Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg. Kringlebotn skole Kringlebotn 221

Transkript

1 Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg Kringlebotn skole Kringlebotn

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Prosjekt Oslo/ OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 01A02 Ver. J Bergen kommune, Etat for eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB Bergen Vår ref.: JMK/JN E-post: john-morten.kvam@opak.no KRINGLEBOTN SKOLE RAPPORT KRINGLEBOTN SKOLE OPAK har på vegne av Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for fjorten skoler, hvorav Kringlebotn skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca. kr inkl. mva. Det estimerte beløpet omfatter ingen strakstiltak, men vedlikeholdskostnader på ca. kr ,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr ,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. OPAK har mottatt tilbakemelding fra rektor Olaug Karin Borge på utkast til tilstandsvurdering for Kringlebotn skole. Kommentarene gjelder kun faktafeil, og disse er ikke vedlagt rapporten. Med hilsen for OPAK AS John-Morten Kvam OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta OSLO Faks Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf Tlf Tlf ORG.NR.NO

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

21 Kringlebotn skole - CO 2 - målinger og resultater - enkel vurdering - - Utførte målinger. Målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker ansees å være representative for vurderingen. Inneklimalogging (CO 2, temperatur(t) og relativ luftfuktighet(rf) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800mg/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid. Kildehenvisning: SINTEF- Byggforsk, Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet Målinger foretatt i: Rom 204 dato: Rom 216(arbeidsrom) dato: Rom M21 dato: Kringlebotn skole Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 middel- verdi (ppm) Temp( C) max/min RF(%) max/min Avvik iht. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Rom / / ,8/24,8 37,5/32,3 Ja se under* Rom 216 (arbeidsrom) /45 561/ ,4/24,6 34,7/31,9 Ja se under** Rom M / / ,7/23,4 42,2/35,2 Ja se under*** Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: *Rom 204; **Rom 216 (arbeidsrom); Registrerte CO 2 - nivåer overskrider ikke anbefalte maks. 1000ppm. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og overskridelsen er vesentlig, spesielt midt på dagen med en makstemperatur på 27,8 C. Det må tilstrebes å holde temperaturen innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Registrerte CO 2 - nivåer overskrider ikke anbefalte maks. 1000ppm. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og overskridelsen er vesentlig, spesielt på slutten av dagen med en makstemperatur på 26,4 C. Det må tilstrebes å holde temperaturen innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier.

22 ***Rom M21; Registrerte CO 2 - nivåer overskrider ikke anbefalte maks. 1000ppm. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og overskridelsen er vesentlig, spesielt første del av dagen med en makstemperatur på 25,7 C. Det må tilstrebes å holde temperaturen innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. cytox as 2014

23 Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse 4/r/,?32&,t l 5k062 Dato fra - dato til Måleinstrument(nr.) 4,, 7 Rombeskrivelse, evt. romnummer 2otV o. o. Normal personbelastning Type ventilasjon (balansert, annet] 2 2 Værforhold dato for måling Annet Evt. notat OGC {Æt i u%%qt 3S/. 0 - innluft A- avtrekk 5 ei/e1 pc SI%1f r6r X - målepunkt COL. midf ro s cter Gulvareal (m2] Romvolum (m3] 770 hc Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold.

24 Til rektor ved skolen Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene fâ informasjon om at måling foregår, og at rnåleinstmmentet ikke mä rores. Målingene skal foregå med rnaksimal(norrnal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen for måling, og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i frirninuttet. Tidsrom for ltifting skal oppgis i skjernaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen måti Skole: Klasserom: Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; 2% Værforhold den dagen målingen gjennomføres: tej,-,kj Friminutt Luftet i frirninuttet

25 -d > L. É L i 0, bi Q_),.D 0 (i, 0 r J Æ (j cl) - Q cl) ct > 0 -D cl) cl) 0 cl) cl) _ - (i, - - c ) - - -, 0 0 L L > > i z0 z H >

