SKOLELEDEREN. Innovasjon i PISA for å måle et bredere spekter av ferdigheter. Direktør for utdanning i OECD:

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 8 oktober 2015 Fagblad for skoleledelse Direktør for utdanning i OECD: Innovasjon i PISA for å måle et bredere spekter av ferdigheter s. 8 s.10 s. 20 s 8: Advokat Bjørn Eriksen om omorganisering og nedbemanning s 10: Pedagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere må samarbeide om læring! s 20: Tingvoll skole bidrar til å forstå viktigheten av lokal matproduksjon

2 / INNHOLD Leder s 3 Slik skaper du et godt læringsmiljø som skoleleder s 4 Skolelederens favoritter s 5 YS-konferansen 2015 s 6 Innlegg om omstilling og arbeidslivsbarometer All læring skjer i hjernen s 10 Pedagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere må samarbeide om læring! s 12 En klasse i studiespesialiserende på Bø er med i prosjektet Åpen dør til grunnleggende ferdigheter s 12 Prosjektet for å styrke de grunnleggende ferdighetene i alle fag i to VG1-klasser. Innovasjon i PISA for å kunne vurdere et bredere spekter av ferdigheter s 16 Direktør for utdanning i OECD, Andreas Schleicher, redegjør for historikk og ny utvikling i PISA-testene Kortreist gjestebud s 20 Tingvoll barne- og ungdomsskole satser på undervisning om kortreist og økologisk mat s klasse steiker og serverer ferske sveler på gjestebudet Internasjonal skolelederutdanning s 24 ISL er et modulbasert lederutviklingsprogram nå med seminar i Norge På forbundssiden s 28 YS likestillingspris s 29 Spørrespalten s 30 (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Små bilder: Tunstad/foto: Ned Alley, Finstad/foto: Frank Holm Tormod Smedstad ) s 24 Kanadiske Joni Heard ledet seminaret for 17 skoleledere på Gardermoen / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Det er ikke mange anledninger i året der finansministeren er gjenstand for større interesse enn når forslag til statsbudsjett legges frem. Selv om det kanskje knyttet seg større spenning til fjoråret da en fersk regjering ønsket å sette tydelig «avtrykk», har også årets budsjett fått stor oppmerksomhet. En grunn til den store interessen skyldes nok at Norge er i en annerledes situasjon enn i de siste ti-årene. Fra å diskutere hvor mye som kan puttes på «oljefondssparegrisen» vår, er vi nå der at regjeringen foreslår å knuse «grisen» for å finne penger til å løse lovpålagte oppgaver og å innfri løfter gitt ved valget i fjor. At oljen ikke lenger gir samme handlingsrom som før er en alvorlig situasjon, som skaper debatt om hva det blir viktig å prioritere i tiden fremover. Det er liten tvil om at den nye situasjonen vil sette preg på aktivitetsnivå og mulighet til å innfri innbyggernes forventninger på mange ulike områder. Det vil ganske sikkert også få konsekvenser for handlingsrommet til ledere i oppvekst- og opplæringsområdet. Et raskt blikk på de største postene i kunnskapsdepartementets budsjettforslag ga grunn til optimisme på noen områder, men også til bekymring for mulighet til å innfri krav og forventninger på andre områder. Et område som utgjør en stor andel av budsjettforslaget er videreføring av kompetanseløftet for lærere og ledere. Det er positivt å se at også videreutdanning av PPT-ansatte og kulturskolelærere har fått plass i forslaget. Selv om det på langt nær er tilstrekkelig, er det likevel oppløftende at det foreslås 20 millioner til et kompetanse løft for yrkesfaglærere. Satsingen skal blant annet bidra til å rekruttere flere yrkesfaglærere og sørge for at flere får godkjent lærerutdanning. Dette er helt nødvendige tiltak dersom vi skal sikre høy kvalitet i yrkesfagopplæringen i årene som kommer og nå mål om at «alle utdanningsveier er likeverdige..» slik Gjøvik videregående skole, vinner av Dronning Sonjas skolepris 2015, uttrykker det. Men det er grunn til å minne om at videreutdanning på individnivå ikke må begrense mulighet til at gode kollektive læringsfelleskap, kan arbeide systematisk for helhetlig utvikling av hele virksomheten til det beste for alle elevene. 30 millioner til bedre læringsmiljø inkluderer også oppfølging av Djupedalutvalgets rapport. Regjeringens ambisjon i forhold til dette arbeidet uttrykkes med følgende kloke ord: «Det skal ikke skje Det skal nytte å si i fra Regelverket skal være til nytte Kompetansen skal nå helt ut Barnehage- og skoleeieren er avgjørende Barn og unge skal stå i sentrum» Etablering av en portal på internett som skal gjøre det enklere for barn, unge og foreldre å finne informasjon om tiltak mot mobbing, er ett konkret tiltak. Et annet konstruktivt forslag er 15 millioner til å prøve ut ulike modeller, der andre yrkesgrupper enn lærere inngår i skolens personale, for å styrke læringsmiljøet. Det er god grunn til å glede seg over avsetting av midler til godt læringsmiljø, til videreføring av tidlig innsats på trinn og ungdomstrinnstrategien. Gode forslag er også styrking av lese- og skriveopplæring, målrettede tiltak i «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring» og flere helsesøstre. Økte overføringer til kommunene bør også gi rom for at skole- og barnehageeiere kan sikre bedre vilkår for ledelse i lokale budsjettforhandlinger. For gode politiske intensjoner og budsjettmidler til tross uten dyktige og engasjerte ledere av skoler og barnehager, som har kapasitet til gjennom gode prosesser å ta nødvendige grep, er sjansen for å lykkes ikke så stor Skolelederen 3

4 / BILDET Slik skaper du et godt læringsmiljø som skoleleder I forbindelse med Manifest mot mobbing, hvor Skolelederforbundet er partner, har Utdanningsdirektoratet utarbeidet disse konkrete retningslinjene for skoleledere som ønsker å stake ut kursen mot et bedre skolemiljø. KILDE: UTDANNINGSDIREKTORATET Et endrings- og utviklingsarbeid som skal bidra til et bedre læringsmiljø og læringsutbytte for elevene er betinget av at arbeidet knyttes til den enkelte skole. Det vil innebære at endringsarbeidet må realiseres og drives i hverdagen i den enkelte skole og ikke minst relateres til skolens egen pedagogiske praksis. Dette arbeidet foregår, i følge disse offisielle rådene, i tre faser; initieringsfasen, implementeringsfasen og videreføringsfasen. Initieringsfasen Initieringsfasen handler om å berede grunnen for selve utviklingsarbeidet. Her er det sentralt at skolen gjennomfører en analyse av situasjonen på egen skole og at det skapes en felles plattform for alle involverte gjennom refleksjon og prioriteringer. Man kan bruke ulike verktøy for en slik analyse, for eksempel analyseverktøy som er utviklet av Utdanningsdirektoratet. Det er avgjørende at skolen utvikler målsettinger for endrings- og utviklingsarbeidet om gir mening for de ansatte. Skoleledelsen må skape forståelse av sammenheng mellom den analysen som er gjort og de mål og tiltak som besluttes slik at arbeidet får tilstrekkelig oppslutning i personalet (Qvortrup 2012). Videre er det viktig å berede grunnen for arbeidet ved at alle aktiviteter som skal gjennomføres synliggjøres i en implementeringsplan. Det er særlig viktig at det settes av tilstrekkelig tid til gjennomføring av aktivitetene slik at arbeidet faktisk blir gjennomført. Et skolebasert endrings- og utviklingsarbeid krever at grupper av lærere har mulighet til å møtes jevnlig, og det må derfor legges inn i skolens helhetlige plan for drift og utvikling (Irgens 2010). 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Frode Stiansen stilling Rektor skole Holt skole (grunnlagt 1817, som Feragen skole, seminaret i Holt skoleslag/elevtall Barneskole ca 90 Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Du må like barna og være glad i dem. Jeg er her for å støtte deg i arbeidet ditt. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? En som viser varme og bryr seg om og er glad i barn. I tillegg må læreren ut av klasserommet og bruke naturen uansett årstid. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Aktivitetsdag ved sjøen med fiske, seiling, padling og sjøvett, samt opplevelsestur med håv i fjæra. Miljøskapende tiltak. Elever fra Tingvoll barne- og ungdomsskole selger brukte klær i forbindelse med skolens arrangement Kortreist gjestebud. Elevene heter: Maja Halvorsen, Tresor Miranga, Andreas Vassli, Maiken Aasen Almskår Hvilken bok er du glad for at du har lest? Kilden av Gabriel Scott er en bok man kan lese igjen og igjen. For tiden gleder jeg meg til neste bok i serien om Sebastian Bergman av Rosenfeldt & Hjort (bøker som bare må leses og en ikke klarer å legge fra seg). Implementeringsfasen Implementeringsfasen handler om gjennomføring av de planlagte aktivitetene som skal føre til at målene blir nådd. Læring i organisasjoner handler både om tilførsel av ny kunnskap og at kunnskap skapes gjennom deltagelse i fellesskap med kolleger (Elkjær 2004). Det vil derfor være hensiktsmessig å legge opp til en kombinasjon av felles forelesninger eller tilgang på litteratur og kollegabaserte grupper som arbeider med erfaringsdeling, refleksjon og tiltaksutvikling knyttet til egen praksis. Skoleledelsen har en viktig rolle i å motivere sine medarbeidere med å kommunisere tydelige forventninger på det arbeidet som gjøres i lærergruppene. Det er videre viktig at skoleledelsen følger opp både gruppene og lærerne i forhold til at de gjør endringer i sin undervisningspraksis og evaluerer disse (Robinson 2011). Det er i denne sammenheng avgjørende at lærerne er på jakt etter muligheter til å vurdere om deres undervisningspraksis fører til læring hos elevene, og at vurderingen av elevenes læring fører til justering av egen praksis (Hattie 2012). Videreføringsfasen Videreføringsfasen handler om å sikre at den kunnskapen og kompetansen som er blitt utviklet blir varig og bærekraftig, den blir en del av skolens hverdagspraksis. Nærmere bestemt er det i denne fasen den pågående organisasjonslæringen skal sette fotavtrykk i skolens kultur og praksis. Denne organisatoriske hukommelsen kan knyttes til skolen på ulike måter. Den kan nedfelles i rapporter, endrede rutiner og planer. Videre kan arbeidet ha ført til endringer i skolekultur ved at personalet har utviklet nye ferdigheter i samhandling, og disse ferdighetene må opprettholdes og utvikles videre. Organisatorisk hukommelse er også sterkt knyttet til praksis ved de aktivitetene som skolene har. Hukommelsen er derfor også på mange måter flyktig og provisorisk fordi den er situasjonsbetin- Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?? Musikk jeg kan danse til og da helst god swingende musikk, gjerne ispedd litt bluesrock. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Grillmat av ymse slag inkludert selvfisket filetert makrell med nypoteter, rømme og agurkdressing. Til dessert hører da rabarbrasuppe eller friske nyplukkede bær med «kanikkelamegvære» på toppen. Til dette hører selvsagt gode viner helst kjøpt direkte på vingårder rundt forbi i Europa (fortollet). get og tilpasset de målene som til enhver tid er tydeligst (Blackler, 1995). Organisasjonslæring er derfor en stadig pågående øvelse som ikke kan avsluttes. Gjennom evalueringer og revitaliseringer må skolene stadig fornye sitt arbeid med organisasjonslæring. For flere tips til arbeidet med et godt læringsmiljø, besøk Manifest mot mobbing sine hjemmesider: mmm.udir.no Skolelederen 5

6 YS-konferansen YS er beredt til å være med på omstillingen Fagforeningene må være løsningsorienterte og tenke utradisjonelt hvis de skal ha en viktig rolle i Jeg mener YS har det aller beste utgangspunktet for å fylle den rollen. Når vi nå setter omstilling på dagsorden fremover, går vi inn i den vanskeligste og viktigste utfordringen vi står overfor, sa YS-leder Jorunn Berland da hun åpnet årets YS-konferanse. Berland minnet om at Holdenutvalget slo fast at den norske modellen som baserer seg på trepartssamarbeidet så langt har bidratt til en god økonomisk utvikling. Også produktivitetskommisjonen slo fast at måten det norske arbeidsmarkedet fungerer på, bidrar til en god omstillings- og innovasjonsevne. Skal vi få en bred dugnad for omstilling, må vi ikke bare snakke om verdien ved den norske modellen og trepartssamarbeidet. Regjeringen har et klart ansvar for å revitalisere arbeidet og gi partene reell innflytelse, sa YSlederen. Vi er åpen for å diskutere alle forslag som kan øke produktiviteten og omstillingstakten, men målet må være klart: Arbeidsledigheten må ned. Det er arbeid som skaper verdiene i Norge, og målet med omstillingene må være enda flere trygge, lønnsomme arbeidsplasser. Det oppnår vi ikke ved å holde butikkene oppe på søndagene eller redusere mulighetene til å få seg fast jobb, sa Berland i sin åpningstale. - Stabilt arbeidsliv, men større usikkerhet YS Arbeidslivsbarometer for 2015 viser stabilitet på de fleste indikatorene, med unntak av situasjonen i arbeidsmarkedet. Her har usikkerheten økt det siste året. Folk har aldri vært så fornøyd med arbeidsforholdene som nå. Samtidig har aldri så mange som i år svart at de opplever utrygghet. Flere enn før er bekymret for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer for Arbeidstakeres holdning til fagforeninger er noe bedret og er nå stabilt positiv. Det at noen flere kan tenke seg å være tillitsvalgt bidrar til dette. På den mindre positive siden er færre ansatt i virksomheter hvor arbeidsgiver er organisert. I årets Arbeidslivsbarometer har vi også analysert det «nye og moderne arbeidslivet». Forestillingen om det moderne arbeidslivet preges av tanken om at arbeidstakeren har forlatt samlebåndet, eller det bortgjemte cellekontoret. Det nye arbeidslivet er preget av fleksibilitet og selvstendighet. Byråkratisk kjedsomhet, ineffektivitet og hardt fysisk arbeid er erstattet av fjernarbeid, porteføljearbeid og en digital arbeiderklasse. Vi finner at bare 15 prosent av arbeidstakerne jobber i det «nye» arbeidslivet. De fleste får fortsatt arbeidstiden bestemt av arbeidsgiver, er avhengig av en trygg inntekt og gjennomfører arbeidsdagen på arbeidsplassen. Regjeringen har argumentert med at vi trenger mer fleksibilitet, blant annet fordi et nytt og moderne arbeidsliv krever det. Vi skal vokte oss vel for å gjøre store endringer i hele arbeidslivet av hensyn til en relativt liten gruppe, slik Arbeidslivsbarometeret viser. Det sier YS-leder Jorunn Berland. Debatten bør dreie seg om hvordan arbeidslivet faktisk ser ut, og hva som skal til for at alle skal ha det trygt og godt i årene fremover. Jorunn Berland 6 Skolelederen

7 Høystakk Veilederen.no Nål Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem.

8 Omorganisering og nedbemanning Det må lages gode kriterier for nedbemanning, og riktig saksbehandling er viktig. Nedbemanning skal forhåndsdrøftes med de ansatte, sier advokat og arbeidsrettsekspert Bjørn Eriksen. INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD Bjørn Eriksen er Skolelederforbundets advokat. Han er blant annet opptatt av skolelederes stillingsvern. Vi har stilt han noen spørsmål rundt temaene omorganisering og nedbemanning. Skolen som arbeidsplass er i kontinuerlig endring Hvilke konsekvenser kan dette få for skoleledere når det gjelder omorganisering og nedbemanning? De juridiske redskaper en skoleeier kan anvende når det skal foretas organisatoriske endringer er å anvende Fristilling er et ulovlig alternativ, sier Eriksen. egen styringsrett, nedbemanning eller å inngå nye arbeidsavtaler med skolelederen på frivillig basis. Fristilling, som i en viss grad brukes, er et ulovlig alternativ. Hva ligger det i begrepet fristilling? Ved sammenslåing av skoler har det skjedd at skoleledelsen er blitt såkalt fristilt, og har måttet søke på de nye lederstillingene på den nye sammenslåtte skolen. Det har blitt hevdet at dette er innenfor arbeidsgivers styringsrett, men det er ikke riktig. Det er ikke lovlig å fristille en skoleleder man må eventuelt gå veien om en ordinær oppsigelse. Hvilken styringsrett har skoleeier ved omorganisering? Skoleeier, som enhver arbeidsgiver, har det man kaller restkompetanse eller restmyndighet. Dette innebærer at skoleeier har rett til å omorganisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av de arbeidsforhold som er inngått. En Høyesterettsdom (Nøkkdommen) la til grunn at ved tolking og utfylling av arbeidsavtaler, må det legges vekt på stillingsbetegnelsen, omstendigheter rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. Rammene for ethvert arbeidsforhold er aktuell lovgivning, tariffavtaler, ulovfestet rett og den enkelte sin arbeidsavtale. Høyesterett har lagt til grunn at arbeidsgiver ikke ensidig kan endre en arbeidsavtale sitt særpreg. Hva med endring av arbeidssted kan man flytte en skoleleder fra en skole til en annen? Endring av arbeidssted innenfor (fylkes-) kommunen er normalt ikke vesentlig endring av arbeidsforholdet. Det er greit å omplassere en skoleleder til en annen tilsvarende stilling innenfor kommunens område. Det er imidlertid en grense for hvor omfattende en arbeidsgiver kan bestemme flytting av arbeidssted. Ut i fra en dom i Lagmannsretten kan vi slå fast at en skoleleder må finne seg i å bli flyttet innenfor en reisevei på 1 time hver vei. I hvor stor grad kan en skoleeier innenfor sin styringsrett endre en skoleleders oppgaver? Hvis skolelederen er ansatt som leder på heltid, kan ikke skoleeier ensidig frata skolelederen oppgave som ledelse og sette vedkommende til annet arbeid, eksempelvis utredningsarbeid. Høyesterett mente det lå innenfor skoleeiers styringsrett når en undervisningsinspektør ble pålagt undervisningsplikt på 20 % av en undervisningsstilling, fikk endret ansvarsområde fra første til sjuende klassetrinn og fikk endret tittel far undervisningsinspektør til avdelingsleder. I tillegg ble hun flyttet til en kombinert barneog ungdomsskole, samt at hun økte reisevei med 50 minutter hver dag. Det er avgjørende hvor omfattende endringer skoleeier ensidig kan gjøre uten at det går ut over stillingens grunnpreg, og derav fremstår som en endringsoppsigelse. Å frata en arbeidstaker 50 % av oppgavene vil være en for omfattende endring. Dommen du referer til gjelder en inspektør som får en noe utvidet undervisningsplikt. Vil det samme også kunne gjelde rektorer? Det er ikke uvanlig at rektorer på mindre skoler har undervisningsplikt. Da vil en kunne justere noe innenfor styringsretten. På en større skole, der rektor ikke har 8 Skolelederen

9 Nysgjerrigperkonferansen 2015 undervisningsansvar, vil dette være utenfor stillingens grunnpreg. Hvilke regler gjelder for nedbemanning? Lovgrunnlaget for å gjennomføre en nedbemanningsprosess er Arbeidsmiljølovens Kriteriene for hvem som skal nedbemannes framkommer av Hovedtariffavtalen i KS-området og rettspraksis. En (fylkes-)kommune har forpliktelse overfor det øvrige samfunn til å drive mest mulig kostnadseffektivt. Dette innebærer at dersom det ikke er arbeidsoppgaver til en eller flere av arbeidstakerne, må vedkommende gis oppsigelse. Imidlertid kan ikke en overtallig sies opp før det er undersøkt om det finnes arbeidsoppgaver for vedkommende ved andre skoler eller for øvrig i (fylkes-)kommunen. Dette betyr at arbeidsgivers plikt er å tilby et annet passende arbeid dersom slikt finnes. Hva er passende arbeid? For en skoleleder kan andre oppgaver innenfor skolen være et passende arbeid, eksempelvis undervisning. Hvis tilbudet skolelederen mottar har dårligere lønnsbetingelser, har vedkommende krav på å beholde sin lønn som skoleleder. Hvem skal nedbemannes? Når det gjelder saksgang, må en merke seg at før en fatter vedtak om nedbemanning skal det drøftes med de tillitsvalgte. Her syndes det mye. Dernest er det viktig å lage gode kriterier for nedbemanning. Dette ligger innenfor styringsretten. Det er ingen tvil om at det ledende kriteriet skal være faglige kvalifikasjoner. Arbeidsgiveren bør sitte igjen med de beste arbeidstakerne etter en omorganisering. Hva menes med faglige kvalifikasjoner? Faglige kvalifikasjoner vil dreie seg om både utdanning og personlig egnethet. En som har vært leder gjennom flere år, kan ha opparbeidet seg erfaring og tilegnet seg gode lederegenskaper. Formell utdanning innenfor skoleledelse er en del av dette bildet. Hva med sosiale forhold og hensyn til alder under nedbemanning? For noen vil en oppsigelse slå hardere ut enn for andre. Derfor er det akseptert at klare sosiale og menneskelige forhold skal vektlegges som et kriterium i en nedbemanningsprosess. Forsørgeransvar kan eksempelvis trekkes inn i vurderingen hvis du er eneforsørger. Alder kan være et relevant moment fordi eldre arbeidstakere kan ha vanskeligere for å skaffe seg nytt arbeid. Hvis du vil vite mer om disse temaene, viser vi til Bjørn Eriksens bok Skoleleders stillingsvern som kommer ut i løpet av dette året. Bli med på Nysgjerrigpers gratis lærerkonferanse! Nysgjerrighet er drivkraft for læring! På konferansen får du lære mer om Nysgjerrigpers utforskende arbeidsmetode. Nysgjerrigperkonferansen passer for grunnskolelærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Vi byr på goodiebag, frokost og deilig tapaslunsj i godt selskap. Sted: Norges forskningsråd, Lysaker Tid: Fredag 13. november 2015 kl. 08:00 16:00 Meld deg på her: bit.ly/konferanse15 Åretsnysgjerrigper.no delta og vinn kr! Skolelederen 9

10 All læring skjer i hjernen Pedagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere må samarbeide om læring! Barn må undervises på hjernens premisser, og vi må ta i bruk forskningsbasert kunnskap på dette feltet, sier Hanne S. Finstad, biokjemiker og Hege Tunstad, nevroviter. TEKST: TORMOD SMEDSTAD At all læring skjer i hjernen, forstår de fleste. Men hjernen er det de færreste som forstår seg på. Er det ikke på tide at kunnskap om hvordan hjernen fungerer får en mye større plass innenfor undervisningssektoren? Vi har snakket med to som er veldig opptatt av dette. Det viktigste for oss er forståelsen for at skolen kan bli bedre hvis lærere vet mer om hjernens muligheter og begrensninger. Hjernen setter de fysiske rammene for læring. Hjernen har begrenset kapasitet for det du jobber med i øyeblikket. La oss bruke bildet med at du skal innrede et hus: Det er mye som skal på plass, men du må bære litt av gangen gjennom den trange døra. Noe må du skru sammen etter hvert. Kapasiteten på arbeidsminnet er grunnleggende for all læring. Hanne S. Finstad, biokjemiker og leder av Forskerfabrikken og Hege Tunstad, nevroviter og kommunikasjonsansvarlig ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, mener pedagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere må samarbeide om kunnskap om læring. I håp om å øke bevisstheten om den tverrfaglige hjerneforskningen har de etablert foreningen Nordic Mind, Brain and Education (NoMBES). All undervisning bør ta utgangspunkt i hjernens muligheter, og begrensninger, for å lære effektivt. I dag vet vi mer om hjernen enn vi visste for 20 år siden, og det er viktig å spre denne kunnskapen. Dette må inn i lærerutdanningen, sier de to. Hjerneforskningen kan bidra til å oppklare «sorte hull» og årsakssammenhenger. Arbeidsminnet Så var det altså arbeidsminnet. Det dreier seg ikke nødvendigvis om intelligens. Det påvirkes av mening og mestring og hvordan du jobber med innlæring. Hvor opplagt du er den spesielle dagen. Arbeidsminnet varierer spesielt mye hos barn. Hos 6-åringer kan det variere fra en modenhet på 4 til 10 år. Derfor er det viktig å undervise om ett element av gangen. En mulitmedial undervisning, med mange inntrykk på en gang, kan fungere for de som har høy arbeidsminnekapasitet. De som har lav kapasitet vil imidlertid lære mindre og forskjellene vil øke. Ta litt av gangen og bruk tid på repetisjon. Ta utgangspunkt i nivået eleven befinner seg på og hjelp frem læringen bitvis i et tempo som eleven mestrer, påpeker Tunstad. Finstad har sett på matematikkbøkene for grunnskolen. Her er det inspirerende grafikk, farger, figurer og tabeller, men elever med dårlig arbeidsminne blir lettere distrahert enn de med større arbeidsminnekapasitet! Det må vi ta hensyn til. I matematikk bør en konsentrere seg mest mulig om tall og jobbe inn en og en ferdighet av gangen. Ny kunnskap bør introduseres i små nok trinn til at eleven kan absorbere den. Hjernen kan huske mye, men arbeidsminnet er en slags flaskehals. Skal vi lære noe, må arbeidsminnet dessuten ha plass til overs for å koble ny kunnskap til det vi allerede har i langtidsminnet. Vi må forklare elevene at hjernen kan trenes og at det meste kan læres gjennom å øve og feile. Det er gjort forsøk med tenketrening, der målet kun var å trene på å tenke og bli bevisst egne tankeprosesser. Disse har vist veldig gode resultater, forklarer Finstad. Metodefrihet motvirker kvalitet Bruker vi metoder i skolen som tar hensyn til hvordan hjernen er «skrudd sammen»? Finstad og Tunstad har sett på leseopplæringen. Vi har ingen gener for lesing, eller medfødt dedikert hjerneområde for dette, men gjennom leseopplæringen tar hjernen i bruk et område som før ble brukt til ansikt- og objektgjenkjenning, og trener området til å brukes på en ny måte. Måten hjernen trinnvis analyserer visuell informasjon, legger grunnlaget for hvordan vi lagrer bokstav og bokstavkombinasjoner biologisk. Selve lagringen av bokstaver skjer i et lite område i venstre hjernehalvdel, «bokstavboksen». Dette er det biologiske utgangspunktet pedagoger må ta hensyn til når de skal lære barn å lese. Nøkkelen for effektivt å knekke lesekoden er lyderingsmetoden hvor barn lærer å koble lyder til konkrete bokstaver, og bokstavkombinasjoner registrert av bokstavboksen. Det å innføre 2 til 5 bokstaver i uka, koble alle bokstaver til lyd og sette dem sammen etterpå, kan være en god metode. Ordbildemetoden, hvor barn skal kjenne igjen hele ord før de analyserer seg ned til bokstavene, aktiverer et område i høyre hjernehalvdel og fører ikke til effektiv lesing. Denne metoden er spesielt utfordrende for barn med lese- og skrivevansker. Allikevel er den høyst levende i norsk skole som et supplement til lyderingsmetoden, sier Finstad. Lek og læring Det har vært en diskusjon om lek kontra læring i barnehagene. Ut i fra et nevrologisk perspektiv er det klart at barnehjernen trenger både lek og læring. Det å lære språk og matematikk må stimuleres tidlig, gjerne før fylte 3 år, for å utvikles optimalt. Samtidig er fri lek viktig for sosial utvikling og selvregulering. Behovet for å være i fred, å ha en indre monolog og dagdrømme må også ivaretas. Mye tyder på at denne sinnstilstanden legger grunnlag for evnen til å tenke abstrakt. 10 Skolelederen

11 Hanne Finstad er biokjemiker og leder av Forskerfabrikken. Har startet forening for å øke bevissthet om tverrfaglig hjerneforskning sammen med Hege Tunstad. (foto: Frank Holm/Forskerfabrikken) Hege Tunstad er nevroviter. Det viktigste for oss er forståelsen for at skolen kan bli bedre hvis lærere vet mer om hjernens muligheter og begrensninger. (foto: Ned Alley/NTNU): Tenåringer og søvn Kroppen har et fascinerende system for å regulere søvnen vår. Vi har en innebygget biologisk klokke som produserer en hel serie med forskjellige signalstoffer i takt med jordrotasjonen. I hjernen er det i tillegg en sentral som hele tiden finjusterer døgnrytmen etter lyset. I ungdomstiden blir denne biologiske klokka forskjøvet med opptil 2 timer. Derfor er det vanskelig for mange unge å sovne før klokken 23 00, og med et søvnbehov på 9 timer, burde de derfor sove til klokken Men da sitter mange allerede i klasserommet eller er på vei til skolen. kilroy-skolelederen-utgave-4.pdf :55:49 Dermed er en god del ungdom ikke i stand til å lære noe på formiddagen. Kroppen har rett og slett ikke våknet enda. Blant forskere som jobber i skjæringspunktet mellom nevrologi, psykologi og pedagogikk er det nå stor enighet om at den nye forståelse om søvn og ungdom bør bli tatt i bruk i skolen. Ja, flere hevder at akkurat denne kunnskapen er over moden for å bli implementert. For hva har vi egentlig å tape? Sammenlignet med millionkostnadene knyttet til Ny Giv, som hadde som målsetning å minske frafallet i videregående skole, vil et pilotforsøk på senere skolestart bli tilnærmet gratis, forklarer Finstad. Det skal gjøres et stort forsøk med forskjøvet tid i 100 engelske skoler. Det blir spennende å følge evalueringen av dette! Det er viktig å få med at det selvfølgelig brukes mange gode metoder i skolen, men det handler om å ta hensyn til et fagfelt som har vært i en enorm utvikling de siste 15 årene og på denne måten utvide verktøykassa. Dette feltet er i sin natur tverrfaglig, og Finstad og Tunstad forteller at ei lærebok for lærerstudenter om forskningsbasert anvendelse i ulike fag er under planlegging. HAR DU ANSVARET FOR STUDIETUREN I ÅR? GJØR STUDIETUREN EN KLASSE BEDRE MED KILROY! C M Y CM MY CY CMY K SPAR TID OG PENGER STYRK DET FAGLIGE INNHOLDET SIKKERHET OG TRYGGHET Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg ERFARNE REISESPESIALISTER KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er nøye planlagt på forhånd. Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Kontakt oss for gratis tilbud: gka@kilroy.no groups.kilroy.no Skolelederen 11

12 Prosjekt «Åpen dør» Åpen dør til grunnleggende ferdigheter Fokus på grunnleggende ferdigheter i VG1 for å øke elevenes mestring, bedre resultater og øke gjennomstrømning gjennom «open dør-prosjekt» i Telemark. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Det er jo ikke slik at de grunnleggende ferdighetene er på plass når elevene kommer i videregående skole. Det er fortsatt mange som sliter med for eksempel lesing. Det å utvikle lese- og læringsstrategier kan være vel anvendt tid. Vi har tatt turen til Bø videregående skole i Telemark. Prosjektet Åpen dør, eller Open dør på nynorsk, er satt i gang for å styrke de grunnleggende ferdighetene i alle fag i to VG1-klasser. En klasse fra studiespesialiserende på Bø og en klasse på yrkesfag i Kragerø er plukket ut. Lave grunnskolepoeng Rektor Jon Helge Bergane har samlet en gruppe som på forskjellig vis er knyttet til prosjektet rundt bordet på sitt kontor. Olaug Skau er prosjektleder fra sentraladministrasjonen i fylkeskommunen, Hilde Mykland er prosjektkoordinator på skolen og Monika Rønningen-Tempelmayr er en av lærerne som deltar i prosjektet. Mette Bunting er førstelektor ved Høgskolen i Telemark. Det er generelt lave grunnskolepoeng i Telemark. Vi har derfor bestemt oss for å satse på et prosjekt retta mot grunnleggende ferdigheter i VG1 for å øke elevenes mestring, bedre resultatene Vi har bestemt oss for å satse på et prosjekt retta mot de grunnleggende ferdigheter i VG1, sier prosjektleder Olaug Skau, rektor Jon Helge Bergane, førstelektor Mette Bunting (Høyskolen i Telemark), lærer Monika Rønningen-Tempelmayr og prosjektkoordinator og lærer Hilde Mykland. og øke gjennomstrømningen. Dette skal repeteres tre år på rad i 2 VG1-klasser. Vi regner derfor med å få en spredning på metodikk og kompetanseutvikling blant lærerne på de to skolene som er involvert. Prosjektet er for øvrig initiert fra politisk hold, forteller prosjektleder Olaug Skau. I forbindelse med prosjektet har fylkeskommunen inngått et tett samarbeid med Høgskolen i Telemark. Høgskolen skal drive følgeforskning og rådgi og veilede i selve prosjektet. De skal gjennom dette dokumentere hva som skjer og hva som er viktig å føre videre. Relasjoner først Førstelektor Mette Bunting ved høgskolen har allerede hatt seminar med lærerne i de to klassene. Vi kan ikke se isolert på grunnleggende ferdigheter. Det å utvikle gode relasjoner må ligge til grunn. Derfor fokuserer vi også på klasseledelse og læringsmiljø. Hva skal til for å skape mestring og motivasjon? Lærerne blir oppfordret til å snakke med elevene om hvordan de lærer med sikte på at de skal utvikle en viss selvstendighet i læreprosessen. Forskning viser at det ikke er nok å lære generelt om dette, men at det må knyttes til fagene. Det er også slik at lærerens holdning og læringssyn påvirker elevens læringsutbytte. Vi har foreløpig hatt spesiell fokus på lesing. Min erfaring er at dette ikke er på plass selv om elevene går i videregående skole. Å fokusere på lesing kan være særlig nyttig for elever med dysleksi og lesevansker, men alle har nytte av dette. De ambisiøse elevene blir mer effektive, forklarer Bunting. 12 Skolelederen

13 Her er det førlesningsfase i engelsktimen med lærer Monika Rønningen- Tempelmayr. Lesing har ikke så ofte vært et tema i videregående skole. Å få kunnskap om forskjellige typer lesing og avkoding har vært viktig for lærerne på Bø. De har begynt arbeidet med metodisk struktur innenfor lesing, blant annet ved å bruke den såkalte BISON-metoden. Den beskriver en førlesefase, en lesefase og en etterlesefase. BISON er videre et akronym for forskjellige tilnærminger til en tekst, for eksempel Bla framover i teksten og studer bilder, les innledninger og sammendrag, se nøye på overskrifter og legg merke til NB-ord som skiller seg ut. Tett dialog med Høgskolen Bunting deltar på møter, er med på observasjon i klasserommet og veileder lærerne etterpå. Det utarbeides faglige rammer, og lærerne kommer med innspill og ideer. Underveis er det kartlegging av elevene, både for å se hvordan de utvikler seg og for å justere kursen. Den tette dialogen med forskningsmiljøet, og det at Bunting er tett på klasserommet, er veldig verdifullt, sier de to lærerne Monika Rønningen-Tempelmayr og Hilde Mykland. I tillegg til at vi får veiledning prøver vi ut opplegg og lærer av hverandre. Vi har fått ekstra tid. Vi kan diskutere opplegg for enkeltelever, drøfte helhetstenkning og legge felles rammer. Vi har en sterk tradisjon for fagsamarbeid, men nå kan vi også organisere samarbeid på tvers av fag, forteller Rønningen og Mykland. De er i ferd med å etablere en mer systematisk delingskultur. Vi må også se på og planlegge hvordan vi kan dele i større skala i fylket, tilføyer Skau. På Bø gjennomfører de oppstartssamtaler med alle elevene og legger stor vekt på å bli kjent med dem, og i oppstartsuka har de felles lunsj i klassen. Mykland er dessuten prosjektkoordinator og sørger for intern planlegging av møter, hun systematiserer innspill og holder nødvendig kontakt med prosjektleder og Høgskole. Prosjektet dokumenteres underveis, blant annet ved at lærerne fører logg. Det å være med i et prosjekt medfører også at en skjerper seg ekstra i forhold til undervisningen, sier Mykland. Ledelsen følger opp De vi treffer understreker at det er viktig at rektor utviser fleksibilitet og legger til rette for å organisere møtepunkt. Det er viktig at ledelsen følger opp prosjektet. Rektor Bergane får ros at han er løsningsorientert. Vi spør Bergane hvilke ressurser lærerne har blitt tilført gjennom prosjektet? Hver lærer i prosjektet har fått en tidsressurs på 5 %, mens prosjektkoordinatoren har 10 %. Bergane er optimistisk med hensyn til å se endringer. I og med at dette skal gjennomføres 3 år på rad i VG1, vil mange lærere etter hvert bli en del av prosjektet. Ellers er situasjonen på Bø videregående skole god når det gjelder gjennomføring, kan rektor Bergane fortelle. De har få som slutter i skoleåret, og omtrent 90 % fullfører og består på normert tid. Ønsker du en spennende lederstilling på helt ny barneskole? Luhr skole har behov for en utviklingsorientert assisterende rektor til 100 % fast stilling fra For fullstendig utlysning se eller Søknadsfrist La stå! frantz.no Skolelederen 13

14 Prosjekt «Åpen dør» «Åpen dør» ved Kragerø vgs. Dette året startet Kragerø videregående skole opp med å kartlegge kunnskapsnivå i lesing, skriving og regning for alle vg1 elever allerede 3 skoledag. Det er laget en egen rigg på hvordan elevenes faglige og sosiale progresjon skal følges opp hver annen måned. Da møtes alle lærere/ ledere for klassene og legger frem faglig progresjon for hver elev og reflekterer rundt hva som er lure pedagogiske grep. Her lages det tiltaksplaner på individ og gruppenivå. Tett på elevenes læring og felles refleksjon over progresjon, er hensikten. TEKST: CHARLOTTE SEM BIRKELI VG1 bygg og anleggsteknikk er en forholdsvis stor yrkesfagsklasse med 18 elever, hvor det til tider jobbes i tolærersystem. Dette foregår først og fremst i verkstedet hvor lærertettheten blir større og hver elev får en tettere oppfølging. FYR-metodikken brukes som utgangspunkt her. På Kragerø VGS har de arbeidet med grunnleggende ferdigheter og hatt stort fokus på tverrfaglighet, spesielt i norsk- og matematikkfaget. Her er noen eksempler fra norskfaget: Ved innlevering av skriftlig rapport (norsk) jobber norsklærer med struktur, språk og skriftlig kommunikasjon, og programfaglærer jobber med faguttrykk og eventuelle fagtekniske beskrivelser. Videre skal det jobbes spesielt med lesing som grunnleggende ferdighet. Hver fredag settes det av tid til lesing i undervisningen i verkstedet. Dette skal bidra til økt leseglede og bedre leseferdigheter. Etter hver leseøkt skal elevene notere hva de har lest. Dette skal resultere i en bokanmeldelse som blir en del av grunnlaget for norskkarakteren. Ulike tverrfaglige oppgaver i verksted og klasserom er en del av opplegget. Et eksempel er betongfaget der Stort fokus på FYR-metodikk. Fellesfaglærere samarbeider med programfagslærere i den praktiske undervisningen i verkstedet ved Kragerø videregående skole. Fra venstre Charlotte Sem Birkeli, Gustav Rosland, Christopher J. Rowlands og Henning S. Kristensen. (Foto: A-F Solbekk) matematikk er sentralt. Matematikklærer skal derfor være med og jobbe med matematikkforståelsen til elevene i verkstedet. BISON brukes aktivt i alle fag (se omtalen fra Bø vgs). Prosjektet har knyttet lærerne på Vg1 bygg og anleggsteknikk tett sammen. Dette gjør at de får innsikt i andre perspektiver og undervisningsmetoder, som en kan dra nytte av i egne fag. Det som kanskje er mest givende er at vi utvikler oss sammen og kan dra nytte av hverandres metoder, både som fagpersoner, men også som klasseledere, kommenterer en av lærerne. Fokus på å skape gode relasjoner til elevene og et godt hjem-skole-hjem-samarbeid hører også med til prosjektet. Tett oppfølging av elever og et godt samarbeid med hjemmet mener vi har ført til et godt læringsmiljø og en god læringsplattform for elevene våre. Det gode klassemiljøet mener vi også har bakgrunn i det tette samarbeidet mellom lærerne og mellom lærere og elever, sier rektor Kai Magne Bråthen. 14 Skolelederen

15 FOR EN BEDRE FREMTID SVANEMERKEDE MØBLER TIL SKOLE OG BARNEHAGE! At miljøet som barna våre oppholder seg i er fri for kjemikalier og giftige stoffer er viktig for oss. Derfor lanserer vi Svane-merkede møbler for skole og barnehage - et godt valg for både barn, voksne og miljøet. Vi tilbyr en serie miljømerkede produkter som oppfyller Svanens høye krav til kvalitet der hele kjeden fra skog til ferdig produkt og resirkulering er nøye kontrollert. Se hele vårt sortiment på ajprodukter.no eller ta kontakt på Vi hjelper deg gjerne! ajprodukter.no

16 INNOVASJON I PISA for å kunne vurdere et bredere AV: ANDREAS SCHLEICHER, DIREKTØR FOR UTDANNING I OECD ARTIKKELEN ER PUBLISERT I ESHA MAGAZINE, OKTOBER GJENGITT MED TILLATELSE OG OVERSATT AV SKOLELEDEREN. Hvert tredje år måler OECDs Programme for International Student Assessment (PISA) i hvilken grad 15-åringene, som nærmer seg slutten på sin obligatoriske utdanning, har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som er avgjørende for meningsfull deltakelse i et moderne samfunn. PISA gir et rammeverk hvor over 80 land samarbeider om å utvikle avanserte globale beregninger for å vurdere kunnskaper, ferdigheter og egenskaper som er viktige for om elevene skal lykkes i samfunnet. PISAresultatene viser hva som er mulig i utdanning, og funnene gir politikere og folk knyttet til utdanning rundt om i verden anledning til å måle elevers kunnskap og ferdigheter i sine egne land og sammenlikne med resultatene i andre land. Det gir mulighet for å lære av politikk og praksis andre steder. Det er likevel slik at kravene til moderne utdanningssystemer forandrer seg fort, og det krever at PISA også utvikler seg. Vi lever i en tid hvor vi ikke lenger kan vite nøyaktig hvordan ting Kravene til moderne utdanningssystemer forandrer seg fort, og det krever at PISA også utvikler seg. vil utvikle seg ofte skjer det overraskende ting, og vi må lære av det uventede. Noen ganger gjør vi feil underveis. Ofte er det en analyse av feil som skaper læring og vekst. For en generasjon siden kunne lærere forvente at det de lærte elevene, var gyldig livet ut. I dag må skolene forberede studentene på raskere økonomisk og sosial endring enn noen gang før, på jobber som ennå ikke er opprettet, på å bruke teknologi som ennå ikke er oppfunnet og til å løse sosiale problemer som vi ennå ikke kjenner til. Hvordan fostrer vi motiverte og engasjerte elever som vil være forberedt på å erobre morgendagens uforutsette utfordringer, så vel som dagens? Dilemmaet for lærere er at rutinemessige kognitive ferdigheter, ferdigheter som er lettest å undervise og enkleste å teste, også er de ferdighetene som er lettest å digitalisere, automatisere og outsource. Det er ingen tvil om at grunnleggende kunnskap og ferdigheter i en disiplin alltid vil forbli viktig, og som regel har innovative og kreative mennesker spesialisert kompetanse innenfor et kunnskapsfelt eller en praksis. Likevel handler ikke en vellykket pedagogikk i våre dager først og fremst om å gjengi et innhold, men om å oppøve evnen til å trekke slutninger ut fra hva vi vet og bruke denne kunnskapen i nye situasjoner. Enkelt sagt, verden belønner ikke lenger folk bare for det de vet Google vet alt men for hva de kan gjøre med det de vet. Utdanning handler mer om måter å tenke på; måter som involverer kreativitet, kritisk tenkning, problemløsning og beslutningstaking; om måter å jobbe på, som involverer kommunikasjon og samarbeid; om verktøy for å arbeide, inkludert evnen til å gjenkjenne og utnytte potensialet i nye teknologier; og sist men ikke minst, om de sosiale og emosjonelle ferdigheter som hjelper folk til å leve og jobbe sammen. Tradisjonelt har vår tilnærming til problemene vært å bryte dem ned i håndterbare biter, for deretter å lære elevene teknikker for å løse dem. Men i dag skaper vi verdier ved å syntetisere de ulike bitene. Dette handler om å være nysgjerrig og åpen slik at du kan se forbindelser mellom ideer som tidligere ikke hadde noen sammenheng. Det krever at du er mottakelig for kunnskap Det som teller er fleksible folk som er i stand til å anvende ferdigheter i et gradvis økende omfang av situasjoner og erfaringer fra mange felt. Hvis vi tilbringer hele livet konsentrert om en enkelt disiplin, vil vi ikke ha fantasi til å forstå hvor neste nyvinning vil oppstå. Verden er heller ikke lenger delt inn spesialister og generalister. Spesialister har som regel dybdekunnskap innenfor et lite område noe som gir dem kompetanse som er anerkjent av likesinnede, men som ikke er verdsatt utenfor deres domene. Generalister har litt kunnskap om mye, men grunne ferdigheter. Det som teller er fleksible folk som er i stand til å anvende ferdigheter i et gradvis økende omfang av situasjoner og erfaringer, som kan tilegne seg ny kompetanse, bygge relasjoner og innta nye 16 Skolelederen

17 spekter av ferdigheter roller. De er i stand til å tilpasse seg, samtidig som de lærer og utvikler seg i en raskt skiftende verden. Dagens skole er lagt opp slik at elevene vanligvis lærer individuelt, og på slutten av skoleåret bekrefter vi deres individuelle prestasjoner gjennom en prøve. Men jo mer gjensidig avhengig vi blir av hverandre, dess mer må vi stole på gode samarbeidspartnere og organisatorer som er i stand til å bidra i andres liv, arbeid og samfunnsdeltakelse. Innovasjon er sjelden et produkt av enkeltpersoner som arbeider i isolasjon, men et resultat av hvordan vi mobiliserer, deler og setter sammen kunnskap. Skolen må forberede elevene på en verden der mange mennesker skal samarbeide med mennesker med forskjellig kulturell opprinnelse. De må derfor verdsette forskjellige ideer, perspektiver og verdier; en verden der folk trenger å ta stilling til hvordan de skal stole på hverandre og samarbeide på tvers av slike forskjeller. En verden hvor deres liv vil bli påvirket av forhold som går over landegrenser. For å si det på en annen måte; skolen trenger et skifte fra en verden der oppsamlet «gammel» kunnskap lagres og raskt taper sin verdi, mot en verden der den berikende kraften av kommunikasjon og forskjellige samarbeidsformer er økende. På mange skoler rundt om i verden prøver lærerne å hjelpe elevene til å utvikle denne typen kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, men utdanningssystemene er ofte ikke flinke nok til å reflektere dette i tester og vurderinger som brukes til å vise hva elevene vet og kan gjøre. De aller fleste oppgaver på mange konvensjonelle tester kan faktisk løses ved hjelp av en smarttelefon. Hvis vi ønsker å vite om elevene skal være smartere enn en smarttelefon, må vi utvikle mer avanserte tester og vurderingsmåter. PISA begynte sine tester i 2000 med en grundig vurdering av leseferdigheter, definert som å forstå, bruke og reflektere over skriftlige tekster. Dette konseptet ønsket å gå utover den tradisjonelle oppfatningen av dekoding av informasjon og bokstavelig tolkning av hva som er skrevet, og omfattet i stedet en rekke forskjellige tilnærminger til skriftlige tekster presentert gjennom ulike medier. Det kunne for eksempel dreie seg om alt fra å finne en bestemt del av oppgitt praktisk informasjon, til det å tolke og forstå. Siden 2000 har lesetestene i PISA utviklet seg betydelig, noe som reflekteres i økt bruk av digital lesing. Tidligere kunne lærerne be elevene slå opp informasjonen de manglet i et leksikon, og de kunne stort sett stole på at informasjonen var riktig og sann. I dag krever digitale tekster at elevene håndterer ikke-lineære informasjonsstrukturer. De må skape sitt eget mentale bilde av informasjonen når de søker gjennom hypertekst på internett, og de må håndtere tvetydighet og tolkninger av fragmentarisk og motstridende informasjon. Jo mer kunnskapsinnhold den digitale teknologi gjør det mulig for eleven å søke og få tilgang til, dess viktigere blir evnen til å få noe fornuftig ut av dette innholdet. Elevene må så vel styrke sin evne til å stille kritiske spørsmål som å være med å videreutvikle dagens kunnskap. Hvis vi ønsker å vite om elevene skal være smartere enn en smarttelefon, må vi utvikle mer avanserte tester og vurderingsmåter. I 2003 var matematikk fagområdet som var i fokus i PISA; definert som elevenes evne til å formulere, anvende og tolke matematikk i en rekke sammenhenger. Elevene skulle resonnere matematisk og bruke matematiske begreper, prosedyrer, fakta, og verktøy for å beskrive, forklare og forutsi fenomener. Elevene ble også bedt om å vise at de forstod hvilken rolle matematikk spilte med hensyn til å gjøre velbegrunnede vurderinger og beslutninger noe som er en nødvendig del av konstruktive, engasjerte og reflekterte borgeres liv. Denne tilnærmingen viser at matematikk er viktig for en helhetlig forståelse og deltakelse i samfunnslivet, ved at man ser betydningen av hvordan matematikk kan brukes til å beskrive, forklare og forutsi fenomener av mange slag. ( ) Skolelederen 17

18 PISA 2015 er med på å bidra til en mer nyansert forståelse av trivsel ved å måle de subjektive aspektene av elevenes trivsel, basert på elevenes egne rapporter om følelse av lykke, sosial samhørighet og opplevd livskvalitet. I 2006 var det hovedvekt på naturfag i PISA. Her skulle elevenes evne til å løse og forstå naturfaglige problemer måles. For å gjøre det bra på denne PISA-testen, måtte elevene gå inn i en begrunnet drøfting om naturfagenes og teknologiens rolle. Dette krever for det første kompetanse til å forklare naturfaglige fenomener ( ). For det andre skal eleven ha evne til å evaluere og undersøke forskjellige metoder for å finne ut av naturfaglige fenomen. ( ). For det tredje testes evnen til å tolke og vurdere data, til å argumentere faglig og trekke egnete konklusjoner. ( ) Mens testingen av lesing, matematikk og naturfag som grunnleggende ferdigheter vil fortsette, vil PISA gradvis innlemme også noen av de bredere kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser. Vurderingen av sosiale kompetanser ble prioritert i Som nevnt vil unge mennesker som kommer inn i arbeidslivet og det offentlige liv, trenge ferdigheter og holdninger i forhold til samarbeid og effektiv problemløsning. Stadig oftere i situasjoner der samarbeidende parter er geografisk spredt, arbeider i forskjellige tidssoner og er koblet sammen gjennom bruk av teknologi. Det forventes at man har evne til å løse problemer gjennom samarbeid og samkjøring av kunnskap, ferdigheter og innsats. Som et første skritt innførte PISA i 2015 en vurdering av samarbeidog problemløsningsferdigheter. Her vurderes elevene i henhold til tre kjernekompetanser: (1) etablering og vedlikehold av felles forståelse; (2) å ta nødvendige skritt for å løse problemer; og (3) å etablere og opprettholde et samarbeid. For å få til dette er den enkelte elev pålagt å samhandle og samarbeide med ett eller flere datagenererte teammedlem(mer) i kontrollerte situasjoner for å løse et bestemt problem. Denne prosessen krever at elevene bestemmer sin egen rolle og ansvar i forhold til andre deltakere, holder oversikt over aspekter ved gruppeorganisering og legger til rette for tilpasninger og endringer som er nødvendige når kommunikasjonen blir vanskelig, når nye hindringer oppstår eller at de griper muligheter til å forbedre prosessen. For å videreføre dette samarbeider forskjellige land nå med å utvikle en vurdering av global kompetanse. Dette arbeidet skal sluttstilles i Denne kompetansen defineres som evne og lyst til å handle og samhandle hensiktsmessig og effektivt, både individuelt og i samarbeid med utgangspunkt i at du lever i en sammenvevd og mangfoldig verden der folk er gjensidig avhengige av hverandre. Evalueringen er bygget rundt fire sentrale dimensjoner: (1) Kommunikasjon og organisering av relasjoner, det vil si evnen til å tilpasse ens kommunikasjon og atferd slik at du kan samspille godt og effektivt med andre som har ulike perspektiver og en annen bakgrunn. (2) Kunnskap om og interesse for den globale utviklingen, utfordringer og trender noe som refererer til elevenes interesse for og kunnskap om kulturer, store problemer, hendelser og fenomener i verden, samt elevens evne til å forstå deres globale betydning og deres implikasjoner. ( ) (3) Åpenhet og fleksibilitet; det vil si å være mottakelig for og ha forståelse av nye ideer, mennesker og situasjoner, samt ulike perspektiver og praksis. Det refererer også til evnen til å oppsøke og forstå nye og ulike perspektiver og erfaringer og hensiktsmessig og effektivt tilpasse sin tenkning, atferd og handlinger for å lære, jobbe og tilpasse seg situasjoner som involverer andre som har ulike perspektiv og ulik bakgrunn. (4) Emosjonell styrke og fleksibilitet evnen til å utvikle mestringsstrategier for å håndtere tvetydighet, endringer og utfordringer som disse ulike perspektiver og erfaringer kan representere. PISA vil også utvide sitt spekter av spørsmål for å gi en mer helhetlig vurdering av elevenes trivsel. Trivselsindikatorer, særlig de som brukes i internasjonale sammenligninger, har hatt en tendens til å fokusere på slike objektive mål som inntekt, forbruksmønstre og nivået av eiendeler eller rikdom slikt som er tilgjengelig i nasjonale registre. Men forskere og beslutningstakere erkjenner i økende grad at bare å måle objektive aspekter ved trivsel ikke er tilstrekkelig for å utvikle en effektiv politikk. PISA 2015 er med på å bidra til en mer nyansert forståelse av trivsel ved å måle de subjektive aspektene av elevenes trivsel, basert på deres egne rapporter om følelse av lykke, sosial samhørighet og opplevd livskvalitet. I spørreskjemaene som distribueres til elever som deltar i PISA 2015 rapporterer de om sine oppfatninger, om sitt engasjement på skolen, sin motivasjon for læring, relasjoner til foreldre, lærere og medelever, om atferd på skolen, matvaner og opplevelse av mobbing. Rektorer og foreldre gir sin informasjon om elevenes miljø. Denne informasjonen setter PISA i stand til å vurdere elevenes subjektive sosiale, fysiske og psykiske situasjon samt deres mer objektive materielle situasjon. PISA 2015 analyserer deretter hvordan elevenes trivsel er relatert til eksterne faktorer, som for eksempel elevenes bakgrunn, familiekarakteristika og bestemte utdanningspolitiske forhold. Ettersom våre samfunn utvikler seg videre, vil de landene som deltar i PISA fortsette å samarbeide for å definere og måle de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som vil hjelpe enkeltpersoner til å holde seg orientert om endringer og for å møte økende krav. Hvert tredje år gir PISA-resultatene et kraftfullt verktøy som kan brukes til å ut vikle, gjennomgå og finjustere de faglige standarder og en utdanningspolitikk som har til formål å tilby den beste utdannelse for alle elevene. OECD står klar til å støtte land i denne utfordrende og avgjørende oppgave. *Artikkelen er noe forkortet. Hele artikkelen kan leses på engelsk i ESHA magazine for oktober. 18 Skolelederen

19 mars 2016, Scandic Oslo Airport, Gardermoen 2016 Årets møteplass for ledere i skolen Torbjørn Røe Isaksen Fremtidens skole Møt blant annet: Marco Elsafadi Relasjoner i skolehverdagen Samuel Massie Fra skoletaper til verdenserobrer Les mer og meld deg på: Påmeldingskode: SKL

20 Salg av gamle leker gikk unna! Her selges det selvprodusert rips- og gulrotgele og diverse syltetøy. KORTREIST GJESTEBUD Skolen som kulturbærer og bidragsyter til å forstå viktigheten og potensialet i lokal matproduksjon. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Gjestebudet er en del av skolens arbeid og undervisning med kortreist og økologisk mat, forteller rektor Arnstein Rolland og initiativtaker og lærer Christin Løkke Hagen. I god tid før klokka 18:00 begynner det å danne seg kø i gangen og nedover trappa. Det er folk i alle aldre fra småsøsken til besteforeldre. De venter på å få slippe inn i gymsalen på Tingvoll barne- og ungdomsskole på Nordmøre. Det er dagen for Kortreist gjestebud. Noen har også takket ja til tilbudet om middag på skolen fra kl 17:00 i «kafeen» som er opprettet for anledningen. Her serverte elevene selvlaget squash-suppe. Vi fikk også smake. Den var veldig god! Gjestebudet er en del av skolens arbeid og undervisning med kortreist og økologisk mat. Til Kortreist gjestebud bestemmer hver klasse seg for hva de skal produsere og selge på selve gjestebud-dagen; det kan være ripsgele, syltetøy, råsaft, hermetiserte plommer, sveler med lokalproduserte egg Hva med en ringblomstsalve? Skolen har utviklet en ressursbank der man kan hente ideer og oppskrifter, og aktivitetene tilpasses 20 Skolelederen