Innhold. Forord 3. Kort om selskapet 4. Styringssystemer 5. Energi 6. Luft 9. Jord og terrestriske undersøkelser 11. Flystøy 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Forord 3. Kort om selskapet 4. Styringssystemer 5. Energi 6. Luft 9. Jord og terrestriske undersøkelser 11. Flystøy 14."

Transkript

1 2001 M I L J Ø Å R S R A P P O R T

2 Innhold Forord 3 Kort om selskapet 4 Styringssystemer 5 Energi 6 Luft 9 Jord og terrestriske undersøkelser 11 Flystøy 14 Vann og grunn 17 Avfall 20 OSL som arbeidsplass 22 Forstudie til en eventuell 3. rullebane 24 Oslo Lufthavn og miljøstyring i år

3 Forord Oslo Lufthavn er et trafikknutepunkt i Norge. I 2001 var det nesten 14 millioner personer som reiste med fly til eller fra Gardermoen. I tillegg er det ca personer som har sin daglige arbeidsplass på flyplassen. Å betjene så mange personer setter store krav til infrastruktur på selve flyplassen, tilbringertjenester, lys, varme, bespisning etc. Det å drive flyplassen fordrer derfor et stort forbruk av elkraft, fossilt brennstoff, ulike kjemikalier og det gir en stor omsetning av varer og tjenester. Dette vil igjen kunne påvirke det lokale miljøet på og rundt flyplassen. På miljøsiden er hovedutfordringen for Oslo Lufthavn AS (OSL) å minimere de negative følgene av de flyplassrelaterte aktivitetene. Dette gjøres ved hjelp av effektive styringssystemer som skal sørge for at grunnvann og vassdrag beskyttes, landskap og vegetasjon ivaretas, kildesortering og omfattende gjenbruk av avfall, bruk av miljøvennlige energibærere samt kontinuerlig overvåking av støy, luftkvalitet og vannkvalitet. Med i dette arbeidet hører også holdningsskapende arbeid, ivaretakelse og spredning av kunnskap. I oktober 2001 mottok OSL ny utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Til grunn for endringene i tillatelsen ligger tre år med driftserfaringer og et omfattende forskningsarbeid. Rapportering av miljøsituasjonen i grunnen og vassdragene følger avisingssesongen og ikke kalenderåret som for de andre miljøtemaene. Samlet forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier med tilhørende overvåkingsresultater vil derfor bli rapportert til SFT 1. september. Kunnskap og holdninger hos hver enkelt ansatt er nøkkelen for å skape en trygg og miljøvennlig flyplass. OSL har et opplæringsprogram innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). I 2001 var det personer fra 195 forskjellige selskaper som gjennomgikk opplæring. Sykefraværet i OSL viste en stigende tendens fra siste kvartal 2000 og til og med 1. kvartal Det ble derfor nedsatt et utvalg for å foreslå tiltak for å snu den negative trenden. Flere av de foreslåtte tiltakene er iverksatt, og sykefraværet har siden gått ned. Nic. Nilsen Administrerende direktør 3

4 Kort om Oslo Lufthavn AS Oslo Lufthavn AS (OSL) eier og driver Oslo Lufthavn på Gardermoen. OSL ble stiftet 13. november 1992 og er et heleiet datterselskap av Luftfartsverket (LV). Styret i LV er av Samferdselsdepartementet gitt i oppgave å være generalforsamling for OSL. Styret består av aksjonærvalgte medlemmer (valgt av generalforsamlingen) og representanter for de ansatte. Byggingen av lufthavnen ble fullfinansiert gjennom egenkapital fra Luftfartsverket og statlige lån som blir tilbakebetalt ved hjelp av lufthavnavgifter og kommersielle inntekter. Oslo Lufthavn har to rullebaner. Den vestre rullebanen er meter mens den østre er meter. Kontrolltårnet er 91 meter høyt og det finnes 52 flyoppstillingsplasser, hvorav 34 har brotilknytning samt 4 flyoppstillingsplasser ved fraktterminalen. Fraktfly kan også parkeres på lufthavnens fjernoppstillingsplasser. Terminalen på Oslo Lufthavn består av m 2 og inneholder 50 rulletrapper, 8 rullefortau, 70 heiser og 6 karuseller for avhenting av bagasje. I tillegg finnes kontorer, passasjerlounger og over 40 butikker, restauranter og andre servicetilbud. Året 2001 har vært spesielt for all sivil luftfart. Markedet har vært preget av ustabil internasjonal økonomi og terrorangrepene på USA 11. september. Innenlands har året vært preget av SAS oppkjøp av Braathens og en reduksjon av generell overkapasitet i markedet. I 2001 ble OSL for andre år på rad kåret til Europas mest punktlige flyplass. Dette viser at lufthavnen har god driftsstabilitet selv under vanskelige driftsforhold. Selskapets driftsresultat (før finansposter) var på 499,2 millioner kroner. Dette er 79,8 millioner kroner svakere enn i Resultat etter skatt ble på 115,6 millioner kroner passasjerer benyttet OSL i Dette er 1,9% eller færre passasjerer enn i Nedgangen er størst på innenlandsrutene med -3,5% mot -0,2% på utland inkludert en vekst i chartermarkedet på 2,5%. I 2001 var de ti mest trafikkerte rutene: Trondheim, Bergen, København, Stavanger, Stockholm, London / Heathrow, Tromsø, Bodø, Amsterdam og Kristiansand. Totale inntekter for året var på 1.855,0 millioner kroner, mot 1.867,7 millioner i % av inntektene er avgifter betalt av flyselskapene i form av lufthavnavgifter, mens det resterende er inntekter fra utleie og kommersielle aktiviteter ved lufthavnen. Konsernets finansielle stilling er god, og konsernet kan pr. 31. desember 2001 nedbetale kortsiktig gjeldved hjelp av de mest likvide midlene. 4

