Høringsdokument om nytt program i KFUK-KFUM-speiderne mars-april 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsdokument om nytt program i KFUK-KFUM-speiderne mars-april 2007"

Transkript

1 Høringsdokument om nytt program i KFUK-KFUM-speiderne mars-april 2007 Dette dokumentet beskriver og begrunner hvordan Program- og ledertreningslaboratoriet ser for seg det nye programmet. Dokumentet er på høring i grupper og kretser i mars Vi starter med grunnlaget for speiderarbeidet, og forklarer så veien herfra til forslag til nytt merkeprogram. 1. Grunnlag og metode Utgangspunktet for programmet er formålsparagrafen. Programmet er det som virkeliggjør formålsparagrafen vår. Kristen tro er gjennomgripende for alt vi gjør som KFUK-KFUM-speidere

2 Fellesskap: For KFUK-KFUM-speiderne er dette lov, løfte, speiderdrakt, symboler, seremonier og tradisjoner. Speidere er i små fellesskap i patruljer, og er en del av et større fellesskap lokalt og nasjonalt, og internasjonalt gjennom tilknytningen til YWCA, YMCA, WAGGGS, WOSM. Fellesskap er viktig for å skape holdninger, bygge identitet og gi tilhørighet. Friluftsliv: For KFUK-KFUM-speiderne er dette utendørsaktiviteter og opplevelser for å bli kjent med og sette pris på naturen. Friluftsliv er viktig for å lære om vårt felles forvalteransvar for skaperverket og for å utvikle evne til å mestre utfordringer. Naturen er en arena for lek, læring og samarbeid. Helhet: For KFUK-KFUM-speiderne er dette bruk av patruljesystemet, veiledning, learning by doing og gradvis utvikling. Helhet er viktig for å gi mulighet til å utvikle hele mennesket utifra den enkeltes forutsetninger. Samfunnsengasjement: For KFUK-KFUM-speiderne er dette å frivillig gjøre noe for andre, både lokalt og globalt, og å delta aktivt for å påvirke samfunnet vi lever i. Samfunnsengasjement er viktig for å bevisstgjøre ansvaret vi har for andre mennesker, og for å synliggjøre vårt verdigrunnlag. 2. Arbeidsgrener Bakgrunn: Barn og ungdom har ulike forutsetninger og ulike behov utifra alder. Speidingens metoder og innhold må tilpasses ulike aldersgrupper både for at det skal være attraktivt for speiderne og for at de skal få ønsket utbytte av aktivitetene. En av de store fordelene med et arbeidsgrendelt programtilbud er at lederne ikke selv behøver å tilpasse aktivitetene til målgruppen. Det andre som er viktig med enhetsinndeling etter alder, er at speiderne skal få tilhørighet til en gruppe, og at mye av læringen til speiderne skjer i samspill med de andre i gruppen. Aldersspenn innenfor en arbeidsgren: Med et stort aldersspenn innenfor en enhet kan speiderne lære av hverandre, og enheten kan ledes av egne medlemmer. De yngste får noe å strekke seg etter når de ser på de som er eldre. Kortere aldersspenn i en enhet gir medlemmene større grad av medvirkning på aktivitetene, fordi det er færre motstridende interesser. Stortingsmeldingen om barns og unges oppvekstvilkår understreker betydningen av at barn og unge opplever at de har innflytelse på avgjørelser som angår dem, og at dette er noe de er opptatt av å ha. (St.meld. nr. 39 ( ) kap. 4) Arbeidsgrener hvor to årskull blandes, tillater at speiderne får være med jevnaldrende, samtidig som litt ulikhet i alder skaper dynamikk i gruppen. Aldersspennet er ikke stort nok til at de eldste kan lede de yngste, og det trengs derfor eldre ungdommer eller voksne som ledere. For de yngste speiderne mener vi at dette er den beste løsningen

3 Utviklingsmessig er det store forskjeller på disse, og de litt eldre speiderne. En av de viktigste endringene som skjer, er at hvem de yngste er med bestemmes av hvilken aktivitet de ønsker å være med på. De litt eldre bestemmer seg derimot for hvem de vil være med, og så deltar de på den aktiviteten som de gjør. For jenter skjer denne endringen rundt trinn, mens den for guttene kommer et år eller to senere. Det er derfor viktig at speidere fra 11-års alder kan delta i et mindre fellesskap hvor de trives sammen med de andre og får ledertrening, altså i en patrulje. For speidere fra 11-års alder mener vi at selvstyrte patruljer gir det beste speiderarbeidet. Målet med patruljesystemet er å gi unge mennesker maksimalt med ansvar, samtidig som de skal få muligheten til å utvikle seg mest mulig. (RAP s. 58) Dersom de yngste medlemmene er fire år yngre enn patruljeføreren, mener vi at dette gir tilstrekkelig avstand i alder til at patruljeføreren får den nødvendige autoritet til å lede patruljen. Med patruljer som består av alle fire årskull, kan speiderne både lære av hverandre og fatte beslutninger i fellesskap. Med førerpatruljearbeid for de eldste, ledet av eldre ungdommer eller voksne, får også de eldste mulighet for personlig utvikling og oppfølging. Vi mener at øvre aldersgrense for å være patruljefører for disse patruljene bør være 17 år som i dag, for at ikke aldersspennet skal bli for stort. Ungdommer fra års alder har andre behov enn å bare være sammen med yngre ungdommer. De er i enda større grad selvstendige, og kan i en del sammenhenger fungere på like fot med voksne. Vi mener derfor at disse vil få tilstrekkelig med medbestemmelse i en arbeidsgren som ikke har en øvre aldersbegrensning. Før 7-års alder har barn nokså begrenset evne til å samhandle i en gruppe med jevnaldrende (RAP s.56). Vi mener derfor at ordinært speiderarbeid bør tilbys fra 7 år, og at man før dette kan delta i familiespeiding. Anbefalt aldersinndeling: 2.- og 3. trinn sammen 4.- og 5. trinn sammen trinn sammen, der 8.- og 9. klassingene vil få utfordringer som patruljeførere og assistenter fra 10. trinn og oppover Overgang til ny arbeidsgren skjer etter skolens sommerferie hvert år. Det første året i den øverse arbeidsgrenen regnes som aspiranttid. Ut fra lokale forhold kan gruppetinget velge å avvike fra denne inndelingen. Ytterligere begrunnelse for anbefalt aldersinndeling: Barn og unge blir ikke værende like lenge i hver organisasjon som tidligere, de skifter mellom ulike organisasjoner. Vi tror at speiderne kan bli værende lengre hos oss dersom de opplever oftere skifter, og at de ser at det er tydelig progresjon, at endringene blir tydelige. Speiderne selv ønsker ikke at aldersspennet i arbeidsgrenene skal være så stort som i dag. I undersøkelsen utført av Norges KFUK-KFUM-speidere våren 2005, kom det fram at det var greit å - 3 -

