lillian Solstad (H) fremmet følgende forslag: Interpellasjonen oversendes Komite Levekår og Etat Omsorg. Solstads forslag enstemmig vedtatt. Side30

31 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 613 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 12/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12/ Ungdomsrådet 12/ Komite Levekår Komite plan Formannskapet Kommunestyret Fosslivegen 18 Romprogram og skisse til drift Rådmannens forslag til innstilling: 1. Fremlagte romprogram for Fosslivegen 18 godkjennes med 8-10 leiligheter fordelt på 2 etasjer. 2. Kommunestyret forutsetter at behovet for personalrom blir dekket i Fosslivegen Kommunestyret vedtar å innføre den såkalte borettslagsmodellen på kommunale leiligheter, slik at leietaker som ønsker å kjøpe leiligheten sin får anledning til det. Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Romprogram Til kommunestyret: Vedlegg: Romprogram Side31

32 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 29/09 Fosslivegen byggetrinn 2 romprogram og skisse til driftsopplegg K-sak 57/07 Fosslivegen 14 Romprogram og skisse til driftsopplegg K-sak 56/07 Skolegata 15 Romprogram og skisse til driftsopplegg Kommunen har meget god oversikt over personer med utviklingshemming som i dag bor hjemme til sine foreldre og skal flytte ut til egen bolig - over antall personer, - alder og den enkeltes hjelpebehov, når den enkelte skal flytte ut til egen bolig Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Folkehelseloven St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen IS- 1/2012 Nasjonale mål og prioriteringer K-sak 24/10 Helse -og sosialplan K-sak Økonomiplan Sammendrag: Saksopplysninger Stjørdal kommune har etter Rådmannens vurdering en differensiert og god boligmasse til personer med nedsatt funksjonsevne. Her kan nevnes: Bergs gate, Skolegata 15, Yrkesveien, Remyrveien, av private bofelleskap kan nevnes Husby Søndre og Utsikten. I tillegg er det mange personer med nedsatt funksjonsevne som leier eller eier sine egne boliger, noe som er en ønskelig utvikling. Rådmannen ønsker derfor å legge til rette for den såkalte borettslagmodellen som er utprøvd blant annet i Malvik kommune med godt resultat. I løpet av de siste årene har kommunen ferdigstilt leiligheter tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne i Fosslivegen 14 og Fosslivegen 16. Med bakgrunn i kommunens oversikt over personer med nedsatt funksjonsevne som i dag bor hjemme hos sine pårørende og som vil ha behov for egen bolig med service foreslår Rådmannen at det bygges 8 10 nye leiligheter i Fosslivegen 18. I følge Individuelle planer er det er det 11 tjenestemottakere som ønsker å flytte inn i kommunalt bofelleskap i perioden Dette er tjenestemottakere i alderen fra 18 til 20 år med liten egenkapital. Av erfaring så vil det bli ledige leiligheter i de andre bofelleskapene kommunen disponerer. Videre vil endringer skje i forbindelse med tilflytting og fraflytting fra kommunen. Stjørdal kommune er en vekstkommune og vil av den grunn oppleve en tilflytning i den kommende planperioden. Tjenestemottakerne og deres pårørende ønsker bofellesskap på grunn av behov for trygghet, forutsigbarhet ved at tjenesteyterne er lett tilgjengelig når behov oppstår. Tjenestemottakerne som skal flytte inn i leilighetene i Fosslivegen 18 har en IPLOS skåre fra 3 (Middels til stort hjelpebehov) og 4,5 (omfattende hjelpebehov). Tjenestemottakerne som ønsker å flytte ut i denne planperiode er avhengig av å ha tjenesteyterne tilgjengelig 24 timer i døgnet. Effektive og kvalitativt gode tjenester vil her bli ivaretatt ved at behovet for pleie- og omsorgstjenester på nattetid vil kunne benytte seg av tjenesteyterne som er tilknyttet Fosslivegen 14 og Fosslivegen 16. Side32

