Innspill til ny åndsverklov forbedring av frilanseres rettigheter

Transkript

1 Kulturminister Thorhild Widvey og Kulturdepartementets Medieavdelingen Vår referanse: Innspill til ny åndsverklov forbedring av frilanseres rettigheter 1. Innledning Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for redaksjonelle medarbeidere, herunder ledere og frilansere som har journalistikk som yrke. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Journalistlaget skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og bl.a. opphavsretten. Vi viser til Kulturdepartementets invitasjon om å komme med innspill om hva det er ekstra viktig å endre i åndsverkloven. Norsk Journalistlags tydelige svar er at frilanseres situasjon må forbedres. Vi har to konkrete lovforslag som kan styrke opphavsmennenes rettigheter. Opphavsmenns vern, særlig frilanseres situasjon når det gjelder avtaler om levering av materiale og tilhørende overlatelse av opphavsrettigheter, må etter NJs oppfatning forbedres. Vi registrerer stadig oftere at avtalene på området er urimelige og ubalanserte. Mens frilansjournalister tidligere forhandlet om oppdrag direkte med hver enkelt redaktør eller oppdragsgiver, har konsentrasjonen av eierskap i mediebransjen på få år ført til at disse i dag må forhandle enkeltvis mot store konserner. Nedgangen i opplag og annonser gjør at konsernene presser honorarene ned. Kutt helt opp mot prosent er for eksempel vanlig for mange frilansere i ukepressen. I tillegg samordner eierne priser uten hensyn til hva journalistikken koster å lage, og enkelte ukepressekonserner har utarbeidet svært dårlige rammeavtaler som de tvinger frilansere til å skrive under på for å få levert stoff. Konsekvensen er at opphavsmennenes vederlag ikke lenger reflekterer omfanget av den faktiske utnyttelsen. I tillegg gir den teknologiske utviklingen nye muligheter for at redaksjonelt stoff svært enkelt kan distribueres i andre publikasjoner og kanaler. Tidligere leverte frilansere produkter til publisering én gang, nå krever mange oppdragsgivere at man overdrar alle bruksrettighetene. På den måten kan oppdragsgiver fritt bruke det redaksjonelle stoffet på alle plattformer innad i konsernet, og likeledes fritt selge det til samarbeidspartnere eller andre tredjemenn. Dette omtales som «buy-out-contracts», og er et problem som dessverre er økende også i øvrige europeiske land.

2 Målet må etter vår mening være å få innført et langt bedre lovverk enn i dag som sikrer rimelige og balanserte avtaler samt honorarer for salg av redaksjonelt stoff. Norsk Journalistlags forslag til endringer i åndsverkloven, kan bidra til å sikre at vi fortsatt får kvalitetsjournalistikk fra frilansere. 2. Dagens rettssituasjon på området I bilag 4 «Frilansavtale» til Journalistavtalen for avis og Journalistavtalen for ukepressen, inngått mellom NHO/MBL og NJ for periodene og , er det i begges 7 identiske bestemmelser om «Overlatelsens omfang». Her heter det: «a) Mellom oppdragsgiveren og frilansjournalisten forutsettes det truffet slik avtale at det ikke oppstår tvil om publiseringsrettens omfang, for så vidt angår stoff som er beskyttet i henhold til åndsverkloven. Hvis ikke annen avtale er truffet, er publiseringen begrenset til en gang. b) For bestilt stoff gjelder publiseringsretten i ett år fra den dag stoffet ble levert, og for ikke bestilt stoff i ett år fra den dag stoffet ble akseptert for publisering. Er publiseringen ikke skjedd innen denne tid, går publiseringsretten tilbake til frilansjournalisten - med mindre annet er avtalt. Aktuelt stoff om økonomiske, politiske og kulturelle spørsmål, skal imidlertid publiseres så fort det er praktisk mulig. Hvis dette ikke skjer, går - etter at spørsmålet har vært drøftet mellom bedriften og frilansjournalisten - publiseringsretten tilbake til sistnevnte. Dette punkt gjelder ikke fotografier. For fotografier gjelder bestemmelsene i Lov om opphavsrett til åndsverk, med mindre annen avtale treffes i det enkelte tilfelle.» Bestemmelsens litra a) tas til inntekt for at oppdragsgiver ikke uten særskilt avtale med opphavsmannen, kan overlate publiseringsretten til andre, se vedlegg 1 om advokat Astri M. Lunds utredning av øverst side 3. Vi har også den alminnelige formuesrettslige lempningsregelen i avtaleloven 36. Bestemmelsen overlapper en god del ugyldighetsregler, både i og utenfor avtaleloven. I tillegg rammer den både avtaler hvor det eksiterer et misforhold mellom ytelse og motytelse, og dessuten avtaler som er urimelige av andre grunner. Den generelle lempningsregelens mangel på faste kriterier og «operative fakta» gjør det imidlertid vanskelig for partene i et kontraktsforhold å forutberegne sin rettssituasjon med tilstrekkelig sikkerhet. Den avtalerettslige generalklausulen legger i så måte opp til stor grad av dommerskjønn. Et klart svar på spørsmål om kontraktsvilkår skal settes til side eller ikke, kan i mange tilfeller dermed bare oppnås gjennom en fordyrende rettsprosess. Norsk Journalistlag mener følgelig at dagens rettstilstand vanskelig kan fungere tilfredsstillende uten mer presist utformede regler på området: N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s Y o u n g s t o r g e t, O s l o S i d e 2

3 3. NJs første lovforslag: Særbestemmelse i åndsverkloven om rimelig vederlag for den utnyttelse som avtales NJs første lovforslag er at det innføres en særskilt bestemmelse i åndsverkloven om at opphavsmannen skal ha rett til et rimelig vederlag for den utnyttelsen som avtales. Bestemmelsen bør kunne suppleres med innføringen av en meklingsinstans. En slik regulering vil kunne gjøre partene i en avtalesituasjon mer oppmerksomme på hva som bør reguleres, og i tydeligere grad enn i dag ivareta opphavsmannens interesser. Idet han typisk vil være den svake part i avtalerelasjonen, vil bestemmelsen kunne bli anvendt som tolkningsprinsipp til fordel for opphavsmannen i tilfeller der avtalen er uklar eller ufullstendig. En opphavsrettslig bestemmelse om rimelig vederlag vil samsvare med annen europeiske opphavsrettslovgivning, herunder et svensk lovforslag fra 2011 og tysk opphavsrettslovgivning siden 2000: I forslaget til ny svensk opphavsrettslov (SOU 2011:32) er det inntatt en presumsjonsbestemmelse om rett til rimelig vederlag når opphavsmannen selv overdrar rettigheter til utnyttelse i ervervsvirksomhet (dvs. avgrenses mot privat eller ideell aktivitet). Denne særskilte erstatningsbestemmelsen i lovutkastets kapittel 5 lyder slik: «Upphovsmannens rätt till ersättning 5 När upphovsmannen själv överlåter eller upplåter sin rätt att framställa exemplar av ett verk eller göra det tillgängligt för allmänheten till någon som avser att nyttja rätten i förvärvsverksamhet har upphovsmannen rätt till skälig ersättning. Avtalsvillkor som inskränker upphovsmannens rätt till skälig ersättning är ogiltiga om 1. avtalet avser överlåtelse eller upplåtelse av upphovsmannens rätt till uthyrning till allmänheten av ljudupptagningar eller upptagningar av rörliga bilder, och 2. överlåtelsen eller upplåtelsen sker till en framställare av sådana upptagningar.» I tysk opphavsrettslov (Urheberrechtsgesetz, UrhG) har man en regel om at der opphavsmannen gir en annen tillatelse til å bruke verket, har han krav på et rimelig vederlag. I rimelighetsvurderingen vises det til hva som er vanlig innen forretningslivet gitt arten og omfanget av utnyttelsesgraden som overlates, og her vektlegges særlig tidspunktet for og varigheten av utnyttelsen. Hvis det er avtalt et urimelig vederlag, kan opphavsmannen kreve endring av kontrakten. (UrhG 32). N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s Y o u n g s t o r g e t, O s l o S i d e 3

4 I vedlegg 2 finnes utdrag av den engelske oversettelsen av den tyske åndsverkloven. Vi tillatelser oss her imidlertid å komme med en svært uformell oversettelse til norsk av UrhG 32: «(1) Forfatteren skal ha rett til avtalefestet vederlag for tildeling av utnyttelse av verket. Hvis mengden av godtgjørelse ikke er fastsatt, skal passende godtgjørelse legges til grunn. Dersom avtalt vederlag ikke er rettferdig, kan forfatteren kreve endring av avtalen, slik at forfatteren blir gitt en passende godtgjørelse. (2) Kompensasjonen skal være rettferdig fastsatt i samsvar med en felles avtale ( 36). Enhver annen godtgjørelse skal være rettferdig hvis den tilsvarer det som i forretningsforbindelser er vanlig og rettferdig, gitt arten og omfanget av mulighetene for utnyttelse innvilget, særlig varighet og tidspunkt for utnyttelse, og øvrige omstendigheter. (3) En avtale som avviker fra punkt (1) og (2) til skade for opphavsmannen kan ikke påberopes av den annen part i avtalen. Bestemmelsene fastsatt i første punktum gjelder selv om de er omgått ved andre ordninger. Forfatteren kan imidlertid gi en ikke-eksklusiv utnyttelse gratis. (4) Forfatteren skal ikke ha rett i henhold til punkt (1) tredje punktum, i den grad at godtgjørelsen for utnyttelse av hans verk har blitt bestemt i en tariffavtale.» Bestemmelsen overstyres av tariffavtaler. Dessuten er det slik at vederlag som er fastsatt ved kollektiv avtaler mellom en rettighetsorganisasjon og en brukerorganisasjon eller en individuell bruker, alltid skal anses som rimelig. Loven stiller nærmere krav til kollektivavtalene og fastsettelsen av vederlaget. Hver av partene i en kollektiv forhandling kan, når visse vilkår er oppfylt, kreve mekling. Meklingsinstansen skal gi partene et begrunnet forslag til løsning, og dette forslaget vil være bindende dersom ingen av partene har inngitt skriftlig innsigelse innen tre måneder etter at forslaget er mottatt (UrhG 36 og 36 a). For ytterligere utdyping om dette forslaget og utenlandsk rett, viser vi til vedlegg 1 og utredningen av advokat Astri M. Lund, se særlig punkt 3 og NJs andre lovforslag: Særskilt lempningsbestemmelse i åndsverkloven om tilsidesettelse av urimelige avtalevilkår NJs andre lovforslag er at det innføres en særskilt lempningsbestemmelse i åndsverkloven om tilsidesettelse av urimelige avtaler. Dette kan gjennomføres gjennom en henvisningsbestemmelse til avtaleloven 36, slik systematikken tidligere var i loven. Foreslåtte regulering vil etter vår mening i langt bedre grad enn i dag tydeliggjøre ugyldighetsregelens betydning på det opphavsrettslige området, og være en god påminnelse for partene som forhandler. En særskilt lempningsbestemmelse i åndsverkloven, etter samme mønster som NJs forslag, er også foreslått i det svenske lovutkastets kapittel 5 (SOU 2011:32). Her heter det: N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s Y o u n g s t o r g e t, O s l o S i d e 4