4 være sammen med de som var 2 år yngre eller eldre, men at de var mindre positive til å være sammen med 4 år yngre speidere. 6 års aldersspenn fra trinn mener vi er for mye. Det har vært vanlig at man har skiftet arbeidsgren samtidig som man skifter skole. Skifte av skole og skifte av enhet kan bli for mye på en gang, og fører derfor til at noen slutter. Speiderne må føle seg inkludert i en ny arbeidsgren før de skifter skole. 10.-klassingene orienterer seg mot videregående-elevene. På mindre steder flytter elevene bort etter 10.-klasse, og da mister du dem fra speidergruppen om de ikke allerede er inkludert i et nytt miljø. Vi oppfatter forslaget til ny modell som svært fleksibel. I arbeidsgrenen for de yngste ser vi for oss voksne ledere og liten grad av inndeling på møtene. I arbeidsgrenen for 4.-og 5. trinn skal man være inndelt i patruljer, med ledere som er eldre enn de patruljeførerne man har i troppen. Disse patruljene kan delta på troppsmøter sammen med patruljene i arbeidsgrenen over, og dette kan lette overgangen til ny arbeidsgren. Forslag til nye navn på arbeidsgrener og enheter: trinn: Oppdagere kull klasse: Utforskere eller Stifinnere flokk klasse: Eventyrere eller Vandrere tropp 10. klasse og opp: Brobyggere eller Rover lag Begrunnelse for forslag til navn: Vi ønsker nå at alle medlemmer kalles speidere for at de ulike arbeidsgrenene skal være likeverdige, og at ordet speider derfor ikke skal inngå i navn på noen av arbeidsgrenene. Samtidig ser vi det som viktig at alle arbeidsgrener har et navn som gir egenidentitet utover det å være speidere. Navnene utgjør en progresjon fra det å oppdage noe, utforske det, sette det inn i en sammenheng og bygge videre på det. Noe kan være elementer innenfor natur og friluftsliv, lokalsamfunnet, det internasjonale samfunnet, fellesskap og kristen tro. På denne måten symboliserer navnene at man utvikler seg gjennom tiden som speider. Navnene er generelle og det er enkelt å knytte disse til ulike fantasirammer. Betydningen av navnene kan relateres både til naturen, samfunnsengasjement eller andre områder. 3. Programmateriell som gjør speiding gøy Hvordan ser vi så for oss at grunnlag og metoder, og inndeling i arbeidsgrener skal få utslag i praktisk speiderarbeid? Det er mange ulike måter å nå formålsparagrafen vår på. Barn og unge kan lære mye på egen hånd ved hjelp av relevant litteratur og søk på internett, men det er ikke speiding. Hvis det ikke er gøy, er det ikke speiding. (Olave Baden-Powell) Gøy er et ord som kan bety mye. Det er gøy når man lærer å mestre noe nytt, det er gøy å bli kjent med noen nye, det er gøy å le, det er gøy å kjenne adrenalinet pumpe i en konkurranse, det er gøy å oppleve at man tilhører et fellesskap, enten det er et måltidsfellesskap eller et fellesskap hvor man - 4 -

5 får snakke om tro. Speiderledere og patruljeførere har behov for programmateriell som kan hjelpe dem til å gjøre speiding gøy, og samtidig lærerikt og utviklende. Vi vil møte dette behovet ved å lage materiell med fellesskapsaktiviter til bruk utendørs på møter og turer, med kjente speideraktiviteter satt sammen på nye måter. 4. Grunnprogram Mange av de grunnleggende speiderferdighetene er ikke nødvendige å ha for formålsparagrafens del, men kjennskap til tradisjonelle speiderferdigheter skaper grunnlag for samarbeid og fellesskap på tvers av grupper, forbund og nasjoner. Trening i tradisjonelle speiderferdigheter er velprøvd som program, og fungerer bra. Slik ønsker vi fortsatt at det skal være, og vi ønsker oss et grunnprogram som ivaretar dette, og de følgende momenter. Måloppnåelse: For å sikre at alle har de grunnleggende speiderferdighetene kan man i et program sette opp individuelle læringsmål (speideren skal kunne 4 knuter ), men dette gir lett et skolepreg, og legger føringer for valg av metodikk. Læringsmål kan også være krevende for en leder å følge opp, for når kan speideren det han skal lære? Det er også en stor jobb å loggføre hvilke speidere som har oppnådd hvilke mål. En annen mulighet er å sette opp aktivitetsmål (speideren skal bygge noe med fire ulike knuter). Dette er lite fleksibelt, gir lite rom for lokale tilpasninger og lite rom for speidernes medbestemmelse. Vi har valgt en modell med både emner og ulike aktivitetsforslag til disse, der patruljen når læringsmålene i fellesskap, eks. pionere et byggverk, gjennom valg av aktiviteter. Når byggverket står ferdig, er ingen i tvil om målet er nådd eller ikke, men målet kan nås på svært ulike måter. Variasjon i programmet: Kunnskaper og ferdigheter må stadig repeteres for ikke å bli borte. Det skal ikke være slik at patruljen ikke arbeider med pionering i år, for det lærte vi jo i fjor. Repetisjon kan fort fortone seg som kjedelig for speiderne. Ved å vise kunnskaper og ferdigheter i en annen sammenheng enn den man først lærte dem i, får man både repetert stoffet og bedre forståelse av hensikten med det man har lært. Dette kan gjøres ved å lage et program der ulike speiderferdigheter stadig kommer igjen i ulike sammenhenger. På den måten sikrer grunnprogrammet også variasjon i aktivitetene, og at nye speidere som begynner får muligheten til å lære seg det som de andre kan, uten å måtte få ekstraundervisning. Pionering har man for eksempel bruk for både i forberedelser til leir, til å lage båre til førstehjelpsøvelse eller båreløp, til å lage patruljesærpreg, alter til Guides & Scouts Own osv. Ved at grunnprogrammet legger til rette for fellesskapsaktiviteter på møter og turer, åpner muligheten seg for at én aktivitet kan strekke seg over et helt møte eller en hel tur. Hele mennesker trenger helhetlige opplevelser. Når ting griper inn i hverandre, blir summen større enn delene hver for seg. Program som gir forslag til hele møteopplegg med aktiviteter som passer sammen, kan også gjøre det enklere for lederne å planlegge. Vi har derfor tenkt helhet i sammensetningen av - 5 -

6 aktivitetsforslag. Hvis vi går tilbake til at patruljen skal lære seg å pionere et byggverk, skal vi gi et eksempel på hvordan det kan gi program for et helt patruljemøte. Tema for møtet er romerne, og patruljen inviteres til togaparty ute. Patruljen deles i to lag som lager hver sin romerske stridsvogn. Alle må hjelpe hverandre med surringene. Når stridsvognene er ferdige, er det stafett mellom de to lagene. Møtet avsluttes liggende rundt bålet på romersk vis, mens man spiser noe enkelt som er laget på bålet og patruljeføreren forteller om Israel som var erobret av romerne, og om jødene som ventet på en ny konge av Davids ætt som skulle befri dem fra romerne. Merker: Merker er en viktig motivasjonsfaktor for speidere til å gjennomføre aktiviteter. Det er viktig at merkekrav oppleves overkommelige og rettferdige, og at det ikke tar for lang tid å få et merke. Man kan også miste lysten til å ta merker hvis det er for mange krav til at du først må gjøre sånn og slik før du får begynne på dette merket. Aktiviteter: Når vi har satt sammen aktivitetsforslag i programmet, har vi tatt utgangspunkt i at en god aktivitet kjennetegnes av disse fire egenskapene: Den er utfordrende: aktiviteten bør være noe å strekke seg etter og stimulere til kreativitet. Den er attraktiv: aktiviteten bør tiltrekke interesse og lyst til å delta. Den gir bonus: aktiviteten bør gi deltakerne noe; ha det gøy eller bli stolt for å få til eller oppnå noe. Den er nyttig: aktiviteten bør gi deltakerne en erfaring som de kan bruke senere, deltakerne bør lære seg noe nytt. Konkurranseelement i aktivitetene er en viktig motivasjonsfaktor i tillegg til å få merker. Ved å legge opp til konkurranser der patruljer kjemper mot hverandre, eller man går sammen to-og-to, kan man unngå å fremme en egoistisk konkurransementalitet. Lek og konkurranser er ikke bare en metode for læring, men har også en verdi i seg selv. Alle aktiviteter bør ha et element av lek. Program for både gutter og jenter: Gutter og jenter kan ha litt ulike interesser og ferdigheter. Gutter har behov for å bli bedre på ting som jentene kan, mens jentene trenger å lære seg bedre noe av det guttene er gode på. Dette kan løses ved å lage ulike merkekrav for gutter og jenter, men vi tror det kan oppleves som urettferdig at ikke de samme kravene gjelder for alle, og at det i fellesgrupper blir vanskelig å gjennomførbare. En annen måte å løse dette på, er å lage fleksible merkekrav som lederne kan tilpasse til medlemmenes behov. Vi mener derfor at lederne skal få opplæring i hvordan de best kan møte både jenters og gutters behov ved å tilpasse valg av aktiviteter. For at programmet skal egne seg for både gutter og jenter, anser vi følgende som viktig: Gutter skal få mulighet til å utvikle seg innenfor områder der jenter har fortrinn i vår kultur, og vice versa. Et program som legger opp til samarbeid mellom gutter og jenter

