Fagplan for Helsesøsterutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagplan for Helsesøsterutdanning"

Transkript

1 Fagplan for Helsesøsterutdanning Public health nursing education 60 studiepoeng/ ECTS Heltid Godkjenning: Planen bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøster utdanning, 60 studiepoeng fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 14. desember 1999 Sist endret i fakultetsstyret xx.xx.xxxx Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull vår 2012

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Kliniske studier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner

3 1. Innledning Presentasjon av studiet Helsesøsterutdanningen er et heltidsstudium over ett år og utgjør 60 studiepoeng/ects. Studiet er en videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Formålet med studieretningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid overfor barn, unge og deres familier. Den første helsesøsterutdanningen i statens regi ble etablert i Dagens helsesøsterutdanning bygger på en lang tradisjon av sykepleieres bidrag i det forebyggende helsearbeidet i lokalsamfunnet. Utdanningen utgår fra Rammeplan og forskrift 1 for helsesøsterutdanningen som beskriver målområder og innhold for helsesøsterutdanningen i Norge. Studiet skal kvalifisere til en individ- og befolkningsrettet helsesøstertjeneste primært innen kommunehelsetjenesten, innenfor helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, samt innenfor miljørettet helsevern/smittevern og flyktningehelsetjenesten. Spesialiseringen krever faglig kunnskap og kompetanse som utvikles gjennom teoretiske og kliniske studier. Studiet omfatter bruk av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder. Det legges grunnlag for å dyktiggjøre kandidaten i gode kommunikasjonsferdigheter og samhandling i møte med den enkelte bruker, med brukergrupper og tverrfaglige samarbeidspartnere. Målsetningen er å utdanne selvstendige og initiativrike helsesøstre. Helsesøsterfagets teoretiske fundament ivaretas og utvikles i tråd med lover og retningslinjer. Studiet skal bidra til at kandidaten tilegner seg og videreutvikler relevant kunnskap om individ og befolkningsrettet folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid innebærer å styrke det som bidrar til bedre helse og svekke det som medfører helserisiko. Innenfor folkehelsearbeidet er det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet tett knyttet opp mot utfordringer samfunnet til enhver tid står overfor. Det er en økning av psykososiale problemer, livsstilssykdommer og ulikheter i helse. For å møte disse utfordringene vil studiet legge vekt på kunnskap om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom hos barn, unge og deres familier. 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker en fordypning innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid til barn, unge og deres familier. 3. Opptakskrav Helsesøsterstudiet bygger på bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst et års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling. 1 Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning. Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 3

4 4. Læringsutbytte Studiet skal utvikle helhetstenkning og faglig nyskaping i helsesøstertjenesten med særlig vekt på å bedre folkehelsen. Kandidaten skal videreutvikle sitt sykepleiefaglige kunnskapsgrunnlag innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid til barn, unge og deres familier. De skal utvikle en tenkning som vektlegger ressurs- og løsningsorientert tilnærming i møtet med individ, grupper og befolkningen. Etter gjennomført studium beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik: Kunnskaper: Etter endt studie har kandidaten: Avansert kunnskap innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot individ og befolkning Avansert kunnskap om sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer for helse Inngående kunnskap om fagområdets arbeidsmetoder Ferdigheter: Etter endt studie kan kandidaten: Planlegge og administrere helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rammebetingelser og lokale forhold Utøve helsesøsterfaget med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen Ta i bruk ulike former for kommunikasjon tilpasset brukernes forutsetninger og behov Initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid Anvende kunnskapsbasert metode for å utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten Være bevisst sin funksjon i forhold til brukermedvirkning og synet på bruker som ekspert på eget liv Generell kompetanse: Etter endt studie kan kandidaten: Ta utgangspunkt i sykepleiefaglige verdier, analysere etiske dilemmaer og arbeide etisk og faglig forsvarlig Bidra til fagutvikling og forskning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten Formidle faglig kunnskap til andre fagpersoner og brukere av tjenestene 4

5 Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er et heltidsstudium og går over to semestre, og utgjør 60 studiepoeng/ects. Organisatorisk er studiet inndelt i tre obligatoriske emner. Studiet utgår fra Rammeplan og forskrift 2 for helsesøsterutdanningen. Hovedområdene i rammeplanen er: Individ, samfunn og helse Rammebetingelser Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse Oversikt over studiets oppbygging: Emnekode Semester Emnenavn Sp Eksamensform Vurderings uttrykk Sensur HEL6110 Vår 2012 Kunnskapsgrunnlag i helsesøsters fagutøvelse 30 Skoleeksamen, 6 timer Gradert bokstavkarakt er (A-F) Intern og ekstern HELPRA1 Vår 2012, 3 uker. Høst 2012, 7 uker Helsesøsters tjenesteutøvelse (Kliniske studier) 15 Gjennomført kliniske studier Bestått / ikke bestått Veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen HEL6900 Høst 2012 Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling 15 Fordypningsoppgave Gradert bokstavkarakter (A-F) Intern og ekstern 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Kliniske studier Studiet legger opp til varierte arbeidsmåter og læringsaktiviteter med utgangspunkt i et helhetlig og sosiokulturelt læringssyn. Forelesninger, muntlige og/eller skriftlige gruppeoppgaver med fremlegg, seminarer, praktiske øvelser, selvstudier, individuelle arbeidskrav og kliniske studier er alle en viktig del av læringsprosessen. Studentens ansvar for egen læringsprosess står sentralt. Studenten arbeider både i grupper og individuelt gjennom fagnotater og refleksjonsoppgaver med tema som er sentrale for helsesøsters arbeid innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 2 Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning. Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 5

