Hovedplan for avløpstjenesten

Transkript

1 Hovedplan for avløpstjenesten

2 Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap.

3 3 Hovedplan for avløpstjenesten Forord Lokale mål for byutvikling, behov for økt kundetilpasning og forventninger om økonomisk effektivisering, samt skjerpede rammebetingelser fra myndigheter, har resultert i Hovedplan for avløpstjenesten i Drammen kommune. Hensikten med planen er å : Vise hvordan avløpstjenesten kan bidra til å realisere Drammens visjon om å være miljø- og kompetanseby, og å nå mål i kommuneplan og Vannmiljøstrategi for Drammen. Legge til rette for at avløpstjenesten kan gå fra en situasjon preget av uforutsigbare driftsavvik og akuttiltak til en styrt langsiktig utvikling basert på politiske mål og prioriteringer. Gjøre det mulig for avløpstjenesten å oppfylle internasjonale og nasjonale krav. Gi grunnlag for økt brukerorientering. Være et retningsgivende dokument for videreutvikling av medarbeidere og for nødvendig omstilling og effektivisering, både i egen organisasjon og i et interkommunalt perspektiv. Planen er utarbeidet med aktiv deltakelse fra medarbeidere i alle deler av avløpstjenesten og gjennom grundige drøftinger i bystyrekomitéen. Arbeidet er gjennomført parallelt med utviklingen av Vannmiljøstrategi for Drammen. Realiseringen av hovedplan for avløp er et sentralt ledd i gjennomføringen av denne vannmiljøstrategien. Drammen, mars 2003 For bystyrekomité byutvikling Torfinn Bjørklund Arne Martinsen Gunnar A. Lindaas leder saksordfører komitémedlem

4 Hovedplan for avløpstjenesten Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN OG RAMMER Avløpstjenesten i Drammen kommune Ytre krav og rammer EUs avløpsdirektiv Økt myndighet til kommunene Rammer for finansiering av avløpstjenesten Økt stimulering til interkommunalt og regionalt samarbeid Mål for kommuneplanarbeidet Vannmiljøstrategi for Drammen (2003) Hovedmål Relevante delmål i Hovedplan for avløpstjenesten Hovedplan for Vannforsyning (1999) Økonomiplan Lokale forskrifter BYUTVIKLING Status Vannkvalitet i elv og fjord Ledningsnett, overløp og pumpestasjoner Renseanleggene Rensing av organisk stoff Framtidig nedleggelse av Muusøya renseanlegg Private avløpsanlegg og kommunal myndighetsutøvelse..12 Flom Utfordringene Mål og tiltak Merknader til mål og tiltak KUNDER Status Bolig- og næringskunder Næringskunder med spesielt forurenset avløpsvann Eiendommer med private avløpsløsninger Utbyggere og eiendomsutviklere Eiendomsmeglere, service- og entreprenørfirma Utfordringer Mål Tiltak Kundeservice og lokalt forvaltningsansvar Serviceerklæringer Brukerundersøkelser Brukerdialog Revidert gebyrsystem MEDARBEIDERE Status Utfordringer Mål Tiltak LÆRING OG FORNYELSE Status Utfordringer Mål Tiltak ØKONOMI Status Kostnader og inntekter Investeringer og nyanlegg Gebyrutvikling Tilknytningsgebyr og utbyggingsavtaler Konkurranseutsetting Utfordringer Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Investeringer Tilknytningsgebyr og andre inntekter Drift Gebyrutvikling OPPFØLGING OG REVISJON Oppfølging Revisjon Vedtak Bystyresak

5 5 Hovedplan for avløpstjenesten Sammendrag I mange år vendte Drammen elva og fjorden ryggen og brukte vassdraget til transport av avløpsvann fra husholdninger og næringsliv. I 1986 startet arbeidet med å snu denne utviklingen. Gjennom Kloakkrammeplanen , ble avløpsvann fra 97% av bolig- og næringseiendommene ført til renseanlegg. En av de viktigste effektene av denne satsingen er en kraftig forbedring av vannkvaliteten i elv og fjord. Før gjennomføringen av kloakkrammeplanen var fjorden praktisk talt uten liv under 20 meters dybde. I dag er det grunnlag for liv helt ned mot meters dyp, og det er registrert hele 42 fiskearter i overgangen mellom elv og fjord. Samtidig ga avløpssaneringen grunnlag for aktiv bruk av elva og elvebreddene. Framføringen av avløpsvann til renseanlegg har ført til at viktige næringsstoffer tas vare på, og at slam fra renseanleggene foredles til etterspurte jordprodukter. Bare en liten del av det eksisterende ledningsnettet ble fornyet i forbindelse med kloakkrammeplanen, og det har ikke i ettertid vært prioritert å fornye mer. Konsekvensen er at kommunens infrastruktur for avløp er i ferd med å forfalle til et uforsvarlig dårlig nivå. Dette forfallet fører til at det brukes stadig større ressurser på akuttiltak fremfor systematisk forebyggende vedlikehold. Dette er lite lønnsomt på sikt, og presser avløpsgebyrene opp uten at dette nødvendigvis har sammenheng med økt kvalitet på tjenesten. Badevannskvaliteten i elv og fjord er ustabil. En viktig årsak til dette er at en vesentlig del av byens 450 km med avløpsledninger leder både overflatevann og spillvann (fellessystem) og at nettet har lav magasineringsevne. Ved nedbør blir ledningsnettets kapasitet overbelastet, og fortynnet avløpsvann renner ut i elv og fjord. Dette er også et problem for flere husstander i sentrale byområder, som får avløpsvann inn gjennom sluk i kjelleren. Hovedutfordringen i dag er å bygge videre på de resultater som er oppnådd for byen og miljøet fram mot byjubiléet i Det kreves et taktskifte med hensyn til fornyelse og systematisk opprusting av transportsystemet. Et slikt hovedgrep er av stor betydning for å sikre og videreutvikle de miljøkvaliteter byen har, men også for å muliggjøre ønsket boligvekst i sentrale områder der drifts- og kapasitetsproblemene i avløpsnettet i dag er størst. Nødvendige tiltak for å realisere dette vil på kort sikt føre til økte avløpsgebyrer og behov for delfinansiering fra utbyggere. Det ligger en forpliktelse og utfordring i å effektivisere avløpstjenesten og samtidig holde avløpsgebyrene lavest mulig. Utvikling av interkommunalt samarbeid (stordriftsfordeler) og videreutvikling av avløpstjenestens bestiller- og produsentrolle er sentrale virkemidler i dette bildet.