5 Styringssystemer Miljøstyring en del av helheten OSL tar miljø på alvor. Det er OSLs ledelse og ledelsen i de selskaper som opererer på Gardermoen som har det overordnede ansvaret for at lufthavnen er miljøtilpasset. Alle har et ansvar i det daglige arbeidet. I lederansvaret ligger det at gjeldende myndighetskrav og konsesjonsvilkår samt strategier og mål blir overholdt. OSL benytter miljøstyring som et element i kvalitets- og ledelsessystemet, for å få et samlet grep om miljøarbeidet både innen selskapet og overfor øvrige aktører ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Systemet dekker krav innen internkontroll samt miljøstyring av alle aktiviteter og miljøaspekter. Selskapets overordnede prioriteringer er fastsatt av styret. Prioritering av sikkerhet og miljø gjelder innenfor rammen av lovpålagte krav. Selskapets prioriteringshierarkier gitt ved: 1. Sikkerhet 2. Miljø 3. Økonomi 4. Punktlighet 5. Service Hovedmål for selskapet er å kombinere flysikkerhet og miljø på en optimal måte. Styringsparametrene for miljømålet er: - En dokumentert forbedret miljøtilpasning i løpet av 5 år. - Ikke bryte utslippstillatelser i løpet av 5 år. - Støynivået holdes innenfor definerte nivåer i støyforskriften. Viktige elementer i miljøstyringen Lufthavnen har mange miljømessige utfordringer som krever strukturert planlegging, rask og riktig handling og en kritisk evaluering. Nedenfor er en rekke viktige elementer for å ivareta miljøstyringen listet opp. Planlegging - Identifisere, vurdere og ha over sikt over lufthavnens miljøaspekter, ha oversikt over de krav som stilles til lufthavnen og å innhente nødvendige miljøtillatelser. - Nedfelle miljøkrav i privatrettslige kontrakter med aktører som opererer innenfor regulerings området. Utførelse og drift - Vedlikeholde og videreutvikle driftsdokumentasjonen slik at driften er i samsvar med miljøpremissene og ha en driftsovervåkning som styrer driften innen for premissene. - Opplæring for å øke forståelsen og bevisstheten omkring verdien og betydningen av å ivareta miljøhensyn. - Sørge for at arbeidsprosesser som utføres av OSL ivaretar forhold til sikkerhet og miljø. - Sørge for at arbeidsprosesser som ikke utføres av OSL kontraktreguleres, slik at kontraktene i tillegg tilordinære reguleringer ivaretar forhold med betydning for sikkerhet og miljø. - Gjennomføre ulike miljøprosjekter for å forbedre eksisterende miljøbeskyttende tiltak. Avviksbehandling og tilsyn - Miljørelaterte avvik meldes, registreres og behandles i selskapets avvikshåndteringssystem. - Følge opp ivaretakelse av miljøkravene gjennom kontraktsmøter, befaringer, revisjoner og rapporteringer. Evaluering og forbedring - Etablere samarbeidsprosjekter med og mellom aktørene for å sikre erfaringsoverføring og en positiv utvikling. - Systematisk sammenstille miljøresultatene, slik at de lar seg etterprøve i forhold til myndighetsvilkår og lufthavnens mål. - Gjennomføre ledelsens gjennom gang av miljøsituasjonen for å evaluere om resultatene er i samsvar med vedtatte mål og eventuelt gjennomføre / pålegge korrigerende handlinger og tiltak. - Gjøre lufthavnens miljøprestasjoner allment tilgjengelige blant annet gjennom denne miljøårsrapporten. 5

6 Energi Airbus A320 Lengde (m) 37,57 Vingespenn (m) 34,10 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 160 Antall motorer 2 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) ,5 62,0 61,5 61,0 60,5 60,0 59,0 GWh 61,4 60,4 61, Figur 1 viser forbruket av elektrisk energi fra ,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 GWh Figur 2 viser tilført termisk energi fra Kompressorer, pumper etc. Elektrodekjel GFAS Olje Våre overordnede mål: - Behovene for oppvarming, kjøling, ventilasjon, komfort, belysning og andre funksjoner skal dekkes med et minimum for bruk av energi - Energibruken skal konsentreres om fornybare og lite foruren sende energikilder - Aktuelle typer miljøvennlig drivstoff skal være lett tilgjengelig Elektrisk energi (eksklusiv elektrisk energi til Termisk) OSL kjøper elektrisk energi gjennom Bergen Energi AS som er vår megleraktør mot børsen. I tillegg kjøper OSL noe elektrisk energi fra Gjermå Kraft til enkelte av våre mindre anlegg. Energiregnskapet inkluderer alle forbrukere tilknyttet OSLs 22 kv høyspentnett samt alle øvrige OSLs målere, hovedsakelig på Sentralområdet og Vestområdet. OSLs høyspentnett leverer elektrisk energi til OSLs leietakere, Politiet, OSL Flyporten, Jernbanestasjonen foruten til OSLs egne bygg og installasjoner. Bygningsmassen på flyplassen er betydelig utvidet fra med Schengen-utbygging og Pirrot-prosjektet i Terminalen samt OSL Flyporten som er et helt nytt kontorbygg. Dette utgjør ca m 2 i Terminalen og m 2 i OSL Flyporten. Til sammen utgjør dette ca MWh i økt forbruk av elektrisk kraft. Det har dermed vært en reell nedgang i energiforbruket i 2001 i forhold til Termisk energi OSL produserer varme- og kjøleenergi i egen energisentral ved hjelp av elektrodekjeler og oljefyrte kjeler, samt ved å utnytte gjenvunnet energi fra grunnvannet via varmepumpeanlegg. Energisentralen har egen utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) og den er omtalt i kapittelet om Luft. Fra Gardermoen Fjernvarmes energisentral kjøper OSL også varmeenergi, som distribueres i OSL sitt eget fjernvarmenett. Energiregnskapet inkluderer alle forbrukere tilknyttet OSL fjernvarme og fjernkjølenett. Dette gjelder til OSLs leietakere, Politiet, OSL Flyporten, Jernbanestasjonen, SAS Driftsbygg, Radisson SAS samt til OSLs egne bygg. Det har vært en økning av energibruken i 2001 i forhold til Økningen skyldes i hovedsak at det har vært klimatiske forskjeller mellom år 2001 og Graddagsverdien sier noe om variasjonene i utetemperatur, og demed behov for termisk oppvarming. Avvik i normalen kan derimot ikke 6

