MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og sosial

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial Dato: kl. 18:30 Sted: Moer sykehjem, 1. etasje Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Orientering Side Referatsaker Saker til behandling 24/17 17/ Handlingsprogram , med budsjett 2018 og økonomiplan Unntatt etter offentlighetsloven Offl /17 17/ Follo lokalmedisinske senter (LMS) - legevakten 4 26/17 17/ Tjenesteanalyse - Introduksjonsordningen i Ås 10 Ås, Wenche Berg leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 17/00155

2 Orientering Orienteringer ved helse- og sosialsjef Referatsaker Arkivsak Tittel 15/ Melding om delegert vedtak fattet av helse- og sosialsjef - Endret serveringsbevilling Ipanema AS, org.nr , for McDonalds - Nygårdskrysset 16/ Melding om delegert vedtak av helse- og sosialsjef, ny stedfortreder for salgsbevilling KIWI 541 Ås 16/ Melding om delegert vedtak av helse- og sosialsjef, ny stedfortreder for salgsbevilling Coop Extra Ås, Raveien 17/ Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Enkelt anledning - Nordby bibliotek 17/ Melding om delegert vedtak fattet av helse- og sosialsjef - Serveringsbevilling De 3 Stuer AS 17/ Melding om delegert vedtak av helse og sosialsjef - Serveringsbevilling for Piece of cake Ås 17/ Melding om delegert vedtak fattet av helse- og sosialsjef, serveringsbevilling - Piece of cake Vinterbro 17/ Melding om delegert vedtak fattet av helse- og sosialsjef - Serveringsbevilling Hjulet 17/ Melding om delegert vedtak (delegert helse- og sosialsjef) - Utvidet skjenketid Hovedutvalg for helse og sosial Side 2 av 13

3 Saker til behandling HHS-24/17 Handlingsprogram , med budsjett 2018 og økonomiplan Utsatt offentlighet, jf. offentlighetsloven 5 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget Ungdomsrådet 14/ Eldrerådet 11/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 34/ Hovedutvalg for helse og sosial 24/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 81/ Administrasjonsutvalget 15/ Formannskapet 65/ Formannskapet 11 Kommunestyret Saksdokumentet er unntatt offentlighet til torsdag Hovedutvalg for helse og sosial Side 3 av 13

4 HHS-25/17 Follo lokalmedisinske senter (LMS) - legevakten Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Eldrerådet 12/ Hovedutvalg for helse og sosial 25/ Formannskapet 75/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Ås kommune slutter seg til etablering av døgnkontinuerlig legevaktdrift ved Follo LMS fra 2019, sammen med de kommuner som ønsker det. Follo LMS skal i løpet av prosessen, og i nær kontakt med eierkommunene, vurdere ulike organisasjonsformer for fremtidens legevakt og gi sin endelige tilråding til kommunene før budsjettarbeidet for 2019 påbegynnes. 2. Ås kommune legger til grunn at akuttmedisinforskriften er utgangspunktet for fremtidens organisering av legevakttjenestene i Follo, men mener at behovet for legevaktsbil må utredes ytterligere. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit R. Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Formannskap Kommunestyret Vedlegg: 1. Notat utarbeidet på oppdrag fra helsegruppen i Follo 2. Økonomiske beregninger av de ulike alternativene Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Saksbehandler sender vedtaket til: Hovedutvalg for helse og sosial Side 4 av 13