26 Til rektor ved skolen Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklirna- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregâr, og at måleinstrumentet ikke må føres. Målingene skal foregå med rnaksirnal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen for måling, og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle frirninutt, og elevene skal gå ut i frirninuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen målingen jennomfores): o/ Skole: bc 1-ii Ot 7 Klasserom: L v ctfj cf iû,i,, 42 / Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; Værforhold den dagen målingen gjennomføres: t,j / k.s, - Time friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall frirninuttet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: elever± 2 IærererjJaei, 10:15-10:25 Ola Nordmann., A \ CU f J CPflkZJ c I 1 Is LZL-4 J\SkC&, 2O 4fr11

27 Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse tt4j(q%oll/ Datofra-datotil i9,o. oi Måleinstrument(nr.) Rombeskrivelse, evt. romnummer Normal personbelastning Type ventilasjon(balansert, annet) }( 3 M i / Zoos. sko1 OIY Værforhold dato for måling Annet Evt. notat / 2åfle 0-innluft vc LÅr A- avtrekk X-målepunkt v ce oe U rueii%y Gulvareal (m2) Romvolum (m3) Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold. Vr&r :ï i

28 Til rektor ved skolen Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke må rores. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen for måling, og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i frirninuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen målingen gjennomføres): 20/ Q / L,l Skole: Klasserom: W- t Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; Værforhold den dagen målingen gjennomføres: j,,. J of Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall fi-irninuttet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: 08, elever±2 lærerer JatNei. 10:15-10:25 OlaNordmann % 2Ø /ooi6i /0 ii. /5 &, )o,/16 S3 /,I. /f 9 4 Itfr

29 Kringlebotn skole Rom CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Tue 20 May :00 12:00 15:00 Date & Time

30 Kringlebotn skole Rom 216 arbeidsrom CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Tue 20 May :00 12:00 15:00 Date & Time

31 Kringlebotn skole Rom M CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Tue 20 May :00 12:00 15:00 Date & Time

32 4. Enkel enøkvurdering

33 FORENKLET ENØKRAPPORT FOR KRINGLEBOTN SKOLE Juni 2014

34 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNINGER VVS ELKRAFT AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK FØR ENØK VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAK... 8 Side 2

35 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1.Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Kringlebotn skole er en av flere skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for. 2.2.Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i mai 2014 med John-Morten Kvam og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

36 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1.Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Kringlebotn Nesttun - Undervisningsbygg Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Skole Oppvarmingssystem m 2 Ventilasjonssystem Totalt brutto areal 2005 m 2 Ant. et. Ant. leil. Elektrisk Varmtvannsberedning Balansert ventilasjon med kryssgjenvinning Annet Elektrisk Byggets adresse Kringlebotn Nesttun - Gymsal Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Skole Oppvarmingssystem m 2 Ventilasjonssystem Totalt brutto areal 1145 m 2 Ant. et. Ant. leil. Elektrisk Varmtvannsberedning Balansert ventilasjon med kryssgjenvinning Annet Elektrisk Byggets adresse Kringlebotn Nesttun - Skolebygg Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Skole Oppvarmingssystem m 2 Ventilasjonssystem Totalt brutto areal 2355 m 2 Ant. et. Ant. leil. Elektrisk Varmtvannsberedning Balansert ventilasjon med kryssgjenvinning Annet Elektrisk Byggets adresse Kringlebotn Nesttun - Helsebygg Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Skole Oppvarmingssystem m 2 Ventilasjonssystem Totalt brutto areal 143 m 2 Ant. et. Ant. leil. Elektrisk Varmtvannsberedning Balansert ventilasjon med kryssgjenvinning Annet Elektrisk Side 4