7 overføres direkte til termisk energiforbruk, siden OSL har variasjoner i energiforbruket som ikke er direkte temperaturavhengig. (Bruk av snøsmelteanlegg, flyklimatiseringsanlegg, solpåvirkning, etc.) I tillegg er bygningsmassen på flyplassen betydelig utvidet og sammen utgjør dette ca MWh i økt forbruk av termisk energi. Figur 3 viser at OSL har hatt en reduksjon i gjenvunnet energi fra 2000 til Dette skyldes i første rekke lavere utetemperaturer i fyringssesongen 2001 og dermed en lavere utnyttelsesgrad for varmepumpeanlegget. ENØK (energi økonomisering) I 2001 ble det satt opp en ENØK tiltaksplan for OSL som gjelder både for elektrisk- og termisk energi. Noen av tiltakene ble satt i verk fra sommeren / høsten Dette gjelder tiltak på dør- og portmiljø, samt gjennomgang av ventilasjonsanleggenes driftstider og temperaturer i våre lokaler. I tillegg er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre lysstyringen for utendørs flomlys. Dette gjelder flomlys for flyparkering på fjernoppstillingsplasser og frakt, samt styring av lys for avisingsplattformer og rusegrop. Det ble også i 2001 etablert et energioppfølgingssystem (EOS) for på best måte å kontrollere energibruken. 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 GWh Figur 3 viser levert termisk energi fra Graddagsavvik fra normal år. (Graddager i forhold til 17ºC) ,5% -18,4% -4% 7

8 Boeing 757 Lengde (m) 47,32 Vingespenn (m) 38,5 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 239 Antall motorer 2 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) GWh Flydrivstoff i millioner liter Figur 4 viser forbruk av flydrivstoff GWh Drivstofforbruk egne kjøretøy i tusen liter Figur 5 viser drivstofforbruk til egne kjøretøy fra Utfordringer og tiltak for elektrisk Fallet skyldes i hovedsak nedgangen og termisk energi i antall flybevegelser. Bensinforbruket har holdt seg nesten Energioppfølgingssystemet (EOS) skal videreutvikles slik at OSL på konstant de 3 siste årene, mens dieselforbruket er på samme nivå i 2001 best måte kan kontrollere energibruken. Systemet vil kunne avdekke unødvendig høyt energiforbruk over utviklingen i drivstofforbruk til som i Figur 5 viser en oversikt slik at forhold raskt kan utbedres egne kjøretøy fra 1999 til og korrigeres. OSL har også et stort verksted som blant annet ivaretar vedlikehold av Noen av tiltakene i ENØK tiltaksplanen ble satt i verk i slutten av lag halvparten av OSLs kjøretøy er en bilpark på ca. 180 kjøretøy. Om Arbeidet fortsetter med å videreføre denne tiltaksplanen i For verkstedet innebærer at det hånd- person- eller servicebiler. Arbeidet i varmepumpeanlegget er det en teres ulike kjemikalier, bl.a. oljer og hovedutfordring å kunne lagre rengjøringsmidler. Det legges stor mest mulig av overskuddsenergi fra vekt på forsvarlig oppbevaring og millioner liter kjøling i sommerhalvåret i grunnvannsbrønner, for så å nyttegjøre seg denne energien vinterstid. Drivstoff GWh OSL arbeider for Flydrivstoff å påvirke i millioner flyselskapene til å erstatte gammel liter teknologi med nyere mer miljøvennlig teknologi for å redusere forbruk av bl.a. flydrivstoff. Selv arbeider også flyog motorprodusentene 800 for reduksjon av støy, drivstofforbruk og 600 utslipp av miljøfarlige gasser på 400 sine produkter. Det er bl.a. utviklet tusen liter flymotorer med 200 doble brennkamre som reduserer utslippet 0 av nitrogenoksider og reduserer GWh forbruket av drivstoff ved en betydelig Drivstofforbruk effektivisert forbrenning. Figur 4 viser egne kjøretøy i tusen liter utviklingen i forbruk av flydrivstoff fra 1999 frem til og med Siden 1999 har drivstofforbruket til fly nærmest vært lineært fallende. bruk av kjemikaliene. Informasjon om alle kjemikaliene som benyttes ligger i en database (Pride Chess). Databasen oppdateres kontinuerlig, og gir informasjon om de ulike stoffenes sammensetning, virkemåte, forsiktighetsregler ved bruk, skadevirkninger samt hvordan man skal forholde seg ved uhell. 8

9 Luft Vårt overordnede mål: - Luftforurensningen fra flyplassen skal i størst mulig grad begrenses Luftkvaliteten på Gardermoen Høsten 2001 igangsatte OSL et nytt prosjekt for beregning av luftkvaliteten ved og rundt Oslo Lufthavn. Tidligere beregninger og målinger har vist at ingen av grenseverdiene angitt i 3 i Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy er overskredet. De første beregningene som ble utført baserte seg på flere antagelser enn hva som vil være tilfelle med de nye beregningene. De nye beregningene vil være klare i løpet av våren Resultatene forventes å ligge godt under gjeldende grenseverdier for luftkvalitet. Myndighetstillatelsene OSL har to myndighetstillatelser som regulerer utslipp til luft: - Utslippstillatelse for brannøvingsfeltet gitt av Statens forurens ningstilsyn i Tilltatelse for energisentral og reservekraft gitt av Statens forurensnings tilsyn i 1997 Brannøvingsfeltet målinger ved Kneppefeltet I 2001 ble det tatt ut 91 prøver under brannøvelser. NILU har analysert 9 av disse prøvene for PAH-komponenter. Ut fra analysene kan det slås fast at PM10 kravet fra SFT ikke vil bli overskredet ved Kneppefeltet. OSL har utført mange forbedringer på brannøvingsfeltet, bl.a. har utnyttelsen av fuel ved øvelsene økt betraktelig. Fra å bruke liter på hver øvelse er dette nå redusert til ca. 200 liter pr. øvelse. Det brukes likevel like mye fuel som tidligere, men fordelt utover flere øvelser. Det er også investert i flammeskjerm og nytt øvelsesobjekt, hvor pumper, ledninger og dyser ble skiftet ut for å få bedre trykk på fuelen. Driften av feltet er for øvrig rapportert i en årlig rapport til SFT. Energisentral Beregninger og målinger i området har vist at OSL ikke overstiger grenseverdier for utslipp til luft gitt i forskrift om lokal luftforurensning og støy eller grenseverdier gitt i utslippstillatelse forenergisentralen og reservekraftstasjonen. Overvåkingen av energisentralen går derfor primært ut på å opprettholde den stabile driften av anlegget. Reservekraftstasjonen benyttes kun ved strømbrudd og har ikke vært i drift på 2 år. Stasjonen testes en gang pr. 6. uke i 1 time slik at man er sikker på at den fungerer i et nødstilfelle. Spesielle målinger i 2001 For tiden gjennomføres et måleprogram for svevestøv nær OSL. Målingene ble startet den 25. oktober 2001 og er lokalisert på 5 9

10 Boeing Lengde (m) 54,90 Vingespenn (m) 47,60 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 269 Antall motorer 2 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) målesteder hvorav 4 er nær flyplassen og ett referansepunkt er plassert i Lillestrøm. Bakgrunnen for igangsettelsen av prosjektet er klager fra beboere nær flyplassen på økt støvnivå etter at flyplassen åpnet. Måleprogrammet forventes avsluttet i mai Under den første fase av måleprogrammet har det vært noe spesielle forhold, dels har været variert med sterk vind og mye nedbør, samt kalde og fuktige perioder som har gitt nedising av støvmåleren, dels har det vært noe redusert flytrafikk i perioden. Dette gjør at representativiteten av målingene er noe usikre. Det er imidlertid først og fremst kvalitativ undersøkelse dette prosjektet drei er seg om, og det er lite trolig de ovennevnte forhold har hatt noen avgjørende betydning for utfallet av prøvetakingen. En foreløpig konklusjon på første halvdel av måleprogrammet er at det ikke er funnet registrerbare stoffer som det er naturlig å knytte til virksomheten ved OSL. Det er imidlertid viktig å påpeke at soten fra alle steder unntatt Lillestrøm synes å være dominert av forbrenning av tre, mens oljesot var atskillig mer fremtredene i prøvene fra Lillestrøm. Befaringer som har vært utført i forbindelse med klager på støv viser at bygningsflater og gjerder ofte var mer eller mindre dekket av et grått til sort belegg, som ved nærmere ettersyn viste seg å være svertesopp. Disse soppartene krever fuktighet for å trives. Et slikt soppunderlag vil sannsynligvis kunne samle opp og holde tilbake mer støv enn en glatt malt vegg. 10

11 Jord og terrestriske undersøkelser Analyser av jord Oslo Lufthavn AS tar hvert år ut jordprøver til analyse fra 5 målepunkter rundt flyplassen. Prøvene tas ut ved enden av hver rullebane, og prøve tatt ved Nordmoen ca. 3,6 km nord for vestre bane benyttes som referanse. Analysene har vært utført siden SFT definerer ren jord som normverdiene listet i tabellen under. Resultatene av jordanalysene viser at prøvene ligger langt under normverdiene. SFTs normverdier angir konsentrasjoner som ikke skal kunne skade mennesker eller andre levende organismer uavhengig av arealbruk. Normverdiene er ikke tiltaksgrenser, men ved overskridelser skal det utføres stedsspesifikk risikovurdering som tar hensyn til miljømål, arealbruk og økosystem. Terrestriske undersøkelser Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) har i perioden hatt i oppdrag fra OSL å overvåke skogøkosystemet på Nordmoen som en del av miljøovervåkingen ved OSL. Skogforsk utfører de samme analyser som ellers utføres på overvåkingsflater tilknyttet Overvåkingsprogram for skogskader, med samme frekvens, analysenøyaktighet og andre standarder benyttet i norsk og europeisk skogovervåking. Skogforsk har siden 1964 utført skogøkologisk forskning på Nordmoen, hvor alle data har vært tilgjengelig for OSL. Metode Frittfallende nedbør og kronedrypp / bestandsnedbør analyseres ved nedbørsoppsamlere. Nedbøren samles inn og analyseres en gang per uke i vegetasjonsperioden, og en gang hver fjortende dag i vintersesongen. Jordvann samles inn ved hjelp av såkalt lysimeteranlegg for oppsuging av jordvæske fra tre ulike jorddyp, mens trærnes kronetetthet og kronefarge vurderes etter internasjonale kriterier. Videre vurderes trærnes næringsstatus annet hvert år, ved å ta prøver av nåler for kjemiske analyser. Grunn- SFTs Høyeste stoff norm- målte verdi verdier i 2001 Bly, Pb Kadmium, Cd 3 0,24 Kobber, Cu Krom, Cr Kvikksølv 1 0,039 Nikkel, Ni Sink, Zn PAH16 2 0,074 Benzo(a)pyren 0,1 0,0070 Alle enheter er i mg/kg TS. (TS: Tørrstoff) 11

