Rom i Tiggerstaden. Romas in Tiger City* RAPPORT OM RUMENSKE ROM I OSLO REPORT ON ROMANIAN ROMA IN OSLO FRELSESARMEENS RUSOMSORG HØST 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rom i Tiggerstaden. Romas in Tiger City* RAPPORT OM RUMENSKE ROM I OSLO REPORT ON ROMANIAN ROMA IN OSLO FRELSESARMEENS RUSOMSORG HØST 2013"

Transkript

1 Rom i Tiggerstaden RAPPORT OM RUMENSKE ROM I OSLO Romas in Tiger City* REPORT ON ROMANIAN ROMA IN OSLO FRELSESARMEENS RUSOMSORG HØST 2013 SALVATION ARMY SUBSTANCE ABUSE SERVICES AUTUMN 2013 Thov Midtsund Nordbø

2 «Jeg sa til dem: Hvis du kommer til Romania, tror du jeg ville oppføre meg slik mot deg? De lar oss ikke spise engang. Og når det regner jager de oss ut fra broen slik at vi må stå i regnet. Det skjedde i går. Da måtte jeg stå der i regnet». Elana

3 Sammendrag Summary Tema for rapporten er tilreisende roms hverdagsliv i Oslo. Datamaterialet er innhentet gjennom kvalitative intervjuer med elleve rumenske rom, samt deltagende observasjon på gata og ved tilholdsstedene til informantene. Tilreisende rom tjener hovedsakelig penger på gatearbeid forstått som inntektsgivende arbeid på gata; eksempelvis tigging, salg av gjenstander, panting av flasker og salg av magasiner. Rammene for oppholdet tillater bare minimumsløsninger. De fleste må tigge for å tjene penger, de tar seg ikke råd til å bo innendørs og de begrenser utgifter til mat og klær slik at de klarer å legge opp penger til familie og slekt i hjemlandet. Som tigger i Norge betyr det at den vante hverdagen i Romania er erstattet med et hverdagsliv i et fremmed land. Hvordan arter dagen seg? Blir oppholdet slik de forventet? Hvordan er forholdet til nordmenn og til andre tiggere? Mitt prosjekt er et forsøk på å gi en «stemme til de stemmeløse» og deretter se fortellingene og observasjonene i et sosiologisk og politisk perspektiv. To temaer bærer rapporten. Det første belyser hvordan tilreisende rom opplever sin hverdag i Norge. Hovedpoenget i dette kapittelet er at tilreisende rom ikke synes å føle særlig skam ovenfor det å tigge. Inspirert av Michael Turners (1999) liminalitetsbegrep foreslår jeg at oppholdet i Norge bærer preg av en anti-struktur hvor noen av roms kulturelle tradisjoner og differensierte kjønnsroller ikke lenger er gyldige i Norge. Det andre temaet tar sikte på å kartlegge tiggermiljøets struktur og relasjonene rom og norske rusavhengige som tigger. Hovedpoenget i dette kapittelet er at tilreisende rom må forholde seg til «spilleregler» i tiggermiljøet. Givernes preferanser og ansiennitet i tiggermiljøet er faktorer som bidrar til å legitimere eierskap til tiggerplasser. Med utgangspunkt i kategoriene verdig og uverdig trengende og konstruering av sosiale problem diskuterer jeg hvordan det kan ha seg at folk flest oppfatter rom som mindre verdige enn norske stoffmisbrukere. Avslutningsvis belyser jeg hvilke humanitære akutt-tilbud som har blitt opprettet de senere åra, samtidig som det reflekteres over hvordan Frelsesarmeen og andre organisasjoner skal jobbe med tematikken i fremtiden. The subject of this report is the daily life of Roma in Oslo. Data was collected through qualitative interviews with eleven Romanian Roma as well as through participant observation in the streets and in the shelters where the subjects slept. Visiting Roma mainly get their income from street work, for example begging, hawking, collecting bottles for recycling and selling magazines. The Norwegian rules for non-residents permit only short-term solutions. Most visitors must beg to earn money, they cannot afford to pay rent, and they limit the spending on food and clothing to save money for their families back home. Begging in Norway replaces daily life in Romania with daily life in a foreign country. How do they experience that change? Are their expectations met? What are their relations to the Norwegians and the other beggars? My study is an attempt to give a voice to the voiceless and then to analyse the stories and observations in a sociological and political perspective. Two themes carry this study. The first looks at how the visiting Roma see their life in Norway. The main point of this chapter is that the visiting Roma did not seem to feel particularly shameful about begging. Inspired by Michael Turner s (1999) theory of liminality, I suggest that the stay in Norway is characterized by an anti-structure where some of the Roma s cultural traditions and differentiated gender roles are no longer valid. The second theme aims to identify the structure in the beggar s environment and relations between the Roma and begging Norwegian drug addicts. The main point of this chapter is that the visiting Roma must adhere to the rules of the beggar community. Donor preferences and rank within the beggar environment give ownership to particular begging locations. Based on the categories deserving and undeserving destitutes and the construction of joint understandings, I discuss the reasons why most people perceive the Roma as less deserving than the Norwegian drug abusers. Finally, I describe the humanitarian emergency services that have been established in recent years, while also reflecting on how the Salvation Army and other organizations should work to address the situation in the future. 3

4 * Tiger City is a phrase coined by author Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 to describe Oslo as a dangerous and merciless city. The bronze tiger in front of Østbanehallen marked the city jubilee in The title of this report is a play on words, beggar is tigger in Norwegian. Frelsesarmeens rusomsorg 2014 Tekst/Text: Thov Midtsund Nordbø Foto/Photo: Matthis Kleeb Solheim (bortsett fra side 59: Kai-Otto Melau og side 60: Frode Woldsund) Grafisk form/graphic design: Mari Mørkeset Sandbakk 4

5 Forord Foreword Som en bygdegutt fra indre Aust-Agder har møtet med rumenske rom i Oslos gatemiljø vært en ny og spennende livserfaring. Selv om rumenske rom på sett og vis representerer fattigdom, møtte jeg også mot, rasjonalitet og omtanke i løpet av feltarbeidet. For informantene var det å sove under bruer, i skogen og i parker ikke nødvendigvis en direkte konsekvens av fattigdom og håpløshet, men snarere en vei til å berike sitt og deres respektive familiers liv, i Romania. Rapportprosessen har vært en del av masteroppgaven min, og støtten fra Frelsesarmeen har vært uvurderlig. Aller først vil jeg rette en takk til rapportens viktigste bidragsyter, Alexandru Tanasie. Han har vært en ressurs som «altmuligmann» i datainnsamlingen. Jeg ønsker også å takke Frode Woldsund, Benjamin Brekke-Nærstad og Knut Haugsvær for tilbakemelding, midler og romslighet i forbindelse med prosjektarbeidet. Som en relativt fersk sosiolog har det vært helt nødvendig med faglige tilbakemeldinger og innspill til tekst og struktur. I den forbindelse må jeg rette en takk til veilederne mine, Willy Pedersen og Ada Engebrigtsen. Jeg ønsker også å takke to sosiologer, Morten Bostrøm og Thomas Anton Sandøy, og en hjembygding Anne Tone Aanby for nyttige innspill. I am a country boy from the inner Aust-Agder, and meeting Romanian Roma in the streets of Oslo was a new and exciting life experience. Although the Romanian Roma in a way represents poverty, I also met courage, rationality and consideration during my fieldwork. To sleep under bridges, in the woods and in the parks is not necessarily a direct consequence of their poverty and hopelessness, but rather a means to get a better life for themselves and their families in Romania. This report is part of my master s thesis, and the support from the Salvation Army has been invaluable. First, I thank the report s main source, Alexandru Tanasi. He was a factotum when data was collected. I also want to thank Frode Woldsund, Benjamin Brekke- Nærstad and Knut Haugsvær for their guidance, support and flexibility. As a relatively recent sociologist it was essential to have professional feedback and input to the text and its structure. In regards to this, I must thank my supervisors, Willy Pedersen and Ada Engebrigtsen. I also want to thank the two sociologists Morten Bostrøm and Thomas Anton Sandøy, and a local from my hometown Anne Tone Aanby for their helpful suggestions. 5