6 Hovedplan for avløpstjenesten Bakgrunn og rammer Pumpestasjonene i Drammen bidrar positivt i bybildet 2.1 AVLØPSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE Virksomheten Vann og avløp har ansvaret for avløpstjenesten i Drammen. Dette innbærer blant annet: Utbygging og drift av infrastruktur for avløp. Dette består hovedsaklig av ledningsanlegg, pumpestasjoner, overløpstasjoner og renseanlegg. Kundeservice Myndighetsutøvelse knyttet til avløp og vannforurensing Bestillerenheten i Vann og avløp har ansvar for planlegging, kjøp av drifts- og anleggstjenester, myndighetsutøvelse og kundeservice. Ca seks årsverk av 14 er knyttet til avløp. I tillegg har Vann og avløp medarbeidere ved renseanleggene og lageret på Muusøya, tilsammen 11,5 årsverk. Drift av ledningsnettet utføres av Drammen Drift KF og private firma i henhold til kontrakter. Antall årsverk knyttet til avløp og rensing har gått betydelig ned de senere år. De viktigste årsakene til dette er: Lavere aktivitetsnivå etter gjennomføringen av kloakkrammeplanen i 1995 Lange perioder med ansettelsesstopp Omstilling og effektivisering Gjennom Hovedplan for avløpstjenesten trekkes det opp mål og rammer for virksomheten. 2.2 YTRE KRAV OG RAMMER EUs avløpsdirektiv EU-direktivet inneholder blant annet skjerpede krav til rensing av organisk stoff. I forslaget til ny avløpsforskrift er det imidlertid forutsatt at bare nye anlegg og anlegg som skal gjennomgå vesentlige forandringer, vil berøres av de nye kravene. Økt myndighet til kommunene Som følge av Stortingsmelding nr /02 er det vedtatt å overføre nye oppgaver fra staten til kommunalt og regionalt nivå. For avløpstjenesten betyr dette blant annet: Økt ansvar i forbindelse med industripåslipp til kommunalt avløpsnett. Økt myndighet i forbindelse med spredte private avløpsløsninger hvor forvaltningsmyndigheten ligger til kommunen. Forskriften hjemler blant annet innføring av saksbehandlings- og kontrollgebyr for å finansiere noen av oppgavene kommunen har i forbindelse med dette. Kommunen har siden 1987 hatt forvaltningsansvaret for oljeutskillere og har også hjemmel til å kreve gebyr for kommunalt tilsyn med oljeutskillerne. Som et ledd i overføringen av oppgaver fra staten til kommunene har Statens Forurensingstilsyn sendt en ny forskrift ut til høring. Forskriften skal samle og regulere rammene for avløpstjenesten framover. Myndigheten til å håndheve denne forskriften vil bli delegert kommunene. Forskriften trer i kraft i løpet av 2004.

7 7 Hovedplan for avløpstjenesten Rammer for finansiering av avløpstjenesten Finansiering av avløpstjenesten reguleres av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter (1974) og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer (2000). Hovedprinsippet er at tjenesten skal gebyrfinansieres og at gebyrene fullt ut skal dekke kostnadene. Forskriften gir kommunen relativt stor handlefrihet og hjemmel til å fastsette lokalt gebyrregulativ. Sentrale rammer er: Finansiering skjer gjennom årsgebyr og tilknytningsgebyr ved oppføring av bolig eller næringseiendom. Summen av disse skal dekke kommunens totale kostnader. Beregning av gebyr gjøres for hver eiendom under ett, eller for hver boligenhet. Årsgebyr skal fastsettes på grunnlag av målt eller beregnet forbruk For eiendommer uten vannmåler skal gebyr fastsettes ut fra boligens størrelse. Vannmåler Kommunen kan velge å: Fastsette årsgebyret med en fast og en variabel del knyttet til henholdsvis de faste og de variable kostnadene. Kreve at årsgebyret fastsettes etter målt forbruk. Dette kan også den enkelte kunde kreve. Kunden skal bekoste målingen. Fastsette minimumsgebyr for ulike kundegrupper. Ha lavere tilknytningsgebyr der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnad for vann- og avløpsanlegg (bruk av utbyggingsavtaler). Fastsette egne gebyrsatser for avløpsvann som avviker forurensingsmessig fra annet avløpsvann. Mer detaljerte forskrifter fastsetter hvordan gebyret skal beregnes og hvilke kostnader som kan inngå i gebyrgrunnlaget. Økt stimulering til interkommunalt og regionalt samarbeid Regjeringen har et uttalt ønske om å stimulere til modernisering og effektivisering av kommunesektoren, blant annet gjennom økt interkommunalt samarbeid. 2.3 MÅL FOR KOMMUNEPLANARBEIDET Sentrale målsettinger i kommuneplanen og viktige føringer for Hovedplan for avløpstjenesten er: Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på ca 1,5 % pr år. Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder. Drammen skal ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner. Tilbudet skal utvikles gjennom brukermedvirkning og regionalt samarbeid. Det har vært lagt spesiell vekt på å konkretisere tiltak som er nødvendige for boligutvikling i sentrumsnære områder. For å oppnå dette er det en forutsetning at man også har en tilfredstillende infrastruktur, herunder et avløpssystem med nødvendig kapasitet.

8 Hovedplan for avløpstjenesten VANNMILJØSTRATEGI FOR DRAMMEN (2003) Følgende mål er hentet fra Vannmiljøstrategi for Drammen. Hovedmål: Naturgitte vannressurser og bruk av åpne vannspeil skal fremheves som en attraktiv del av både byens sentrum, områdene langs fjorden og elva, og i de enkelte bydeler. Vannkvaliteten i kommunen skal gjenspeile internasjonale og nasjonale krav, og regionale og lokale brukerinteresser. Plante- og dyreliv i og ved vann skal forvaltes på en slik måte at mangfold og utbredelse opprettholdes på dagens nivå. Elv og fjord skal friskmeldes for miljøgifter. Stegla på Konnerud Relevante delmål i Hovedplan for avløpstjenesten: Tilfredstillende og stabil badevannskvalitet innen 2007 ved alle tilrettelagte badeplasser langs elva. Tilfredstillende og stabil badevannskvalitet ved alle tilrettelagte badeplasser langs fjorden innen byjubiléet i Svensedammen, Stordammen og Landfalltjern skal være viktige, lokale friluftslivs- og rekreasjonsarenaer. Vannkvaliteten i Drammensmarka og på Strømsåsen skal opprettholdes, slik at bekkevann kan drikkes og at det er god badevannskvalitet i tjern og dammer. Brunørretstammen i Bremsavassdraget sikres gode gyte- og oppvekstvilkår og vannkvaliteten skal tilfredsstille krav til jordbruksvanning. Andelen avløpsvann til renseanlegg økes fra 90% til 95%. Arbeidet med vannmiljø skal baseres på aktiv informasjon og bred medvirkning. Vannkvaliteten skal systematisk kontrolleres, og dokumentasjonen skal benyttes som grunnlag for aktiv informasjon. 2.5 HOVEDPLAN VANNFORSYNING (1999) Hovedplan vannforsyning (1999) er utarbeidet som et overordnet og langsiktig styringsverktøy for å sikre byens innbyggere og næringsliv tilstrekkelig vann av drikkevannskvalitet. Planen angir hvordan kommunen kan møte nye krav og utfordringer på drikkevannsområdet. Hovedplan vannforsyning har samme status som Hovedplan for avløpstjenesten, og det vil også være naturlig å se Hovedplan vannforsyning som en del av kommunens samlede vannmiljøstrategi. I forhold til Hovedplan for avløpstjenesten vil følgende overordnede problemstillinger være viktige for både vannforsyning og avløp: Mål og prinsipper for bruk av vann som en sentral ressurs, og sikring av en langsiktig og bærekraftig vannressursforvaltning. Brukerinteresser knyttet til vann og vassdrag, også drikkevannskilder. Samlet gebyrnivå for vann- og avløpskunder.

