MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 50/09 09/972 REFERATER 2

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR NÆRING OG TEKNIKK Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 50/09 09/972 REFERATER 2 51/09 08/713 KLIMA OG ENERGIPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 4 MÅLSETTINGER OG AMBISJONER 52/09 09/76 REGULERINGSPLAN FOR MØRK GNR.56, BNR GANGS 8 BEHANDLING I HOVEDUTVALG 53/09 09/976 BUDSJETTENDRINGER I NT`S DRIFTSBUDSJETT /09 09/966 BUDSJETT /09 09/972 SKJEDD SIDEN SIST 15 56/09 09/972 ÅPEN POST 16 Skiptvet, den 4. november 2009 Kurt Arne Jankila /s/ Leder Knut Bjørnstad/s/ Næringssjef

2 SKIPTVET KOMMUNE Sak 50/09 SAKSFRAMLEGG REFERATER Saksbehandler: Ween Arkivsaksnr.: 09/972 Arkiv: Perm Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/09 Hovedutvalg for næring og teknikk Approbasjoner: - 36/2009 Gnr.56, bnr.241 Esad Kenjar Røyskattvn. 13 søknad om bruksendring av kjeller til ny boenhet - 37/2009 Gnr.65, bnr.4 Adventure appartments AS Sundåsvn. 371 søknad om tilkobling av kommunalt ledningsnett - 38/2009 Gnr.56, bnr.464 Statsbygg v/ragnar Bovim Finlandsvn. 44 igangsettingstillatelse for grunn- og terrengarbeider - 39/2009 Gnr.56, bnr.337 Statsbygg v/ragnar Bovim Engskleiva - søknad om igangsettingstillatelse - grunnarbeider - 40/2009 Gnr.7, bnr.40 Kåre Skjønnhaug Stuputvn. 10 søknad om oppføring av bolig - 41/2009 Gnr.56, bnr.385 Linda Skaar og Frode Stensby Brekkeåsen 10 - søknad om oppføring av bolighus - 42/2009 Gnr.20, bnr.24 Anne Mari og Odd Gjerstad Svinndalvn.456 søknad om igangsettingstillatelse for ny bolig - 43/2009 Gnr.20, bnr.24 Anne Mari og Odd Gjerstad Svinndalvn. 456 søknad om utslippstillatelse fra nytt bolighus - 44/2009 Gnr.56, bnr.337 Statsbygg v/ragnar Bovim Engskleiva søknad om igangsettingstillatelse 2 fundament inkludert kjeller og grunnarbeider VA - 45/2009 Gnr.56, bnr.464 Statsbygg v/ragnar Bovim Finlandsvn. 44 søknad om igangsettingstillatelse 2 for fundament inkludert kjeller og grunnarbeide - 46/2009 Gnr.67, bnr.9 Hege Dammeyer Åserudvn. 35 søknad om ny utslippstillatelse fra eksisterende bolig Godkjente byggemeldinger: - 33/2009 Gnr.12, bnr.77 Sverre Gullerud Bjerkebro hyttefelt melding om oppføring av terrasse - 34/2009 Gnr.12, bnr.14 Per Olaf Sveen Glennevn. 64 melding om riving og oppføring av ny landbruksgarasje og flytting av eksisterende stabbur - 35/2009 Gnr.57, bnr.127 Bjørn Karlsrud Holstadåsen 12B - melding om oppføring av tilbygg til eksisterende bolig - 36/2009 Gnr.52, bnr.6 Hilde og Bjørn Schie Askimvn. 201 melding om oppføring av bod - 37/2009 Gnr.22, bnr.10 Terje Ringstad Hagavn. 22 melding om tilbygg til eksisterende våningshus - 38/2009 Gnr.12, bnr.3 Geir Fjære Vidnesvn. 371 melding om oppføring av gjødselkum - 39/2009 Gnr.57, bnr.57 Oddvar Martinsen Holstadvn. 3 melding om oppføring av lysthus - 40/2009 Gnr.14, bnr.3 Arne Berg Glennetangen melding om oppføring av spikertelt Side 2 av 16

3 Sak 50/09-41/2009 Gnr.56, bnr.99 Lasse Olsen Furuvn. 19 melding om fasadeendring på bolighus - 42/2009 Gnr.77, bnr.11 Infratek Entreprenør AS - Grønnsundbakken 55 melding om oppføring av ny nettstasjon - 43/2009 Gnr.4, bnr.32 Trine Rein og Lars Monsen Nordre Liverudvei 131 melding om oppføring av hundegård med tilhørende hundehus - 44/2009 Gnr.42, bnr.12 Jan Vidar Torp Spydebergvn. 211 melding om riving eksisterende garasje og oppføring av ny garasje - 45/2009 Gnr.56, bnr.206 Hanne Tøfte Elgvn. 21 melding om fasadeendring - 46/2009 Gnr.23, bnr.22 Ronny Wold Gullhaugvn. 17 melding om oppføring av tilbygg til bolig - 47/2009 Gnr.75, bnr.26 Torstein Bryne Vamnesvn. 81 melding om oppføring av drivhus - 48/2009 Gnr.7, bnr.13 Tom Wingaard Røed Stuputvn.93 søknad om endring av tillatelse for oppføring av carport og uthus - 49/2009 Gnr.3, bnr.5 Anne-Lise og Simen Fuglestad Nordre Liverudvei 77 melding om oppføring av garasje Avholdte forhåndskonferanser: - Ingen Diverse: - Referat fra virksomhetsledermøte: Notat vedrørende Koffeldbakken, teknisk standard og tilstand - Fradelte boligtomter spredt boligbygging kommuneplanperioden fra Brev fra Lyngåsveien Vel vedrørende ny gangvei Side 3 av 16

4 SKIPTVET KOMMUNE Sak 51/09 SAKSFRAMLEGG KLIMA OG ENERGIPLAN FOR INDRE ØSTFOLD - MÅLSETTINGER OG AMBISJONER Saksbehandler: Liv Hjerpeton Arkivsaksnr.: 08/713 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/08 Hovedutvalg for landbruk og miljø /08 Hovedutvalg for næring og teknikk /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /09 Hovedutvalg for landbruk og miljø /09 Hovedutvalg for næring og teknikk / Kommunestyret Vedlegg: 1. Indre Østfold Regionråd, sak 20/2009 Klima og energiplan målsettinger og ambisjoner Saken gjelder: Dette er en felles orienteringssak for 10 kommuner om klimaplanens foreløpige mål og ambisjoner og en oppfølging av tidligere sak om felles klimaplan planprosess i Indre Østfold. Før et planforslag kan legges frem til behandling etter nyttår, er det ønskelig med en politisk debatt om mål og ambisjoner at denne saken skaper et grunnlag for en bred diskusjon underveis i planarbeidet. Det bes om at det tas stilling til forslag til vedtak i saken (Indre Østfold Regionråd Sak 20/2009 vedlagt) og at hver kommune vurderer å tillegge eventuelle tilrådninger/tilleggsforslag. Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Bakgrunn og saksopplysninger: J.fr. vedlagte sak fra Indre Østfold Regionråd sak 20/2009 Energi og klimaplan for Indre Østfold målsettinger og ambisjoner. Etter felles klimaplansamling og kick off I Rømskog den juni 09 for felles planarbeid, ble det laget en sak til regionrådet til behandling 25. sept som oppsummerte resultatet etter Rømskogmøtet. Regionrådet vedtok innstillingen og ba videre om at saken skulle behandles i den enkelte kommune. Vurdering av alternativer og konsekvenser: Tverrfaglige vurderinger: Det interkommunale planarbeidet kom godt i gang og arbeidsgruppene konstituerte seg etter møtet den juni i Rømskog. Det har vært 2 plannettverksamlinger for Indre-kommunene (i Askim 23.9 og i Eidsberg 19.10) og det er planlagt ytterligere 2 plansamlinger (den i Rakkestad og den 9.12 storsamling m/politikere) før et planutkast kan sys sammen til videre behandling. Kommunene får statusbeskrivelsen fra Nettpartner som har oppdraget med statusbeskrivelse Side 4 av 16

