Diagnose Ryfylke Kva meiner nordmenn busett utanfor Ryfylke? Kva meiner ryfylkingane? Kulturøkonomiske satsingsområde

Transkript

1 Diagnose Ryfylke Kva meiner nordmenn busett utanfor Ryfylke? Kva meiner ryfylkingane? Kulturøkonomiske satsingsområde Ryfylkekonferansen, 11. mai 2006 Solveig Svardal, Telemarksforsking-Bø Globalisering > Vi vert meir og meir like på tvers av landegrenser > Standardisering > Arbeidsplassar blir flagga ut frå høgkostland til lågkostland Individualisering > Sjølvrealisering > Einskildmenneskas særskilte behov står i sentrum > Aukande konsum for å tilfredsstille særskilte behov > Leit etter det spesielle og unike > Jakt på opplevingar og eksklusivitet 1

2 Globalisering Opplevingsøkonomien Individualisering Vi må skape lengslar etter og rom for draumane Draumesamfunnet > Draumesamfunnet avløyser informasjonssamfunnet > Før var det om å gjere å ha det beste produktet, no er det om å gjere å ha den beste historia > Dess meir spesiell og unik ein stad er dess meir interessant som reisemål (Rolf Jensen, The Dream Society) Frå hjerne til hjarte > Draumar og levande historier er det berre menneska som kan formidle, dei kan ikkje automatiserast bort, eller flaggast ut > Erstatt brain-storm med heart-storm 2

3 Kneipbrød til 1,95 er UT Bulyst: nordmenn ønskjer seg småbruk Det kulturøkonomiske perspektivet: > Kva er det spesielle med oss og vår stad? > Kva har vi her som få eller ingen andre har? > Kva kan vi her som få eller ingen andre kan? > Løyser ut engasjement, løysingar til beste for fellesskapet > Legg grunnlag for ny utvikling som ikkje kan kopierast av andre > Skapar betre innovatørar, entreprenørar og ambassadørar 3

4 Kva kan dette brukast til? Identifisering av lokale ressursar og klargjering av fortrinn > økonomisk utvikling i eksterne marknader > identitetsbyggande kraft internt Lokal utvikling må skje nedanfrå og opp, men for å lukkast må ein treffe trender og straumdrag i samfunnet, og kommunisere eit bilete som er attraktivt for omverda. 800 nordmenn busett utanfor Ryfylke om > haldningar > assosiasjonar > forventningar til Ryfylke og utvalde stader i regionen Nordmenns kjennskap til Ryfylke Svært godt Ganske godt Litt Kun høyrt om Aldri høyrt om Andel 3 % 9 % 29 % 45 % 15 % 4

5 Umiddelbare assosiasjonar Natur generelt (21 %) Øyer, fjordar og båtliv, ferger (16 %) Stadnamn, geografisk område (13 %) Friluftsliv og rekreasjon (11 %) Nemn stadnamn i Ryfylke Sauda 24 % Hjelmeland 19 % Suldal 13 % Finnøy 13 % Jørpeland 12 % Preikestolen 8 % Lysefjorden 7 % Lysebotn 5 % Kjerag 5 % Ryfylkeheiene 3 % Ryfylkevegen 0 % Assosiasjonar til utvalde stader Sauda 41 % Hjelmeland 26 % Suldal 33 % Finnøy 23 % Jørpeland 29 % Preikestolen 80 % Lysefjorden 59 % Lysebotn 34 % Kjerag 34 % Ryfylkeheiene 39 % Ryfylkevegen 16 % 5

6 Ryfylke - godt skjult > Mange har vore i Ryfylke utan å vite det > 80 % har positive assosiasjonar til Preikestolen > Under 5 % nemner Preikestolen når dei nemner stader i Ryfylke > 80 % har fått forventningane innfridd > I stor grad eller i nokon grad Svært stor assosiasjonseffekt Naturopplevingar (65 %) Sauedrift (59 %) Historiske stader og kulturminne(52 %) Klare kulturøkonomiske potensial Kulturlandskap (80 %) Nynorsk og særprega dialektar (76 %) Fjordsamfunn (74 %) Bygder og bygdemiljø (67 %) Småbruk (66 %) Bedehus og misjon (65 %) Småbåtliv (62 %) Veksthus og spes. landbruk Øysamfunn Havbruk Lokal handverkstradisjon 6

7 Mindre eigna assosiasjonar Lokale mattradisjonar Jakt og laksefiske Industrikultur Ungkarsfestivalen Litteratur og forfattarar Nokre udiskutable sanningar > Det er ingen variasjon mellom grupper å spore for følgjande tema eller ressursar: > Nynorsk og særprega dialektar > Kulturlandskap Bakgrunnsvariablar > Kvinner sterkast assosiasjon til språk, kultur > Menn sterkast assosiasjon til jakt og fiske > Alle assosiasjonar blir sterkare med alderen > Høgare utdanning gir sterkare assosiasjonar til kulturelle uttrykk, natur, språk > Aukande inntekt gir sterkare assosiasjonar til kulturelle uttrykk, natur, språk > Assosiasjonane sterkare for dei som har besøkt > Sterkare for vestre Austland og Vestlandet > Samsvarar med tidlegare granskingar 7

8 Kva meiner ryfylkingane? 600 ryfylkingar om > haldningar > assosiasjonar > forventningar til Ryfylke og utvalde stader i regionen + identitet Første assosiasjon > Region > der eg bur, heimplassen min > Fjell og fjord, natur > Stadnamn > Avisa Ryfylke > Bygder, bygdemiljø, kulturlandskap > Lysefjorden, Preikestolen, Kjerag Kva er det mest unike ved Ryfylke? > Natur generelt 35 % > Fjell og fjord 14 % > Øyer, fjordar og båtliv, ferger 11 % > Lysefjorden, Kjerag og Preikestolen 9 % > Mangfald (kultur, natur, næring) 7 % > (fri assosiasjon) 8

9 Mest kjende stader? > Preikestolen 58 % > Sauda 34 % > Kjerag 24 % > Lysefjorden 20 % > Suldal 19 % > Hjelmeland 15 % > Jørpeland 15 % > Samanfall med eksterne Mest kjende stader. Skilnader > Store skilnader mellom ytre og indre > folk frå ytre Ryfylke trur stader i ytre er mest kjende, og omvendt > Assosiasjonar til kommunenamn er vage > Stadnamn og attraksjonar viktige 91 % er stolte over å vere ryfylking > 46 % kallar seg ryfylking > litt sterkare i ytre enn indre > 29 % av innflyttarane > 23 % brukar stadvariant > Suldøl, hjelmelandsbu,suadabu... > 26 % anna > Nederlender, trønder, innflyttar... 9

10 Sterk bulyst > Bumiljø, friluftsliv, gode oppvekstvilkår > Viktigast blant kvinner og blant innflyttarar > Fødd og oppvaksen i Ryfylke > Viktigast for menn > Eigen eller partnarens arbeidsplass > Viktigast blant innflyttarar > Eigen arbeidsplass viktigare for menn > Viktigare i indre Ryfylke > Familie vener, oversiktleg lokalsamfunn > Gode kommunale tenestetilbod > Blir ikkje nemnt! Svært stor assosiasjonseffekt Naturopplevingar 88 % Bygder og bygdemiljø 64 % Fjordsamfunn 64 % Sauedrift 60 % Småbåtliv 58 % Kulturlandskap 56 % Småbruk 52 % Klare kulturøkonomiske potensial Laksefiske 86 % Jakt 84 % Lokal handverkstradisjon 82 % Historiske stader og kulturminne 82 % Nynorsk og særprega dialektar 82 % Øysamfunn 82 % Bedehus og misjon 81 % 10

11 Assosiasjonar til stadnamn > Store turistattraksjonar sterk oppslutnad > Ryfylkingane er diplomatiske patriotar! > sterkare positive assosiasjonar til attraksjonar og stader i nærleiken, men ikkje negative til andre > Ryfylkevegen splittar Skilander og likskapar > Naturopplevingar > Kulturlandskap > Sauedrift > Historieforteljinga sviktar Kva bør gjerast? > Konkret kommunikasjonsstrategi og merkevarestrategi > Landskapsstrategi - regional konkurransestrategi > Kulturøkonomiske reiseguidar > Få fram nye idear til næring basert på kulturøkonomiske satsingsområde > Kommunale kulturbaserte næringsplanar > Elevbedrift, spesielle tiltak gjennom verkemiddelapparatet > Andre identitetsbyggjande tiltak > Ord-, stadnamn- og historiejakt som skuleprosjekt > Historieforteljingskurs, -kveld el > Rygjasauen, bedehuskulturen... > Språkplan > Sats på ungane, dei er framtida 11

12 Ryfylke Preikestolen Lysefjorden Kjerag Natur Regional Kultur landskapsstrategi Døme på regionale opplevingstema Fjord Sauedrift Industrikultur Bedehus Fjellsport Jakt og fiske Forfattarar Private gode (marknaden betalar) Lokal foredling Kjøt og foredla kjøt Ost Skinn, ull Tenester Marknadsverdi = produkt + historie (historie er formidla verdi av fellesgoda) Formidling Regional landskapsstrategi Kan ikkje kopierast av andre Lokale produkt skapar lokal identitet og stoltheit Biologisk mangfald Miljøvenleg produksjonsmåte Sosialt liv Etisk dyrehald Regionalt (kjerne)symbol Realkompetanse og personlege røynsler Fellesgode (fellesskapet betalar) Ryfylkelandskapet og historia om landskapet Kulturarv Folkekultur og folkeliv Telemarksforsking-Bø 2006 Kommunale kulturbaserte næringsplanar Dei besøkande stiller krav til heilskapleg oppleving Mat Overnatting Produkt frå staden Aktivitetar (praktisering av staden sin historie og kultur) Historiefortelling Ryfylkingane treng verktøy for å realisere potensialet Produktutvikling Heartstorm 12

13 Verdiskapingspotensiale mat Historier, oppskrifter, innpakking, deltaking: Aukande verdi, aukande etterspurnad Regional merkevarestrategi > Byggje vidare på positive assosiasjonar > Ta aktivt i bruk kulturgeografiske ressursar > Lokal forankring og mobilisering > Utvikle nye produkt med særpreg > Få fram dei symbolske verdiane > Få fram historia > Nynorsk og særprega dialektar fagområde natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Deltakande forsking for utvikling 13