6 Det etableres faste studiegrupper ved oppstart av semesteret. Studiegruppene skal være et forum der helsesøsterkompetansen utvikles og forbedres. Det legges vekt på utvikling av kommunikative ferdigheter, samhandling og pedagogiske metoder. Studenten har studieoppgaver over kortere eller lengre tid, enten i faste grupper eller på tvers av gruppene. IKT anvendes som kommunikasjons- og informasjonsverktøy og i forbindelse med kunnskapsinnhenting samt ved bevarelse av arbeidskrav. Det forventes at studenter kan eller tilegner seg kunnskap om aktivt bruk av IKT i studiene. Høgskolen benytter Fronter som læringsplattform og Studentweb som studieadministrativt verktøy. Klinisk studie utgjør 10 uker, med 30 timer veiledete studier pr uke. Disse 10 ukene er fordelt over to semester, tre uker i vårsemesteret (første periode av kliniske studier) og syv uker i høstsemesteret (andre periode av kliniske studier). Gjennom de kliniske studiene får studenten erfaring i selv å utøve helsesøsterfaget. Studenten skal utdype sin forståelse for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og videreutvikle sin handlingskompetanse. Studenten skal i tillegg videreutvikle sine ferdigheter i kommunikasjon og samhandling innenfor rammen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De kliniske studiene er obligatoriske og skal være planlagte og målrettede. 7. Internasjonalisering Studenten vil i begynnelsen av studiet få informasjon om muligheter for utvekslingsstudier. Etter avtale med høgskolen kan inntil fire uker av den siste perioden med kliniske studier tas i utlandet. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på obligatorisk forberedelseskurs. 8. Arbeidskrav Til hvert av emnene er det obligatoriske arbeidskrav i form av gruppearbeid, undervisning og skriftlig innleveringsarbeid. Arbeidskrav er angitt under hver emnebeskrivelse. Arbeidskravene i emnet HEL6110 må være godkjent før studenten kan fremstilles til eksamen i emnet. Arbeidskravene i emnene HELPRA1 og HEL6900 må være godkjent før studenten kan levere fordypningsoppgave i emnet HEL6900. Studenten har 3 forsøk til hvert av arbeidskravene. Gruppeoppgaver: Fravær på 50 % eller mer til muntlige eller skriftlige gruppeoppgaver må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. Del av fravær fra obligatorisk undervisning må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. Fravær fra forberedelse til kliniske studier må kompenseres med individuell samtale med student og lærer. Fravær fra kliniske studier må kompenseres. Fravær fra oppsummering av kliniske studier må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. 6

7 9. Vurdering/eksamen og sensur Eksamen i emnet HEL6110 må være bestått før andre del av kliniske studier kan påbegynnes. Arbeidskrav i emnet HELPRA1 må være godkjent før det foretas vurdering av studenten i forhold til bestått/ ikke bestått i emnet. Emnet HELPRA1 må være bestått før innlevering av fordypningsoppgave i emne HEL6900. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler. I tillegg vil forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus samt utfyllende bestemmelser til denne være gjeldende for studiets studenter ut våren Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter. I tillegg følger bestemmelser som fremgår av forskrift og rammeplan for helsesøsterutdanning. Se høgskolens nettsider. Eksamensformene i studiet er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer, gjennomført kliniske studier og en fordypningsoppgave i gruppe på 2-3 studenter. Studiets emner HEL6110 og HEL6900 vurderes etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A- E for bestått og F for ikke bestått. Emnet HELPRA1 vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått må vurderes som like god eller bedre enn karakteren C. I andre periode av kliniske studier skal det gjennomføres midt- og sluttevaluering. Student, veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen utfører en evaluering midtveis i andre periode av de kliniske studier. Sluttevalueringen gjennomføres av student og veileder i kliniske studier. Hvis en student står i fare for å få karakteren «ikke bestått» skal det gis skriftlig melding til studenten senest tre uker før de kliniske studienes utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangpunkt i vurderingsskjema og mål. Student, klinisk veileder og veileder fra høgskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakteren «ikke bestått» ved sluttevalueringen skal de kliniske studiene gjentas etter avtale mellom høgskolen og klinisk veileder. Får studenten «ikke bestått» for andre gang, må utdanningen avbrytes. 7

8 10. Emneplaner HEL6110 Kunnskapsgrunnlag for helsesøsters fagutøvelse Engelsk navn The knowledge base in Public Health Nurses Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanning Studiepoeng 30 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emne 1 Kunnskapsgrunnlag for helsesøsters fagutøvelse har tre temaer: 1.1: Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet 1.2: Helseveiledning 1.3: Barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø.. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Tema 1.1 Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet Innledning Temaet fokuser på helsepolitiske føringer, rammebetingelser og lovverk for helsesøsters fagutøvelse. Det legges vekt på sentrale begreper, teorier og metoder som inngår i det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier. Det gis en innføring i fagområdets historie, egenart og plass i samfunnet. Læringsutbytte for tema 1.1: Kunnskaper Studenten har etter endt tema: - inngående kunnskap om helsesøsters funksjon, ansvarsområder og arbeidsoppgaver - kunnskap om samfunnets forvaltningsnivå og beslutningsprosesser - inngående kunnskap om aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som regulerer helsesøsters fagutøvelse - kunnskap om organisering av tjenester til barn og unge på bydels-/kommunalt og nasjonalt nivå - inngående kunnskap om smittevernarbeid og miljørettet helsevern Ferdigheter Studenten kan etter endt tema: - anvende helsedefinisjoner for å forklare ulike sider av fagutøvelsen - anvende relevante teorier og metoder innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid - anvende epidemiologiske data - anvende etiske prinsipper for å møte dilemmaer i yrkesutøvelsen Generell kompetanse Studenten skal etter endt tema: - være bevisst på egen rolle, samt muligheter og begrensninger for samarbeid - vurdere kritisk ulike faktorer som påvirker folkehelsen 8

9 Innhold for tema 1.1 Globale og nasjonale satsningsområder og helsepolitiske mål Helsepolitiske føringer o Aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rundskriv etc Folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap Barn og unges rettigheter Utfordringer og dilemmaer i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Sosiale ulikheter i helse, helsedeterminantens betydning Offentlig forvaltning på ulike nivå Helsesøstertjenesten i historisk og fremtidsrettet perspektiv Helsesøster som premissleverandør Ledelse Organisering Planleggingsarbeid Kvalitetssikring- internkontroll Faglig forsvarlighet Regelverket knyttet til taushetsplik Tverrfaglig samarbeid Individuelle planer Samarbeid med frivillige organisasjoner Brukermedvirkning og lokalsamfunnsarbeid Frivillige som ressurs og samarbeidspartner Epidemiologi Smitte og smittevern o Miljøundersøkelser o Tuberkulosekontroll o Vaksiner og vaksinasjon Tema 1.2 Helseveiledning Innledning Temaet fokuserer på innfallsvinkler som veiledning, rådgivning, informasjon og undervisning i samhandling med gravide, barn, unge og deres familier. Det legges vekt på utvikling av egen funksjon i forhold til ressurs og løsningsorientert tilnærming og prinsippene i empowermentideologien. Læringsutbytte for tema 1.2 Kunnskaper Studenten har etter endt tema: - inngående kunnskap om teorigrunnlaget for veiledning - inngående kunnskap om veiledning som prosess - kunnskap om empowerment som begrep og fenomen - kunnskap om hva som kan motivere til endring av levevaner 9

10 Ferdigheter Studenten kan etter endt tema: - anvende og begrunne bruk av ulike former for pedagogiske metoder - identifisere barn, unge og foreldres ressurser og evne til egenomsorg - anvende prinsipper for brukermedvirkning i møtet med barn/unge og deres familier Generell kompetanse Studenten skal etter endt tema: - være bevisst sin egen rolle og funksjon i møte med brukere, samt maktfordeling i samhandling - arbeide på en kultursensitiv måte i møte med barn/unge og deres familier Innhold for tema 1.2 Ulike former for veiledning individuelt og i grupper Salutogenese Empowerment som begrep Helsefremmende samtaler Relasjonens betydning i veiledning Modeller og metoder for atferdsendring Kultursensitivitet Bruk av tolk Tema 1.3 Barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø Innledning Temaet fokuserer på kunnskaper om barn og unges vekst og utvikling, både fysisk, psykisk og sosialt. Studenten tilegner seg kunnskap om aktuelle beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til barn/unge og deres families hverdag. Det legges vekt på hva som bidrar til mestring og helse hos barn og unge. Læringsutbytte for tema 1.3: Kunnskaper Studenten har etter endt tema: - inngående kunnskap om barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø, og faktorer som påvirker dette - inngående kunnskap om hva som stimulerer til mestring hos barn og unge - inngående kunnskap om aktuelle legemidler (vaksiner og hormonell prevensjon), deres egenskaper, anvendelse, bivirkninger og forskrivning Ferdigheter Studenten kan etter endt tema: - redegjøre for risikofaktorer og utviklingsvansker hos barn og unge - anvende sine kunnskaper for å identifisere barn og unge med spesielle behov - iverksette oppfølging og tiltak i henhold til barnets/den unges behov 10

11 Generell kompetanse Studenten skal etter endt tema: - bidra med faglig kompetanse i ulike samarbeidsfora - velge tilnærmingsformer ut fra ulike problemstillinger i møte med barn/ unges behov Innhold for tema 1.3 Pediatri Sansemotorisk utvikling hos førskolebarn Tilknytning, samspill og utviklingspsykologi Relasjonsdannelse Psykososial utvikling hos barn og unge Barn og unges psykiske helse Omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik Svangerskap, fødsel - og barseltid o Barseldepresjon Nettverksteori - familien som system i ulike livsfaser Endring i familiemønstre Flerkulturelt perspektiv på familie og barndom Samliv og parforhold Foreldrefunksjoner o hva det vil si å være foreldre og ha omsorgen for barn Ernæring Fysisk aktivitet Tobakk Rusmidler Kjønnslemlestelse/tvangsekteskap Ungdomshelse generelt Arbeids- og undervisningsformer for emnet Forelesninger, muntlige og/eller skriftlige gruppeoppgaver med fremlegg, seminarer, praktiske øvelser, selvstudier, individuelle arbeidskrav Arbeidskrav for emnet Skriftlige innleveringsarbeider: Refleksjonsnotat etter gruppearbeid Kartlegging av helsesøstertjenesten Obligatoriske gruppearbeider med relevante temaer for helsesøsters fagutøvelse. Obligatorisk undervisning knyttet til følgende temaer: Forskrivningsrett for hormonell prevensjon Undervisning om kommunikasjon og veiledning Hormonell prevensjon: Virkninger og bivirkninger Juridiske aspekter i forhold til rekvireringsretten av hormonell prevensjon. Prevensjon med spesiell vekt på p- pillebruk Helsetjenester til ungdom Forebygging av smittsomme sykdommer Kjønnslemlestelse 11

12 Ungdom og seksualitet Seksuell legning Vurdering/Eksamen og sensorordning Vurderingsordningen for emnet er en 6-timers skoleeksamen. Eksamensbesvarelsene vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingsuttrykk Gradert bokstavkarakter (A-F) Hjelpemidler til eksamen Ingen 12

13 HELPRA1 Helsesøsters tjenesteutøvelse (Kliniske studier) Engelsk navn Public health nursing practice Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanning Studiepoeng 15 Semester Vår/høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Kliniske studier på 10 uker er fordelt over to semester, tre uker i vårsemesteret (første periode i kliniske studier) og syv uker i høstsemesteret (andre periode i kliniske studier). Emnet fokuserer på helsesøsters arbeidsfelt der teoretisk kunnskap anvendes i møte med barn, unge og deres familier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De kliniske studiene vektlegger at studenten videreutvikler sin generelle kompetanse innenfor kommunikasjon og samhandling med brukere av tjenestene, arbeidskollegaer og i tverrfaglig sammenheng. Studenten skal kunne utdype sin forståelse for helsefremmende og sykdomsforebyggende tankegang. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bestått eksamen i emne HEL6110 før andre praksisperiode starter. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har etter endt emne: - inngående kunnskap om aktuelle metoder og arbeidsmåter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - inngående kunnskap om forsvarlig dokumentasjon - kunnskap om samarbeidende faggruppers oppgaver og ansvar i helsefremmende og forebyggende arbeid Ferdigheter Studenten kan etter endt emne: - planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i henhold til faglig forsvarlighet - samarbeide innenfor rammen av taushetsplikt - anvende systemer for kvalitetssikring og internkontroll - kjenne til avvikshåndtering - anvende kunnskapsbasert praksis i det kliniske arbeidet Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i tråd med retningslinjer, prosedyrer og etiske krav. - reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 13

14 - integrere helsefremmende prinsipper i yrkesutøvelsen på individ, gruppe- og befolkningsrettet nivå - kritisk vurdere etiske aspekter i fagutøvelsen - reflektere over egen rolle i tverrfaglig samarbeid - være bevisst valg av ulike tilnærminger i den kommunikative prosessen Innhold Integrering av ny kunnskap i egen praksis o Kommunikative ferdigheter o Kultursensitiv forståelse o Administrasjon av eget arbeid Konsultasjonsformer og metoder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten o Hjemmebesøk o Konsultasjoner o Gruppevirksomhet o Samarbeid med andre faggrupper Vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet Dokumentasjon og journalføring Avvikshåndtering Arbeids- og undervisningsformer Tilrettelagte læresituasjoner hvor studenten arbeider med helsesøsters praktiske utfordringer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Studenten veiledes av helsesøster. Arbeidskrav Skriftlige innleveringsarbeider: Veiledningsgrunnlag for kliniske studier vår Veiledningsgrunnlag for kliniske studier høst Utarbeide undervisningsopplegg med refleksjon. Fagnotat med tema faglig forsvarlighet. Obligatorisk deltakelse på forberedelse og oppsummering etter praksis. Krav om 30 timers veiledet praksis pr uke. Vurdering/Eksamen og sensorordning Veileder i klinisk praksis og lærer vurderer studenten. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Bestått er like god eller bedre enn karakteren C. I andre periode av kliniske studier skal det gjennomføres midt og sluttevaluering. Student, veileder i kliniske studier og veileder fra Høgskolen utfører en evaluering midtveis i andre periode av de kliniske studier. Sluttevalueringen gjennomføres av student og veileder i kliniske studier. Hjelpemidler til eksamen Ingen 14

15 HEL6900 Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling Engelsk navn Evidence based practice and professional development Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanningen Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått eksamen i emne HEL6110. For å få levert fordypningsoppgaven, må studenten også ha bestått emne HELPRA1. Innledning Emnet fokuserer på helsesøsters fagområde ut fra et kunnskapsbasert perspektiv, med spesielt vekt på forskning. Studenten arbeider med problemstillinger som har relevans for helsesøsters faglige funksjon innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid knyttet til barn, unge og deres familier. Studenten utvikler ferdigheter i å finne, lese og vurdere forskning. Med bakgrunn i denne kompetansen utarbeider studenten en fordypningsoppgave. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har etter endt emne: - Kunnskap i å identifisere områder for kvalitetsforbedring, utvikling eller forskning innenfor helsesøsters fagområde Ferdigheter Studenten kan etter endt emne: - ta begrunnede valg ut fra faglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid - utarbeide en problemstilling med tema innen fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier - arbeide i tråd med trinnene i kunnskapsbasert praksis - bidra til å utvikle helsesøsters fagkompetanse i tråd med samfunnsendringer, prioriteringer og forskning - formidle helsesøsterfaget utfra eget arbeid der teoretisk perspektiv og forskning tas i bruk Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - ha forståelse for metodiske spørsmål - kunne anvende forskningsetiske prinsipper Innhold Kunnskapsbasert praksis i helsesøstertjenesten o Hva er kunnskapsbasert praksis o Trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen 15

16 o Kritisk vurdering av kunnskap og forskning Forskningsprosessen Vitenskapsfilosofi og teori Forskningsetikk Søk i databaser Arbeidsformer Forelesninger og dialogundervisning - Selvstudium - Seminar / oppgaveseminar - Gruppearbeid - Oppgaveseminar Arbeidskrav Skriftlige innleveringsarbeider: Beskrivelse av foreløpig problemstilling Undervisning knyttet til kunnskapsbasert praksis Eksamensform Fordypningsoppgave som skrives i grupper på 2-3 studenter. Oppgavens omfang er på minimum 5800 ord og maksimum Det gis tilbud om tre timer veiledning. I tillegg arrangeres et oppgaveseminar der studentene legger fram aktuelle temaer relatert til oppgaveskrivingen. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Veiledning og oppgaveseminar. Sensorbruk Intern og ekstern 16

17 Pensum emne HEL6110: Anderssen, N. & Svendsen, P. K. (2009). Ung og skeiv. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Andrews, T. & Wærness, K. (2004). Deprofesjonalisering av helsesøsteryrket? Sosiologisk tidsskrift, 12(4), Antonovsky, A. (2005). Hälsans mysterium (2. utg.). Stockholm: Natur och Kultur. [Kap. 1 og 2] Austvoll-Dahlgren, A. & Helseth, S. (2010) What informs parents decision-making about childhood vaccinations? Journal of Advanced Nursing 66(11), Baastad, N. og Larsen, E. (2010). Det umulige hjelpearbeidet. Dilemmaer i arbeid med tidlig gjenkjenning av ungdom med selvmordsatferd. Tidsskrift for psykisk helsearbeid Vol. 7. nr 3. (s ). Bere, E., Andersen, L. F. & Klepp, K. I. (2009). Ernæring og kosthold: utfordringer og muligheter i ungdomsårene. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Borge, A.I.H. (2010). Resiliens og sped- og småbarns psykiske helse. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske. Helse (s.53-65). Oslo: Gyldendal akademiske. Broberg, A., Almqvist, K. & Tjus, T. (2006). Klinisk barnepsykologi. [Kap.3, 4, 7-12] Brodèn, M. (2007). Graviditetens muligheder: en tid hvor relationer skabes og udvikles. (2.utg.) København: Akademisk Forlag.[Kap.2 og 3] Bråten. S. (2010). I begynnelsen: fra nyfødt- imitering og altersentrisk deltagelse. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Bugge, K. E. (2003). Hvordan møte barn og ungdom i sorg?. I: K. E. Bugge, H. Eriksen & O. Sandvik (Red.), Sorg (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 17

18 Clancy, A. and Svensson, T. (2009) Perception of Public Health Nursing Practice by municipal Health officials In Norway. Public Health Nursing Vol. 26 No 5, pp Clancy, A. (2007) A profession under threat? An exploratory case study of changes in Norwegian public health nursing. Nursing philosophy, 8, pp Dalland, O. (2010). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget [Kap. 1, 4-7] Danielsen, K. E. (2010) Det friske nyfødte barnet. I: Tegnander, E. & Brunstad, A. (Red.). Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde (s ) Oslo: Akribe. Eilertsen, B. (2011). Juss for helsesøstre (3. utg.). [Oslo]: Jussboka.no. (oppdatert utgave kommer ) Erdal, B. (2007) Observasjoner på helsestasjonen. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Glavin, K. (2007) Screening og strukturerte kartleggingsinstrumenter. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Glavin, K. (2007) Kommunediagnose eller helseprofil. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s.68-78). Oslo: Akribe. Glavin, K. & Erdal, B. (2007). Tverrfaglig samarbeid i praksis: til beste for barn og unge i kommune-norge. Oslo: Kommuneforlaget. [Kap. 1,2,4 og 5] Glavin, K., Ellefsen, B., & Erdal, B. (2010). Norwegian public health nurses' experience using a screening protocol for postpartum depression. Public Health Nursing, 27(3), Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (2007). Dagens helsesøstertjeneste. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. 18

19 Glavin, K., Kvarme, L.G. (2003) Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe. [Kap.1-2] Glavin, K., Smith, L. & Sørum, R. (2009). Prevalence of postpartum depression in two municipalities in Norway. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 23(4), Glavin, K., Smith, L., Sørum, R. & Ellefsen, B. (2010). Supportive counselling by public health nurses for women with postpartum depression. Journal of advanced nursing, 66(6), Glavin, K. og Økland, T. (2007) Kvalitetssikring i helsesøstertjenesten. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Hansen. B. R (2010) Fra regulering til mentalisering. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B,. M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Helseth, S. (2007) En mestringsmodell. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Helseth, S. (2001). Livskvalitet hos barn. Livskvalitet som styrende begrep i helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn. Vård i Norden 1/2001; No.59 Vol. 21, Helseth, S. (2007) Sykepleieforankring. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s.17-26). Oslo: Akribe. Helseth, S., Christophersen, P. K. & Lund, T. (2007). Helserelatert livskvalitet hos ungdom. Vård i Norden, 27(1), Henriksen, C., Kvammen, J.A. og Thomassen, R.A. (2006). Bare barnemat. Oslo: JM Stenersens forlag AS. Hetland, J., Torsheim, T., Aarø. L.A. (2009) Subjektive helseplager i ungdomsårene. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s.74-85). Oslo: Gyldendal akademisk. 19

20 Hjortland, P. (2005). Unges kommunikasjonsmåter. I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Holme, H., Slinning, K., Hansen, M.B. og Haug, A. (2010). Implementeringsarbeid på tvers av kommunegrense, forvaltningsnivå og faggrupper. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Holsen, I. (2009). Depressive symptomer i ungdomstiden. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s.59-72). Oslo: Gyldendal akademisk. Hvalstad, M. (2005). Gutter i et komplisert samfunn I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Hvalstad, M. (2005). Jenter i et komplisert samfunn I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Hvalstad, M. (2005). Seksualitet. I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Haavet, O. R. (2005). Å redusere helserisiko og øke motstandskraft I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Jagmann, K. (2007). Helsesøsters arbeid med flyktninger. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Jareg, K. & Pettersen, Z. (2006). Tolk og tolkebruker: to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 2, 3, 6 og 10] Karijord.G.H.,(2009). Oral helse. I: Ekenes J. & Løkken. J.A. (Red.), Utviklingshemning og habilitering (s ). Oslo:Universitetsforlaget. Killèn, K. (2007). Barndommen varer i generasjoner. (2.utg.) Oslo: Kommuneforlaget. Killèn, K. (2009). Sveket I. (4.utg.) Oslo: Kommuneforlaget. [Kap.2-12, 15-17]. 20

21 Killén, K. & Olofsson, M. (2003). Rusmiddelproblemer og omsorg for barn I: K. Killén & M. Olofsson (Red.), Det sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer (s ). Oslo: Kommuneforlaget. Killén, K. & Olofsson, M. (2003). Se meg! Hjelp meg!. I: K. Killén & M. Olofsson (Red.), Det sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer (s. 1-20). Oslo: Kommuneforlaget. Killén, K., Klette, T. & Arnevik, E. (2006). Tidlig mor-barn-samspill i norske familier. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 43 ( 7), Klepp, K. I., Stigen, O. T. & Aarø, L. E. (2009). Lokalt folkehelsearbeid rettet mot ungdom - HEMIL-modellen. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Klette, T. (2007). Tid for trøst. Oslo: Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. [Kap.2] Kvarme, L.G. (2007). Forebyggende og helsefremmende arbeid. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s.28-34). Oslo: Akribe. Kvarme, L.G. (2007). Løsningsfokusert tilnærming. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Kvello, Ø. (2008). De mest betydningsfulle sosialiseringsarenaene og agenter. I: Kvello, Ø. (red). Oppvekst. Om barn og unges utviking og oppvekstmiljø.( s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Kvello, Ø. (2008). Sentrale begreper i sosialiseringsteorier. I: Kvello, Ø. (red). Oppvekst. Om barn og unges utviking og oppvekstmiljø.( s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Kvello, Ø. (2008). Transaksjonsmodellen: mennesker og miljø utvikler hverandre. I: Kvello, Ø. (red). Oppvekst. Om barn og unges utviking og oppvekstmiljø.( s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Kvello, Ø. (2008). Jevnaldringer som sosialiseringsagenter. I: Kvello, Ø. (red). Oppvekst. Om barn og unges utviking og oppvekstmiljø.( s ). Oslo: Gyldendal akademiske. 21

22 Kvello, Ø. (2007). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 11] Kversøy, K. S. (2005). Etikk - en praktisk vinkling: ulike perspektiver på det etiske landskapet. Bergen: Fagbokforlaget. Laberg, J. C., Laberg, S og Støylen, I. J. (2009) Spiseforstyrrelser: sosiale, kognitive og emosjonelle aspekter. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Lie, G. Th. (2009) Ungdom i høyrisikosonen: Hva er det med dem og hvordan kan vi nå dem? I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Lien, N. og Klepp, K.-I (2009). Overvekt og fedme- den tunge folkehelseutfordringen. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap, 1, 3, 6-7, 10 og 18-19] Mann, J.J, Apter, A. Bertolote, J. m.fl. Suicide Prevention Strategies. A Systematic Review. JAMA, October 26, Vol No 16, Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Moe, V., Siqveland, T., og Slinning, K. (2010) Barn av foreldre med rusproblemer og psykiske vansker. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i spedog småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Myhre, A. K., Borgen, G. & Ormstad, K. (2006). Seksuelle overgrep mot prepubertale barn. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(19), Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid:folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Møller-Pedersen, K. (2010). Urolige sped- og småbarn. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red.) Håndbok i sped og småbarns psykiske helse (s ). Oslo: Gyldendal akademiske. 22

23 Nilsson, I., Schack-Nielsen, L. & Jerris, T. V. (2009). Amning: en håndbog for sundhedspersonale (2. utg.). København: Komiteen for Sundhedsoplysning. [også tilgjengelig på nett: g/amning_09.ashx] Nilsson, T.K., Yngve, A., Böttinger, A.K. m.fl. (2011). High Folate Intake Is Related to Better Academic Achievement in Swedish Adolescents. Pediatrics Vol 128 No. 2. Nordhagen, R. (2009). Helse hos barn og unge. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Olofsson, M. & Lindemann, R. (2003). Rusmiddelbruk i svangerskapet og konsekvenser for det nyfødte barn. I: K. Killén & M. Olofsson (Red.), Det sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer (s ). Oslo: Kommuneforl. Oppedal, B. og Sam, D. L. (2009) Det flerkulturelle Norge: Minioritetsungdommers tilpassning og mentale helse. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Olweus, D (2009). Mobbing i skolen- fakta og tiltak. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Rossow, I og Klepp, K-I. (2009). Rusmiddelforebyggende arbeid. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2006). Bære eller briste: kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. [kap. 1-2] Samdal, O (2009). Trivsel- og helsefremmede arbeid i skolen. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Slettebø, Å. (2007) Etiske utfordringer i helsesøstertjenesten. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s.35-48). Oslo: Akribe. (også emne 2?) 23

24 Slinning, K. & Eberhard-Gran, M. (2010). Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red.) Håndbok i sped og småbarns psykiske helse (s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Smith, L. (2010) Tidlig utvikling, risiko og psykopatologi. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Sommerfeldt, B. & Skårderud, F. (2009). Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(8), Sortland, K. (2011). Ernæring: mer enn mat og drikke (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.. [Kap.13] Stene, A. (2010). Jeg er meg du er deg. Bergen: Fagbokforlaget. [ Kap. 1] Stormark. K. M. (2010). Fysiologiske responssystemer for emosjonsregulering hos sped- og småbarn. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Sørensen, E. (2009). Søvnforstyrrelser hos barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(19), Tetzchner, S. v., Hesselberg, F. & Schiørbeck, H. (2008). Habilitering: tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 8 og 20] Thorbjørnsrud, B. (2009). Kultur, helse og sykdom. I: E. Brodtkorb, R. Norvoll & M. Rugkåsa (Red.), Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene (2. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Thorbjørnsrud, B. (2009). Kulturelle fortolkningsrammer. I: E. Brodtkorb, R. Norvoll & M. Rugkåsa (Red.), Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene (2. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. 24

25 Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. [kap. 1-3, 6, 10]. Torkildsen, J. v K(2010) Barns tidlige språktilegnelse. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Træen, B. (2009). Seksualitet og seksualatferd. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 2-5] Ulvund, S. E. (2010) Født for tidlig- om foreldre som ressurs i oppfølging av barna. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Vannebo, U. V og Holme, H (2010) Fremtidens helsestasjoner og de minste barnas psykiske helse. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Venheim, M. A., Reinar, L. M. (2010) Barselomsorg. I: Tegnander, E. & Brunstad, A. (Red.). Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde (s ) Oslo: Akribe. Vettenranta, S. (2008). Sosialisering i en digital og global verden. I: Kello, Ø (red). Oppvekst. Om barn og unges utviking og oppvekstmiljø.( s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Walhovd B.B. og Fjell. A. M (2010) Tidlig sentralnervøs utvikling og betydningen av ytre forhold, stimulering og omsorgsmiljø. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Wold, B. (2009). Ungdom og idrett: Stimulering av initiativ, mestring og sunn livsstil. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. 25

26 Ytterstad, B. (2009) Ulykke og skader. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Zachrisson, H. D. (2010) Tilknytning og psykisk helse hos sped- og småbarn. I: Moe, V. Slinning, K. Hansen B, M. (Red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse.(s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Økland, T. & Glavin, K. (2005). På ungdoms premisser: helsestasjon for ungdom. Oslo: Akribe. [Kap. 4-6] Øverby, N.C., Torstveit, M.K. & Høigaard, R. (Red.) (2011). Folkehelsearbeid Kristiansand: Høyskoleforlaget. Øvereide, H. (2009). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. (3 utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. Aarø, L. E. og Hetland, J. (2009) Ungdom og tobakk. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Aarø, L. E. & Klepp, K. I. (2009). Helserelatert atferd og livsstil i kontekst. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg). (s.19-40). Oslo: Gyldendal akademisk Pensum emne HELPRA1 Fagerlund, B. (2007). Helsesøster på hjemmebesøk. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Granlund, G., Hosen, I. & Garder, K. M. (2007). De viktigste hygienetiltak for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøstre(2), Haug, P. (2008). Skulen som sosialiseringsarena. I: Kello, Ø (red). Oppvekst. Om barn og unges utviking og oppvekstmiljø.( s ). Oslo: Gyldendal akademiske. Haugland, S. (2009). Skolehelsetjenesten en unik posisjon. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg).(s ). Oslo: Gyldendal akademisk. 26

27 Helseth, S. (2001). Psykososialt arbeid på helsestasjonen. Vård i Norden, 21(2), Hjälmhult, E. (2009). Skal helsesøster tilby hjemmebesøk til alle foreldre med nyfødte barn? Sykepleien Forskning nr. 1, 2009; 4: Kvarme, L.G. (2007). Grupper. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Nøkleby, H. & Bergsaker, M. A. R. (2006). Uønskede hendelser etter vaksinering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (19), Nøkleby, H. & Feiring, B. (2006). Det norske vaksinasjonsprogrammet. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (19), Oftedal, G. (2007) Somatiske undersøkelser. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s ). Oslo: Akribe. Rygg, M. (2006). Vaksineskepsis - profylaksearbeidets paradoks. Tidsskrift for Den norske legeforening(årg. 126, nr 22), Aavistland, P. (2006) Vaksinasjon- historien om det som ikke skjedde. Tidskrift for Norsk Lægeforening, 126(19), Lastet ned Pensum emne HEL6900 Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 11-12] Dragesæt, S.. Ellingsen, S.; Lindstrøm, T.C. (2008). Sykepleieforskning. Kvantitativ tilnærming en diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10, (4), Ellingsen, S. og Dragesæt, S. (2008). Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning en introduksjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10, (3), Glavin, K (2007) Kunnskapsbasert helsesøstertjeneste. I: Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (Red.). Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s.48-67). Oslo: Akribe. 27

28 Lerdal, A. (2009). Å lese forskningsartikler. Sykepleien forskning, 4(4), Lindahl, M. (2010) Den sundhedsvidenskabelige opgave; vejledning og værktøjkasse. København: Munksgaard. Markussen, K. (2004). Forskningslitteratur: Lesing og vurdering av forskningsartikler. Tidsskriftet Sykepleien, 92(6), Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Olsson, H. & Sörensen, S. (2003). Forskningsprosessen: kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo: Gyldendal akademisk. Pettersen, R.C. (2008) Oppgaveskrivingens ABC; Veileder og førstehjelp for høgskolestudenter. Oslo: Universitetsforlaget. Polit, D. F. og Beck, C. T. (2012) Nursing research : generating and assessing evidence for nursing practice. 9. utg. Philadelphia, Pa. : Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. Sollesnes, R. (2007). Kunnskapsbasert praksis og helsefremmende arbeid noen utfordringer. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 2, Thisted, J. (2010). Forskningsmetode i praksis prosjektorientert videnskapsteori og forskningsmetodik. København: Munksgaard. 28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

Programplan for Helsesøsterutdanning

Programplan for Helsesøsterutdanning Programplan for Helsesøsterutdanning Public health nursing education 60 studiepoeng/ ECTS Heltid Godkjenning: Planen bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøster utdanning, 60 studiepoeng fastsatt

Detaljer

Tema 1.1 Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet

Tema 1.1 Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet Institutt for helse, ernæring og ledelse, Helsesøsterutdanningen Emnekode: HEL6110 Emnenavn: Kunnskapsgrunnlag i helsesøsters fagutøvelse Studieår: 2013 Kull: Helsesøster 2013 Semester: Vår Studieprogram:

Detaljer

Andrews, T. & Wærness, K. (2004). Deprofesjonalisering av helsesøsteryrket? Sosiologisk tidsskrift, 12(4), 325-341, 380.

Andrews, T. & Wærness, K. (2004). Deprofesjonalisering av helsesøsteryrket? Sosiologisk tidsskrift, 12(4), 325-341, 380. Institutt for helse, ernæring og ledelse, Helsesøsterutdanningen Emnekode: HEL6110 Emnenavn: Kunnskapsgrunnlag for helsesøsters fagutøvelse Studieår: 2012 Kull: Helsesøster 2012 Semester: Vår Studiepoeng:

Detaljer

Pensumlitteratur: ca 4000 sider

Pensumlitteratur: ca 4000 sider Emnekode: HEL 6310/HEL 6410 Emnenavn: Helsefremmende og forebyggende sykepleie til familie, barn og unge/ Fordypning i helsefremmende og forebyggende sykepleie Studieår: 2011 Kull: 107 Semester: Vår/Høst

Detaljer

Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur

Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur Obligatorisk litteratur: 3400 sider Selvvalgt litteratur: 600 sider Pensumlitteratur totalt: 4000 sider I tillegg til pensumlitteratur må studenten

Detaljer

Fagplan for Helsesøsterutdanning

Fagplan for Helsesøsterutdanning Fagplan for Helsesøsterutdanning Public health nursing education 60 studiepoeng/ ECTS Heltid Godkjenning: Planen bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøster utdanning, 60 studiepoeng fastsatt av Utdannings-

Detaljer

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Helsesøsterutdanning Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som er organisert som et deltidsstudium over to år, og utgjør 60 studiepoeng.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 HELSØ Helsesøsterutdanning Studieplan 2014/2015 Helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Hedmark følger bestemmelser gitt i Rammeplanen og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Helsesøsterutdanning Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som er organisert som et deltidsstudium over to år, og utgjør 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Helsesøsterutdanning Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som er organisert som et deltidsstudium over to år, og utgjør 60 studiepoeng.

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i spesialpedagogikk (SPINO) Introduction to Special Needs Education 30 studiepoeng, deltid/30 ECTS, part-time Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Våren 2018 Godkjent 19.02.2018 INNHOLD: INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 OPPTAKSKRAV... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskaper...

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

i seksuell helse og seksualitetsundervisning

i seksuell helse og seksualitetsundervisning Videreutdanning i seksuell helse og seksualitetsundervisning 10 studiepoeng Fakultet for Helsefag Institutt for atferdsvitenskap (AV) Institutt for Sykepleie og Helsefremmende Arbeid (SHA) Har utviklet

Detaljer

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN Innhold 5 Innhold Innhold Forord.................................................. 11 Innledning.............................................. 13 Målgruppe.............................................

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?»

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» 4. FEBRUAR 2015 «Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» Seminar NSF LaH Akershus Sanner 2. februar 2015 Merete W. Hanssen-Bauer Høgskolelektor,

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Til studieutvalget HF

Til studieutvalget HF Til studieutvalget HF Dato: 30. september 2014 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 29/14 Journalnr.: 2014/07012 Saksbehandler: Brit Ingvaldsen GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR VIDEREUTDANNINGEN SYKEPLEIENS FAGLIGE

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie

Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgave i sykepleie Emnekode: BSYBAC_3, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før våren 2009. Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Programplan for Veiledning og Coaching

Programplan for Veiledning og Coaching Programplan for Veiledning og Coaching Further Education in Counselling, Supervision and Coaching Videreutdanning på bachelornivå 60 studiepoeng/60 ECTS Deltid Studieprogramkode: VEIC Godkjent av styret

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan for master i psykisk helse

Studieplan for master i psykisk helse Studieplan for master i psykisk helse Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2018/2019. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 23. mars 2018.

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Obligatorisk litteratur

Obligatorisk litteratur Emnekode: SPH 3100 Emnenavn: Folkehelsearbeid Studieår: 2010/2011 Kull: SPH 08 Semester: Høst 2010 og vår 2011 Studieprogram: Sykepleierutdanningen Avdeling: Avdeling for helse, ernæring og ledelse Fagansvarlig

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Videreutdanning i veiledning og coaching (VCOO) Futher education in Conselling, Supervision and Coaching

Videreutdanning i veiledning og coaching (VCOO) Futher education in Conselling, Supervision and Coaching Studieplan Videreutdanning i veiledning og coaching (VCOO) Futher education in Conselling, Supervision and Coaching 60 Studiepoeng deltid Oppdrag Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 1. april 2003,

Detaljer