6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 8 3 Tiggermiljøet i Oslo Avklaring og avgrensing 2 Hverdagslivet i et fremmed land 2.1 Romferden Livet i Romania Reisen til Norge Tigging som yrke Kan ikke sette seg ned hvor som helst Ansiennitet respekteres 3.2 Motstridene beskrivelser av tiggermiljøet Norske rusmisbrukeres selvpresentasjoner Kobler utenlandske tiggere til Karoli- og Jansen-familiene Stereotypiene i gatemiljøet: felles ressurser Livet i Oslo Rom på Sognsvann Rom på Grønland 2.3 Strevet for å holde det gående Får ikke jobb Harde kår Tiggermiljøets struktur Verdige/ikke-verdige tiggere Betydningen av å være norsk Utfordringen med å være rumensk rom 3.4 Har tilreisende rom blitt et sosialt problem? 3.5 Oppsummering Tilgjengelige roller i gatemiljøet En annerledes historie «Vi tigger ikke» 2.5 Å skille seg fra de andre «Utilregnelige narkomane» «De fra nabobyen er verre» Roms rammefaktorer i Romania i et samtidsperspektiv 4.1 Dagens Romania og den tredje massemigrasjonen til Vest-Europa 5 Hva har blitt gjort? Utenlandsopphold tilbyr visse friheter Betydningen av fellesskap Den offentlige debatten 5.2 Hva kan gjøres? Oppsummering 37 6 Avsluttende betraktninger 66 Litteraturliste Appendix

7 Index 1 Introduction 8 3 Begging in Oslo Clarification and delineation 2 Everyday life in a foreign country 2.1 The Journey Life in Romania Travelling to Norway Begging as a profession Choosing the best location Seniority is respected 3.2 Conflicting descriptions of the beggar environment Norwegian drug abusers self-presentations Connecting foreign beggars to Karoli and Jansen families Stereotypes in the Street: a common resource Life in Oslo Romas at Sognsvann Romas in Grønland 2.3 The struggle to keep going It s hard to get a job Harsh conditions The Structure of the Beggar Community Deserving / non-deserving beggars The importance of being Norwegian The challenge of being Romanian Roma 3.4 Have visiting Romas become a social problem? 3.5 Summary Available roles in the street environment A different story We don t beg Roma frame factors in Romania in a contemporary perspective To distinguish the self from the others Today s Romania and the third mass migration to Western Europe Insane addicts The neighbour town is worse What has been done? The liberties of travelling abroad The importance of community The public debate 5.2 What can be done? Summary 37 6 Final thoughts 66 Bibliography Appendix

8 1 Innledning 1 Introduction Utvidelsen av EU og EØS har i de senere årene har gitt millioner av «nye innbyggere» tilgang til nye arbeidsmarkeder og land. Den migrasjonsgruppen som kanskje har fått mest oppmerksomhet, er «romfolket». På midten av 00-tallet ble vi vitne til det vi kan forstå som roms tredje massemigrasjon til Vest-Europa (Engebrigtsen 2012). Gatehjørnene i europeiske storbyer, deriblant Oslo, ble inntatt av tilreisende tiggere og gatearbeidere. De nye tilreisende vekket et engasjement i den norske befolkningen. «Romfolkproblematikken» har tidvis vært hovedfokus i mediene og i det politiske miljø. Leirene i debatten har stått steilt mot hverandre; den ene siden har fyrt oppunder forestillingene om at norske byer kan forvente storinnrykk av tiggere, samt at de nye tilreisende bruker «tiggerdrakten» som skalkeskjul for organisert kriminalitet (Engebrigtsen 2012:13). Den andre fløyen har rettet oppmerksomheten mot enkeltindividene og den transnasjonale fattigdommen som er synlig i mange vesteuropeiske byer. Hva kan gjøres? Hvem sitt ansvar er det? Et mål for denne rapporten er å bidra til at roms stemmer, som jeg tror mange har savnet i debatter og nyhetsdekningen, gis en tilstrekkelig plass. Den foreliggende rapporten beskriver således hvordan rumenske rom opplever sin livssituasjon som tiggere, magasinselgere og flaskesamlere i hovedstaden. Det var gjennom mitt arbeid som miljøarbeider i Frelsesarmeens rusomsorg at jeg kom i kontakt med rom for første gang. De nye tilreisende gatearbeiderne fra Øst-Europa ble ønsket velkommen til lavterskeltiltak som opprinnelig var rettet mot stoffavhengige og andre marginaliserte grupper. Det slo meg raskt at rom hadde lav status blant de andre brukerne. Skepsisen mot tilreisende roms har også blitt tatt opp i media og dessuten diskutert både i debatter og seminarer arrangert blant andre av Universitet i Oslo. Hvorfor kommer de hit? Hvorfor er de så dårlig likt? Fremmedheten og uvissheten rundt gruppen vekket også en interesse hos meg. Med støtte fra Frelsesarmeen fikk jeg mulighet til å gjennomføre en kvalitativ studie av tilreisende rom i Oslo. Selv fikk jeg frie tøyler til å forske på det jeg oppfattet som samfunnsrelevant. Tre temaer bærer rapporten. 1. Hvordan opplever tilreisende rom sin situasjon i Norge? Hvordan opprettholder tilreisende rom selvrespekt og verdighet i en marginal livssituasjon? 2. Hvordan er tiggermiljøet i Oslo strukturert? Hvordan finner rom sin plass i dette miljøet? 3. Frelsesarmeens, og andre organisasjoners, rolle i romproblematikken: Hva har blitt gjort? Hvilke utfordringer? Og hva kan gjøres? As a result of more member countries in the EU and EEA in recent years, millions of new citizens now have access to new labour markets. The Roma as a migration group has possibly received the most attention. In the mid 00s, we witnessed what we can interpret as the Roma s third mass migration to Western Europe (Engebrigtsen 2012). Street corners in major European cities, including Oslo, were occupied by visiting beggars and street workers. The new visitors awakened an interest in the Norwegian population. The Roma Problem has occasionally been the main focus of the media and in political circles. The sides in the debate have been violently opposed, one side has advocated the view that Norwegian cities can expect to be swamped by beggars, and that the new visitors use begging as a cover for organized crime (Engebrigtsen 2012:13). The other wing has focus on the individuals and the transnational poverty visible in many Western European cities. What can be done? Whose responsibility is it? One object of this report is to give a voice to the Roma, I think a lot of people have found this missing from debates and news coverage. The present report describes how the Romanian Roma experience their lives as beggars, magazine sellers and bottle collectors in the capital of Norway. It was through my work as a social worker in the Salvation Army Substance Abuse Service that I for the first time came into contact with the Roma. The new visiting street workers from Eastern Europe were welcome in low-threshold facilities that originally were intended for drug addicts and other marginalized groups. It noticed right away that the Roma had a low status among the other users. Scepticism against visiting Roma has also been a theme in the media and discussed in both debates and seminars, among others organized by the University of Oslo. Why do they come here? Why are they so unpopular? I was also interested in this alien people and all the questions surrounding them. With the support of the Salvation Army, I got the opportunity to conduct a qualitative study of the visiting Roma in Oslo, a welcome opportunity to investigate a subject I perceived as being socially important. Three themes carry this report: 1. How do the visiting Roma experience their situation in Norway? How do visiting Roma maintain their self-respect and dignity while living in a marginal situation? 2. What is the structure of the beggar community in Oslo? How do the Roma find their place in this society? 3. The role of The Salvation Army and other organizations handling the Roma situation: What has been done? What are the challenges? And what can be done in the future? 8