7 Kjønnsdelt arbeid er fortsatt mulig i både patruljer og enheter. Kvinnelig og mannlig skal fremstilles på en likeverdig måte språkmessig. Program for alle uavhengig av funksjonsnivå: Fleksibilitet i oppbygningen av programmet gjør det enklere å tilpasse aktivitetene til de speiderne man faktisk har. Vi mener et program skal leve opp til følgende: Programmet skal gi den enkelte speider mulighet til å utvikle seg etter evne Programmet skal være gjennomførbart for speidere med ulike typer funksjonsnedsettelser Programmet skal ikke ha spesialelementer for speidere med funksjonsnedsettelser Personer med funksjonsnedsettelse skal gjennom programmet få en positiv opplevelse Programmet skal ha inkluderende språkbruk Lokale tilpasninger: Vi mener at et program skal være mulig å gjennomføre uansett størrelse på speidergruppen, lederressurser, geografi og klima. Det må derfor være krav i programmet som enkelt kan tilpasses ulike lokale forhold. Det er den enkelte speiderleders ansvar å organisere arbeidet slik at enhetsinndelingen blir hensiktsmessig, og å velge ut merker og aktiviteter som på best mulig vis møter speidernes behov. Tegn i tiden: Noen trender går fort over, andre varer lengre. Noen trender ønsker vi å følge, mens andre bør vi være en motkultur til. Med et merkesystem i bunn, er det lett å lage nye aktivitetsforslag som går i mot eller henger seg på aktuelle trender. Pr. i dag har vi identifisert følgende trender som vi ønsker å være en motkultur til: Vi kan motarbeide et økende materialistisk verdisyn ved å fokusere på fellesskapsbyggende opplevelser som ikke krever kostbart utstyr. Vi kan motvirke et egosentrisk verdisyn ved at oppgaver utføres i fellesskap og ved å ikke ha individuelle merkekrav i grunnprogrammet. Fysiske aktiviteter i naturen og et variert friluftsliv er vår motkultur til stillesittende innendørsaktiviteter. I dag bruker barn og unge store deler av fritiden på aktiviteter som er styrt av voksne. Vi ønsker et speiderarbeid hvor barn og unge ikke får alt opp i hendene, men selv må ta ansvar for å finne på aktiviteter. Barn spiser mye hurtigmat, og vi kan vise dem verdien av å bruke tid både på å lage mat og på å spise maten sammen. Økende globalisering er en utvikling vi ønsker å nyte godt av, ved å gi speiderne internasjonale opplevelser. Interesse for miljøvern er også noe som passer godt inn hos oss. Økt fokus på totalformidling læring gjennom aktiviteter for hele kroppen og alle sanser, er også en trend som vi ønsker å følge, og det innebærer minst mulig grad av at speiderne kun skal lytte. 5. Forslag til grunnprogram og tilleggsprogram i den enkelte arbeidsgren Slik ser vi for oss at veivalgene i forrige avsnitt kan konkretiseres i en fleksibel merkestruktur, hvor enkelte merkekrav kan endres ved behov uten at hele programmet må legges om, og hvor det kan komme tilfang av nye merker. Dette er vanskelig å få til i en gradsstruktur hvor de ulike elementene - 7 -

8 bygger på hverandre, og vi har derfor foreslått å lage grunnleggende merker som er bygget opp på en helt annen måte. Vi ser for oss et grunnprogram som ikke lages for den enkelte speider, men et program for aktiviteter i enhetene og patruljene. Merkene gjennomføres i fellesskap i enheter og patruljer, og har fokus på grunnleggende speiderferdigheter. Det må derfor være oppnåelig for alle, uten å fylle alle møter og turer, i motsetning til i tidligere gradssystem, hvor bare de ivrigste klarte å komme gjennom alt. Hvert merke inneholder elementer fra flere av de tradisjonelle emneområdene, slik som kristen tro, friluftsliv, førstehjelp, orientering osv. Emner og aktivitetsforslag i hvert merke knyttes sammen av en rammefortelling eller et tema, på tvers av de tradisjonelle inndelingene. Etter hvert kan det lages flere aktivitetsforslag til hvert emne, og på den måten kan programmet stadig fornyes. Slik ser forslaget til grunnprogram ut for hver arbeidsgren: o 4 semestermerker for trinn o 4 semestermerker for trinn o Grunnleggende merker 1 for patruljene på trinn o Grunnleggende merker 2 for førerpatruljen på trinn o Obligatorisk aspiranttid for 10. trinn og oppover Tilleggsprogrammet gir flere utfordringer for de som ikke har nok med de grunnleggende merkene. Spesialistmerkene her erstatter i stor grad tidligere aktivitetsmerker. Vi mener det er viktig at en del elementer er gjenkjennelige arbeidsgrenene i mellom, mens noe er tydelig forskjellig. Ulike læringsmål i hver arbeidsgren sikrer progresjon, og hindrer gjentakelser. Speiderne blir motivert av å oppleve at det hele tiden er noe å strekke seg etter, at belønningen er innen rekkevidde og av at de stadig får nye utfordringer. Fellestrekkene i programmet gjør at alt er gjenkjennelig som KFUK-KFUM-speiding, og skaper fellesskap og tilhørighet trinn: Grunnprogrammet for arbeidsgrenen består av merker som tas over et semester. Alle speiderne som er aktivt med i enheten det halvåret får merket. Hvert semestermerke inneholder et forslag til halvtårstema, et hemmelig oppdrag. Alle fire semestermerkene danner til sammen en helhet når de sys på speiderskjorten, og viser at man har fullført programmet i arbeidsgrenen. Det hemmelige oppdraget for ett av semestrene er at de skal hjelpe noen som har gått seg bort og er alene i skogen. I løpet av halvåret må de gjøre forskjellige oppgaver som å lage en styrkedrikk, finne mat de kan lage til på bål og spise, enkel førstehjelp, hvordan kle seg riktig og lære speiderbønnen. Et aktivitetsforslag for arbeidsgrenen er slik: Oppdagerne skal gjennomføre en hinderløype i skogen. I skogen er det farlige dyr som oppdagerne må passe seg for, men noen av oppdagerne blir skadet underveis, slik at de andre må utføre førstehjelp. Så snakker man om hvordan Jesus kunne helbrede mennesker uten at de trengte plaster og bandasjer. Som tilleggsprogram er det spesialistmerker som tas sammen på ett møte eller en tur