12 British Aerospace BAC146 Lengde (m) 28,55 Vingespenn (m) 26,34 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 122 Antall motorer 4 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) Figur 6 viser utviklingen i kronetetthet på Nordmoen fra Trærnes kronetetthet er et generelt mål på trærnes sunnhetstilstand, og vil for frisk, eldre skog normalt variere mellom 80 og 95 prosent. På Nordmoen har kronetettheten variert en god del siden opprettelsen i I årene 1996 til 1999 skjedde det en reduksjon, men i de to etterfølgende årene har det vært en forbedring. Kronetettheten var i 2001 likevel lavere enn ved opprettelsen av flaten i Årsaken til den reduserte kronetilstanden i 1994 skyldes metodeavvik. Figur 7 viser veide årsmiddelkonsentrasjoner av Silisium (Si) i mg/l i nedbør på Nordmoen Konsentrasjonen av silisium kan blant annet fortelle noe om sandflukten i området. Nedgangen i silisiumkonsentrasjonen i frittfallende nedbør har flatet ut de to siste årene og har nå en konsentrasjon som nærmer seg nivået. Tilsvarebde trend er det også for kronedrypp, men for 2001 er det likevel en liten stigning i forhold til fjoråret. mellom årene ved 5 cm og 40 cm. Ved 15 cm har det vært variasjoner rundt det høye nivået i I 1998 var det en reduksjon i konsentrasjonen av silisium ved 5 cm og 15 cm dybde. Den økte i 2000 i 5 og 15 cm dybde og minsket igjen i Oppsummering av resultatene på Nordmoen Analysene på Nordmoen viser at økosystemets tilstand fortsatt synes å være tilfredsstillende, men at skogen preges av høy biologisk alder. Kjemiske analyser av vann (nedbør og jordvann) har vist at miljøet var tydelig påvirket av anleggsvirksomheten i området frem til for et par år siden. Det synes nå som om forurensningen fra trafikken som er knyttet til flyplassen og flyplassdriften er moderat. Men måleseriene i driftsperioden har vart kort tid i forhold til å kunne fastslå dette. Tilførsel av langtransportert forurensninger med luft og nedbør til Nordmoen er trolig fortsatt den viktigste forurensningskilden påvirkningen på skogøkosystemet i området. Figur 8 viser veide årsmiddelkonsentrasjoner av Si (mg/l) i jordvann på Nordmoen i Konsentrasjonen av silisium har stort sett økt i hele overvåkingsperioden, og var størst i 1997 Siden har det vært en betydelig variasjon 12

13 kronetetthet ( %) Figur 6 utviklingen i kronetetthet 0,14 0,12 Kronedrypp nedbør Frittfallende nedbør 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Figur 7 utvikling i årsmiddelkons. Si i nedbør 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 SI-15cm SI-40cm SI-5cm 1,0 0,5 0,0 Figur 8 utvikling i årsmiddelkons Si i jordvann 13

14 Flystøy De Havilland DHC-8 (Dash 8) Lengde (m) 25,68 Vingespenn (m) 27,43 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 56 Antall motorer 2 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) Våre overordnede mål: - Driften av flyplassen skal støybelaste færrest mulig mennesker - Støybelastningen skal være forutsigbar Støyhenvendelser Antall klager som er registrert i forbindelse med henvendelser til støytelefonen er redusert. Tallene for 1999 var 872 klager, 910 klager i 2000 mens det for 2001 er registrert 374 klager. Saker knyttet til støy I 2001 ble det utsatte støyskjønnet for 8 naboer til flyplassen avgjort. De 8 gikk til sak mot Staten ved Luftfartsverket (LV) i forbindelse med ekspropriasjon av grunn til bygging av flyplassen og ønsket bl.a. erstatning etter naboloven pga. flystøy. Av de 8 saksøkerne har 7 fått medhold, hvorav en er anket. Høsten 2001 tok over 600 huseiere i 5 omkringliggende kommuner ut forliksklage mot OSL og LV. Sakene er behandlet i forliksrådet og det forventes at de kommer opp igjen i herredsretten i løpet av Nye støysoner I hht. retningslinjer fra Miljøverndepartementet ble det våren 2001 utarbeidet nye støysoner rundt flyplassen basert på reell trafikkavvikling. Støysonene brukes først og fremst i nabokommunenes arealplanlegging, men de førte også til at OSL, i hht. støyisoleringsprogrammet, har støyisolert ytterligere 15 hus på Midtskogen i Ullensaker. Evaluering av forskriften I 2001 startet arbeidet knyttet til evaluering av forskrift om inn- og utflygning for OSL. Dette arbeidet ledes av Luftfartstilsynet. Evalueringen har vist at det er behov for å utarbeide en ny forskrift, og i hht. Luftfartstilsynets fremdriftsplan kan denne foreligge i løpet av OSL vil i denne prosessen jobbe for en mer fleksibel banebruk enn det dagens forskrift legger opp til. Dette gjelder spesielt bruk av østre bane nordover for flymaskiner som skal mot øst og sør-øst. I tillegg ønsker OSL at støykritisk flyhøyde erstattes med en fast geografisk referanse for hver utflygingsprosedyre med tilhørende toleransekorridor Figur 9 viser antall klager fra

15 Støymålinger Gjennom OSLs målinger av flystøy har det for enkelte områder vært dårlig samsvar mellom målte flystøyverdier og beregnede verdier. OSL har derfor, sammen med Luftfartsverket (LV) og Forsvarsbygg (tidl. Forsvarets Bygningstjeneste) satt i gang en detaljert analyse for å finne årsaken til disse avvikene. Resultatene er ventet i løpet av første halvår 2002 og kan få konsekvenser for støysonene og dermed støyisolering. Det har i forbindelse med avviket mellom målinger og beregninger vært to store saker knyttet til boliger som ligger i støysone I, hvor det har vært målt støyverdier som avviker mellom målinger og beregninger, tilsvarende støysone II. Overskridelser på natt Det har vært en markant nedgang i antall avvik fra forskriften om inn- og utflygninger 2-1 i 2001 i forhold til året før. Følgende punkter i forskriften er rapportert: a) Ifølge 2-1 i forskriften skal fly som ikke tilfredsstiller støykravet etter ICAO annex 16 kapittel III, bare fly i perioden til b) Ifølge 2-1 i forskriften skal maksimum støynivå ikke overskride 78 dba L amax utenfor støysone II 2 i tidsrommet mellom kl og Forsinkede fly er utelatt i hht avsnitt c) Ifølge 2-1 i forskriften tillates ikke flygninger med sertifisert avgangsstøy over 88 EPNdB i tidsrommet mellom kl og Aurveien, 20/2-27/3 EFN 48,7 Steinsgård, 1/1-31/12 EFN 67,6 Herbo, 5/11-31/12 EFN 56,3 Rudøde, 5/11-7/6 EFN 56,9 RWY 01L, 1/1-31/12 EFN 77,0 Lyshaug, 1/1-31/12 EFN 59,9 Ruud, 26/9-28/11 EFN 56,2 Faste målestasjoner a 147 b 87 Mobile målestasjoner 243 c 41 Antall avvik på forskriften 2-1 Figur 11 viser antall avvik på forkriften 2-1 fra Eidsv. Verk, 3/5-27/6 EFN 51,7 Eidsv. Verk, 28/8-2/11 EFN 59,0 Saghagen, 1/1-31/12 EFN 57,2 Råholt, 8/6-27/8 EFN 53,4 Mogreina, 28/6-27/9 EFN 49,2 28/3-3/5 EFN 51,6 Østli, 1/1-31/12 EFN 52, Henstad, 29/11-31/12 EFN 56,4 RWY 19R, 1/1-31/12 EFN 77,2 1 Støysoner beregnet den etter retningslinjer T Beregnet for år 2002 etter T-22/84 fra Holtertoppen, 1/1-31/12 EFN 56,8 Edset gård, 8/6-27/8 EFN 60,2 Thori, 22/2-8/6 EFN 59,5 Gresaker, 1/1-31/12 EFN 60,8 Løvstad, 9/10-31/12 EFN 61,7 Asperveien, 28/8-8/10 EFN 59,4 Figur 10 viser måleresultatene fra støy- og traséovervåkingsanlegget i Alle verdiene er oppgitt i dba. Måleverdier som er høyere enn i beregningene for støysoner for er uthevet med fet skrift. 15

16 McDonnel Douglas MD 11 Lengde (m) 61,20 Vingespenn (m) 51,70 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 410 Antall motorer 3 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) Figur 12 landinger fra nord og avganger mot sør en representativ dag i 2001 for jetfly Regler for landinger og avganger Luftfartøyer som lander på Gardermoen skal, i hht. til forskrifter for inn- og utflyging, ha en minimums høyde og avstand til terskelen på rullebanen før de starter den rettlinjede innflygingen. Høyden og avstanden varierer etter type fly og tidspunkt på døgnet. For avganger sier forskriften at alle luftfartøyer som flyr i hht. instrumentflygereglene skal følge utflygingstraséene som beskrevet i AIP Norge Del AD/Gardermoen opp til støykritisk flyhøyde. Støykritisk flyhøyde varierer mellom de ulike flytypene og tidspunktet på døgnet. Figur 12 og 13 viser inn- og utflygingsmønster for jetfly ved trafikk mot sør og nord på to representative dager i De røde strekene viser avganger, mens de blå strekene viser landinger. Figur 13 landinger fra sør og avganger mot nord en representativ dag i 2001 for jetfly 16

17 Vann og grunn Våre overordnede mål: - Overvann og drensvann skal dis poneres slik at naturlig grunn vannsbalanse opprettholdes utenfor flyplassområdet - Vannkvaliteten i grunnvannet skal ikke forringes av driften av lufthavnen - Vannkvaliteten i vassdrag skal ikke forringes av driften av luft havnen - Flyplassen skal ikke medføre endringer i naturgitte erosjons prosesser i vassdraget og i ravinene Rapporteringsperioden for fly- og baneavising følger avisingsesongen. I miljøårsrapporten for 2000 er avisingssesongen rapportert, mens denne rapporten omhandler første halvdel av avisingssesongen Lufthavnens drift er strengt regulert i forhold til påvirkning på ytre miljø. OSLs erfaring er at grunnvannet har større selvrenseeffekt enn opprinnelig antatt og at det er mulig å drive flyplassen uten å påføre miljøet varig skade. Dette er underbygget av driftserfaringer og resultater fra flere gjennomførte undersøkelser. Undersøkelser som blant annet viser at grunnens rensekapasitet er vesentlig høyere enn tidligere dokumentert. I oktober 2001 fikk OSL ny utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Til grunn for endringene i tillatelsen ligger tre år med driftserfaringer og et omfattende forskningsarbeide. I den nye tillatelsen krever SFT at det innenfor reguleringsområdet ikke skal påvises mer enn 15 mg/l propropylenglykolekvivalenter i grunnvannet. Funn av avisningskjemikalier over denne grensen utløser plikt til opprydding, og gjenoppretting av referansetilstand før ny avisingssesong. SFT har videre stilt krav om utfasing av de mest miljøskadelige tilsetningsstoffene, triazoler. Brudd på utslippstillatelsen for grunnvann og vassdrag første halvår 2001 ble rapportert i årsrapport I annet halvår 2001 er det ikke påvist overskridelser av grenseverdi for avisingskjemikalier i grunnvann og / eller vassdrag. Det er påvist en overskridelse av grenseverdi for olje i grunnvann (tankfarm). Alle hendelser eller situasjoner hvor det påvises avisingskjemikalier i grunnvannet følges rutinemessig opp. I forbindelse med grunnvannsforurensninger ved to avisingsplattformer (Alfa Nord og Bravo Nord) samt taksebane X-ray er det etablert avlastningsbrønner for utpumping og behandling av forurenset grunnvann. 17

