Profilering. Universell skiltplan. oppfordring: tenk nytt! Fagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen. Hva med å ansette folk fra andre bransjer?

Transkript

1 Fagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen N R oppfordring: tenk nytt! Hva med å ansette folk fra andre bransjer? Universell skiltplan Et ønske fra Majorstuen og Bogstadveien næringsforening

2 N R debatt: s3 Robert Stenbro oppfordrer bransjen til å gå nye veier. feature: s6 Leder for Majourstuen og Bogstadveien næringsforening ønsker skiltplan. inspirasjon: s5 Stavanger er europeisk kulutrby i 2008, og forespeiler bransjer mange muligheter. bransje: s10 Norsk Forms Iacob Heiberg angriper ikke identitetsskilting. Internasjonale reklamegiganter vil han gjerne regulere. Leder Skilt- og dekorforeningen har satt fokus på viktige områder for bransjens utvikling og fremtid. Bransjen består av skilt og dekorvirksomheter, de fleste små og spredt over hele landet, fra de store byene til de minste tettstedene. Det er svært få som vet, eller i hvert fall tenker over, at det står en bransje bak det man kan se av virksomhets- og informasjonsskilting. Enten det er et stort sykehus med behov for informasjonsskilting i korridorene, på alle dørene eller ute på sykehusområdet, eller om det er et stort eller lite firma med behov for virksomhetsskilt eller profilering på firmabilene, så står skilt- og dekorfirmaene bak sin kompetanse innenfor design, produksjon og montasje. Dette ønsker foreningen å gjøre kjent for alle relevante aktører og ikke minst myndigheter. Dette skal gjøres gjennom bransjebladet, hjemmesider, fagartikler i forskjellige fagblader og ikke Nytt Lysdioder (LED) brer om seg med rekordfart i skilt- og dekorbransjen. LED-teknologien, som ble utviklet på begynnelsen av 60-tallet, benyttes oftere og oftere i skilt og fasadebokstaver, når det er ønske om lys. Dette muliggjør et helt annet design enn tidligere, hvor store lyskasser og neonanlegg har vært dominerende. Jan Gunnar Fjeldberg har vært leder av skilt og dekorforeningen siden 2006 og er gjenvalgt for de neste 2 årene 2007 og minst gjennom en presentasjon av skilt- og dekorbransjen i lokalpressen rundt om i landet. I erkjennelsen av at skilt og dekorbransjen har et stort ansvar i forhold til forvaltning i det offentlige rom gjennom god skilting, arbeides det med å få etablert en offentlig utdannelse med fagbrev. I tillegg er bransjen opptatt av å oppdatere seg innen viktige fagområder som arkitektur, estetikk, design og generell produksjons- og montasjeteknologi. Bransjens kompetanse skal bli enda bedre og den skal frem i lyset. Den nye teknologien er svært energisparende og behovet for vedlikehold er nærmest fraværende, i motsetning til de gamle teknologiene som neon og lysstoffrør, som bruker mye energi og krever omfattende og kostbart vedlikehold. I tillegg spares miljøet for de svært skadelige gassene en finner i lyskilder som neon og lysstoffrør. vil i de neste utgavene fortelle mer om den nye teknologien. Tlf ibox@ibox.no S 2

3 ebatt Det er oppfordringen fra en av bransjens egne. Han tok noen år fri for å jobbe med IT. Da han kom tilbake var mye ved det samme. tekst: Annicken Dedekam Råge illustr: Tenk nytt! Han har nylig inngått avtaler om å levere 140 kvadratmeter profileringsflate til rails på Norefjell, hvor det florerer med takknemlig og sporty ungdom med tekniske klær på hofta og fjøl på beina. Han har også gjennomført en leveranse til Geilo, som fikk mye omtale. Dette er et nytt konsept, sier Robert Stenbro i Martin Stenbro as, som har solgt inn profilering på såkalte rails, ramper hvor snowboard-entusiaster kan utføre triksene sine og trene for å bli bedre. Ideen ble til fordi noen av de som er involvert i å lage rampene ønsket å selge meg en internettproduksjon. Gjennom praten avdekket denne aktiviteten seg, og det tok kort tid før jeg forsto at det befant seg grunnlag for et samarbeide. Gutta bak Northern Rails (produksjonsselskapet) hadde ikke hatt noen særlig suksess fordi økonomien i skianleggene ikke har vært god de seneste år. De vurderte å gå mot næringslivet, men hadde ikke kontaktflaten og kjente ikke beslutningstakerne. Det gjør jo jeg, sier Stenbro, som kom tilbake til profileringsbransjen etter åtte år i IT. Han er glad for å bidratt til å skape et nytt konsept, og at det ikke foreligger tunge investeringer i prosjektet. Hvert salg er unikt, sier han. Gøy i snøen Fun Park er en vinteraktivitet