9 1.1 Avklaring og avgrensing Studien belyser altså rumenske rom som reiser til Norge for å legge seg opp penger til familie og slekt i Romania. Data er basert på rumenske rom som oppholdt seg i Oslo i sommeren og høsten Det er også verdt å merke seg at rapporten ikke tar sikte på å drøfte gruppens mulige forbindelse til organisert kriminalitet, lommetyveri eller trafficking. Fokuset vil heller ikke rette seg særlig mot hverdagslivet til informantene i hjemlandet selv om jeg gir en kort skisse av deres økonomiske og sosiale rammevilkår i Romania i et samtidsperspektiv. Dette er faktorer som øker vår kunnskap om minoriteten, samtidig som det kan gi oss innsikt i gruppens motiver til å søke ut av sitt eget hjemland. Tigging er den primære inntektskilden til rumenske rom i Norge. I denne forbindelse blir Engebrigtsens (2012) «tiggerdrakt»-begrep brukt som et sosiologisk verktøy. Begrepet fanger opp hvordan rom går fra å være respekterte rom i hjemlandet, til å iscenesette seg selv som fattigslige og stakkarslige i Norge. Informantene 1 mine tilhører ulike undergrupper av den minoriteten vi kjenner som sigøynere. Sigøynerbegrepet er imidlertid upresist, da dette også omfatter grupper som ikke omtales i rapporten. For eksempel har vi to nasjonale 1 For de som ønsker kan en presentasjon av informantene leses i appendix. minoriteter i Norge med slektskap til de tiggerne vi ser på gata i Oslo. Den første stammer trolig fra sigøynerfølger som kom til Skandinavia på 1500-tallet. Denne minoriteten blir i dag kalt tater og reisende. Den andre minoriteten, norske rom, har nærmere slektskap til rumenske rom. De brøt opp og reiste fra Valakia og Transilvania, nå Romania, på 1800-tallet (Engebrigtsen & Lidén 2010a:89). Begge de nasjonale minoritetene har levd lenge i Norge og identifiserer seg som en annen befolkning enn rumenske rom (Engebrigtsen 2012:23-24). Av denne grunn er ikke disse en del av denne studien. Videre er det viktig å merke seg at jeg har valgt å omtale informantene mine som rom, selv om betegnelsene sigøyner og «romfolk» trolig er mer integrert i norsk dagligtale. Slik unngår jeg å bidra til å opprettholde stereotypier. «To gyp» betyr på engelsk å bedra eller stjele. Det er en forkortelse av gypsy (sigøyner) og er et eksempel på negative betegnelser eller egenskaper som blir klebet på rom (Kanwar 1999:1269). Jeg slutter meg til dem som mener at det å bruke minoritetens egne betegnelser, er en måte å vise respekt til en minoritet som på bakgrunn av genetikk og kultur, har blitt undertrykt og stereotypisert (Fenger-Grøndahl 2006:15). Det må imidlertid innvendes at de betegnelsene jeg har valgt bort vil dukke opp når jeg referer til annen litteratur som ikke bruker samme betegnelse som meg selv. 1.1 Clarification and delineation The study sheds light on the situation of the Romanian Roma coming to Norway to earn money for their families in Romania. Data are based on Romanian Roma staying in Oslo in the summer and autumn of It is also worth noting that the report does not aim to discuss the group s possible connection to organized crime, pickpocketing or trafficking. Neither will there be a focus on the informants daily life in their own country, even if I give a brief sketch of the economic and social conditions in Romania in a contemporary perspective. These are factors that increase our knowledge of the minority, and also that may give insight into the group s motives to leave their homeland. Begging is the primary source of income for the Romanian Roma in Norway. In this connection, Engebrigtsens (2012) tiggerdrakt -term is used as a sociological tool. The term literally translates beggar s costume, and captures how the Roma goes from being respectable people in their home country, to present themselves as being impoverished and miserable in Norway. My sources 1 belong to different subgroups of the minority we know as gypsies. The term gypsy is imprecise, however, as this also includes groups not mentioned in the report. For ex- 1 A presentation of the informants can be found in the Appendix ample, we have two national minorities in Norway with kinship to the beggars we see in the streets of Oslo. The first probably descends from gypsy travellers who came to Scandinavia in the 1500s. This minority is today called tater and travellers. The other minority, the Norwegian Roma, have closer affinities to the Romanian Roma. They migrated from Wallachia and Transylvania, now Romania, in the 1800s (Engebrigtsen & Lidén 2010a: 89). Both national minorities have a long history in Norway and don t identify themselves with the Romanian Roma (Engebrigtsen 2012:23-24). That is why these groups not are objects of this study. It is also important to note that I have chosen to call my informants Roma, even though the terms gypsy and Roma-people probably are more integrated into Norwegian everyday speech. In this way I aim to avoid maintaining stereotypes. In English to gyp means to deceive or steal. It is an abbreviation of gypsy and is an example of the negative terms or properties that are attached to the Roma (Kanwar 1999:1269). I concur with those who believe that using the minority s own terms is a way to show respect to a minority who, on the basis of genetics and culture, has been oppressed and stereotyped (Fenger- Grøndahl 2006:15). However, the terms I have chosen not to use will still show up when I refer to other literature. 9

10 2 Hverdagslivet i et fremmed land 2 Everyday life in a foreign country På Vaterlands bru sitter det tre eldre damer med store bæreposer foran seg. 2 De har tatt seg en pause fra tiggingen og flytter eiendelene sine fra en plass til en annen. De viser hverandre noen fargerike sjal. Maria er en av kvinnene. Et søkk i ansiktet hennes understreker det resignerte kroppsspråket. Hun fortalte at tiggingen gav mindre fortjeneste enn hva hun hadde blitt forespeilet. Hjemme i Romania har hun fem barn og seks barnebarn som mangler penger til mat og skolegang. Marias livssituasjon var vanlig, og de ulike fortellingene hadde tydelige likhetstrekk; informantene reiste til Norge for å legge seg opp penger slik at de kunne støtte slekt og familie i Romania. Men inntektene ble ofte lavere og hverdagslivet et annet enn de hadde trodd. I dette kapittelet vil jeg redegjøre for hvordan hverdagslivet i Oslo oppleves blant tilreisende rom. De fleste fortalte at de til slutt valgte å tigge, men for mange var det først etter flere forsøk på å 2 Feltnote: Observasjon vaterlandsparken, august finne andre inntekter. Gradvis avdekket feltarbeidet mitt hvordan det praktiske strevet med å makte en krevende hverdag også rommet en mer subtil dimensjon. Det dreide seg også om å fremforhandle identiteter og trekke symbolske grenser til uakseptabelt levesett og andre individer og grupper. Med utgangspunkt i Michael Turnes (1999) videreutvikling av liminalitetsbegrepet vil jeg også forsøke å forklare noe av det som lenge fremsto som det mest gåtefulle for meg; de som tigger syntes ikke å reagere med skam og ubehag. De virket rett og slett nokså uanfektet overfor de mange nordmennene som åpenbart så på dem med nedlatenhet og forakt. Aller først vil jeg imidlertid kaste lys over hvordan livene deres var i Romania, og om deres ferd til en fremmed by. 2.1 Romferden Det mest innlysende spørsmålet en kan stille, er hva som trekker rom til Norge. Fortellingene jeg fikk fra informantene mine handlet om manglende inntekter i Romania, og et håp om å kunne forbedre livet i Romania ved å tjene On Vaterland Bridge three elderly ladies sit with big shopping bags in front of them. 2 They have taken a break from begging and are moving their belongings. They show each other some colourful shawls. Maria is one of the women. Her hollow face emphasizes her resigned body language. She told me that begging gave less profit than what she had been led to expect. Back home in Romania, she has five children and six grandchildren who lack money for food and schooling. Maria s situation was common, and the various stories had clear similarities; they had travelled to Norway to save money to support relatives and family in Romania. But income was often lower and daily life different from what they had been led to believe. In this chapter I will account for how visiting Roma experience daily life in Oslo. Most of them chose begging in the end, but many had several attempts to find other income first. Gradually 2 Field note: Observation in Vaterland Park August my fieldwork revealed how the practical struggle to cope with a demanding life also has a subtler dimension. There were also the matter of negotiating identities and drawing symbolic boundaries to unacceptable ways of living and to other individuals and groups. Based on Michael Turner s (1999) development of the theory of liminality, I will also attempt to explain something that for a long time was baffling to me; that the beggars seemed not to feel shame and discomfort. They seemed simply unaffected by the many Norwegians who looked at them with obvious condescension and contempt. First, however, I will shed light on life in Romania, and on their journey to a strange city. 2.1 The Journey The most obvious question to ask is what draws Roma to Norway. My sources told of lack of income in Romania, and a hope of an improved life in Romania by money earned in Norway. In this section I will recapitulate their stories about the situation in Romania and briefly about their travel to Oslo. 10