37 3.2.Bygninger Undervisningsbygg Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur med isolert gulv på grunn i 1. etasje. Ytterveggene består i hovedsak av isolerte bindingsverksvegger, men trolig også noen betongvegger. Veggene er utvendig kledt med liggende panel. Vinduene er trevinduer fra byggeåret, med 2-lags isolerglass. Ytterdørene er opprinnelige tredører med glassfelt fra byggeåret. Det anbefales en planmessig vedlikehold av alle de innvendige veggene i løpet av 5-10 år. Taket er i prinsippet et valmet tak, men på deler av bygget er det pulttak. Tekkingen er båndtekking med en type stålplater, trolig galvaniserte. Gymsal Bygget står på en isolert plate på grunn. Ytterveggene antas å bestå av isolerte bindingsverksvegger. Veggene er utvendig kledt med liggende panel. Vinduene er trevinduer fra byggeåret, med 2-lags isolerglass og et stort skyvedørsfelt i aluminium, i vestibylen. Ytterdørene er opprinnelige tredører med glassfelt fra byggeåret. Taket er et valmet tretak. Tekkingen er båndtekking med en type stålplater, trolig galvaniserte. Skolebygg Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur med isolert gulv på grunn i 1. etasje. Ytterveggene består i hovedsak av isolerte bindingsverksvegger, men trolig også noen betongvegger. Veggene er utvendig kledt med liggende panel. Vinduene er trevinduer fra byggeåret, med 2-lags isolerglass. Ytterdørene er opprinnelige tredører med glassfelt fra byggeåret, bortsett fra to stk. som er skiftet til moderne aluminiumsdør. Det anbefales en planmessig vedlikehold av alle de innvendige veggene. Taket er et valmet tretak. Tekkingen er båndtekking med en type stålplater, trolig galvaniserte. Helsebygg Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur med isolert gulv på grunn i 1. etasje. Ytterveggene består av isolerte bindingsverksvegger over grunnmur, med liggende malt panel. Det er trevinduer fra 1997, med 2-lags isolerglass. Ytterdører i tre, med glassfelt, fra Fasader og vinduer ble sist malt i Det anbefales en planmessig vedlikehold av alle de innvendige veggene. Taket er et valmet tretak. Tekkingen er båndtekking med en type stålplater, trolig galvaniserte. 3.3.VVS Undervisningsbygg Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr og røranlegg fra da bygget ble oppført i Varmt tappevann leveres fra 5 stk. OSO-beredere på 550 liter hver, fra 1994 med 25 kw el-kolbe for undervisningsbygget og gymbygget. Bygget har elektrisk oppvarming. Bygget har to luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning, kryssgjenvinnere. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD anlegg som er tilknyttet en Web basert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Gymsal Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr og røranlegg fra da bygget ble oppført i Varmt tappevann leveres fra 5 stk. OSO-beredere på 550 liter fra 1994 med 25 kw elkolbe plassert i Undervisningsbygget. Side 5

38 Bygget har elektrisk oppvarming. Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med kryssgjenvinning. Skolebygg Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr og røranlegg fra byggeåret Varmt tappevann leveres fra en OSO-bereder på 550 liter fra 1997 med 25 kw el-kolbe. Bygget har elektrisk oppvarming. Bygget har to luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med kryssgjenvinning. Helsebygg Det er ordinære, enkle sanitæranlegg med utstyr og røranlegg fra da bygget ble oppført i Varmt tappevann leveres fra 1 stk. OSO-bereder på 200 liter fra 1997 med 3 kw el-kolbe. Bygget har elektrisk oppvarming. Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med kryssgjenvinning. 3.4.Elkraft Undervisningsbygg De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppføringen av bygget i Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rommene er fra oppføringen i Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme og moderne oljefylte ovner plassert under vinduene, alle fra byggeåret Gymsal De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppføringen av bygget i Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rommene er fra oppføringen i Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme og moderne oljefylte ovner plassert under vinduene, alle fra byggeåret Skolebygg De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppføringen av bygget i Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rommene er fra oppføringen i Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme og moderne oljefylte ovner plassert under vinduene, alle fra byggeåret Helsebygg De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppføringen av bygget i Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rommene er fra oppføringen i Side 6