9 9 Hovedplan for avløpstjenesten Praktiske utfordringer for både vannforsyning og avløp er: Forurensing av drikkevann fra avløpsystemet grunnet utette ledninger. Samordning av ledningsfornyelser (saneringsplaner). Hovedplan vannforsyning angir økt innsats for å fornye og rengjøre ledningsnettet. Bruk av vannmålere og utforming av gebyrregulativ. Organisatoriske og administrative forhold med hensyn til gebyr, fakturering og kundekontakt. 2.6 ØKONOMIPLAN Krav til omstilling og effektivisering er synliggjort i økonomiplanen for Generelle virkemidler og føringer for hovedplan avløp angitt i planen er: Innføring av balansert målstyring (BMS) som styrings- og rapporteringsverktøy. Økt interkommunalt samarbeid. Bruk av konkurranseutsetting. Balansert målstyring skal sikre balanse mellom følgende fokusområder: Byutvikling. For avløpstjenesten er dette miljø- og samfunnsperspektivet og den fysiske infrastruktur. Kunder Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi Prosesstyring på Solumstrand renseanlegg Fokusområdene er i 2003 tatt i bruk som verktøy for administrativ og politisk styring og rapportering. Oppbyggingen av Hovedplan for avløpstjenesten er i tråd med dette. 2.7 LOKALE FORSKRIFTER Kommunen har hjemmel til å vedta lokale forskrifter knyttet til avløp og forurensing. Pr i dag er følgende forskrifter vedtatt: Tilknytningsbestemmelsene (sist revidert av bystyret i 1993). Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr (sist revidert av bystyret i 1985). Gjennom endringen i nasjonale rammer som er beskrevet ovenfor (pkt 2.2), vil kommunen få økt myndighet til å gi lokale rammer. Utsnitt fra Røysjømarka

10 Hovedplan for avløpstjenesten Byutvikling 3.1 STATUS Vannkvalitet i elv og fjord Badevannskvaliteten i elva og i strandsonen langs fjorden varierer mellom god og dårlig. Dette skyldes som oftest at kraftig eller mye nedbør medfører at avløpsvann går i overløp ut i elva eller sjøen. Feilkoblinger av overvanns- og spillvannsledninger, samt lekkasjer fra selve avløpsnettet, er også medvirkende årsaker. Ledningsnett, overløp og pumpestasjoner I Drammen er det totalt ca 450 km avløpsledninger og en rekke overløp og pumpestasjoner. I forbindelse med kloakkrammeplanen ble bare en liten del av det eksisterende ledningsnettet fornyet. Etter 1995 har fornyelse og reinvesteringer vært lavt prioritert og infrastrukturen preges derfor av betydelig forfall. Spesielt ledningsnettet trenger fornyelse. Forfallet fører til at det brukes stadig større ressurser på akuttiltak fremfor systematisk forebyggende vedlikehold. Dette er lite lønnsomt på lengre sikt og presser avløpsgebyrene opp, uten at standarden på tjenesten økes tilsvarende. I underkant av 90% av avløpsvannet som tilføres nettet når frem til renseanlegg. Resten lekker ut eller går i overløp. Ca 2/3 av vannet som tilføres renseanleggene er overflate- og grunnvann. Dette skyldes at Drammen fortsatt har en stor andel fellessystemer (ca 63% av ledningsnettet) der overvann og spillvann går i samme ledning. Tømming av sluk og sandfang utføres i dag i meget begrenset grad. Denne situasjonen gjør det vanskelig å få til effektiv rensing og det blir flere og større overløpsutslipp, noe som resulterer i dårligere driftsøkonomi. Normalt er kapasiteten i ledningsnettet god, men ved kraftig nedbør er kapasiteten for liten i enkelte områder av byen. Dette medfører overløpsutslipp til elv og fjord, og tilbakeslag av avløpsvann i kjellere. Det er årlig tilfeller av kloakkstopper. Hvert tilfelle kan skape tilbakeslag og store problemer for en rekke husstander som får vann i kjelleren. Sentrumsnære områder hvor det oftest er slike problemer er Nybyen, Marienlyst, Nedre Strømsø og Brakerøya. Ønsket boligvekst i sentrale områder vil derfor utløse et betydelig behov for oppgradering av avløpsledninger både i eksisterende boligområder, og mellom nye utbyggingsområder og renseanlegg. Også avløpstjenesten har et ansvar for tilfredstillende badevann

11 11 Hovedplan for avløpstjenesten Solumstrand renseanlegg Renseanleggene Kommunen har renseanlegg på Muusøya og Solumstrand. Solumstrand renseanlegg mottar ca 70% av den totale mengden avløpsvann. Solumstrand renseanlegg har noe ledig kapasitet, men har problemer med å nå dagens rensekrav for fosfor (90%). Muusøya renseanlegg er belastet ut over dimensjonert kapasitet og er generelt nedslitt, men oppfyller rensekravene. Slam fra begge renseanleggene komposteres på Lindum, og blir til etterspurte jordprodukter. Alt som produseres leveres til anleggs- og jordbruksvirksomhet. Renseanleggene kan derfor også sees som råvareprodusenter som sikrer at næringsstoffer i slammet som fosfor, nitrogen og kalk, bringes tilbake i kretsløpet. Det er i dag ikke problemer med tungmetaller i slammet, selv med tilførsel av industriavløpsvann via det kommunale avløpsnettet. Tilførsel av sigevann fra Lindum er imidlertid ugunstig med hensyn til å kunne oppfylle eventuelle strengere kvalitetskrav til slam og renset avløpsvann. Fra Lindum Ressurs & Gjenvinning: Rankevending, kompostering av avløpsslam Rensing av organisk stoff Drammen kommunes to renseanlegg gjennomfører i likhet med andre kommunale renseanlegg på Øst- og Sørlandet høyverdig rensing av avløpsvann. Anleggene er underlagt et rensekrav som innebærer at 90% av fosforinnholdet skal fjernes fra avløpsvannet i renseprosessene. Dette kravet er langt strengere enn EUs rensekrav, når det gjelder fosfor. I forslaget til ny avløpsforskrift er det forutsatt at bare nye anlegg og anlegg som skal gjennomgå vesentlige endringer, vil bli ilagt skjerpede krav til organisk rensing. Det forventes derfor ikke at disse kravene vil bli gjort gjeldende for Drammen kommunes renseanlegg i planperioden. Siktet slamkompost Ferdig Parkmix.