5 Saksutredning: Fakta i saken: Nye krav i akuttmedisinforskriften sammen med økt fokus på legevaktsdrift fra myndighetene, gjør at kommunene vil få økte kostnader for å innfri disse kravene. Økte krav innenfor kompetanse, spesialisering av leger, utalarmering og utstyr ved utalarmering, sammen med tilbakemeldinger fra innbyggere på at det er vanskelig å orientere seg om legevaktstilbudet i Follo, gjør at tiden er inne for kommunene i Follo å ta grep for å videreutvikle legevakttilbudet i regionen. Følgende vedtak er fattet i styret for Follo lokalmedisinske senter IKS: 1. Styret legger til grunn at det er akuttforskriften som er utgangspunktet for fremtidens organisering av legevakttjenestene. 2. Det anbefales døgnkontinuerlig legevaktdrift, inkludert etablering av legevaktbil (kl ) ved Follo lokalmedisinske senter, uten å ta stilling til om dette skal omfatte alle eller bare noen av dagens eierkommuner. 3. Styret vil i løpet av prosessen, og i nær kontakt med eierkommunene, vurdere ulike organisasjonsformer for fremtidens legevakt og gi sin endelige tilråding til kommunene før budsjettarbeidet for 2019 påbegynnes. 4. Planlegging av legevaktbil påbegynnes umiddelbart og det tas sikte på å innarbeide en plan for dette i budsjettet for De økonomiske konsekvenser ved etablering av døgnkontinuerlig legevakt innarbeides i budsjettet for Det legges til grunn at gjennomføringen baseres på kommunale vedtak. 7. Saken legges frem for representantskapet høsten 2017 og oversendes rådmannsutvalget, jf. bestilling fra rådmannsutvalget Kort om bakgrunn: Follo kommunene drifter daglegevakttilbudet sitt fra kl til kl ulikt. Fra kl til ivaretas legevakttilbudet i Follo for hele befolkningen, av Follo lokal medisinske senter IKS (Follo LMS videre i saken). Ordningen med delt drift av legevakt har vart over flere år og organisering av daglegevakt fungerer ulikt fra kommune til kommune. Forskrifter som regulerer legetjenesten og legevakttjenesten i kommunene er nå endret. Dette medfører økte krav til drift av legevakt og til kompetansen til kommunalt ansatte leger/sykepleiere/annet helsepersonell, og gjelder uavhengig av hvordan legevakten er organisert. De økte kravene vil medføre merkostnad uansett hvordan kommunene velger å innfri kravene. Hovedutvalg for helse og sosial Side 5 av 13

6 Grunnet endringer i forskrifter som regulerer legetjenesten og legevakttjenesten i kommunene, utfordringer ved drift av legevakt kun på kveld og helg, samt erfaringer fra pasienter/pårørende som synes det er vanskelig å orientere seg om legevakttilbudet i Follo, gjør at tiden inne for å vurdere hva som er en framtidig god utvikling og organisering av legevakttilbudet for Follo. Vurdering: Hva vil forskriftsendringer bety for drift av legevakt? Akuttmedisinforskriften: Akuttmedisinforskriften regulerer legevakts drift i kommunene. Forskriften ble vedtatt endret i 2015, og gir kommunene nye føringer og konkrete krav som må være ivaretatt innen og etter mai Det er varslet fra Helsedirektoratet at man jobber med indikatorer for å måle at kravene innfris. Kompetanse kravene til leger som skal ha legevakt forsterkes. Det betyr at behovet for bakvakt til legevakt, kan bli større. Dette kravet innebærer at lege og helsepersonell som arbeider ved legevakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering. Akuttforskriften kommer med krav om at kommunen skal sørge for at legevakten er forsvarlig utstyrt også når det gjelder utrykninger og i større grad foretar sykebesøk. Legevaktsordningen skal kunne yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Akuttmedisinforskriften beskriver krav til organisering og bemanning av legevaktsentraler. Samt at virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden. Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten: Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjelder fra og regulerer kompetansekrav ved legers tiltredelse i fastlegehjemler, stillinger ved kommunale legevakter og andre stillinger med oppgave om å yte helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvenser: Forskriftsendringene setter nye krav til drift av legevakt både når det gjelder oppgaver, utstyr og kompetanse. Dagens drift av legevakt må utbedres for å ivareta kravene og det vil medføre økonomiske konsekvenser. Det er utfordrende og kan bli dyrt å ivareta kravene for hver enkelt kommune alene. Kommunene kan få utfordringer med å ha tilstrekkelig med leger som innfrir kompetansekravene for å ha legevakt. Videre er det en utfordring å få til samtrening mellom personell som skal ha legevakt og andre etater, når oppgaven for daglegevakt er lagt ut på hvert fastlegekontor. Kommunen har et ansvar for å sikre at de har kvalifisert personell. Kravet til spesialisering for leger og resertifisering av spesialisering vil kreve et økt samarbeid og struktur mellom kommunene og Follo LMS, legevakt. Legevaktsordningen skal også kunne yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner og det setter krav til nødvendig utstyr og kompetanse for å ivareta oppgaven. Hovedutvalg for helse og sosial Side 6 av 13

7 Hvordan opplever innbyggerne i Follo dagens organisering av legevakt? Med bakgrunn i tilbakemeldinger som gis på telefonsentralen ved Follo LMS, oppleves legevakttilbudet for innbyggerne i Follo forskjellig. Noen av Follo kommunene har godt drevne daglegevakter med forutsigbarhet for innbyggerne i forhold til hvor de skal henvende seg. Andre Follo kommuner har betydelige utfordringer med å dekke daglegevakts tilbud innenfor tidsrommet , og særlig utfordrende er det i ferietid. En kartlegging av Follo LMS viser at ca innbyggere møter opp ved Follo LMS, legevakt hvert år i tidsrommet mellom kl Dette skyldes at de ikke vet hvor de skal henvende seg når fastlegen ikke svarer/har stengt. Innbyggerne er fra alle kommunene i Follo. Gjennomreisende/feriereisende møter også opp ved Follo LMS. Det er avgjørende at Follo sine innbyggere har forutsigbarhet i sitt legevakttilbud slik at de i akutte situasjoner henvender seg rett og får den nødvendige akutt medisinske hjelpen de har behov for. De senere år har det vært flere medieoppslag og klager ved Follo LMS, legevakt som beskriver dårlige pasientopplevelser fordi de bl.a. ikke vet hvor de skal henvende seg. Utfordringer ved drift av Follo LMS, legevakt I Follo LMS et det en føring at man bruker ressurser, kompetanse og utstyr fleksibelt i senteret. I dag jobber flere sykepleiere på begge avdelinger og utstyr og kompetanse brukes på tvers. Det er etablert felles fagdager og faglunsjer og utstyr brukes på tvers. Synergiene av å ha døgnpost (KAD) og legevakt under samme tak er veldig gode, ca. 50 % av innleggelsene ved døgnpost kommer fra legevakt. Pasientene slipper da unødig transport og kan få videre behandling i samme hus. Det å organisere legevakt med begrenset åpningstid er en stor utfordring. Arbeidstiden består av mye ubekvem arbeidstid på kveld, natt og helg. I tillegg er det små stillinger fra % stillinger. Resultatet er ufrivillig deltids stillinger, stort forbruk av overtid og forskyvning av vakter ved sykdom og fravær, og således en lite forutsigbar arbeidstid for de ansatte. Dagens drift er krevende for å ivareta et godt arbeidsmiljø, holde et høyt faglig nivå, rekruttere gode sykepleiere, vaktordning for legene, og er en driftsmessig dyr løsning. Alternativer: Følgende alternativer er vurdert Det er ulike alternativ å tenke den framtidige akuttkjeden, ut i fra den enkelte eierkommunes ønske: 1. Samle døgnkontinuerlig legevaktdrift, med eller uten egen legevaktbil for Follo (kl ) ved Follo lokalmedisinske senter 2. Drifte døgndrevet legevakt for noen av kommunene, redusert åpningstid ( ) for andre kommuner, med eller uten egen legevaktbil for hele Follo (kl ) 3. Opprettholde dagens legevakt ( ), med eller uten legevaktbil for hele Follo (kl ) Hovedutvalg for helse og sosial Side 7 av 13

8 Se vedlegg med en økonomisk beregning av de ulike alternativene. Uavhengig av hvordan Follo kommunene ønsker å løse drift av legevakt må løsningen ta høyde for å innfri lovkrav, ivareta kompetansekrav hos leger og sykepleiere, øke antall sykebesøk og ha et forsvarlig nivå. I tillegg til å skape en forutsigbar akutt kjede for innbyggerne og sikre et driftsmessig godt grunnlag. Det er innhentet erfaringer og tall fra andre sammenlignbare legevakter. Sammenlignbare legevakter med et nedslagsfelt på opp mot innbyggere har døgndrevet legevakt med etablert legevaktbil. (Drammen, Asker og Bærum, Nedre Romerike, Askim) Økonomiske konsekvenser: Dette avhenger av hvilken løsning man velger, og hvor mange kommune som blir med. Viser til vedlegg 2 Økonomiske beregninger av de ulike alternativene. Oppsummering Helsegruppen i Follo samarbeider om det helsefaglige overbyggende arbeidet i Follo og har i den forbindelse laget et notat som beskriver krav til legevakts drift, endringer i forskrifter, og kvalitets og kompetanse behov på legevaktstjenesten. Notatet er vedlagt. Økonomien er beskrevet i det vedlagte notatet. Om kommunene velger å håndtere framtidige utfordringer i egen kommune vil kostnader tilhørende kompetansekravene for alle yrkesgrupper og spesialisering av leger inkludert resertifisering tilfalle den enkelte kommune. Dette gjelder også utrustning når det gjelder utrykninger, økt krav til sykebesøk og samtrening. Kommunene vil få en dobbel kostnad ved å drifte egen daglegevakt og bidra inn i fellesskapet ved Follo LMS, legevakt. Konklusjon med begrunnelse: Grunnet endringer i forskrifter som regulerer legetjenesten og legevakttjenesten i kommunene, utfordringer ved drift av legevakt kun på kveld og helg, samt erfaringer fra pasienter/pårørende som synes det er vanskelig å orientere seg om legevakttilbudet i Follo, gjør at tiden inne for å vurdere hva som er en framtidig god utvikling og organisering av legevakttilbudet for Follo. Flere legevakter på samme størrelse som i Follo, har valgt å etablere legevaktbil for å imøtekomme forventninger om å kunne behandle eks eldre og barn i hjemmet isteden for at de flyttes når behandlingen kan gis kommunalt. Men nasjonale myndigheter arbeider med dette tema og det vil foreligge en veileder høsten Det foreløpige utkastet (som kan forandres) sier at: Den enkelte legevakt må gjøre en vurdering i form av en skriftlig utredning, gjerne i form av en ROS-analyse for å undersøke om man dekker nødvendige områder. Som bakgrunn for en ROS-analyse må man kartlegge og beskrive lokale forhold i legevaktdistriktet. Følgende forhold kan være av betydning for analysene: Avstand og reisetid til ambulansetjeneste med tilgjengelig transport og utstyr, som 12 avlednings-ekg med digital overføring av EKG og/eller medikamenter Avstand og reisetid til sykehus med akuttmedisinsk beredskap hele døgnet Hovedutvalg for helse og sosial Side 8 av 13

9 Avstand og reisetid til nærmeste sykehus/poliklinikk med røntgen for diagnose og behandling av bruddskader Avstand til nærmeste apotek og åpningstidene til apoteket Spesielle forhold ved legevaktdistriktet, som sesongvariasjon i antall besøkende, turisme med spesielt særpreg som skiturisme med mange bruddskader med akuttmedisinsk beredskap hele døgnet Rådmannen anbefaler derfor at Ås kommune går inn i et samarbeid som døgnkontinuerlig legevakt fra 2019, men at man avventer og utreder videre området bemannet legevaktsbil. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial Side 9 av 13

10 HHS-26/17 Tjenesteanalyse - Introduksjonsordningen i Ås Saksbehandler: Mariann Jøssang Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 33/ Hovedutvalg for helse og sosial 26/ Administrasjonsutvalget 16/ Formannskapet 67/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Tjenesteanalyse for introduksjonsordningen i Ås tas til etterretning. Ås, Trine Christensen Marit Leinhardt Ellen Benestad Rådmann helse- og sosialsjef oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og sosial Administrasjonsutvalget Formannskapet Vedlegg: 1. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen i Ås kommune 2. Sluttrapport - Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Saksbehandler sender vedtaket til: Oppvekst- og kultursjef Helse- og sosialsjef Enhetsleder Ås Voksenopplæring Enhetsleder Nav Ås Hovedutvalg for helse og sosial Side 10 av 13

11 Saksutredning: Sammendrag: Introduksjonsordningen er kompleks og berører et stort tverrfaglig og tverretatlig felt i kommunen. I tjenesteanalysen belyses introduksjonsordningen i sin fulle bredde for å gi ansatte og politikere i kommunen bedre overblikk og innblikk i fagfeltet. Dette for en styrket felles forståelse for tjenesteområdet i kommunen. Kjernen i arbeidet med tjenesteanalysen er å se på sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet - hva sier de kvantitative og kvalitative dataene om kommunens introduksjonsprogram? I tillegg belyses forbedringsområder som det har vært bevissthet rundt før arbeidet med tjenesteanalysen kom i gang, samt forbedringsområder som har kommet frem i løpet av prosessen. På bakgrunn av det som kom frem i prosessen, er det utarbeidet en rapport. I rapporten er det lagt frem anbefalinger til styringsgruppen, som er rådmannens ledergruppe, om målsettinger og tiltak for videre utvikling av introduksjonsordningen i kommunen. Fakta i saken: Tjenesteanalysen med rapport skal være en del av kommunens felles informasjonsog kunnskapsgrunnlag i videre dialog, prioriteringer og styring av tjenesten. På bakgrunn av det som kom frem i arbeidet med tjenesteanalysen, er det utarbeidet en rapport. I rapporten er det lagt frem anbefalinger til styringsgruppen, om målsettinger og tiltak for videre utvikling av introduksjonsordningen i kommunen. Kort om bakgrunn og prosess I 2015 ble Ås kommune med i KS EffektiviseringsNettverk Introduksjonsordningen , med mål om å få mer kunnskap om kommunens forbedringspotensial. Det var behov for å se på dagens organisering og innhold av introduksjonsprogrammet hvor er vi og hvor vil vi? Tjenesteanalysen skal bygge på kvantitative og kvalitative data som ressursbruk, kvalitet i introduksjonsprogrammet og resultateffektivitet. Videre skal analysen peke på prioriterte forbedringsområder og legge opp til bedre samhandling i kommunen for fremtidens introduksjonsprogram. I lys av rådmannens Omstillingsprosjekt ble det mars 2017 satt ned en ny tverrfaglig arbeidsgruppe sammensatt av fagpersoner fra Flyktningtjenesten i NAV Ås, Ås Voksenopplæring og økonomi, med oppdrag om å utarbeide og ferdigstille tjenesteanalysen. Gruppen ble ledet av rådgiver fra oppvekst- og kultur. Tillitsvalgt har vært med i prosessen. Arbeidsgruppens mandat er behandlet i Omstillingsprosjektets prosjektgruppe og prosjektplan med mandat er behandlet i styringsgruppen (rådmannens ledergruppe). Prosjektplanen ble godkjent av rådmannen Tjenesteanalysen med rapport er godt forankret i arbeidsgruppen. Arbeidstakerorganisasjonene (ATO) er høringsinstans. Det har kommet inn innspill fra tillitsvalgt fra Fysioterapiforbundet om at også fysioterapi og «andre helsegrupper ved behov» nevnes. Dette er tatt til etterretning. ATO har ut over dette ingen Hovedutvalg for helse og sosial Side 11 av 13

12 bemerkninger. Dokumentene er forankret hos enhetsleder ved Ås Voksenopplæring og NAV Ås, samt etatsjef for oppvekst- og kultur og helse- og sosial. Dokumentene er godkjent i styringsgruppen. Vurdering: Tjenesteanalysen bærer preg av at det har vært utskifting av involverte personer i prosessen. Dette er spesielt merkbart i forhold til bruk av rapporteringstidspunkter i analysen. I tillegg har forutsetningene og rammebetingelsene endret seg fra da nettverksarbeidet startet i 2015 til ferdigstillelse høsten 2017, der ett av flere eksempler er endring i elevgrunnlaget. Hva har analysen bidratt til? Økt bevissthet rundt betydningen av individuelle karakteristika om deltakerne, samt trekk ved kommunen. Dette er faktorer som har betydning for deltakernes utbytte av introduksjonsprogrammet. Følgelig sier dette noe om muligheten for deltakeren å komme ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Rapportering og overvåking av denne typen indikatorer må settes i system. Dette er data som bør ligge til grunn for prioriteringer og ressursinnsats. Å synliggjøre at det er behov for å utarbeide felles mål og visjon for et helhetlig opplærings- og integreringstilbud i Ås kommune hva forstår vi med inkludering? Økt fokus på å se hele mennesket i det videre integreringsarbeidet; utfordringer som ligger i bakgrunn, fluktperiode og møte med ny kultur. Hvordan vurderer vi kommunens resultatoppnåelse? Resultatoppnåelse vurderes som middels god sett opp mot lokale mål om å få deltakerne ut i arbeid eller utdanning. Kommunen er god på overgang til utdanning, men for få flyktninger kommer i arbeid. Det er behov for flere praksisplasser, både kommunale og private Ressursinnsats har vist seg vanskelig å vurdere. Tallene som foreligger for 2015 viser at Ås kommune har drevet nokså effektivt sammenlignet med andre kommuner. Bildet vil trolig være noe endret om vi måler i dag. Det er behov for å etablere rutiner for rapportering på ressursinnsatsen for å kunne vurdere hvorvidt vi driver effektivt sett i forhold til de flyktningene som er i programmet. For å få til dette, må nødvendig informasjon måles for å danne et godt grunnlag for videre beregninger til rapporteringstidspunktene. Utfordringer og forbedringsområder: En signifikant andel deltakere byr på spesielle utfordringer og krever en større og mer sammensatt ressursinnsats enn andre deltakere. Mange flyktninger har svært lite skolegang fra hjemlandet samt at mange sliter med helseproblemer. Mye av tidsbruken til Flyktningtjenesten i NAV Ås går til oppfølging av helse, økonomi og bolig. Oppfølging av helseproblematikk må settes i system, da mange har behov for veiledning og oppfølging vedrørende helse, kosthold, Hovedutvalg for helse og sosial Side 12 av 13

13 traumer, psykiske lidelser o.l. Det er behov for bedre individuelt tilpasset program for den enkelte deltaker, hvor opplæring og arbeidstrening skjer parallelt. Dette innebærer blant annet større grad av arbeidsrettet opplæring for å gi deltakerne et realistisk bilde av hva en arbeidsgiver forventer av dem i Norge. Antall deltakere og trekk ved deltakere svinger, noe som krever strategier og systemer som legger til rette for at kommunes tilbud tilpasses kontinuerlig brukergruppen. Flyktningtjenesten i NAV Ås opplever at de jobber bra sammen og de har et godt samarbeid med Ås Voksenopplæring og øvrige tjenester, spesielt frivillige. Det er imidlertid behov for fornying av samarbeidsavtale mellom flyktningtjenesten NAV Ås og Ås Voksenopplæring, og mellom de øvrige virksomhetene som er/bør være involvert i flyktningarbeidet i kommunen. Samarbeidsavtalene skal være styrende for samarbeidet på flyktningeområdet i kommunen. Det ligger således et forbedringspotensial i våre holdninger, bevissthetsnivå, tilnærminger og samhandling på tvers av instanser rundt vårt felles ansvar i kommunen for et helhetlig og godt opplærings- og integreringstilbud. Konklusjon med begrunnelse: Tjenesteanalyse med rapport skal være en del av kommunens felles informasjonsog kunnskapsgrunnlag i videre dialog, prioriteringer og styring av tjenesten. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial Side 13 av 13