33 Når det gjelder samlet personellressurs til tjenestemottakerne i Fosslivegen 18 vil en anslå ut fra IPLOS skåre at hjelpebehovet tilsvarer 3 nye årsverk (5 medarbeidere). Det er bestandig en viss grad av usikkerhet knyttet til å anslå hjelpebehovet, målet er at kommunen ønsker å bruke av personalressursene tilknyttet Fosslivegen 14 og Fosslivegen 16. Personalet som skal yte tjenester i Fosslivegen 18 vil være organisert under enhetsleder som i dag har ansvaret for Fosslivegen 14 og Fosslivegen 16. Dette innebærer at tjenesteyterne blir tilknyttet Fosslivegen 14 og Fosslivegen 16, og kunne benytte kontorer og nødvendige fasiliteter som personalrom wc og arbeidsrom der. Et bofellesskap for 8 til 10 tjenestemottakere er en oversiktlig og komfortabel størrelse både for tjenestemottakerne og tjenesteyterne. Rådmannen mener at byggets skal følge siste gjeldende forskrift, TEK10, som stiller krav til blant annet universal utforming. Dette med begrunnelse i at tjenestemottakere med rullestol kan bo der. Økonomi: Hjelpebehovet til personene med nedsatt funksjonsnivå anslår Rådmannen vil kunne ivaretas av en økning på 3 årsverk, noe som innebærer årlige driftsutgifter vil da beløpe seg på 2,7 mill. Til orientering mottar Stjørdal kommune et årlig tilskudd fra staten per person som har diagnosen psykisk utviklingshemning. Fosslivegen 18 vil være en rimelig økonomisk løsning for kommunen. Alternativet er at tjenestemottakerne med behov for pleie- og omsorgstjenester på døgnbasis vil bli boende spredt rundt omkring i kommunen, noe som vil utløse betydelig store personellbehov i og med at en ikke kan benytte ressursene kommunen har tilgjengelig i Fosslivegen 14 og 16. Vurdering Rådmannen viser til tidligere redegjørelser vedrørende behov for boliger til personer med nedsatt funksjonsnivå. Rådmannen foreslår at Fosslivegen 18 bygges med 8 10 leiligheter og med årlige driftsutgifter på 2,7 mill. Tjenesteyterne som skal ivareta hjelpebehovet til tjenestemottakerne knyttes til Fosslivegen 16 hvor også deres behov for personalrom blir ivaretatt. Det er allerede etablert god kontakt mellom kommunens hjelpeapparat og de berørte tjenestemottakere og deres pårørende. Tjenestemottakeren er personer som i dag bor hjemme hos sine pårørende og får ulike former for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Fosslivegen 14 og Fosslivegen 16 har vist seg som en vellykket boform og både tjenestemottakere og deres pårørende har uttrykt tilfredshet med tjenestetilbudet. Fosslivegen 16 er som kjent bygd nettopp med sikte på å ivareta boligbehovet til personer med behov for store rullestoler og gode fellesarealer og personalrom. Rådmannen foreslår derfor at Fosslivegen 18 bygges med 8 10 ordinære leiligheter og at nødvendige pleie- og omsorgstjenester ytes at personell som er tilknyttet Fosslivegen 14 og 16. Videre foreslår Rådmannen at arbeidet med å utvikle en borettslagsmodell for alle kommunale leiligheter starter og at det gis muligheter for at leilighetene i Fosslivegen 18 kan kjøpes på vanlig måte etter de prinsipper for borettslagsmodell som kommunen vil benytte. Rådmannen vil legge frem en egen sak med anbefalt forslag til borettslagsmodell for de politiske organer i løpet av høsten Saken legges frem for de politiske organer. Vedlegg: Romprogram Fosslivegen 18 Side33

34 Fosslivegen 18 Romprogram Stjørdal kommune FORELØPIG, Funksjon Rom BRA m2 Sum m2 Merknader Leiligheter, 10 stk Stue og kjøkken, entre, bad Stue og kjøkken som åpen løsning. Tilrettelagt for rullestolbrukere og soverom. Bod erstattes med ekstra skapplass. med maks snusirkel på 1,6 meter I tillegg kommer privat terrasse / balkong. Ca 60 m2 netto areal Fellesareal Adkomstareal og trapperom Adkomstareal til leiligheter/etasjer Innebygd trapperom. Personal 0 0 Ingen personalrom. Teknisk Lager og tekniske rom Kun mindre teknisk rom for hver etasje Utomhus Boder og p.plasser i carport, 213 Felles utvendig bod. P.plasser i carport. Fosslivegen Sum areal innvendig, BRA Romprogram er basert på minste gjeldende standard, både på TEK 10 og universell utforming. Romprogram er basert på at personalet blir tilknyttet avd. F14 og 16, og dermed ikke har behov for egne rom. Side34

35 Side35

36 PS13/13Eventuelt PS14/13Godkjenningavprotokoll Side36