hvor kunden leier seg inn. Og Stenbro har flere interesserte kunder, og er i gang med prosjekter på Norefjell, Geilo og på Beitostølen. Ungdom tenker annerledes, og særlig har snowboard-folk sterke krav til hvordan markedsføring skal foregå. Disse vil ikke være med i OL fordi de er imot tunge, kapitalistiske krefter. Peppes har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne fordi de har en såkalt lav signatur. Det er hyggelig, sier han. Robert Stenbro oppfordrer bransjen til å være nytenkende. Da han kom tilbake til profilering etter flere år i IT, syntes han at det meste var ved det samme. De tidligere kollegene hadde flyttet på seg til andre selskaper. Stenbro mener at det vil kunne være Vestvollveien 6J N-2019 Skedsmokorset konstruktivt å rekruttere mennesker fra andre bransjer med annen erfaring, som kan selge andre løsninger. Han legger til at han er bevisst regnestykket mht resurser i å lære opp nye mennesker, og tror på at kommende e-lærings kurs vil kunne bidra til å redusere kostnader ved nyansettelser. Han bemerker at mange bedrifter i bransjen ikke er store, og dermed har en utfordring med dette. Han etablerer det faktum at tidsperioden til vedkommende nyansatt dekker sin egen kostnad kan være lenger, men tror fortsatt at det å tenke nytt utover bildekor og skilt vil være sundt. Han mener at det ofte ikke skal så mye til for å Frontline Fleksibel armatur i aluminiumsprofil for belysning av skilter, inngangspartier, fasader mm. Kundetilpassede lengder opp til 4 m Avstandsstykker 40, 80, 200 mm Lysrør/kompaktrør Tel Fax post@nordic-light.no L I G H T I N G W I T H E L E G A N C E S 3

4 ebatt tekst: Annicken Dedekam Råge foto: forts. Tenk nytt! vekke oppsikt. Vi har designet nye måter å presentere tilbud på, slik at kunden ser og opplever at vi tenker helhetlig. Jeg er stolt av at vi har vunnet anbud på kreativ tenkning og ikke på lavest pris, sier han. Han mener at bransjen bør slutte å konkurrere på lavest pris og heller tenke muligheter der man i dag ser utfordringer. Akseptert av målgruppen Hva skal til for at en bedrift skal bli i stand til å utvikle seg videre? Peppes omdisponerte midler for å være med på Fun Park, sier Stenbro. Vi spurte oss i tillegg hva vi kunne få ut av dette på andre måter. Nettstedet Tacky.no skrev meget positivt om prosjektet, og dermed var det akseptert blant brukerne. Jeg tror bransjen har god kontakt med reklamebyråer og andre oppdragsgivere. Noen ganger kan nettopp de være lydhøre for nye løsninger og måter å utforme et visuelt budskap på, ideer som kommer fra vår bransje. Nordmenn går nok mye i flokk. Man må tørre å være først ute. I Nederland for syv år siden ble en fotballspiller ved navn Edgar Davids avbildet og en plakat ble hengt opp på en høy bygning. Dekoren var utformet slik at det så ut som han løp gjennom glassbygningen, man så ham bakfra og forfra på huset. Det var utrolig stilig. For å få til slike prosjekter trenger man folk som tør å satse. Selskapet Moveboards her hjemme tør å gjøre noe nytt i sektoren utendørsreklame, sier han. Tror på nyskapning Nå er det oppgangstider, og ingen sulter. Det er i nedgangstider man ser resultatet av det man har skapt av kreative løsninger, mener Robert Stenbro. Han tror på å jobbe mot det å ha gode nettverk rundt seg. Selv er han meldem i markedsføringsforeningen og i Business Network International. Her får jeg mange interessante foredrag av verdiøkende karakter fordi det handler om impulser utenfra, sier han. Idet jeg kom tilbake til bransjen skrev jeg ned på en liste ideer til det som kunne forbedres i egen bedrift, og jeg har arkivert den lista for senere bruk. Det er naturlig at man stagnerer og får skylapper når man befinner seg lenge på ett sted og i én bransje. Man kan miste evnen til å se utover egne rammer. Derfor det er viktig å holde seg selv oppdatert og se seg rundt for å finne nye impulser og forretningsområder, sier han. i Målet er å få tilbake sentral godkjenningsordning tekst: Annicken Dedekam Råge Jan Gunnar Fjeldberg forklarer at de omlag 50 bedriftene som hadde sentralgodkjenning mistet denne da den nye Plan- og bygningsloven kom i januar 2006 og unntaksbestemmelsen om at skiltfirmaer gjennom dokumentasjon av realkompetanse kunne få sentralgodkjenning, ble fjernet fra loven. Nå må skiltfirmaene gjennom en omfattende dokumentasjon hvor de kan vise til sin kompetanse for å designe, produsere og montere skilt hver gang det skal søkes