Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark

Transkript

1 Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark Nullpunktsanalyse 2012 Per Kristian Alnes, Birgitta Ericsson, Merethe Lerfald og Svein Erik Hagen

2

3 Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark Nullpunktsanalyse 2012 Per Kristian Alnes Birgitta Ericsson, Merethe Lerfald og Svein Erik Hagen

4 Tittel: Forfatter: Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark. Nullpunktsanalyse 2012 Per Kristian Alnes, Birgitta Ericsson, Merethe Lerfald, Svein Erik Hagen ØF-rapport nr.: 10/2013 ISBN nr.: ISSN nr.: Prosjektnummer: 1169 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark. Hedmark fylkeskommune Prosjektleder: Referat: Svein Erik Hagen/Per Kristian Alnes Rapporten gir en statusanalyse av verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene (KON) i Hedmark pr Analysen danner referansepunkt for evaluering av tiltak iverksatt i Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark, inkl. kommunene Røros/Holtålen i Sør-Trøndelag. Det er estimert en samlet verdiskaping på 6,1 mrd. kr., der Norsk Tipping (NT) alene står for 4,2 mrd. Hamarregionen er størst også uten NT. Bredt definert utgjør KON i underkant av 7% av sysselsettingen i fylket, noe lavere enn i nabofylket Oppland og Norge. De næringsgruppene som inngår i KON er ikke de som preger næringsstrukturen i Hedmark. Veksten i KON er dårligere enn forventet i alle regioner. Hedmark har en gunstig bransjesammensetning i KON som gir grunnlag for en liten trendmessig vekst, men taper likevel markedsandeler og sysselsetting. Emneord: Verdiskaping, sysselsetting, vekstkraft, kulturnæringer, opplevelsesnæringer, reiseliv, regional plan, fritidsboliger, Hedmark, Fjellregionen Dato: Desember 2013 Antall sider: 124 Pris: Kr 230,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks Lillehammer Telefon Telefaks epost: post@ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 FORORD Rapporten er skrevet på oppdrag av Hedmark fylkeskommune v/fagenhet Næring og nyskaping, som et ledd i arbeidet med Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ). Resultatene er basert på offentlig tilgjengelig statistikk, og det har ikke vært rom for å samle inn egne data utover det. Det betyr at resultatene er beheftet med de samme styrkene og svakhetene som allerede ligger i datamaterialet. Ansvarlige og kontaktpersoner i Hedmark fylkeskommune har vært ass. fylkessjef Espen Køhn og rådgiver Ingrid Lundvall. Ingrid Lundvall har vært ansvarlig for den daglige prosjektoppfølgingen. Vi takker begge for godt og konstruktivt samarbeid gjennom prosjektperioden. Forskerteamet i Østlandsforskning har bestått av Per Kristian Alnes, Svein Erik Hagen, Birgitta Ericsson og Merethe Lerfald. Det er ØF som alene er ansvarlig for alle evt. feil og mangler som måtte hefte ved rapporten. Lillehammer, desember 2013 Kjell Overvåg forskningsleder Per Kristian Alnes prosjektleder

6

7 INNHOLD Sammendrag Innledning Datakilder og definisjoner Opplevelsesnæringene Verdiskaping Ringvirkninger Datakilder og kildevurdering Regioninndeling Angrepsmåte, verktøy og analysemetoder Datasimuleringsverktøy - Panda Analysemetoder og tematisk behandling Verdiskaping Regnskapsbasert verdiskaping Verdiskaping uttrykt ved sysselsetting Kultur- og opplevelsesnæringenes regionale betydning Opplevelsesnæringenes vekstkraft og kreative komponenter Utviklingstrekk i perioden Skift-andel analyse Ringvirkninger av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark Direkte og indirekte virkninger av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark Attraksjonsverdi og kreative komponenter Kulturtilbud Kultur- og opplevelsesyrker Kommersielle overnattingsbedrifter Hotellbedrifter inntekt pr. disponibelt romdøgn Kommersielle overnattinger Utvikling over tid Sesongstruktur Private fritidsboliger Antall og utvikling siste 15 år Bruk av fritidsboliger Datagrunnlag Bruksomfang Omsetning (forbruk) knyttet til private fritidsboliger Omsetning (forbruk) knyttet til campingovernattinger Kultur- og opplevelsesnæringer som tilleggsnæringer i landbruket Oppsummering Referanseliste Vedlegg

8 Vedlegg 2.1 Kultur og opplevelsesnæringer (KON) Vedlegg 2.2 Menons kulturnæringer Vedlegg 4.1 Sysselsatte i KON. Fylkesfordelt Vedlegg 5.1 Detaljert skift-andelsstatistikk Vedlegg 7.1 Økonomiske strukturtall for hotellbedrifter Vedlegg 7.2 Økonomiske strukturtall for hotellbedrifter per måned Vedlegg 7.3 Gjestedøgn etter formål Vedlegg 7.4 Gjestedøgn etter formål. Sesongstruktur Vedlegg 7.5 Gjestedøgn etter nasjonalitet Vedlegg 7.6 Gjestedøgn etter nasjonalitet. Struktur Vedlegg 7.7 Antall hytter

9 Figurer Figur 2-1. Prinsippskisse lokaløkonomiske virkninger for besøksnæringer Figur 3-1. Datatyper, datakilder og delanalyser Figur 4-1. Regionfordelt verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Figur 4-2. Regionfordelt verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr per innbygger. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Figur 4-3. Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark, Oppland og Buskerud. I 1000 kr. År Figur 4-4. Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark, Oppland og Buskerud. I 1000 kr. per innbygger. År Figur 4-5. Verdiskaping i bærekraftsertifiserte bedrifter i Hedmark Figur 4-6. Regionfordelt sysselsetting i kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Figur 4-7. Lokaliseringskvotienter for kultur- og opplevelsesnæringene. Regionfordelt. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År 2008 og Figur 4-8. Sysselsettingsandeler fordelt på næringsgrupper og fylker. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År Prosent Figur 5-1. Sysselsettingsutvikling innen kultur- og opplevelsesnæringer. Norge Indeks 2008= Figur 5-2. Relativ sysselsettingsendring for kultur- og opplevelsesnæringene på regionnivå. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. 100 = nullvekst Figur 5-3. Relativ sysselsettingsendring for kultur- og opplevelsesnæringene. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. 100 = nullvekst Figur 6-1. Kulturtilgjengelighetsindeks (COI). Fylkesfordelt Norge. År Figur 6-2. Regionfordelt COI. Utvikling Hedmark inkl. Røros/Holtålen Figur 6-3. Fylkesfordelt antall sysselsatte i kultur-/kreative yrker. Norge. År Figur 7-1. Losjiinntekt pr. disponibelt romdøgn etter år og region. Hedmark (1998) Kr Figur 7-2. Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter måned og region. Hedmark Kr Figur 7-3. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Norge Figur 7-4. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros1998/ Figur 7-5. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Norge og Hedmark Indeks: 1998 = Figur 7-6. Gjestedøgn etter overnattingsform og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros 2000/ Figur 7-7. Gjestedøgn etter nasjonalitet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros 2000/ Figur 7-8. Gjestedøgn etter region og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros 2000/ Figur 7-9. Gjennomsnittlig oppholdstid etter region og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter. Hedmark/Røros 2000/ Figur Gjestedøgn etter formål med oppholdet, bedriftstype og måned. Norge Figur Gjestedøgn etter formål med oppholdet, bedriftstype og måned. Hedmark Figur Gjestedøgn etter overnattingsform og måned. Hedmark og Røros Figur Gjestedøgn etter region og måned. Hedmark og Røros Figur Gjestedøgn etter nasjonalitet og måned. Hedmark Figur 8-1. Antall fritidsboliger etter region. Hedmark, inkl. Røros/Holtålen Figur 8-2. Faktorer som påvirker bruk av fritidshus og lokaløkonomiske effekter

10 Tabeller Tabell 2-1. Kultur- og opplevelsesnæringer som inngår i analysen for Hedmark* Tabell 3-1: Kultur- og opplevelsesnæringene operasjonalisert til Pandanæringer Tabell 4-1. Regionfordelt verdiskaping fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Tabell 4-2. Regionfordelt verdiskaping i Kulturnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Tabell 4-3. Regionfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Tabell 4-4. Fylkesfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Antall sysselsatte og andel (prosent) av samlet sysselsetting (antall arbeidsplasser) i fylket. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År Tabell 4-5. Regionfordelt sysselsetting i Kulturnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Tabell 4-6. Fylkesfordelt sysselsetting i Kulturnæringer. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År Tabell 4-7. Regionfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Tabell 4-8. Fylkesfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark, Oppland og Buskerud. År Tabell 4-9. Fylkesfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kulturnæringer. Hedmark, Oppland og Buskerud. År Tabell 5-1. Nasjonal vekst i kultur- og opplevelsesnæringer , og sysselsettingsfordeling 2012 på regionnivå i Hedmark inkl. Røros/Holtålen Tabell 5-2. Skift-andelsanalyse på regionnivå. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. Perioden Tabell 5-3. Skift-andelsanalyse på fylkesnivå. Hedmark, Oppland og Buskerud. Perioden Tabell 6-1. Direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark. Antall sysselsatte Tabell 6-2. Næringer som inngår i kulturtilgjengelighetsindeksen (COI) Tabell 6-3. Regionfordelt COI med undernæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen..År Tabell 6-4. Kreative og kulturyrker. Vurdert fra SSBs yrkesstatistikk (STYRK 08) Tabell 6-5. Regionfordelt antall sysselsatte i kultur-/kreative yrker. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Tabell 7-1. Overnattinger etter bedriftstype, nasjonalitet og formål etter region. Hedmark og Røros År Tabell 8-1. Antall fritidsboliger, antall bruksdøgn i alt og gjennomsnittlig antall bruksdøgn pr fritidsbolig etter region. Hedmark Tabell 8-2. Antall fritidsboliger, bruksdøgn samt estimert omsetning etter forbruksgruppe og region. Tallene inkluderer innkjøp utenfor Hedmark/Røros-Holtålen og innkjøp av eiere bosatt i Hedmark/Røros-Holtålen kr Tabell 8-3. Antall gjestedøgn i camping og hyttegrender samt estimert omsetning etter region. Hedmark og Røros kr Tabell 9-1. Andel jordbruksforetak med kultur- og opplevelsesbasert tilleggsnæring (TN) av jordbruksforetak i alt. Regionfordelt Hedmark

11 SAMMENDRAG Innledning Rapporten utgjør en nullpunktsanalyse for tiltak som skal iverksettes i regi av Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark (inkludert Røros og Holtålen kommuner i Sør- Trøndelag fylke) i perioden Hovedvekten er lagt på næringenes verdiskaping, men verdiskapingsanalysene er supplert med blant annet skift-andelsanalyser og beregninger av lokaliseringskvotienter. I verdiskapingskapittelet sees det spesifikt på verdiskaping i bærekraftsertifiserte enkeltbedrifter innen fremmøtebaserte opplevelsesnæringer. Videre er reiselivsnæringen, inkludert private fritidsboliger, viet ekstra oppmerksomhet i egne kapittel (kapittel 7 og 8), da denne nye regionale planen erstatter den tidligere fylkesdeldelplan for reiseliv. Det er et kort kapittel om kultur- og opplevelsesnæringenes betydning som tilleggsnæringer i landbruket (kapittel 9). Kultur- og opplevelsesnæringene (KON) består i denne rapporten av fem næringsgrupper: Kulturnæringer Opplevelsesnæringer Overnatting og servering Transport Reisebyrå og reisearrangører Regioninndelingen som brukes er: Fjellregionen: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Røros og Holtålen Nord-Østerdalsregionen: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen Glåmdalsregionen: Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Sør-Odal og Nord-Odal Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Stange og Løten Sør-Østerdalsregionen: Elverum, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal og Åmot Ringvirkningsanalysen (Pandakjøringene) gjennomføres for Hedmark fylke. Det innebærer at Røros og Holtålen ikke er med. Definisjoner ellers, datagrunnlag, metoder, vurderinger og avveininger som er gjort er grundig behandlet i egne kapitler (kapittel 2 og 3). Disse refereres ikke her, men det anbefales likevel at leseren ser nærmere på grunnlaget for de beregninger og slutninger 7

12 som er gjort. Ett viktig moment å ha i mente er imidlertid begrepsskillet mellom verdiskaping og omsetning, og at store omsetningstall ikke nødvendigvis gir stor verdiskaping (se kapittel 4). Verdiskapingen måles enten ved hjelp av regnskapstall eller med sysselsetting registrert etter hvor arbeidsstedet er lokalisert som indikator. Verdiskapingen målt i kroner (regnskapsbasert) angir hvor verdiskapingen skapes, mens sysselsettingsindikatoren i større grad er et uttrykk for den geografiske fordelingen av verdiskapingen. Vi har i sammendraget valgt å holde på den samme nummerering av tabeller og figurer som i analysen, da det på den måten vil være greiere å finne fram til den mer utfyllende konteksten i rapporten. Verdiskaping Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark er estimert med basis i år 2012, og det er laget egne beregninger for de enkelte regionene. Den samlede verdiskapingen av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark (inkl. Røros/Holtålen) var i 2012 på 6,1 mrd. kr. Av dette sto Norsk Tipping på Hamar for brorparten, eller ca. 4,2 mrd. Selv uten Norsk Tipping er det høyest verdiskaping i Hamarregionen. Av de fem næringsgruppene i kultur- og opplevelsesnæringene er det kulturnæringene som bidrar mest i Hamarregionen (ekskl. Norsk tipping), med to tredjedeler (tabell 4-1). Samlet for fylket er også kulturnæringene største bidragsyter, med ca. 1 mrd. kr, når en holder Norsk tipping utenom. Nest etter Hamarregionen er det Sør-Østerdalsregionen som bidrar mest til verdiskapingen med i underkant av 0,5 mrd. kr. Viktigste næringsgruppe der er opplevelsesnæringene, som for en stor del er knyttet til alpinanlegget og andre aktivitetstilbud i Trysil (tabell 4-1). Tabell 4-1. Regionfordelt verdiskaping fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamar- Sør- Fjell- Glåmdalen regionen Østerdalen regionen Sum Kulturnæringer Opplevelsesnæringer (72 965*) ( *) Overnatting og servering Transport Reisebyrå og reisearrangører Sum KON ( *) Kilde: Ravninfo, bearbeidet av Østlandsforskning.*Ekskl. Norsk Tipping ( *) Holder vi Norsk Tipping utenfor regnestykket, er verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark ca. 0,2 milliarder kroner større enn i Oppland og en halv milliard 8

13 kroner mindre enn i Buskerud (figur ). Relativisert til verdiskaping pr. innbygger blir disse forskjellene så godt som borte, og alle de tre fylkene ligger i størrelsesorden kr pr. innbygger i verdiskaping i disse næringene. Figur 4-3. Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark, Oppland og Buskerud. I 1000 kr Hedmark Hedmark Ekskl Norsk Tipping Sum KON Oppland Buskerud Kilde: Ravninfo og bearbeidet av Østlandsforskning Mer detaljert om verdiskapingen Den største delen av verdiskapingen (ekskl. Norsk Tipping) foregår altså i kulturnæringene, og i kulturnæringene i Hamarregionen (tabell 4-1). Der er det framfor alt fjernsynsprodusenten Fabelaktiv som betyr mye. I alle regionene utgjør også «trykte medier» en betydelig bidragsyter til verdiskapingen, og da særlig de tre store avisprodusentene Østlendingen, Glåmdalsregionen og Hamar Arbeiderblad. I Sør-Østerdalsregionen gjenspeiles også museumsdriften i Elverum i tallene. Opplevelsesnæringene domineres helt av Norsk Tippings (NT) lokalisering til Hamar, og Norsk Tipping står for ca. 90% av verdiskapingen i denne næringsgruppen. Bortsett fra NT gir denne næringsgruppen et stort bidrag til verdiskapingen i Sør-Østerdalsregionen. Det er alpinanlegget (Skistar) og øvrige aktivitetstilbud i Trysil som veier tungt i denne gruppa (tabell 4-1.). 1 I figuren er ikke Sør-Trønderlagskommunene Røros og Holtålen med, mens de er inkludert i Fjellregionen i tabell 4-1. Derfor høyere verditall totalt i tabell 4-1 enn for Hedmark i figur 4-3. Av samme grunn avviker totalsummen i tabell 4-3 og 4-7 fra Hedmarkstallene i henholdsvis tabell 4-4 og

14 Innenfor overnatting og servering er verdiskapingen i alle regioner samlet om lag en halv milliard kroner. Hamarregionen står for 200 mill. kr (ca. 40%) av dette, mens Fjellregionen og Sør-Østerdalsregionen bidrar med henholdsvis 113 og 108 mill. kr. Fjellregionen domineres her av Røros. At Trysils bidrag til verdiskapingen ikke er større beror dels på at det store volumet overnattinger i Trysil gir små sysselsettingseffekter i overnattingssektoren, da mye foregår i private fritidsboliger og i kommersielle anlegg der sysselsettingen først og fremst består av vask/renhold én dag i uka. Det skyldes også strukturelle ulikheter internt i næringsgruppen mellom Hamarregionen og Sør- Østerdalsregionen. Hamarregionen preges av byområdene Hamar, Brumunddal og Moelv med stort lokalmarked for serveringssteder, samtidig med at hotellbedriftene har et mer variert og jevnere belegg over året. I de to næringsgruppene transport og reisebyrå-/reisearrangørvirksomhet er det Fjellregionen som dominer verdiskapingen. Dette skyldes primært lokaliseringen av Gauldal Østerdal Buss og Destinasjon Røros på Røros, samt Orkidéekspressen på Tynset. Resterende deler av den rutebiltransporten som foregår utenom byområdene i fylket kan vi dessverre ikke fange opp i denne analysen, rett og slett fordi selskapenes forretningsadresser ligger utenfor Hedmark. Sysselsetting indikator for lokal del av verdiskapingen I 2012 var den samlede sysselsettingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark inkl. Røros/Holtålen personer. I underkant av av disse er registrert i Hamarregionen. Når det gjelder sysselsettingen vil ikke Norsk Tippings tilstedeværelse på Hamar ha så stor betydning for bildet som når det gjelder verdiskapingen (tabell 4-3). Tabell 4-3. Regionfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Fjellregionen Sum Kulturnæringer Opplevelsesnæringer 746 (355*) Overnatting og servering Transport Reisebyrå og reisearrangører Sum KON (2 465*) Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. * Hamarregionen uten Norsk Tipping. Næringsmessig er det imidlertid verdt å merke seg at målt i sysselsetting skifter «overnattings og servering» og «kulturnæringer» plass i forhold til rangeringen ut fra 10