5 Sak 51/09 og analysen til neste klimaplansamling i Rakkestad den Det vil fra dem og bli gitt hovedtilrådninger om hvor kommunene har mest å hente i forhold til tiltak innenfor det kommunale handlingsrom. De 3 arbeidsgruppene som er nedsatt til å jobbe med plantemaene jobber videre med gode tiltaksforslag innenfor sine områder og forslag til ambisjonsnivå innenfor tiltakene, gjennomføringshastighet, ansvar for gjennomføring og økonomi. Til nå er det tatt utgangspunkt i tilrådningene fra de statlige sektormyndigheters i planarbeidet. Det er tatt utgangspunkt i klimaplaner i fra andre kommuner, f.eks Ski-, Fredrikstad-, Eidsberg- og andre kommuner. Indre Østfold deltar også i KS og fylkeskommunens klimanettverk for opplæring og erfaringsutveksling, bl.a slik som det siste klimanettverksmøtet den i Halden der det ble bestemt å tilby en studietur den november 09 til Sverige. Arbeidet i gruppene følger et beskrevet mandat gitt av styringsgruppen. Styringsgruppen bestående av rådmennene har hatt 3 styringsgruppemøter som sammen med regionrådets representant/sekretær gir innspill og føringer, kontrollerer fremdriften og at viktige rammeforutsetninger i prosjektet holdes. Selv om kommunene ikke har fått statusbeskrivelsene for det stasjonære energibruket og energibruket fra transportsektor og avfallsektorens bidrag i klima- og energiregnskapet, vet vi litt om viktige klimavirkemidler og det kommunale handlingsromet. Utfordringen er å peke på hva kommunene selv kan gjøre noe med og hva kommunene felles kan foreslå som et sett av minimumstiltak, regionale (felles) tiltak og hva den enkelte kommune må ha særegent for sin handlingsplan. Se vedlagte sak fra regionrådet til behandling, målsettingene og til sammen 37 tiltak innenfor de 5 temaområdene: - overordnede tiltak - avfall og forbruk - energi - areal og transport - næring og landbruk - klimatilpasning og ROS (risiko og sårbarhet). Politiske hovedutfordringer vil bl.a være knyttet til virkelig å kunne bruke kommunens rolle som egen bedrift og bli klimanøytral, lokal myndighetsutøver med å bruke mulighetene i planog bygningsloven (planlegging) og som informant og holdningsskaper i ovenfor den enkelte innbygger som del av samfunnsutviklingen. Da må det orienteres med at det nytter, de positive eksemplene snarere enn å løfte pekefingeren. Eksempler fra tiltaksforslagene som kan sette i gang en politisk debatt: Vi vet fra klimaplanarbeidet at areal og transporttiltak har størst effekt i kommunene. Det betyr for eksempel at kommunene må være med å tilrettelegge et miljøvennlig utbyggingsmønster (fortette og bygge i nærheten av kollektivknutepunkt) og redusere privat biltransport (i en ende) og tilrettelegge bedre for kollektivtransporten (i annen ende). I følge samferdselsseminaret til Ø. Kollektivtrafikk den 7. mai 2009 på Hafslund hovedgård og Side 5 av 16

6 Sak 51/09 foredragene fra TØI og samferdselsstatsråden, så kan ikke kommunene få styrket folks bruk av kollektivtrafikk uten å samtidig strupe inn/begrense og styre bilbruken ved en helhetlig parkeringspolitikk. Er kommunene i Indre Østfold modne til å ta fatt i dette? Ingen skal uten videre i et klimavennlig samfunn kunne kjøre helt frem til døra på arbeidsplassen eller parkere gratis hvor som helst, men det skal tilrettelegges bedre og bilbruken skal styres. Hva betyr dette i Indre Østfold? - Sykkeltilrettelegging? Kollektivtrafikkstøtte? Parkeringsavgift for øremerking av penger til +tiltak for miljøet og klima? Miljøledelse miljøvurderinger på alle områder. Skal alle kommunene i Indre Østfold miljøsertifiseres? Hva er evt. klimaledelse i Indre Østfold? At kommunene innfører en miljøledelse betyr at vi kan følge med og redusere energiforbruket, følge opp avfallshåndteringen, få til en nødvendig holdningsendring for å husholdere bedre med ressursene m.m. I Miljøby-kommunene har dette blitt en grunnstein i miljøarbeidet og de sier at kommunene må begynne å dokumentere og feie for egen dør. Miljøledelse og miljøeffektivitet må bli mer enn fine ord. Hvordan kan miljøledelse integreres bedre i HMS-arbeidet? Skal Indre Østfold ha et felles opplegg for miljøinformasjon og miljøledelse? Kan kommunene si at de har god ledelse dersom de ikke samtidig har ledere som er gode på miljøledelse? Oslo kommune begynte å innføre miljøledelse i 2006 for alle virksomheter og Nedre Eiker hovedvernombud mener alle kommuner kan bruke en lokal tilpassing f.eks ved verneombudene som miljøfyrtårnkonsulenter for å få hele kommunen miljøsertifisert. Kommunen skal påvirke andre i lavutslippssamfunnet, hva betyr det? Betyr det også en tilskuddsordning i Indre Østfold til grønne tiltak? - som til energieffektivisering, til grønne arrangementer/kultur arr., miljøsertifisering i de private småbedrifter etc. Klimanøytralitet gjelder kommunens drift. Hva betyr det å være klimanøytral kommune? Klimanøytral kommune, slik som Arendal har vedtatt at de skal være, er de ved å ha en reduksjonsplan (klimahandlingsplan) og i tillegg ha kvotekjøpsprosjekter i bl.a samarbeid i Afrika med kjøp av CO2-kvoter innenfor avfallshåndtering (hjelpe afrikanere til avfallshåndtering). Hvordan skal kommunene bli klimanøytrale vis a vis sitt restutslipp på x antall tonn CO2 for at kommunene skal klarer å nå målsettingen/fremdriften for å bli klimanøytral? Kvotekjøp løser ikke alt, men det er et viktig verktøy sier Norges og EU s miljø og klimapolitikk. Politikerne i Arendal har virkelig fått trykket over på reduksjoner av CO2-enheter i klimagassregnskapet sitt når det må kompenseres ved bruk av klimakvoter som koster. Siden det ikke fins norske klimakvoter: Side 6 av 16

7 Sak 51/09 Hvordan kan Indre Østfold evt. gå sammen om å gå inn i gode kvoteprosjekter? Felles vedtak med en eventuell videre tilrådning fra Skiptvet kommune Politisk bør det vurderes om den enkelte kommune kan gå inn for sakens konklusjon og forslag til beslutning, dog med den enkelte kommunes eventuelle tilleggsforslag. Fra sak 20/2009 i regionrådet: Konklusjon: Energi og klimaplanen favner bredt og det er viktig å identifisere kommunenes fellesnevnere felles hovedmål og strategier og som det må jobbes videre med. I tillegg vil den enkelte kommune seinere i sammenheng med planens handlingsprogram kunne tilpasse tiltak avhengig av lokale forutsetninger. INNSTILLING Forslag til hovedmål og tiltak legges til grunn for den videre planprosessen med klima- og energiplan for Indre Østfolds kommuner. Side 7 av 16

8 SKIPTVET KOMMUNE Sak 52/09 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR MØRK GNR.56, BNR GANGS BEHANDLING I HOVEDUTVALG Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkiv: PNAVN 56/9 Arkivsaksnr.: 09/76 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/09 Hovedutvalg for næring og teknikk /09 Hovedutvalg for næring og teknikk Vedlegg: 1. Uttalelse fra Eidsberg kommune, datert Uttalelse fra Gerd og Rolf Granberg, datert Uttalelse fra menighetsrådet i Skiptvet, datert Uttalelse fra Østfold fylkeskommune, datert Uttalelse fra Bjørg og Bjørn Kristiansen samt flere naboer, datert Uttalelse fra Norsvin v/styreleder Kristin Ianssen, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold, datert Uttalelse fra Norges Bondelag, datert Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, datert Dokumenter: 1. Hovedutvalgssak n/t 36/09 m/vedlegg Reguleringsplan for Mørk Gnr.56, bnr.9. 1.gangs behandling i hovedutvalg Innledning: Privat forslag til reguleringsplan for Mørk gård gnr.56, bnr.9 i Skiptvet med plankart og reguleringsbestemmelser, journalført i Skiptvet kommune , ble i hovedutvalgsmøte vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Reguleringsplanforslaget går i korthet ut på å få omregulert deler av eiendommen til spesialområde for landbruksrelatert industri med den hensikt her å kunne bygge: inntil 2 nye kornsiloer i samme størrelse som finnes på anlegget i dag, bygning for svineproduksjon med en utvidelse på inntil 6000 m² i tillegg til dagens bygning på 1765 m², et metangass-anlegg, ny gjødselbeholder med diameter 36,6 m. Frist for uttalelse til planforslaget ble opprinnelig satt til , men seinere forlenget med noen dager til Innen fristen er innkommet 9 uttalelser, kfr. vedleggslisten ovenfor. Videre er innkommet en uttalelse like etter fristen. Det er landskapsarkitekt mnla Nils Skaarer som har utarbeidet planforslaget for Mørk Engebretsen Invest AS. Beskrivelse/vurdering: Administrasjonen har hele tiden ment at de planlagte utbygginger er av en slik størrelse at de ikke er forenelige med begrepet LNF-område (Landbruks-, natur- og friluftsområde). Planlagte utbygginger er av så omfattende karakter at området må inngå (etter tidl. plan- og bygningslov) under PBL 25,1. ledd nr.1, byggeområder, herunder område for industri. (Etter ny plan- og bygningslov 12-5, 1. bebyggelse og anlegg, herunder næringsbebyggelse/andre typer anlegg). Formannskapet vedtok i F.skapsmøte , sak 47/09, å legge nytt planforslag til kommuneplanens arealdel ut til offentlig Side 8 av 16

9 Sak 52/09 ettersyn. I planforslaget er ingen endringer vedrørende planstatus for området der eiendommen Mørk ligger. Her opprettholdes området som et LNF-område. Reguleringsplanforslaget for Mørk gård ble av hovedutvalg for næring og teknikk tatt opp til behandling og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn fordi en nettopp gjennom et offentlig ettersyn får vurderinger og innspill fra fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige fagorganer, og naboer m.fl. Det var også et sterkt ønske fra Mørk Engebretsen Invest AS om at reguleringsplanforslaget skulle tas opp til behandling. I uttalelsene fra Østfold fylkeskommune (vedlegg 4) og fra Fylkesmannen i Østfold (vedlegg 7) vises til at regulerinsplanen skulle vært utarbeidet etter ny plan- og bygningslov. Dette fordi reguleringsplanforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn etter Administrasjonen tar dette til etterretning. Det er imidlertid i realiteten svært små forskjeller på den tidl. PBL 25 Reguleringsformål og den nye PBL 12-5 Arealformål i reguleringsplan. Østfold fylkeskommune (vedlegg 4) viser bl.a. til at den foreslåtte reguleringsplan ikke er innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Videre varsles, på nåværende tidspunkt, 3 innsigelser til planen, samt 6 sterke faglige råd som forutsettes fulgt. Fylkesmannen i Østfold (vedlegg 7) viser bl.a. til at reguleringsplanen mangler avklaring på overordnet nivå (kommuneplanens arealdel), og at det gir formelt grunnlag for innsigelse til reguleringsplanen at denne ikke er i henhold til kommuneplan. Statens vegvesen (vedlegg 9) viser også bl.a. til at reguleringsplanforslaget ikke er i samsvar med verken gjeldende kommuneplan eller forslaget til ny kommuneplan. Naboer (vedlegg 5 med 20 underskrifter) er sterkt skeptiske til den planlagte store grisehusutvidelsen, og stiller en rekke relevante spørsmål til reguleringsplanforslaget. Uttalelsene fra Norsvin (vedlegg 6) og Norges Bondelag (vedlegg 8) er av mer landbrukspolitisk karakter og kommenteres ikke nærmere i denne saksframstillingen. Administrasjonen mener at sakens realiteter er klart nok belyst gjennom det mottatte reguleringsplanforslag og de mottatte uttalelser til dette forslaget. En ser det unødvendig og lite hensiktsmessig om utbygger nå skulle legge ned ytterligere arbeid med reguleringsplanen for å få denne i samsvar med nytt lovverk. Saken bør tas opp til 2. gangs behandling i hovedutvalg for næring og teknikk, og deretter gå videre til formannskap og kommunestyre for endelig politisk avgjørelse. Selv om dette er et privat reguleringsplanforslag er det kommunen, gjennom sitt vedtak i hovedutvalgssak 36/09 i møte , som har startet saksbehandlingsprossessen og som skal videreføre og sluttføre denne. Juridiske forhold. Når forslaget er ferdigbehandlet av det faste utvalget for plansaker (her hovedutvalg for næring og teknikk), skal det legges fram for kommunestyret til vedtak, kfr. tidl. plan- og bygningslovens 27-2, ny plan- og bygningslovens Side 9 av 16

10 Sak 52/09 INNSTILLING: Forslag til reguleringsplan for Mørk gnr.56, bnr.9 i Skiptvet med plankart og reguleringsbestemmelser journalført i Skiptvet kommune er ikke i samsvar med verken gjeldende kommuneplans arealdel eller foreslått ny kommuneplans arealdel Reguleringsplanforslaget godkjennes ikke. Kjell Eivind Solberg rådmann Knut Bjørnstad næringssjef Side 10 av 16

11 SKIPTVET KOMMUNE Sak 53/09 SAKSFRAMLEGG BUDSJETTENDRINGER I NT`S DRIFTSBUDSJETT 2009 Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkivsaksnr.: 09/976 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/09 Hovedutvalg for næring og teknikk Dokumenter: 1. Budsjett 2009 Innledning. For å kunne skifte ut nedslitte traktortilhengere samt finansiere en betydelig merutgift ved lensemuseet er det er behov for å foreta endringer i driftsbudsjettet. Å foreta endringer i driftsbudsjettet innenfor en virksomhet sitt budsjettområde er i utgangspunktet delegert til rådmann/virksomhetsleder, kfr. Budsjett 2009, side 6, delegering av myndighet. Da det her dreier seg om større, og ikke planlagte innkjøp, velger administrasjonen å legge saka fram for politisk behandling. Beskrivelse/Vurdering. Utskifting av nedslitte traktortilhengere. Henger som brukes til slamtransport fra renseanlegget til slamlagringsplass ved Onstad/Borger er helt nedslitt. Den er dessuten ikke registrert, uten skilter og lys, samt har liten kapasitet slik at slamtransport må foretas ca. 2 ganger pr. uke. Henger som brukes til transport av ristegods (utsortert avfall fra inntaksrist) fra renseanlegget til mottak i Askim er også helt nedslitt og opprustet. Denne henger er heller ikke registrert og er uten skilter og lys. Videre er virksomhetens boggihenger ganske nedslitt. Hengeren er nå ca. 20 år. Den trenger bl.a nye lemmer samt å skifte bremsepumper. Virksomheten har nøye drøftet situasjonen og mener det her må være riktig og framtidsrettet å avhende de 3 slitte hengere og i stedet investere i 1 krokhenger og 3 containere. Etter innhentede pristilbud vil investeringsbehovet til dette være ca. kr eks. mva. 2 containere vil da være tilpasset til og stasjonert ved renseanlegget for transport av hhv. slam og ristegods. Ved økt kapasitet kan slamtransporten reduseres til maks 1 gang pr. uke. Mye av investeringsbehovet er direkte relatert til avløpsnett og vannforsyning, og en finner det derfor riktig å finansiere det meste av investeringene fra disse budsjettkapitlene. Grunnet bl.a. flere tilknytninger til kommunalt vann- og avløpsnett enn forutsatt er det her innkommet større tilknytningsavgifter enn opprinnelig budsjettert. Betydelig merutgift ved lensemuseet. For å sikre/stabilisere/forankre de 2 husa på elva til moloen engasjerte vi SMV AS til å beregne, konstruere, produsere og montere en solid forankringsanordning. Det var vanskelig å kunne få noen fast forhåndspris på dette omfattende arbeidet. En har her delvis måttet prøve seg fram undervegs og sluttregningen, kr , ble dessverre langt høyere enn vi hadde forespeilet oss. Vi har her behov for å omdisponere kr fra andre poster på virksomhetens driftsbudsjett. Side 11 av 16

12 Sak 53/09 INNSTILLING: Utskifting av nedslitte traktorhengere, kr , finansieres ved følgende budsjettjusteringer: Post Tilknytning avløp økes med kr Post Tilknytning vann økes med kr Post Vegvedlikehold reduseres med kr kr Post Utstyr økes med kr Post Utstyr økes med kr Post Utstyr økes med kr kr Forankringsanordningen ved lensemuseet, kr , finansieres ved følgende budsjettjusteringer: Post Kjøp av konsulenttjenester reduseres med kr Post Skyssgodtgjørelse reduseres med kr Post Strøm reduseres med kr Post Sjukelønnsrefusjoner økes med kr kr Post Vedlikehold bygninger Nes økes med kr Kjell Eivind Solberg rådmann Knut Bjørnstad næringssjef Side 12 av 16

13 SKIPTVET KOMMUNE Sak 54/09 SAKSFRAMLEGG BUDSJETT 2010 Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/966 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /09 Hovedutvalg for landbruk og miljø /09 Hovedutvalg for næring og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Budsjettdokument 2010 Bakgrunn: Budsjettet utarbeides på bakgrunn av økonomiplanen og de rammer som Regjeringen har lagt fram i sitt forslag til statsbudsjett for Budsjettforslaget er i all hovedsak en videreføring av dagens drift med de justeringer som er lagt inn i økonomiplanen. Saksutredning: Innledningen i budsjettet viser i hovedtrekk nye tiltak og endringer som er tatt inn i budsjettet. Det er kun mindre justeringer i stillingsrammene bortsett fra Vestgårdveien som får 1,6 nye årsverk. For å få budsjettet i balanse er det foretatt noen reduksjoner som ikke påvirker drift eller tilbudet til brukerne. Dette gjelder blant annet reduksjon på vedlikehold kommunale bygninger. Det har også vært nødvendig å se på tiltak som er brukerrettede. Kjøp av psykologtjenester er redusert fra kr til og den dagen som utegruppa fra Askim ASVO er i Skiptvet sies opp. Kommunen fullfører i 2009 flere store investeringsprosjekter. I budsjettforlaget ligger det inne ett nytt større prosjekt gangvei Engsveien til Kirkelund skole. De kommunale avgiftene økes mer enn prisstigningen. I flere år har vann, kloakk og feieravgiftene enten vært uendret eller blitt redusert. Dette som følge av tidligere års overskudd på selvkostberegningene. Nå må disse avgiftene økes mer for å opprettholde selvkost. Det foreslås at det kan tas opp inntil 2 mill kr i Startlån om det blir behov for det i løpet av året. I skatteregnskapet settes det av en egen sum (marginavsetning) som brukes som en reserve om tilbakebetaling av for mye betalt skatt blir høyere enn restskatten. Denne avsetningen har i mange år vært på 10%, men skatteoppkrever foreslår at denne økes til 11%. Side 13 av 16

14 Sak 54/09 Juridiske forhold: Budsjettet vedtas på netto utgiftsramme per virksomhet (budsjettskjema 1B). Selve detaljbudsjettet følger som vedlegg i budsjettdokumentet. INNSTILLING: 1 Netto utgiftsrammer fordeles på virksomhetene som budsjettskjema 1B viser 2 Investeringsbudsjettet vedtas med en kostnadsramme på 3,3 mill kr, jfr budsjettskjema 2B 3 Delegering av myndighet vedtas som budsjettet viser. 4 Betaling for varer og tjenester vedtas som budsjettet viser 5 Eiendomsskatten fastsettes til kr 7 av hver tusen av takstverdien. 6 Det gjennomføres kontortaksering av eiendomsskattetakstene utenom Vamma Kraftstasjon. Takstene økes med 3%. 7 Marginavsetningen i skatteregnskapet økes fra 10% til 11%. 8 Selvkostprinsippet legges til grunn for: Vannavgiftene Kloakkavgiftene Slamtømming Renovasjon Feiing 9 Det kan opptas inntil 2 mill kr i Startlån for videreutlån 10 Endring av stillinger i budsjettet: Pleie- og omsorg 1,62 årsverk i Vestgårdveien 17% stillingsreduksjon på Dagsenteret Helsestasjon 5% stillingsøkning sekretær til 38% Kultur 0,6 årsverk bygdebokforfatter opphører fra NAV omgjøring av 30% av sekretærstilling til veileder Side 14 av 16

15 SKIPTVET KOMMUNE Sak 55/09 SAKSFRAMLEGG SKJEDD SIDEN SIST Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/972 Arkiv: Perm Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/09 Hovedutvalg for næring og teknikk Informasjon fra administrasjonen til hovedutvalg for næring og teknikk 10.november 2009 Diverse arbeid med kommuneplanens arealdel Diverse arbeid med avvikling gamle barnehager og innflytting i nye Finlandsskogen barnehage Diverse arbeid vedrørende REMA-1000 etablering Diverse arbeid vedrørende oppstart bygging av 2 asylmottaksboliger Brukerundersøkelse innen vann/avløpstjenester Avholdt en større felles redningsøvelse med brann, ambulanse, politi i regi av Norsk luftambulanse Infrastruktur Finlandsskogen boligfelt er ferdigstilt Ventilasjonsanlegg i gammelt sykehjem 1 på Sollia er under arbeid (Krisepakketiltak) Fullført 4. baderomsutbedring i Trygdeboliger (Krisepakketiltak) Utført diverse vedlikeholdsarbeider ved museumsbygningene på Bygdetunet Fullført sikring/stabilisering/forankring av husa på elva til moloen på Nes (kfr. egen hovedutvalgssak) Befart og vurdert gamle Koffeldhoppbakken (kfr. eget notat) Avholdt spesialavfallsuke, samt landbruksplastinnsamling Side 15 av 16

16 SKIPTVET KOMMUNE Sak 56/09 SAKSFRAMLEGG ÅPEN POST Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/972 Arkiv: Perm Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/09 Hovedutvalg for næring og teknikk Side 16 av 16

17 SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR NÆRING OG TEKNIKK Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 57/09 09/911 GNR 56, BNR STORVEIEN 7 - RAMMETILLATELSE FOR 2 OPPFØRING AV NYTT FORRETNINGSBYGG Skiptvet, den 5. november 2009 Kurt Arne Jankila/s/ Leder Knut Bjørnstad/s/ Næringssjef

18 SKIPTVET KOMMUNE Sak 57/09 SAKSFRAMLEGG GNR 56, BNR STORVEIEN 7 - RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV NYTT FORRETNINGSBYGG Saksbehandler: Elin Fossen Arkiv: GNR 56/426 Arkivsaksnr.: 09/911 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/09 Hovedutvalg for næring og teknikk Dokumenter: - Rammesøknad, mottatt Vedlegg: - Tegningsgrunnlag - Situasjonskart Planstatus: Reguleringsplan for Skiptvet sentrum, revidert Innledning: AKU Arkitektkontoret ved Ketil Uppmann, søker om rammetillatelse for oppføring av REMA 1000 forretning på m² Tegningsgrunnlaget er nedfotografert, og det bes om at det sendes inn nytt tegningsgrunnlag i minimum M1:100 sammen med søknad om igangsettingstillatelse. Innsendt prosjekt har en terrengbearbeiding som medfører minimale endringer av eksisterende terrenglinjer. Sitasjonskart, fasadetegninger og perspektiver, viser skjøringer mot nord, vest og nord øst. Det er en oppfylling av masse for å tilpasse prosjektet best mulig på sør øst og sør vest. Dispensasjon: Det søkes om dispensasjon fra kravet om saltak med vinkel mellom 22 og 45 grader. Innsendt tegningsgrunnlag viser en takvinkel på 15 grader. Øvrige krav i reguleringsbestemmelsene oppfylles. Vurdering av dispensasjonssøknad: Rema 1000 ønsker å ha et enhetlig preg på alle sine forretningsbygg på Østlandet i fremtiden. Den første forretning er allerede bygget og ferdig på Grua. Tiltaket fremstår som et moderne næringsbygg, som er tilpasset områdets bebyggelsesmønster. Nabobygget Essostasjonen har flatt tak. Skulle omsøkte tiltak vært anmeldt med takvinkel mellom 22 og 45, ville dette virket enormt ruvende i forhold til øvrige bebyggelse langs Storveien. Med omsøkte takvinkel vil gjennomsnitt mønehøyde være 7,7 meter og gjennomsnitt gesimshøyde vil bli 4,3 m. At tiltaket medfører minimale endringer av eksisterende terrenglinjer har også vært vurdert som positivt for å kunne anbefale at det gis dispensasjon fra kravet til takvinkel. Estetikk: Side 2 av 4

19 Sak 57/09 Saksbehandler har ingen kommentarer i forhold til estetikken på tiltaket. Dersom det gjøres endringer i forhold til godkjente tegninger, må det sendes inn reviderte tegninger sammen med søknad om brukstillatelse/ferdigattest. Nabovarsel: Det foreligger dokumentasjon for at nabovarsel er sendt, i henhold til plan- og bygningslovens Vann, avløp og renovasjon: Tiltaket skal tilkobles offentlig vann og avløp. Det skal installeres vannmåler, som blir utlevert på næring og teknikk/servicekontoret. Forretninger er fritatt for kommunal renovasjon, men må sørge for tilstrekkelig og nok tømmeutstyr (tette og lukket ustyr med tilskuttende lokk), og avtale med renovatør. Takvann/overvann: Det kreves at drensvannet føres til sandfangskum med fordrøyningskammer, før tilknytning til kommunalt ledningsnett. Takvann/overflatevann skal håndteres lokalt på egen grunn. Taknedløp må ledes bort slik at det ikke forårsaker for mye overflatevann på asfalterte, stenlagte og grusede flater. Adkomst: Eiendommen har adkomst til RV-115 Storveien. Statens vegvesen har godkjent avkjørsel og passeringslomme i brev datert Støy: Byggeforskriftenes krav til utendørs lydnivå fra kjøle- ventilasjonsanlegg må overholdes. Arbeidsplasser: Alle nye tiltak som skal innehold arbeidsplasser, skal være godkjent av arbeidstilsynet, og pålegg derfra må etterkommes. Så snart ansvarlig søker har oversendt søknaden ditt, må det sendes en kopi til kommunen som dokumentasjon på at slik søknad er sendt. Brannteknisk utredning: Det skal sendes inn brannteknisk utredning av tiltaket, senest sammen med søknad om igangsettingstillatelse. Parkeringsplasser: Reguleringsbestemmelsene kreves at det opparbeides minimum 4 parkeringsplasser pr. 100 m² bruksareal, noe som tilsvarer minimum 52 plasser for omsøkte tiltak. Det må i tillegg beregnes tilstrekkelig manøvreringsareal. Innsendt situasjonskart viser at kravet er oppfylt ved at det skal opparbeides 59 plasser. Uteareal: Uteareal må være ferdig opparbeidet før forretningen tas i bruk og åpner. INNSTILLING: I henhold til plan- og bygningslovens 7, gis dispensasjon fra kravet om takvinkel mellom 22 og 45 grader på eiendommen gnr. 56, bnr. 426 i Skiptvet, i henhold til 4 i reguleringsplanens bestemmelser for Skiptvet sentrum. Side 3 av 4

20 Sak 57/09 Det er foretatt en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken, og det foreligger en overvekt av hensyn for at søknaden om dispensasjon fra takvinkel godkjennes. I henhold til plan- og bygningslovens 95 a nr. 1, gis det rammetillatelse for oppføring av forretning på eiendommen gnr. 56, bnr. 426 i Skiptvet i samsvar med innsendt søknad datert Følgende må etterkommes: 1. Alt byggearbeid må utføres etter plan- og bygningslove med underliggende regelverk. 2. Tiltaket plasseres i tiltaksklasse Tegningsgrunnlag i minimum M1:100 må sendes inn. 4. Det må sendes inn søknad om ansvarsrett for de omsøkte arbeidene, før igangsettingstillatelse kan utstedes. 5. Ansvarlig foretak for utstikking/plassering av tiltaket, skal sørge for at det oversendes koordinater til kommunen på endelig plassering, sammen med ferdigmelding. 6. Det må dokumenteres at saken er oversendt Arbeidstilsynet for godkjenning. Eventuelle merknader fra dem må etterkommes. 7. Byggeforskriftenes krav til utendørs lydnivå fra kjøle- ventilasjonsanlegg må overholdes. 8. Brannteknisk utredning må sendes inn for godkjenning før igangsettingstillatelse kan utstedes. 9. Det skal installeres vannmåler som blir utlevert på næring og teknikk/servicekontoret. 10. Tiltakshaver er ansvarlig for at det inngås avtale om tømming av søppel. 11. Takvann/overflatevann skal håndteres lokalt på egen grunn. 12. Det kreves at drensvannet føres til sandfangskum med fordrøyningskammer, før tilknytning til kommunalt ledningsnett. 13. Taknedløp må ledes bort slik at det ikke forårsaker for mye overflatevann på asfalterte, stenlagte og grusede flater. Det skal opparbeides minimum 52 biloppstillingsplasser med tilstrekkelig manøvreringsareal. Side 4 av 4