9 4.-5. trinn: Grunnprogrammet for arbeidsgrenen består av merker som tas over et semester. Alle speiderne som er aktivt med i enheten det halvåret får merket. Hvert semestermerke inneholder et forslag til halvtårstema. Alle fire semestermerkene danner til sammen en helhet når de sys på speiderskjorten, og viser at man har fullført programmet i arbeidsgrenen. Et av semestermerkene har forslag til sjørøvertema. Da lager man sjørøvermat, kler seg ut som sjørøvere og lærer karttegn ved å følge et sjørøverkart som leder frem til en hemmelig skatt. Som tilleggsprogram er det spesialistmerker som også kan tas individuelt trinn: Siden disse patruljene skal ledes av 14-åringer, er det viktig at merkekravene er forståelig for alle medlemmene i patruljene, og gjennomførbare uten voksne ledere. For at medlemmene av patruljen reellt skal kunne påvirke hvilke merker patruljen skal ta, må grunnprogrammet for trinn bestå av flere og mindre omfattende merker enn grunnprogrammene for yngre speidere, og arbeidsnavnet på disse er Grunnleggende 1-merker. (G1) Patruljene eller førerpatruljen velger hvilket merke en ønsker å ta og bestemmer seg for aktiviteter innenfor merket. For hvert merke presenteres en rekke emner, hvorav noen obligatoriske og noen hvor det skal velges et antall valgfrie fra en liste. Merkene har ulike forslag til gjennomføring av aktiviteter, med ulikt detaljnivå. G1-merkene skal tas i patruljen i løpet av en måneds tid. De som for eksempel tar vær og vind-merket lærer bekledning og pakking av sekk, førstehjelp ved heteslag og forfrysninger, sikkerhet på tur i allslags vær, bruk av kompass, og historier fra Bibelen om dårlig vær. Grunnleggende 2-merker (G2) er merker for patruljeførere og andre speidere på trinn, og gir et fiks ferdig førerpatruljeprogram. G2-merker er helhetlige merker, og har på samme måte som G1- merkene en tematisk sammenheng på tvers av de tradisjonelle speiderdisiplinene, men merkene er mindre omfattende enn G1-merkene, ettersom peffene har begrenset med tid. Med G2-merkene kan førerpatruljen jobbe med speiderferdigheter på et mer avansert nivå enn resten av troppen, innenfor den samme merkestrukturen. Disse merkene inneholder også elementer av ledelse / ledertrening. Tilleggsprogrammet for trinn består av spesialistmerker og prosjektmerker. Spesialistmerkene skal i arbeidsgrenen kunne gjennomføres individuelt eller sammen med andre, og skal gi mulighet for å fordype seg i emner man interesserer seg spesielt for. De skal være mer tidkrevende enn spesialistmerkene for yngre speidere. Prosjektmerker jobber speiderne med over lengre tid. Slike merker kan bli utarbeidet i forbindelse med tiltak som initieres fra krets eller forbund, som kretspatruljekonkurranse, Tråkk og Speiding 100 år. Videre kan det komme prosjektmerker basert på programmateriell fra verdensforbundene. Speidergruppene kan også lage sine egne prosjektmerker hvis man for eksempel skal på leir i utlandet eller driver med sjøspeiding, og disse kan gjøres tilgjengelige også for andre speidergrupper

10 For trinn vil det også være kurs- og arrangementstilbud på krets- og forbundsplan i tillegg til leirtilbud, som vil utgjøre en viktig del av programtilbudet til arbeidsgrenen. 10. trinn og oppover: Grunnprogrammet i denne arbeidsgrenen er en obligatorisk aspiranttid som leder frem til opptakelse i laget og utdeling av klaffer. Tilleggsprogram for arbeidsgrenen består av buttons og et ekspertmerke. Buttons kan variere i vanskelighetsgrad og tematikk. Sofabutton handler først og fremst om å dyrke lagets egenart og styrke det sosiale fellesskapet, mens for eksempel elgtråkkbutton går ut på at laget skal oppleve naturen på dyrenes premisser, lære å leve i og med naturen. Ekspertmerket er krevende og skal gjennomføres alene. Det kreves arbeid over flere år for å få dette merket. Kurs og arrangementer på krets- og forbundsplan og internasjonalt er en viktig del av programtilbudet til denne arbeidsgrenen, og her forutsetter vi at det blir gjort et grundig arbeid med forbedring av dette tilbudet. Kilder: RAP: Renewed approach to program, WOSM; Stortingsmelding nr. 39 ( ) Spørreundersøkelsen fra 2005, KFUK-KFUM-speiderne (kan lastes ned fra hjemmesidene) The beyond barriers toolkit (2004) av WAGGGS Europa og WOSM Europa;

STIFINNERPROGRAM TIDSTURISME. Stifinner. Tidsreisen. I dette heftet fi nner du merkeprogrammet

STIFINNERPROGRAM TIDSTURISME. Stifinner. Tidsreisen. I dette heftet fi nner du merkeprogrammet STIFINNERPROGRAM TIDSTURISME Velkommen som tidsturist med den fantastiske tidsmaskinen! Tidsmaskinen tar oss med på sjørøvertokt, til cowboyer og indianere i det ville vesten, til romerriket og til vikingtiden.

Detaljer

VANDRERPROGRAM. Program for Vandrere

VANDRERPROGRAM. Program for Vandrere VANDRERPROGRAM I dette heftet fi nner du merkeprogrammet for vandrere, beregnet for de som går på skolens 6.-10. trinn. Det er fi re ulike typer merker. Patruljemerkene tar vandrerne sammen i patruljene.

Detaljer

Rundt våre leirbål er det plass til alle!

Rundt våre leirbål er det plass til alle! VISJON Rundt våre leirbål er det plass til alle! Alle er velkomne som medlemmer hos oss, uavhengig av tro, etnisk eller kulturell tilhørighet, legning, identitet eller funksjonsevne. har vi nådd nye målgrupper

Detaljer

Programfornyelse 2013-2016. Programrådgiver Martin Enstad Norges KFUK-KFUM-speidere

Programfornyelse 2013-2016. Programrådgiver Martin Enstad Norges KFUK-KFUM-speidere Programfornyelse 2013-2016 Programrådgiver Martin Enstad Norges KFUK-KFUM-speidere Bakgrunn Nytt program ble lansert høsten 2008. KFUK- og KFUMprogram ble til KFUK- KFUM-speidernes program Det er på tide

Detaljer

BAKGRUNN VEDLEGG FORSLAGSSTILLER: Landsstyret VEDTAKSKATEGORI: Vedtak. FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden

BAKGRUNN VEDLEGG FORSLAGSSTILLER: Landsstyret VEDTAKSKATEGORI: Vedtak. FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden FORSLAGSSTILLER: VEDTAKSKATEGORI: Landsstyret Vedtak FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden 2020-2025 BAKGRUNN Siden landstinget i 2017 har arbeidet med ny strategi for perioden

Detaljer

Lederundersøkelsen. Lederundersøkelsen 2013. Planlegging. Fordeling på arbeidsgrener. Hvem langtidsplanlegger? Langtidsplanlegging 12.12.