12 Hovedplan for avløpstjenesten Framtidig nedleggelse av Muusøya renseanlegg Muusøya renseanlegg ligger i et attraktivt bolig- og rekreasjonsområde i Drammen. Dette, sammen med anleggets tilstand, gjorde at det i 2001 ble utredet nedlegging av Muusøya renseanlegg og transport av avløpsvannet til Solumstrand renseanlegg. Investeringskostnadene for en slik løsning ble beregnet til mill kr. Dette er vesentlig høyere enn det som kreves for å oppgradere Muusøya renseanlegg til en nødvendig standard for drift i mange år fremover. Nedleggelse er derfor ikke vurdert som riktig ut fra dagens forutsetninger. Sunland-Eker har fått varsel fra SFT om mulige strengere krav til rensing av organiske stoff. Dersom bedriften skulle få pålegg om tilknytning til kommunalt renseanlegg, kan spørsmålet om nedlegging av Muusøya renseanlegg bli aktualisert. I en slik situasjon er det en fordel om kommunen og bedriften inngår en avtale om en løsning som begge parter er tjent med. Private avløpsanlegg og kommunal myndighetsutøvelse Drammen har rundt 500 eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt renseanlegg. Her benyttes private renseløsninger av varierende standard. Disse eiendommene ligger hovedsakelig i områder som drenerer til små vassdrag med liten fortynningsevne. Urensede enkeltutslipp kan således gi større skade på det biologiske mangfoldet der enn tilsvarende utslipp i Drammenselva og -fjorden. Kunnskapen om forurensingsituasjonen på grunn av disse anleggene er begrenset. Det er lite tilsyn med og overvåking av vannkvaliteten i de mindre vassdragene. På dette området har kommunene forvaltningsmyndighet både i henhold til forurensingsloven og plan- og bygningsloven, og har således et ansvar for å sikre god kontroll med forurensingssituasjonen. Flom Flom og/eller springflo i elva er i dag et problem for bebyggelse i lavereliggende områder, der elvevann finner veien inn i kjellere gjennom overløp og avløpsledninger. I noen områder er det også et problem at flom i bekker og mindre vassdrag skader private eiendommer ved tilstopping av lokale bekkeinntak. Ved å bygge separate ledninger for spillvann og overvann i lavtliggende, utsatte områder vil problemet med tilbakeslag av flomvann gjennom ledningsnettet bli betydelig redusert. Det er i dag noe bruk av tilbakslagsventiler, men effekten av dette er usikker. 3.2 UTFORDRINGENE I et byutviklingsperspektiv er de viktigste utfordringene for avløpstjenesten: Å sikre et avløpsnett som legger til rette for ønsket bolig- og befolkningsvekst i sentrumsnære områder. Å sikre lokale mål om badevannskvalitet i elv og fjord. Å avklare framtidig bruk av Muusøya renseanlegg. Å etablere en situasjon preget av målrettet forebyggende innsats framfor en uforutsigbar driftsituasjon med "brannslukking" og reparasjon. Å øke tilsyn og kvalitetssikring av private avløpsanlegg. Å forbedre flomforebyggende tiltak. Å sikre at kvaliteten på slammet oppfyller framtidige krav.

13 13 Hovedplan for avløpstjenesten MÅL OG TILTAK Nedenfor angis mål og hvilke tiltak som kreves for å nå hvert av disse. Tiltak Mål Oppfylle rensekravene på kort og lang sikt Av tilført avløpsvann skal 95% fram til renseanlegg innen 2007 Det skal etableres tilstrekkelig kapasitet for transport og forsvarlig rensing av tilført avløpsvann i forkant av utviklingen av nye boligområder Tilfredstillende og stabil badevannskvalitet ved alle tilrettelagte badeplasser langs elva innen 2007, og langs fjorden innen 2011 Oppgradering av renseanleggene, anleggsteknisk og driftsmessig Reduksjon av overløpsutslipp til elv/ fjordgjennom endrede driftsrutiner Separering av overvann og spillvann i egne ledninger Etablere fordrøyningsbasseng for avløpsvann Forlengelse av utslippsledninger Ledningsfornyelse Pålegg om å rette opp feilkoblinger i private avløpsnett Et helhetlig opplegg for overvåking og dokumentasjon av vannkvaliteten Bruk av avtaler (utbyggingsavtaler eller påslippsavtaler).

14 Hovedplan for avløpstjenesten Tiltak Mål Tilfredstillende og stabil badevannskvalitet opprettholdes i Stordammen og sikres i Svensedammen fra 2011 Tilbakeslag i kjellere (pga nedbør/ flom/ springflo) reduseres med 30 % innen 2007 og 50% innen 2011 Forfallet i ledningsnettet stanses slik at utviklingen snus fra akuttiltak og utrykning til forebygging og planlegging av ressursbruk Redusere flomskader på grunn av bekkeløp som ikke fanges opp av avløpssystemet Utnytte næringsstoffer og evt energi i slammet Separering av overvann og spillvann i egne ledninger () Ledningsfornyelse Ambisjonsnivå: 5% av ledningsnettet rehabiliteres innen 2007, ytterligere 5% innen 2011 Analysere forurensingsstatus fra private avløpsanlegg i nedslagsfeltet til Stordammen Vurdere kost/ nytteeffekt av tiltak for reduksjon/fjerning av overløpsutslipp til Svensedammen Et helhetlig opplegg for overvåking og dokumentasjon av vannkvaliteten i Drammen Oppfølging gjennom plan- og byggesaksbehandling Avtale med leverandør som sikrer måloppnåelse

