TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: SKOLENS STYRING OG TJENESTETILBUD

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2011/5422 Deres referanse: Scandinavian School of Brussels Ved styrets leder Anders Lauren Square d Argenteuil Waterloo Belgium TILSYNSRAPPORT ECOLE REINE ASTRID A.S.B.L (SCANDINAVIAN SCHOOL OF BRUSSELS) TEMA FOR TILSYNET: SKOLENS STYRING OG TJENESTETILBUD

2 Side 2 av 26 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse Innledning Tilsynet skal sikre elevenes rett til opplæring Kort om Scandinavian School of Brussels Om tilsynet Tema for tilsynet: skolens styring og tjenestetilbud Tilsynsrapporten Gjennomføringen av tilsynet Funn, vurderinger og konklusjon i foreløpig tilsynsrapport Skolens uttalelse av 26. oktober 2012 og oversendelse av 11. januar Endelig vurdering Innledning utgangspunkt for vurderingen Situasjonen ved skolen Utdanningsdirektoratets reaksjoner Valg av reaksjonsform Avviklingsplan Krav om tilbakebetaling av statstilskudd Privatskoleloven 7-2a annet ledd Omgjøring på forvaltningsrettslig grunnlag Utdanningsdirektoratets konklusjon Klageadgang Vedlegg 1: beregning av ikke-norsk skoledrift Vedlegg 2: foreløpig tilsynsrapport

3 Side 3 av 26 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i privatskoleloven og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til loven eller skolens godkjenning henviser til det. 1.1 Tilsynet skal sikre elevenes rett til opplæring Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenning og motta statstilskudd, er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i regelverket eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Kravene i regelverket og godkjenninger er viktige garantier for at elevene får en kvalitativ og kvantitativ opplæring i samsvar med Stortingets intensjoner. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med kravene i regelverket og godkjenninger. Gjennom tilsynet påser Utdanningsdirektoratet at elever ved de private skolene får det opplæringstilbudet som skolene har plikt til å tilby. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse i 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakebetaling av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Hensynet til elevenes opplæringssituasjon står sentralt i vurderingen av hvilken reaksjon som benyttes overfor avdekkete lovbrudd. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 26 Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal tuftes på åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. 2 Kort om Scandinavian School of Brussels Scandinavian School of Brussels er lokalisert i Waterloo, Belgia. I henhold til Utdanningsdirektoratets vedtak datert 30. mai 2007 er skolen per i dag godkjent for inntil 70 elever for grunnskolen, og 30 elever på videregående (jf. fastsettelse av elevtall datert 1. august 2007). Per elevtelling 1. oktober 2011, hadde skolen til sammen 67 elever, fordelt på 1. til 13. trinn 2. I henhold til vedtak fra Utdanningsdirektoratet datert 25. oktober 2011 hadde skolen til sammen 64 tilskuddsberettigede elever ved skolen pr Høsten 2012 hadde skolen 49 elever på grunnskolen og 24 elever på videregående trinn 3. Utdanningsdirektoratet har ikke tidligere ført tilsyn med skolen 4. 3 Om tilsynet 3.1 Tema for tilsynet: skolens styring og tjenestetilbud Det overordnede tema for tilsynet er Skolens styring og tjenestetilbud. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Inntaksreglement, jf. privatskoleloven 3-1, jf. 5-2 bokstav d Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. privatskoleloven 2-4, jf. opplæringsloven kapittel 9a Skolens arbeid med opplæringen i fag, jf. privatskoleloven 2-3 Skolens økonomiforvaltning, jf. privatskoleloven 6-3 Styrets sammensetning, ansvar og oppgaver, jf. privatskoleloven 5-1 og Utdanningsdirektoratet baserer seg på tallene fra 2011, da det er regnskapet for skoleåret 2010 og 2011 som er kontrollert i denne rapporten. 3 Jf. oppgjørsbrev høsten Tallene gjelder tilskuddsberettigede elever 4 Utdanningsdirektoratet overtok tilsynsansvaret for de private skolene

5 Side 5 av Tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som fremkommer i: - innsendt dokumentasjon, herunder redegjørelser fra styret/skolen datert 26. oktober 2012 og 11. januar Intervjuer - informasjon på skolens nettsted - offentlig tilgjengelig informasjon om skolen - andre myndigheters rapporter om skolen Denne rapporten presenterer vurderingene og konklusjonene som danner grunnlaget for Utdanningsdirektoratets vedtak. En mer utførlig gjennomgang av tilsynet, de avdekkede forholdene og vurderingen av disse følger av Utdanningsdirektoratets foreløpige rapport av 26. september Den foreløpige rapporten er vedlagt som vedlegg 2 til denne tilsynsrapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet i rapporten konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven, er det skolens styre som er adressat for tilsynsrapporten. Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel Gjennomføringen av tilsynet Tilsynet med Scandinavian School of Brussels, heretter omtalt som skolen eller SSB, ble åpnet i brev av 7. november Det ble avholdt stedlig tilsyn ved skolen 5-8. mars Under det stedlige tilsynet ble det gjennomført intervjuer med styrets leder, rektor, økonomidirektør og økonomisk assistent, avdelingsleder for grunnskolen, samt et utvalg av skolens pedagogiske personale. I tillegg ble det gjennomført samtaler med

6 Side 6 av 26 elever ved skolen og foresatte. Intervjuene danner sammen med øvrig dokumentasjon, grunnlag for konklusjonene som Utdanningsdirektoratet presenterer i denne rapporten. Skolen mottok en foreløpig tilsynsrapport 26. september Skolens styre fikk frist til 26. oktober 2012 til å uttale seg om det faktum Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn, det rettslige grunnlaget, Utdanningsdirektoratets vurdering av faktum opp mot regelverket og Utdanningsdirektoratets reaksjoner. Skolens styre avga en uttalelse før fristens utløp. Styret har også sendt inn redegjørelse datert 11. januar 2013 med endringer foretatt etter uttalelsen 26. oktober Funn, vurderinger og konklusjon i foreløpig tilsynsrapport I dette kapittelet redegjøres det for de funn og vurderinger som dannet grunnlag for Utdanningsdirektoratets foreløpige tilsynsrapport. Utdanningsdirektoratet avdekket 56 lovbrudd ved skolen. Lovbruddene knyttet seg til samtlige kontrollerte områder i tilsynet og omfattet blant annet: Skolens organisering som i mange tilfeller fører til at elevene ikke får oppfylt sine rettigheter etter privatskoleregelverket. Det ble blant annet avdekket at skolen hadde planlagt med 96 timer for lite norskundervisning og at flere av opplæringstimene ble gjennomført uten norsk som opplæringsspråk. Styrets manglende evne til å påse at skolen drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder manglende forståelse av eget ansvar. Styret ved skolen forholdt seg til et system fra 2007, som ikke var oppdatert og som ikke avdekket de fleste av lovbruddene som Utdanningsdirektoratet fant under tilsynet. Styret hadde heller ikke iverksatt tiltak for å korrigere enkelte av lovbruddene som skolens system avdekket, eller som var avdekket ved tidligere tilsyn og revisjoner, og som derfor var kjent for skolen. Styrets manglende evne til å forvalte statstilskuddet og skolepengene slik at det kommer elevene til gode. Skolen har benyttet statstilskuddet til å finansiere andre lands elever enn de norske elevene statstilskuddet er beregnet til. Skolen har også lønnet en ledende ansatt med over 1,5 millioner i årlige godtgjørelser som ikke var berettiget.

7 Side 7 av 26 Styrets har ikke sørget for at skolen har hatt en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Skolen har drevet med virksomhet som ikke er skoledrift, har hatt mangelfull sporbarhet i regnskapene og har hatt en skolepengesats som er fire - fem ganger høyere enn maksimalt tillatte sats. Mangler knyttet til skolens arbeid med det psykososiale miljøet. Skolen har ikke hatt tilfredsstillende planer og rutiner for arbeidet med det psykososiale skolemiljøet. Blant annet har ikke styret vært tilstrekkelig involvert i skolens arbeid. Skolen har ikke involvert elever og foreldre og gitt dem tilstrekkelig mulighet til å delta i skolemiljøarbeidet. Skolens manglende forvaltningskompetanse som får direkte betydning for elevenes rettsikkerhet. Skolen behandlet for eksempel ikke henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet etter reglene i forvaltningsloven. Utdanningsdirektoratet la videre til grunn følgende i foreløpig rapport, punkt 13.2: «SSB gir ikke elevene ved skolen et tjenestetilbud i samsvar med norsk privatskoleregelverk. Dette fremkommer blant annet gjennom de konkrete bruddene knyttet til skolens opplæringssituasjon og skolens arbeid med det psykososiale skolemiljø, som er avdekket... Slik skolen driver i dag kanaliseres norsk statstilskudd og skolepenger fra norske elever til elever som ikke er norske, og til formål utenfor skoledriften... Formålet med skolen, som er å gi norske elever et norsk opplæringstilbud i utlandet, synes stadig å vike for et opplæringstilbud som er tilpasset alle de representerte nasjonenes læreplaner og elever. For eksempel gjennomføres deler av opplæringen på engelsk til tross for et eksplisitt krav om norsk etter privatskoleloven. Slike prioriteringer resulterer i et opplæringstilbud som i realiteten ikke samsvarer med kravene og forventningene som stilles til en norsk opplæringssituasjon... SSB har utvist en kvalifisert manglende evne til å etterleve regelverket. Dette demonstreres både av mangelen på kunnskap om regelverket som er avdekket hos skolens styre og ledende personale, samt omfanget av de avdekkete brudd. I tillegg til dette og mer graverende, er at skolen bevisst velger en driftsform som ikke er forenelig med de kravene som følger av norsk privatskoleregelverk. Skolen inntar ikke en aktiv posisjon for å følge regelverket. De synes isteden å vente på at tilsynsmyndigheten skal

8 Side 8 av 26 påpeke lovbrudd. Denne manglende lojaliteten til oppgaven som skolen er gitt mulighet til å forvalte, gjør at Utdanningsdirektoratet ikke har tillit til at SSB vil bli drevet i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk i fremtiden.» 5 Skolens uttalelse av 26. oktober 2012 og oversendelse av 11. januar 2013 Etter Utdanningsdirektoratets varsel om tilbaketrekking av godkjenning fikk skolen anledning til å uttale seg om sakens faktagrunnlag, Utdanningsdirektoratets vurderinger og varslede reaksjonsbruk. Skolen erkjenner i sin uttalelse alle de lovbrudd som Utdanningsdirektoratet påpekte i foreløpig tilsynsrapport. Skolen har også redegjort for tiltak som er igangsatt for å rette en del av lovbruddene, oppsummert på s. 4 og 5 i skolens uttalelse av 26. oktober Av skolens egen uttalelse og de fremlagte planer for videre drift, fremgår imidlertid at skolens drift fremdeles avviker vesentlig fra privatskolelovens krav til skoledriften og elevenes opplæringstilbud. Utdanningsdirektoratet har merket seg skolens retting etter den foreløpige rapporten. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er en del av endringene i samsvar med privatskolelovens krav. Øvrige endringer, som utgjør hoveddelen av dette arbeidet, er fortsatt mangelfulle eller mangler tilstrekkelig implementering. Utdanningsdirektoratet merker seg at en del lovbrudd ikke er rettet, eller at rettingen er utsatt til neste skoleår. Dette gjelder blant annet skolepengesatsene som er fire til fem ganger høyere enn maksimalbeløpet frem til skoleåret 2013/2014 og utskillelsen av ulovlig annen virksomhet som er planlagt fullført i første halvår Dette gjelder også å sørge for norsk opplæringsspråk i alle timer. Skolens innsats er med andre ord ikke tilstrekkelig til å etablere lovlig drift ved skolen for inneværende skoleår. 6 Endelig vurdering Med hjemmel i privatskoleloven 7-2a annet ledd første punktum tilbaketrekkes godkjenningene for Scandinavian School of Brussels datert 25. april 2007 og 1. august Tilbaketrekkingen skjer med virkning fra 19. juni 2013.

9 Side 9 av 26 Med hjemmel i privatskoleloven 7-2a annet ledd annet pkt og forvaltningsloven 35 krever Utdanningsdirektoratet tilbakebetalt kr ,-. Begrunnelse for valg av reaksjonsmidler følger i kapitlene under. 6.1 Innledning utgangspunkt for vurderingen Innledningsvis vil Utdanningsdirektoratet påpeke den klare plikten skolene har til å følge det regelverket som ligger til grunn for tillatelsen til å drive skole med tilskudd, og som skolene skal være kjent med. Utdanningsdirektoratet viser i denne sammenheng til tidligere forvaltningspraksis 5 hvor Kunnskapsdepartementet uttaler at: «skoler som drives og mottar tilskudd etter friskoleloven, skal drives etter det regelverket som til enhver tid gjelder for disse skolene, og det er styret som har ansvaret for at dette skjer. Det er altså ikke slik at frittstående skoler kan starte opp og tilpasse seg regelverket etter hvert, herunder avvente tilsyn fra statlig myndigheter...» Dette innebærer at Utdanningsdirektoratet ved sin vurdering, i tillegg til de brudd som foreligger i dag, også vurderer hvordan skolen har forholdt seg til regelverket i hele den aktuelle perioden. En forutsetning for tilskuddsordningen er tillit til at skolene overholder sine plikter etter privatskolelovginingen. Dette er særlig viktig i en situasjon hvor tilsynsmyndighetens kontroller er basert på stikkprøver. Nedenfor følger en oppsummering av Utdanningsdirektoratets vurderinger knyttet til situasjonen ved skolen, jf. punkt 6.2. Dette danner grunnlaget for vedtaket og valg av reaksjoner, jf. punkt Situasjonen ved skolen Dette avsnittet gir en kort oppsummering av lovbrudd som fremdeles eksisterer. Forøvrig vises det til den foreløpige tilsynsrapporten og tidligere korrespondanse mellom partene. Inntak, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 4 Skolen har fremdeles i sitt inntaksreglement og søknadsskjema flere krav om informasjon som er egnet til å sile elever i strid med privatskoleloven 3-1 første ledd annet punkt, om at privatskolene skal stå åpne for alle som fyller vilkårene for plass i offentlige skoler. 5 Skjærgårdsskolesaken 16. desember 2005, saksnr

10 Side 10 av 26 Skolens arbeid med psykososialt skolemiljø, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 5 Rutinene og planene som skolen har utarbeidet for arbeidet med det psykososiale miljøet, er ikke implementert. Det foreligger derfor fortsatt brudd på privatskoleloven 2-4 jf. opplæringslova kapittel 9a. Det lokale arbeidet med opplæring i fag, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 6 SSB har ikke implementerte rutiner for informasjon til styret om skolens pedagogiske arbeid. Dette er et brudd på privatskoleloven 5-2 første ledd. SSB mangler fremdeles en forsvarlig pedagogisk ledelse av skolen. Dette er et brudd på privatskoleloven 4-1. Skolen opererer fremdeles med undervisningstimer hvor norsk ikke er opplæringsspråk. Det foreligger derfor fortsatt brudd på privatskoleloven 2-1 tredje ledd. SSB har ikke endret sin «language policy» hvor engelsk fremgår som «language of instruction». Dette er et brudd på privatskoleloven 2-1 tredje ledd. Skolepenger, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 7 Skolen har fremdeles skolepengesatser som langt overstiger maksimalt tillatte satser. Dette er brudd på privatskoleloven 6-2 første ledd. Annen virksomhet, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 8 Skolen har planer om å skille ut all annen virksomhet som er i strid med privatskoleloven 2-2 i et nytt rettssubjekt per 1. januar 2013 (ferdigstilles 1. halvår 2013 med tilbakevirkende kraft). Dette vil kunne korrigere lovbruddene avdekket på privatskoleloven 2-2. Skolen har ikke ferdigstilt delingen av virksomheten på vedtakstidspunktet. Rettssubjektet som har godkjenning til skoledrift etter privatskoleloven driver også skole for elever fra andre land enn Norge, tilbyr International Baccalaureate, har en

11 Side 11 av 26 underavdeling som driver barnehage, eier aksjer, eier aksjefond, tilbyr kurs som ikke er skolevirksomhet og driver utleie av skolebygg. Alt dette er annen virksomhet enn skoledrift og ulovlig. Dette er brudd på privatskoleloven 2-2 første ledd. Krav til regnskapet, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 9 Skolen har planer om å skille ut norsk skoledrift i et nytt rettssubjekt per 1. januar 2013(ferdigstilles 1. halvår 2013 med tilbakevirkende kraft). En slik oppdeling vil kunne bidra til å korrigere lovbruddene som går på krav til regnskapet. Skolen har ikke dokumentert ferdigstilt deling av virksomheten på vedtakstidspunktet. Skolens regnskap inneholder transaksjoner som ikke angår skoledriften (barnehage og ikke-norsk skoledrift), og skoledriften etter privatskoleloven er ikke ført på en egen avdeling i regnskapet. Dette er brudd på økonomiforskriften 3. Skolen har ikke ført avdelingsregnskap for SFO og internat, og har ikke ført interne transaksjoner mellom avdelingene og skoledriften. Dette er brudd på økonomiforskriften 3 andre ledd. Skolen har ikke sendt ved avdelingsregnskap for avdelingene ved innsendelse av årsregnskapsdokumentasjon til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni året etter regnskapsåret. Dette er brudd på økonomiforskriften 3 tredje ledd. Skolen benytter en kontoplan som ikke sammenfaller med norsk standard kontoplan. Dette er et brudd på økonomiforskriften 3 første ledd. Skolen har ikke spesifisert i note offentlige finansieringskilder med tanke på bidragsyter og formål, ikke fullstendig opplyst om skolepenger for norske elever og heller ikke opplyst om fordelingen av felleskostnader mellom avdelinger og skoledriften. Dette er brudd på økonomiforskriften 4 annet ledd. Anvendelse av statstilskudd og skolepenger, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 10 Med bakgrunn i avvikene som Utdanningsdirektoratet har avdekket på skolens anvendelse av statstilskudd og skolepenger, kreves kr ,- av benyttet statstilskudd tilbake fra skolen. Skolen har planlagt å skille ut norsk skoledrift i et eget

12 Side 12 av 26 rettssubjekt fra 1. januar 2013(ferdigstilles 1. halvår 2013 med tilbakevirkende kraft). Dette vil kunne redusere risikoen for lovbrudd på privatskoleloven 6-3 i fremtiden. Skolen har ikke ferdigstilt delingen av virksomheten på vedtakstidspunktet. Vi har avdekket følgende lovbrudd på privatskoleloven 6-3: Skolen har hatt lønnskostnader til en ledende ansatt som er betydelig høyere enn hva som kan forsvares innenfor begrensningen om at statstilskudd og elevpenger skal komme elevene til gode. Personen har nå avsluttet arbeidsforholdet på skolen, men misbruket av statstilskudd og skolepenger ved utbetaling av for høye lønnsgodtgjørelser de siste årene påvirker tilbakebetalingskravet. Skolen har elever fra land som skolen ikke mottar statstilskudd fra. Dette er i seg selv ikke tillatt og omtales som et eget lovbrudd. Skolen tar dessuten betydelig mindre i skolepenger fra disse elevene enn hva som er nødvendig for å kunne veie opp for manglende statstilskudd. Tilbudet til disse elevene finansieres derfor delvis av norsk statstilskudd/skolepenger. Norsk statstilskudd og skolepenger benyttes til leie av et bygg som anvendes til internatdrift for elever som ikke er norske, til subsidie til lærere og til verdistigning av et bygg som skolen ikke eier. Skolen har ikke tilfredsstillende dokumentert hvordan dette er finansiert. Skolen hadde åtte firmabiler/tjenestebiler ved tidspunktet for foreløpig tilsynsrapport. Skolen har redusert dette antallet til totalt fem firmabiler/tjenestebiler. Dette er etter direktoratets vurdering en bilpark som har gått og fremdeles går utover skolens behov. Skolen har følgelig pådratt seg kostnader som gjør at ikke alle offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Skolen har også vanskeliggjort Utdanningsdirektoratets tilsyn med skolens bruk av statstilskudd og skolepenger: Skolen har ikke fullt ut etterkommet Utdanningsdirektoratets forespørsler om informasjon til sentrale økonomiske data, jf. privatskoleloven 7-2 første ledd.

13 Side 13 av 26 Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 11 Skolens styre har manglende rutiner for å sikre at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, jf. privatskoleloven 5-2 bokstav g). Styret har i lengre tid vært klar over lovbrudd på økonomifeltet påpekt av andre eksterne kontrollinstanser uten å gjøre nødvendige korrigeringer. Styret har således etter Utdanningsdirektoratets vurdering, ikke oppfylt kravet om å ha en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. privatskoleloven 5-2 bokstav f). Styret sammensetning og ansvar, jf. den foreløpige tilsynsrapporten pkt 12 Styret ved SSB mangler fremdeles implementerte rutiner som skal sikre styret informasjon for å se til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler. Dette er et brudd på privatskoleloven 5-2 første ledd. 6.3 Utdanningsdirektoratets reaksjoner Valg av reaksjonsform Det avgjørende for Utdanningsdirektoratets valg av reaksjonsform er om det er grunnlag for å ha tillit til at SSB i det videre vil drive skolen i samsvar med privatskolelovgivningen. Virksomheten ved skolen før tilsynet ble gjennomført, står sentralt i denne vurderingen. Skolens arbeid frem til endelig vurdering er imidlertid også vurdert og hensyntatt. Vår vurdering i foreløpig rapport var at skolen over lengre tid ikke har inntatt en aktiv holdning for å oppfylle privatskoleregelverkets krav, jf. punkt 13.2 i den foreløpige tilsynsrapporten. Skolen har ikke hatt tilstrekkelig oversikt over hvilke krav loven stiller eller i hvilken grad skolens praksis og organisering er i samsvar med privatskoleloven. Skolen har kjent til lovbrudd over flere år uten å gjøre noe for å korrigere praksis. Selv om Utdanningsdirektoratet er positiv til skolens retting av enkelte påpekte lovbrudd, svekkes betydningen av denne innsatsen av skolens tidligere unnlatelser. Det er etter Utdanningsdirektoratets oppfatning ikke tilstrekkelig at skolen først setter i gang en større innsats med retting av lovbrudd når det varsles at godkjenningen trekkes tilbake.

14 Side 14 av 26 Utdanningsdirektoratet legger videre vekt på at styret under tilsynet heller ikke opplyste om den faktiske tilstanden ved skolen. Styret har siden november 2011 hatt anledning til å redegjøre for hvordan de arbeider med de kontrollerte områdene eller komme med skriftlige redegjørelser på åpne spørsmål. Skolen har i sine redegjørelser under tilsynet gitt uttrykk for at skolen i det alt vesentligste har vært drevet i samsvar med privatskolelovgivningen og at de avdekkede lovbruddene ikke var alvorlige. Det er altså lite samsvar mellom de faktiske funn, den motivasjon skolen nå viser og den informasjon de valgte å gi Utdanningsdirektoratet under tilsynets undersøkelser. Privatskoleloven baserer seg i stor grad på tillit til de private skolene og stikkprøvekontroll. Uten nødvendig tillit vil ikke prinsippet om stikkprøvekontroll fungere for å sikre elevene det opplæringstilbudet de har krav på. 6 Gjentatte, vedvarende og/eller graverende brudd på privatskolelovgivningen, som er tilfellet i denne saken, vurderer Utdanningsdirektoratet som alvorlig. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn besluttet å trekke tilbake Scandinavian School of Brussels godkjenning til å drive grunn- og videregående skole med rett til statsstøtte med virkning fra 19. juni Vedtaket er basert på de omfattende og alvorlige brudd på privatskolelovgivningen, hvoretter flere fortsatt gjør seg gjeldende, jf. punkt 6.2 ovenfor Avviklingsplan Formålet med tilsynsinstituttet er å bidra til å sikre at elevene gis en opplæring i samsvar med Stortingets intensjoner. Utdanningsdirektoratet har konstatert flere og alvorlige lovbrudd ved SSBs virksomhet. Dette vil normalt innebære at Utdanningsdirektoratet av hensyn til elevene, trekker skolens godkjenning tilbake med umiddelbar virkning. Utdanningsdirektoratet finner imidlertid at hensynet til elevenes opplæringssituasjon i denne saken tilsier at SSB bør få opprettholde driften ut skoleåret. Både tidsaspektet og skolens geografiske beliggenhet gjør at en umiddelbar tilbaketrekking av godkjenningen kan påvirke gjennomføringen av skoleåret for elevene. Dette gjelder særlig elevene som skal ta eksamen ved skolen. Utdanningsdirektoratet vil derfor ikke trekke skolens godkjenning tilbake med umiddelbar virkning, slik at skolens elever kan fullføre skoleåret ved SSB dersom de ønsker det. Scandinavian School of 6 Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova, punkt 16.2: «Tilsynsordningen etter privatskoleloven bygger på stikkprøvekontroll. Både av hensyn til elevene og tilskuddsforvaltningen, er departementet derfor helt avhengig av å ha tillit til de private skolene.»

15 Side 15 av 26 Brussels godkjenning til å drive privatskole med rett til statsstøtte trekkes tilbake med virkning fra 19. juni Ovennevnte innebærer at Utdanningsdirektoratet vil yte statstilskudd til skolen også i denne avviklingsperioden, nettopp for at de norske elevene i minst mulig grad skal bli berørt av vedtaket. 6.4 Krav om tilbakebetaling av statstilskudd Privatskoleloven 7-2a annet ledd Utdanningsdirektoratets vurderinger knyttet til skolens benyttelse av statstilskudd fremgår av punkt 6.2 og vedlegg en til rapporten. Utdanningsdirektoratet konkluderer med at skolens bruk av statstilskudd i flere tilfeller ikke har kommet elevene til gode. Utdanningsdirektoratet vil derfor kreve tilbake midler som ikke er benyttet i tråd med skolens godkjenning og privatskoleloven, jf. privatskoleloven 7-2a annet ledd. En av hovedkonklusjonene i tilsynet er lav sporbarhet knyttet til skolens disponering av midler som en følge av skandinavisk skoledrift og manglende oppdeling av skolens drift i avdelingsregnskaper. Utdanningsdirektoratets tilbakebetalingskrav vil derfor til en viss grad være basert på kalkyler på skolens bruk av statstilskudd som ikke kom elevene til gode. Tilsynet har avdekket flere lovbrudd på kravene som stilles til skolens regnskap. Dette omhandlet blant annet at skolens regnskap inneholdt mye som ikke stammet fra norsk skoledrift etter privatskoleloven. Dette reduserte sporbarheten knyttet til benyttelsen av norsk statstilskudd. Utdanningsdirektoratets krav om tilbakebetaling av statstilskudd er i nedre sjikt av hva som kan kreves tilbake med bakgrunn i rapportens konklusjoner. Tilbakebetalingskravet baserer seg kun på benyttede midler i 2010 og Tilbakebetalingskravet i foreløpig rapport var på kr ,-. Tilbakebetalingskravet ble beregnet på følgende måte i foreløpig tilsynsrapport 7 : 7 Kilder: skolens innsendte dokumentasjon, skolens hjemmeside og skolens årsregnskap 2010/2011

16 Side 16 av 26 Vekslingskurs /NOK 2011 Norges Bank Vekslingskurs /NOK 2010 Norges Bank 7,79 8, Statsstøtte Norge kr kr statsstøtte * kurs Totale inntekter kr kr inntekter * kurs Forholdstall norsk statsstøtte 13 % 12 % Lønn sentral ansatt over markedspris kr kr Norsk andel statstilskudd kr kr Leie firmabiler utover skolens behov kr kr Norsk andel statstilskudd kr kr Anslag kostnad Finansiering ikke-norske elever kr kr *67, 20989*82 Sum kr kr Sum, avrundet til nærmeste kr Tilbakebetalingskrav Skolen har i sin tilbakemelding til foreløpig tilsynsrapport foretatt egne beregninger for tilbakebetalingskravet(se vedlegg en til rapporten). Vi har benyttet oss av skolens beregningsgrunnlag og foretatt en ny beregning: Vekslingskurs /NOK 2011 Norges Bank Vekslingskurs /NOK 2010 Norges Bank 7,79 8, Statsstøtte Norge kr kr Utbetalt statsstøtte Totale inntekter kr kr Alle inntekter, ref. vedlegg 1 Forholdstall norsk statsstøtte 14 % 13 % Lønn sentral ansatt over markedspris kr kr Norsk andel statstilskudd kr kr Leie firmabiler utover skolens behov kr kr Norsk andel statstilskudd kr kr Anslag kostnad Finansiering ikke-norske elever kr kr Fra beregninger vedlegg 1 Sum kr kr Sum, avrundet til nærmeste kr Tilbakebetalingskrav

17 Side 17 av 26 Ved å benytte forutsetningene som skolen la til grunn ser vi at tilbakebetalingskravet økes fra kr ,- i foreløpig tilsynsrapport til kr ,- på vedtakstidspunktet. Utdanningsdirektoratet og skolen har benyttet forskjellige forutsetninger ved utregningen av tilbakebetalingskravet. Ulike forutsetninger i modellene har ført til økningen i tilbakebetalingskravet uten at det er åpenbart hvilke av modellene som best reflekterer faktisk benyttelse av statstilskuddet. Forskjellene går på hvilket beregningsgrunnlag man velger å benytte i kalkylene til beregningen. Utdanningsdirektoratet har av denne grunn valgt å opprettholde det opprinnelige tilbakebetalingskravet på kr , Omgjøring på forvaltningsrettslig grunnlag Forvaltningsloven 35, gir adgang til å omgjøre forvaltningsvedtak som har slike feil at de er å anse som ugyldige. Skolen er etter sin godkjenning forpliktet til å følge privatskoleregelverket, og dette er en forutsetning for godkjenning og rett til utbetaling av tilskuddsmidler. Utdanningsdirektoratets tilsyn har avdekket omfattende mislighold av SSBs forpliktelser etter godkjenningen og forutsetningene for statsstøtte. SSB har erkjent lovbruddene. Når vedtak om godkjenning med rett til tilskudd er fattet med den forutsetning at privatskolelovens regelverk skal følges, og det senere viser seg at denne forutsetningen ikke har vært til stede, må vedtaket kunne anses som ugyldig. Omfattende mislighold av konsesjonsforpliktelser gir omgjøringsadgang etter ulovfestede forvaltningsrettslige regler. Misligholdet i denne saken er etter Utdanningsdirektoratets syn av et slikt omfang og en slik karakter at forutsetningene for godkjenning med rett til statsstøtte anses brutt og tilskudd anses utbetalt på feil premisser. Ved denne vurderingen legger Utdanningsdirektoratet særlig vekt på skolens manglende bevissthet rundt de forpliktelser privatskolelovgivningen pålegger den enkelte skole, at skolen i lengre tid har visst om mange og alvorlige brudd på privatskolelovgivningen og at den bevisst har unnlatt å gjøre noe med dette. Forutsetningene for å motta statsstøtte er ikke til stede, og støtten i alle fall for de to årene tilsynet omfatter - kan derfor trekkes tilbake med hjemmel i alminnelige forvaltningsrettslige regler.

18 Side 18 av 26 Basert på ovennevnte, er det Utdanningsdirektoratets syn at de ulovfestede prinsippene for tilbakesøking gir Utdanningsdirektoratet hjemmel for å kreve tilbake tilskudd som er bevilget skolen i den aktuelle perioden. Utdanningsdirektoratet omgjør av denne grunn vedtak om statsstøtte for de to årene hvor det gjennom tilsynet er konstatert omfattende mislighold. Skolen mottok statstilskudd i 2010 og 2011 på totalt kr ,-. Utdanningsdirektoratet har mulighet til å kreve tilbake hele dette beløpet fordi tilskuddet er gitt med betingelser som skolen ikke har oppfylt. Utdanningsdirektoratet vektlegger hensynet til elevene og vil derfor ikke benytte seg av adgangen til å kreve tilbakebetaling fullt ut. Utdanningsdirektoratet velger av ovennevnte grunner å trekke tilbake kr ,-. 7 Utdanningsdirektoratets konklusjon Med hjemmel i privatskoleloven 7-2a annet ledd første punktum tilbaketrekkes godkjenningene for Scandinavian School of Brussels datert 25. april 2007 og 1. august Tilbaketrekkingen skjer med virkning fra 19. juni Med hjemmel i privatskoleloven 7-2a annet ledd annet pkt og forvaltningsloven 35 siste ledd krever Utdanningsdirektoratet tilbakebetalt kr Betalingen på kr ,- skal gjøres til Utdanningsdirektoratets konto: innen 19. juni Styret må i forkant av den 19. juni fremlegge for Utdanningsdirektoratet en redegjørelse for avviklingen av den godkjente privatskolevirksomheten. Utdanningsdirektoratet anmoder SSB om å umiddelbart orientere skolens norske elever og deres foresatte om Utdanningsdirektoratets vedtak.

19 Side 19 av 26 8 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Annemarie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Vedlegg (2): 1: Beregning av kostnader til ikke-norsk skoledrift 2: Foreløpig tilsynsrapport

20 Side 20 av 26 Vedlegg 1: beregning av ikke-norsk skoledrift I foreløpig tilsynsrapport foretok Utdanningsdirektoratet en vurdering av om skolen benyttet statstilskudd og skolepenger i 2010/2011 på å finansiere ikke-norske elever. Finansiering av ikke-norske elever med statstilskudd og skolepenger kan medføre at pengene ikke kommer elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Skolen foretok selv en beregning av finansieringen av ikke-norske elever i sin kommentar av 26. oktober 2012 til den foreløpige tilsynsrapporten. Med bakgrunn i skolens innspill har Utdanningsdirektoratet foretatt en ny vurdering av tilbakebetalingskravet opp mot privatskoleloven 6-3. Av hensynet til å vise gangen i vurderingsprosessen for finansieringen av ikke-norske elever følger nå først vurderingene fra foreløpig tilsynsrapport og deretter våre endelige vurderinger. Disse beregningene benyttes inn mot oppstillingen av tilbakebetalingskravet i kapittel Vurdering fra foreløpig tilsynsrapport - Kostnader til ikke-norsk skoledrift Utdanningsdirektoratet observerte at skolen hadde en rekke kostnadsposter i regnskapet som relaterer seg til skoledrift for svenske, danske og finske elever. Dette inkluderte blant annet materialkostnader, subsidiering av barna til ikke-norske lærere ved at de slapp å betale skolepenger, benyttelse av arbeidskraft for å tilfredsstille svensk, dansk, finsk lovverk osv., kursvirksomhet og etterutdanning for ikke-norske lærere. Skolen mottok i følge skolens årsregnskap kr ,- ( * 7,79) i norsk statstilskudd i Skolen opplyste at de i 2011 hadde totalt 67 norske elever fordelt på grunn- og videregående skole. 8 Skolen mottok totalt kr (( )*7,79 NOK/ ) i statstilskudd for en elevmasse på 188 elever fra Danmark, Finland og Sverige på skolen i Skolen hadde i tillegg inntekter på kr ,- ( * 7,79) i form av bidrag, gaver, legater og tilskudd samt inntekter fra skolepenger på kr ,- ( * 7,79). Tilsvarende beregning ble utført med årsregnskap og årsmelding for 2010 (med kurs NOK/EUR 8,01, jf. Norges Bank gjennomsnittlige valutakurs for 2010) Jf. skolens årsmelding 2011, summert antall elever fra barnetrinn til videregående skole 9 Jf. skolens årsmelding 2011 og årsregnskapet Jf. skolens årsmelding 2010, summert antall elever fra barnetrinn til videregående skole

21 Side 21 av 26 Skolens oppgitte norske statstilskudd i årsregnskapet 2011 var betydelig lavere enn faktisk utbetalt statstilskudd fra Utdanningsdirektoratet i 2011 (kr ,- i totalt utbetalt statstilskudd). Skolens oppgitte elevtall i årsmelding var også høyere enn hva elevtelling viste per (64). Tilsvarende differanse var gjeldende for Utdanningsdirektoratet har valgt å benytte reviderte tall fra årsregnskapet for elevtall/mottatt tilskudd for å benytte samme kilde for tilbakebetalingskrav ved beregningen av benyttet statstilskudd for ikke-norske elever. Utdanningsdirektoratet bemerket at ved å benytte reelle utbetalte midler/antallet elever ved elevtelling, så ville differansen mellom norske og ikke-norske elever ha vært høyere enn hva direktoratets utregning tilsa. Dette ga Utdanningsdirektoratet følgende beregning over skolens inntekter: 2011 Statstilskudd Antallet elever Tilskudd per elev Norske elever kr kr Ikke-norske elever kr kr Totalt elever Inntekt pr elev Skolepenger kr kr Gaver og lignende kr kr Totale inntekter kr kr Forventet inntekt brukt per elev Brukt statstilskudd til ikke-norske elever Norske elever Ikke-norske elever kr ,10 kr kr , Statstilskudd Antallet elever Tilskudd per elev Norske elever kr kr Ikke-norske elever kr kr Totalt elever Inntekt pr elev Skolepenger kr kr Gaver og lignende kr kr Totale inntekter kr kr Forventet inntekt brukt per elev Brukt statstilskudd til ikke-norske elever Norske elever Ikke-norske elever kr ,58 kr kr ,27

22 Side 22 av 26 Skolepengesatsene er lik for norske og svenske elever, og ca kr høyere for danske/finske elever. En sentral grunn til at skolen mottok mindre statstilskudd fra ikkenorske elever skyldtes at den svenske Skolinspektionen i lengre tid holdt tilbake deler av statstilskuddet for de svenske elevene som en følge av tilsyn med skolen. Norsk statstilskudd og skolepenger utgjorde en betydelig andel av skolens inntekter sammenliknet med andelen norske elever opp mot ikke-norske elever på skolen. Skolen hadde ingen fordeling av inntektene som sikret at det norske statstilskuddet kom de norske elevene fullt ut til gode. Direktoratet la derfor til grunn at skolen benyttet inntektene likt på hver enkelte elev på skolen. Dette utgjorde kr ,- per elev i For at hele statstilskuddet skulle ha kommet de norske elevene til gode skulle skolen benyttet kr per norske elev og kr per ikke-norske elev. Dette avviket ble ikke dekket tilstrekkelig inn ved differensierte skolepenger eller øvrige inntekter. Skolen skulle gjennomsnittlig ha benyttet kr ,- i 2010 og kr ,- i 2011 mer i statstilskudd på hver norske elev på skolen sammenlignet med ikke-norske elever. Det ble dermed konkludert med at det var overveiende sannsynlig at norsk statstilskudd bidro til å finansiere ikke-norske elever. Utdanningsdirektoratet konkluderte med at det var sannsynliggjort at visse deler av statstilskuddet ikke kom de norske elevene til gode. Dette var et brudd på privatskoleloven 6-3 første ledd. Skolens tilbakemelding etter foreløpig tilsynsrapport og Utdanningsdirektoratets vurderinger - Kostnader til ikke-norsk skoledrift Skolens styre har gitt en uttalelse og foretatt egne beregninger på skolens finansiering av ikke-norske elever med norsk statstilskudd. Følgende punkter er vurdert ved endelig beregning av finansieringen for ikke-norske elever: Utdanningsdirektoratet valgte i den foreløpige rapporten å benytte regnskapsmessige inntekter og elevtall fra skolens årsrapporter for å ha et sammenligningsgrunnlag i regnskapet på hvor mye skolen brukte på ikke-norske elever. Dette ble gjort fordi det ikke var noen sporbarhet på bruken av det norske statstilskuddet i skolens regnskaper. Dette ble også beregnet på denne måten fordi skolen uansett ikke kom dårligere ut enn hvis vi brukte det

23 Side 23 av 26 tilskuddsberettigede antallet elever og faktisk utbetalt statstilskudd for 2010 og Styret har benyttet beregninger som baserer seg på inntekter fra tilskuddsbrev og tilskuddsberettigede antall elever. Utdanningsdirektoratet kan etterkomme de nye beregningene fordi skolens uttalelse har gitt bedret informasjonsgrunnlag om inntekter som ikke stammer fra norsk statstilskudd (jamfør punktene under). Styret har tydeliggjort visse beløp fra det offentlige som ikke fremkom i den opprinnelige spesifiseringen av skolens inntekter i regnskapet. Dette gjelder blant annet PPT-tilskudd fra fylkesmannen og tilskudd fra fylkesmannen mottatt i 2011 for videreutdanning for en lærer. Dette er offentlige tilskudd som skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Dette tilskuddet klassifiserer vi som øvrig inntekt som ikke er statstilskudd i beregningene. Vi har valgt å holde dette utenfor beregningene for bruk av statstilskuddet fordi vi legger til grunn at skolen har benyttet disse midlene i sin helhet i tråd med intensjonen slik at midlene har kommet elevene til gode. Styret poengterer at enkelte nyanser ikke reflekteres i beregningene, herunder: valutakurssvingninger, ulikt antall elever gjennom skoleåret, elever fra ulike alderstrinn som mottar ulike statsstøttesatser og ulikt antall elever som benytter de ulike tilbudene. Disse forholdene ville kun gitt mindre utslag på de totale beregningene og hensyntas ikke som en følge av den lave sporbarheten på skolens benyttelse av norsk statstilskudd. Det er heller ingen ting i skolens innsendte dokumentasjon som tyder på at disse nyansene entydig trekker i samme retning. Styret har i sin uttalelse foretatt egne beregninger over hvor mye statstilskudd som er benyttet på ikke-norske elever. Deres beregninger for 2010 indikerer at norske elever ble subsidiert med kr ,- av skolen, til tross for at skolen mottok kr ,- i statstilskudd per norske elev og kun kr ,- i statstilskudd fra ikke-norske lands elever. Differansen mellom skolens og Utdanningsdirektoratet sin beregning oppstår fordi skolen har trukket ut en betydelig mengde inntekter fra beregningsgrunnlaget for bruk av statstilskuddet mot totale inntekter (i skolens beregning for 2010 er dette PPT-tilskudd og andre

24 Side 24 av 26 inntekter). Når skolen trekker ut disse inntektene fra en del av beregningen blir sammenligningen mot totale inntekter meningsløs. Det må overordnet poengteres at beregningene utført i foreløpig rapport gjenspeilet at skolen har mottatt betydelig mer statstilskudd for norske elever enn andre lands elever. Skolen fikk utbetalt kr ,- for 64 norske elever i Samtidig mottok skolen kr ,- i statstilskudd fra andre land for totalt 191 elever. Skolepengesatsene er hovedsakelig like for alle lands elever. Dette betyr at skolen skulle ha benyttet klart mer av inntektene på de norske elevene enn hva de har brukt på ikke-norske elever, uavhengig av andre inntektskilder som ikke stammer fra skoledrift. Ingenting i skolens dokumentasjon tilsier at skolen har fordelt det norske statstilskuddet spesifikt til de norske elevene. Vår beregning består derfor i å beregne hvor mye skolen skulle brukt per norske elev (norsk statstilskudd + alle andre inntekter som ikke stammer fra øvrige lands statstilskudd/ fordelt på alle norske elever) mot hvor mye skolen faktisk har brukt per norske elev (alle inntekter/ fordelt på alle skolens elever). Differansen mellom disse to størrelsene viser dermed hvor mye av norsk statstilskudd som er benyttet til andre formål enn norsk skoledrift. Beregningene i den foreløpige rapporten ble beregnet på denne måten, ved at norsk statstilskudd ble summert med alle andre inntekter og sammenstilt med gjennomsnittlige totale inntekter. De andre inntektene ble i foreløpig tilsynsrapport spesifisert som «skolepenger og gaver og lignende» fordi det var en slik tredeling skolen benyttet i sin spesifisering av alle inntektskilder i notene til årsregnskapet. Fordi skolen i sin beregning trekker ut en rekke inntekter (andre inntekter, PPT-tilskudd og kompetanseheving) i beregningsgrunnlaget men har inkludert dem i totale inntekter blir skolens beregning feil da disse inntektene i så fall også skulle ha vært ekskludert fra totale inntekter i beregningen. Med bakgrunn i ovenstående forhold har vi på nytt beregnet hvor mye norsk statstilskudd som er benyttet på ikke-norske elever. Forklaring for beregning i 2011: Norsk statstilskudd: utbetalt tilskudd 2011 og godkjent elevtall i elevtelling 1. oktober

25 Side 25 av 26 Statstilskudd ikke-norske elever: fra note til årsregnskapet kr (( )*7,79 NOK/ ) Alle andre inntekter ikke fra statstilskudd: gaver osv. kr ,- ( * 7,79) + PPT-tilskudd kr ,- (jf. skolens beregninger) + tilskudd kompetanseheving vikartimer kr ,- + andre inntekter kr ,- (jf. skolens spesifisering) + skolepenger kr ,- (jf. bokførte «school fees» kr ,- ( * 7,79) fratrukket alle andre inntekter og norsk statstilskudd) = kr ,- Tilsvarende beregning ble utført med bakgrunn i skolens årsregnskap, skolens tilbakemelding og øvrig dokumentasjon for 2010 (med kurs NOK/EUR 8,01, jf. Norges Bank gjennomsnittlige valutakurs for 2010) Statstilskudd Antallet elever Tilskudd per elev Statstilskudd norske elever kr kr Ikke-norske elever kr kr Totalt elever Inntekt pr elev Alle inntekter ikke fra statstilskudd kr kr Totale inntekter (sum alle inntekter over) kr kr Total inntekt beregnet brukt per norske elev kr kr kr Total inntekt beregnet brukt per ikke-norske elev kr kr kr Total inntekt beregnet brukt per elev Beregnet gjennomsnittlig inntekt pr elev Antallet elever Finansiering med norsk statstilskudd utover beregnet Norske elever Ikke-norske elever kr kr kr kr kr kr

26 Side 26 av Statstilskudd Antallet elever Tilskudd per elev Statstilskudd norske elever kr kr Ikke-norske elever kr kr Totalt elever Inntekt pr elev Alle inntekter ikke fra statstilskudd kr kr Totale inntekter (sum alle inntekter over) kr kr Total inntekt forventet brukt per norske elev kr kr kr Total inntekt forventet brukt per ikke-norske elevkr kr kr Total inntekt beregnet brukt per elev Beregnet gjennomsnittlig inntekt pr elev Antallet elever Finansiering med norsk statstilskudd utover beregnet Norske elever Ikke-norske elever kr kr kr kr kr kr Skolen har mottatt betydelig mer i norsk statstilskudd for norske elever sammenlignet med utenlandske elever. Basert på overordnede beregninger av hvor mye norske elever skulle mottatt av skolens ressurser sammenlignet med hva de gjennomsnittlig mottok, er det sannsynliggjort at visse deler av statstilskuddet ikke har kommet de norske elevene til gode. Dette er et brudd på privatskoleloven 6-3 første ledd.