Lederundersøkelsen. Lederundersøkelsen 2013. Planlegging. Fordeling på arbeidsgrener. Hvem langtidsplanlegger? Langtidsplanlegging 12.12. 12.12.213 Lederundersøkelsen 213 Lederundersøkelsen 213 Programrådgiver Martin Enstad Norges KFUK-KFUM-speidere Undersøkelsen ble utarbeidet av Martin Enstad og Håkon Skahjem og kvalitetssikret gjennom

Detaljer

Trinn 2: Treningsprogrammet

Trinn 2: Treningsprogrammet Trinn 2: Treningsprogrammet Overordnet mål: Kursets mål er å gjøre deltakerne i stand til å bruke treningsprogrammet, herunder speidermetoden, veiledning og andre tilgjengelige verktøy og hjelpemidler

Detaljer

SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE

SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE SPEIDERIDEEN grunnlag og metode i KFUK-KFUM-speiderne Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: 22 99 15 50 post@kmspeider.no

Detaljer

PRINSIPPER FOR LEDERTRENING

PRINSIPPER FOR LEDERTRENING PRINSIPPER FOR LEDERTRENING Prinsipper for ledertrening_hefte.indd 1 06.04.2009 10:48:49 PRINSIPPER FOR LEDERTRENING Utgitt av Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: 22

Detaljer

Strategiplan 2010-2019

Strategiplan 2010-2019 Strategiplan 2010-2019 Måldokument Visjonen vår Vi er i 2019 en organisasjon som kjennetegnes av unge, engasjerte og inkluderende ledere for stolte og aktive KFUK-KFUM-speidere Fire satsningsområder VEKST

Detaljer

Versjon: TRINN 2 vedlegg 1. Speidermetoden består av åtte elementer:

Versjon: TRINN 2 vedlegg 1. Speidermetoden består av åtte elementer: Trinn 2- vedlegg 1: Speidermetoden 2 Speiderbevegelsen har som mål å utvikle mennesker til å bli ansvarlige samfunnsborgere. For å få dette til brukes en egen arbeidsmetode, speidermetoden, som forklarer

Detaljer

Landstingssak: Endring av organisasjonsbestemmelsene 9.2.1 aldersinndeling

Landstingssak: Endring av organisasjonsbestemmelsene 9.2.1 aldersinndeling Landstingssak: Endring av organisasjonsbestemmelsene 9.2.1 aldersinndeling Viser til Mandatet for evaluering og fornyelse av speiderprogrammet, pkt 6 der det står i tredje avsnitt: Eventuelle forslag til

Detaljer

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne. SPEIDERHATTEN Vesterlen Speidermuseums merke Mål for merket er todelt: se lederveiledning. Med et museums besøk ønsker vi å gjøre speiderne bevist på at speider arbeidet har eksistert i en annen utforming

Detaljer

På tegningene er ermene noe vridd for å vise plasseringen. Merkene på ermene skal midtstilles under skulderen. Oktober 2015

På tegningene er ermene noe vridd for å vise plasseringen. Merkene på ermene skal midtstilles under skulderen. Oktober 2015 SPEIDER- DRAKTEN KFUK-KFUM-SPEIDERNES DRAKTREGLEMENT kfuk-kfum-speidernes drakt består av grønn speider skjorte, og skjerf i enhetens farge. Til speider skjorta benyttes mørke bukser, shorts eller skjørt.

Detaljer

Leder i Frikirkens Speiderkorps

Leder i Frikirkens Speiderkorps Leder i Frikirkens Speiderkorps 2 Leder i Frikirkens Speiderkorps Denne utgaven ble trykket i januar 2015. Heftet er også tilgjengelig på våre nettsider fribu.no 3 Innhold Innledning 3 Dette er speiding..

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Sak R05/17 Referat møte mars (Hele KS; 5 min; V) Grunnet for kort tid mellom møtene vil referatet godkjennes på neste møte.

Sak R05/17 Referat møte mars (Hele KS; 5 min; V) Grunnet for kort tid mellom møtene vil referatet godkjennes på neste møte. REFERAT På Skype: Forfall: Dag Erling Austvik (leder), Bjørn Erik Hjellset, Roald Amundsen, Martin Olaisen, Andreas E. Bjørndalen, Cecilie F. Bjørnstad (sekretær/fk) og Ksenia Sazonova (sak 25/17 og 27/17)

Detaljer

» VISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN

» VISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN » VISJON 2024» LANGTIDSMÅL 2015-2024» ARBEIDSPLAN 2017-2018 » VISJON 2024, LANGTIDSMÅL 2015-2024 OG ARBEIDSPLAN 2015-2016 SPEIDERE VIL UT PATRULJEN TAR ANSVAR SPEIDING NÅR FLERE ARBEIDSPLAN 2015 ARBEIDSPLAN

Detaljer

PRAKTISK FRILUFTSLIV SIKKER SPEIDING FØRSTEHJELPSTRENING SPEIDERMETODEN VEILEDNING SOM METODE PROGRAMPLANLEGGING

PRAKTISK FRILUFTSLIV SIKKER SPEIDING FØRSTEHJELPSTRENING SPEIDERMETODEN VEILEDNING SOM METODE PROGRAMPLANLEGGING PRAKTISK FRILUFTSLIV SIKKER SPEIDING Lage bål, koke suppe, sette opp tarp (pressening), holde varmen og ha det gøy. Det er viktig at lederne er trygge i å ha samlinger ute, også når det regner og blåser.

Detaljer

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne. SPEIDERHATTEN Vesterlen Speidermuseums merke Mål for merket er todelt: se lederveiledning. Med et museums besøk ønsker vi å gjøre speiderne bevist på at speider arbeidet har eksistert i en annen utforming

Detaljer

SPEIDERSKJORTA OG DISTINKSJONER INNHOLD

SPEIDERSKJORTA OG DISTINKSJONER INNHOLD SPEIDER- DRAKTEN SPEIDERSKJORTA OG DISTINKSJONER Utgitt av Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: 22 99 15 50 Fax: 22 99 15 51 post@kfuk-kfum-speiderne.no kfuk-kfum-speiderne.no

Detaljer

LANGTIDSMÅL ARBEIDSPLAN

LANGTIDSMÅL ARBEIDSPLAN LANGTIDSMÅL 2015-2024 ARBEIDSPLAN 2017-2018 Visjon 2024 - Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere I 2024 er Norges speiderforbund den mest attraktive organisasjonen for barn og unge som

Detaljer

PRAKTISK FRILUFTSLIV SPEIDERMETODEN FØRSTEHJELPSTRENING PROGRAMPLANLEGGING SIKKER SPEIDING VEILEDNING SOM METODE

PRAKTISK FRILUFTSLIV SPEIDERMETODEN FØRSTEHJELPSTRENING PROGRAMPLANLEGGING SIKKER SPEIDING VEILEDNING SOM METODE PRAKTISK FRILUFTSLIV Lage bål, koke suppe, sette opp tarp (pressening), holde varmen og ha det gøy. Det er viktig at lederne er trygge i å ha samlinger ute, også når det regner og blåser. Speidermetoden

Detaljer

Informasjons- og foreldremøte

Informasjons- og foreldremøte Godeset Speidergruppe Vesterlen krets av Norges Speiderforbund (NSF) Informasjons- og foreldremøte 16.09.2014 Arne Sørbø, Gruppeleder Side - 1 Agenda Side - 2 Hva er speiding Speideridealene Ord og uttrykk

Detaljer

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater. Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.