15 15 Hovedplan for avløpstjenesten Merknader til mål og tiltak Bruk av utbyggingsavtaler Bruk av utbyggingsavtaler, der kostnader og ansvar for gjennomføring pålegges utbygger, kan supplere de investeringsrammer avløpstjenesten har og sikre at gode utbyggingsprosjekter blir gjennomført uavhengig av kommunal prioritering av ressurser. Konkrete løsninger må fastsettes gjennom forhandlinger, men utgangspunktet er at kostnader innenfor utbyggingsområdet dekkes fullt ut av utbygger. Nødvendige tiltak utenfor utbyggingsområdet som skyldes utbyggingen (krav om dette kan fastsettes i reguleringsbestemmelsene), skal i utgangspunktet delfinansieres av utbygger. Kommunen bør ikke inngå avtaler der utbygger forskutterer investeringsbehov. Åpning av bekkeløp, lokal overvannshåndtering og utjevning av belasting på avløpsnettet ved nedbør er tiltak der det er naturlig å bruke avtaler for å sikre finansiering. Mer stabil badevannkvalitet For å realisere målene knyttet til badevannskvalitet i elv og fjord vil en systematisk utbedring av ledningene der dette skaper problemer for badevannet, være det viktigste tiltaket. Bedre og mer stabil badevannskvalitet kan også oppnås ved sanering eller forlengelse av overløpsledninger. Skisse av Union Brygge Avtaler med bedrifter Det skal legges opp til påslippsavtaler med alle bedrifter der sammensetningen av avløpsvannet gjør dette naturlig. Avtale med Lindum om dette vil tilpasses det spesielle avløpet bedriften har. Separering kontra fellesystem med utjevning Generelt er nytte/kost-effekten av å bygge om større fellessystemer til separatsystemer for liten. Separering av eksisterende fellessystemer vurderes kun der dette er teknisk/ økonomisk forsvarlig. Unntak er områder der det er problemer med tilbakeslag fra elv og fjord, som i Nybyen, på Strømsø og Brakerøya. På Konnerud vurderes separering av fellessystemet på grunn av resipientforholdene. Etablering av fordrøyningsbasseng for overvann/overløpsvann vil først og fremst skje i områder med større byggeprosjekter og ved sanering, rehabilitering og fortetting av områder. Slambehandling Det er inngått en utviklingsavtale med Lindum Ressurs og Gjenvinning AS, som skal evalueres innen Dagens avtale fungerer meget tilfredstillende. Behov for konkurranseutsetting vurderes løpende ut i fra en kost/nyttevurdering. Eventuelt endret konsept for slambehandling, til for eksempel energigjenvinning, vil påvirke renseprosessen ved renseanleggene og må vurderes i en mer helhetlig gjennomgang av byens energi- og klimapolitikk.

16 Hovedplan for avløpstjenesten Kunder Badeengler er også avløpskunder 4.1 STATUS Avløpstjenesten har følgende kundegrupper: 1. Bolig- og næringskunder med avløpsvann tilsvarende husholdningsavløp 2. Næringskunder med spesielt forurenset avløpsvann 3. Bolig-, hytte- og næringseiendommer, samt landbrukere med private avløpsløsninger 4. Utbyggere og eiendomsutviklere 5. Eiendomsmeglere, service- og entreprenørfirma innen avløp Bolig- og næringskunder Gebyrfastsettelse og bruk av vannmålere Av bolig- og næringskunder har i alt ca 2/3 vannmålere. Disse betaler i henhold til målt forbruk, men alle må betale for 60 kubikkmeter selv om man bruker mindre. Normalt forbruk pr person ligger på ca kubikkmeter pr år. Kunder uten vannmåler får sitt forbruk stipulert etter boligens areal. Det er fire arealklasser. De som ikke har vannmåler, kan be om innstallering av dette og betaler da etter målt forbruk. Vannmålerkunder kan imidlertid ikke gå over til arealberegning. Det er et økende antall arealkunder som ber om å få installert vannmåler, selv om det i liten grad har vært informert aktivt om dette. Vannmålerne skiftes ut hvert åttende år for å forebygge feilvisning. Dagens to modeller for fastsettelse av årsgebyr, basert på vannmåler eller stipulert etter areal, kan skape uklarhet om hvilke prinsipper som ligger til grunn for gebyrfastsettelse. Tilbakeslag i kjellere Risiko for tilbakeslag i kjellere kan aldri fjernes helt, men omfanget kan reduseres betydelig ved hjelp av separering av overvann- og spillvann. Med bakgrunn i ulike ansvarsforhold er det naturlig å skille mellom skade som følge av oversvømmelse i lokale vassdrag og skade som følge av tilbakeslag gjennom avløpsledninger. Bruk av avfallskverner Bruk av avfallskvern i kjøkkenbenker kan skape forstoppelse i avløpsnettet, og tilfører renseanleggene økte mengder organisk stoff. Økte kostnader kan derfor bli en konsekvens dersom slike avfallskverner blir alminnelige. Tilførsel av fast avfall til avløpsnettet, også oppmalt, er i dag ikke tillatt i Drammen. Dette er hjemlet i tilknytningsbestemmelsene.

17 17 Hovedplan for avløpstjenesten Næringskunder med spesielt forurenset avløpsvann Noen typer næringskunder har avløpsvann som krever forbehandling før påslipp til kommunalt nett. Dette er blant annet bedrifter som har olje- eller fettholdig avløpsvann, eller avløpsvann med spesielle kjemiske eller biologiske egenskaper. Sigevann fra Lindum er en helt spesiell og behandlingsmessig krevende type avløpsvann. I dag krever kommunen forbehandling av ulike typer forurenset avløpsvann. Bedriftene må selv betale omkostningene ved dette. For det som slippes inn på kommunalt nett, betales etter målt forbruk. Eiendommer med private avløpsløsninger Ansvaret for driften av private avløpsanlegg som ikke er koblet til kommunens nett, påhviler den enkelte eiendomsbesitter, og kommunen har tilsynsansvaret. Bensinstasjoner skal ha innstallert oljeutskillere som hindrer at oljeholdig avløpsvann sendes ut på nettet Disse eiendommene blir i dag ikke fakturert for kostnader ved saksbehandling og tilsyn, men dette belastes øvrige avløpskunder gjennom årsgebyret. Det kommunale tilsynet har ikke vært prioritert høyt nok i forhold til det ansvaret kommunen har. Eiere av private avløpsanlegg kan søke om tilknytning til kommunalt avløpsnett, og kommunen pålegger også tidvis slik tilknytning. Pålegg skjer normalt bare dersom eiers kostnader ved tilknytning ikke overstiger 2G (kr i 2003). Kommunalt tilskudd til tilknytning gis normalt ikke. Utbyggere og eiendomsutviklere Ved utbygging av nye boligområder og ved fortetting i sentrumsområdene er det en etablert praksis å framforhandle utbyggingsavtaler. Disse avtalene innebærer ofte at utbygger helt eller delvis finansierer nødvendige ledningsanlegg som kommunen overtar vederlagsfritt mot videre drifting og vedlikehold. Utstrakt bruk av utbyggingsavtaler reduserer behovet for kommunal egenfinansiering av ledningsnettet, og bidrar til å holde det totale gebyrnivået for vann- og avløpstjenesten nede. Eiendomsmeglere, service- og entreprenørfirmaer Eiendomsmeglere får informasjon fra vann- og avløpstjenesten gjennom et eget datasystem, Infoland, og betaler for bruken av systemet. For øvrig består denne kundegruppen primært av rørleggerfirmaer, VA-tekniske rådgivere, og entreprenører med oppdrag innen private vann- og avløpsanlegg. Kommunens oppgaver overfor disse kundegruppene er saksbehandling av byggesøknader og framskaffing av kart og arkivdokumentasjon over kommunale og private ledningsanlegg. Vann- og avløpstjenesten utgir en VA-teknisk norm for å sikre videreutvikling av en teknisk infrastruktur med nødvendig kvalitet. Utgivelsen delfinansieres gjennom en abonnementsordning. Gyldenløve brygge på Strømsø

18 Hovedplan for avløpstjenesten UTFORDRINGER I forhold til kunder og brukere arbeides det med følgende utfordringer: Aass bryggeri er en av de bedriftene avløpstjenesten vil samarbeide tettere med i åra framover Mer aktiv brukermedvirkning og dialog. Redusere omfanget av tilbakeslag i kjellere. Utarbeide et enhetlig gebyrsystem basert på mål og rammer i Hovedplan for avløpstjenesten, samordnet med gebyrsystem for drikkevann. Revidere lokale forskrifter som favner kommunens samlede forvaltningsansvar innenfor avløp og vannmiljø. Gjøre avtaler med virksomheter med spesielt forurenset avløpsvann. Få god oversikt over og kontroll med forurensing fra separate avløpsanlegg. 4.3 MÅL Avløpstjenesten skal utvikles ved hjelp av systematisk kommunikasjon med kundegruppene. Forurensingslovens prinsipp om at forurenser skal betale, skal legges til grunn ved beregning av avløpsgebyr. Samordning av og hensynet til god kundeservice og kommunalt forvaltningsansvar skal ivaretas. Tilfredstillende rutiner for tilsyn med private avløpsanlegg og bedrifter med særlig forurenset avløpsvann skal etableres. 4.4 TILTAK Kundeservice og lokalt forvaltningsansvar Det utarbeides en lokal forskrift som dekker alle kundegrupper og forvaltningsoppgaver kommunen har. Følgende punkter legges til grunn for arbeidet: Ansvarsfordeling mellom kommune og kunde ved tilbakeslag av avløpsvann i kjellere klargjøres. Bruk av avfallskvern i kjøkkenbenker tillates ikke, da ledningsnett og renseprosess ikke er tilpasset dette avfallet. Kommunen har et tilrettelagt system for kildesortering av våtorganisk avfall. Væsker eller stoffer som kan virke skadelig på transportssystem og renseanlegg skal ikke tilføres avløpsnettet. Det avklares når kommunen kan pålegge tilknytning, og når kunden kan kreve det. Fastsetting av rutiner ved planlagte eller uforutsette avbrudd i tjenesten og tidsfrister for å rette opp feil. De ulike kundene skal kjenne til ansvarsdelingen mellom tjenesteyting og forvaltning i kommunen. Etablere rutiner for utslippstillatelser/kontroll/tilsyn med private avløpsanlegg. Etablere rutiner for innslippstillatelser/kontroll/tilsyn med forbehandlingsanlegg (bla olje- og fettutskillere) ved bedrifter.

19 19 Hovedplan for avløpstjenesten Serviceerklæringer En serviceerklæring er et utdrag av de viktigste punktene i tilknytningsbestemmelsene og reglene for fakturering av vann- og avløpsgebyr. Serviceerklæringene for avløpstjenesten skal bygge på reviderte lokale forskrifter. Brukerundersøkelser Det gjennomføres brukerundersøkelser rettet mot avløpstjenestens ulike kundegrupper. Brukerdialog Det inviteres til møter med representanter for ulike kundegrupper slik at behovet for direkte kommunikasjon ivaretas. Det etablerte opplegget for brukerdialog videreføres. Revidert gebyrsystem Følgende prinsipper legges til grunn for fastsettelse av gebyrmodell: Det skal lønne seg å ikke forurense, og de som forurenser må betale. Gebyrsystemet skal være lettfattelig og enkelt å administrere. Kundene skal oppfatte systemet som rettferdig, forutsigbart og langsiktig. Følgende forutsetninger legges for øvrig til grunn: Gradvis overgang til bruk av vannmålere for alle kunder som i dag faktureres etter boligstørrelse. Bedrifter med spesielt forurenset avløpsvann skal betale gebyr i henhold til forurensingsmengde slik at løsninger med forbehandling/rensing på bedriften før påslipp til kommunalt nett stimuleres. Det innføres gebyr for tilsyn med private avløpsløsninger. Gebyrsystemet skal omfatte både vann og avløp. Tilsyn med forbehandlingsanlegg ved bedrifter skal gebyrfinansieres. Forslag til gebyrforskrifter legges ut til høring og medvirkning fra ulike kundegrupper. 5. Medarbeidere 5.1 STATUS Medarbeidertilfredshet er et av fokusområdene i kommunens helhetlige styringssystem, og tar utgangspunkt i den enkelte medarbeiders perspektiv gjennom medarbeiderundersøkelser. Kompetansen blant medarbeiderne er gjennomgående høy med lang erfaring innen fagområdet. Det er også betydelig kompetanse knyttet til bestillerfunksjonen og konkurranseutsetting. Det er høyt arbeidstempo, og periodevis stor slitasje på medarbeiderne. Sykefraværet ligger likevel på et stabilt, lavt nivå. Dagens utfordringer er større enn det eksisterende bemanning har mulighet til å følge opp.

20 Hovedplan for avløpstjenesten Det brukes stadig større ressurser på håndtering av driftsavvik og akuttiltak, noe som fører til at realisering av planlagte investerings- og driftsoppgaver blir skjøvet ut i tid. Kjøp av konsulentbistand blir benyttet for å kompensere noe av dette. 5.2 UTFORDRINGER Sentrale utfordringer er: Å sikre medarbeidere personlige utviklingsmuligheter og medvirkning i planleggings- og utviklingsarbeidet i en hektisk hverdag. Å frigjøre tid hos nøkkelpersonell fra akutte driftsoppgaver til mer strategisk utviklingsarbeid, samt planlegging og forebyggende arbeid. Å opprettholde og videreutvikle et fagmiljø med høy kompetanse som kan gi medarbeiderne utviklingsmuligheter, og dermed bidra til å beholde dem og til å rekruttere nye medarbeidere. 5.3 MÅL Medarbeidere i avløpstjenesten skal sikres et tilfredsstillende arbeidsmiljø, personlige utviklingsmuligheter og medvirkning i endrings- og utviklingsprosesser. 5.4 TILTAK For effektivisering av utviklingsoppgaver og gjennomføring av anleggsprosjekter skal samarbeidet med Byprosjekter videreutvikles. Dette er mulig uten å øke kapasiteten, fordi det er planlagt færre store kommunale anlegg i tiden fremover. Årlige medarbeiderundersøkelser for å kartlegge medarbeidertilfredshet. Kompetanseutviklingstiltak rettet mot å realisere målene i hovedplan avløp. Fokus på utvikling og aktiv deltakelse i omstillingsprosesser. 6. Læring og fornyelse 6.1 STATUS Fokusområde læring og fornyelse setter søkelyet på virksomhetens evne til å være i kontinuerlig utvikling og delta i omstillingsprosesser. Siden 1996 har konkurranseutsetting og etablering av bestiller/utfører-modellen vært retningsgivende for avløpstjenesten. Dette har gitt organisasjonen betydelig kompetanse på denne styringsmodellen, og gitt stor lærings- og effektiviseringseffekt. Virksomheten er godt rustet til å ta et skritt videre mot en enda mer rendyrket rollefordeling og profesjonalisering. Drammen kommune er kommet langt i å utnytte endret organisering som virkemiddel for effektivisering og modernisering av avløpstjenesten. Det er i dag ikke etablert noe formalisert samarbeid om avløp mellom kommunene i regionen. Norsk Rørsenter AS og Buskerud vann- og avløpsenter AS (BUVA) er eksempler på kompetansemiljøer der kommunene likevel har felles eierinteresser og kjøper tjenester.

21 21 Hovedplan for avløpstjenesten I regi av vannmiljørådet for Drammensvassdraget ble det i oktober 2002 gjennomført en overordnet analyse av mulige samarbeidsområder som kan gi effektiviseringsgevinster for de sju kommunene som deltar i samarbeidet. Dette er for eksempel felles innkjøpsstrategier knyttet til entrepriser, rammeavtaler for rørdeler, driftstjenester og kjemikalier til renseanleggene. Andre mulige effekter er økt kompetanse, større fagmiljø, bedre utnyttelse av personalressurser, bedre kundeservice, mer kommunikasjon mellom deltakerkommunene, bedre vakt- og beredskapsløsninger og større driftssikkerhet. I en analyse februar 2003 belyses muligheter for formalisert interkommunalt samarbeid for hele VAR-området. Erfaringer fra det interkommunale avfallssamarbeidet på 1990-tallet, har vist at dette samarbeidet ga betydelige kompetansehevingseffekter og økt evne til måloppnåelse. Utvidelsen av ansvarsområdet for produksjonsselskapet Glitrevannverket i 2003, og etableringen av bestillerselskapet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen i 2002, kan danne grunnlag for å utvikle et mer forpliktende, langsiktig regionalt samarbeid også på avløpssiden. Et naturlig utgangspunkt er bruk av bestiller/utførermodellen, men andre modeller bør også vurderes. Vannmiljørådet for Drammensvassdraget skal inntil videre fungere som arena for vannmiljøforvaltning generelt, og som et utgangspunkt for å etablere uformelle, faglige møteplasser for interkommunalt samarbeid innen avløpstjenesten. 6.2 UTFORDRINGER Å skape læringsprosesser som bidrar til fornyelse og effektivisering av avløpstjenesten. Å utnytte potensialet som ligger i interkommunalt samarbeid. Å videreutvikle det interkommunale samarbeidet om vannmiljø i Drammensvassdraget til å bli en arena for å initiere konkret og forpliktende samarbeid mellom kommunene. 6.3 MÅL Det skal etableres interkommunale og regionale møteplasser for læring og fornyelse av avløpstjenesten. Det skal etableres et forpliktende interkommunalt samarbeid på hele eller deler av avløpstjenestens ansvarsområde. 6.4 TILTAK Den kompetanse som er bygget opp knyttet til bestiller/utførermodellen utnyttes aktivt i det videre arbeid med omstilling og effektivisering. Faglige samarbeidsarenaer etableres gjennom det interkommunale vannmiljøsamarbeidet for Drammensvassdraget. Det inviteres til uformelle, faglige møteplasser for vannog avløpstjenesten gjennom det regionale vannmiljørådet for Drammensvassdraget. Møteplassene kan også omfatte Asker og Bærum kommuner. For å ivareta behovet for læring og fornyelse på lengre sikt, skal det etableres formelle interkommunale samarbeidsløsninger, basert på selskapsdannelse.

22 Hovedplan for avløpstjenesten Økonomi 7.1 STATUS Kostnader og inntekter Tabellen under viser hovedtallene (budsjett) for 2003 (mill kr). Drift transportsystem 8,7 Drift renseanleggene 17,3 Andre driftskostnader 3,0 Driftsinntekter -1,0 Sum driftskostnader 28,0 Indirekte kostnader (felleskostnader utenom VA-tjenesten)* 1,8 Renter 14,3 Avskrivninger 18,3 Sum kostnader 62,4 Gebyrinntekter 79,5 * Indirekte kostnader består blant annet av en beregnet andel av kommunens kostnader til økonomitjeneste, kemner, hustrykkeri, personaltjeneste, informasjonstjeneste og IKT-tjeneste. På grunn av endrede avskrivningsregler og lavere rente enn antatt ved budsjettering blir det et stort inntektsoverskudd i Dette betales tilbake til kundene i løpet av perioden ved at gebyrene settes ned i 2004 og holdes lavere enn selvkost inntil overskuddet er brukt opp. Figuren nedenfor viser hovedfordelingen av ulike kostnadselementer for avløpstjenesten: Avskrivninger 29,3% Drift transportsystemet 12,5% Drift renseanlegg 27,6% Andre driftskostnader 4,8% Renter 22,9% Indirekte kostnader 2,9% Diagrammet viser at kapitalkostnader og drift av renseanlegg inklusive slambehandling tilsammen utgjør 80% av kostnadsgrunnlaget for tjenesten. Investeringer og nyanlegg Til tross for betydelig behov for investeringer og fornyelse av avløpsanlegg har det de senere årene ikke vært mulig å utnytte bevilgede investeringsmidler. Dette skyldes i stor grad at avløpstjenestens kapasitet er brukt til å følge opp akuttiltak og løpende drift.

23 23 Hovedplan for avløpstjenesten Gebyrutvikling Avløpsgebyret har siden 1990 hatt en utviklingskurve som vist i figuren nedenfor. Utviklingen av avløpsgebyret Justert for generell prisstigning (2003-kr) 2003-kr pr m Kurven viser en bratt stigning i perioden for gjennomføring av kloakkrammeplanen på grunn av investeringene på til sammen ca 500 millioner kroner. Krav til full kostnadsdekning ble innført fra og med Tidligere dekket ikke avløpsgebyrene kostnadene fullt ut. Tilknytningsgebyr og utbyggingsavtaler Nye kunder betaler i dag et beskjedent tilknytningsgebyr. Utbyggingsavtaler er allerede tatt i bruk som prinsipp og virkemiddel for å sikre framdrift i bolig- og næringsutvikling. Besparelser knyttet til slike avtaler vil avhenge av konkrete vurderinger og forhandlinger. Bruk av slike avtaler vil avlaste kommunens økonomi, og være egnet til å holde det samlede gebyrnivået nede. På den annen side er kommunens bruk av utbyggingsavtaler avgjørende i forhold til kommunens totale, konkurransemessige posisjon i regionen. Dette må veies opp mot ønsket gebyrnivå for avløpstjenesten. Konkurranseutsetting Konkurranseutsetting av større entrepriser og anleggsarbeid har lange tradisjoner i avløpstjenesten. Blant annet ble hele kloakkrammeplanprosjektet gjennomført etter disse prinsippene. Modellen er senere videreutviklet gjennom konkurranseutsetting av en del drifts- og vedlikeholdsavtaler. Av de samlede kostnadene er hoveddelen (60%) konkurranseutsatt gjennom anbud på investeringer. Drift av renseanleggene, foredling av slam på Lindum og drift av ledningsnettet er i utgangspunktet ikke konkurranseutsatt i samme omfang. Kjøp av utstyr og tjenester er hovedsakelig basert på konkurranseutsetting og markedstilpassede priser. Potensialet som ligger i konkurranseutsetting er således i stor grad allerede utnyttet innenfor avløpstjenesten.

24 Hovedplan for avløpstjenesten UTFORDRINGER Interkommunalt samarbeid har et potensial knyttet til stordriftsfordeler i alle deler av tjenesten. Maksimal effekt oppnås gjennom forpliktende, langsiktige samarbeidsformer. Konkurranseutsetting er i seg selv ingen garanti for reduserte kostnader. Ofte ser man at kostnadene på kort sikt tilsynelatende øker. Dette har sammenheng med at kostnader som tidligere ikke er synliggjort kommer frem, eller at bestillingen omfatter mer enn det som tidligere er utført. Effekten av konkurranseutsetting vil normalt bli høyere i større enheter enn for én kommune alene. Konkurranseutsetting anses derfor først og fremst å være et langsiktig, økonomisk virkemiddel sett i sammenheng med utviklingen av et tettere interkommunalt samarbeid. Slike endringer kan neppe forventes å gi særlige besparelser før tidligst om 3-4 år. Hovedutfordringene er: Å komme over i en situasjon der planlagte og styrte investeringer kan bidra til en mer forutsigbar drift, og både medarbeidere og økonomiske ressurser kan utnyttes på en mer optimal måte. Å videreutvikle bestillerrollen slik at man gjennom mer effektiv organisering og økt konkurranseeksponering kan gjøre tjenesten mer kostnadseffektiv. Å synliggjøre og presentere sammenhengen mellom kostnader, forskrifter for gebyrfastsettelse og gebyrnivå på en lett tilgjengelig måte. 7.3 MÅL Å sikre målrettet og planlagt fornyelse som kan gi bedre økonomistyring. Å flytte innsatsen fra akuttiltak til forebyggende arbeid. 7.4 TILTAK Å utnytte kapasitet i Byprosjekter for å sikre gjennomføring av planlagt investeringsprogram. En målrettet satsing på interkommunalt samarbeid knyttet til innkjøp, drift og beredskap, samt forvaltning og kundeservice. Økt konkurranseutsetting med utgangspunkt i en vurdering av potensialet i å etablere interkommunalt samarbeid.

25 25 Hovedplan for avløpstjenesten ØKONOMISKE KONSEKVENSER Investeringer For å realisere de angitt mål er det lagt opp til følgende utvikling i investeringsog driftskostnader fram til 2011: Investeringskostnader i mill. kroner Tiltak på renseanleggene Tiltak for å bedre forholdene i transportsystemet Redusere utslipp til elv/fjord fra transportsystemet Samlet utgjør dette ca 340 mill kr, hvorav 74 % gjelder ledningsanlegg, 15 % tiltak for å redusere utslippene til elv og fjord fra transportsystemet og 11 % tiltak på renseanleggene. Ubenyttede bevilgninger på 29,5 millioner kroner som ble inndratt i 2003 forutsettes tilført budsjettet i løpet av perioden (i tillegg til de foreslåtte investeringer). Midlene er foreslått øremerket sanering av områder utsatt for tilbakeslag i kjellere og opprusting av renseanleggene. Anslagene over er basert på erfaringstall. Det er derfor lagt inn inntil 25% usikkerhet for å ta høyde for uforutsette, kostnadsdrivende forhold. Tilknytningsgebyr og andre inntekter Det forutsettes at dagens nivå på tilknytningsgebyrene opprettholdes. Det er også forutsatt bruk av utbyggingsavtaler i forbindelse med utbyggingsprosjekter samt avtaler med bedrifter med spesielt store avløpsmengder.

26 Hovedplan for avløpstjenesten Drift Foreslåtte tiltak innebærer en netto økning av driftskostnadene, som vist i grafen under (mill kr): Driftsutgifter i planperioden (2003-kr) Andre driftskostnader Drift renseanleggene Drift transportsystemet Hovedårsakene til økningen i totalkostnadene er: Økt tømming av sluk og sandfang og at dette i større grad enn i dag dekkes over avløpsbudsjettet. Inndekning av oppsamlet driftsunderskudd som skyldes økning i omfanget av akutte tiltak og skadeerstatningsutbetalinger. Andre driftskostnader øker noe som følge av overvåkningstiltak, kontroll med olje- og fettutskillere, kundeinformasjon og holdningsskapende arbeid. På grunn av nye regnskapsforskrifter må alle utgifter til akutte reparasjoner og ledningskartverket dekkes over driftsbudsjettet fra 2004.