om å få sette opp et skilt. Fjeldberg er ikke fornøyd med hvordan tilstanden er i bransjen. Vi jobber med at de som mistet sin sentralgodkjenning skal kunne få denne tilbake inntil en fagbrevordning er etablert ved å gi de aktuelle bedriftene et godkjent kurs i innfestingsteknikker og belastningsberegninger. I og med at vår bransje tidligere ikke har hatt muligheter for å ta fagbrev, har sentralgodkjenning vært gitt mot realkompetanse. Kaotiske forhold Nå ønsker dere å gi muligheter for at bransjemedlemmer kan ta en formell etterutdannelse? Ja. Foreningen har i møte med Statens byggtekniske etat diskutert muligheten for å arrangere et kurs som er innholdmes- sig tungt nok, slik at man kan få tilbake sentalgodkjenningen, i hvert fall midlertidig, til den offentlige utdannelsen med fagbrev er på plass. Dette er etaten positive til. For øyeblikket er det riktig kaotiske forhold som vi må få orden på. Nå fungerer det Det jobber vi med, sier styreleder i Skilt- og dekoforeningen, Jan Gunnar Fjeldberg. slik at de bedriftene som har råd leier inn den nødvendige kompetansen med fagbrev, noen ansetter også en snekker med fagbrev, mens andre rett og slett hopper over hele søkeprosessen og håper på det beste. I noen tilfeller ser kommunene gjennom fingrene med manglende fagbrev fordi de kjenner til de forskjellige aktørene. Ingen av disse løsningene er riktige, sier han og understreker at foreningen ønsker ryddige forhold på dette området. At det stilles krav til de som skal designe, produsere og sette opp skilt er bra, men bransjen må få mulighet til å utøve sitt yrke på en forsvarlig og effektiv måte uten å måtte være svært så kreativ for å få det til. Fagprøve De gamle traverne i bransjen skal selvfølgelig slippe å sette seg på skolebenken for å kunne ta fagprøven, sier Fjeldberg. Gjennom dokumentert realkompetanse og mulig noen oppgraderingskurs, spesielt innen innfestningsteknikk, skal alle som ønsker det kunne få et fagbrev for deretter å bli sentralgodkjent for å sette opp skilt. Den nye utdanningen for de som ønsker å utdanne seg til en karriere i skilt og dekorbransjen, vil være 2 år på videregående og 2 år som lærling i bedrift. Da vil man få tittelen profileringsdesigner. S 4

5 nspirasjon tekst: Annicken Dedekam Råge Søknaden om å få godkjent en fagutdannelse har vært gjennom en lang prosess, som startet hos Håndverksbedriftenes Landsforening og Fellesforbundet i LO. Søknaden ble videre behandlet og anbefalt av Faglig råd for design og håndverk. Søknaden ligger nå til formell godkjennelse hos Sammarbeidsrådet for yrkesopplæring. Godkjennelsen skal så bekreftes, vedtatt av Utdanningsdirektoratet. Da vil arbeidet med å utvikle innholdet i utdannelsen starte for alvor. Utdanningsløpet for en profileringsdesigner vil være 2+2 år. To år i videregående skole, primært gjennom utdanningsretning design og håndverk på linjen interiør og utstillingsdesign. De to siste årene vil man være lærling i en bedrift. Deretter vil man kunne ta fagbrev som profileringsdesigner. BRANSJEN TRENGER FOLK Som profileringsdesigner må man kunne håndtere mange oppgaver, og bransjen trenger selgere, designere, produksjonsmedarbeidere og montører. De gamle traverne i bransjen skal selvfølgelig slippe å sette seg på skolebenken for å kunne ta Kurs, utdannelse og fagbrev. Gull verdt. Søknaden om å få godkjent utdanning er nå oppe til vurdering i SRY. fagprøven, sier Fjeldberg. Gjennom dokumentert realkompetanse og mulig noen oppgraderingskurs, spesielt innen innfestningsteknikk, skal alle som ønsker, kunne få et fagbrev. I begge tilfeller får man et fullgodt fagbrev, sier han. UTDANNELSE - GODT MOTTATT SDF vil være med å skape undervisningsopplegget sammen med Utdanningsdirekoratet. Alt rundt dette med formell utdannelse blir veldig godt mottatt, sies det fra styrehold. Det informeres om at foreningen driver med egen kursvirksomhet, som er basert på den danske fagbrev-utdanningen. Foreningen kan tilby en kursserie på seks separate kurs, slik som salg og markedsføring, økonomi og lønnsomhet, lover og forskrifter, estetikk, typografi og belysning, materialer og festesystemer. Kursene har vært holdt av fagpersoner innenfor sitt område. Kursvirksomheten er lagt på is inntil man har fått den offentlige utdannelsen på plass. KOMPETANSEHEVING Ifølge styret i SDF er målet å gjøre om dette kursopplegget til e-læring slik at folk i bransjen får tilgang på generell og kontinuerlig kompetanseheving. Man venter på godkjenning av utdanningen. Kursene som er nevnt, representerer den utdanningen som nå etableres, og dette skal koordineres på en skikkelig måte. Det skal utvikles en serie oppgraderte kurs som skal sørge for at bransjen følger med i tiden og til enhver tid kan ta hensyn til samfunnets ønsker om disponeringer i det offentlige rom. På jakt etter oppmerksomhet? Da er du kanskje nysgjerrig på Stavanger som europeisk kulturhovedstad i 2008? Det er fortsatt ledige plasser i sponsorprogrammet. Prosjektsponsoravtaler er på 1-3 millioner kroner og avhenger av hvordan rettighetene tilpasses i forhold til den enkelte bedrift, profil og produktspekter. Man kan også være kultursupporter i tre kategorier fra kroner. Det er interesse for bedrifter som har spesiell interesse for, eller passer spesielt godt til, enkelte av Stavanger2008s programelementer og bedrifter som kan levere relevante varer eller tjenester til Stavanger2008. Samarbeid gir eksklusiv tilgang til Stavanger2008s logo og designprogram, ulike markeds- og nettverksaktiviteter, billetter og akkrediteringer. I tillegg får bedriftene på prosjektsponsor-nivå rett til å velge minimum ett prosjekt som man blir eksklusiv arrangementssponsor for. På spørsmål om det lønner seg, er svaret at bidragsyteren mener det gjør byen til et bedre sted å leve. Hovedsponsorer Hovedsponsorer i prosjektet er Total E&P, Stavanger Aftenblad, Sparebank 1 SR-bank og Lyse as. Prosjektsponsorer er bla som Kverneland Bil, Ernst & Young, Allkopi, Avinor, Sclumberger, Magner Eikeland, med fler. Etableringen av europeiske kulturhovedsteder regnes som EUs mest vellykkede kulturtiltak. Kontakt markedskonsulent Tove Ramstad, tlf , mob , marked@stavanger2008.no Langsiktig profitt En av prosjektsponsorene, Kverneland Bil, ønsker å gjøre kultur til en sentral del av hverdagen, og støtter derfor kulturlivet i regionen, både jazz, litteratur, teater, festivaler og mye mer. De benytter butikkene som utstillingslokaler for norsk samtidskunst. - for deg som vil merkes E-post: infoskilt@infoskilt.no - Tlf.: Fax S 5

6 Ønsker universel for S 6

7 tekst og foto: Annicken Dedekam Råge Det er i kontorene til Majorstuen og Bogstadveien næringsforening, et stykke over bakkeplan, at det foregår; her ligger nemlig en fersk kopi av illustrasjonsplanen over Bogstadveien og Hegdehaugsveien, ett av Norges travleste handlestrøk. J. Andreas Melander er en engasjert leder for foreningen som snart nærmer seg 250 medlemmer, og som har 40 støttemedlemmer og gårdeiere gjennom Initiativ Bogstadveien. Alle de involverte har interesse av at kundene skal få den aller beste handleopplevelsen, opplevelser som ofte kan utløses av detaljer. Universell skiltplan Vi tenker på å lage en universell skiltplan, sier han, og benytter anledningen til å berømme gårdeierne i gaten for at også de er engasjert. Flere av de som planlegger å oppgradere gårdene henvender seg til vårt kontor for å få informasjon om hva som skjer i området. Majorstuen og Bogstadveien næringsforening ønsker en rammeplan i henhold til en universell utforming av detaljer, særlig nå når de ser for seg en omfattende oppgradering av hele strøket. I dag er det flere og flere arkitekter som er involvert i hele prosesser når gårder pusses opp, helt til utsmykning og skilting på fasade. Slik var det ikke tidligere. Da sluttet deres engasjement med valg av dører og vinduer, sier Melander. l skiltplan Bogstadveien Varmekabler på fortauene Det er næringsforeningen som sammen med gårdeiere må ta initiativ til å utvikle rammeplanen han ønsker seg. Og med 42 gårder i området som skal pusses opp, er han positiv til å få dette til. I forhold til den utviklingsplanen som nå er gått til Plan- og bygningsetaten, ønsker vi å være et bindeledd mellom Statens vegvesen, som står som innsender av planen (fordi Bogstadveien er en riksvei), og gårdeierne. Vi ønsker alle å gjøre et felles løft for gaten, og jeg foreslår blant annet at vi skal spleise på et bra dekke på fortauene. Det er satt av 85 millioner kroner til denne utviklingen, og det skal legges et nytt og bedre fundament for trikken, som gjør at den skal kunne ferdes lettere gjennom gaten, og det blir moderne løsninger. Blant annet er det foreslått at fortauene også skal ha varmekabler. Dette vil gjøre fremkommeligheten bedre for trikken vinterstid, og det er også en hjelp for besøkende, ikke minst for handikappede. Illustrasjonen på bordet viser at blandet trafikk skal kunne ferdes bedre, fortau blir bredere, man kan få løst trafikk-kork med en rundkjøring, og det er tegnet inn vakre, grønne lunger og besmykning med trær oppover gaten. S 7

8 fikk pålegg om å endre skiltene sine. Mange steder er dette ikke fulgt opp. Det er dette som går hånd i hanske, sier Melander og peker på at man skal ta hensyn til blinde og funksjonshemmede. Det må være en skiltbruk i området her som står i forhold til hvordan gaten blir brukt, sier han. Det er en engasjert leder i næringsforeningen i Bogstadveien som snakker om den utviklingen han håper gaten snart skal få, med utviklingsstart allerede i Skilt som veiviser Melander ønsker seg at hver hjørnegård har et belyst skiltoppsett som forteller hvilke butikker som befinner seg i sidegatene til Bogstadveien og Hegdehaugsveien. Det er her mange av de spennende nisjebutikkene befinner seg, sier han. Det er jo ofte sånn når man er på shopping, at man husker en vare og en butikk, men man husker ikke helt hvor den er lokalisert når man kommer tilbake. Hva er forskjellen på en felles profil for en handlegate og et kjøpesenter? Det vi kan gjøre, er å lage retningslinjer som ivaretar et estetisk utseende, og som skal bidra til å få brukerne av gaten å føle at det er komfortabelt å være her. I Bogstadveien er alle gårdene forskjellige, og det er jo en del av sjarmen her. Det er ikke meningen at alt skal se likt ut. Det skal være en spennende, innbydende og behagelig opplevelse å befinne seg i Bogstadveien, sier han. Jeg kan forøvrig røpe at siste trend fra USA når det gjelder utvikling av kjøpesentra er at de nå tar områder og bygger gater og utemiljøer... Han smiler og fastslår at vi er tilbake til start. Det begynte med en gate, et utemiljø, variasjon og butikker med personlighet. Nå prøver amerikanerne å skape det på nytt. Det er viktig å beholde denne gaten, med sitt morsomme kaos. Det skal bare være litt system, sier han. Men bare litt. For mye system blir kjedelig. Da blir alt likt. Holdningen til god variasjon må også være tilstede om vi skal utvikle en skiltplan for området, sier Melander. Han presiserer at næringsforeningen jobber for at gårdeierne skal tenke langsiktig, og være med på å videreføre den gode blandingen av kjede- og nisjebutikker som det er i dag. Hensynsfull skilting Jeg mener det bør være en type skilting i området her som gjør at en butikks markedsføring ikke kan slå i hjel en annen. Alle er avhengige av den markedsføringen skilting på gateplan kan gi dem, og for de handlende må ikke skiltjungelen bli til støy. Mange henger ut vimpler, og selv om det ikke er lov, finnes det endel bukker å se. Vi ønsker ikke at det skal være en forsøpling av det offentlige rom. Noen butikker har skilt med veldig sterke farger og lys i kasser ut fra veggen, som heller ikke er lov dersom det ikke er gitt spesiell tillatelse. Her i gaten vet jeg at Narvesen og 7-eleven har fått lov til å henge opp sine skilt med lys, men fortsatt setter mange opp lyskasser uten lov. Ifølge min kunnskap om saken, skal skilt som står ut fra veggen ha en spotlight som lyser på skiltet, sier han. Franske myndigheter har gått ut med klare restriksjoner som er forankret i estetiske holdninger når det gjelder lysende skiltreklame. McDonald s får for eksempel ikke lenger lov til å operere med sine fargerike lysskilt der, som jo tar mye oppmerksomhet, også fra andre. Gjør dere tiltak overfor de som setter opp ulovlige lyskasser? Jeg har ikke gjort noe. Det er ikke min jobb å følge med på slikt. Men for to år siden gikk myndighetene over tilstandene på Karl Johan og her i Bogstadveien. Jeg vet at flere Belysning av gårder Andreas Melander driver selv butikk i gaten, og har ved flere anledninger vært med på å gi i oppdrag å lage skilt. Han kjenner derfor til noen av utfordringene skiltbransjen står overfor. Jeg var meget imponert over hva skiltmakeren kunne lage i metallplater, særlig av tredimensjonale uttrykk som så veldig bra ut når det ble belyst, sier han. Når det gjelder den estetiske utviklingen i området her, så er den veldig positiv. Flere og flere gårder blir for eksempel belyst. Dette får to gode følger, den første er man ser vakre gårder man ikke tidligere har lagt merke til, og den andre fordelen er at det blir lyst å være her, sier han. S 8

9 Rv 168 Bogstadveien 85 millioner kroner: Prosjektet ligger inne i handlingsprogrammet for øvrige riksveier for perioden Tiltaket vil gi en generell oppgradering og opprydding av strekningen fra Valkyrie plass ned Hegdehaugsveien og til Parkveien. Veien er en av Oslos mest ulykkesbelastede gater og er preget av vedlikeholdsetterslep. Viktige mål er å bedre trafikksikkerheten, gi bedre forhold for gående og syklende og øke framkommeligheten og regulariteten for kollektivtrafikken, samtidig at dagens framkommelighet for biltrafikken skal videreføres og antall parkeringsplasser opprettholdes. Forslag til reguleringsplan er under utarbeidelse. Blikk på skilt i BOGSTADVEIEN 100 år med handel Bildeutsnittet bak Andreas Melander, er fra I Bogstadveien feirer de to eldste butikkene, Hegdehaugen Jernvarehandel og Agnar Hagen sko, begge 90 år. Tar vi med det tidligere, gamle kull-utsalget i Dronning Astridsgate har det vært handlet i Bogstadveien i snart 100 år. Bildeutsnittet over er tatt utenfor Hegdehaugens Jernvarehandel, til høyre ved enden av fotgjengerfeltet ligger Hjelms gate. I neste kryss møtes Eilert Sundts gate og Rosenborggaten. Den vakre, nyoppussede, grå gården til høyre på bildet er Bogstadveien 12. S 9

10 ransje Det tas i bruk voldsomme virkemidler for at forbrukere skal gjøres oppmerksom på produkter de trenger. Iacob Heiberg, Norsk Form tekst og foto: Annicken Dedekam Råge Kolossal påvirkning Fagdirektør i Norsk Form, Iacob Heiberg, avventer starten på arbeidet med å utarbeide veiledende skiltvedtekter. Prosjektet skal finansieres av både kultur- og miljøverndepartementet. Det er ikke helt i boks ennå, sier han. Kan du si litt om hva som ligger til grunn for dette arbeidet? Det er i mange sammenhenger et problem for kommunene at de ikke kommer seg ut av langsiktige avtaler med store aktører som JC Decaux og Clear Channel. Disse er tilbydere av sykkel- og toalettordninger og leskur. Vi ønsker nå å gjøre kommunene i Norge oppmerksom på de avtalene de inngår. De har nemlig noen rettigheter de kan bruke når de er i dialog med disse selskapene. KOMMERSIELT TRYKK Det kan virke som om kommersielle aktører overtar kommunale tjenester? Kommunene har erfart at de blir sittende i juridiske avtaler de ikke kommer seg ut av. Det kan være det som står med liten skrift som gjør utslaget på hvorvidt kommunen er fanget eller ikke. Det er også mye penger på spill for aktørene, som ønsker seg så langsiktige avtaler som mulig, sier han. Som privatperson opplever jeg et enormt kommersielt trykk. Hvor mange salgsmeldinger blir jeg ikke gjort oppmerksom på når jeg forlater kontoret og går hjem? Jeg kan ikke lenger se en bygnings arkitektur fordi den er dekket av et kommersielt budskap. Kampen om reklameplassen fortsetter. Vi ønsker å gjøre kommunene oppmerksom på hva annet man ønsker seg i det offentlige rom. Nå er ikke medlemmene i Skilt- og dekorforeningen en del av den massive reklameformidlingen som J.C. Decaux og Clear Channel står for, faktisk ønsker man å markere et skille. Vil eventuelle, nye vedtekter omfatte vår bransje? Det er forskjell på å skilte en butikk. Vi er alle avhengige av å se hvor butikken befinner seg. Slik identitetsskilting er ikke det samme som massiv markedsføring. Men igjen; På Lillehammer, under OL, utarbeidet man metoder og regler for at alle skulle kunne forholde seg til de samme reglene. SPILLEREGLER Det handler om å avtale spilleregler som alle kan forholde seg til. Innen denne sektoren vil veiledende skiltvedtekter kunne omfatte størrelser, om det skal anbefales bruk av lysskilt eller ikke. Men det vi utarbeider er ikke et lovverk, men retningslinjer som kan hjelpe til med å skape gode løsninger. Dersom et tettsted blir en arena for en reklamegigant i stedet for menneskene som bor der, blir det galt. Hvorfor tror du denne utviklingen har funnet sted? Hele vårt vestlige tankesett er at det er forbruk vi skal leve av, sier Heiberg. Man må da reklamere for varene på en slik måte at alle ser hva de trenger. Kapitalen har sett virkemidlene, og ligger foran. Vårt mål er ikke å styre utviklingen, men å bidra til å opprettholde egenart. Alt blir likere, sier han. Men man reiser ikke til Madrid hvis Madrid er lik Oslo. Man vil gjerne oppleve noe eksotisk og egenartet. Graden av egenart er nå på kollisjonskurs med inntoget av den voldsomme reklamepåvirkningen, og vi kan se at kommunene mister styring. De vil gjerne ha leskur og sykler og toaletter. VALG OM PENGEBRUK De store reklameleverandørene jeg her har nevnt fremstiller denne utvekslingen som en vinn-vinn-situasjon. Kanskje kommunene til sist kan råde over dette selv, ettersom det blir en blanding med skatteyternes penger og diskusjoner om hva pengene skal brukes til. Byer vil ta forskjellige valg om pengebruk ettersom hvilket politiske parti som styrer. Vi ønsker å lage en veileder som kan bidra til å styre kommersialiseringen av våre felles uterom, og at det vi ser rundt os skal være noe annet enn budskap som sier kjøp, kjøp, kjøp! S 10

11 Hverdagen er annerledes for små- og mellomstore bedrifter. Derfor har 11 funnet sammen i en kjede. Bedrifter kjeder seg tekst: Annicken Dedekam Råge foto: Charlotte Haraldsen Vi har alt utstyr sjøl og ønsker å følge prosessen fra a til å, og vi er lokale. Andre og større bedrifter i bransjen har andre ambisjoner, slik som å være et salgsorgan som henter inn produksjonstjenester. Så det er stor forskjell på oss i bransjen. Derfor er vi endel bedrifter som har valgt å gå sammen i en kjede vi kaller Skiltnett for å oppnå fordeler, sier en av grunnleggerne av kjeden, Bjørn Inge Haraldsen. Sender saken videre Bedriften hans nyter godt av samarbeidet innen kjeden, som i dag har 11 medlemmer på landsbasis. Han har en sak for en kunde i Porsgrund som skal sette opp et fasadeskilt i Oslo. Vi har ventet 12 uker, og fortsatt er ikke saken avklart. Vi har fått beskjed om at vi kan sette opp skilt når som helst, men at det da er på eget ansvar. Dersom Oslo kommune finner ut at det ikke kan stå, må vi ta det ned. Slike saker er vanskelig for meg å håndtere fra Porsgrund. For at jeg skal slippe å ha for mye med byråkratiet i Oslo å gjøre, et område jeg ikke er kjent i, har jeg samarbeide med Text-let der, som tar seg av saken for vår kunde Grenland Group. Det fungerer veldig bra, selv om man ikke blir klok på håndteringen av saken fra kommunens side. Her i Porsgrund er det andre fasaderegler, og mye blir løst over telefon. Maks ventetid her er tre uker, sier Haraldsen, som gjerne håndterer kunder fra andre områder i landet som vil etablere noe i hans distrikt. Felles innkjøp Tanken om samarbeid på landsbasis fungerer. Vi henter mest på innkjøp, sier Haraldsen, som forklarer at de 11 bedriftene har felles innkjøpsordning på slikt som folie, plater og annet materiell, med en rammeavtale på ett til to år av gangen. Kjeder seg sammen De kjeder seg sammen i alle andre bransjer. Man har sagt at vår bransje er så spesiell at det ikke går. Vi har gjort det, og er nå representert mange steder i Norge. Vi vil ha medlemmer i de store områdene. Det er ikke om å gjøre å bli en stor kjede, men at de som er med er riktige, at vi passer sammen i fellesskapet, sier en annen av grunnleggerne av Skiltnett, Hans Birger Nielsen i Text-let. Han mener at utfordingen har ligget i at man ikke tidligere har vært noen bransje. Her har folk rota rundt på egenhånd, sier tidligere styreforman av SDF og bransjemann med 25 år bak seg. Her finnes forskjellige folk, noen er flinke på data, andre er gode tegnere. Plutselig måtte vi få tillatelse for å sette opp skilt. Kompetanse rettet mot myndighetene har vi ikke hatt tidligere. Like fargekoder Tanken bak kjeden har vært å tilpasse seg markedet. Det finnes kjeder i alle andre bransjer. Tenk når en rørleggerkjede vokser og blir større. De trenger hjelp til å utforme skilt og til å få produsert det på stedet. Dette kan vi hjelpe med, sier Nielsen. Det er nylig ansatt en konsulent i kjeden, som skal henvende seg til markedet nasjonalt. Tidligere var vi mange små som ikke kunne produsere de samme fargekodene. Jobben for rørleggerkjeden ble dermed nesten lik over hele landet, ler han. Nå har vi sentral oppfølging og lokal produksjon. Pr i dag er vi omlag 60 ansatte i kjeden, og vi lærer mye av å åpne bedriftene for hverandre. Her kan en finne gode løsninger man ikke selv har utviklet. Vi tråkker ikke på hverandre, men jobber tett og har felles arrangementer. Vi er ikke konkurrenter når vi jobber med de samme kundene. Bjørn Inge Haralsen i Profil Reklame i Porsgrund (bildet) og Hans Birger Nielsen i Text-let i Oslo løser oppgaver for hverandre. Så nå tar du saken for Haraldsen i Porsgrund? Ja. Den saken har allerede pågått i 12 uker. Plan- og bygningetaten mener i prinsippet ingenting før vi har hatt møte. Det er forestående. Årsaken til at det tar tid, er at de har det travelt der oppe. Og da blir vi stående i kø, uansett samarbeidsfordeler. På nett På nettsidene til Skiltnett ( no) leser vi at det er kommet tre nye medlemmer til i siste halvdel av 2006, og at siste medlem, Rimo, kommer fra Narvik og har 15 års erfaring i bransjen. Her finnes også informasjon om produkter, tjenester, og nettbutikk. S 11

12 Medlemmer Østlandet Damslett Skilt og Reklame 1701 Sarpsborg tlf: DI Gruppen AS 1309 Rud tlf: EG Produkter AS 2071 Råholt tlf: Expressdekor 3612 Kongsberg tlf: GraphiTec AS 3202 Sandefjord tlf: Image Reklame 2321 Hamar tlf: IØI Skilt&Dekor 1711 Sarpsborg tlf: Jømo AS 0705 Oslo tlf: Kraftex AS 1501 Moss tlf: Logo Trykk AS 1430 Ås tlf: Martin Stenbro AS 1374 Asker tlf: MAP Norge AS 0614 Oslo tlf: Marco Reklame AS 1166 Oslo tlf: Nelstrøm Dekorbyrå AS 3003 Drammen tlf: Nordic light AS 2019 Skedsmokorset tlf: Nyprofil AS 0411 Oslo tlf: Nyprofil AS 2613 Lillehammer tlf: Norsk Skilt Service 2020 Skedsmokorset tlf: Opp & Ned AS 2016 Frogner tlf: PePe Reklame AS 1662 Rolvsøy tlf: Plenum Guppen AS Oslo tlf: Preg skilt & design AS 1365 Blommenholm tlf: Pro Shop AS 1458 Fjellstrand tlf: Profilhuset Skilt AS 2847 Kolbu tlf: Profflex AS 0115 Oslo tlf: Proma AS 0978 Oslo tlf: Signcom AS 3202 Sandefjord tlf: Sign Text AS 2151 Årnes tlf: Skangraf AS 3262 Larvik tlf: Skilt & Fasadehjelpen 1760 Halden tlf: Skilt design as 3036 Drammen tlf: no Skiltforum AS 1411 Kolbotn tlf: Skiltmakeren på Alnabru AS 0668 Oslo tlf: Skilt-nett BA 0614 Oslo tlf: Skilt Senteret Larvik AS 3255 Larvik tlf: Solheim Reklame AS 1403 Langhus tlf: Studio 5 Dekor AS 1338 Sandvika tlf: post@studio5dekor.no Sætren & Wramann AS 1401 Ski tlf: othar@swtrykk.no Returadresse: B Skilt- og dekorforeningen 4896 Grimstad Text & Design AS 3301Hokksund tlf: post@textdesign.no Text-let 0612 Oslo tlf: hbn@text-let.no 3M Norge AS 2013 Skjetten tlf: lars.hov@mmm.com Tretex AS 2715 Lunner tlf: tretex@tretex.no TypoForm AS 0661 Oslo tlf: post@typoform.no Vikingfjord Reklame & Dekor 3261 Larvik tlf: leiabr@online.no Vink Plast AS 1411 Kolbotn tlf: ar@vink.no Vestlandet Alvøen AS 5179 Godvik tlf: hendrikjr@alvoen.no Blick Marketing & Display AS 5914 Isdalstø tlf: firmapost@blick.no Expopartner Terje Reklame AS 5519 Haugesund tlf: post@expopartner.no Forus Industri AS avd. Skiltfabrikken 4064 Stavanger tlf: rosch@forus-industri.no Ibox AS 5402 Stord tlf: ole.arthur@ibox.no Informativ Skilt & Dekor AS 5871 Bergen tlf: skiltogdekor@informativ.no Info Skilt AS 5355 Knarrevik tlf: terje.haugland@infoskilt.no J.Johnsen & Sønner AS 4016 Stavanger tlf: waula@jjs.no M&A Tjemsland 4362 Vigrestad tlf: magne@tjemsland.no Multi Reklame AS 5059 Bergen tlf: post@multireklame.no Nord Dekor AS 4033 Stavanger tlf: post@norddekor.no Omnico AS 4095 Stavanger tlf: an@omnico.no Positiv Reklame AS 5068 Bergen tlf: positiv@online.no Reklamehuset AS Isdalstø 5914 Isdalstø tlf: fritz@rekhuset.no Skilthuset Tovaco AS 4014 Stavanger tlf: post@skilthuset.no Visafo AS 5863 Bergen tlf: visafo@visafo.no Gravør Pettersen AS 5106 Øvre Ervik tlf: kjm@gravorpettersen.no Sørlandet Infomedia AS Ulefoss 3830 Ulefoss tlf: erik@dino-storformat.no Keno Reklame AS 4633 Kristiansand S tlf: post@keno.no Lys Idé AS 3995 Stathelle tlf: lars@lyside.no Profil Reklame AS 3916 Porsgrunn tlf: bjorn@profil-reklame.com ReklamestasjonenAS 4636 Kristiansand tlf: bente@reklamestasjonen.no Skilthuset AS 4636 Kristiansand S tlf: lasse@skilthus.no Skiltmaker Haugen AS 3916 Porsgrunn tlf: skiltmaker.haugen@online.no Midt-Norge GV Reklame AS 7650 Verdal tlf: firmapost@gv.no Helge Norli AS 6415 Molde tlf: post@helgenorli.no Møre og Romsdal Reklametrykk AS 6422 Molde Tlf: E-post: firmapost@mr-reklametrykk.no Reklamehuset Stjørdal AS 7501 Stjørdal Tlf: E-post: arild@reklamehuset.nt.no Reklameservice AS (Molde) 6422 Molde tlf: post@reklameservice.no Skiltsystemer AS 7031 Trondheim Tlf: firmapost@skiltsystemer.no Skilt og Reklame Trondheim AS 7041 Trondheim tlf: olav@skiltogreklame.no Trio Media Dekor AS 7801 Namsos Tlf: dekor@triomedia.no Vikan Skilt og Dekor Bente Songe Paulsen 6517 Kristiansund N tlf: vikanskilt@c2i.net Nord-Norge ScanMark Norge AS 9498 Harstad tlf: raymond@scanmark.no Ansvarlig utgiver: Skilt- og dekorforeningen v/jan Gunnar Fjeldberg. Pb 180, 2151 Årnes, tlf: , jgf@signtext.no, på nett: Redaktør/design/lay-out: Annicken Dedekam Råge, tlf.: , adr@during.no Artikler og bilder i kan ikke uten videre benyttes ved salgsvirksomhet. Utlån og utleie i ervervsmessig øyemed er forbudt. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for stoff som sendes uoppfordret. Innlegg står for skribentens regning og er ikke nødvendigvis SDFs syn.