Detaljer

Foreldremøte 11 sep 2013 Norges speiderforbund Agenda > Hvem er vi? > Hva forventer dere og speiderne deres? > Økonomi > Foreldrelaget > Kirken! > Møte med enhetsledere! 2 Kjølberg speidergruppe 3 Kjølberg

Detaljer

411.1 Funksjonsbeskrivelser for lederoppgaver i gruppen

411.1 Funksjonsbeskrivelser for lederoppgaver i gruppen Bruk funksjonsbeskrivelsene nedenfor som: * hjelp til å finne ut hva du sier ja til * huskeliste når du har holdt på en stund * utgangspunkt for diskusjoner i lederpatruljen * sjekkliste for hva du selv

Detaljer

Speidermetoden. Oppskriften på god speiding

Speidermetoden. Oppskriften på god speiding Norges speiderforbund Speidermetoden Oppskriften på god speiding Hvorfor speidermetoden? Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige

Detaljer

Oppdrag for førerpatruljen/vandrere

Oppdrag for førerpatruljen/vandrere Oppdrag for førerpatruljen/vandrere Tidsramme for oppdraget: 45 min. Oppdraget er fullført når dere har gjennomført alle oppgavene fra 1-7. 1. Norges KFUK-KFUM-speidere er delt inn i fire arbeidsgrener:

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2015

HANDLINGSPLAN 2011-2015 HANDLINGSPLAN 2011-2015 KORPSETS HOVEDOPPGAVE ER GJENNOM VÅRT SPEIDERARBEID: - Å bevare og vinne korpsets medlemmer for Gud. - Orientere dem om vårt kirkesamfunn. - Føre dem inn i menighetslivet. FSKs

Detaljer

Learning by doing. Versjon: Ledertrenersamling 2018 TRINN 1 vedlegg 5. Speidermetoden består av åtte elementer:

Learning by doing. Versjon: Ledertrenersamling 2018 TRINN 1 vedlegg 5. Speidermetoden består av åtte elementer: Trinn 1- vedlegg 5: Speidermetoden 1 Speiderbevegelsen har som mål å utvikle mennesker til å bli ansvarlige samfunnsborgere. For å få dette til brukes en egen arbeidsmetode, speidermetoden, som forklarer

Detaljer

VISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN Visjon Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere.

VISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN Visjon Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere. VISJON 2024, LANGTIDSMÅL 2015-2024 OG ARBEIDSPLAN 2015-2016 Visjon 2024 - Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere I 2024 er Norges speiderforbund den mest attraktive organisasjonen for

Detaljer

Bakgrunn for Speidermetoden

Bakgrunn for Speidermetoden SPEIDERMETODEN Bakgrunn for Speidermetoden Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige speiderarbeidet. Speidermetoden baserer

Detaljer

SAK 3 Speiderprogrammets struktur

SAK 3 Speiderprogrammets struktur Nytt rogram Programatruljen ønsker å foreslå en ny aldersinndeling basert å skolen inndeling i småtrinn, mellomtrinn, ungdomsskole og videregående skole. Mer informasjon og begrunnelse for ny aldersinndeling

Detaljer

Norges speiderforbund. Kurskatalog. - Komplett presentasjon av struktur og innhold i ledertreningen.

Norges speiderforbund. Kurskatalog. - Komplett presentasjon av struktur og innhold i ledertreningen. Norges speiderforbund Kurskatalog - Komplett presentasjon av struktur og innhold i ledertreningen. Velkommen «Ingen kan gå gjennom livet eller passere et stykke land uten å sette spor, og disse sporene

Detaljer

Fremtidsundersøkelsen. KFUK-KFUM-speiderne 2019

Fremtidsundersøkelsen. KFUK-KFUM-speiderne 2019 Fremtidsundersøkelsen KFUK-KFUM-speiderne 2019 2008 Innhold: Innledning... 3 Sammendrag og tolkning av resultatene... 4 Generelt om KFUK-KFUM-speiding... 5 Verden rundt oss... 9 Arbeidet i speidergruppene...

Detaljer

STRATEGISK PLAN OG ARBEIDSMÅL FOR

STRATEGISK PLAN OG ARBEIDSMÅL FOR STRATEGISK PLAN OG ARBEIDSMÅL FOR 2005 2006 A) Tropp - Opplevelser - Førerpatrulje / patruljearbeidet - Attraktivt for ledere - Medvirkning - Kvalitet Sørger for at kretsen har en stab superbrukere Holder

Detaljer

BØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND

BØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND BØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND VELKOMMEN 2008/2009 VELKOMMEN SOM SPEIDER I BØNES SPEIDERGRUPPE I denne trykksaken vil dere finne en del opplysninger om vårt arbeid samt diverse praktiske detaljer.

Detaljer

Trinn 2 vedlegg 4: Egen enhet tropp

Trinn 2 vedlegg 4: Egen enhet tropp Trinn 2 vedlegg 4: Egen enhet tropp Troppen speidernes enhet Troppen er speidernes arbeidsenhet. Speiderne er vanligvis speidere i aldersgruppen 5.-10. klasse. Dette er en tid hvor speiderne utvikler seg

Detaljer

Forklaringer til 2. høringsrunde for revisjon av grunnreglene i Norges speiderforbund

Forklaringer til 2. høringsrunde for revisjon av grunnreglene i Norges speiderforbund Arbeidsgruppe Revisjon grunnregler, desember 2015 Forklaringer til 2. høringsrunde for revisjon av grunnreglene i Norges speiderforbund Vi ønsker å takke alle som så langt har kommet med tilbakemeldinger.

Detaljer

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 FORELDREMØTE Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 Agenda Litt om speideren Speiderutrykk Speiderskjorta Godt og varmt Web og facebook Terminliste Pakking Nytt speidersted Mandagsmøtene Bjønnehytta Utstyr

Detaljer

PROTOKOLL FRA SPEIDERFORUM 2004

PROTOKOLL FRA SPEIDERFORUM 2004 Dok. nr. 114/04 Sak nr. 90/04 PROTOKOLL FRA SPEIDERFORUM 2004 8 10. OKTOBER 2004 1. Godkjenning av delegatene Godkjent med 51 stemmeberettigede. 2. Valg av ordstyrer Bjørn Steine ble valgt med akklamasjon.

Detaljer

SKEDSMO SPEIDERGRUPPE STRATEGIPLAN Utarbeidet av lederpatruljen 10. mai 2014

SKEDSMO SPEIDERGRUPPE STRATEGIPLAN Utarbeidet av lederpatruljen 10. mai 2014 Visjon: «Skedsmo speidergruppe skal være en aktiv og religionsnøytral speidergruppe, hvor både speidere, foreldre og ledere trives og utvikles». Hovedmål for gruppa: «I 2019 har Skedsmo speidergruppe en

Detaljer

GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 10.4.2011

GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 10.4.2011 Norges KFUK-KFUM-speidere GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 10.4.2011 1 NAVN, DEFINISJON OG MERKE Organisasjonens navn er Norges KFUK-KFUM-speidere. Norges KFUK-KFUM-speidere er et selvstendig,

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Landstingssak 2015/10-2. gangs behandling av grunnregelendringer

Landstingssak 2015/10-2. gangs behandling av grunnregelendringer Landstingssak 2015/10-2. gangs behandling av grunnregelendringer Alle grunnregelendringer i Norges KFUK-KFUM-speidere skal i henhold til grunnreglenes 14 vedtas av to på hverandre følgende landsting med

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Førerpatruljen. Grunnsteinen i speiderarbeidet. Diskuter noen minutter: Hva er en førerpatrulje?