5 «Jämkning 3 Ett avtal om överlåtelse eller upplåtelse av rätten att framställa exemplar av ett verk eller att göra det tillgängligt för allmänheten kan jämkas eller lämnas utan avseende med tillämpning av 36 lagen (1915:218) om avtal och andra rättshandlingar på förmögenhetsrättens område. Ett avtalsvillkor som innebär att upphovsmannen avstår sin ideella rätt får jämkas eller lämnas utan avseende om avståendet är oskäligt med hänsyn till avtalets innehåll, omständigheterna vid avtalets tillkomst, senare inträffade förhållanden och omständigheterna i övrigt. Har villkoret sådan betydelse för avtalet att det inte skäligen kan krävas att detta i övrigt ska gälla med oförändrat innehåll, får avtalet jämkas även i annat hänseende eller i sin helhet lämnas utan avseende. Vid denna prövning ska särskild hänsyn tas till behovet av skydd för en part som intar en underlägsen ställning.» For ytterligere utdyping om dette forslaget og utenlandsk rett, viser vi igjen til vedlegg 1 og utredningen av advokat Astri M. Lund, se særlig punkt 3 og Særlig om tysk rett Lovforslaget i Sverige har kommet på bakgrunn av at også nabolandet vårt er engstelige for den negative utviklingen for opphavsmennene. I Tyskland har man imidlertid tatt problemet på alvor, og vår søsterorganisasjon Deutche Journalistinnenund Journalisten-Union (DJU) kan vise til svært positive resultater for deres frilansere etter den tyske rettsreformen i Ved siden av det sterke vernet som opphavsmennene fikk gjennom de omtalte bestemmelsene i den tyske opphavsrettsloven, har frilansere i Tyskland en ytterligere forsikring gjennom den generelle avtalelovgivningen om test av rimelighet (Bürgerliches Gesetzbuch (BGB) 307 og 310) og konkurranselovgivning om urimelig handelspraksis (Gesetz gegen den unlauteren Wettbewerb (UWG) 4 og 8). DJU har laget en oversikt over tysk rettspraksis der frilansere har vunnet på bakgrunn av denne omtalte lovgivningen. Dessverre finnes rapporten kun på tysk («Buy-out- Verträge stoppen FairPay für freien Journalismus»). Vår tyske søsterorganisasjon har imidlertid laget en engelsk oppsummering av rettssituasjonen - «Legal actions of German unions against buy out contracts of publishers legal background» - som ligger i vedlegg 3. Her kommer det tydelig frem at tysk opphavsrettslovgivning bør være inspirasjon for den norske lovgivningen på området. N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s Y o u n g s t o r g e t, O s l o S i d e 5

6 Med vennlig hilsen for NORSK JOURNALISTLAG Thomas Spence leder Ina Lindahl Nyrud advokat Vedlegg 1: Advokat Astri M. Lunds utredning til Norsk Journalistlag av Vedlegg 2: Utdrag av den engelske oversettelsen av den tyske opphavsrettsloven (Urheberrechtsgesetz, UrhG) Vedlegg 3: Deutche Journalistinnen- und Journalisten-Union (DJU) sitt udaterte oppsummeringsnotat «Legal actions of German unions against buy out contracts of publishers legal background.» N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s Y o u n g s t o r g e t, O s l o S i d e 6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26