18 McDonnel Douglas MD 80 Lengde (m) 45,00 Vingespenn (m) 32,90 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 135 Antall motorer 2 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) Vannbalanse OSL har registrert en senkning av grunnvannsnivået vest for vestre rullebane. Gjennomførte undersøkelser viser at denne grunnvannssenkningen ikke har negative konsekvenser. Forholdet er imidlertid et avvik fra gjeldende tillatelse, og det er satt i gang en prosess med sikte på å endre gjeldende tillatelse tilsvarende. Forbruk av avisingskjemikalier I henhold til vilkår i utslippstillatelsen fra SFT følger rapporteringen av avisingskjemikalier vinter-/ avisingssesongen. Status over forbruk av kjemikalier t.o.m. avisingssesongen er gitt i tabellen under. Utviklingen i forbruk av glykol ses av figur 14. For avisningssesongen er det frem til 31. desember 2001 brukt 293 tonn glykol til flyavisning. Dette er vesentlig mindre enn for 1998/ sesongen og 1999/ sesongen og omtrent på nivå med 2000/2001 sesongen. Utviklingen i forbruk av baneavisningskjemikalier ses i figur 15. Forbruket av avisingskjemikalier inntil 31. desember 2001 er høyere enn for samme periode i avisingssesongen Status over spillvann (kloakk) i 2001 er gitt i tabellen under. Forbruk av: Spillvann (kloakk) m m 3 År 2001 var det første hele driftsåret hvor det ble tillatt å benytte kjemikalier for friksjonsforbedring på sentralområdet (apron). Oppsamlet kjemikalieholdig overvann fra disse områdene leveres til Gardermoen renseanlegg for behandling/rensing. Status og perspektiver OSL og flyselskapene satset mye ressurser og energi på å etablere et testanlegg for infrarød avising. På grunn av de vanskelige forholdene innen luftfarten generelt og i USA spesielt, mislyktes den amerikanske leverandøren med finansieringen av anlegget. Det er derfor uklart om og eventuelt når anlegget kan realiseres. Det mest miljøskadelige tilsetningsstoffer i flyavisingskjemikaliene (triazol) er fjernet fra ett av de mest benyttede avisingskjemikaliene. Dette har redusert traizolforbruket med ca. 80% på Gardermoen. OSL vil arbeide videre for å fjerne triazol fra alle avisingskjemikalier. Det er innført prosedyrer som sikrer miljødokumentasjon av alle Forbruk av: Acetat til baneavisning 89 tonn Formiat til baneavising 104 tonn 195 tonn 208 tonn Glykol til flyavising tonn 969 tonn tonn 18

19 avisingskjemikalier som benyttes på Gardermoen. Dokumentasjonen gis for avisingsproduktene så vel som for enkeltkomponenter (additiver etc) Ca 60% av flyavisingskjemikaliene gjenvinnes til industriell glykol. Det vil i tiden framover bli fokusert på videreforedling av dette konseptet med sikte på å etablere et permanent gjenvinningsanlegg på Gardermoen, enten for produksjon av industriell glykol eller for produksjon av ny avisingsvæske. Sum forbruk i liter dato Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk OSL har i egen regi og sammen med flyselskapene gjennomført flere prosjekter for å redusere miljøbelastningen fra avisingsoperasjonene, og hevet kompetansen innenfor området rensing av avisingskjemikalier i grunn og grunnvann. Figur 14 viser glykolforbruk Det er fortsatt usikkerhet omkring den reelle nedbrytningskapasiteten i grunn og grunnvann, samt usikkerheter i forbindelse med infiltrasjon langs banesystemene. Et prioritert arbeide er derfor å øke kunnskapene om disse prosessene for å redusere risikoen for å overbelaste anleggene, og øke kunnskapene om langtidseffekter av de valgte løsningene. Tonn glykol dato Avisningssesong Avisningssesong Figur 15 forbruk baneavisingskjemikalier

20 Avfall SAAB 2000 Lengde (m) 27,03 Vingespenn (m) 24,76 Max. takeoffvekt (kg) Max. antall passasjerer 58 Antall motorer 2 Sertifisert avgangsstøy (EPNdB) Drivstoff kapasitet (l) Våre overordnede mål: - Avfallsmengden skal minimeres - Avfall skal ombrukes eller gjenvinnes - Restavfall og spesialavfall skal disponeres uten fare for for urensning De største avfallsprodusentene på lufthavnen er OSL, leietakere, passasjerer i terminalen, flyselskaper, handlingagenter, cateringvirksomheter og frakt / gods. Alle selskaper ved lufthavnen har en kontraktsmessig forpliktelse til å følge en felles renovasjonsordning. Alt avfall håndteres av en renovatør, Ragn Sells AS, som opererer i henhold til sin avtale med OSL. Avfall sorteres ved kilden og bringes til etablerte miljøstasjoner kalt returpunkter, hvor det hentes av Ragn Sells. Renovasjonsordningen er fleksibel, slik at avfallsfraksjoner, containerstørrelser og tømmehyppigheter tilpasses etter behov. Avfall som oppstår i terminalen fraktes i et eget avfallsuganlegg til avfallssentralen hvor det hentes. Renovatøren vektregistrerer avfallet og rapporterer hver måned mengden av de ulike fraksjonene til OSL. De enkelte aktørene får månedsrapporter for sin egen virksomhet. Renovatøren leverer avfallet til godkjente sluttbehandlingsog gjenvinningsanlegg og er ansvarlig for å dokumentere sluttbehandling overfor OSL. Avfallsmengdene har de siste 3 årene ligget rimelig konstant. Siden 1999 har sorteringsgraden økt litt. Tabellen på side 21 viser utviklingen i avfallsmengdene fra 1999 frem til og med I 2001 ble det totalt generert tonn avfall ved OSL. Fordelingen mellom kildesortert og blandet avfall er vist i figur 16. Blandet avfall som ikke er levert kildesorterte fraksjoner kjøres til Ragn Sells AS sorteringsanlegg på Hovinmoen. Her sorteres restavfallet på nytt. Totalt mottok sorteringsanlegget tonn restavfall, hvor OSLs andel representerte tonn. Ragn Sells AS hadde en gjenvinningsgrad på 69,6% for dette avfallet i Det er ikke mulig å tallfeste OSLs andel over gjenvunnet avfall. I henhold til krav fra Veterinærmyndighetene forbrennes cateringavfallet. Energien 100% 80% 60% 40% 20% 0% Blandet avfall Sortert ved kilden 3605 Figur 16 Avfallsfordelingen fra i prosent 20

MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL... 10 HELSE OG ARBEIDSMILJØ... 11 NØKKELTALL...

MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL... 10 HELSE OG ARBEIDSMILJØ... 11 NØKKELTALL... INNHOLDSFORTEGNELSE MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL... 1 HELSE OG ARBEIDSMILJØ... 11 NØKKELTALL... 12 Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab

Detaljer

Miljøårsrapport 2008

Miljøårsrapport 2008 Miljøårsrapport 28 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klimaregnskap og klimatiltak 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall 2 Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er

Detaljer

Miljørapport 2006. A02 01.03.07 For godkjenning styret GMEAH GMKHO GMETA. A01 14.02.07 For godkjenning ledelsen GMEAH GMKHO

Miljørapport 2006. A02 01.03.07 For godkjenning styret GMEAH GMKHO GMETA. A01 14.02.07 For godkjenning ledelsen GMEAH GMKHO Miljørapport 26 E3 28.3.7 For implementering GMEAH GMESC GMETA A2 1.3.7 For godkjenning styret GMEAH GMKHO GMETA A1 14.2.7 For godkjenning ledelsen GMEAH GMKHO REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015 18. July 2015 OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ Vi viser til Deres henvendelse angående flyging utenfor trasé. Støy er det miljøtemaet som opptar befolkningen rundt lufthavnen mest, og som vi oftest

Detaljer

Miljøårsrapport 2009

Miljøårsrapport 2009 Miljøårsrapport 29 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak FYLKESADMINISTRASJONEN Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Att. Hege Aalstad Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 03.09.2015 2015/8206-5/128263/2015 EMNE

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Innhold. Miljøstatus 3 Miljøstyring 4 Flystøy 5 Vann og grunn 6 Energi 7 Avfall 8 Luft 9 Helse og arbeidsmiljø 10 Klima 11 Nøkkeltall 12

Innhold. Miljøstatus 3 Miljøstyring 4 Flystøy 5 Vann og grunn 6 Energi 7 Avfall 8 Luft 9 Helse og arbeidsmiljø 10 Klima 11 Nøkkeltall 12 Miljørapport 27 Innhold Miljøstatus 3 Miljøstyring 4 Flystøy 5 Vann og grunn 6 Energi 7 Avfall 8 Luft 9 Helse og arbeidsmiljø 1 Klima 11 Nøkkeltall 12 Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Miljøårsrapport 2010

Miljøårsrapport 2010 Miljøårsrapport 21 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

5. Ullensaker kommune ber om at det opprettes en permanent målestasjon på Mogreina.

5. Ullensaker kommune ber om at det opprettes en permanent målestasjon på Mogreina. ULLENSAKER Kommune SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/15 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 26.08.2015 168/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.08.2015 61/15 Kommunestyret 07.09.2015

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Miljøårsrapport 2012

Miljøårsrapport 2012 Miljøårsrapport 212 innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 PROSJEKTER 12 Nøkkeltall MIL JØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største

Detaljer

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Grønn Bygg Allianse, 3. Februar 2004 Tone Westby, Statsbygg Fornebu 1998 Statsbygg og Oslo kommune: Forvaltningsansvar fra 8. oktober 1998. Miljøoppfølgingsprogram

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljøårsrapport 2011

Miljøårsrapport 2011 Miljøårsrapport 2011 innhold 03 Miljøstatus 04 Miljøstyring 05 Flystøy 06 Vann og grunn 07 Energi 08 Avfall 09 Klima 10 Luftkvalitet 11 T2-PROSJEKTET 12 Nøkkeltall MILJØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen

Detaljer

Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen

Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen Kontraktsnummer(e) med OSL: Kontaktperson i OSL:.. 1. KVALITETSSTYRING / INTERNKONTROLL Aktørens navn: Antall årsverk: Egenrapport periode/år

Detaljer

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN 1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Vedlegg til Forsvarets årsrapport for 2014

Vedlegg til Forsvarets årsrapport for 2014 1 FORSVARETS ARBEID MED MILJØVERN BAKGRUNN Forsvaret har et bredt spekter av virksomhet og aktiviteter. Det gjør at etaten må ta miljøhensyn i alt fra trening og internasjonale operasjoner til kontorvirksomhet

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore

Miljørapport - K. LUND Offshore Miljørapport - K. LUND Offshore Side 1 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 5 Miljøaspekter og Miljøpåvirkning... 7 Oppfølging... 11 Oppsummering... 11 Egenprodusert tørke

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Voksenåsen AS - Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 ISO 14001 Krav til ledelsens gjennomgåelse 4.6 Ledelsens gjennomgåelse Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Miljø- og helsedagene 2009

Miljø- og helsedagene 2009 Miljø- og helsedagene 2009 Støy Konflikt ved etablering av asylmottak i rød flystøysone Sonja M. Skotheim avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten i sonja.skotheim@bergen.kommune.no Forskrift om

Detaljer

VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM

VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM Oppdragsgiver Lemminkainen Norge AS / Kolo Veidekke AS Rapporttype Miljøoppfølgingsprogram Dato 2013-01-21 VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM 3 (9) VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Nasta AS

Miljørapport - Nasta AS - Nasta AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning årsverk 213 75, Millioner kr. 78 796, Millioner kr. 73 NB! Omsetning ble

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Oivind Holand pb 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: KARI 2007/7139 Dato: 28.08.2007 Uttalelse fra kommunelege I: reguleringsplan Gartneriet, Håkon

Detaljer

Rapport fra tilsyn ved Brønnøysund lufthavn pålegg om redegjørelse og vedtak om gebyr

Rapport fra tilsyn ved Brønnøysund lufthavn pålegg om redegjørelse og vedtak om gebyr Avinor Brønnøysund lufthavn Postboks 150 2061 GARDERMOEN Saksbehandler: Hege Rasmussen e-post: fmnohra@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 56 Vår ref: 2005/1451 Deres ref: Vår dato: 06.06.2014 Deres dato: Arkivkode:

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Generelt Vibe har et prosessrettet, samordnet styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette innebærer at bedriften er forpliktet til å oppfylle strenge krav til miljøstyring. Dette betyr

Detaljer

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Disponering av betongavfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Kommer: forskrift som vil regulere håndtering av lett forurenset betongavfall Oppdrag fra Klima- og miljødepartementet

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt E16 Sandvika-Wøyen Statens vegvesen Region Øst Overordnede mål for avfallshåndtering Statens vegvesen skal i følge Håndbok 211 om avfall: Kartlegge virksomhetens

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Oslo Lufthavn AS Postboks 100 2061 GARDERMOEN Deres ref Vår refdato 09/713- TOV22.12.2010 Oslo, lufthavn, Gardermoen - fornyet konsesjon Vi viser til søknad fra Oslo

Detaljer

Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer. Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak

Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer. Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak Miljøforum 2015 Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak Våre verdier Fleksible og dynamiske Vi setter vår stolthet

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer