DIGITAL KOMPETANSE, JOBBAUTONOMI, LÆRING. Tove Mogstad Aspøy, Fafo Thon Hotel Opera 17.oktober 2017

Transkript

1 DIGITAL KOMPETANSE, JOBBAUTONOMI, LÆRING Tove Mogstad Aspøy, Fafo Thon Hotel Opera 17.oktober 2017

2 Del I: Digital kompetanse i arbeidslivet Konklusjon fra PIAAC: voksne for svake IKTferdigheter til å takle kravene i arbeidslivet. Hele 20 prosent av de sysselsatte svake digitale ferdigheter. De som ikke har tatt testen fordi de ikke tok PIAAC på PC, og de som skårer på nivå 0, utgjør til sammen omtrent 25 % av befolkningen. Disse forstås i Norge som de med svake digitale ferdigheter (Bjørkeng og Lagerstrøm 2014) Direktoratet for forvaltning og IKT: «disse vil møte utfordringer med selv enkle digitale tjenester»

3 Ukentlig bruk av digitale verktøy i arbeidet, etter skår på problemløsning i IKT-miljø («digitale ferdigheter») I prosent (N= 3585, norske PIAAC-data) Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 0 Ingen skår PC E-post Internett Tekstbehandling Regneark Stolpene under den mørkegrå (PC) viser til andelen av de som bruker PC. Kilde: Aspøy og Andersen (2015).

4 PIAAC og tallenes kraft Andreas Schleicher, leder for OECDs utdanningsavdeling: And remember: Without data you re just another person with an opinion.

5 Om å legge til rette for læring «Da jeg kom ut fra det kurset, var jeg jo ullen i hodet og skjønte egentlig ingen ting og huska jo ingen ting heller. Jeg satt da og knotet med det bare, en må jo bare trykke og feile og lære. Men jeg er ikke datakyndig, jeg blir helt stresset bare det dukker opp et vindu jeg ikke har sett før, og sier «Hjelpe meg, nå har det skjedd noe». Da jeg var ferdig på kurset, var det andre som kunne systemet, så da satt de med meg og lærte meg og viste meg. Det har gått veldig bra egentlig, men med litt frustrasjon og knoting og alt det som hører med. Når det kommer inn en ny en som skal lære det nå, så blir det jeg som skal lære bort, det blir jo sånn.» Kilde: Aspøy og Andersen (2015)

6 Del II: En studie av jobbautonomi og læring på tvers av nasjonale systemer* Innenfor både ny-marxisme og mer liberale teorier, blir arbeidstakeres handlingsrom for hvordan de skal utføre arbeidet, variasjonen i arbeidet og mulighetene for læring betraktet som sentrale sider ved jobbkvalitet (f.eks. Braverman 1974; Gallie 2007). Fokus på arbeidstakere med kort utdanning, sammenlignet med personer med høyere utdanning. Sammenligning av Skandinavia og såkalte liberale nasjonale systemer: Storbritannia og Irland. Data: PIAAC *Analysene er ikke publisert

7 Læringsintensitet som et tegn på variert arbeid Læring og selvutfoldelse et eksempel fra en kvalitativ studie om tømrere som tar fagbrev som voksne* Gleden ved variert arbeid og det å lære noe Uansett om det er et hus eller en annen bygning: det er veldig variert, alle jobber med alt. Det er ikke som i andre firmaer, der ett team reiser bygningen og en annen isolerer det. Vi går gjennom helse prosessen. (Nils) Du får liksom mer eierskap til huset på den måten. (Christian). Gleden ved å lære nye ting: Jeg får stadig nye og mer krevende prosjekter. [ ] Det er alltid noe nytt å lære i denne bransjen, du blir aldri helt utlært. Det er nye produkter og nye måter å gjøre ting på. (Peter) Kilde: Tønder og Aspøy (2017)

8 Nasjonalt regime, jobbautonomi og læring i lys av power resource theory Skandinaviske systemer (koordinerte/ sosialdemokratiske) Liberal systemer Organisasjonsgrad + - Sammenpresset lønnsstruktur + - Antall jobber som krever lite + formell kompetanse - Generell jobbautonomi + - Læringsdeltakelse + - Støttes av empiri fra flere studier: Gallie (2003); Dobbin & Boychuk (1999), Gallie & Paugam 2003

9 Nyansert av senere studier Kvalitative studier: I fitness-næringen (se Lloyd and Payne 2013) og hotellrengjøring (Vanselow et al., 2010), er forskjellene i jobbautonomi små eller ikke-eksisterende Kvantitative studier: Halldén mfl. (2012) sammenligner ferdigheter og jobbkvalitet blant kvinnelige deltidsarbeidere i Sverige og Storbritannia. De konkluderer med at forskjellen mellom de to systemer har en betydelig effekt på ferdighetsnivået i deltidsarbeid. Den relative ulempen ved å arbeide deltid finner de likevel også i Sverige, selv om kvinnelige deltidsarbeidere i Storbritannia har enda dårligere jobbkvalitet. Betydningen av nasjonalt system varierer etter yrke og næring.

10 Data: Adult skills survey (PIAAC)(2011) PIAAC 2011 (N i begrenset utvalg = ca in Sverige, Norge, UK og Irland) Alder: Tre utdanningsgrupper: grunnskole, videregående skole og høyere utdanning Kontrollvariabler: Demografiske variabler, lederansvar eller ikke, næring (industri, bygg og anlegg, annen produksjon, lavere privat sektor, høyere privat sektor, offentlig sektor), numeracy skills.

11 Jobbautonomi og læring i arbeidet Jobbautonomi: Tre spørsmål knyttet til: How to do the work/sequence of tasks/speed of work (1) Not at all, (2) Very little, (3) To some extent, (4) To a high extent, (5) To a very high extent. Læring: gjennom det daglige arbeidet/fra kolleger 1) Never, (2) Less than once a month, (3) Less than once a week but at least once a month, (4) At least once a week but not every day, (5) Every day.

12 Andel uten arbeid, alder i PIAAC Lower secondary school Upper secondary school 4 9 Higher education Lower secondary school Upper secondary school Higher education Sweden Norway UK Ireland Unemployed Unemployed, disabled or in early retirement N= 20416

13 Utdanningsnivå blant sysselsatte (N=12 036) Sweden Norway UK Ireland Lower secondary school Upper secondary school Higher education

14 Jobbautonomi* Autonomy (control variables excluded) Autonomy (control variables included) Linear Prediction Sweden Norway UK Ireland Sweden Norway UK Ireland Lower sec. school Higher education Upper sec. school Lower sec. school Higher education Upper sec. school N= , (adj.) R 2 8,97 N= , (adj.) R 2 15,8 *Basert på spørsmålet: I hvilken grad kan du selv bestemme eller endre hvordan du skal gjøre arbeidet?. Marginaleffekter. Foreløpige resultater.

15 Jobbautonomi: ulike næringsgrupper* Autonomy in production industries Autonomy in service industries Sweden Norway UK Ireland Linear Prediction Sweden Norway UK Ireland Lower sec. school Higher education Upper sec. school Lower sec. school Higher education Upper sec. school N=2 282, (adj.) R 2 21,2 N=9,754, (adj.) R 2 13,6 *Basert på spørsmålet: I hvilken grad kan du selv bestemme eller endre hvordan du skal gjøre arbeidet?. Marginaleffekter. Foreløpige resultater.

16 Læring i arbeidet* Learning at work (control variables excluded) Learning at work (control variables included) Linear Prediction Sweden Norway UK Ireland Sweden Norway UK Ireland Lower sec.school Higher education Upper sec. school Lower sec. school Higher education Upper sec. school N=12 036, (adj.) R 2 3,6 N=12 036, (adj.) R 2 6,2 *Basert på spørsmålet: Hvor ofte lærer du du noe du har bruk for i jobben gjennom å utføre ditt daglige arbeid, såkalt learning-by-doing?. Marginaleffekter. Foreløpige resultater.

17 Læring i arbeidet i ulike næringsgrupper* Learning at work in production industries Learning at work in service industries Linear Prediction Sweden Norway UK Ireland Sweden Norway UK Ireland Lower sec. school Higher education Upper sec. school Lower sec. school Higher education Upper sec. school N=2 282, (adj.) R 2 4,3 N=9 754, (adj.) R 2 6,1 *Basert på spørsmålet: Hvor ofte lærer du du noe du har bruk for i jobben gjennom å utføre ditt daglige arbeid, såkalt learning-by-doing?. Marginaleffekter. Foreløpige resultater.

18 Oppsummering: Er Skandinavias arbeidsliv autonomt og lærende for alle utdanningsgrupper? Skandinavia: generelt opplever ikke de med bare grunnskole eller videregående skole mindre jobbautonomi enn de med høyere utdanning I Storbritannia og Irland, derimot, opplever arbeidstakere med bare grunnskole generelt mindre jobbautonomi enn arbeidstakere med mer utdanning I Irland opplever også de med videregående skole mindre jobbautonomi I alle land har de med grunnskole eller videregående skole mindre læringsintensive jobber. Særlig Norge er likevel mer lærende i absolutt forstand Hvis vi ser på servicenæringen spesielt, er grunnskoleutdanning knyttet til særlig læringsfattige jobber i Storbritannia.

19 Litteratur Aspøy, T.M. og Andersen, R.K. (2015). Digital kompetanse i arbeidslivet. Fafo-rapport 2015:28 Bjørkeng, B. & Lagerstrøm, B. O. (2014). Voksnes basisferdigheter resultater fra PIAAC.Rapport 2014/29. Statistisk sentralbyrå. Braverman, Harry (1974). Labor and Monopoly Capital. New York: Montly Review Press Dobbin F, Boychuk T National employment systems and job autonomy: why job autonomy is high in the Nordic countries and low in the United States, Canada, and Australia. Organ. Stud. 20(2): Gallie, Duncan (2003). The Quality of Working Life. Is Scandinavia Different? European Sociological Review, Vol. 19 No. 1, Gallie, Duncan (2007). Production Regimes and the Quality of Employment in Europe. Annual Review of Sociology. 33: Halldén, Karin, Duncan Gallie and Ying Zhou (2011). The skills and autonomy of female part-time work in Britain and Sweden. Research in Social Stratification and Mobility 30 (2012) Lloyd, Caroline and Jonathan Payne (2016). Skills in the Age of Over-Qualification. Comparing Service Sector Work in Europe. Oxford: Oxford University Press Tønder, A.H. og Aspøy, T.M. (2017), When Work Comes First: Young Adults in Vocational Education and Training in Norway. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 4(3), (Publiseres 30.oktober)

20 Takk for oppmerksomheten! Tove Mogstad Aspøy