Førerpatruljen. Grunnsteinen i speiderarbeidet. Diskuter noen minutter: Hva er en førerpatrulje? Grunnsteinen i speiderarbeidet Spørsm rsmål l til drøfting? Diskuter noen minutter: Hva er en førerpatrulje? 1 Definisjon førerpatrulje? f s patrulje med PF og PA som patruljebarn. Det drives ledertrening,

Detaljer

Speidermetoden. Oppskriften på god speiding

Speidermetoden. Oppskriften på god speiding Norges speiderforbund Speidermetoden Oppskriften på god speiding Hvorfor speidermetoden? Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige

Detaljer

Speiderundersøkelsen Norges speiderforbund Noen utvalgte funn 1 Innledning

Speiderundersøkelsen Norges speiderforbund Noen utvalgte funn 1 Innledning Speiderundersøkelsen Norges speiderforbund Noen utvalgte funn 1 Innledning Undersøkelsen ble gjennomført i tiden 1. desember 2005 til 15. januar 2006 Vedlegg 3 2 Tolking av resultatene En spørreundersøkelse

Detaljer

GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 15.04.07

GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 15.04.07 Norges KFUK-KFUM-speidere GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 15.04.07 1 NAVN, DEFINISJON OG MERKE Organisasjonens navn er Norges KFUK-KFUM-speidere. Norges KFUK-KFUM-speidere er et selvstendig,

Detaljer

KALENDER- SALG 2012. Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering

KALENDER- SALG 2012. Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering KALENDER- SALG 2012 Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering ved kalendersalget 1 Innhold Hilsen fra generalsekretær 3 Om kalenderheftet 4 Salgstips for speiderkalenderen

Detaljer

Merke: Patruljeliv. Møte: Symboler. TID Der tid ikke er angitt, fordel selv ut ifra møtelengde, evner og interesser.

Merke: Patruljeliv. Møte: Symboler. TID Der tid ikke er angitt, fordel selv ut ifra møtelengde, evner og interesser. Merke: Patruljeliv Møte: Symboler Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker to obligatoriske emner: Patruljesærpreg og Speiderkjennskap. DELER Dette er forslag

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Protokoll fra landsstyremøtet 16.-18. september 2005

Protokoll fra landsstyremøtet 16.-18. september 2005 Protokoll fra landsstyremøtet 16.-18. september 2005 Tilstede: Tor Marius Dahl, landssjef, Ragnhild Nedrebø Iversen, viselandssjef Styremedlemmer: Kjell Einar BergsagerThorbjørn Geirbo, Mette Karlsrud

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Bryne Speidergruppe. Årsrapport 2015

Bryne Speidergruppe. Årsrapport 2015 Bryne Speidergruppe Årsrapport 2015 Årsrapport for Bryne speidergruppe 2015 Gruppestyret: Bryne Speidergruppe har hatt et aktivt år i løpet av 2015. Vi har et jevnt medlemstall på ca 50 medlemmer. Siden

Detaljer

Trinn 2: Speiderprogrammet i egen enhet

Trinn 2: Speiderprogrammet i egen enhet Trinn 2: Speiderprogrammet i egen enhet Overordnet mål: Deltakerne skal etter endt kurs være i stand til å bruke metoder, verktøy og hjelpemidler til langtidsplanlegging av speideraktiviteter for egen

Detaljer

Sak 6 Strategiplan

Sak 6 Strategiplan Sak 6 Strategiplan 2019-2021 FORSLAGSTILLER VEDTAKSKATEGORI FORSLAG TIL VEDTAK Kretsstyret Vedtak Rogaland KFUK-KFUM-speidernes strategiplan 2019-2021 vedtas med de endringer som fremkom i kretsting. BAKGRUNN

Detaljer

Speideruttrykk Akela Aspirant Baden-Powell Bever Bivuakk Enhet Fettfelle Flokk - småspeider Forbundet Fordypningsmerkene Foreldreforening

Speideruttrykk Akela Aspirant Baden-Powell Bever Bivuakk Enhet Fettfelle Flokk - småspeider Forbundet Fordypningsmerkene Foreldreforening Speideruttrykk Akela Lederulven i Rudyard Kiplings bok "Jungelboken", som mange grupper bruker som ramme rundt småspeiderarbeidet. Akela er flokklederen, og lederne og medlemmene i flokken får alle jungelnavn.

Detaljer

Program Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik.

Program Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik. REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 30. OKTOBER 2011 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Elin Vannes, Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen, Raymond Homme, Solveig Ugelstad Rivelsrud

Detaljer

BLI SPEIDER OPPLEVELSER FOR LIVET! BJØRGVIN KRETS AV NORGES KFUK - KFUM SPEIDERNE

BLI SPEIDER OPPLEVELSER FOR LIVET! BJØRGVIN KRETS AV NORGES KFUK - KFUM SPEIDERNE BLI SPEIDER OPPLEVELSER FOR LIVET! BJØRGVIN KRETS AV NORGES KFUK - KFUM SPEIDERNE BLI SPEIDER! Speiderarbeidet består av et bredt aktivitetstilbud for barn og ungdom i alle aldre. Gjennom friluftsliv,

Detaljer

Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009

Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009 Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009 Landsting 2007 vedtok å Involvere flest mulig av forbundets medlemmer i en prosess frem til landsting 2009, for å utvikle en ny langtidsplan

Detaljer

speidermetoden Foto: Ole Harald Flåten

speidermetoden Foto: Ole Harald Flåten speidermetoden Foto: : Ole Harald Flåten Bakgrunn for Speidermetoden Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige speiderarbeidet.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Dette kan variere avhengig av gjennomføringsformen, men det bør settes av 3 timer til hver av kursdelene.

Dette kan variere avhengig av gjennomføringsformen, men det bør settes av 3 timer til hver av kursdelene. Kursplan Lederstart Dette dokumentet inneholder kursplanen for introkurset og kursplanen for ledersamtalen. Deltakerne skal ha gjennomført introkurset før de kommer til ledersamtalen. Overordnet mål: Å

Detaljer

Trinn 1: Jeg er beredt

Trinn 1: Jeg er beredt Trinn 1: Jeg er beredt Overordnet mål: Deltakerne skal etter endt kurs ha grunnleggende kompetanse, kunnskap og ferdigheter for å kunne planlegge og gjennomføre gode speidermøter- og turer for speidere.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Erfaringer fra organisert speiderarbeid:

Erfaringer fra organisert speiderarbeid: Erfaringer fra organisert speiderarbeid: A. System Skal komme speiderne tilgode i form av: - forberedte ledere - bedre planlagte aktiviteter - mindre stress - god oppfølging av hver enkelt speider (og

Detaljer

GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 18.4.2015

GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 18.4.2015 Norges KFUK-KFUM-speidere GRUNNREGLER vedtatt 11.10.03 endringer vedtatt 18.4.2015 1 NAVN, DEFINISJON OG MERKE Organisasjonens navn er Norges KFUK-KFUM-speidere. Norges KFUK-KFUM-speidere er et selvstendig,

Detaljer

Speideruttrykk. Forbundet Norges speiderforbund - NSF. Vi har to speiderforbund i Norge, - vårt NSF og Norges KFUK-KFUM-speidere.

Speideruttrykk. Forbundet Norges speiderforbund - NSF. Vi har to speiderforbund i Norge, - vårt NSF og Norges KFUK-KFUM-speidere. Akela Lederulven i Rudyard Kiplings bok "Jungelboken", som mange grupper bruker som ramme rundt småspeiderarbeidet. Akela er flokklederen, og lederne og medlemmene i flokken får alle jungelnavn. Aspirant

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015 Ytre Enebakk barnehage Der lek og læring går hånd i hånd Halvårsplan for Marihøna Våren 2015 1 Innhold 1. Innledning 2. Våre temaer og mål for perioden 3. Dokumentasjon og evaluering 4. Praktiske opplysninger

Detaljer

KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november

KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november 5 hovedlinjer: Trinn 1 Norsk grunnkurs i 1.hjelp Sikkerhet på tur Praktisk speiderledelse Trinn

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

ØSTRE ØSTFOLD KRETS av Norges Speiderforbund

ØSTRE ØSTFOLD KRETS av Norges Speiderforbund Invitasjon til Kretskonkurransen 2013 Tropp Østre Østfold krets Det er igjen til for den tradisjonelle Kretskonkurransen. I år er konkurranse lagt til Kulåsparken. En stor bypark midt i Sarpsborg sentrum.

Detaljer

102.1 Lover og retningslinjer for Norges speiderforbund

102.1 Lover og retningslinjer for Norges speiderforbund 102.1 Lover og retningslinjer for Norges speiderforbund Her finner du lovene i kortversjon, der det viktigste for gruppe, krets og forbund er tatt med. I 102.2 finner du grunnregler og lover for Norges

Detaljer

Grue 2016 1. Grue Speidergruppe av Norges speiderforbund

Grue 2016 1. Grue Speidergruppe av Norges speiderforbund Grue 2016 I 2016 er det ett år til mange danske, svenske og norske speidere skal på henholdsvis Spejdernes lejr i Sønderborg, Nationell Jamboree i Kristianstad og landsleiren Nord i Bodø. Det betyr at

Detaljer

Kretsbannerkonkurransen

Kretsbannerkonkurransen 1 Retningslinjer for opplegg og gjennomføring av Kretsbannerkonkurransen Asker og Bærum krets av - Norges Speiderforbund - Norges KFUK-KFUM-speidere Midlertidige retningslinjer vedtatt av Kretsstyret i

Detaljer

Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november. 5 hovedlinjer:

Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november. 5 hovedlinjer: Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november 5 hovedlinjer: Trinn 1 - Norsk grunnkurs i 1.hjelp - Sikkerhet på tur -Praktisk speiderledelse

Detaljer

Speiding er det morsomste som fins, skjønner virkelig ikke at fler begynner på speidern! Marie 15 år

Speiding er det morsomste som fins, skjønner virkelig ikke at fler begynner på speidern! Marie 15 år LABORATORIEUNDERSØKELSEN Speiding er det morsomste som fins, skjønner virkelig ikke at fler begynner på speidern! Marie 15 år Om fritidsinteresser, tidsbruk, aldersinndeling og speidingens image Bakgrunn

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Referat Gruppeting, Lillesand speidergruppe 1. november 2016, Speiderhytta

Referat Gruppeting, Lillesand speidergruppe 1. november 2016, Speiderhytta Referat Gruppeting, Lillesand speidergruppe 1. november 2016, Speiderhytta Deltakere: 4 vandrere, 9 rovere, 9 ledere, 1 foreldre, 2 foreldrerepresentanter. 1. Velkommen Tone ønsket velkommen 2. Valg av

Detaljer

Dette er hovedlinjene i opplæring og ledertrening for voksne ledere. Patruljeførertrening er en del av speiderprogrammet og beskrives andre steder.

Dette er hovedlinjene i opplæring og ledertrening for voksne ledere. Patruljeførertrening er en del av speiderprogrammet og beskrives andre steder. Opplæring og ledertrening i Norges KFUK-KFUM-speidere Dette er landsstyrets styringsdokument for opplæring og ledertrening i Norges KFUK-KFUM-speidere. Dokumentet beskriver prinsipper for ledertrening

Detaljer

Retningslinjer vedrørende politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon 2. september 2009, sist revidert 19.

Retningslinjer vedrørende politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon 2. september 2009, sist revidert 19. Speidernes fellesorganisasjon Telefon: 22 99 15 50 E-post: post@kmspeider.no Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Retningslinjer vedrørende politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes

Detaljer

Påbudets omfang Oppgavene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold vil variere fra organisasjonsledd til organisasjonsledd.

Påbudets omfang Oppgavene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold vil variere fra organisasjonsledd til organisasjonsledd. Speidernes fellesorganisasjon Telefon: 22 99 15 50 E-post: post@kmspeider.no Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Retningslinjer vedrørende politiattest (narkotikaforbrytelse, dopingforbrytelse,

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Ny speiderlov. Første avsjekk BEREDT. Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013. Speidernes fellesorganisasjon

Ny speiderlov. Første avsjekk BEREDT. Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013. Speidernes fellesorganisasjon BEREDT - HVER DAG Ny speiderlov Første avsjekk Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013 Speidernes fellesorganisasjon Forord Speiderlovskomiteen presenterer her første

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

SALG 2016 Kalenderhefte med tips og aktiviteter. Inneholder salgstips og spesialistmerker.

SALG 2016 Kalenderhefte med tips og aktiviteter. Inneholder salgstips og spesialistmerker. KALENDER- SALG 2016 Kalenderhefte med tips og aktiviteter. Inneholder salgstips og spesialistmerker. 1 Innhold Om kalenderheftet 3 Salgstips for speiderkalenderen 4 Involver foreldrene 6 Spesialistmerker

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGIPLAN 2007-2010

FORSLAG TIL STRATEGIPLAN 2007-2010 Vestoppland krets av Norges Speiderforbund FORSLAG TIL STRATEGIPLAN 2007-2010 Forslag til strategiplan for kretsen bygger på strategiplan for Norges Speiderforbund Forslag til strategiplan for kretsen

Detaljer

Ferdig opplegg for motivasjonssamlinger med gruppeledere i kretser. Kretsstyret er representert på gruppeting

Ferdig opplegg for motivasjonssamlinger med gruppeledere i kretser. Kretsstyret er representert på gruppeting STRATEGISK PLAN LEDERKVALITET Visjon 2016: Norges speiderforbund har dyktige, motiverte og kvalitetsbevisste ledere. Speidingen og lederutviklingen foregår i hovedsak gjennom praktisk erfaring på gruppeplan.

Detaljer

Ledere. Torill. Beate Karin. Øyvind. Are

Ledere. Torill. Beate Karin. Øyvind. Are 1. Bodø skal til Ledere Torill Beate Karin Are Øyvind Forhåndsoppgaver Imponerende forberedelser Med landsleiren ønsker vi å sette fokus på det vi driver med som speidere og det vi er gode på. Målet er

Detaljer

Dette dokumentet gir en kort innføring i hva det vil si å være leder i Riska speidergruppe.

Dette dokumentet gir en kort innføring i hva det vil si å være leder i Riska speidergruppe. Å være leder i Riska speidergruppe Dette dokumentet gir en kort innføring i hva det vil si å være leder i Riska speidergruppe. Kapittel 1: Hva er speiding? Formål Norges speiderforbund sin formålsparagraf

Detaljer