15 verdiskapingstall. Overnatting og servering er dermed den næringsgruppen med høyest sysselsetting, mens både opplevelses- og kulturnæringer har større verdiskaping. Årsakene ligger dels i et lavt lønnsnivå og stor andel deltidssysselsetting, som gir små lønnskostnader i forhold til sysselsettingen, og dels i at næringen i 2012 preges av pressete marginer, volumsvikt og dermed svake/negative driftsresultat. Samtidig må en huske på at det mangler en del av sesongarbeidere knyttet til vinterturismen i Trysil, noe som kan tilsi at verdiskapingen er større enn regnskapstallene viser. Det kan dreie seg om i størrelsesorden sesongsysselsatte i alt i Trysil (Möller, Ericsson & Overvåg, 2012). Fordelingen av dem mellom overnatting/servering og opplevelsesnæringer lar seg ikke anslå. Sysselsettingen i kultur- og opplevelsesnæringene utgjør ca. 7% av det totale antallet arbeidsplasser i fylket. Det er på nivå med både Oppland, Buskerud og landet totalt. Andelen i Norge er 8% (Tabell 4-4). Tabell 4-4. Fylkesfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Antall sysselsatte og andel (prosent) av samlet sysselsetting (antall arbeidsplasser) i fylket. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År Hedmark Oppland Buskerud Norge Kulturnæringer (2,2%) (2,2%) (2,2%) (3,3%) Opplevelsesnæringer (1,5%) (1,3%) (1,2%) (0,9%) Overnatting og servering (2,3%) (3,8%) (3,2%) (3,2%) Transport 446 (0,5%) 427 (0,5%) 308 (0,2%) (0,3%) Reisebyrå og reisearrangører 162 (0,2%) 192 (0,2%) 195 (0,2%) (0,3%) Sum arbeidsplasser i KON (6,7%) (8,0%) (6,9%) (8,0%) Totalt antall arbeidsplasser i fylket og landet Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Kultur- og opplevelsesnæringenes regionale betydning for sysselsettingen For å beskrive næringenes regionale betydning bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ) (for nærmere forklaring se kapittel 4.3). Noe av den «manglende» verdiskapingen knyttet til transport, får vi fram gjennom å bruke LQ for arbeidsplassenes lokalisering. Transport har da relativt stor betydning i alle regionene bortsett fra Hamarregionen. Opplevelsesnæringene har stor betydning i Hamarregionen (Norsk Tipping) og i Sør-Østerdalsregionen (Trysil). Overnatting/ servering har stor betydning i Fjellregionen (Røros), det har også reisebyrå-/reisearrangørvirksomhet (Orkidéekspressen) (Tabell 4-7). 11

16 Tabell 4-7. Regionfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Fjellregionen Sum Kulturnæringer 0,68 0,60 0,82 0,57 0,67 Opplevelsesnæringer 1,98 0,81 2,30 0,52 1,59 Overnatting og servering 0,72 0,53 0,92 1,13 0,77 Transport 0,80 2,99 2,89 2,63 1,91 Reisebyrå og reisearrangører 0,77 0,66 0,51 1,42 0,78 Sum KON 0,85 0,68 1,09 0,89 0,86 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. I sum for alle våre regioner har næringene mindre betydning enn nasjonalt. Selv om de i Sør-Østerdalsregionen har størst betydning i fylket, så er den ikke særlig større enn betydningen i landet som helhet (tabell 4-7). At kulturnæringene har lav LQ er «helt normalt», da denne næringsgruppen har en utpreget by- og sentrumsorientert lokaliseringstilbøyelighet (se eks. Haraldsen, m.fl. 2008). Næringene (KON) samlet har omtrent like stor betydning i Hedmark og Buskerud, dvs. litt mindre enn på landsbasis, mens de i Oppland betyr omtrent like mye eller lite som på landsbasis. Opplevelsesnæringene har imidlertid større betydning i alle de tre fylkene enn i resten av landet. Dette har primært sammenheng med tilbudet innenfor reiselivsmessig infrastruktur, for eksempel aktivitetstilbud til turister (tabell 4-8). Tabell 4-8. Fylkesfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark, Oppland og Buskerud. År Hedmark Oppland Buskerud Kulturnæringer 0,67 0,67 0,65 Opplevelsesnæringer 1,63 1,48 1,29 Overnatting og servering 0,72 1,17 0,99 Transport 1,87 1,77 0,90 Reisebyrå og reisearrangører 0,74 0,86 0,62 Sum KON 0,84 1,01 0,86 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Den næringsmessige fordelingen av sysselsettingen (arbeidsplassene) i Hedmark viser at kultur- og opplevelsesnæringene utgjør om lag 7%, litt mindre enn bygg- og anlegg (8%) og litt mer enn landbruk (6%). Ved slike sammenlikninger bør en imidlertid huske på at tallene ikke er helt sammenliknbare. I det vi har kalt kultur- og opplevelsesnæringer inngår næringsundergrupper fra både industri, transport og tjenesteyting eksempelvis, og den går slik sett «på tvers» av den vanlige grupperingen som tar utgangspunkt i likhet i kjennetegn ved produksjonen/produkt. Vår definisjon her bærer preg av en verdikjedeorientert tilnær- 12

17 ming («fra forfatter til bok til bokleser»), hvilket ikke er tilfelle i de øvrige næringene når vi sammenlikner KON slik med tradisjonelle næringsgrupperinger. Sammenlikner vi næringene på noenlunde like premisser, og basert på den offisielle næringsgrupperingen, ser vi at Hedmark domineres av arbeidsplasser innenfor offentlig dominert tjenesteyting (primært helsetjenester) i større grad enn for eksempel Buskerud og landsgjennomsnittet. Primærnæringene står for en relativt stor andel av sysselsettingen. I næringsgruppene «privatdominert tjenesteyting», «varehandel» og «reiseliv», der vi framfor alt finner «våre» kultur- og opplevelsesnæringer, er andelene ikke særlig store sammenliknet med både landsgjennomsnitt og Oppland eller Buskerud. (Figur 4-8.) Figur 4-8. Sysselsettingsandeler fordelt på næringsgrupper og fylker. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge År 2012.%. Offentlig dominert tjenesteyting Privatdominert tjenesteyting* Varehandel* Industri og bergverk Bygg og anlegg Hedmark Oppland Buskerud Norge Landbruk og fiske Reiseliv* 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. * Næringsgrupper som inneholder kultur- og opplevelsesnæringer. Kultur- og opplevelsesnæringenes vekstkraft En bransjes utvikling kan skyldes både strukturelle trekk ved bransjen som helhet, og/eller at de enkelte bedrifter drives «bedre» eller «dårligere» enn den generelle trenden skulle tilsi 2. Hedmark har en svakere utvikling innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i samtlige regioner enn hva man skulle kunne forvente utfra det nasjonale gjennomsnittet. Denne 2 For nærmere forklaring av skift-andelsanalyse, se kap

18 utviklingen kan skyldes både strukturelle trekk i næringssammensetningen, som kan være vanskelig å gjøre noe med på kort sikt, og tap av markedsandeler. Største delen av avviket mellom faktisk og forventet utvikling i Hedmark skyldes sistnevnte man taper i konkurransen med bedrifter andre steder (Se tabell 5-2 i rapporten). Ytterligere bekymring kan legges til ser vi på situasjonen sammenliknet med Buskerud fylke. Buskerud har økt sysselsettingen mer enn man kunne forvente utfra nasjonale trender. På tross av en litt dårlig sammensetning av bransjene, er den mer enn oppveid av en bedre konkurransesituasjon, og Buskerud har altså vunnet markedsandeler. Oppland har en bransjestruktur med stor andel bedrifter i bransjer som er i tilbakegang, noe som gir et dårlig utgangspunkt og i liten grad er/kan påvirkes av egne handlinger. En tredjedel av sysselsettingsavviket kan tilbakeføres til bransjesammensetningen. I tillegg har man tapt markedsandeler i et stort omfang. Hedmark har i utgangspunktet en bransjestruktur som er gunstig og består av bransjer som gir grunnlag for en liten trendmessig vekst. Det er likevel registrert en relativt stor sysselsettingsreduksjon i KON, og man har ikke greid å utnytte den generelle veksten i disse næringene. Hedmark har altså trass i en relativt gunstig utgangssituasjon likevel ikke greid å opprettholde sine markedsandeler innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i perioden (Tabell 5-3). Tabell 5-3. Skift-andelsanalyse på fylkesnivå. Hedmark, Oppland og Buskerud. Perioden Fylker Hedmark Oppland Buskerud A Sysselsatte i KON-næringer 2012, antall Faktisk sysselsettingsendring , antall B C D E Endring % -2,7 % -5,3 % 1,7 % Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt, (antall sysselsatte) Forventet endring korrigert for kommunens næringssammensetning, (antall sysselsatte) Avvik fra forventet nasjonal vekst (A-B) Strukturkomponent (C-B) F Konkurransekomponent (A-C) Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 14

19 Ringvirkninger Aktiviteten i hotell- og restaurantvirksomhet gir grunnlag for ytterligere 0,41 sysselsatt i annet næringsliv i Hedmark. Virkningene er særlig merkbare innenfor varehandel, industri, primærnæringene og bygg/anlegg. De resterende delene av kultur- og opplevelsesnæringene er i Panda operasjonalisert med «privat tjenesteyting», og de gir grunnlag for ytterligere 0,22 sysselsatt i andre næringer i fylket, særlig varehandel (Tabell 6-2 i rapporten). Det kommersielle reiselivet I 2012 var det registrert litt over én million kommersielle overnattinger i fylket, ca. halvparten i hotellbedrifter og halvparten på campingplasser og i hyttegrender. Den ferieog fritidsbetingede trafikken basert på hjemmemarkedet er dominerende. Ferie- og fritidsbetinget trafikk står for om lag 80% av samlet trafikk. Nordmenn utgjør også 80% av den samlede trafikken. Volummessig er Sør-Østerdal og Hamarregionen de to største, med hver seg vel 30% av trafikken. Det er registrert en betydelig nedgang ( overnattinger) i Sør-Østerdal de tre siste årene. Noe skyldes endringer i statistikkgrunnlaget vi har estimert den delen til å ligge i størrelsesorden overnattinger i 2012 (Figur 7-5). Figur 7-5. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark Indeks: 1998 = 100. Indeks 180 Trafikkutvikling etter år og formål. Norge og Hedmark Indeks: 1998= KK Norge KK Hedmark Yrke Norge Yrke Hedmark FF Norge FF Hedmark Kilde: SSB/Statistikknett.com Avhengigheten av kombinasjonen ferie-/fritid, hjemmemarked og vintersesong kan være utfordrende. Trafikknedgangen er først og fremst kommet innenfor ferie- og 15

20 fritidssegmentet. Det er naturlig siden det er det største segmentet. Det kan samtidig være et alvorlig signal, da avhengigheten av dette ene segment er så stor. Denne strukturen er også utfordrende fra et økonomisk perspektiv. Losjiinntekten pr. disponibelt romdøgn er langt lavere enn på landsbasis i alle regioner i fylket (en differanse på 150, ,- på årsbasis), og avhengigheten av noen få vintermåneder er stor (figur 7-2). Det er Trysil som i kraft av sin størrelse påvirker strukturtallene både for hele fylket og særlig for Sør-Østerdalsregionen (figur 7-13). Figur 7-2. Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter måned og region. Hedmark Kr. 800 Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter måned og region, kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Hedmark Norge Glåmdal Hamarregionen NordØsterdal SørØsterdal Røros Kilde: SSB/Statistikknett.com 16

21 Figur Gjestedøgn etter region og måned. Hedmark Gjestedøgn i alt etter region og måned. Hedmark / Røros 2012 Røros i alt SørØsterdal i alt NordØsterdal i alt Hamarregion i alt Glåmdal i alt 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: SSB/Statistikknett.com Private fritidsboliger En stadig større del av dagens turiststeder er basert på et markedsgrunnlag med utgangspunkt i private fritidsboliger. Særlig gjelder dette destinasjoner hvor aktivitetsanleggene er avhengig av store volumer for sin drift, typisk alpinanlegg og lignende. Private fritidsboliger utgjør derfor en viktig del av reiselivet, som er en del av kultur- og opplevelsesnæringene. Hedmark er ett av Norges største fritidsboligfylker. I 2013 var det i alt registrert ca fritidsboliger, det utgjør 8% av Norges samlede bestand. Inkludert Røros og Holtålen er tallet omlag eller 9%. Fjellregionen og Sør-Østerdalsregionen utgjør de to største målt både i antall fritidsboliger og i tilveksten de siste 15 årene (Figur 8-1). 17

22 Figur 8-1. Antall fritidsboliger etter region. Hedmark, inkl. Røros/Holtålen Antall fritidsboliger 1997 og tilvekst til 2013 etter region. Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdal Kilde: SSB Tilvekst Antall Lokaliseringen av fritidsboligene avgjør i stor grad hvor man kan forvente ekstra omsetning, selv om omfanget av den i minst like stor grad beror på andre forhold, der det lokale tilbudet vil være en av de viktigste faktorene. Det har ikke latt seg gjøre å estimere verdiskaping eller sysselsetting som kan tilbakeføres til private fritidsboliger. Regnestykket i tabell 8-2 angir omsetning både lokalt i fylket og andre steder i forbindelse med bruk og eie av fritidsboligen, og er altså betydelig overestimert. Tallene viser en samlet omsetning i størrelsesorden rundt 2 mrd. kroner. Tallene inkluderer også omsetning i sektorer som inngår i verdiskapingsberegningene for KON, og tall herfra kan derfor ikke uten videre verken sammenliknes eller summeres med tallene for verdiskapingsberegningene. Ca. 40% av omsetningen er registrert i bygg og anlegg og i forbindelse med innkjøp av varige forbruksgoder (møbler, hvitevarer, osv.). Omtrent like mye er brukt i detaljhandel (inkl. drivstoff) og ulike aktiviteter (opplevelsesnæringer) i forbindelse med oppholdene. Så er det ytterligere en del ca. 20% - som er brukt til oppvarming, forsikring, kommunale avgifter og lignende. 18

23 Tabell 8-2. Antall fritidsboliger, bruksdøgn samt estimert omsetning etter region. Tallene inkluderer innkjøp utenfor Hedmark/Røros-Holtålen og innkjøp av eiere bosatt i Hedmark/Røros-Holtålen kr. Region Antall 2013 Bruksdøgn I alt, 1000 kr Glåmdalen Hamarregionen Sør-Østerdal Fjellregionen Hedmark fylke Hedmark inkl. Røros/Holtålen Kilder: Ericsson & Grefsrud 2005, Flognfeldt 2012, Farstad og Dybedal 2008, Flognfeldt og Tjørve 2010, Velvin 2006,SSB, bearbeidet av Østlandsforskning Tilsvarende regnestykke er gjennomført for camping- og hyttegrendovernattinger, og også der er det overlapp med verdiskapingsberegningen foran. Campingplasser og hyttegrender genererte i 2012 i overkant av gjestedøgn. Samlet omsetning av camping-/hyttegrendturistene har vi estimert til i størrelsesorden mill. kr. (tabell 8-3). Tabell 8-3. Antall gjestedøgn i camping og hyttegrender samt estimert omsetning etter region. Hedmark og Røros kr. Antall gj.døgn Region Omsetning 2012 Glåmdalen Hamarregionen Nord-Østerdal Røros Sør-Østerdal I alt Kilder: Statistikknett.no, Farstad og Dybedal 2010 Kultur- og opplevelsesnæringer som tilleggsnæring i landbruket Av alle jordbruksforetakene i Hedmark oppgir 57% at de driver en eller annen form for tilleggsnæring. Av disse er det om lag 37% som driver med ulike typer næringsaktivitet som kan tilordnes til kultur- og opplevelsesnæringene. Den absolutt mest utbredte er «utleie av jakt- og fiskerett», og som er særlig utbredt i Østerdalen (Tabell 9-1). Følgende tilleggsnæringer i landbruket er i analysen vurdert å utgjøre relevante deler av kultur- og opplevelsesnæringene: Utleie av jakt og fiskerett Camping, hytteutleie, gardsturisme Bortfeste (utleie) av tomter Videreforedling av råvarer til mat for salg Husflid eller småindustri 19

24 Tabell 9-1. Andel jordbruksforetak med kultur- og opplevelsesbasert tilleggsnæring (TN) av jordbruksforetak i alt. Regionfordelt Hedmark. Hedmark Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør- Østerdal Nord- Østerdal Antall jordbruksforetak i alt Antall med TN Andel % med utleie av jakt og fiskerett Andel % med camping, hytteutleie, gardsturisme Andel % med bortfeste av tomter % m. videreforedling av råvarer til mat for salg Andel % med husflid eller småindustri Andel % m. annen tilleggsnæring (ikke KON) Andel i alt % med TN Kilde: Landbrukstelling:

25 1 INNLEDNING Hedmark fylkeskommune vil øke kunnskapsgrunnlaget for å bedre lønnsomhet og robusthet i opplevelsesnæringene (ON) i Hedmark 3. Dette som en strategi i Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ) 4. Med utgangspunkt i planen skal Hedmark fylkeskommune og Partnerskap for Opplevelsesnæringer 5 i Hedmark legge til rette for ytterligere utvikling og verdiskaping i disse næringene i Hedmark. I planen er det definert følgende hovedmål: Å legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark Viktige forutsetninger i det videre planarbeidet, for utvikling og implementering av strategiene vil være å få og formidle kunnskap om næringenes økonomiske betydning i fylket og dets regioner. For å få et grunnlag å vurdere plantiltakenes effekt og virkning på, har Fylkestinget vedtatt at det tidlig i planperioden gjennomføres en analyse av verdiskapingen i næringene, en såkalt 0-punktanalyse, da det under utarbeidelsen av den regionale planen ikke fantes sammenliknbar og oppdatert dokumentasjon over verdiskapingen i næringene. Oppdraget består av gjennomføring av verdiskapingsanalyser for kultur- og opplevelsesnæringene i de fire planregionene i fylket og for fylket samlet. Hensikten med verdiskapingsanalysen slik den er gjengitt av oppdragsgiver er følgende: «Å øke kunnskapsgrunnlaget til gjennomføringen og rullering av den regionale planen, med årlige handlingsprogram Å gi mulighet til å kunne sammenlikne verdiskapingen i opplevelsesnæringene ved begynnelse og ved slutt av planperioden, for potensielt å kunne si noe om effekten av den regionale planen» 3 I Hedmarks regionale plan for opplevelsesnæringer legges det spesielt vekt på frammøtebaserte opplevelser, men i konkurransegrunnlagets forslag til næringsgrupper inngår også virksomhet som ikke er frammøtebasert, eksempelvis design. 4 Lenke til dokumentet : ringene%20i%20hedmark.pdf 5 Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hedmark, NHO Innlandet og Statens vegvesen, samt en representant for hver av de fire regionrådene i Hedmark. Kommunene er representert gjennom regionrådene 21

26 Ut over de rene verdiskapingsanalysene har Østlandsforskning lagt inn andre elementer som etter vår vurdering bør inngå i en slik 0-punktsanalyse. Forankringen i Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark, som erstatter fylkesdelplan for reiseliv, tilsier dessuten at oppmøtebaserte virksomheter, herunder reiselivet, bør ha en framtredende plass analysen. Vi har derfor gjennomført en forskningsbasert 0-punktsanalyse av verdiskaping i henhold til kravspesifikasjonen fra oppdragsgiver. I tillegg har vi lagt inn sysselsettings- og regionaløkonomiske analyser. Det er essensielt for oss at leveransene er anvendbare og nyttige for oppdragsgiver i videre arbeid med opplevelsesnæringene 6, samtidig som vi mener det er viktig at leveransene bidrar til å videreutvikle kunnskapen om disse næringene. Dette er nærmere diskutert i kapittel 3. 6 Definert i tabell

27 2 DATAKILDER OG DEFINISJONER Offentlige registre og registre som ØF har opparbeidet eller har tilgang til utgjør det sentrale datagrunnlaget i analysen. Dette omfatter data fra SSB (Statistikkbanken/ spesialbestillinger), Brønnøysundregistrene/Ravninfo (regnskapsstatistikk for enkeltforetak), Statistikknett (reiselivsstatistikk: kommersielle overnattingsbedrifter inkludert camping), Matrikkelen (private hytter: lokalisering), Statens landbruksforvaltning og NILFs driftsgranskinger i jordbruket (næringsoppgaver i landbruket for omfanget av tilleggsnæringer), samt supplert med data fra tidligere analyser gjort av Østlandsforskning, eksempelvis av private hytter. Fordi vi bruker offentlig statistikk og undersøkelser gjennomført i andre sammenhenger er det ikke sikkert at alt datamateriale er så godt tilpasset vårt formål i denne analysen som man kunne ønske. Nedenfor gjennomgår vi derfor de definisjonene vi har lagt til grunn i analysene supplert med styrker og svakheter ved det datamaterialet som er brukt. 2.1 Opplevelsesnæringene De siste årene er begreper som kulturnæringer, kultur- og opplevelsesnæringer, kreative næringer, reiseliv, kultur og opplevelser stadig oftere blitt nevnt i sammenheng med lokal og regional næringsutvikling, også i Norge. Mange regner disse næringene for næringer med stort vekstpotensial, og derfor med innvirkning på steders attraktivitet som bosted. Fordi disse næringsbegrepene er uklare og bryter med «tradisjonelle» næringsdefinisjoner, er det ofte uklart hvilke bransjer som omfattes, og tallene for omfanget av disse spriker. Det er derfor foretatt flere studier for å avgrense og definere næringene i Norge (Haraldsen m.fl. 2004; 2008; Espelien og Gran ). Disse, og særlig den siste, blir nå regnet som den «offisielle» definisjonen på kulturnæringene, og ligger ofte til grunn når det oppgis tall for næringene 8. I mange tilfeller vil likevel lokale og regionale aktører både innskrenke, men helst utvide listen av hvilke virksomheter som skal inkluderes. Det kan være godt begrunnet ut fra særskilte forhold, men kan utydeliggjøre nytten av enkeltstudier, da de ikke nødvendigvis kan sammenliknes med landstall eller andre regioner. 7 Kulturnæringene i denne rapporten er senere i dokumentet også referert til som «Menonnæringer». 8 Kulturnæringer er næringer som fremstiller mer eller mindre kommersialiserte kulturelle uttrykk som primært kommuniserer gjennom estetiske virkemidler som symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger (Espelien og Gran 2011, s.10). 23

28 I denne analysen ønsket oppdragsgiver en mer omfattende inkludering av næringsområder enn det som inngår i Espeliens og Grans (2011) utredning. Oppdragsgiver ønsket her i tillegg til kulturnæringene 9 å inkludere opplevelsesnæringer, overnatting og servering, transport samt reisebyrå og turoperasjon. Det er også etter den grupperingen vi har valgt å presentere analyseresultatene. I tillegg har vi, i alle analyser det har vært mulig, også vist resultatene med Espeliens og Grans definisjon (jfr. vedlegg 2.2). Tabell 2-1. Kultur- og opplevelsesnæringer som inngår i analysen for Hedmark*. Kulturnæringer Opplevelsesnæringer Overnatting og servering Design og kunsthåndverk Film, foto og spill Trykte medier Tv, radio Musikk Markedskommunikasjon Arkitekttjenester Kunstnerisk virksomhet Kulturarv Naturbaserte opplevelser, fornøyelsesparker, fritidsetablissement (produksjon) Sport, kroppspleie og spill Overnatting Servering Transport Rutebiltransport utenfor by-/forstadsområde Turbiltransport Transport med taubaner, kabelbaner, skiheiser Passasjertransport på elver/innsjøer Reisebyrå/reisearrangør Reisebyråvirksomhet Reisearrangørvirksomhet Turistkontor og destinasjonsselskap Guider og reiseledere Opplevelses-, arrangementsvirksomhet (salg) Andre turistrelaterte tjenester Kongress-, messe-, utstillingsvirksomhet * Detaljert oversikt med NACE-koder fins i vedlegg Verdiskaping Verdiskaping er et fagbegrep som har blitt brukt i flere utvidete betydelser den senere tid. Vi bruker begrepet i sin opprinnelige økonomiske betydning, som et uttrykk for det som er igjen i selskapet (driftsresultatet) til betaling av skatt, kapital og arbeidskraft etter at varekost er trukket fra. Dette er direkte sammenliknbart med BNP. Det er viktig å være bevisst at «verdiskaping» ikke er det samme som «omsetning». I reiselivssammenheng er mye av forbruket til tilreisende knyttet til varehandel og drivstoff. Der den enkelte reisende oppgir sine forbrukstall tilsvarer det bedriftenes omsetning, men 9 Med en ikke helt sammenliknbar definisjon fight. Espelien og Gran (2011). 24

29 store omsetningstall i detaljhandel og bensinstasjoner gir liten verdiskaping sammenliknet med for eksempel bygg og anlegg. Dette er fordi store andeler av omsetningen brukes til å kjøpe inn varer. Varekjøp er ikke en del av verdiskapingen. Vi bruker to uttrykk for verdiskaping: 1. Fra Ravninfo (Brønnøysundregistrene) har vi regnskapsdata for enkeltforetak. Der bruker vi driftsresultat + lønnskost = verdiskaping. 2. I de fleste av selskapene som inngår i analysene, vil den største delen av verdiskapingen være knyttet til lønnskostnaden, dvs. sysselsettingen. Sysselsetting er derfor en god indikator på verdiskaping, ikke minst fordi den som regel er mer stedbundet enn et evt. driftsoverskott. Å bruke sysselsettingstall som indikator på verdiskaping gjør det mulig å bruke registerstatistikk basert på Arbeidsgiver-/arbeidstakerregistret (AA-registeret) fra Statistisk sentralbyrå. En fordel med å bruke sysselsettingstall er at vi får en mer fullstendig og næringsmessig detaljert oversikt på et lavt geografisk nivå (kommune). Ved bruk av regnskapsdata fra Ravninfo mangler virksomheter uten regnskapsplikt Ringvirkninger Ringsvirkninsanalysen tar utgangspunkt i en modell basert på økonomisk-base-teori. Den innebærer at vekst internt i det området som analyseres (her; Hedmark) er basert på pengestrømmer som tilføres området utenfra. I forbindelse med vanlig vareproduksjon sendes varer ut av regionen i bytte mot penger. For de aktuelle næringer (kultur, opplevelser, overnatting, servering, transport, reisebyrå og reisearrangører), vil det være kundenes/de tilreisende sitt faste bosted som er avgjørende for pengestrømmen som tilføres området utenfra, og dermed effektene i det studerte området. Istedenfor å sende ferdig produserte varer ut av området hentes folk fra andre steder inn til området. Da det bare er penger med opphav utenfor området som regnes som grunnlaget for vekst er det altså bare nye penger som teller i denne sammenheng. Tiltrekningskraften til bedriftene innenfor disse næringene vil være avgjørende for hvor mange "nye" penger som tilføres området. Penger som er i området fra før (dvs. fra personer som bor fast i området) kan for så vidt bidra til omsetning, men vil i denne sammenheng ikke være nye inntekter. De lokaløkonomiske virkningene består i besøks- og opplevelsesnæringene av to deler: 10 Enkelt sagt er selskaper med omsetning under 5 millioner unntatt regnskapsplikt, og trenger ikke utarbeide årsregnskap. enkeltpersonforetak. Detaljerte krav fins her ( ): 25

30 1. Overrislingseffekter, som skyldes at tilreisende bosatt utenfor området (her; Hedmark) selv bruker penger til overnatting, mat og annen handel under sitt opphold i området. 2. Ringvirkninger, som oppstår når bedriftene i de aktuelle næringene bruker sine inntekter til innkjøp av underleveranser fra andre bedrifter (underleverandører) lokalisert i området, og utbetalte lønninger brukes til innkjøp i det samme område (konsumvirkninger). Forutsetningene for at det i et gitt område skal genereres tilleggsleveranser i lokal underleveransesektor (ringvirkninger) bygger på to avgjørende premisser: 1. At de lokale leverandørene er i stand til å etterkomme etterspørselen produktmessig til en akseptabel pris, og 2. At leverandørene har ledige produksjonsressurser. I Figur 2-1 er det vist en prinsippskisse av de lokaløkonomiske virkningene i et område Ellipsen forestiller det området som studeres (her; Hedmark), og områdets næringsvirksomheter er plassert i boksen lengst til høyre. «Øvrig næringsliv» i området kan levere produkter/ tjenester enten til opplevelsesbedriftene, og er da underleverandører som inngår i ringvirkningene, eller de kan levere til konsum (sluttleveringer) til privatpersoner og regnes da som del av direkte virkninger 11. Pilene ut av ellipsen viser at det brukes penger på steder også utenfor lokalområdet. Figuren viser de økonomiske sammenhengene internt i ett område og områdets samhandling med verden utenfor området. De røde pilene angir de direkte effektene (inntektene), mens blå og grønne piler viser hvordan ytterligere sirkulasjon av de direkte inntektene foregår i området. Sorte piler ut av området viser hvor i omløpet penger lekker ut av området. 11 Det spesielle her er at opplevelsesnæringene produserer for eksport, men en eksport som konsumeres lokalt. 26

31 Figur 2-1. Prinsippskisse lokaløkonomiske virkninger for besøksnæringer. Inntekter til besøks- og opplevelsesnæringene 1) Leverandører i andre områder Tilreisende: (turister, deltakere/utøvere) Besøks-/oppl.bedr. Overrisling Ringvirkninger, kryssleveringer Øvrig næringsliv i området Lokalområde Skatt/arbeidsgiveravgift Lønn Konsumeffekt Konsum sluttleveringer Forbruk andre steder/ sparing Direkte virkninger (mest nye penger) Indirekte virkninger Induserte virkninger Lekkasjer til andre områder 1) Kultur, opplevelser, overnatting, servering, transport, reisebyrå og reisearrangører Kilde: Ericsson, Birgitta: Måling av lokaløkonomiske virkninger av festivaler og andre arrangementer, i Teigen, Mehmetoglu og Haraldsen (red.). Innovasjon, opplevelser og reiseliv, Fagbokforlaget: Bergen. De indirekte virkningene, eller ringvirkningene, kan beregnes på flere måter. Omfanget av regionale ringvirkninger kan beregnes med bearbeiding av statistiske data og modellberegninger i Panda (Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked). Ringvirkningene er avgrenset til sysselsetting. Dette verktøyet er nærmere beskrevet i kapittel 3 om metoder. 2.4 Datakilder og kildevurdering Regnskapsdata fra Ravninfo Data fra regnskaper innlevert til Brønnøysund blir fortløpende lagt ut i Ravninfo, og de fleste blir stort sett tilgjengeliggjort på ettersommer/høst året etter regnskapsåret. Det datagrunnlag som foreligger er godt. For enkelte foretak er det fortsatt noe etterslep på innlevering, slik at de siste tallene som foreligger refererer seg til For disse 27

32 tallene/selskapene er det vurdert i hvert enkelt tilfelle hvorvidt de skal telle med. Andre foretak har langt eldre tall for når siste årsregnskap er levert. Disse er konsekvent holdt utenfor analysene. Største feilkilde her er manglende regnskaper for ikke-regnskapspliktige foretak. Det er imidlertid langt fra alle ikke-regnskapspliktige selskap som er aktive. Tidligere undersøkelser (Dale m.fl. 2013) har vist at i Hordaland var bare 20 % av de ikke-regnskapspliktige selskapene aktive og genererte omsetning. Heller ikke Espelien og Gran (2011) har tall for disse selskapene, men også deres estimater viser at disse selskapene står for kun en liten andel av verdiskapingen. Vi vurderer det slik at dette er kun en marginal feilkilde, som langt på veg unngås ved bruk av sysselsettingsdata som indikator på verdiskapingen. Registerbaserte sysselsettingsdata 12 Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter bosatte personer år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken (november hvert år), eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet er ikke med. Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (AA-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen og Enhetsregisteret (Statistisk sentralbyrå). Sysselsettingstallene inkluderer flere selskaper enn tallene fra Ravninfo. På den andre siden er kravet til å være «sysselsatt» svært lavt, slik at det inngår mange som kan ha hatt veldig kort arbeidstid i løpet av året. Sysselsettingstallene må derfor ikke forveksles med eller tas som et uttrykk for årsverk. Trolig kan derfor sysselsettingen i den typen næringer som vi her skal analysere være noe overestimert, da dette er næringsområder som dels har store andeler sysselsatte med kort og svært variabel arbeidstid. I hvilken grad dette oppveies av at reiselivet, særlig i Trysil, har en stor andel av utenlandsk arbeidskraft som ikke registreres i de norske sysselsettingstallene, er vanskelig å anslå. Så detaljerte data som sysselsettingsstatistikken gir, gjør at også små og i utgangspunktet ubetydelige enkeltstående feilregistreringer kan få synlige utslag da man ser på lave geografiske nivåer som kommune. Det kan for eksempel gjelde forsinkede både ut- og innmeldinger i registrene. Bruk av registerbaserte sysselsettingsdata gir relativt rask tilgang til oppdaterte, detaljerte og fullstendige data (antall sysselsatte etter 5-siffer NACE-kode og kommune). De er tilrettelagt for statistisk bearbeiding, noe Ravninfo i utgangspunktet ikke er. 12 Nærmere opplysninger om denne statistikken kan hentes her ( ): 28

33 Overnattingsstatistikk - Statistikknett Den offisielle overnattingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå publiseres nå kun på fylke som laveste geografiske nivå. Overnattingsstatistikk på kommunenivå publiseres av som er en kommersiell, men allment tilgjengelig, formidlingskanal for region- og kommunefordelte presentasjoner av reiselivsstatistikken som samles inn av SSB. Grunnlagstallene er derfor like sikre eller usikre som SSBs egne publiseringer. Det er imidlertid noen forhold som må tas i betraktning ved vurdering av overnattingsstatistikken. Statistikknett oppgir følgende for Hedmark i 2012: «Endringer i datagrunnlaget påvirker overnattingsstatistikken for Hedmark i Endringene gir sterk nedgang for camping/hyttegrender. Deler av overnattingene ved hyttegrender i Trysil er fra 2012 overført til hytteformidling - og kommer dermed ikke med i den månedlige overnattingsstatistikken. Det forklarer den sterke nedgangen for camping/hytter - både for Trysil/Sør-Østerdal og for Hedmark fylke under ett. Endringene gjør at statistikken for camping/hytter ikke er sammenliknbar med og det samme gjelder da for samlet marked. Dette berører Trysil, Sør-Østerdal og også tallene for Hedmark fylke samlet. For camping/hytter er endringen dessuten så stor at det også har betydning på landsbasis - og for landsdelen Indre Østlandet.» ( I 2013 blir det ytterligere store forandringer som bryter tidsserien, da det skiftes registergrunnlag for hyttegrender 13. Det sistnevnte har ingen betydning for vårt prosjekt nå, men vil kunne skape problemer da 0-punktanalysen skal gjentas senere 14. Matrikkelen Matrikkelen er et fullstendig register over alle bygninger, eiendommer, adresser og eiere i Norge. Det er i hovedsak kommunene som har ansvaret for å holde registeret ajour. 13 Hytteformidlingstallene inneholder dessuten bare noen norske formidlere, mens overnattinger formidlet gjennom store utenlandske aktører ikke blir registrert, da det ikke er hjemmel for å pålegge disse å levere statistikk til Norge. 14 Fra Statistikknetts hjemmeside: «"Overnattingsstatistikken til SSB har gjennomgått ei stor omlegging. Dette gjer at tala for hyttegrender og campingplassar frå og med januar 2013 ikkje lenger er samanliknbare med tidlegare år. Omlegginga består av fleire ting. Bedrifts- og foretaksregisteret er saman med eigne undersøkingar i 2012 nytta som populasjonsregister. I tråd med internasjonale retningsliner er cut off redusert frå 20 til 10 sengeplassar for både hotell-, camping- og hyttegrendbedrifter. Til slutt vert det for camping og hyttegrender no registrert gjestedøgn framfor einingsdøgn. Tidlegare vart det nytta faste omrekningsfaktorar mellom gjestedøgn og einingsdøgn. No vert gjestedøgn innhenta direkte, eller dei vert rekna ut med basis i innrapporterte gjestedøgn frå andre overnattingsbedrifter. Omlegginga har hatt mindre å seie for hotella, og samanlikning med tidlegare tal er mogleg. Ein bør syne varsemd når ein skal samanlikne tala på mindre, regionale nivå." Endringen i beregningsmåten for gjestedøgn ved campingplasser og hyttegrender har hatt stor betydning - og kan for en del regioner ha ført til nedgang i antall overnattinger selv om antall bedrifter har gått opp.» På forespørsel fra ØF om det ville lages statistikk etter både gammel og ny definisjon for bruddårene, var svaret nei. Framtidige statistikksammenlikninger må derfor gjøres «før» og «etter» bruddet. 29

34 Østlandsforskning har i lang tid brukt matrikkeldata i sin fritidsboligforskning der denne typen data har vært nyttig og nyskapende. Matrikkeldata for fritidsboligene i Hedmark/Fjellregionen er imidlertid ikke gode nok til å bruke for estimering av brukshyppigheten av fritidsboligene. Det er rom for å registrere standardopplysninger i Matrikkelen både når det gjelder strøm- og vannkilde, men det er den enkelte kommune som selv velger hvorvidt disse mulighetene tas i bruk. Disse opplysningene er dessverre svært dårlig dekket for fritidsboligene i Hedmark/Fjellregionen. Av de ca fritidsboligene er registrert vannkilde data for 8 000, og av disse har ca innlagt vann. Det utgjør 13% av dem vi har data for, men i hvilken grad dette kan overføres til hele populasjonen er usikkert. I Matrikkeldataene er fritidsboligene registrert med innlagt vann særlig lokalisert til Trysil, Røros og Ringsaker. Disse tre kommunene har nær to tredjedeler av fritidsboligene som har oppgitt innlagt vann. At de tre kommunene har flest fritidsboliger med innlagt vann virker ikke urimelig. Elektrisitet som oppvarmings- og/eller energikilde er positivt oppgitt for enheter, det utgjør 16% av bestanden på Dette tallet kan virke litt lavt, sammenliknet med tall fra enkeltstående undersøkelser. 2.5 Regioninndeling Verdiskapingsanalysen for opplevelsesnæringene i Hedmark skal gi en framstilling av verdiskapingen på fylkesnivå og for de fire planregionene i fylket: Fjellregionen, Glåmdalsregionen, Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen. Fjellregionen omfatter også kommunene Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag. I rapporten opererer vi med fem regionbegrep; Fjellregionen, Nord-Østerdalen, Glåmdalsregionen, Hamarregionen og Sør- Østerdalsregionen. Når det gjelder reiselivs- og overnattingsstatistikken er det på grunn av konfidensialitetshensyn ikke alltid publisert tall på kommunenivå. Da vi må ha kommunetall for å kunne inkludere Røros og Holtålen i Fjellregionen har ikke dette alltid latt seg gjøre. Dette betyr at der Røros og Holtålen ikke er inkludert bruker vi Nord- Østerdalen, mens Fjellregionen også inkluderer disse to kommunene. Vi opererer altså med følgende fem regionbegrep: Fjellregionen: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Røros og Holtålen Nord-Østerdal: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen Glåmdalsregionen: Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Sør-Odal og Nord- Odal Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Stange og Løten Sør-Østerdalsregionen: Elverum, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal og Åmot Ringvirkningsanalysen (Pandakjøringene) gjennomføres for Hedmark. Det innebærer at Røros og Holtålen ikke er med. 30

35 3 ANGREPSMÅTE, VERKTØY OG ANALYSEMETODER I dette kapitlet tar vi opp hvordan vi har angrepet problemstillingene og hvilke metoder vi har brukt. Det er gjort med utgangspunkt i figur 3.1 på neste side, der vi har anskueliggjort sammenhengen mellom datatyper og våre delanalyser. Det kan være noe overlapp i forhold til kapittel 2.4. der vi beskriver styrker og svakheter ved de ulike datakildene vi har brukt. 3.1 Datasimuleringsverktøy - Panda Panda som er et modellverktøy, er spesielt godt egnet til å studere virkninger av at basisvirksomhetene i en region øker eller reduseres i størrelse. En rekke eksempler på tidligere bruk av ringvirkningsmodellen Panda er gitt i verdiskapingsrapportene for landbruket i Hedmark og Oppland (NILF-rapport og ). Panda har innebygde kryssløpskoeffisienter, som brukes for å beregne sammenhenger i økonomien, og hvordan næringer produksjonsmessig henger sammen i verdikjeder eller produksjonssystemer. Typiske resultater er å belyse spørsmål som «Hva skjer i næring y hvis det skjer følgende endringer i næring x?». Resultatet er en beregning basert på kjente underleveransestrukturer og en geografisk fordelt næringsstruktur. De underliggende sammenhengene i Panda er imidlertid basert på koeffisienter som er relativt gamle (basert på nasjonalregnskapet 1997). Det betyr at evt. endringer i næringsstrukturer etter den tid ikke nødvendigvis er tatt høyde for, og tallene derfor i beste fall gir en pekepinn om effektenes størrelsesorden 15. Slike strukturendringer er likevel normalt relativt langsomme prosesser, slik at man ikke er avhengig av til enhver tid oppdaterte matriser. I den versjonen av Panda som er brukt i dette prosjektet, er all produksjon delt inn i 50 sektorer. Kryssløpskjernen som danner grunnlaget for modellen er en tabell med 50 linjer og 50 kolonner for hvert fylke, som viser hvordan alle økonomiske transaksjoner foregår innen regionen (se f.eks. Sand 2003). Vi har brukt Panda til å beregne ringvirkninger av bedrifter innenfor næringene kultur, opplevelser, overnatting, servering, transport, reisebyrå og reisearrangører i Hedmark fylke. Vi har lagt inn egne oppdaterte data knyttet til produksjon (omsetning) og 15 Mer om Pandamodellene kan hentes her: 31

36 sysselsetting i Panda for disse næringene. Det er aktivitet 2012 hentet fra Ravninfo og registerbasert sysselsettingsstatistikk som er utgangspunktet i våre beregninger. Figur 3-1. Datatyper, datakilder og delanalyser. 32

37 En utfordring er at Panda er basert på en næringsinndeling i «bare» 50 sektorer, mens vi har «plukket» næringer fra flere næringsgrupper basert på en finere næringsinndeling. Av tabellen under framgår hvilke vurderinger vi har gjort når det gjelder kultur- og opplevelsesnæringene og hvordan disse skal håndteres innenfor næringsinndelingen i Panda. Tabell 3-1: Kultur- og opplevelsesnæringene operasjonalisert til Pandanæringer Nacekode Næring Næringskode Panda Næring 55 Overnattingsvirksomhet 56 Serveringsvirksomhet 79 Reisebyråer og reisearrangører 90 Kunstnerisk virks. og underholdning 91 Bibliotek, muséer o.a. kulturvirksomhet 92 Lotteri og totalisatorspill 93 Sports- og fritidsaktiviteter 39 Hotell og restaurantvirksomhet 48 Privat tjenesteyting Dette er en svakhet for analysen, da underleveransestrukturen varierer mellom ulike næringer. Det fanges i liten grad opp gjennom Panda. I hvilken grad denne svakheten skal vektlegges må også ses i sammenheng med at underleveransestrukturene som ligger inne i Panda er relativt gamle. Ringvirkningene som beregnes må derfor, som nevnt ikke ses på som eksakte men mer som en pekepinn om effektenes størrelsesorden. Forutsetninger som kan berøre resultatene av disse beregningene er: Proporsjonalitet (sysselsettingsmultiplikatoren blir den samme uansett hvor stor endring i aktiviteten som defineres) er en standard forutsetning i Panda-modellen. Reelt foregår dette helst i form av terskelhopp. Endringer i fiske, fangst og fiskeoppdrett, bygging av oljeplattformer, kraft og vannforsyning, utenriks og innenriks sjøtransport fastsettes eksogent eller uavhengig av kultur- og opplevelsesnæringene. Tilsvarende vurdering er gjort for næringene forlag og grafisk industri, forretningsmessig tjenesteyting, kommunal og statlig tjenesteyting. Konsumvirkninger inkluderes fordi det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts-norge. Det antas med andre ord at sysselsetting som følge av kultur- og opplevelsesnæringene ikke fortrenger annen sysselsetting og verdiskaping i regionen. Størrelsen på ringvirkningene er i realiteten avhengig av hvordan ulike sektorer er knyttet sammen gjennom kjøp/salg-relasjoner og hvordan aktivitet i et område tenderer å trekke til seg annen aktivitet uten at det er konkrete kjøp/salg-relasjoner mellom de involverte 33

38 aktørene. I og med at modellen antar full proporsjonalitet har det liten betydning hvilken prosentvis endring i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark vi velger å studere. Forutsetningen om proporsjonalitet er imidlertid en svakhet ved modellen, da de fleste endringer forgår gjennom terskeloverskridelser. Vi har valgt å se bort fra endringer i fiske, fangst og fiskeoppdrett, bygging av oljeplattformer, kraft og vannforsyning, utenriks og innenriks sjøtransport, med den begrunnelse at evt. endringer der ikke skjer som følge av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark. Sysselsetting og verdiskaping i disse næringene blir i stor grad er bestemt ut fra produksjonskapasitet og/eller nasjonal/internasjonal etterspørsel. Tilsvarende har vi valgt å se bort fra endringer i næringene forlag og grafisk industri, forretningsmessig tjenesteyting, kommunal tjenesteyting og statlig tjenesteyting. Dette betyr at vi forutsetter full omstillingsdyktighet til andre markeder for disse næringene vi har holdt utenfor beregningene. Det er selvfølgelig slik at andre næringer/bransjer er omstillingsdyktige og vil klare å finne alternative kunder som et stykke på vei kan klare å kompensere for det inntektsbortfall som en evt. endring av aktiviteten i kultur- og opplevelsesnæringene medfører. I beregningene har vi valgt å se bort fra slike effekter. Et viktig argument for dette er lønnsomhetsproblemer rent generelt for næringslivet utenfor storbyregionene og at det er begrenset vekstevne i næringslivet i enkelte regioner i Hedmark. Det samme argumentet taler også for å inkludere konsumvirkninger i beregningene. Underleveranser og lokale lønnskostnader bidrar sammen til å øke det generelle aktivitetsnivået i regionen. Siden det generelt er mangel på arbeidsplasser i distriktene, vil økt sysselsetting i en næring gi økte inntekter for husholdningene og dermed også økt etterspørsel etter regionale varer og tjenester. 3.2 Analysemetoder og tematisk behandling I dette avsnittet går vi litt nærmere inn på hvilke analyser og metoder vi har benyttet for å belyse de ulike temaene, ut fra det datagrunnlaget som tidligere er redegjort for. Analyser av foretak, verdiskaping og sysselsetting Fordi det innen kultur- og opplevelsesnæringene (KON) er mange foretak uten regnskapsplikt, vurderte vi å bruke omsetningstall 16 for å komplettere regnskapsdata. SSB kan levere slike tall for opplevelsesnæringen samlet, eller med en svært grov næringsinndeling. Tallene er basert på utvalgsundersøkelser, og «blåses opp» til fylkesnivå. Både usikkerhet i datamaterialet og kravene om anonymitet gjør at SSB ikke vil levere tall på mindre geografisk nivå enn fylke, og heller ikke med detaljert næringsinndeling på fylkesnivå. I en analyse av kulturnæringene i Bergen og Hordaland (Dahle, m.fl. 2013:101) fant man at bare litt over 20% av de ikke-regnskapspliktige foretakene 16 Dvs. tall fra næringsoppgaven i selvangivelsen til disse selskapene/aktørene. 34

39 innenfor relevante NACE-koder i Hordaland er aktive selskap. Selv om det antas at det er mange ikke-regnskapspliktige foretak i kultur- og opplevelsesnæringene, vil disse likevel ikke være av avgjørende betydning for å beskrive/analysere kultur- og opplevelsesnæringene, fordi det dels kun er en mindre andel som er i aktiv drift, og dels at svært mange har liten omsetning. Vi har derfor konsentrert denne delen av analysen om foretak som har regnskapsplikt. Da får en tall som gir et pålitelig grunnlag for å sammenlikne KON i ulike kommuner/regioner, ulike deler av kultur- og opplevelsesnæringene og KONs utvikling over tid. Vi har i stedet valgt å komplettere verdiskapingsanalysen med sysselsettingstall for å kompensere for det regnskapsmessige bortfallet av mange mindre selskaper. Det gir etter vår mening et vel så godt bilde av verdiskapingen som bruk av «dårlige» omsetningstall på høyt aggregert nivå. Opplevelsesnæringene i Hedmark og Norge struktur i Hedmark Opplevelsesnæringenes omfang, målt ved antall sysselsatte, i henholdsvis Hedmark og de fire regionene sammenliknet med Norge, viser vi ved hjelp av lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et uttrykk for om en gitt næring er over- eller underrepresentert i en region i forhold til en større referanseregion. Som referanseregion bruker vi Norge. LQ = 1 vil da si at næringens andel av sysselsettingen er like stor på regionalt nivå som på landsbasis. Er lokaliseringskvotienten lik 2, har regionen relativt sett dobbelt så mange arbeidsplasser i denne næringen sammenlignet med landet totalt. Vekstkraft i opplevelsesnæringene Bransjesammensetningen innen kultur- og opplevelsesnæringene vil ha betydning for vekst og vekstmuligheter. Dersom en region har stort innslag av kultur- og opplevelsesbransjer som er i vekst, vil noe av veksten skyldes at innslaget er stort av opplevelsesnæringer som generelt er i framgang. Tilsvarende vil en eventuell tilbakegang delvis kunne skyldes stort innslag av bransjer i stagnasjon eller tilbakegang nasjonalt. Det er altså en nær sammenheng mellom bransjestruktur i kultur- og opplevelsesnæringene og utvikling innen kultur- og opplevelsesnæringene i en region. Likevel er det selvsagt ikke slik at bransjesammensetningen på et gitt tidspunkt alene er bestemmende for næringsutviklingen i en region. Regionen kan ha bedrifter som «drives godt (dårlig)» og bidrar til at enkelte bransjer enkelte steder har en utvikling som avviker fra den nasjonale utviklingen for bransjen/næringen. Blant regioner som i utgangspunktet har samme næringsstruktur, vil vi over noen år kunne finne enkelte vinnerkommuner, mens andre taper terreng. Slike koplinger mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift-andelsanalyser. Her blir regionale sysselsettingsendringer splittet opp i to komponenter: 35

40 En strukturkomponent som sier noe om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives kommunens bransjestruktur innen kultur- og opplevelsesnæringene. En konkurransekomponent som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives regionens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten dvs. bedriftsavhengige forhold. Struktur- og konkurransekomponentene er en indikasjon på opplevelsesnæringenes vekstkraft i den enkelte region. En kommune som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer kommunen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. Gjennomføring av en slik skift-andelsanalyse vil være et godt utgangspunkt for den repetisjon av målingen som er foreslått gjennomført etter planperioden. Da starter man ikke bare med et målepunkt i 2013, men har med seg retning på utviklingen allerede i 2013, og har bedre forutsetninger for å isolere plantiltakenes innflytelse på næringene. Regionens attraktivitet og kreative komponent I nærings- og bygdeutviklingsarbeid er en stor utfordring å «måle» virkninger som kan komme på lang sikt og være av mer varig karakter enn «tradisjonelle» ringvirkninger (jfr. kap. 2.3). Det er en utfordring også her, da effekter av tiltak som gjøres i dag ikke viser seg før om lang tid. Virkninger som kan komme om lang tid er altså både vanskelig å måle og usikre, men kan likevel bidra til å etablere et utgangspunkt for en repetisjonsmåling en gang etter planperioden. Slike virkninger dreier seg i hovedsak om at kultur- og opplevelsesnæringene kan bidra til å gjøre steder/regioner mer attraktive, både for dem som bor i regionen, for besøkende og for potensielle tilflyttere. En indikasjon på den potensielle langsiktige effekten av kultur- og opplevelsesnæringene kan være å se på kultur- og opplevelsestilbudet i fylket/regionene. I teorier om «den kreative klasse» (Florida, 2002) brukes kulturtilgjenglighetsindeks (Cultural Opportunity Index -COI), som et utrykk for det kulturelle tilbudet i en region 17. I kultur- og opplevelsesnæringene er det mange av de sysselsatte som ikke nødvendigvis har kreative eller kulturyrker. Samtidig er det mange med kreative eller kulturyrker i andre næringer, dvs. utenfor kultur- og opplevelsesnæringene. Vi har derfor gjort en analyse av antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesyrker i de ulike regionene i Hedmark. Dette kan si noe om det kreative potensialet i de ulike regioner. I oppstartsfasen av prosjektet hadde 17 COI viser andel sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i regionen per 100 innbygger. Det betyr at en ser sysselsettingen i kultur- og opplevelsesnæringene i forhold til folketallet i regionen, ikke i forhold til sysselsettingen (som ved bruk av lokaliseringskvotienter - LQ). Ved bruk av COI avgrenses opplevelsesnæringene til kun å omfatte de oppmøtebaserte bransjene. 36

41 Statistisk sentralbyrå ennå håp om å få fram nye sysselsettingstall fordelt på yrker 18 og kommuner. Dette har til rapporteringsfasen vist seg ikke å være mulig, så her måtte vi bruke sysselsettingstall fra Det er imidlertid lite trolig at dette har hatt stor innflytelse på resultatene. Oppmøtebasert virksomhet og reiselivsnæringer Som nevnt innledningsvis erstatter Regional plan for opplevelsesnæringer tidligere Fylkesdelplan for reiseliv, og vi mener derfor det er grunn til å vie oppmøtebaserte næringer inkludert reiselivet litt større oppmerksomhet. Vi har derfor valgt å belyse reiselivsnæringens situasjon ytterligere ved hjelp av etterspørselstall, dvs. gjestedøgnsstatistikk, i tillegg til regnskapsstatistikk for overnattingsbedriftene fra Ravninfo. Én av hovedutfordringene for næringen er de store svingningene gjennom året, som bidrar til å underutnytte kapasiteten og dermed redusere lønnsomhetspotensialet. Dette er forhold som ikke kommer fram gjennom rene regnskapsdata. Kommersielle gjestedøgn etter formål med oppholdet (yrkes- eller fritidsbetinget), nasjonalitet og sesong (måned) belyser dette. Sammen med gjestenes oppholdstid (liggetid) gir disse tallene et godt bilde av den kommersielle delen av næringen i fylket og de fire regionene. Privat forbruk i tilknytning til private hytter og camping ØF har detaljert oversikt over lokalisering av og antallet fritidsboliger både i Hedmark, Røros og Holtålen gjennom matrikkeldata. Disse var ment å gi oversikt over fritidsboligenes standard, men som beskrevet ovenfor, er data over standardnivået for dårlig dekket i Hedmark/Fjellregionen. Dette er imidlertid viktige kjennetegn for å beregne antallet gjestedøgn som genereres, men her må vi basere oss på andre kilder. Bruks- og forbrukstall for de private fritidsboligene er derfor basert på flere enkeltstående undersøkelser gjennomført i noen av kommunene i Hedmark/Fjellregionen både av Østlandsforskning og andre (Ericsson & Grefsrud 2005, Farstad og Dybedal 2008, Flognfeldt 2012, Flognfeldt og Tjørve 2010, Velvin 2006, Solbakken m.fl. 2010). Da dette alle er utvalgsundersøkelser er de hver for seg og særlig sammen beheftet med usikkerhet, og det er vanskelig å vite hvor representative særlig forbrukstallene er for samtlige fritidsboliger i Hedmark/Fjellregionen. Usikkerheten er nærmere beskrevet i hver av rapportene, og interesserte henvises dit. Anslag over forbruket i tilknytning til campingovernattinger gjøres med utgangspunkt i antallet kommersielle campinggjestedøgn, som er tilgjengelig månedsvis fra Statistikknett. Forbruket pr. gjestedøgn anslås med utgangspunkt i TØIs ferie- og forbruksundersøkelse (Farstad og Dybedal 2010). 18 Basert på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08) ( ): 37

42 Kritiske faktorer for alle disse beregningene er avgrensningen av hvor stor andel av forbruk/turistkonsum som legges igjen lokalt/regionalt i planregionene. Størrelsen på slike handelslekkasjer er avhengig av en rekke faktorer som kan være vanskelig å få oversikt over, og er ytterst en konsekvens av situasjonen i hvert enkelt tilfelle (koplingen eier eiers bosted fritidsboligens lokalisering). Ikke minst viktig vil bredde, dybde og tilgjengelighet på det lokale tilbudet være (Ericsson & Grefsrud, 2005). Kultur- og opplevelsesnæringer som tilleggsnæring i landbruket Østlandsforskning har sammen med NILF og Trøndelag FoU kartlagt verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark i 2010 (Lien m.fl. 2012). Med grunnlag i data fra denne kartleggingen vil vi presentere andel jordbruksforetak med tilleggsnæring innenfor det som defineres som kultur- og opplevelsesnæringene. Videre vil vi se på verdiskapingen innenfor disse næringene og andelen dette utgjør av samlet verdiskaping i jordbruket. Det vises for øvrig til Lien m.fl. (2012), hvor det redegjøres for bruk av data og metode. Definisjonen av tilleggsnæring som er lagt til grunn av Lien m.fl. (2012) er at det er næringsaktivitet som drives ved siden av jordbruk eller skogbruk, hvor en eller flere av jordbruks- eller skogbruksbedriftens ressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår som faktorinnsats i produksjonen. Tilleggsnæringer antas således å dekke for eksempel satsinger på småskala matproduksjon og reiseliv, bygdesager/gårdssager, maskinkjøring og utleie av jakt/fiskerettigheter hvor disse virksomhetene ikke er skilt ut i egne foretak med egne regnskaper. Aktiviteten skal gi inntekt eller sysselsetting for brukeren og/eller brukerens familiemedlemmer. 38

43 4 VERDISKAPING Som nevnt innledningsvis vil vi se på verdiskapingen innen de aktuelle næringene (kultur, opplevelser, overnatting, servering, transport, reisebyrå og reisearrangører) både ved bruk av regnskapstall fra Ravninfo og ved bruk av registerbasert sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Sum for alle våre kultur- og opplevelsesnæringer blir videre i rapporten kalt KON 19. Ved begge måtene å beregne / indikere verdiskapingen på vil vi også vise resultatene ved bruk av den «offisielle» definisjonen av kulturnæringene, som vi har valgt å kalle Menonnæringer (Espelien og Gran 2011). Ved sammenligning av de samlede verdiene for KON- og Menonnæringene vil vi se at det er store forskjeller. Det i seg selv er ikke så oppsiktsvekkende, da disse grupperingene består av ulike næringer, men forskjellene blir spesielt store i Hedmark (inkl. Røros/Holtålen) i forhold til nasjonalt. Det skyldes at Hedmark har en relativt stor andel arbeidsplasser innen overnatting/servering og innen opplevelsesnæringer (Norsk Tipping), næringer som inngår i KON, men ikke etter Menons definisjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at verdiskaping ikke er det samme som omsetning, men et uttrykk for den merverdien som legges til en tjeneste eller et produkt i produksjonsprosessen, og den delen av omsetningen som går til avlønning av arbeidskraft, kapital og fellesskapet (myndigheter). I forbindelse med besøksnæringer anslås gjerne «hvor mange penger som legges igjen», dvs. omsetningen, ikke verdiskapingen, de tilreisende bidrar med. I reiselivet, og særlig det ferie- og fritidsbetingede reiselivet på campingplasser, i hyttegrender og i private fritidsboliger, er store deler av forbruket (omsetningen) rettet mot detaljhandel (kolonial) og drivstoff. Både kolonial og drivstoffhandel er imidlertid bransjer med svært liten verdiskaping i forhold til omsetningen. 4.1 Regnskapsbasert verdiskaping Verdiskaping i et foretak kan måles som summen av lønnskostnadene og driftsresultatet. Vi har hentet ut slike tall fra Ravninfo for de regnskapspliktige bedriftene som inngår i våre næringer. Verdiskapingen på næringsnivå, det vil si samlet for alle foretak i en definert 19 Kultur- og OpplevelsesNæringer, se tabell

44 næringsgruppe, blir summen av de summerte verdier av driftsresultat og lønnskostnader for de bedrifter som inngår i næringen 20. Våre beregninger gir en samlet verdiskaping for KON-næringene i Hedmark, Røros og Holtålen på 6,1 mrd. kr i Til sammenligning er summert verdiskaping for de bedrifter som inngår i Menons definisjon av kulturnæringer i underkant av 0,9 mrd. kr. Figur 4-1. Regionfordelt verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Fjellregionen Sør-Østerdalen Glåmdalen Kulturnæringer Menon Sum KON Hamarregionen Hamarregionen KON ekskl. Norsk Tipping Kilde: Ravninfo og bearbeidet av Østlandsforskning. Ca. 80% av samlet verdiskaping innen KON i Hedmark er i Hamarregionen. Norsk Tipping på Hamar, med 4,25 mrd. kr i verdiskaping i 2012, er hovedgrunnen til Hamarregionens høye andel, men det er også betraktelig høyere verdiskaping innen kulturnæringer som film, foto og grafisk produksjon i denne regionen enn i de øvrige regionene. Forskjellene mellom regionene blir atskillig mindre ved bruk av Menons definisjon av kulturnæringer (figur 4-1). 20 Dvs. Hvor Y j = verdiskaping i næring j, D ij = Driftsresultat i bedrift i tilhørende næring j = Lønnskostnader i bedrift i tilhørende næring j L ij 40

45 I nasjonale sammenligninger av BNP benyttes gjerne BNP per innbygger. Tilsvarende er det hensiktsmessig for oss å sammenligne verdiskaping per innbygger regionene i mellom, da det er store forskjeller i befolkningsantall. Figuren nedenfor viser at Hamarregionen også i verdiskaping per innbygger innen KON ligger langt over de øvrige regioner. Holdes Norsk Tipping på Hamar utenfor, kommer regionen imidlertid svakere ut enn både Sør- Østerdalsregionen og Fjellregionen (Figur 4-2.). Figur 4-2. Regionfordelt verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr per innbygger. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Fjellregionen 2 11 Sør-Østerdalen 9 13 Glåmdalen 3 5 Kulturnæringer Menon per innbygger Sum KON per innbygger Hamarregionen 4 58 Hamarregionen KON ekskl. Norsk Tipping Kilde: Ravninfo og bearbeidet av Østlandsforskning. I tabellen under (tabell 4-1) har vi lagt inn verdiskapingsanslag for alle næringsgruppene som inngår i beregningene. Hver næringsgruppe vil bli kommentert i detalj nedenfor. Det vi umiddelbart ser av tabellen er at opplevelsesnæringene utgjør ca. ¾ av den samlede verdiskapingen. Holder vi Norsk Tipping utenfor beregningene, er fremdeles Hamarregionen den største bidragsyteren til verdiskapingen, men det skapes da størst verdier i kulturnæringsgruppen. 41

46 Tabell 4-1. Regionfordelt verdiskaping fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamar- Sør- Fjell- Glåmdalen regionen Østerdalen regionen Sum Kulturnæringer Opplevelsesnæringer (72 965*) ( *) Overnatting og servering Transport Reisebyrå og reisearrangører Sum KON ( *) Kilde: Ravninfo, bearbeidet av Østlandsforskning.*Ekskl. Norsk Tipping ( *) Vårt beregnede verdiskapingstall for kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark på 1,7 mrd. kr 21, ekskl. Norsk Tipping, er noe høyere enn tilsvarende beregnede tall for Oppland og noe lavere enn for Buskerud. Figuren under viser at beregnet verdiskapingstall i de to sistnevnte fylker er på henholdsvis 1,5 mrd. og 2,2 mrd. kr. Figur 4-3. Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark, Oppland og Buskerud. I 1000 kr. År 2012 Hedmark Hedmark Ekskl Norsk Tipping Sum KON Oppland Buskerud Lavere enn i tabell 4-1 fordi Røros og Holtålen ligger i Sør-Trøndelag. 42

47 Kilde: Ravninfo og bearbeidet av Østlandsforskning. Ser vi på verdiskaping per innbygger er Buskerud og Oppland på linje, mens den er litt større i Hedmark (ekskl. Norsk Tipping), jfr. figur 4-4. Figur 4-4. Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark, Oppland og Buskerud. I 1000 kr. per innbygger. År 2012 Hedmark 31 Hedmark Ekskl Norsk Tipping 9 Sum KON per innbygger Oppland 8 Buskerud 8 Kilde: Ravninfo og bearbeidet av Østlandsforskning Verdiskaping i kulturnæringer Samlet i 2012 var verdiskapingen innen kulturnæringene i overkant av 1 mrd. kr. i Hedmark (inkl. Røros og Holtålen) (jfr. tabell 4-1 og 4-2.). Blant de næringer som er med i vår definisjon av kulturnæringer var verdiskapingen størst innen produksjon av fjernsynsprogrammer, filmer, etc. og grafisk industri (trykte medier). For førstnevnte næringsgruppe veier helt klart fjernsynsprodusenten Fabelaktiv på Hamar tungt, mens spesielt avisprodusentene Østlendingen (Sør-Østerdalsregionen), Glåmdalen (Glåmdalsregionen) og Hamar Arbeiderblad (Hamarregionen) utgjør en forholdsvis stor andel av verdiskapingen innen grafisk industri. Hamarregionen har høyest verdiskaping innen nært alle næringsgrupper som inngår i definisjonen av kulturnæringer. Unntaket er næringsgruppen kunst og kulturarv 22. Her er verdiskapingen klart størst i Sør- Østerdalsregionen pga. omfattende museumsdrift på Elverum Denne gruppen omfatter produsenter av teaterforestillinger, konserter, dans og annen sceneopptreden, samt driftere av biblioteker, arkiver, muséer og annen kulturvirksomhet. 23 En grunn til den omfattende museumsdriften på Elverum kan være at all aktivitet i Hedmark Fylkesmuseum AS er registrert på Elverum, da Fylkesmuseets administrasjon er registrert der. Antall sysselsatte kan likevel være fordelt over hele fylket. Bruk av sysselsetting som verdiskapingsindikator vil i stor grad eliminere denne typen skjevheter. 43

48 Tabell 4-2. Regionfordelt verdiskaping i Kulturnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Glåmdalen Hamarregionen Sør- Østerdalen Fjellregionen Sum Design film,foto Trykte medier Tv,radio, musikk Markedskomm Arkitekttjenester Kunst og kulturarv Sum Kilde: Ravninfo og bearbeidet av Østlandsforskning. Verdiskaping i opplevelsesnæringer Opplevelsesnæringene omfatter her drift av opplevelsesaktiviteter (f.eks. rafting, fjellklatring etc.), fornøyelsesparker, sports- og fritidsaktiviteter, kroppspleie og spill. Samlet er verdiskapingen i fylket innen opplevelsesnæringer på 4,5 mrd. kr, hvor av Norsk tipping alene utgjør 94%. Holder vi Norsk Tipping utenfor beregningene faller beregnet verdiskaping i Hamarregionen fra 4,3 mrd. kr til 73 mill. kr. I Sør-Østerdalsregionen er samlet verdiskaping i opplevelsesnæringer på 162 mill. kr. En stor andel av beløpet skapes i vintersportskommunen Trysil pga. lokaliseringen av Skistar Norge. I Fjellregionen og Glåmdalsregionen er det ingen store foretak som trekker opp verdiskapingsbeløpet innen opplevelsesnæringer. Næringsgruppen preges i begge regioner av idrettslag og treningssentre. Verdiskaping i overnatting og servering Innen overnatting og servering er verdiskapingen i 2012 estimert til 482 mill. kr (jfr. tabell 4-1). Av dette er 200 mill. kr, dvs. 42%, skapt i Hamarregionen. Hamar og Ringsaker ligger da også her på topp blant kommunene i fylket, med 85 mill. kr hver seg i verdiskaping. Deretter følger reiselivskommunen Røros med nært 70 mill. kr. For Fjellregionen samlet er verdiskapingen på 113 mill. kr. Verdiskapingen i Sør-Østerdal er litt lavere med 108 mill. kr. Som for opplevelsesnæringer, er aktiviteten i Trysil av stor betydning, men i tillegg veier et relativt høyt antall serveringssteder på Elverum tungt i verdiskapingsberegningene her. Glåmdalsregionen ligger godt under de øvrige regioner med 61 mill. kr. i verdiskaping innen overnatting/servering. To tredjedeler av dette beløpet skapes i overnattings- og serveringsbedrifter i Kongsvinger og Sør-Odal. Verdiskaping i transport og reisebyrå/-arrangører Transportnæringen er i denne analysen begrenset til tur- og rutebiltransport utenfor byområder. Vi har her anslått verdiskapingen for hele vårt geografiske nedslagsområde til 91mill. kr. (jfr. tabell 4-1). To tredjedeler av beløpet skapes i Fjellregionen gjennom 44

49 lokaliseringen av Gauldal Østerdal Buss på Røros. Det er også utstrakt rutebiltransportaktivitet i de øvrige regionene, men deres aktivitet fanges ikke opp i datagrunnlaget, da forretningsadressene ligger et annet sted enn i Hedmark. Innen transport er det dermed lite samsvar mellom våre anslag for verdiskapingen og det faktiske aktivitetsnivået i næringsgruppen. Innen næringsgruppen Reisebyrå/-arrangører er den estimerte verdiskapingen samlet sett på 39 mill. kr. Fjellregionen har også her klart størst andel med 17 mill. kr. I regionen ligger relativt tunge turistbedrifter som Destinasjon Røros og Orkidéekspressen. Verdiskaping i bærekraftsertifiserte bedrifter I Hedmark fylkeskommunes Handlingsprogram , Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ), er det et mål at antall sertifiserte bedrifter økes. Antall sertifiserte bedrifter (Miljøfyrtårn, Svanemerkede bedrifter og økoturismesertifiserte aktører) var (pr. august 2011) syv i alt innen fremmøtebaserte opplevelsesnæringer. Det er i dette prosjektet av interesse å se på hvordan verdiskapingen i disse bedriftene har utviklet seg de siste årene. Dette kan da følges opp i senere analyser. Da vil trolig flere bedrifter være sertifisert, og en kan prøve å spore sammenhenger mellom sertifisering og utvikling i verdiskaping. For å beregne verdiskapingsbidragene i de aktuelle bedriftene, må man selvfølgelig ha tilgang på regnskapsdata. For enkelte av disse bedriftene har dette ikke vært tilgjengelig, der i blant samtlige økoturismesertifiserte aktører (Sylli og Spydspissen begge i Rendalen kommune og Alaskan Huskey Tours i Os kommune) da disse ikke er regnskapspliktige. Blant de svanemerkede bedriftene er det kun Radisson Blu Resort Trysil som har tilgjengelige regnskap fra Brønnøysundregistret. De aktuelle bedrifter med Miljøfyrtårn (Skaslien Gjestgiveri og Trysilfjellet Leilighetshotell) har vi hentet ut regnskapstall for. Radisson Blu Resort Trysil har siden 2010 hatt en nedgang i verdiskapingen. Driftsresultatet i 2012 er på -14 mill. kr, en svekkelse på 3,5 mill. kr siden Sviktende omsetning og meget svak resultatgrad i både 2011 og 2012 har ført til bemanningskutt og reduserte lønnskostnader i bedriften. Lønnskostnadene i 2012 er på ca. 19 mill. kr, ned 11 mill. kr siden Verdiskapingen i 2012 blir dermed på ca. 5 mill. kr, mot ca. 20 mill. kr i 2010 og 4 mill. kr i Skaslien Gjestgiveri hadde i 2012 en forverring av driftsresultatet. Tiltakende lønnskostnader bidrar likevel til at beregnet verdiskapning i 2012 ble på 6,8 mill. kr, opp 10% fra året før. For alle år tilbake til 2009 har det her vært bedring i verdiskapingen hvert år. Trysilfjellet Leilighetshotell er den eneste av de tre bedriftene med et positivt driftsresultat, men meget beskjedne lønnskostnader gjør at de kommer svakest ut på beregnet verdiskaping. I 2012 var beregnet verdiskaping for bedriften 1,4 mill. kr, og det har vært en positiv utvikling hvert år siden For øvrig er det relativt mange bedrifter innen overnattingsbransjen i landet som har slitt med svekkete driftsmarginer og negative resultater de siste årene. Den 45

50 omtalte nedgang i driftsresultatet det siste året for Radisson Blu og Skaslien er derfor ikke atypisk for bedrifter i bransjen, og sertifiseringen har i så måte antakelig ingen betydning for deres lønnsomhetsutvikling. Figuren under viser utviklingen i beregnet verdiskaping for alle tre bedriftene i perioden Figur 4-5. Verdiskaping i bærekraftsertifiserte bedrifter i Hedmark Radisson Blu Trysil Skaslien Gjestgiveri Trysilfjellet leilighetshotell Kilde: Ravninfo og Proff.no 4.2 Verdiskaping uttrykt ved sysselsetting De næringer vi ser på i vår analyse er i all hovedsak tjenesteytende næringer. Det er meget arbeidskraftintensive næringsgrupper og de har derfor relativt høye lønnskostnader. Å bruke sysselsettingstall som indikator for lokal verdiskaping er derfor høyst relevant for våre næringsgrupper (jfr. fotnote 18). Sysselsetting er da også i vårt tilfelle et mer presist uttrykk for lokal næringsutvikling enn verdiskapingstall basert på regnskapsdata. Årsaken er at sysselsetting er mer stedbundet enn driftsoverskuddet. Likefullt vil vi se av gjennomgangen nedenfor at sysselsettingstallenes fordeling mellom regionene samsvarer i høy grad med den regionale fordelingen av de estimerte verdiskapingstallene. 46

51 Figur 4-6. Regionfordelt sysselsetting i kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Fjellregionen Sør-Østerdalen Glåmdalen Kulturnæringer Menon Sum KON Hamarregionen Hamarregionen KON ekskl. Norsk Tipping Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Samlet antall sysselsatte i KON-næringene i Hedmark (inkl. Røros/ Holtålen) utgjør ca personer i Til sammenligning ville antallet vært om lag hvis vi hadde holdt oss til Menons definisjon av kulturnæringer. Norsk tipping har ikke så stor relativ betydning for sysselsettingstallene som for verdiskapingstallene. Årsaken er høy omsetning per sysselsatt og et meget godt driftsresultat i bedriften. Driftsmarginen, uttrykt ved driftsresultat delt på inntekter, er på ca. 20%. Figuren over (figur 4-3.) viser regionfordelt antall arbeidsplasser innen KON. Ca. 45% av arbeidsplassene er i Hamarregionen, i overkant av 20% i Sør-Østerdalsregionen, i underkant av 20% i Glåmdalsregionen og ca. 15% i Fjellregionen. Holder vi Norsk Tipping utenom, som i verdiskapingskapitlet, faller Hamarregionens andel (bare) med 5% poeng. Tabellen under (tabell 4-3.) viser sysselsettingstallene for alle næringsgruppene som inngår i KON. Vi ser av den at rangeringen av næringsgruppene målt i antall arbeidsplasser avviker noe fra rangeringen ut fra verdiskapingstall. Overnatting og servering er den næringsgruppen med høyest sysselsetting, mens både opplevelses- og kulturnæringer har høyere verdiskaping. Årsaken til at overnatting og servering ikke ligger på topp også innen verdiskaping ligger dels i et lavt lønnsnivå innen næringen og dels i at næringen i 2012 preges av pressete marginer, volumsvikt og dermed svake/negative driftsresultat. 47

52 Tabell 4-3. Regionfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Fjellregionen Sum Kulturnæringer Opplevelsesnæringer 746 (355*) Overnatting og servering Transport Reisebyrå og reisearrangører Sum KON (2 465*) Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. * Hamarregionen uten Norsk Tipping. I tabellen over er Røros og Holtålen inkludert i Fjellregionen og dermed i totaltallet på arbeidsplasser. Ser vi kun på Hedmark er antallet sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringer på Dvs. ca. 7% av totalt antall arbeidsplasser i fylket. I Buskerud er andelen tilsvarende, mens den er litt høyere i Oppland (tabell 4-4). Andelen i sistnevnte fylke er for øvrig som for landet totalt. Tabell 4-4. Fylkesfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Antall sysselsatte og andel (prosent) av samlet sysselsetting (antall arbeidsplasser) i fylket. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År Hedmark Oppland Buskerud Norge Kulturnæringer (2,2%) (2,2%) (2,2%) (3,3%) Opplevelsesnæringer (1,5%) (1,3%) (1,2%) (0,9%) Overnatting og servering (2,3%) (3,8%) (3,2%) (3,2%) Transport 446 (0,5%) 427 (0,5%) 308 (0,2%) (0,3%) Reisebyrå og reisearrangører 162 (0,2%) 192 (0,2%) 195 (0,2%) (0,3%) Sum arbeidsplasser i KON (6,7%) (8,0%) (6,9%) (8,0%) Totalt antall arbeidsplasser i fylket og landet Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Sysselsatte i kulturnæringer I overkant av 2000 personer var sysselsatt i kulturnæringene i Hedmark (inkl. Røros/ Holtålen) i Flest finner vi innen gruppen trykte medier med 746 sysselsatte. Deretter følger kunst og kulturarv med 667 sysselsatte (jfr. tabell 4-5). I verdiskapingskapitlet så vi at verdiskapingen målt ved lønnskostnader og driftsoverskudd er atskillig større innen 48

53 både produksjon av fjernsynsprogrammer, filmer etc. og trykte medier. Årsaken er at kunstnerisk virksomhet er en bransje som preges av mange enkeltmannsforetak som ikke fanges opp i verdiskapingsberegningene pga. fravær av regnskapsplikt. Dette indikerer at vår beregnede verdiskaping innen kunst og kulturarv er tydelig underestimert. Hamarregionen har høyest sysselsetting innen alle næringsgrupper som inngår i definisjonen av kulturnæringene, og en tredjedel av regionens kultursysselsatte er å finne innen kunst og kulturarv. Fjellregionen har færrest sysselsatte innen kunst og kulturarv, med 93 registrerte i Flertallet av dem har sin arbeidsplass innen trykte medier og da fortrinnsvis i avis (Arbeidets Rett) og i bokhandlerbransjen. Sistnevnte region har også lavest antall sysselsatte samlet sett innen kulturnæringer med 215 arbeidsplasser i Tabell 4-5. Regionfordelt sysselsetting i Kulturnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Fjellregionen Sum Design Film,foto Trykte medier Tv,radio, musikk Markedskomm Arkitekttjenester Kunst og kulturarv Sum Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Antall arbeidsplasser i kulturnæringene i Hedmark er om lag som i Oppland og litt lavere enn i Buskerud. Tabell 4-6 viser at andelen kulturarbeidsplasser i Hedmark, Oppland og Buskerud er på 2,2% av totalt antall arbeidsplasser i alle fylker. Dette er litt i underkant av landsgjennomsnittet. Tabell 4-6. Fylkesfordelt sysselsetting i Kulturnæringer. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År Hedmark Oppland Buskerud Norge Design 114 (0,1%) 86 (0,1%) 144 (0,1%) (0,2%) Film,foto 155 (0,2%) 114 (0,1%) 260 (0,2%) (0,3%) Trykte medier 711 (0,8%) 555 (0,6%) 746 (0,6%) (1%) Tv,radio, musikk 54 (0,1%) 166 (0,2%) 229 (0,2%) (0,3%) Markedskommunikasjon 150 (0,2%) 263 (0,3%) 342 (0,3%) (0,4%) Arkitekttjenester 121 (0,1%) 103 (0,1%) 179 (0,1%) (0,2%) Kunst og kulturarv 622 (0,7%) 675 (0,8%) 804 (0,6%) (0,9%) Sum kulturnæringer (2,2%) (2,2%) (2,2%) (3,3%) Totalt antall arbeidsplasser

54 Sysselsatte i opplevelsesnæringer Tilsammen var det i Hedmark i næringsgruppen opplevelsesnæringer sysselsatt til sammen ca i Over halvparten av dem (746 personer) arbeider i Hamarregionen (tabell 4-3.). Av dem igjen er halvparten ansatt på Norsk Tipping. Holder vi nevnte bedrift utenom, er det liten forskjell i antall arbeidsplasser i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen. Sistnevnte region har her relativt mange sysselsatte i denne næringsgruppen pga. Skistar Norges lokalisering i Trysil. I likhet med kulturnæringene har opplevelsesnæringene færrest arbeidsplasser i Fjellregionen (53 personer). Glåmdalsregionen med sine 150 sysselsatte i opplevelsesnæringer kommer ikke så svakt ut her i forhold til de øvrige regionene som i verdiskapingsberegningene (selv når vi holder Norsk Tipping utenom). Det skyldes i stor grad negative driftsresultat og dermed lav verdiskaping for flere av bedriftene i regionen innen opplevelsesnæringer. Næringsgruppen består i Glåmdalsregionen fortrinnsvis av treningssentre og idrettsklubber, og det er en type bedrifter som har slitt med lønnsomheten de siste årene. Sysselsetting i overnatting og servering Overnatting og servering sysselsatte i overkant av i Om lag av dem arbeider i Hamarregionen (tabell 4-3.). Hamar skiller seg ut fra de øvrige kommunene i analyseområdet med 547 registrert sysselsatte. Deretter følger Østerdalskommunene Elverum og Trysil, med henholdsvis 241 og 152 sysselsatte. I Fjellregionen har i overkant av halvparten av de sysselsatte innen overnatting og servering Røros som arbeidssted (dvs. 230 sysselsatte). I Glåmdalsregionen er fordelingen av sysselsatte kommunene i mellom om lag som for verdiskapingen, dvs. to tredjedeler av de sysselsatte arbeider i Kongsvinger og Sør-Odal. Sysselsetting i transport og reisebyrå/-arrangører Som nevnt i verdiskapingskapitlet er transportnæringen begrenset til tur- og rutebiltransport utenfor byområder. Dette er den eneste næringen innenfor KON hvor det er flest registrerte sysselsatte i Glåmdalsregionen (171 personer). Sør- Østerdal følger deretter med 130 sysselsatte. I både Hamarregionen og Fjellregionen er det registrert arbeidsplasser. (jfr. tabell 4-3.) Denne fordelingen gir et bedre bilde av produksjonsfordelingen regionene mellom enn de beregnede verdiskapingstallene, jfr. at regnskapstallene baseres på foretakenes forretningsadresse. Innen næringsgruppen Reisebyrå/-arrangører er det registrert 179 sysselsatte i vårt geografiske analyseområde. Flest er det i Hamarregionen med 82 sysselsatte. I Fjellregionen er det kun halvparten så mange arbeidsplasser selv om vi her beregnet høyest verdiskaping. Forklaringen ligger i at det i Hamarregionen er relativt mange enkeltmannsforetak innen reisearrangørvirksomhet som fanges opp i sysselsettingsstatistikken, men ikke i verdiskapingsberegningene. Produksjon og verdiskaping regionene mellom innen både transport og reisebyrå/-arrangørvirksomhet 50

55 kan derfor se ut til å bli bedre og mer rettvisende uttrykt i sysselsettingsstatistikken enn i verdiskapingsberegninger basert på offentlig tilgjengelige regnskapstall. 4.3 Kultur- og opplevelsesnæringenes regionale betydning En regions næringssammensetning og spesialisering kan beskrives og analyseres med såkalte lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) sier om en gitt næring er sterkere eller svakere representert i et område enn det er i forhold til en større referanseregion. Som referanseregion bruker vi Norge. Lokaliseringskvotienter er konstruert slik at verdien 1 svarer til lik representasjon som på landsbasis. Er lokaliseringskvotienten lik 2, har regionen relativt sett dobbelt så mange arbeidsplasser i denne næringen sammenlignet med landet totalt. For kultur- og opplevelsesnæringene samlet (KON) er LQ-en i Sør-Østerdal tilnærmet lik 1 i 2012, og har tiltatt marginalt siden Dvs. at andelen sysselsatt i våre næringer i regionen er om lag den samme som for landet totalt både i 2008 og i I Glåmdalsregionen og Hamarregionen og Fjellregionen er næringene underrepresentert i forhold til landet totalt med LQ-er på henholdsvis 0,68, 0,85 og 0,89 (jfr. figur 4-6.). Næringenes betydning i de to førstnevnte regioner har ikke endret seg de siste 4 årene, mens den har gått svakt ned i Fjellregionen. Figur 4-7. Lokaliseringskvotienter for kultur- og opplevelsesnæringene. Regionfordelt. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År 2008 og Fjellregionen 0,89 1,01 Sør-Østerdalen 1,09 1,08 Glåmdalen 0,68 0,68 LQ KON 2012 LQ KON 2008 Hamarregionen 0,85 0,85-0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 51

56 Blant næringsgruppene innen KON er det sterkest overrepresentasjon i transportsektoren. Her er lokaliseringskvotienten lik 1,9. Dvs. at det er relativt sett nesten dobbelt så mange sysselsatt i transport i Hedmark (inkl. Røros/Holtålen) som det er i landet totalt. Transportsektoren er underrepresentert i kun Hamarregionen. Opplevelsesnæringene er også overrepresentert samlet sett. Her er det forholdsvis sterk overrepresentasjon i både Sør-Østerdalsregionen og Hamarregionen. I de øvrige næringsgrupper som inngår i KON er lokaliseringskvotientene for regionene samlet sett under 1, og det er kun i Fjellregionen vi her finner noe overrepresentasjon. (Jfr. tabell 4-7.) Tabell 4-7. Regionfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Fjellregionen Kulturnæringer 0,68 0,60 0,82 0,57 0,67 Opplevelsesnæringer 1,98 0,81 2,30 0,52 1,59 Overnatting og servering 0,72 0,53 0,92 1,13 0,77 Transport 0,80 2,99 2,89 2,63 1,91 Reisebyrå og reisearrangører Sum 0,77 0,66 0,51 1,42 0,78 Sum KON 0,85 0,68 1,09 0,89 0,86 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Som vi har sett i kapittel 4.2 er andelen sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark om lag som i Buskerud og litt lavere enn i Oppland og i landet totalt. Dette forholdet gjenspeiles i tabellen under. Den viser at Hedmark og Buskerud er litt underrepresentert i forhold til landssnittet med LQ-er på henholdsvis 0,84 og 0,86. Oppland ligger på landssnittet med LQ på 1,01. Opplevelsesnæringer er tydelig overrepresentert i alle fylker og transportsektoren det samme i Hedmark og Oppland. Tabell 4-8. Fylkesfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark, Oppland og Buskerud. År Kulturnæringer Opplevelsesnæringer Overnatting og servering Transport Reisebyrå og reisearrangører Hedmark Oppland Buskerud 0,67 0,67 0,65 1,63 1,48 1,29 0,72 1,17 0,99 1,87 1,77 0,90 0,74 0,86 0,62 Sum KON 0,84 1,01 0,86 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Kulturnæringene har samlet sett lokaliseringskvotienter i alle 3 fylkene på 0,7. Blant de næringer som inngår i kulturnæringsdefinisjonen er samtlige underrepresentert i forhold til landssnittet i både Hedmark, Oppland og Buskerud (jfr. tabell 4-9). 52

57 Tabell 4-9. Fylkesfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kulturnæringer. Hedmark, Oppland og Buskerud. År Design Film, foto Trykte medier Tv,radio, musikk Markedskommunikasjon Arkitekttjenester Kunst og kulturarv Hedmark Oppland Buskerud 0,73 0,54 0,64 0,61 0,44 0,71 0,84 0,65 0,61 0,19 0,58 0,56 0,44 0,77 0,70 0,62 0,52 0,64 0,76 0,82 0,69 Sum kulturnæringer 0,67 0,67 0,65 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Vi har nå sett at antall arbeidsplasser innen kultur- og opplevelsesnæringene (KON) i Hedmark utgjør ca. 7% av totalt antall arbeidsplasser i fylket (tab. 4-4.). Andelen er litt lavere enn i bygg- og anleggssektoren (8%) og litt høyere enn i landbruk (6%). Figuren under viser med tydelighet at offentlig tjenesteyting er den klart største sysselsetteren i fylket. Både i Hedmark og Oppland utgjør den ca. 40% av totalt antall arbeidsplasser. I begge fylker er 2 /3 av arbeidsplassene i offentlig tjenesteyting innen helse- og omsorgssektoren. 53

58 Figur 4-8. Sysselsettingsandeler fordelt på næringsgrupper og fylker. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År Prosent. Offentlig dominert tjenesteyting Privatdominert tjenesteyting* Varehandel* Industri og bergverk Bygg og anlegg Hedmark Oppland Buskerud Norge Landbruk og fiske Reiseliv* 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. * Næringsgrupper som inneholder deler av kultur- og opplevelsesnæringer. 54

59 5 OPPLEVELSESNÆRINGENES VEKSTKRAFT OG KREATIVE KOMPONENTER I alle næringer vil en finne bedrifter som går bra, mens andre bedrifter går dårlig. Når en samler bedrifter i næringsgrupper, eller bransjer, og ser utviklingen over noen år, vil en likevel se at noen næringer er i framgang, mens andre er i tilbakegang. En vil også se at veksten, eller tilbakegangen, for eksempel målt med sysselsettingstall, varierer fra region til region. På lokalt nivå (region/kommune) vil noe av den samlede veksten skyldes en gunstig næringsstruktur, dvs. stort innslag av næringer som er i framgang nasjonalt, og kanskje internasjonalt. Tilsvarende vil en eventuell tilbakegang dels skyldes at regionen har stort innslag av næringer som stagnerer eller går tilbake nasjonalt. Det er altså en nær sammenheng mellom næringsstruktur og vekst/tilbakegang i sysselsettingen i en region. Vi vil i påfølgende avsnitt beskrive de senere års sysselsettingsutvikling for de næringer som inngår i kultur- og opplevelsesnæringene (KON). Deretter studerer vi koblingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer ved bruk av skift-andelsanalyser. Vi avslutter vekstkraftkapittelet med en analyse av kultur- og opplevelsesnæringenes regionale betydning for aktivitetsnivået i øvrige næringer, dvs. en ringvirkningsanalyse. 5.1 Utviklingstrekk i perioden Blant de næringer som vi ser på i vår analyse har det de siste årene vært spesielt god vekst nasjonalt innen opplevelsesnæringene. Opplevelsesnæringene hadde samlet sett en vekst på 12% fra 2008 til 2012, mens det innenfor næringssegmentet reisebyråer/-arrangører var et tilsvarende fall relativt sett. For overnatting/servering, transport og kulturnæringer var det i 2012 kun moderate avvik fra 2008-nivået (Jfr. figur 5-1). 55

60 Indeks, 2008 = 100 Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Figur 5-1. Sysselsettingsutvikling innen kultur- og opplevelsesnæringer. Norge Indeks 2008= KON Kulturnæringer Opplevelsesnæringer Overnatting og servering Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Transport Reisebyrå og reisearrangører For Hedmarks del avviker utviklingen de siste 5 årene fra den nasjonale trenden. Mens det nasjonalt var noe vekst (1 %) samlet sett for kultur- opplevelsesnæringene (KON), var det i Hedmark et fall på nært 3%. Hedmark og alle dets regioner følger den nasjonale trenden med vekst i Opplevelsesnæringer, men faller i den nasjonale vekstnæringen Overnatting og servering. Reisebyrå og reisearrangører er også nasjonalt sett en nedgangsnæring, mens den i Hedmark har hatt vekst i nært alle våre regioner. De relative endringer på nasjonalt, fylkes- og regionalt nivå er vist i figurene under (figur 5-2 og 5-3.). I tillegg til nevnte utviklingstrekk, viser figuren bl.a. en relativt kraftig vekst innen transportsektoren i Hamarregionen. 56

61 Figur 5-2. Relativ sysselsettingsendring for kultur- og opplevelsesnæringene på regionnivå. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. 100 = nullvekst. Reisebyrå og reisearrangører Transport Overnatting og servering Opplevelsesnæringer Kulturnæringer Fjellregionen Sør-Østerdalen Glåmdalen Hamarregionen Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Sysselsettingsutviklingen i Hedmark de siste 4 årene samsvarer godt med den nasjonale trenden innen de fleste av kultur- og opplevelsesnæringene. Unntakene er reisebyrå/- arrangører og overnatting/servering. Førstnevnte næring har hatt nasjonal vekst og tilbakegang i Hedmark de siste 4 årene, mens bildet er motsatt innen overnatting/servering (jfr. figur 5-3). 57

62 Figur 5-3. Relativ sysselsettingsendring for kultur- og opplevelsesnæringene. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. 100 = nullvekst. Reisebyrå og reisearrangører Transport Overnatting og servering Opplevelsesnæringer Kulturnæringer Hedmark Buskerud Oppland Norge Går vi ned på detaljert bransjenivå, vil vi se at det er flere bransjer som nasjonalt har hatt relativt kraftig fall de siste årene, men som sysselsettingsmessig er viktige i Hedmark. Tilsvarende er det enkelte bransjer med sterk nasjonal vekst som er av liten betydning for sysselsettingsnivået i fylket. Tabellen nedenfor (tabell 5-1.) viser a) nasjonal vekst i antall arbeidsplasser innen kultur-, opplevelses- og reiselivsbransjer i perioden og b) andeler av totalt antall sysselsatte i nevnte bransjer i Hedmarksregionene. Vi ser f.eks. at bransjen Design og kunsthåndverk nasjonalt har hatt en vekst på hele 15% i perioden , men bransjen er av liten betydning sysselsettingsmessig for Hedmark. På den annen side er bransjen Trykte medier og ikke minst Overnatting av stor betydning for sysselsettingen i fylket, mens pilene nasjonalt har pekt nedover de siste årene for disse gruppene. 58

63 Kultur- og opplevelsesnæringer (KON) Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Tabell 5-1. Nasjonal vekst i kultur- og opplevelsesnæringer , og sysselsettingsfordeling 2012 på regionnivå i Hedmark inkl. Røros/Holtålen. a) Nasjonal vekst b) Fordeling av arbeidsplasser innen KON 2012 Hamar- Regionen 2012 Glåmdalen 2012 Sør- Østerdal 2012 Fjellregionen 2012 Design og kunsthåndverk 15,0 % 2,1 % 1,2 % 2,5 % 1,9 % Film, Foto og spill 5,8 % 3,6 % 1,9 % 1,7 % 1,4 % Trykte medier -17,6 % 9,9 % 18,0 % 13,7 % 8,4 % Opplevelsesnæringer Tv, radio 4,8 % 0,2 % 0,6 % 0,1 % 0,5 % Kulturnæringer Musikk -18,5 % 0,8 % 0,9 % 0,3 % 0,1 % Markedskommunikasjon -5,8 % 3,4 % 3,5 % 0,4 % 2,0 % Arkitekttjenester 5,5 % 2,7 % 1,1 % 1,7 % 1,0 % Kunstnerisk virksomhet 23,1 % 6,1 % 6,1 % 2,7 % 3,6 % Kulturarv 4,0 % 4,6 % 3,7 % 8,6 % 8,0 % Naturbaserte opplevelser, fornøyelsesparker og Fritidsetablissement 8,8 % 1,1 % 1,3 % 1,7 % 0,7 % Sport, kroppspleie og lotteri/totalisatorspill 12,3 % 25,1 % 11,9 % 22,0 % 5,9 % Overnatting/ servering Overnatting -0,1 % 13,9 % 13,3 % 16,1 % 39,2 % Servering 4,3 % 20,4 % 18,2 % 17,9 % 12,1 % Transport Transport 1,1 % 3,3 % 15,1 % 9,2 % 10,2 % Reisebyrå og reisearrangører Reisebyrå og reisearrangører -13,9 % 2,9 % 3,1 % 1,5 % 5,1 % Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 5.2 Skift-andel analyse Det er selvsagt ikke slik at næringsstrukturen på et gitt tidspunkt alene er helt bestemmende for framtidig næringsutvikling i en region. Regionen kan ha bedrifter som bidrar til at sysselsettingen i enkelte næringer har en utvikling som avviker fra den gjennomsnittlige, nasjonale endringen for denne næringen. Blant regioner som i utgangspunktet har samme næringsstruktur, vil vi over noen år kunne finne enkelte vinnerregioner, mens andre taper terreng. Koplingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift-andelsanalyser. I slike analyser blir de lokale (kommunale/regionale) sysselsettingsendringene splittet opp i følgende komponenter: En komponent som kan sies å være regionens andel av den samlede nasjonale endringen i sysselsettingen, summert over alle næringer. 59

64 En strukturkomponent som sier noen om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives regionens næringsstruktur. En konkurransekomponent som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives regionens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Hvordan en region kommer ut på struktur- og konkurransekomponentene kan være en indikasjon på regionens vekstkraft. En region som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer regionen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. I våre skift-andelsanalyser bruker vi sysselsatte etter arbeidssted 24 som indikator på vekst/tilbakegang i en region, og vi bruker den gjennomsnittlige nasjonale veksten i de enkelte næringer som referansebane. Det er kun med næringer som ligger inn under kultur-, opplevelser og reiseliv (se vedlegg for detaljert oversikt over næringer som er med). På regionnivå vil etablering/nedlegging/sterk vekst eller tilbakegang i enkeltbedrifter kunne slå sterkt ut på sysselsettingen. Dette gjelder særlig når en ser på enkeltnæringer. I 2008 ble det gjort noen endringer i SSBs Standard for næringsgruppering (SN 2007). For å få sammenlignbare tall ned på detaljert næringsnivå, har vi derfor valgt å bruke sysselsettingstall for årene 2008 og 2012 i skift-andelsanalysen. Analysen av endringer er en ren regnskapsmessig oppsplitting eller dekomponering av sysselsettingsendringene på regionnivå. Avvik fra den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten splittes i en strukturkomponent (andelen av sysselsettingen), og en skift- eller konkurransekomponent (som utgjør skiftet i forhold til den nasjonale utviklingen). I tabell 5-2 ser en at Hamarregionen skiller seg ut med marginal sysselsettingsvekst for KON-næringene samlet sett i perioden I de øvrige regioner varierer utviklingen fra 2% nedgang i Sør-Østerdal til et fall på 15% i Fjellregionen. 24 Som er et uttrykk for antall arbeidsplasser i en gitt region. 60

65 Tabell 5-2. Skift-andelsanalyse på regionnivå. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. Perioden Regioner Glåmdalen Sør- Østerdal Hamarregionen Fjellregionen A Sysselsatte i KON-næringer 2012, antall Faktisk sysselsettingsendring , antall Endring % 0,2 % -4,9 % -1,6 % -15,3 % B C Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt (antall) Forventet endring korrigert for regionens næringssammensetning (antall) D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A-B) E Strukturkomponent (C-B) F Konkurransekomponent (A-C) Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Vi forklarer tabell 5-2 med Hamarregionen som eksempel. A: Faktisk sysselsettingsendring (Hamarregionen 6) viser den faktiske veksten i antall arbeidsplasser innen KON fra 2008 til B: Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt (Hamarregionen 31) viser hva sysselsettingsveksten innen KON ville vært om regionen hadde hatt samme vekstrate som den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten, summert over alle KON-næringer. C: Forventet endring korrigert for regionens næringssammensetning (Hamarregionen 86) er den veksten regionen ville hatt om alle KON-næringer i regionen hadde fulgt den nasjonale vekstraten for de samme næringene. D: Avvik fra forventet nasjonal vekst (Hamarregionen -25) viser avviket mellom den faktiske veksten i regionen og den veksten regionen ville hatt om den hadde fulgt gjennomsnittlig nasjonal vekst. Veksten i Hamarregionen «skulle» altså ha vært 25 flere sysselsatte enn det som faktisk er registrert. Gjennom skift-andelsanalysen splittes dette avviket i to komponenter; en strukturkomponent og en konkurransekomponent. E: Strukturkomponenten (Hamarregionen 55) er den delen av det regionale avviket som kan forklares med regionens næringsstruktur innen KON, dvs. at bransjesammensetningen av kultur- og opplevelsesnæringene i Hamarregionen er forskjellig fra sammensetningen på nasjonalt plan. Har regionen et stort innslag av bransjer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Blant våre regioner er det kun Hamarregionen hvor den ikke er negativ. Det betyr at øvrige regioner har en bransjesammensetning som gjør at 61

66 videre vekst ikke «kommer av seg selv» på bakgrunn av en generell veksttrend i disse bransjene. F: Konkurransekomponenten (Hamarregionen -80) er et uttrykk for hvor stor del av det regionale avviket som kan tilskrives regionenes gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til de nasjonale vekstratene, og korrigert for den næringsstrukturen regionen har. Her har alle regioner i tabell 5-2 negative tall. Det betyr at ikke bare mister regionene arbeidsplasser fordi de har en lite gunstig næringsstruktur (unntatt Hamarregionen), men også fordi de taper i forhold til andre regioner med samme næringsstruktur. Det at nært alle regionene har negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten, er selvsagt et problem med tanke på fremtidig vekst i kulturog opplevelsesnæringene. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. Tabell 5-3 viser resultater fra skiftandelsanalyse på fylkesnivå for Hedmark, Oppland og Buskerud. Vi ser at Hedmark taper på konkurransekomponenten og vinner marginalt på strukturkomponenten. Oppland taper på begge komponentene, mens Buskerud vinner på konkurransekomponenten og taper litt på strukturkomponenten. Sistnevnte fylke er for øvrig det eneste fylket som har hatt sysselsettingsvekst de siste 4 årene og som har en bedre utvikling enn forventet ut fra nasjonal vekst. Tabell 5-3. Skift-andelsanalyse på fylkesnivå. Hedmark, Oppland og Buskerud. Perioden A B C Fylker Hedmark Oppland Buskerud Sysselsatte i KON-næringer 2012, antall Faktisk sysselsettingsendring , antall Endring % -2,7 % -5,3 % 1,7 % Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt, antall Forventet endring korrigert for kommunens næringssammensetning, antall D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A-B) E Strukturkomponent (C-B) F Konkurransekomponent (A-C) Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 62

67 6 RINGVIRKNINGER AV KULTUR- OG OPPLEVELSESNÆRINGENE I HEDMARK Ringvirkningsberegningene for kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark er gjennomført ved hjelp av modellverktøyet Panda. Som nevnt tidligere er antall sysselsatte og produksjonen (omsetningen) innenfor disse næringene kartlagt særskilt i forbindelse med dette prosjektet. Det er ikke foretatt korrigeringer i underleveransestrukturen som ligger som standard i Panda. For øvrig viser vi til kapittel 2 og 3 for omtale av ringvirkninger og modellverktøyet Panda. Ringvirkninger i antall sysselsatte i Hedmark fylke som følge av kultur- og opplevelsesnæringene er beregnet i Panda ved å legge inn hver sektor som egen aktivitet. Av tabell 3-1 framgår at vi i Panda har lagt til grunn to sektorer eller aktiviteter, hhv. hotell og restaurantvirksomhet, som inngår i sin helhet i KON, og privat tjenesteyting der de fleste av de øvrige næringsgruppene vi har i KON inngår. I beregningene er sektorene hotell- og restaurantvirksomhet, privat tjenesteyting, fiske, fangst og fiskeoppdrett, bygging av oljeplattformer, kraft- og vannforsyning, utenriks- og innenriks sjøtransport, forlag og grafisk industri, forretningsmessig tjenesteyting, kommunal tjenesteyting og statlig tjenesteyting holdt eksogent eller upåvirket 25. Ringvirkninger i form av effekter i nabofylker er ikke beregnet pga. manglende datagrunnlag da dagens PANDA-modell ikke er egnet til å fange opp ringvirkninger utenfor eget fylke. Vi har i beregninger av ringvirkningene valgt å holde Norsk Tipping utenfor (innenfor næringen Lotteri og totalisatorspill). Dette fordi virksomheten skiller seg kraftig ut fra de andre og påvirker resultatet av beregningene. I tabellene er det beregnet en sysselsettingsmultiplikator 26 for hver av de to sektorene. Sysselsettingsmultiplikatoren er beregnet som samlede virkninger delt på direkte virkninger innenfor hver aktivitet. 25 Utviklingen i disse sektorene påvirkes i vesentlig grad av andre forhold enn utviklingen i KON. 26 Hvor stor sysselsetting som skapes i andre næringer av en sysselsatt i aktuell næring. 63

68 Indirekte virkninger fordelt på næring Samlede virkninger Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i 6.1 Direkte og indirekte virkninger av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark Tabell 6-1 viser resultater fra ringvirkningsanalysen for kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark. Av tabellen framgår at en sysselsatt innenfor hotell- og restaurantvirksomhet gir grunnlag for ytterligere 0,41 sysselsatt i øvrig næringsliv i fylket. Når vi legger til den direkte virkningen med én sysselsatt i hotell- og restaurantvirksomhet får vi en multiplikator av hotell- og restaurantvirksomhet på 1,41, som vist i tabellen. Innenfor privat tjenesteyting gir én sysselsatt grunnlag for ytterligere 0,22 sysselsatt i øvrig næringsliv. Når vi legger til den direkte virkningen, med en sysselsatt i privat tjenesteyting, får vi en multiplikator for privat tjenesteyting på 1,22. Aktiviteten i hotell- og restaurantvirksomheten er særlig viktig for primærnæringene, industrien, bygg og anlegg og varehandelen, som en ser av næringsfordelingen av de indirekte virkningene (jfr. tabell 6-2). Resten av kultur- og opplevelsesnæringene (som er operasjonalisert i «privat tjenesteyting») har betydning framfor alt for varehandelen, og noe for bygg og anlegg (tabell 6-2.). Tabell 6-1. Direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark. Antall sysselsatte. Hotell og restaurantvirksomhet Privat tjenesteyting Samlede virkninger, antall sysselsatte Direkte virkninger Indirekte virkninger Enkel multiplikator 1,41 1,22 -primærnæring industri bygg/anlegg varehandel hotell og restaurant 0 0 -transport post og tele bank og forsikring forretningsmessig tjenesteyting private tjenester 0 0 -kommunale tjenester 0 0 -statlige tjenester 0 0 Kilde: Panda og ØFs beregninger. 64

69 6.2 Attraksjonsverdi og kreative komponenter Kulturtilbud I følge den kanadiske økonomen Richard Florida er kultur- og opplevelsestilbudet et av flere stedsspesifikke elementer for å tiltrekke kreative mennesker med høy kompetanse til en region. I hans teorier om «den kreative klasse» (Florida 2002) brukes kulturtilgjengelighetsindeks (Cultural Opportunity Index COI) som et uttrykk for det kulturelle tilbudet i en region. Dette begrepet kan samtidig tas som en indikasjon på regionens vekstkraft, da et rikt kulturtilbud, iflg. Florida, tiltrekker seg kreative og kompetente personer og dynamiske næringer. Et sted med godt kulturtilbud skulle derfor, iflg. teorien, også ha et større vekstpotensial enn steder/regioner uten eller i mindre grad utviklet kulturtilbud. I denne indeksen tar en utelukkende med de delene av næringene som danner grunnlag for det lokale tilbudet (jfr. tabell 6-3.). COI viser andel sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringer per 100 innbygger. Det betyr at en ser sysselsettingen i disse næringene i forhold til folketallet i regionen, som jo sier noe om hvor «mye» kultur- og opplevelsestilbud lokalbefolkningen har «tilgang» til. Stort kultur- og opplevelsestilbud er framfor alt knyttet til områder med ett av to kjennetegn. COI vil være høy i storbyregioner, som både har et stort eget lokalmarkedsgrunnlag, og samtidig yter slike tjenester til sitt omland. Oslo har dessuten for enkelte funksjoner også resten av landet som nedslagsfelt, f.eks. operaen og de nasjonale museene. I storbyregioner er høy COI framfor alt knyttet til stort kultur- og utestedstilbud. Tilgjengeligheten til kultur- og opplevelsestilbud kan imidlertid også være høy på en del mindre og mer perifert beliggende steder. Perifert beliggende steder med høy COI er framfor alt turiststeder, der det er opplevelsestilbud (aktiviteter), hotell- og restauranttilbudene dominerer COI. Disse stedene kan på grunn av tilstrømning av turister og tilreisende utenfra, «oppvise» et større markedsgrunnlag enn steder uten tilreisende. 65

70 Tabell 6-2. Næringer som inngår i kulturtilgjengelighetsindeksen (COI). Næringskode SNI 2007 Beskrivelse 56 Drift av restauranter, kafeer, barer 59 Film, video og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk og lydopptak 60 Radio- og fjernsynskringkasting 90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet 91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 93.1 Sportsaktiviteter 93.2 Fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer Nasjonalt er det i overkant av 2 arbeidsplasser per 100 innbygger i de næringer som inngår i COI. I en rangering av fylker er det kun Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som har færre sysselsatte innen COI-næringer per innbygger enn Hedmark. I figuren under viser den svarte streken nasjonalt nivå. Oslo skiller seg ut med nært 5 arbeidsplasser per 100 innbygger innen COI-næringer. Det er her en spesielt høy andel innen servering (restauranter og barer). Figur 6-1. Kulturtilgjengelighetsindeks (COI). Fylkesfordelt Norge. År Oslo Sør-Trøndelag Hordaland Troms Vest-Agder Rogaland Finmark Akershus COI Oppland Telemark Buskerud Nordland Aust-Agder Østfold Vestfold Nord-Trøndelag Hedmark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Streken representerer landsgjennomsnittet.. Selv om kulturtilbudet generelt er mest utbredt i de største byene, er det flere kommuner langt fra sentrale strøk som har en høy andel arbeidsplasser innen kulturog opplevelsesnæringer. Et nærliggende eksempel er vintersportsstedet Trysil, som har relativt mange arbeidsplasser innen sportsaktiviteter og restaurantvirksomhet. For mange småkommuner vil også biblioteker, muséer etc. som også er en del av COI slå 66

71 positivt ut. Alle kommuner har bibliotektjenester, og mange har også lokale muséer og kulturminner med egne ansatte. Figur 6-2. Regionfordelt COI. Utvikling Hedmark inkl. Røros/Holtålen. 2,50 2,00 1,98 1,97 2,07 1,50 1,00 0,50 1,47 1,10 0,82 1,65 1,68 1,42 1,38 1,43 1,40 1,02 1,06 1,01 1,05 0,91 0,87 0,88 0,80 0, Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Fjellregionen Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Blant våre regioner har Sør-Østerdalsregionen høyest COI-verdi, med om lag samme antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringer per innbygger som landet totalt. Som nevnt bidrar Trysil i stor grad til å trekke opp andelen i regionen, som er den kommunen med høyest COI-verdi i fylket. Elverum og Åmot har også en del serveringssteder, særlig Elverum, som også har mange sysselsatte i tilknytning til museene. COI-verdien i Sør-Østerdalsregionen på 2,1 i 2012 avviker marginalt fra nivået, men er likevel den regionen som har oppvist svingninger i perioden. Hamarregionen preges av Hamar som by, men også reiselivstilbudet i Ringsaker (Sjusjøen). Glåmdalsregionen er svakest representert innen kultur- og opplevelsesnæringene i forhold til innbyggertall med en COI-verdi i 2012 på 0,9, litt opp fra (Jfr. figur 6-2.) Tabellen under viser med tydelighet at Sør-Østerdalsregionen skiller seg ut fra de øvrige regionene pga. mange sysselsatte innen serverings- og sportsbransjene. Hamarregionen følger Sør-Østerdalsregionen innen de fleste næringer i indeksen. Unntaket er sportsaktiviteter hvor de ligger godt under naboregionen. Glåmdalsregionen og Fjellregionen avviker også marginalt fra hverandre i nært alle næringer. Unntaket her 67

72 er biblioteker, muséer etc. hvor Fjellregionen relativt sett er tyngre representert pga. forholdsvis høye andeler i Folldal og Røros. Tabell 6-3. Regionfordelt COI med undernæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen..År Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdal Fjellregionen Drift av restauranter, kafeer, barer 0,65 0,39 0,71 0,42 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, musikk og lydopptak 0,07 0,03 0,05 0,02 Radio- og fjernsynskringkasting 0,01 0,01 0,00 0,02 Kunstnerisk virksomhet og underholdning 0,18 0,13 0,11 0,12 Sportsaktiviteter 0,33 0,22 0,79 0,16 Fritidsaktiviteter og fornøyelsesetablissementer 0,02 0,02 0,06 0,03 Biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 0,15 0,08 0,34 0,28 Sum COI 1,42 0,88 2,07 1,05 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Kultur- og opplevelsesyrker Som nevnt innledningsvis er det mange av de sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene som ikke nødvendigvis har kreative eller det vi normalt ville kalle kulturyrker, selv om man arbeider innenfor en næringsgruppe som er definert som kulturnæring. Samtidig er det mange med kreative eller kulturyrker i andre næringer. For å belyse det «kreative potensialet» i de ulike regionene, har vi i samråd med oppdragsgiver og ved hjelp av SSB yrkesstatistikk forsøkt å tallfeste antall sysselsatte innen kultur-/kreative yrker. Det eksisterer ingen definisjon på hva som her bør inngå, men vi har gjort en skjønnsmessig vurdering, ut fra mulighetsrommet i SSBs registerstatistikk. De yrker vi mener bør være med er gjengitt i tabellen under. 68

73 Tabell 6-4. Kreative og kulturyrker. Vurdert fra SSBs yrkesstatistikk (STYRK 08). Kultur/kreative yrker 1315 Ledere innen hotell- og restaurantvirksomhet 2141 Sivilarkitekter, by- og trafikkplanleggere 2531 Arkivarer og konservatorer 2551 Forfattere og andre skribenter 2552 Skulptører, kunstmalere og andre billedkunstnere 2553 Dirigenter, komponister, musikere og sangere 2554 Koreografer og dansere 2555 Skuespillere og regissører 3131 Filmfotografer og innspillingsteknikere 3471 Dekoratører, designere og reklametegnere 3472 Sangere og musikere i underholdningsbransjen 3473 Klovner, tryllekunstnere, akrobater ol Inspisienter mfl Idrettsutøvere og-trenere 3491 Informasjonsmedarbeidere og journalister 3492 Programsekretærer og programmedarbeidere 3493 Bibliotekarer 4221 Reisebyråmedarbeider 5113 Reiseledere og guider 7313 Gull- og sølvsmeder, gravører o.l Keramikere og pottemakere 7322 Glasshåndverkere 7331 Kunsthåndverkere i tre o.l Grafikere (førtrykk) o.l Fotografer 2010 er det siste året SSB publiserte tall på et såpass detaljert nivå som gjengitt i tabellen over. Statistikken viste da at det i Norge totalt var sysselsatte i disse yrkene. Det er her en sterk Oslodominans med ca sysselsatte. I Hedmark var antallet ca , litt høyere enn Telemark og Oppland, og godt over antallet i Nord- Trøndelag, Aust-Agder, Finnmark og Sogn og Fjordane. Den sterke Oslodominansen gjør at alle de øvrige fylkene har lokaliseringskvotienter på under 1. Dvs. at de er underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet. 69

74 Figur 6-3. Fylkesfordelt antall sysselsatte i kultur-/kreative yrker. Norge. År Oslo Hordaland Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Vestfold Møre og Romsdal Nordland Troms Vest-Agder Hedmark Telemark Oppland Nord-Trøndelag Aust-Agder Finmark Sogn og Fjordane Antall sysselsatte i kultur-/kreative yrker Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. I alle regionene i Hedmark inkl. Røros/Holtålen utgjør kultur-/kreative yrker rundt 1% av de yrkesaktive. I absolutte tall er det flest sysselsatt i Hamarregionen med 529 personer. Det er her helt klart flest innen journalist-/informasjonsarbeideryrkene og idretts-/treneryrkene. I de øvrige regionene er det også flest innen nevnte yrker, med unntak av Fjellregionen hvor sivilarkitekter, by- og trafikkplanleggere 27 er tyngre representert enn idrettsansatte. 27 Yrkesgruppen domineres av arkitekter. 70

75 Tabell 6-5. Regionfordelt antall sysselsatte i kultur-/kreative yrker. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdal Fjellregionen 1315 Ledere innen hotell- og restaurantvirksomhet Sivilarkitekter, by- og trafikkplanleggere Arkivarer og konservatorer Forfattere og andre skribenter Skulptører, kunstmalere og andre billedkunstnere Dirigenter, komponister, musikere og sangere Koreografer og dansere Skuespillere og regissører Filmfotografer og innspillingsteknikere Dekoratører, designere og reklametegnere Sangere og musikere i underholdningsbransjen Klovner, tryllekunstnere, akrobater ol Inspisienter mfl Idrettsutøvere og-trenere Informasjonsmedarbeidere og journalister Programsekretærer og programmedarbeidere Bibliotekarer Reisebyråmedarbeider Reiseledere og guider Gull- og sølvsmeder, gravører o.l Keramikere og pottemakere Glasshåndverkere Kunsthåndverkere i tre o.l Grafikere (førtrykk) o.l Fotografer Sum Andel av totalt yrkesaktive (tilsvarende andel i Oslo: 3,9%) 1,3 % 1,0 % 1,3 % 1,1 % Lokaliseringkvotienter (tilsvarende LQ i Oslo: 2,29) 0,76 0,61 0,75 0,65 Kilde: SSB Selv med en såpass bred definisjon av kultur-/kreative yrker som vi har benyttet over viser altså tallene at andelene i våre regioner, og i for øvrig alle øvrige regioner i Norge med unntak av Oslo, er meget lave. Det kreative potensialet uttrykt ved yrkesstatistikk. ser derfor ut til å være magert utenfor Oslo. 71

76 72

77 7 KOMMERSIELLE OVERNATTINGSBEDRIFTER 28 Ettersom Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark erstatter Fylkesdelplan for reiseliv er det naturlig å gi reiselivet en framtredende plass i analysen. Det er naturlig også fordi det publiseres volumtall for etterspørselen, gjestedøgn, på en måte som ikke er vanlig for andre sektorer, og en del økonomiske nøkkeltall som er vel så viktige som gjestedøgn. I dette kapitlet oppsummerer vi de viktigste resultatene for Hedmark når det gjelder økonomiske nøkkeltall for hotellsektoren og gjestedøgn for alle de bedriftstypene det publiseres slike for. Det har imidlertid ikke vært mulig å gi resultater for en fullstendig Fjellregion. Der det fins tall for Røros og/eller Holtålen har vi inkludert disse og da er det spesifisert. For øvrig gjelder tallene Hedmark fylke. 7.1 Hotellbedrifter inntekt pr. disponibelt romdøgn For hotellbedrifter utarbeides det, i tillegg til etterspørselstallene, også nøkkeltall for enkelte økonomiske variabler. Et vanlig mål som ofte brukes er «inntekt pr. disponibelt romdøgn» (losjiinntekt), som sammen med kapasitetsutnyttingen kan gi en god pekepinn på næringens situasjon i den aktuelle regionen. Disse tallene er dessuten direkte sammenliknbare med tilsvarende tall for landet og for andre regioner. Losjiinntekten pr. disponibelt romdøgn i Hedmark har i siste 14-årsperiode ligget rundt kr. 300,- (288,- -319,- ), og gått litt opp og ned. Siden 2007 har trenden vært ensidig negativ. Bevegelsene har ikke vært så store som på landsbasis, der de årlige resultatene har variert mellom kr. 394,- og 512,- i samme periode. De siste årene har inntekten på landsbasis stagnert, og muligens økt noe igjen etter noen år med nedgang i forbindelse med finanskrisen sist på 2000-tallet. De årene vi har tall for Røros ligger de på nivå med landsgjennomsnittet (jfr. figur 7-1). 28 For tall til figurene og for de enkelte regioner, se vedlegg

78 Figur 7-1. Losjiinntekt pr. disponibelt romdøgn etter år og region. Hedmark (1998) Kr. NOK 600 Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter år og region. Hedmark og Røros. Kr Glåmdal Hamarregionen NordØsterdal SørØsterdal Hedmark Norge Røros Kilde: SSB/Statistikknett.com Internt i Hedmark er det også en del forskjeller mellom regionene. Hotellbedriftene i Hamarregionen, som sammen med Sør-Østerdalsregionen dominerer sektoren i Hedmark, danner grunnlaget for fylkesgjennomsnittet. Sør-Østerdalsregionen har noe høyere kapasitet enn Hamarregionen, men oppnår ikke samme inntekter på sine rom i gjennomsnitt over året (Jfr. figur 7-1). Det skyldes primært at både rompris og kapasitetsutnyttelse varierer sterkt over året, og at det sommer og høst oppnås lave inntekter særlig på grunn av lav kapasitetsutnyttelse, men også lavere pris på rommene. Dette kommer klart fram ser vi på hvordan inntektene pr disponibelt romdøgn varierer over året. På landsbasis er inntektsnivået noenlunde jevnt gjennom året og ikke preget av de helt store sesongsvingningene, i motsetning til situasjonen i Hedmark. Særlig store svingninger er det i Sør-Østerdalsregionen. Her svinger det fra 600,- pr disponibelt romdøgn i februar til under 100,- i mai. Hamarregionen har den jevneste fordelingen gjennom året, noe som kan tilbakeføres til trafikkstrukturen. Ringsaker inngår i Hamarregionen og tallene omfatter derfor både ferietrafikk vinterstid i fjellområdene og sommerstid i Hamar samt yrkesbetinget trafikk i byområdene. Å ha en lokalisering med «tilgang» til en gunstig kombinasjon av ulike trafikksegment gir et godt grunnlag for å utjevne sesongsvingningene. Røros har to hovedsesonger, og oppnår stort sett gjennom hele året høyere losjiinntekter pr. disponibelt romdøgn (jfr. figur 7-2). Det gjelder også på bedriftsnivå. 74

79 Figur 7-2. Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter måned og region. Hedmark Kr. 800 Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter måned og region, kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Hedmark Norge Glåmdal Hamarregionen NordØsterdal SørØsterdal Røros Kilde: SSB/Statistikknett.com Vintertrafikken i Sør-Østerdal (les: Trysil) har så stor innflytelse at den dominerer sesongtallene også på fylkesnivå. Både Nord-Østerdal og Hamarregionen har en sesongstruktur som delvis har samme mønster, men uten de svært store utslagene som registreres i Sør- Østerdalsregionen. Glåmdalsregionen har relativt lite sesongsvingninger, dels fordi trafikken er liten, men ikke minst på grunn av at det er yrkesbetinget trafikk som dominerer. Dette bringer oss over på de trafikkstrukturer som råder i Hedmark og regionene. 7.2 Kommersielle overnattinger Utvikling over tid Det er flere måter å strukturere etterspørselen etter overnattingstjenester på. De vanligste er etter nasjonalitet og etter formål med oppholdet. Viktigst for å forstå sektoren og dens utviklingstrekk er å ha innsikt i hvordan trafikken er sammensatt etter formål med oppholdet. De to hovedsegmentene ferie-/fritidsbetinget trafikk og yrkesbetinget trafikk har ulike preferanser både når det gjelder bedriftstype, tidspunkt (sesong) og ikke minst lokalisering og betalingsvillighet/priselastisitet. Den «gode» og relativt lite sesongavhengige yrkesbetingede trafikken er mindre priselastisk og framfor alt sentrumsorientert 75

80 i lokaliseringspreferansene, mens den ferie- og fritidsbetingede trafikken er svært sesongavhengig og rettet mot enklere innkvarteringsformer (har høyere priselastisitet) i områder med «ferie og fritidsrelevante» aktivitets- og opplevelsestilbud. En satsing på reiselivsvirksomhet vil pga. trafikkgrunnlaget i de fleste tilfeller i distriktene bare kunne være rettet mot ferie-/fritidstrafikken. Paradoksalt nok vil derfor sesongsvingningene bli stadig større jo mer vellykket en slik satsing blir. Trysil kan være et godt eksempel her (sml. f.eks. fig. 7-11). Overnattinger etter formål Målt i kommersielle overnattinger er Hedmark et lite fylke. I 2012 ble ca. 1 million av i alt 30 millioner kommersielle overnattinger i Norge registrert i Hedmark, og ytterligere i Røros kommune. I Hedmark utgjorde den ferie- og fritidsbetingede trafikken om lag 80% av trafikken, sammenliknet med 67% på landsbasis. De siste årene har det registrerte antallet kommersielle overnattinger i Hedmark gått ned i motsetning til utviklingen i Norge som helhet 29. Denne nedgangen er først og fremst registrert innenfor ferie- og fritidssegmentet (Jfr. figur 7-3, 7-4 og 7-5). Figur 7-3. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Norge Utvikling. Gjestedøgn i alt etter formål og år. Norge Ferie og fritid Yrke ellers... Kurs/konferanse Kilde: SSB/Statistikknett.com 29 Statistikken fra Statistisk sentralbyrå er lagt om fra og med Deler av overnattingene som tidligere ble registrert ved hyttegrender er overført til «hytteformidling». Det gjør at det ikke er mulig å foreta direkte sammenlikninger fra 2011 til Dette kan gi store utslag på lavt geografisk nivå, særlig i Trysil. Det er vanskelig å estimere hvor stor denne feilkilden kan være en kvalifisert gjetning tilsier at den kan dreie seg om i størrelsesorden gjestedøgn i 2012 for hele fylket. 76

81 Figur 7-4. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros1998/ Utvikling. Gjestedøgn i alt etter formål og år. Hedmark/ Røros 1998/ Røros Ferie og fritid Yrke ellers... Kurs/konferanse Kilde: SSB/Statistikknett.com Figur 7-5. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Norge og Hedmark Indeks: 1998 = 100. Indeks 180 Trafikkutvikling etter år og formål. Norge og Hedmark Indeks: 1998= KK Norge KK Hedmark Yrke Norge Yrke Hedmark FF Norge FF Hedmark Kilde: SSB/Statistikknett.com 77

82 Overnattinger etter overnattingsform Den store nedgangen i ferie- og fritidstrafikken er framfor alt knyttet til de enklere overnattingsformene på campingplasser og hyttegrender. I 2012-tallene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare med tidligere år, slik at nedgangen trolig ikke er fullt så stor som tallene angir. Hotellovernattingene har økt noe i 2012 fra tidligere år i Hedmark. Det skyldes primært etableringen av de to nye hotellene i Trysil, og i fylket som helhet er man nå på veg tilbake til nivået på hotellovernattingene som de var rundt årtusenskiftet. (Jfr. figur 7-6). Figur 7-6. Gjestedøgn etter overnattingsform og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros 2000/ Gjestedøgn i alt etter overnattingsform og år. Hedmark/Røros 2000/ Ca+ hy Røros Camping og hyttegrender Hoteller Røros Hoteller Kilde: SSB/Statistikknett.com Overnattinger etter nasjonalitet Det har vært trafikksvikt de siste årene i Hedmark, både på innenlands- og utenlandsmarkedene. Relativt sett har nedgangen vært størst for utlendingene, men de utgjør bare rundt 20% av det samlede antallet overnattinger i I absolutte tall er det imidlertid det norske markedet som har sviktet, noe som også er mer alvorlig da dette utgjør basisen for reiselivet i Hedmark. (Jfr. figur 7-7). 78

83 Figur 7-7. Gjestedøgn etter nasjonalitet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros 2000/ Gjestedøgn i alt etter nasjonalitet og år. Hedmark/Røros 2000/ Utl. Røros Utlendinger Nordm Røros Nordmenn Kilde: SSB/Statistikknett.com Overnattinger etter region Det er to store reiselivsregioner i Hedmark, Sør-Østerdalsregionen og Hamarregionen. Begge disse domineres helt av reiselivsvirksomheten i hver sin kommune, henholdsvis Trysil og Ringsaker. Trafikktoppen i Hedmark i 2009 er et resultat av en trafikktopp i Hamarregionen, nærmere bestemt i Ringsaker. En svært stor andel av den registrerte nedgangen i antall gjestedøgn siden 2009 er registrert i Sør-Østerdal (Trysil). Noe kan trolig tilbakeføres til den nevnte omleggingen av statistikken, men nedgangen var betydelig også fram til (Jfr. figur 7-8). 79

84 Figur 7-8. Gjestedøgn etter region og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark/Røros 2000/ Gjestedøgn i alt etter region og år. Hedmark/Røros 2000/ Røros i alt SørØsterdal i alt NordØsterdal ialt Hamarregionen i alt Glåmdal ialt Kilde: SSB/Statistikknett.com Oppholdstid 30 ved hoteller og andre overnattingsbedrifter Hedmark oppnår gjennomsnittlig lengre oppholdstid sammenliknet med gjennomsnittet på landsbasis, noe som primært skyldes det store innslaget av ferie-/fritidsbetinget trafikk og vintersesongenes dominans. Den relativt lange oppholdstida som er registrert i hele perioden i Sør-Østerdalsregionen er et resultat av dette, der det er Trysil som dominerer tallene. Statistikk over ankomster og gjestedøgn lages bare for hoteller o.a. overnattingsbedrifter. På grunn av at disse bedriftene har basis i flere trafikksegmenter og trafikkstrukturen som følger av dette, er oppholdstiden ved disse bedriftene i utgangspunktet som regel kortere enn f.eks. ved hyttegrender. Tallene blir også lett påvirket av endringer i hvilke bedrifter som leverer statistikk. Antallet hotell- og overnattingsbedrifter har vært relativt konstant både i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen i perioden, men sammensetningen av bedriftene vil kunne ha relativt stor innflytelse på den gjennomsnittlige oppholdstida. Dersom det har vært store endringer i bedriftsmassen som inngår i statistikken, kan det påvirke gjennomsnittet for oppholdstida uten at det nødvendigvis skyldes reelle endringer. En evt. slik påvirkning som skyldes bedriftssammensetningen vil være større jo lavere geografisk nivå vi ser på. I perioden er det er åpnet to større hoteller i Trysil, det siste til 30 Oppholdstida er i stor grad en funksjon av den type reiselivstrafikk som preger området. Den oppholdsbaserte ferie-/fritidstrafikken vil ha gjennomsnittlig lengre oppholdstid enn typisk rundreisetrafikk. Dette er også et betydelig skille mellom henholdsvis vinter- og sommerturisme, da vintertrafikken primært er oppholdsbasert mens sommertrafikken i langt større grad er bevegelig og rundreise-/turorientert. Yrkesbetinget trafikk har gjennomgående relativt kort oppholdstid, sammenliknet med ferietrafikk generelt. 80

85 vintersesongen 2011/12. Nær 200 av boenhetene der består også av leiligheter, noe som antakelig er en viktig del av årsaken til økningen i oppholdstida i Figur 7-9. Gjennomsnittlig oppholdstid etter region og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter. Hedmark/Røros 2000/ Antall netter 2,60 Gjennomsnittlig oppholdstid ved hoteller o.a. overnattingsbedrifter etter år ,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1, Norge Hedmark Glåmdal Hamarregion NordØsterdal SørØsterdal Røros Kilde: SSB/Statistikknett.com Sesongstruktur En viktig forutsetning for å utnytte produksjonspotensialet er naturligvis å søke å ha en så jevn drift som mulig gjennom året. En gunstig kombinasjon av ulike trafikksegmenter vil i så måte være et godt utgangspunkt, da sterk ensidig avhengighet av det ferie- og fritidsbetingede reiselivet gir store sesongsvingninger. Gunstig trafikksammensetning vil imidlertid ikke bare jevne ut sesongsvingninger, men større innslag av den yrkesbetingede trafikken vil også bidra til at det oppnås høyere pris for solgte romdøgn (Se også figur 7-2). Formål med oppholdet vil være styrende for sesongstrukturen I figur 7-10 kommer de ulike trafikktypenes sesongutfyllende karakter tydelig fram. På landsbasis og over året utfyller den yrkesbetingede og den ferie-/fritidsbetingede trafikken på hotellene hverandre godt. Kurven ville vært enda slakere hadde vi sett på belagte rom i stedet for gjestedøgn, da ferietrafikken genererer flere gjestedøgn på samme antall romdøgn enn hva den yrkesbetingede trafikken gjør. Dette har sammenheng med fordelingen på enkelt- og dobbeltrom mellom formålsgruppene. Generelt er ferietrafikken i Norge konsentrert til sommersesongen, og noe i vinterferie/ påske. Volumtoppen sommerstid blir primært tatt ut på enklere overnattingsanlegg i form av campingplasser og hyttegrender (Jfr. figur 7-10). «Enklere anlegg» trenger ikke 81

86 nødvendigvis å gjelde standarden i seg selv, det er bedrifter i disse gruppene som kan sies å ha minst like god standard som mange hotellbedrifter. Det som skiller gruppene vil framfor alt være serveringstilbudet og mulighetene for selvhushold. Det som kompliserer bildet er at det ikke vil være mulig å oppnå en slik gunstig trafikksammensetning alle steder, da disse to trafikktypene også har forskjellig lokaliseringstilbøyelighet yrkesbetinget mot sentrum/transportknutepunkter og feriebetinget mot distrikt/rurale områder. Lokaliseringen vil derfor i seg selv i stor grad være avgjørende for hva slags og hvor store sesongsvingninger man kan forvente. Figur Gjestedøgn etter formål med oppholdet, bedriftstype og måned. Norge Sesong. Gjestedøgn i alt etter formål og måned. Norge Ferie/fritid camp/hytte Ferie/fritid hotell Yrke ellers Kurs og konferanse 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: SSB/Statistikknett.com Hedmark (les: Trysil og delvis Ringsaker) har lyktes godt i satsingen på å bygge opp vinterturismen basert både på alpint og langrenn (figur 7-11). Trass altså i en isolert sett vellykket utvikling av reiselivet har man fortsatt store utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen i Trysil. Så store sesongsvingninger som man har i Trysil, fører til stort behov for arbeidskraft, men ikke hele året. Slike strukturer fører til at denne typen turiststeder preges av stor grad av flyktighet. Turistene er flyktige, sesongarbeiderne er flyktige, fritidsbeboerne er flyktige, osv. 82

87 Figur Gjestedøgn etter formål med oppholdet, bedriftstype og måned. Hedmark Sesong. Gjestedøgn i alt etter formål og måned. Hedmark/Røros 2012 Røros i alt Ferie/fritid camp/hytte Ferie/fritid hotell Kurs og konferanse Yrke ellers Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: SSB/Statistikknett.com Sesongfordeling etter overnattingsform En enkel fordeling for Hedmark, rendyrket etter overnattingsform, viser at hotellene har høysesong vinterstid, men relativt lite trafikk i resten av året. Campingbedrifter og hyttegrender har trafikken framfor alt sommerstid. (Figur 7-12.) Dette har mye med lokaliseringen av bedriftene å gjøre, og at store deler av hotellkapasiteten nå er lokalisert i Sør-Østerdal, mens campingbedriftene og hyttegrendene er mer spredt i fylket. 83

88 Figur Gjestedøgn etter overnattingsform og måned. Hedmark og Røros Gjestedøgn i alt etter overnattingsform og måned. Hedmark / Røros Røros i alt Camping og hyttegrender Hoteller 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: SSB/Statistikknett.com Sesongfordeling etter region Alle regionene i Hedmark unntatt Sør-Østerdal har hovedsesong om sommeren. Trafikken særlig i Nord-Østerdal, men også i Glåmdalen, er generelt relativt liten, og ikke så dominert av ferie- og fritidsbetinget trafikk som i Sør-Østerdal. Det gir en sesongstruktur som er mer lik den på landsbasis, og som i hovedsak speiler de største ferieperiodene i Norge og Norden. 84

89 Figur Gjestedøgn etter region og måned. Hedmark og Røros Gjestedøgn i alt etter region og måned. Hedmark / Røros 2012 Røros i alt SørØsterdal i alt NordØsterdal i alt Hamarregion i alt Glåmdal i alt 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: SSB/Statistikknett.com Nasjonalitetsfordeling etter sesong Reiselivstrafikken i Hedmark består stort sett av nordmenn, så også i Røros. Utlendingene (svensker og dansker) vinterstid finner vi primært i Sør-Østerdalsregionen. Sommerstid er utlendingene relativt jevnt fordelt mellom Sør-Østerdalsregionen, Nord-Østerdalsregionen og Hamarregionen. (Jfr. figur 7-14.) Figur Gjestedøgn etter nasjonalitet og måned. Hedmark Gjestedøgn i alt etter nasjonalitet og måned. Hedmark / Røros 2012 Røros i alt Utlendinger Nordmenn Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: SSB/Statistikknett.com Tabellen nedenfor oppsummerer alle overnattingstall i 2012 etter region. 85