11 11

12 penger i Norge. I dette underkapittelet vil jeg belyse deres fortellinger om situasjonen i Romania, og kort om hvordan de kom seg til Oslo Livet i Romania En vanlig forklaring på at rom reiser utenlands er knyttet til oppfatningen av minoriteten som nomadiske. 3 I kontrast til denne oppfatningen fortalte de jeg snakket med at de var fastboende i Romania. Årsaken til at mange reiser utenlands er at de økonomiske og sosiale forholdene i hjemlandet er vanskelige. Nicolae fortalte at rombefolkningen hadde det bedre under forhenværende president Ceasescus kommunistregime: «Hjemme i Romania er det mye fattigdom. I perioden da Ceasescu styrte hadde vi jobb og mat. Vi hadde det vi trengte. Etter at de drepte han, solgte de fabrikkene og alt ble verre. De gjorde oss rett og slett arbeidsløse». Nicolae Flere studier støtter oppunder Nicolaes beskrivelser av dagens Romania. Den nye generasjonen rumenske rom er karakterisert med lavere utdanningsnivå og arbeidsdeltagelse enn foreldregenerasjonen som vokste opp under kommunistregimet (Barany 2002:151). Dette kan delvis forklares med privatiseringen av store bedrifter og fabrikker som rom jobbet i under kommunisttiden. Histo- 3 Oppfatningen om rom som et reisende folk er en sannhet med modifikasjoner. Se for eksempel Hancock (2002). rien viser at post-kommunismen særlig rammet ufaglærte arbeidstakere, og ettersom rom har høy representativitet i slike jobber, sakket mange akterut i et stadig mer differensiert arbeidsmarked. En annen medvirkende årsak til lav arbeidsdeltakelse blant rom må tilkjennes fordommer og diskriminering fra majoritetsbefolkningen. En rekke studier fra de siste tiåra dokumenterer diskriminering mot rombefolkningen fra arbeidsgivere og andre offentlige instanser. For noen år tilbake hadde Maria vaskejobb hos en professor i hjembyen sin. «Jeg fikk mat og litt penger av dem. Da hadde jeg råd til å kjøpe klær og bøker slik at ungene kunne gå på skolen». Selv om lønnen ikke alltid kom i form av penger, fikk hun mat og klær som til sammen gjorde det mulig å ha barna på skole. Etter at Maria mistet jobben som renholdsarbeider så hun seg nødt til å ta opp et lån fra lokale kreditorer slik at barna og barnebarna ikke skulle lide nød. Etter hvert ble det vanskeligere å betale tilbake pengene hun hadde lånt. Kusinen hennes hadde reist utenlands året før, og fortalte at det gikk an å tjene gode penger på tigging i Norge. For Maria ble det å reise utenlands et forsøk på å få orden på familieøkonomien. «Jeg reiste til min kusine og gråt. Jeg fortalte henne om gjeldsproblemene mine. Hun hadde vært i Norge tidligere og oppfordret meg til reise dit. Man kunne visstnok tjene gode penger». Maria Life in Romania A common explanation for Roma travel abroad is linked to the notion of the minority being nomadic in nature. 3 In contrast to this perception, my informants said that they were resident in Romania. The reason why a lot travel abroad is the difficult economic and social conditions in the country. Nicolae said that the Roma were better off under former President Ceasescus Communist regime: Back home in Romania, there is much poverty. During the period when Ceasescu ruled we had jobs and food. We had what we needed. After they killed him, they sold the mills and everything got worse. They simply made us unemployed. Nicolae Several studies support Nicolae s descriptions of today s Romania. The new generation of Romanian Roma are characterized by lower levels of education and labour participation than their parents generation, who grew up under the communist regime (Barany 2002:151). This can partly be explained by the privatization of the large enterprises and factories where the Roma found work during the communist era. History shows that post-communism particularly affected unskilled workers, and as the Roma has a high representation in such jobs, many lagged 3 The perception of Roma as a traveling people is a partial truth. See, for example, Hancock (2002). behind in an increasingly differentiated labour market. Another contributing factor to the low employment among Roma is prejudice and discrimination by the majority population. A number of studies from the last decades document discrimination against the Roma from employers and public authorities. A few years back Maria worked as a charwoman for a professor in her hometown. I got food and some money from them. Then I could afford to buy clothes and books so the kids could go to school. Although wages did not always come in the form of money, she got food and clothing that made it possible to send the kids to school. After Maria lost her job as a charwoman, she was forced to take out a loan from local creditors so that the children and grandchildren would not be in want. Eventually it became harder to pay back the money she had borrowed. Her cousin had travelled abroad last year, and told that it was possible to earn good money from begging in Norway. For Maria, traveling abroad was an attempt to bring order to the family economy. I went to my cousin crying. I told her about my debt problems. She had been to Norway before and urged me to go there. They said you could earn good money. Maria Maiu painted a similar picture of her life. She said that she and her husband struggled to pay the running expenses in their home country. Last year both had 12

13 Maiu tegnet et lignende bilde av sin livssituasjon. Hun fortalte at hun og ektemannen slet med å betale faste utgifter i hjemlandet. Det siste året hadde begge hatt behov for medisinsk hjelp. I tillegg hadde de et funksjonshemmet barn. Til sammen ble utgiftene for store til at inntektene i hjemlandet kunne dekke dem. «Jeg reiste til Norge med mannen min, men han måtte reise tilbake fordi han ble sykere. Jeg har også vært syk, og har i tillegg diabetes. For litt over et halvt år siden ble jeg operert. Like før operasjonen måtte jeg ta et lån på 1000 euro slik at jeg kunne betale sykehusregninga». Maiu Lånet, i tillegg til faste utgifter, lot seg ikke betale med de midlene hun hadde tilgjengelig i Romania. Da jeg snakket med andre informanter, ble det skissert lignende problemer som Maria og Maiu beskriver her. Problemene i hjemlandet skyldes delvis pengemangel, men også andre belastninger som skrantende helse, dårlige boforhold og blant noen av informantene store gjeldsproblemer til lokale kreditorer. Uten ressurser til å håndtere problemene i Romania søker informantene råd og tips fra andre. Det synes at dette er en viktig mekanisme for at mange drar på tvers av Europa; kunnskap brer seg i sosiale nettverk, slekt og venner mobiliseres, og noen velger å reise utenlands Reisen til Norge Den vanligste måten å reise til Oslo på er via private biler eller minibusser. Som Ada Engebrigtsen (2012:31) peker på i sin studie, er det sannsynlig at skytteltrafikken mellom Norge og Romania har blitt en egen business. Flere informanter fortalte at de måtte sette seg i gjeld til sjåføren av minibussen for å komme seg til Oslo. Dersom de ønsket å returnere hjem, måtte billetten betales før avreise. Basert på mine data koster en enveisbillett til eller fra Norge mellom 100 og 200 euro. De (få) informantene som tok i bruk offentlig transport opplyste om høyere priser. Gjelden som mange hadde satt seg til sjåføren førte til et behov om å igangsette inntektsbringende arbeid. De fleste jeg støtte på underveis i feltarbeidet hadde familie, slekt eller venner i Oslo, og som vi snart skal se, utspiller store deler av hverdagen seg sammen med dem. 2.2 Livet i Oslo Ifølge Engebrigtsen (2012:34) holder hver «klan» eller reisegruppe seg til sine. 4 Jeg observerte lignende reguleringer mellom tilreisende rom i mitt feltarbeid. Mens noen valgte tilholdssteder i utkanten av byen, valgte andre å oppholde seg under trafikkbroer eller i parker i sentrum. Hvor i Oslo den enkelte oppholdt seg var ikke tilfeldig. Mye tyder på at det er interne reguleringer mellom de ulike gruppene i gatemiljøet. Jeg kom i kontakt med tilreisende rom ved 4 Klan betraktes her som medlemskap til en gruppe basert primært på relasjoner til familie, venner og slektninger, men også til rom fra samme (lands)by. been in need of medical attention. In addition, they had a disabled child. In total, the expenses became higher than their income. I travelled to Norway with my husband, but he had to go back because he was ill. I ve also been sick, and I have diabetes as well. Half a year ago I needed an operation. Just before the surgery, I had to take out a loan of 1000 to pay the hospital bill. Maiu The income they had in Romania could not possibly cover the loan and the running expenses. When I talked to other informants, similar problems as Maria and Maiu describe here, were outlined. The problems in the home country were partly due to poverty, but also other burdens such as poor health, poor housing conditions and - concerning some of the informants - problems with large debts to local creditors. Without the resources to deal with the problems in Romania, informants seek inspiration from others. It seems that this mechanism is an important reason for travelling across Europe; knowledge spreads in social circles, family and friends are mobilized, and some choose to travel abroad Travelling to Norway The most common way to travel to Oslo is by private cars or minibuses. As Ada Engebrigtsen (2012:31) points out in her study, it is likely that shuttle traffic between Norway and Romania has become an independent business. Several interviewees said that they had put themselves in debt to the driver of the minibus to get to Oslo. If they wanted to return home, the ticket must be paid before departure. Based on my data, a one-way ticket to or from Norway costs between 100 and 200. The (few) interviewees who started out using public transport reported higher prices. The debt to the bus driver made it urgent to initiate income-generating work. Most people I encountered during the fieldwork had family, relatives or friends in Oslo, and as we shall see, they spend a large part of daily life together. 2.2 Life in Oslo According to Engebrigtsen (2012:34) each clan or travel-group keeps to itself. 4 In my fieldwork I observed a similar adjustment between the visiting Roma. While some selected to settle in the outskirts of the city, others chose to sleep under traffic bridges or in parks in the city centre. Where in Oslo each individual stayed, was not accidental. Evidence indicates that there are internal regulations of the various groups in the street environment. I came in contact with visiting Roma at two different habitats. One group had settled at Sognsvann, while the Grønland area was home to several Roma groups. I visited these places to observe how they lived and how they spent their leisure time. 4 Clan here: a group based primarily on relationship with family, friends and relatives, but also to Romas from the same village. 13

