Ryfylke Lodge. PRESIDENTEN HAR ORDET Gode medlemmer i Ryfylke Lodge! Sons of Norway

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR RYFYLKE LODGE AV SONS OF NORWAY DISTRIKT 8 JUNI/JULI 2009 Årgang 12 Ryfylke Lodge PRESIDENTEN HAR ORDET Gode medlemmer i Ryfylke Lodge! Sons of Norway INFO Denne utgaven blir avisen både for juni og juli, tror jeg. Hvis ikke noe preserende dukker opp, blir det da ikke noe blad neste måned. Merk at styret inviterer på tur til Sørlandet i august. Se side 5. INNHOLD: Presidenten har ordet 1 Referat medlemsmøte 2 Gladys A. Lee forteller 3 forts. om Gladys A. Lee 4 Div. klipp og info 4 forts. om medl.møtet 5 forts. om Gladys A. Lee 5 Klipp 5 Tur til sørlandet 5 Vi er på banen igjen, og først vil jeg si takk for sist til alle som var med oss på Preikestol-hytten, hvor vi ble forunt å besøke både den nye og den gamle hytten. Og at den nye er flott er det ingen tvil om, men: det er sjel i den gamle og! Det ble en hyggelig kveld i nydelig vårvær, og under bordsetningen gikk drøsen GODT. Så er det turen til Høvlatonnå (Preikestolens opprinnelige navn) vi har til gode - som gruppe, og hvem vet om ikke det også kan bli en realitet. Det fortelles om en amerikaner fra Arizona, han hadde levd sitt liv bak et bilratt, og bar sørgelig preg av det, med et frontparti som ikke ba om airbag i bilen. Han pustet og peset i første motbakke, svetten rant, og var det ikke et gnagsår som meldte seg? Ikke snakk om å snu! Greater than Grand Canyon, skrøt han utmattet, mens han hev etter pusten etter dagsturen. Ingen kan si marvellous og fantastic med mer tyngde og innlevelse enn amerikanerne. Det som rørte han var den urørte naturen, og at han måtte prestere for å nå målet. Vi er inne i en nydelig årstid, og turister strømmer til. Kanskje besøkstallet på stolen fra i fjor blir ytterlige korrigert oppover. (Tror det var i 2008 ). Skal du selv være turist i nærmiljøet denne sommeren, ta en tur innom Torghuset på Jørpeland. I en flott monter kan du se en fane, en takkegave fra utvandra strandbuer i USA. Lagt til side, og siden funnet ved restaureringen av kirken på Strand. Er nå som sagt på utstilling i Torghuset. Takk til Øystein Sandvik for orienteringen vi alle ble til del under bordsetet på Preikestolhytta. Håper mange vil delta på pannekake-frokosten søndag 5. juli på Olabu, og er du som leser dette, medlem i en annen lodge og er i nærheten denne dagen, er du/dere varmt velkommen til å være sammen med oss. Forøvrig arbeider styret med lodge-tur i august, , med reisemål Aust Agder, hvis mulig. (Se annonsering side 5, red. ) Det er mye vi kan delta på som er relatert til USA i løpet av sommeren, Utvandrerfestival i Kvinesdal, Summer Festival på Vanse, og jeg fikk lyst til å nevne det de kaller for: Den store felles Amerikafesten på Audnastrand 27. juni. Vi vet at utvandra nordmenn bygde kirke nesten først av alt, og i Brooklyn ble det særlig to store kirker. Det var kirken på 59th og den legendariske 66th kirken, utenom sjømannskirken. Og det er mennesker fra disse miljøer, både fra USA og nå hjemmeværende nordmenn som setter hverandre stevne hver sommer. Kanskje noen iblant oss som leser dette, har relasjoner og gode minner fra disse kirkene, og ønsker å delta. Info telefon Så, riktig god sommer til hver og en av dere!! Med vennlig hilsen John H. Velk. til p.kakefrokost 6

2 Side 2 REFERAT FRA MEDLEMSMØTE PÅ PREIKESTOLHYTTA Til stede var 48 medlemmer og 13 gjester - inkludert et fulltallig styre. Møtet ble ledet av president John Harry Hevrøy. Dette møte fikk en annen form og innhold en Lodgens ordinære møter ved at første post på programmet var orientering om den nye Preikestolen Fjellstue hvoretter bespisningen fant sted i den gamle Preikestolhytta. Bestyreren av Preikestolen Fjellstue, Hilde Trøen, ga en engasjert og entusiastisk orientering der hun trakk opp de historiske linjer fra turismens spede begynnelse frem til dagens situasjon der turisttilstrømningen tas hånd om på en svært profesjonell måte i regi av Stavanger Turistforening. Preikestolen som fra gammel tid bar navnet Hyvlatånnå, lå for besøkende en dagsmarsj unna. Folk som kom fra Stavanger overnattet på gården i området der hytta nå ligger - før de tok turen opp til Preikestolen. Etter 2. verdenskrig gikk Stavanger Turistforening inn og kjøpte opp gården og startet byggingen av Preikestolhytta. Dette var et stort løft for Stavanger Turistforening. Preikestolhytta ble åpnet 2. april Først i 1961 kom det vei opp til hytta. En regnet da med en økning av tilstrømningen av turister og derved større bruk av hytta. Det motsatte ble imidlertid situasjonen i og med at behovet for overnatting nå ble mindre da turister lettere og på kortere tid kunne ta seg opp til selve Preikestolen som var målet. Driften ble tung og i 1990 ga noen damer på Jørpeland uttrykk for ønske om å drive stedet i sommermånedene. Stavanger Turistforening overtok imidlertid driften i 1996 og de siste årene har turisttilstrømningen vært eksplosjonsartet. Stavanger Turistforening tok et nytt løft da det ble besluttet å bygge en ny og større hytte. Skagenfondene gikk som ledd i sitt tiårsjubileum, inn med et økonomisk bidrag. Ellers kom Norwegian Wood inn i prosjektet. Hytta har fått en klar miljøprofil ved at en i Det er også benyttet lokale håndverkere fra Stavanger, Jørpeland og Hjelmeland ved oppføring av bygget. Hytta, ved navn Preikestolen Fjellstue, ble tatt i bruk i november 2008 og offisielt åpnet 17. april har en totalkostnad på kr. 32 millioner d.v.s. en kvadratmeterpris på kr Den nye hytta har en kapasitet på 284??? sengeplasser. I tillegg kommer 68 sengeplasser i den gamle hytta. Området rundt hyttene d.v.s. parkeringsplasser og skilting m.v. ivaretas gjennom en egen stiftelse som er uavhengig av hyttedriften. Målet er å sørge for at området totalt sett fungerer tilfredsstillende. President John Harry Hevrøy takket til slutt Hilde Trøen for en utmerket orientering. Hilde Trøen forteller historien om preikestolhyttene. Bilde fra Peisestuen Etter orienteringen gikk de bygningsmaterialene i størst tilstedeværende til gamlehytta mulig grad har latt være å for matøkt. bruke giftstoffer som lim og Under matøkten orienterte maling. Bygget er i det Øystein Sandvik om gamle vesentlige oppført i tre, men i faner og nevnte spesielt en fane 1. etasje er det benyttet stein og som er plassert i en monter i betong. Møbler kommer fra Torghuset på Jørpeland. Dette lokale leverandører. Stolene i vil bli nærmere publisert i restauranten kommer fra Moi. Strandbuen og Bygdaposten. (fortsettes side 5) Postboks 8 - Filial Tau : Postboks 99 - Felles sentralbord : Fiskaavegen 1 NO-4120 TAU Taugården Ryfylkeveien 1982

3 Side 3 GLADYS AMANDA LEE forteller historien fra sitt liv (2) Denne historien har vi igjen fått av Torleiv Helland. Den er skrevet av Gladys Amanda Lee, som er datter av Malenius Lierhalsen fra Fister. Dette er del 2 av historien. (Gladys forteller sin historie i løpet av forskjellige tider i livet sitt. Derfor hopper den noe fram og tilbake etter som hun husker. Jeg har forsøkt å sy sammen historier om samme emne, men noen ganger er det naturlig å komme tilbake til samme periode av livet hennes på annet sted i artiklene. Red.) Litt bakgrunn: Barn av MATT LEE og KARI BREKKE er: i. - GLADYS AMANDA LEE, b. 26 April 1908 ii. -.JOHN OSCAR LEE, b. 31.July 1909; d. 16 March 1996 iii. KARL LEE, b. 27 September 1911; d. 27 September 1911 Rettelse i (1): En gang skjedde det et uhell på jernbanen, og de fikk da tak i en ødelagt kasseformet bil. - Det var nok ikke en bil de fikk tak i, biler var ikke kommet på den tiden. Skal være en kasseformet jernbanevogn. Beklager feil oversettelse (det er ikke så lett red.). (forts. fra mai-utgaven): Jeg husker ikke torvhuset eller kassevognen vi bodde i først, mens mor levde. Men jeg husker godt Bjelland s hus som var veldig fint til den tid å være. Det var romslig, hadde to etasjer og var fint møblert. Vi hadde juletre (de eneste tre årene for John og meg). Det var pyntet med virkelige lys. Ester Clement og Lillian Larson som bodde tvers over elveleiet kom på besøk. De var i slekt med Bjelland s. Matt Lee og Kari Brekke foreldrene til Gladys og John Ingen av oss snakket engelsk vi visste ikke en gang at det var et slikt språk. Bort fra alt dette flyttet vi altså, da far kom tilbake omtrent to miles mot vest og nord for byen Hartland. Vårt nye hjem var et to etasjers hus, men det var så smalt, stod på en haug det så så ensomt ut. Kun et fikk klare seg bygg var blitt satt opp etter brannen. Pluss et uthus i dårlig stand var alt som var. Noe av det første som ble kjøpt da vi flyttet inn i vårt nye hjem, var en trøsymaskin. Den var i bruk alltid. Alle klær vi gikk med ble sydd på den. All seilduk for treskemaskinen ble reparert på den. Og annet utstyr og klær til andre ble gjort med den. Utpå høsten ble en okse og en gris slaktet. Om vinteren var kjøttet frosset og ble oppbevart på kornlåven. Vi hadde alltid deilige kjøttsteiker, svenske kjøttboller, svinekoteletter og ferskt sideflesk. Om sommeren hadde vi saltet svinekjøtt og en kylling av og til. Det salte svinekjøttet kunne jeg aldri like. Stemoren vår dyppet det i melk, men det var fremdeles for salt. Skinke hadde vi og. Vinterstid var kjøttet OK, om sommeren var det saltet kjøtt og ikke så godt. Av grisene ble det og laget syltelabber, veldig godt av hodet ble det laget hodeost (persesylte, red.), et deilig kjøttpålegg på brødskiven. Mange av naboene rundt oss brukte tarmene og innmat, men vi gjorde ikke det. Men Bottfamilien brukte det. De brukte også blodet til å lage mat av. Vi gjorde ikke det heller. Når jeg var hjemme hos dem, kunne jeg observere denne type mat. Tanken på det jeg så der, gjør at det snur seg litt i magen min. Vi utvant også all smulten, som ble brukt til paier, kaker og smultringer. Talgen fra kveget ble brukt til å lage såpe av. Å, ja vi lagte all såpen vi trengte unntatt tjæresåpen som ble brukt til hårvask. Vi kjernet vårt eget smør. Vi hadde to kinner, den ene var en tønneformet kinne og vi kunne lage tyve pund smør på en gang. Den andre var en høy kaffe kvern. Vi kjøpte kaffebønnene i et tinnspann, og malte kaffen vår på kvernen. Vi hadde ikke penger på den tiden. Fløte, egg og smør ble sent til Legarden s (en matkjede), der fikk vi kjøpe de kolonialvarene vi trengte. Vi trengte bare enkelte varer, fordi vi hadde mel selv. Far brakte et lass med hvete hver høst til Kenmare i sammen med noen andre, og kom hjem igjen med flere sekker mel. Vi hadde poteter, gulrøtter, kålrot og neper i kjelleren, kjøttet hadde vi på kornlåven. Men når det ble jul, fikk vi en ½ appelsin hver til frokost. Og hvis der var en presang var det et par votter eller en lue, ofte var det ingen gaver å få. Vi hadde ikke noe juletre (jeg husker ingen andre). Vi hadde rømmegrøt (en norsk grøt og veldig god) på julaften. Juledag hadde vi lutefisk, flatt brød og lefse med bakte poteter og smeltet smør. Veldig godt, men en gang til året var nok. Mer bakgrunnsstoff: Ekteskap 2 mellom MATT LEE og EMMA FOSS, 10 Febr i Minot, Ward Co., ND. De fikk barna: iv. - RUTH LEE, b. 10 March 1916 d. 14 Oct v. - OLIVER LEE, b. 17 June 1918 vi. - EMMA LEE, b. 25 Dec d. 29 Aug vii. - NORMAN LEE, 25 April 1921 Stemoren vår var år. Jeg tror at, var jeg henne, ville jeg ha flyktet så langt jeg kunne. Men hun ble værende. Siden dette bladet skal være utgaven for både juni og juli, tar vi med oss gratulasjonene for de som fyller året i juli måned også. Hun bygde opp et hjem, hun var en lady. Hun var en fremragende kokk og baker. Hun la aldri en hånd, hverken i sinne eller for disiplin på John eller meg. (forts. s. 4) Vi gratulerer så hjertelig med dagen i juni! VI GRATULERER! Olav Skjervik 14. Ragnhild Norland 20. John H. Hevrøy 29. Tormod E. Nag 30. Vi gratulerer så hjertelig med dagen i juli! VI GRATULERER! Margrethe Kristiansen 7. Marit Bråtveit 12. Terje Borgen 17. Gunvor Lauvsnes 18. Unni Jørmeland 20. Odd Helgesen 22. Solfrid Abrahamsen 23. Asbjørn Helland 26. Haldis Mosnes 28. Solfrid Bergeland 29.

4 Side 4 GLADYS AMANDA LEE (fortsettes fra s. 3) Diverse klipp og info Hun hadde slikt et vakkert hår blondt, svakt krøllet og veldig fyldig, alltid pent og attraktivt kjemmet. Hun var så nett og pen, brukte alltid korsett og var riktig kledd. Aldri så jeg henne i noen badekåpe, eller springende barføtt omkring i huset, slik jeg gjorde. Når hun satt, satt hun korrekt. Hun snakket alltid vennlig. Jeg hørte aldri at hun hevet stemmen eller viste sinne. Hun sladret aldri, hun tolererte heller ikke sladder. Jeg fikk beskjed av henne, at hvis jeg ikke kunne si noe godt si da ingenting. Hvis hun og min far ble uenige, hørte jeg ingenting av disharmoni. Kom plutselig på det jeg verken så eller hørte noe sinne heller. Bare respekt og støtte. For eksempel, ble vi eller andre bedt om å gjøre noe, og hvis vi av en eller annen grunn spurte om ikke noen andre kunne gjøre det heller fikk vi beskjed, du hørte, nå gjør du det!. Vi fikk beskjed en gang, ikke mer. Falsk smiger eller spydigheter ble ikke tolerert, heller ikke krangling. John og jeg kom overens ganske bra som småbarn, vi var alltid i sammen vanligvis hånd i hånd. Da vi kom i tenårene, kunne vi bli uenige. Selv da, forente vi kreftene våre hvis en av oss ble angrepet i skolegården eller på veien hjem. I april 1916 begynte John og jeg på skolen. Jeg var åtte, han nær syv. Det var et ettklasseroms skolebygg som huset 40 unger fra De store guttene var på skolen bare om vinteren, de var en plage for de yngste. Bygget hadde en inngang hvor vi hang fra oss jakker og lunch-spann, det var og en hylle der det stod en bøtte med vann og øse. To barn hadde hver sin dag jobben med å hente vann hos Fred St. Peter. Vi drakk alle fra samme øse, inntil en fant ut at vi skulle ha våre egne metallkopper (jeg har fremdeles min). Dette var nok ikke mer sanitært enn bruk av øse. Pulten hadde en fordypning for blekket. Hvis noen var ulydig, f.eks. en jente til straff plasserte at læreren henne sammen med en gutt. Det føltes som en skam, og i friminuttet lot ikke de andre deg glemme det. Jeg passet på at dette skulle ikke hende meg. Heller ikke John, som egentlig hadde nok problemer. Hverken John eller jeg hadde noen gang hørt et eneste ord engelsk. Vi hadde begge rødt hår og fregner. Vi var kledd merkelig, det fikk vi høre fra de andre barna. Vi ble så latterliggjort. Skolen var rene torturen. Vi ble plaget og gjort narr av Charley Johnson barna hele 8 av dem, de var lederne. Veien fra skolehuset til stedet hvor vi svingte av, var en kamp-arena. Vi slåst hele veien. Til og med lærerne valgte side for disse barna. Jeg husker spesielt en, læreren Margaret Turney, som senere giftet seg med Alt St. Peter.. Hun var så ubarmhjertig. Hun er aldri blitt tilgitt. Jeg gikk i 5. eller 6. klasse. Jeg hadde skrevet et brev - et dumt, dumt brev var det- med kommentarer om de andre, spesielt om guttene og lærerne. Jeg var ikke klar over at hun visste jeg skrev. Da jeg var ferdig, grabbet hun brevet og leste det høyt for hele skolen. Jeg følte at jeg døde om og om igjen. Læreren var og skolens vaktmester. Tente opp i ovnen og vasket gulver. En stor ovn med metallskjerm rundt stod i et hjørne av klasserommet. Det ble og forventet av læreren at han skulle bo hos en familie som hadde barn i skolen, og at han var aktiv i kirkegjøremål. (forts. s. 5) ( fra Smådrypp mai 2009 Bergen Lodge: De har samlet inn hele 56 kilo frimerker og levert til Tubfrim. Lise Jensen klar til å kjøre av gårde med eskene I 2008 var Tubfrim sitt overskudd kr ,- som blir fordelt til trengende barn. Det er ikke tvil om at det hjelper - og trengs, så jeg vil oppfordre alle til å fortsette innsamlingen, sier Lise Jensen, pres. i Bergen Lodge. Budstikka mai 2009, Leiv Eriksson Lodge melder at Tema for årets slektsgranskerdag lørdag 31. oktober er FAMILIEMINNER Det favner vidt og vi i Sons of Norway bør finne mye stoff også relatert til utvandring og vårt arbeide med kulturell kontakt med utvandret slekt, skriver medlemsbladet. Haugaland nytt juni 2009, Haugaland Lodge skriver om at kanskje kommer det besøk - Det er også spennende om vi får besøk av langveisfarende på lodgemøtene våre, det pleier alltid være noen som er hjemme fra Amerika om sommeren. Hva hvis noen kommer til Ryfylke? Videre skriver de: Når det gjelder Utvandrerfestivalen i Kvinesdal så må det bli overnatting på Utsikten Hotell, Rafoss hotell har fullt belegg. Det hadde jo vært kjekt om vi reiste en hel gjeng i år også, I skrivende stund er vi 3 par som skal reise herfra. Da vet vi fra Ryfylke at vi kan møte andre Rogalendinger der. MELDING fra presidenten Har hatt mail etc. fra Terje Solheim vedr. vestkyst-turen til Amerika i sept. 09. Han mangler 2, kanskje 4 for å ha full tur. Så, hvis vi kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen - så er muligheten enda der. Turen er meget bra, og en får mye service etc. for pengene. Jeg har program, og sikkert Odd Harald. Se eventuelt oktober nummeret, der turen ble kort beskrevet. (Red.) Terje s tesolh2@online.no - hvis du skulle få lyst til å reise. Merknad til spalten Presidenten har ordet Red. anmerker til opplysningen Forøvrig arbeider styret med lodge-tur i august, , med reisemål Aust Agder, hvis mulig. Se kunngjøring om turen annet sted i bladet. Merk at dato er endret. Eventuelle endringer i programmet kunngjøres i august-bladet bøker på nett i Lokalavisen uke 21/2009 leser vi at nå i mai blir alle de bøkene som ble utgitt i Norge på 90 tallet, lagt ut på Nasjonalbibliotekets nettside til gratis benyttelse*), og er helt lovlig. Avtalen mellom Nasjonal-biblioteket og Kopinor om prosjektet Bokhylla ble undertegnet for bare noen uker siden. Etter hvert vil alle bøker utgitt i Norge i tre tiår bli utgitt. Det gjelder periodene , og *)Du vil kunne søke i bøkene, bla i dem og lese dem på PC skjermen. Jeg har vært inne på nettsidene og funnett mange bøker om bl.a. utvandring. (Red.)

5 Side 5 Referat fra medlemsmøtet forts. fra side 2 GLADYS AMANDA (fortsettes fra s. 4) KLIPP Styret for Ryfylke Lodge 2009 John Harry Hevrøy orienterte om kommende aktiviteter bl.a. at junimøtet (dvs. turen 13.6 avlyses; red.) inkluderes i Olabumøtet den 5. juli. Videre minnet han om Utvandrerfestivalen i Kvinesdal og American Festival i Vanse i siste halvdel av juni og Østkysttur til USA i Det arrangeres også Vestkysttur til USA høsten På denne turen er det 6 plasser ledig. John Harry ga også avslutningsvis en generell orientering om etableringen av Sons of Norway og hva organisasjonen står for. Som en del av feiringen 17. mai vil det i år i likhet med tidligere år bli arrangert en uformell sammenkomst på Spinneriet i Hjelmeland. Etter at aktivitetslederen Gunvor Lauvsnes hadde bidratt med lødige historier, ble møtet avsluttet med allsang kl Hjelmeland den 16. mai 2009 Torleiv Pundsnes Mr. Bill var en slik lærer. Han var katolikk. Min far var i skoleledelsen da Mr. Bills ansettelse kontrakt var oppe til vurdering om ny fornying. Jeg husker at far kom hjem etter skolestyremøtet, der Mr. Bills katolske tilhørighet var et stort emne og far som kunne være veldig ubøyelig, hadde sagt at Mr. Bill kunne få fortsette. Skolen hadde to utendørs do. Alle elevene hadde sin tavle med griffel. En julaften brant hele skolen ned. John og jeg kunne se det fra kjøkkenvinduet vårt. Vi måtte avslutte det skoleåret i Hartland i et to-klasseroms skolebygg, mens ny skole ble bygget. Den nye skolen fikk to klasserom, med full kjeller. Fyrrom og lager pluss et lekerom der nede. Klasserommene hadde persienner, og enkelt stoler. Veldig moderne. En ved navn Hugh Brill ble ansatt som ny lærer, og jeg hadde han. Han var veldig god. Å gå på skolen nå, ble morsomt læring ble morsomt. Han var nettopp kommet tilbake fra Frankrike fra 1. verdenskrigen. Han ble værende ved skolen i mange år. Siden jeg ble voksen, har jeg så ofte tenkt at jeg skulle ha fortalt ham hvor takknemlig jeg har vært for de årene jeg hadde ham som lærer. Vi lærte, han fikk oss til å føle at vi ble regnet med. (Fortsettes i neste utgave) Fra Stavanger Aftenblads nettavis på ggen/article ece har vi klippet dette Mafiaen på Kåsen Jæren og Rogaland er vel den beste plassen å vera turist som finnes. Så fornødde folk! Får me 10 grader og ikkje regen så skrøyde adle av d fina veret. Ska ikkje øyelegga denne instilingå, men 10 grader og opphald har ingenting med fint ver å gjæra. Dæ æ bare d atta ein e så lide udsjemde med skjikkele vær att ein sette stor pris på litt opphald. He au hatt den vanlige ronden og sette goe pris på d goa drøset. Ein plass eg alltid må innom e på Mafia-rommet t Kåsen IL. Siden 1978 har ein gjeng troffest der i 9.00-tiå om måråen. Her vet di meir enn d så ein kan lesa om i avisene. Om eg har vore vekke i 1 år så sede sama karane i same stolane. Trur gjennom snittet e ein år på dei så e der, men d goa drøset, ja d har di. Denne gonjen va d inkje som før for ett elle aent utvalg hadde komt på atta dessen karane inkje sko få smoka lengre på Mafia rommet. Så då va stemninga meir elle mindre øyelagde. Men slik e d jo. Forandringene komme om ikkje alle slår like godt ud. Styret inviterer på tur til Arendal i august - avreise med buss fra Tau - fredag kl over Oanes kl hjemreise fra Arendal søndag ca. kl over Lauvvik ca. kl Terje og Kristin Solheim vil ta i mot oss, pluss andre fra Terje Vigen Lodge som og vil supportere oss under oppholdet. Terje reserverer rom på Clarion Hotel Tyholmen, som ligger midt i Arendal. Hotellet har god standard. Med forb. om mindre justeringer har vi foreløpig program: Lørdag: - frokost på hotellet - mulighet for byshopping, byvandring og utvandrerhistorie fra Arendal - kl samling på Solheim gård til pannekake frokost sammen med Terje Vigen lodge. - resten av kvelden blir det grilling og sosialt samvær samme sted Søndag: - kl Båttur for interesserte til vakre Mærdø som ligger i skjærgården utenfor Arendal. Lokalt selskap har turbåter dit. Kaffe og kake på Mærdø kan kjøpes. Invitasjonen gjelder medlemmer med ektefeller av Ryfylke Lodge. Venner kan delta så sant det er plass. Det vil bli satt en øvre/min. grense på antall deltakere. Vi bør være min. 20 påmeldte. Påmelding etter først til mølla prinsippet : til Gunvor Lauvsnes omgående, senest innen 6. juli. Medl.pris: kr 1650 / pers. som inkluderer busstur, 2 netter på hotell med frokost, grillparty og båttur. Pris ikke medlemmer: kr 2200 /pers. Hotellet tilbyr middagsbuffet fredag kveld til kr 225 / pers (må være min. 25 stk / bestilles individuelt ved påmelding). Ellers 2 retters middag. Da møtes vi på bussen til Arendal President John Harry Hevrøy Fjellsv. 11B johhevro@online.no Tlf Visepresident Jan Langvik Fjelltunv. 13 turi-jan@lyse.net Tlf Sekretær Torleiv Pundsnes Sandsbergvik 4130 Hjelmeland torlpun@online.no Tlf Kasserer Johan Almenningen 4130 Hjelmeland johanalm@start.no Tlf Finanssekretær UTGÅR Aktivitetsleder Gunvor Lauvsnes Fjellsv. 18B gunvor.lauvsnes@lyse.net Tlf Marshall / Matr.forv. Pål Barkve Ryfylkev Tlf Redaktør Kåre Abrahamsen Varhaugvegen 9 ksa@lyse.net Tlf Redaksjonskomité Solfrid Abrahamsen Varhaugvegen 9 sab@lyse.net Tlf Torleiv Helland Austmannsvegen Sand Tlf Rådgiver Odd Harald Olsen 4130 Hjelmeland o-haral@online.no Tlf POST: Ryfylke Lodge V/Jon Harry Hevrøy Link til medl.bladet: Strand Hist. og Ættesogelag:

6 Side 6 RETURADRESSE VARHAUGV. 9, 4120 TAU A-POST Sendes til: DET BLIR IKKE NOE MEDLEMSMØTE ELLER TUR I JUNI. Hvorfor - se møtereferat annet sted i bladet. VI ØNSKER HELLER VELKOMMEN TIL PANNEKAKEFROKOST PÅ OLABU PÅ LEITE, JØRPELAND SØNDAG 5. JULI 2009 Kl Det blir tradisjonell familie- og vennesammenkomst for små og store. (Skulle du få langveisfarende besøk av noen, ta dem med). Det serveres pannekaker med lønnesirup og bacon på amerikansk vis. Ta med noe å sitte på, og kanskje et bord. Velkommen. STYRET