39 Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på moderne oljefylte ovner plassert under vinduene, alle fra byggeåret Automatisering Installert SD-anlegg (EM Systemer) fra byggeår, oppgradert noe. Ingen tiltak foreslått. Ingen. Ingen. Ingen. 3.6.Andre installasjoner 3.7.Utendørs 3.8.Diverse 3.9.Drift og oppfølging av energiforbruk Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft) 4. ENERGIFORBRUK 4.1.Energiforbruk før enøk Skolen har et energiforbruk som forventet av en relativt ny skole. Målingene er ikke konsistente, så det har ikke vært mulig å se større forskjeller på varme og kalde år. 4.2.Vurdering av alternative energikilder Det er ikke gjort noen videre vurdering av alternative energikilder. Det er elektrisk oppvarming i skolen, og det er ikke spesielt energikildefleksibelt. Ved omfattende rehabilitering kan det vurderes å legge inn et vannbårent varmesystem som gjør bygget mer energifleksibelt, men dette vurderes å være et usannsynlig scenarie i et kortvarig perspektiv. Side 7

40 5. BESKRIVELSE AV TILTAK Byggene er kun 20 år gamle og har et relativt lavt energiforbruk. Vegger og tak har lav U-verdi, og det vurderes som lite energiøkonomisk å etterisolere per dags dato. Ved eventuell rehabilitering av fasader og tak bør det imidlertid vurderes å tilleggsisolere eller gjennomføre andre energisparende tiltak. Det kan også vurderes å bytte vinduer når neste rehabilitering av fasadene skal gjøres. Energiattesten lister kun tilpassing av driftstid etter brukstid som aktuelt tiltak, ellers er bygget i tilfredsstillende stand og ingen større ENØK-tiltak anbefales. Side 8

41 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen: Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen

42 Adresse Kringlebotn 221 Postnr 5225 Sted NESTTUN Leilighetsnr. Gnr. 43 Bnr. 838 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima Overvåking AS v/ Petter Eltvig Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

43 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

44 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 1994 BRA: 5563,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

45 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

46 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Kringlebotn 221 Gnr: 43 Postnr/Sted: 5225 NESTTUN Bnr: 838 Dato: :18:12 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Overvåking AS v/ Petter Eltvig Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Generell informasjon Se Energivurderingsskjema for anbefalte tiltak knyttet til ventilasjonsanlegg

47 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Kringlebotn 221 Gnr: 43 Postnr/Sted: 5225 NESTTUN Bnr: 838 Dato: :18:12 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Overvåking AS v/ Petter Eltvig Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 1994 Areal yttervegger 2494 m² Areal tak 2422 m² Areal gulv 2870 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 608 m² Oppvarmet BRA 5563 m² Totalt BRA 5563 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,23 W/(m² K) U-verdi for tak 0,21 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,09 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,71 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 10,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,10 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 38,9 Wh/(m² K) Lekkasjetall 2,50 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 39 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 39 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,53 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,37 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 10,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 103 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 93 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

48 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,47 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,90 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmepumpe; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,93 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,07 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,20 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

49 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Energima Overvåking AS Petter Eltvig

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 207,0 kwh/(m² år) kwh/år 184,6 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 0 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 96,3 %

51 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Lars Watvedt Telefon: Firma: ENERGIMA MERKING AS E-post: lars.watvedt@energima.no Adresse: Hoffsveien 10, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer BYGNINGSINFORMASJON Adresse: Kringlebotn 221 Bygg/anleggseier: Bergen Kommune Kontaktperson: Arild Teigenes E-post: arild.teigenes@bergen.kommune.no Telefon: Bygningstype: Skole Byggeår: 1994/1997 Antall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: 5 Ansvarlig energirådgiver: Lars Watvedt 0 FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Følgende hastetiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: : Manuell vender på tavle fungerer ikke. Får ikke skrudd av anlegg. Ventet ca. 10 min uten at noe skjedde. Urfunksjonen fungerer. Sekvensen går som den skal : Verdiene i SD-anlegget er feil. Føler viser en tilluftstemperatur på 15,9 C og varmebatteriet ligger inne. Faktisk verdi er 21 C. Tilluftssetpunkt på SD-anlegg styrer ikke temperatur, denne må stilles manuelt i tavle : Manuell vender på tavle fungerer ikke. Får ikke skrudd av anlegg. Ventet ca. 10 min uten at noe skjedde. Urfunksjonen fungerer. Sekvensen går som den skal : Varmepådrag på 46 % ved setpunkt 19,6 og erverdi på 23,3. Verdiene i SD-anlegget er feil. Setpunkt på SD-anlegg styrer ikke tilluftstemperatur. Denne må stilles manuelt i tavle : Reim på avtrekksvifte var røket under befaring. Teknisk leder ble informert. Dagen etterpå var den byttet Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: : Tavlevender sto på høy. Vaktmester skrudde over på auto : Behov for gjennomgang av SD-anlegg, automatikk og innregulering : Teknisk rom ble benyttet til lager og arkiv. Bør utbedres : Behov for gjennomgang av SD-anlegg, automatikk og innregulering : Teknisk rom ble brukt til lager og arkiv. Bør utbedres : Avkastspjeld lukker ikke helt : Aggregatene starter kl Kan vurdere å starte senere : Gummilist rundt dør til avtrekksvife er dårlig. Luftlekasje

52 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Kringlebotn 221 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_1 System nr.: Type lokale: Skolebygg Installasjonsår: 1994 Antall pers.: 75 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Administrasjon - skolebygg Areal (m 2 ): 1117,5 Volum (m 3 ): 3464 Driftstider: Timer pr. uke: 45 Årlig driftstid: 2340 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI JA JA NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 9 Spes.vent oppvarming 26 Spes. vent. energi 46 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 20 SFP-faktor 3,5 Luftskifte 2,9 Merknader: man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangskontroll Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

53 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Verdi/Status Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert 9875 Luftmengde: Tilluft i drift, Målt A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 A m 3 /h N m 3 /h A KOMMENTARER SYSTEM NR: Ingen gode målestrekk Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert m 3 /h N Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt m 3 /h A Ingen gode målestrekk Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) 3,46 Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/2 & 1/1 B A Tavlevender sto på høy. Vaktmester skrudde over på auto. Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall 5 / kw A 5 / EU7 kw A A Pa 1 kw ved lav hastighet 1 kw ved lav hastighet 4 stk 742x392x635 Avtrekk Filter: type/kvalitet EU7 A 4 stk 742x392x635 Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Pa Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget ,8 Konst. tilluftstemp. 19 El.batteri 65 4,3-8,6-17,2-34,4 0 Kryssveksler 61 Nei JA NEI C N C N 2 A C A 1 A kw A kw/stk A A A % N A A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Tavlevender sto på høy. Vaktmester skrudde over på auto.

54 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ikke aktuelt Ikke aktuelt Vet ikke Ikke ok Ikke ok Manuell vender på tavle fungerer ikke. Får ikke skrudd av anlegg. Ventet ca. 10 min uten at noe skjedde. Urfunksjonen fungerer. Sekvensen går som den skal Verdiene i SD-anlegget er feil. Føler viser en tilluftstemperatur på 15,9 C og varmebatteriet ligger inne. Faktisk verdi er 21 C. Tilluftssetpunkt på SD-anlegg styrer ikke temperatur, denne må stilles manuelt i tavle. Reimdrevne kammervifter. Teknisk drift sier de har bestilt ny innregulering. Sliter med overtrykk/undertrykk. Behov for gjennomgang av SD-anlegg, automatikk og innregulering Teknisk rom ble benyttet til lager og arkiv. Bør utbedres På SD-anlegg og på kanaler Kommentar Manuell vender på tavle fungerer ikke. Får ikke skrudd av anlegg. Ventet ca. 10 min uten at noe skjedde. Urfunksjonen fungerer. Sekvensen går som den skal Verdiene i SD-anlegget er feil. Føler viser en tilluftstemperatur på 15,9 C og varmebatteriet ligger inne. Faktisk verdi er 21 C. Tilluftssetpunkt på SD-anlegg styrer ikke temperaturen, denne må stilles manuelt i tavle. Behov for gjennomgang av SD-anlegg, automatikk og innregulering Teknisk rom ble benyttet til lager og arkiv. Bør utbedres

55 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Kringlebotn 221 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_2 System nr.: Type lokale: Skolebygg Installasjonsår: 1994 Antall pers.: 62 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Klasseromsfløy - administrasjon Areal (m 2 ): 932,6 Volum (m 3 ): 2266 Driftstider: Timer pr. uke: 45 Årlig driftstid: 2340 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI JA JA NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 6 Spes.vent oppvarming 18 Spes. vent. energi 39 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 21 SFP-faktor 5,1 Luftskifte 2,6 Merknader: man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangskontroll Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

56 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Verdi/Status Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert 5975 Luftmengde: Tilluft i drift, Målt A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 A m 3 /h N m 3 /h A KOMMENTARER SYSTEM NR: Ingen gode målestrekk Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert 6300 m 3 /h N Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt m 3 /h A Ingen gode målestrekk Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) 5,14 B Vifte: Totaltrykkheving Pa Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/2 & 1/1 A Tavlevender sto på høy. Vaktmester skrudde over på auto. Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall 4,5 / kw A 4,5 / EU7 kw A A Pa 1,5 kw ved lav hastighet 1,5 kw ved lav hastighet 1 stk 592x592x stk 392x592x320 Avtrekk Filter: type/kvalitet EU7 A 1 stk 592x592x stk 392x592x320 Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Pa Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget ,8 Konst. tilluftstemp. 19 El.batteri 30,1 4,3-8,6-17,2 0 Kryssveksler 60 Nei JA NEI C B C B 2 A C A 1 A kw A kw/stk A A A % N A A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER

57 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Ikke aktuelt Ikke aktuelt Vet ikke Ikke ok Ikke ok Manuell vender på tavle fungerer ikke. Får ikke skrudd av anlegg. Ventet ca. 10 min uten at noe skjedde. Urfunksjonen fungerer. Sekvensen går som den skal Litt skriking fra reim på tillluftsvifte. Muligens på vei til å ryke. Varmepådrag på 46 % ved setpunkt 19,6 og erverdi på 23,3. Verdiene i SD-anlegget er feil. Setpunkt på SDanlegg styrer ikke tilluftstemperatur. Denne må stilles manuelt i tavle. Reimdrevne kammervifter Teknisk drift sier de har bestilt ny innregulering. Sliter med overtrykk/undertrykk. Behov for gjennomgang av SD-anlegg, automatikk og innregulering Teknisk rom ble brukt til lager og arkiv. Bør utbedres På SD-anlegg og på kanaler Kommentar Manuell vender på tavle fungerer ikke. Får ikke skrudd av anlegg. Ventet ca. 10 min uten at noe skjedde. Urfunksjonen fungerer. Sekvensen går som den skal Litt skriking fra reim på tillluftsvifte. Muligens på vei til å ryke. Varmepådrag på 46 % ved setpunkt 19,6 og erverdi på 23,3. Verdiene i SD-anlegget er feil. Setpunkt på SD-anlegg styrer ikke tilluftstemperatur. Denne må stilles manuelt i tavle. Behov for gjennomgang av SD-anlegg, automatikk og innregulering Teknisk rom ble brukt til lager og arkiv. Bør utbedres

58 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Kringlebotn 221 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_3 System nr.: Type lokale: Aktivitet-/skolebygg Installasjonsår: 1994 Antall pers.: 78 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Gymsal Areal (m 2 ): 1175,5 Volum (m 3 ): 8713 Driftstider: Timer pr. uke: 79 Årlig driftstid: 4108 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI NEI JA NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 6 Spes.vent oppvarming 26 Spes. vent. energi 68 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 41 SFP-faktor 6,1 Luftskifte 0,8 Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Kommentarer Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Merknader: man-ons og fre tor lør Førstegangskontroll Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet

59 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Verdi/Status Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert 7000 Luftmengde: Tilluft i drift, Målt A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 A m 3 /h N m 3 /h A KOMMENTARER SYSTEM NR: Ingen gode målestrekk Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert 7000 m 3 /h N Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt m 3 /h A Ingen gode målestrekk Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving 6,07 Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/2 & 1/1 Pa B A Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall 6,8 / kw A 5 / kw A A Pa A Pa 1,4 kw ved lav hastighet 1 kw ved lav hastighet 2 stk 592x592x6 xl stk 286x592xl600 2 stk 592x592x6 xl stk 286x592xl600 Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget ,8 Konst. tilluftstemp. 19 El 70 2,3-4, Kryssveksler 61 Nei JA NEI C N C N 2 A C A 4 A kw A kw/stk A A A % A A A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER

60 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentar Ikke aktuelt Ikke aktuelt Vet ikke Reimdrevne kammervifter. På SD-anlegg og kanaler

61 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Kringlebotn 221 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_4 System nr.: Type lokale: Skolebygg Installasjonsår: 1997 Antall pers.: 58 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Room H03 Areal (m 2 ): 872,5 Volum (m 3 ): 2618 Driftstider: Timer pr. uke: 50 Årlig driftstid: 2600 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 13 Spes.vent oppvarming 44 Spes. vent. energi 70 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 27 SFP-faktor 3,0 Luftskifte 4,2 Merknader: man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangskontroll Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x x

62 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Verdi/Status Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 A m 3 /h N m 3 /h A KOMMENTARER SYSTEM NR: Ingen gode målestrekk Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert m 3 /h N Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt m 3 /h A Ingen gode målestrekk Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving 2,95 Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/2 & 1/1 Pa B A Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall 4,5 / kw A 4,5 / EU7 kw A A Pa 1,5 kw ved lav hastighet 1,5 kw ved lav hastighet F85 Avtrekk Filter: type/kvalitet Eu7 A F85 Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Pa Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget ,8 Konst. tilluftstemp. 19 El.batteri 65 4,3-8,7-17,4-35 Kryssveksler 60 Nei JA NEI C B C B 2 A C A 1 A kw A kw/stk A A % N A A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER

63 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ikke aktuelt Ikke aktuelt Vet ikke Avkastspjeld lukker ikke helt Reimdrevne kammervifter Reim på avtrekksvifte var røket under befaring. Teknisk leder ble informert. Dagen etterpå var den byttet På SD-anlegg. Kommentar Avkastspjeld lukker ikke helt Reim på avtrekksvifte var røket under befaring. Teknisk leder ble informert. Dagen etterpå var den byttet

64 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Kringlebotn 221 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_5 System nr.: Type lokale: Skolebygg Installasjonsår: 1997 Antall pers.: 98 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Rom H04 Areal (m 2 ): 1465 Volum (m 3 ): 4512 Driftstider: Timer pr. uke: 50 Årlig driftstid: 2600 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 7 Spes.vent oppvarming 26 Spes. vent. energi 42 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 16 SFP-faktor 3,0 Luftskifte 2,4 Merknader: man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangskontroll Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x x

65 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Verdi/Status Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 A m 3 /h N m 3 /h A KOMMENTARER SYSTEM NR: Ingen gode målestrekk Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert m 3 /h N Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt m 3 /h A Ingen gode målestrekk Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving 2,95 Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/2 & 1/1 Pa B A Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall 4,5 / kw A 4,5 / Eu7 kw A A Pa 1,5 kw ved lav hastighet 1,5 kw ved lav hastighet F85 Avtrekk Filter: type/kvalitet Eu7 A F85 Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Pa Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget ,8 Konst. tilluftstemp. 19 El.batteri 65 4,3-8,7-17, Kryssveksler 60 Nei JA NEI C B C B 2 A C A 1 A kw A kw/stk A A A % N A A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER

66 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentar Aggregatene starter kl Kan vurdere å starte senere Gummilist rundt dør til avtrekksvife er dårlig. Luftlekasje Ikke aktuelt Ikke aktuelt Vet ikke. Men treg regulering Reimdrevne kammervifter Aggregatene starter kl Kan vurdere å starte senere Gummilist rundt dør til avtrekksvife er dårlig. Luftlekasje SD-anlegg

67

68

69

70

71

72 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

73 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 43/838/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode Trafo-stasjon/ energiforsyning Ikke alle trafo-stasjoner er utsatte 2 Bygntype-kode Forklaring aktsomhetskategori: 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte KRINGLEBOTN SKOLE Grunnskoleundervisning 63 Side 2

74 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 43/838/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %U %U %U %U %U Side 3

75 Side 1 av 2 03 Sanddalen Kringlebotn Kringlebotn Beskrivelse: Naturlig skråning der et tynt lag av forvitringsjord dekker fjell. Knauser stikker fram. Det ligger enkelte steinsprangblokker ned mot bebyggelsen. Typeskråning: 1 og 3 Konklusjon: Skråningen med hamre bør vurderes m.h.p. sikkerhet mot steinsprang. Kringlebotn Beskrivelse: Tynt humusdekke og forvitringsjord over oppsprukket fjell. Der fjell er blottet vises enkelte løse blokker. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot at blokker løsner bør vurderes. Kringlebotn 453 Beskrivelse: En mindre knaus av oppsprukket fjell med løs stein ligger nær inntil boligene. Type skråning: 2 Konklusjon: Tiltak mot steinsprang bør vurderes. Sandalsbotn Beskrivelse: Forvitringsjord og skredmateriale dekker skråningen under skrenter i toppen. Fjellet i skrentene synes løst, og det ligger en del steinsprangmateriale i overflata under. Terrenget er skålformet og vil lede eventuelle steinsprang mot husene. Det er etablert kunstige fyllinger på toppen over nr 55. Typeskråning: 1 og 3 Konklusjon: Sikkerhet i forhold til steinsprang og jordskred bør vurderes. Rambjøllevegen 26a Beskrivelse: Mektige lag av forvitringsjord der det har utviklet seg små raviner. Enkelte løse blokker på overflata. Bøyde trestammer antyder at jorddekket siger. Type skråning: 3 Konklusjon: Stabilitet i jorddekket bør vurderes. Sanddalsvegen 43 Beskrivelse: Bart fjell i små hamre. I området er det enkelte steinsprangblokker. Små hamre over viser noe løst materiale. Type skråning: 1 Konklusjon: Rekkevidde for eventuelle steinsprang bør vurderes. Sandalsvegen 27 Beskrivelse: Naturlig skråning med skredmateriale helt ned til Sanddalsvegen. Knauser øverst i skråningen har en del løse blokker. Type skråning: 1 Konklusjon: De bør gjennomføres en vurdering av stabilitet av fjellet, og om boligen er utsatt for steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

76 Side 2 av 2 Foto: Skredblokker ligger helt ned til vegen ved Sanddalsvegen 27. Sanddalsvegen v/bru over til Klumpen Beskrivelse: Knauser med bart fjell og partier med forvitringsjord. En del steinsprangblokk på innmarka under skråningen. Det er laget terrasser av tørrmurer i skråningen for dyrking. Typeskråning: 1 og 4 Konklusjon: Stabilitet i tørrmurer samt fare for steinspang bør vurderes. Sanddalsvegen gult verna hus. Beskrivelse: Oppsprukket fjell der sprekkeretningen er parallell med terrengoverflata. Steinsprangblokk ligger helt inn på innmarka. Terrenget er skålformet og vil lede eventuelle steinsprang i retning av boligen. Typeskråning: 1 og 3 Konklusjon: Fare for steinsprang og eventuell sikring bør vurderes. Sanddalsbrekke 75c og 75e Beskrivelse: Skjæring i fjell og naturlig knaus med løse blokker ligger tett inntil hus. Grunneier opplyser at det i perioder er mye tilsig av vann. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Sandalsbrekke 74b Beskrivelse: Tynt humusdekke og bart oppsprukket fjell. Steinsprangblokker ligger ved foten av skråningen. Type skråning: 1 Spesielle forhold: Fjellveggen er noe sikret med støpt mur. Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1