14 14

15 to ulike tilholdssteder. En gruppering hadde bosatt seg på Sognsvann, mens Grønlandsområdet var tilholdssted for flere romgrupper. Jeg oppsøkte disse plassene for å se hvordan de bodde, og hvordan de brukte fritiden Rom på Sognsvann Under mitt feltarbeid var Sognsvann et tilholdssted for cirka 40 familieenheter. I 17-tiden kommer de første gatearbeiderne tilbake fra jobb etter en lang arbeidsdag i sentrum. 5 I et bedagelig tempo går de den lille kilometeren, på vestsiden av Sognsvannet, til campen som ligger halvveis gjemt i åssiden. Ved et av besøkene mine på Sognsvann var det en hendelse som satt seg fast på netthinnen. Like før et reisefølge på fire skulle til å forlate grusveien for å gå avstikkeren det siste stykket opp til campen, ble de tatt igjen av en intervallinstruktør og ti heseblesende middelaldrende menn og kvinner. «Kom igjen, 20 sekunder til. Dere klarer det!» ropte instruktøren. Idet de passerer det som utad lignet det karikerte bildet av 5 Feltnote: Sognsvann september romfolket, kaster flere av dem et blikk over skulderen, uten at reisefølget synes å bry seg nevneverdig. Kontrasten mellom velferd og fattigdom var slående. Jeg noterte meg lignende hendelser flere ganger; når rom ikke iscenesatte seg som tiggere, ble verken oppmerksomhet eller energi brukt på andre enn familie og venner. Sammenfallende med T-banens rutetider fylles campen opp av dens beboere. Riktignok er det ikke tid for å slå seg til ro med en gang. Arbeidet med å tilrettelegge kveldens gjøremål er rutine etter hjemkomst. Noen tok med seg store plastdunker og hentet vann. Andre knakk av greiner på trær eller tømmerstokker i nærheten. Akkurat som i romsamfunnet i Romania, synes arbeidsoppgavene å være kjønnsdelte (Fenger-Grøndahl 2006:75-76). Tross enkelte unntak, hadde mennene ansvaret for å finne ved slik at de kunne lage bål. Noen ganger brukte de bruskasser og annen type plast. Dette brant lengre. Idet mørket legger seg over Sognsvann lyses teltleirene i campen opp av små og store bål. Nesten samtidig er Romas at Sognsvann During my fieldwork approximately 40 family units had settled down around Sognsvann. Around 5 pm the first street-workers return after a long working day in the city. 5 In a leisurely pace they walk the short kilometre, on the west side of Sognsvann, to the camp halfway tucked into the hillside. At one of my visits at Sognsvann there was an incident that stuck to my memory. Just before a group of four was about to leave the gravel road to walk the last stretch up to the camp, a personal trainer and ten breathless middle-aged men and women overtook them. Come on, 20 seconds. You can do it, cried the instructor. As they pass what outwardly resembled the caricatured image of the Roma, several of them glanced at them over their shoulder, without the Roma seemingly bothered by the attention. The contrast between welfare and poverty was striking. I took note of similar events several times; when Roma are not presenting themselves as beggars, neither attention nor energy is expended 5 Field note: Sognsvann September 2012 on other than family and friends. The Metro timetable decides when the residents return to camp. They can t settle down at once. The first chores contain preparations for the evening. Some brings large plastic drums and fetch water. Others snap off branches or fetch logs nearby. Just as in Roma communities in Romania, duties seem to be gender segregated (Fenger-Grøndahl 2006:75-76). With some exceptions, the men collect the firewood. Sometimes they burn soda cans and other plastics, as they last longer. As darkness settles over Sognsvann, small and large bonfires lit the tent sites. At the same time, preparations for supper are well underway. The women are responsible for laundry and meals. In one of the tent sites an elderly Roma woman stirs a big pot of soup. On a pine in the middle, the residents have crafted a makeshift cutting board. Here they cut vegetables for the soup. Clotheslines hang around the site, weighed down by wet and well-worn clothes. Something smells, perhaps a mixture of fire, sweat and wet laundry. 15

16 forberedelsene til kveldsmaten godt i gang. Kvinnene har ansvar for klesvask og måltidene. I en av teltleirene rører en eldre romkvinne rundt i en diger kasserolle med suppe. På furua, som står plantet midt i leiren, har beboerne snekret opp en provisorisk skjærefjøl. Her kuttet de grønnsakene som siden ble puttet opp i suppa. Rundt om i campen henger det klessnorer, tynget av vått og velbrukt tøy. Det luktet et eller annet; kanskje en blanding av bål, svette og vått tøy. Ved et av besøkene i campen satt jeg meg ned for å spise kveldsmat med Nicolae og kona. Ekteparet delte leir sammen med tre yngre menn. Vi er i familie, fortalte han. Kona grillet fisk og kylling på bålet som han hadde tent opp. Mennene satt i en sirkel rundt kona. En av dem på en trestubbe, en annen på huk. Etter at kona hadde stekt ferdig kjøttet, forsynte mennene seg fra stekepanna. De spurte via tolken om jeg hadde lyst til å smake, men jeg fortalte at jeg akkurat hadde spist. Det var ikke mye mat til fem voksne personer, men ingen klaget. Informantene hadde et begrenset matbudsjett. Likevel tok de seg som regel råd til et varmt kveldsmåltid. Olje, tomatsaus og poteter var essensielle ingredienser for et godt måltid, fortalte Nicolae. Alle i campen bodde eller hadde tilknytning til byen Buzau. Noen har slekt i andre teltleirer, andre har bare venner og bekjente. Hver teltleir er en egen liten økonomisk og juridisk enhet, og fungerer på mange måter slik familieinstitusjonen gjør i Romania (Engebrigtsen 2007: ). Reisefølget bor og jobber sammen, og den eldste mannen i hver leir har et overordnet ansvar for reisefølget. Det er han som kommer med råd og sanksjoner dersom det er nødvendig. En teltleir bestod av tre til fire personer. Til sammen utgjorde de 40 teltleirene en «klan». På kveldstid fungerte noen av de større teltleirene som et samlingspunkt for erfaringsutveksling og sosiale tilstelninger. Noen ganger snakket beboerne om seriøse temaer som for eksempel truslene om å bli kastet vekk fra Sognsvann, mens det andre ganger var lystigere stemning, som den gang da den berusede nabomannen lirte av seg den ene skrøna etter den andre Rom på Grønland Informantene jeg møtte i Grønlandsområdet fortalte også at de hadde reist til Norge ifølge med familie eller venner. Som oftest sov de i nærheten av Vaterlandsbrua, men av og til ble de kastet bort av politiet. Georghe fortalte at «brua» på Vaterland huset ulike romgrupper, men at de aller fleste kom fra hans hjemby Targu Jiu. «På det meste er det mellom 70 og 100 som sov her». Mens rom på Sognsvann hadde fått en midlertidig tillatelse om slå leir i nærhet- During one of the visits to the camp, I sat down to supper with Nicolae and his wife. The couple shared a campsite with three younger men. We re family, he said. His wife grilled fish and chicken on the fire he had lit. The men sat in a circle around his wife. One of them sat on a tree stump, another squatting on the ground. After the wife had fried the meat, the men helped themselves from the pan. They asked through the interpreter if I wanted a taste, but I told him I had just eaten. There was not much food for five adults, but no one complained. The informants had a limited food budget. Still, they usually treated themselves to a hot evening meal. Oil, tomato sauce and potatoes were essential ingredients for a good meal, Nicolae told me. Everyone in the camp come from or had connection to the city of Buzau. Some have relatives in the other tent camps; others have only friends and acquaintances. Each tent camp is its own little economic and social entity, and works in many ways similar to the way family institution does in Romania (Engebrigtsen 2007: ). Travelling groups live and work together, and the oldest man in each camp has an overall responsibility for the group. It is he who gives advice and orders sanctions if necessary. A tent camp consists of three to four people. In total, the 40 tent camps make a clan. In the evening some of the larger tent camps acts as a meeting point for the exchange of experiences and social events. Sometimes residents discuss serious issues such as threats of being expelled from Sognsvann, while other times the mood is merrier, such when a drunken man from a neighbouring camp rattled off one tall story after another Romas in Grønland Informants I met in the Grønland area also reported that they had travelled to Norway together with family or friends. Mostly they slept near Vaterland Bridge, but sometimes the police expelled them. Georghe told that the bridge on Vaterland housed different Roma groups, but the vast majority came from his hometown of Targu Jiu. At most, between 70 and 100 people sleep here. While the Roma at Sognsvann had received a temporary permit to set up camp near the lake, the Roma groups in the Grønland area had a more troubled day. Maria said that they often were awakened by the police in the middle of the night: Last night I did not sleep. The police came and woke us up and took all our things. But we stayed in the park. Elana thought the police treated them badly and asked rhetorically if they would want the same treatment if they were tourists in Romania. I said to them: If you come to Romania, you think I would behave 16

17 en av Sognsvann, hadde romgruppene i Grønlandsområdet en flyktig hverdag. Maria fortalte at politiet oftest kom og vekket dem midt på natten: «I natt sov jeg ikke. Politiet kom og vekket oss og tok alle tingene. Men vi bare ble i parken». Elana syntes politiet behandlet dem dårlig og spurte retorisk om de ville ønsket samme behandling dersom de var turister i Romania. «Jeg sa til dem: Hvis du kommer til Romania, tror du jeg ville oppføre meg slik mot deg? De lar oss ikke spise engang. Og når det regner jager de oss ut fra broen slik at vi må stå i regnet. Det skjedde i går. Da måtte jeg stå der i regnet». Elana Tilreisende rom synes å være en av de nye migrasjonsgruppene som politiet har rettet sin oppmerksomhet mot (Johansen m.fl 2013:19). Informantene som oppholdt seg ved Vaterland hadde hyppig kontakt med politiet, og da spesielt på nattestid. Ved en rekke tilfeller ble de også jaget bort på dagen. Bildet under illustrerer en slik hendelse. Tilreisende rom måtte pakke sammen sakene sine fordi politiet (som stod bak meg da bildet ble tatt) informerte om at det ikke tillates å slå leir på grøntområder i det offentlige rom. 6 6 Friluftsloven 9: Det var tydelig at informantene var vant med å bli bortvist. De gjorde som politiet sa, og flyttet seg. Riktignok tok det ikke lang tid før de samme folkene trakk tilbake til parken. Hildegunn Brattvågs (2007) studie av utenlandske tiggere viser at rammene under oppholdet i Norge er preget av minimumsløsninger. I likhet med hennes informanter fortalte også mine at de stadig byttet overnattingsplasser i sentrum. Det er også andre trekk med informantenes hverdag som belyste deres marginale livssituasjon. Mens noen hadde kjennskap og benyttet seg av tilbud om mat og dusjstell, var det andre som ikke visste om det. Å plukke opp mat fra containere eller hente varer som kolonialforretninger kastet, var således kostbesparende strategier. De gangene informantene kjøpte mat var det som oftest brød eller kjøtt som kunne tilberedes i parker eller teltleirene. Store deler av dagen går med til å tjene penger. For de som tigger består en arbeidsdag av flere skift. Når de ikke iscenesatte seg som tiggere, entret de rollene som venn og/eller ektefelle. Vaterlandsparken var arena for hygge, måltider og hvile med venner og bekjente under mitt feltarbeid. Noen brukte tilsynelatende parken som en markedsplass og gikk rundt og viste/solgte klær, mobiler og andre gjenstander. Engebrigtsen (2012:33) kaller dette multitasking, og viser til at tilreisende rom ofte kombi- like this towards you? They will not let us eat even. And when it rains, they are chasing us off the bridge so we have to stand in the rain. It happened yesterday. Then I had to stand there in the rain. Elana Visiting Roma seems to be one of the new migration groups that has got attention from the police (Johansen et al 2013:19). Informants who stayed near Vaterland had frequent contact with the police, especially at night. A number of times they were also asked to move out during the day. The picture below illustrates such an event. Visiting Roma had to pack up their things because the police (who was behind me when the photo was taken) informed that it is not allowed to camp in parks in public spaces. 6 It was obvious that the informants were used to being expelled. They did what the police said, and moved on. Granted, it did not take long before the same people moved back to the park. Hilde Gunn Brattvaag s (2007) study of foreign beggars shows that the framework conditions of their stay in Norway are characterized by short-term solutions. Like her sources, mine also told that they constantly change their overnight accommodation in the city centre. There are other similarities in their 6 Friluftsloven 9: daily life, which illustrate their marginalized situation. While some were aware of and took advantage of the possibility of getting food and showers, there were others who did not know about it. Collecting food in garbage containers or retrieve items that grocery stores throw away were thus cost-effective strategies. When my sources bought food, it was usually bread or meat that they could prepare themselves. Much of the day is spent trying to make money. A working day consists of multiple shifts for someone who begs. When they weren t presenting themselves as beggars, they entered the roles of friends and / or spouses. During my fieldwork Vaterland Park was the venue for comfort, meals and rest with friends and acquaintances. Some apparently used the park also as a marketplace and showed/ sold clothes, cell phones and other objects. Engebrigtsen (2012:33) calls this multitasking, and points out that visiting Roma often combine different moneymaking techniques to maximize revenue. 2.3 The struggle to keep going Above, I have shed light on how visiting Roma live in Oslo. Moving on, I will illustrate different challenges visiting Roma experience and told me about during my fieldwork. The stories reflect a life situation that didn t turn out quite 17

18 nerer ulike inntjeningsteknikker for å maksimere inntektene. 2.3 Strevet for å holde det gående Over har jeg vist hvordan tilreisende rom bor i Oslo. Videre skal jeg belyse andre utfordringer tilreisende rom opplyste om underveis i feltarbeidet. Fortellingene speiler en livssituasjon som ikke ble helt som forventet. De fleste hadde tigging som den primære inntektskilden og det var tydelig at det var diskrepans mellom forventet og faktisk inntekt Får ikke jobb I Oslo arter hverdagen seg ulikt for tilreisende rom. Noen har lykkes med å finne strøjobber innenfor byggebransjen, mens andre har fått lisens til å selge gatemagasinet «Folk er folk», eller kan spille på ulike instrumenter. De fleste jeg kom i snakk med hadde riktignok tigging som inntektskilde. Under et besøk på Sognsvann snakket vi om roms utfordringer i det norske arbeidsmarkedet. Nicolae hadde blitt arrestert av politiet grunnet svart arbeid, og fortalte at han fortsatt hadde utestående penger fra byggefirmaet. Han orket ikke usikkerheten som strøjobben medførte, og valgte derfor heller å tigge. Chantelle fortalte at hun hadde jobbet som skredder i Romania, men at de økonomiske nedgangstidene gjorde det vanskelig å tjene penger. Hun valgte å reise til Norge fordi venner av henne hadde fortalt om gode inntektsmuligheter. Etter et par uker i Oslo skjønte hun at mulighetene for arbeid var begrenset, om ikke umulig: «Jeg har spurt alle om en jobb. Men når jeg forteller dem at jeg kommer fra Romania så bare lukker de døra i ansiktet mitt. De ser på oss bare som tiggere og flaskesamlere». Chantelle var fortvilet fordi arbeidsgivere åpenbart så ned på folk fra Romania. Oppgitt forklarte hun at det finnes mange rom som har lyst til å jobbe. Maiu delte hennes syn og understreket sin egen arbeidslyst: «Jeg kunne jobbet! Men hvor?! Jeg kunne vasket, et eller annet». Jeg ble fortalt lignende beskrivelser i flere av intervjuene. Det er tydelig at erfaringene til rumenske rom, enten selvopplevde eller gjenfortalt av venner og bekjente i miljøet, tilsa at det var mer eller mindre umulig å sikre seg arbeid i Norge Harde kår Georghe er midt i førtiårene, men han ser mye eldre ut. Jeg møtte han sittende på steinene som omkranser Vaterlandsparken. Han satt og pratet med to gatemusikanter. Georghe fortalte at han gjerne skulle mestret å spille et instrument. «Dersom musikantene er i nærheten av et diskotek, kan de tjene kanskje 1000 kroner på en normal dag». Selv tjente han penger på å tigge og samle flasker. Det hendte også at han solgte magasinet «folk er folk». Periodevis var inntektene så lave at han ikke maktet å sende hjem penger til familie og slekt. Likevel fortalte han at det var bedre å as they expected. Most had begging as their primary source of income, and it was evident that there was discrepancy between expected and actual income It s hard to get a job In Oslo daily life varies for the visiting Roma. Some have managed to find odd jobs in the construction industry, while others have been licensed to sell the street magazine Folk er folk, and some play various instruments. Admittedly, most people I talked to had begging as their source of income. During a visit to Sognsvann we talked about Roma s challenges in the Norwegian labour market. Nicolae had been arrested by the police due to undeclared work, and said he still had money outstanding from the construction company that had employed him. He could not bear the uncertainty that taking odd jobs entailed, and chose instead to beg. Chantelle said she had worked as a tailor in Romania, but the economic collapse made it difficult to make money. She chose to travel to Norway because friends had told her about the great moneymaking opportunities. After a few weeks in Oslo she realized that opportunities for work were limited, maybe even non-existent, I have asked everyone for a job. But when I tell them that I am from Romania, they just close the door in my face. They see us only as beggars and bottle collectors. Chantelle was in despair because employers openly looked down on people from Romania. Resigned, she explained that many Roma desire work. Maiu shared her views and stressed their desire to work, I could work! But where? I could wash something or other. I was given similar descriptions in several of the interviews. It is clear that the experiences of the Romanian Roma, either personally experienced or retold by friends and acquaintances in the community, indicated that it was more or less impossible for them to secure employment in Norway Harsh conditions Georghe is in the mid-forties, but he looks much older. I met him sitting on the rocks that surround the Vaterland Park. He sat in conversation with two street musicians. Georghe said he would like to play an instrument. If musicians are near a disco, they can earn maybe 1000 kroner on a normal day. He himself earned money by begging and collecting bottles. Sometimes he sold the magazine Folk er folk. Some days income was so low he had no money to send home to his family. Yet he told me that it was easier to make money in Norway than in Romania. This must be understood in the context of the vulnerable position the Roma have in the Romanian labour market (Barany 1994). It s not a new phenomenon that the Roma make money by unconventional means. For centuries they have made use of their own particular niches in the market. Their adaptation to global agreements, such as Romania s EU membership and political decisions in Norway, 18

19 tjene penger her enn i Romania. Dette må forstås i sammenheng med den utsatte posisjonen rom har i det rumenske arbeidsmarkedet (Barany 1994). At rom henter inntekter gjennom ukonvensjonelle metoder, er likevel ikke et nytt fenomen. Rom har i flere hundre år hatt særpregede økonomiske nisjer, og de globale avtalene, som for eksempel Romanias EU-medlemskap, samt politiske vedtak i Norge, er eksempler på hvordan rom orienterer seg, og finner nye territorier, i det økonomiske landskapet (Barany 2002:14-5). De jeg show how the Roma orient themselves and find new territories in the economic landscape (Barany 2002: 14-5). My informants described income from begging as essential to secure food, clothing and firewood for relatives and immediate family during the cold and long winter back home. On the other hand, interviewees expressed concern about the downward trend in income. Apparently the money they obtained from begging was much less than their family and acquaintances had predicted. 19

20 snakket med fremstilte tiggerinntektene som helt nødvendig for at slekt og familie skulle sikre rasjoner, klær og ved for en kald og lang vinter i hjemlandet. På den andre siden uttrykte informantene bekymring ovenfor de nedadgående tiggerinntektene. Det kom tydelig frem at tiggerinntektene de innhentet var langt lavere enn det familie og nettverk hadde forespeilet den enkelte. Dan er sammen med familien i Norge for andre gang. Han fortalte at inntektene fra tigging var høyere forrige gang han var i Oslo. «Det jeg tjener på en dag, går til mat. Hvis jeg hadde visst at det skulle være slik, ville jeg aldri reist hit igjen». Han dro fram alle myntene han hadde i lomma og telte høyt; 50 kroner! Det er hva jeg tjener på en normal dag!. Dan gav uttrykk for at tiggermarkedet i Oslo hadde endret seg radikalt på ett år. «Det er andre gang jeg er her. Men nå er alt mye verre. Vi har ikke mat, vi har ikke penger, vi har ingenting. Jeg trodde jeg skulle være i stand til å tjene litt penger ved å tigge. Noen bekjente fortalte meg at man kunne tjene gode penger her. Men se på meg? Jeg føler meg stresset. Jeg sover under en bro. Ikke har jeg mulighet for å vaske meg, og av og til spiser jeg ikke, heller». Dan Følelsen av avmakt kjennetegnet informantenes fortellinger om hverdagslivet i Oslo. For de fleste hadde ikke oppholdet artet seg slik de håpet. Inntektene var ofte lavere enn forventet, og hverdagen ble fremstilt som et strev. Maria fortalte nedbrutt at tiggerinntektene var så lave at de så vidt dekket livsoppholdet i Norge. «Enkelte dager er inntekten så dårlig at vi så vidt har råd til mat. Jeg tjener kanskje mellom 70 og 80 kroner på en dag i gjennomsnitt. Noen dager tjener jeg ingenting. Her om dagen tjente jeg bare 17 kroner på en dag». Maria Informantene trakk frem flere forklaringer på hvorfor de tjente mindre enn forventet. En vanlig forklaring var at helseproblemer eller alder begrenset mobilitet og evnen til å kombinere tigging med flaskepanting. For de med fysiske utfordringer var det ikke enkelt å holde tritt med de unge og friske som saumfarte parker og andre offentlige plasser for flasker. En annen forklaring var at det har kommet flere tiggere til byen. En tredje forklaring var at informantene bekymret seg for det negative bilde media tegnet av dem. Informantene følte at dette påvirket tiggerinntektene, og flere opplyste om at nordmenn var mindre gavmilde nå enn tidligere. I gjennomsnitt tjente de jeg snakket med i underkant av 150 kroner på tigging per dag. Det må imidlertid innvendes at informantenes opplysninger om tiggerinntekter var lavere enn hva mine observasjoner antydet, og omlag halvparten Dan is with his family in Norway for the second time. He said proceeds from begging were higher last time he was in Oslo. What I earn in a day goes toward food. If I had known it to be so, I would never have come here again. He pulled out all the coins he had in his pocket and counted out loudly, 50 kroner! That s what I earn in a normal day «. Dan stated that the beggar market in Oslo had changed radically in one year. It s the second time I m here. But now everything is much worse. We don t have food, we don t have money, we have nothing. I thought I would be able to earn some money by begging. Some acquaintances told me that you could make good money here. But look at me? I feel stressed. I sleep under a bridge. I don t have the opportunity to wash, and sometimes I don t eat, either. Dan The feeling of powerlessness characterized my sources stories about their life in Oslo. For most of them the stay had not turned out the way they hoped. Income was often lower than expected, and life was described as a struggle. Shattered, Maria said that beggar income was so low that they barely covered their living expenses in Norway. Some days, the income so bad that we barely afford food. I make maybe 70 to 80 kroner a day on average. Some days I earn nothing. The other day, I made only 17 kroner in one day. Maria Sources pointed to several reasons why they earned less than expected. A common explanation was that health problems or age restricted their mobility and ability to combine begging with collecting empty bottles. It was difficult for the physically challenged to keep up with the young and healthy who scrutinized parks and other public places for bottles. Another explanation was the increase in numbers of beggars in the city. The informants worried that a third explanation might be their negative media image. My sources felt that this affected beggar income, and several reported that the Norwegians were less generous than before. My informants reported an average income of almost 150 kroner per day by begging. It must, however, be argued that the sources reported less than my observations suggested, and about half of what Ada Engebrigtsen estimates that visiting beggars in Oslo daily earn. 7 It is understandable that they describe themselves and their lives in a, for them, favourable light. They are strangers in a new country, dependent on good will. To portray 7 Engebrigtsen (2012:33) estimates that visiting beggars earn 300 kroner per day. According to her work, a party of five can send at least kroner to Romania after three months work. 20

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Hvorfor skal vi lære grammatikk?

Hvorfor skal vi lære grammatikk? 120 www.gyldendal.no/steps Grammar Hvorfor skal vi lære grammatikk? Grammatikk forteller oss hvordan vi setter sammen ord. Den forteller for eksempel at man kan si Jeg liker denne hesten, men at jeg like

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members Velkommen til Oslo Vandrerhjem Holtekilen! Oslo Vandrerhjem Holtekilen er et sommeråpent vandrerhjem, og drives i lokalene til Holtekilen Folkehøgskole.

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013 The Official Newsletter of Projects Abroad Bo ia March 2013 1 Editor s Letter Hi all, Welcome to the March edition of our Newsletter for Projects Abroad Bolivia. This newsletter aims to inform all ur volunteers

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Brukerne er den nye oljen

Brukerne er den nye oljen LAVRANS LØVLIE Altinndagen 2014 Brukerne er den nye oljen Tjenestedesign for høyeffektive innbyggere 30 November 2014 Anders Kjeseth Valdersnes anders@liveworkstudio.com 2012 live work Studio Ltd 1 Selvangivelsen

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Skatteetaten. Skattekort for 2016 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2016 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

part of Aker Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 2011 Aker Solutions 2011 Aker Solutions

part of Aker Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 2011 Aker Solutions 2011 Aker Solutions Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Siv Grethe Hansen HVO HR direktør Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 Aker Solutions forretningsområde MMO Lang industrihistorie MMO = Maintenance, Modifications & Operations

Detaljer

Forberedelse til skolebesøk

Forberedelse til skolebesøk Engineering Challenge et læringsspill om ingeniøryrket Engineerium, Fornebu Slide 1 Innhold Verden trenger energi Hva er olje og gass Olje og gass i Norge Om olje- og gassbransjen Spennende muligheter

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions?

Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions? part of Aker Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions? Simen Lieungh Konsernsjef Kirkeneskonferansen, 28. januar 2009 2009 Aker Solutions Aker Solutions Subsea 100% NOK 58.1 mrd. P&C NOK

Detaljer

Hva deler pasienter på sosiale medier? Om selvbeskyttelse selvdefinisjon selvbestemmelse synlighet

Hva deler pasienter på sosiale medier? Om selvbeskyttelse selvdefinisjon selvbestemmelse synlighet + Inkludér Pasienter Hva deler pasienter på sosiale medier? Om selvbeskyttelse selvdefinisjon selvbestemmelse synlighet Maja van der Velden è Institutt for informatikk (Ifi) è Universitetet i Oslo è majava@ifi.uio.no

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Overordnet mål. Fokus: Forsinket diagnostisering, etterlevelse av behandling, erfaringer med DOT. Studiekontekst: Norge (Oslo/Akershus) og Etiopia

Overordnet mål. Fokus: Forsinket diagnostisering, etterlevelse av behandling, erfaringer med DOT. Studiekontekst: Norge (Oslo/Akershus) og Etiopia Mette Sagbakken Section for International Community Health Department of General Practice and Community Medicine Institute of Health and Society Faculty of Medicine University of Oslo Overordnet mål Utforske

Detaljer

FYR & evaluation. How I saw the light!

FYR & evaluation. How I saw the light! FYR & evaluation How I saw the light! Bronia Hamilton 2012/2013 Straight from junior high HS?? BU??? Same curriculum; same lessons, same tasks, right? HS 2012/2013 a slow journey Unmotivated students,

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF3280 Utvikling av IT-kompetanse i organisasjoner Eksamensdag: 2 juni 203 kl 09:00 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet

Detaljer

Fra tegnebrett til 2D/3D verktøy for plattform prosjektering.

Fra tegnebrett til 2D/3D verktøy for plattform prosjektering. Fra tegnebrett til 2D/3D verktøy for plattform prosjektering. Roger Kopperstad 22.05.2007 Tegningsorientert metode for design 3D-orientert metode for design 3D regelbasert metode for design og ekstraksjon

Detaljer

The Telemark canal East and Telemarkspadler n. Pål Kleffelgård Project leader Center of development Mid-Telemark

The Telemark canal East and Telemarkspadler n. Pål Kleffelgård Project leader Center of development Mid-Telemark The Telemark canal East and Telemarkspadler n Pål Kleffelgård Project leader Center of development Mid-Telemark Norsjø Skien canal 1861 Purpose: Easier transport of goods and passengers Easier floating

Detaljer

International Match U 18 CZE - HUN - SLO - SVK

International Match U 18 CZE - HUN - SLO - SVK International Match U 18 CZE - HUN - SLO - SVK June 6 th 2015 Mestský atletický štadión A. Hajmássyho Trnava Slovakia Live stream from competition: http://tveso.sk/trnava2015/ Team manual International

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»»

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Dag Bastholm planning and enviroment director Nordland County Council www. nfk.no Nordland Nordland in Europe Population

Detaljer

Residency at Arts Printing House for Performing Artists

Residency at Arts Printing House for Performing Artists Bergen - Vilnius Residency at Arts Printing House for Performing Artists It should be noted that according to Norwegian law (Offentleglova 3) that applications for grants, including any attachments, is

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro

Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro Utdrag fra mandat Utvalgene skal ta utgangspunkt i bransjens behov for kvalifiserte fagarbeidere. Utvalgene skal levere en rapport 01.03.2016 der de presenterer

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer