MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/07 06/541 ELGTELLING I BARDU KOMMUNE 2007

Transkript

1 Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: Tid: 1400 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/07 06/541 ELGTELLING I BARDU KOMMUNE /07 06/618 ELGJAKT /07 07/188 TAKSTER FOR TILSKUDD TIL KULTIVERING AV ELGBEITE Bardu, Gerd K. Alveberg (sign) leder

2 Sak 1/07 MØTEBOK BARDU KOMMUNE ELGTELLING I BARDU KOMMUNE 2007 Saksbehandler: Reidun Haukenes Arkivsaksnr.: 06/541 Arkiv: K40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/07 Viltnemnda Innstilling: Bardu kommune gjennomfører ikke elgtelling i kommunen i Ved bruk av sett elg data og elgbeitetaksten fra 2006 får vi god nok kunnskap til å utøve en forsvarlig forvaltning av elgstammen i kommunen. Vedlegg: Brev fra Øvre Bardu Driftsplanområde, av Saksgang: Saken legges fram for viltnemnda i Bardu. Kort sammendrag av saken: Kommunen mottok brev fra Øvre Bardu Driftsplanområde der de anmodet viltnemnda i kommunen om å prøve å få til elgtelling i løpet av vinteren. De ber kommunen vurdere både bruk av helikopter og småfly. Kommunen har fått utredning av begge mulighetene. Saksopplysninger: Det ble på 1990-tallet gjennomført flere elgtellinger ved bruk av helikopter i Bardu kommune. Da ble elgtellingene i hovedsak finansiert med tilskudd fra Fylkesmannen og forskningsinstitusjoner som NINA, mens den siste elgtellingen i Bardu ble finansiert utelukkende med midler fra det kommunale viltfond. Elgtellingene i Bardu har blitt utført av Heli-Team AS, og i 2004 kostet oppdraget kr 8 000,- /time. Tellingen ble utført 1. april, og telleforholdene da var ikke optimale. Det var en stund siden siste snøfall, og på grunn av lite snø den vinteren var det var mange barflekker i marka. Det ble telt totalt 138 elg i kommunen under tellingen i 2004, mot 287 ved elgtellingen i Ettersom det ikke var noe i tolkingen av sett elg data fra høsten 2003 som tilsa at elgstammen i kommunen var dramatisk redusert fra tellingen i 2000, vedtok viltnemnda å se bort fra resultatet fra elgtellingen ved tildelingen samme vår, og resultatet ble dermed ikke brukt i den videre forvaltning. Heli-Team AS har i år gitt et tilbud på kr 9 000,-/time. Med samme tidsforbruk som i 2004, vil kostnaden totalt komme på kr ,-. Det er også tilbud om å bruke termokamera under tellingen, (dvs. et varmesøkende kamera) og det gir et tillegg på kr 3 500,-/time. Kommunen ba Heli-Team AS gi en vurdering av sine erfaringer ved bruk av termokamera, og de sa i en e-post til kommunen: Elgtelling med termokamera gir et mye sikrere resultat, men vi tror ikke man sparer flyge tid. Dersom kommunen ønsker å bruke termokamera, vil totalkostnaden komme på kr ,- (forutsatt 6 timer effektiv telling, og to timer transportetappe Harstad Bardu Harstad uten termokamera). Side 2 av 8

3 Sak 1/07 Kommunen har også fått tilbud fra Bardufoss Flyklubb om elgtelling ved bruk av småfly til kr 960,-/time. De anslår tidsforbruk ved elgtelling i Bardu til 10 timer. Det ble gjennomført en elgtelling fra småfly i deler av Nordreisa kommune i 2005, og Flyklubben har beskrevet denne som meget vellykket. Også Nordreisa kommune oppfattet resultatet som godt og mener elgtelling fra småfly som en billig og god metode. 10 timers elgtelling fra småfly vil koste kommunen kr 9 600,-. Økonomiske konsekvenser: Det sto pr kr ,- på det kommunale viltfondet. I 2006 hadde viltfondet en inntekt på , fra henholdsvis kr ,- i fellingsavgift, kr ,- fra salg av fallvilt og overføring av kr fra en tidligere opprettet konto med penger kommunen fikk fra Vegvesenet til rydding av skog langs veiene. I 2006 ble det brukt av viltfondet til følgende tiltak: Rydding av skog langs veiene Tilskudd til Sundlia og omegn bestandsplanområde Lønn ved fallviltoppdrag (inkl. kjøregodtgj., telefon), møtegodtgjøring Tilskudd til elgbeitetakst Kursavgift ettersøk, (Sagmo, Walør) Totalt Det er utgiftene til lønn ved fallviltarbeid som er hovedutgiftsposten, og det er en post som er relativt stabil fra år til år, men som naturlig nok stiger i år med mange elgpåkjørsler. I mars 2007 arrangeres et kurs i skjøtsel og stell av viltbiotoper, og det gis støtte til kurset fra det kommunale viltfondet. Vurdering: Bardu kommune har sagt i sin målsetting for elgforvaltning at elgstammen skal vurderes ut fra tolking av sett elg, vinterbeitekvaliteten eller andre forhold som indikerer at elgstammen i området er for stor og må reduseres. En elgtelling vil kunne komme inn i kategorien andre forhold. Bardu kommune har lang og god tradisjon for tolking av sett elg data. I tillegg ble det sist sommer gjennomført en takst av vinterbeitet for elg i Øvre Bardu, som regnes som det viktigste vinterbeiteområdet i kommunen. Resultatene fra denne taksten viser at beitepresset i området trolig er for stort, og at elgstammen dermed bør reduseres. I følge elgmerkeprosjektene fra 1990-tallet, kommer det elg fra også andre deler av regionen og belaster vinterbeitet i Øvre Bardu, og det er derfor viktig at elgstammen i hele regionen holdes på et forsvarlig nivå i forhold til vinterbeiteressursen i Øvre Bardu. Ved optimale forhold kan elgtelling fra helikopter eller småfly gi en oversikt over hvor mange elg som står i kommunen på telletidspunktet. Som optimale forhold regnes få barflekker, kort tid siden siste betydelige snøfall og klart vær. I tillegg bør tellemannskapet ha erfaring med denne typen arbeid. Ved jevnlige elgtellinger under gode forhold, vil man kunne se om størrelsen av vinterbestanden av elg varierer fra år til år. Elgtellingen i 2004 kan ikke regnes med i denne sammenhengen, og da må man tilbake til 2000 for å finne ei elgtelling i kommunen å sammenligne med. Elgens hovedtrekkmønster er trolig mye det samme i dag som da, men det ingen som vet hvor stor grad av elgen i kommunen som trekker ut av området etter vinteren i dag. Elgen kan oppføre seg helt ulikt fra et år til et annet, det kan avhenge av snømengder, klima eller andre naturlige svingninger. Side 3 av 8

4 Sak 1/07 En elgtelling i en enkeltkommune kan vanskelig si noe om hva slags tildelingsnivå kommunen bør legge seg på. Hadde man derimot gjennomført en elgtelling over hele regionen, kunne resultatet vært mer anvendelig, og dersom dette ble gjort på jevnlig basis, kunne man også sett om trekkmønsteret endres seg. Kommunen har ikke kjennskap til at det gjennomføres elgtellinger i andre deler av regionen. Prisen ved bruk av småfly er ca 1/10 av prisen ved bruk av helikopter, og det blir et spørsmål om resultatene ved bruk av helikopter er så mye bedre at det er forsvarlig å bruke så mye mer ressurser på det. Dersom man skulle gjennomføre elgtelling i 2007, mener kommunen at det ut fra ressursbruken vil vært mest forsvarlig å bruke småfly. De som har brukt småfly ved elgtelling tidligere, mener resultatene ved gode telleforhold er fullt brukbare. Det vil imidlertid alltid være en viss grad av usikkerhet knyttet til bruk av både helikopter og småfly ved elgtellinger. Kommunen mener det på et generelt grunnlag er unødvendig å bruke store ressurser på en elgtelling, og særlig i 2007, når vi har en fersk elgbeitetakst å basere forvaltningen på. Man har heller ingen garanti for et vellykket resultat av elgtellingen. Vi trenger ikke i dag denne typen tiltak for å forvalte elgstammen på en forsvarlig måte. Sett elg data og jevnlig taksering av elgbeitet er godt nok grunnlag for å utøve forsvarlig forvaltning. En elgtelling under optimale forhold vil i beste fall kunne være et supplement og en bekreftelse på det vi allerede vet. Pengene som står på viltfondet bør i større grad brukes til elgbeitekultivering, både skjøtsel av beitet som allerede er der, men også mulighet for planting og såing av elgbeiteplanter bør vurderes. Et argument som teller for elgtelling, er at ønske om elgtelling har kommet fra grunneiere. Det er rettighetshaverne som har betalt inn hoveddelen av pengene som står på viltfondet, og de bør derfor også ha en viss påvirkning på hva fondet brukes til, selv om det ikke nødvendigvis er vurdert som faglig forsvarlig. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Mette Pedersen Anfeltmo leder avd. landbruk Side 4 av 8

5 Sak 2/07 MØTEBOK BARDU KOMMUNE ELGJAKT 2006 Saksbehandler: Reidun Haukenes Arkivsaksnr.: 06/618 Arkiv: K46 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/07 Viltnemnda Innstilling: Bardu kommune tar resultatet fra elgjakta i 2006 til etterretning. Fellingsresultat og fellingsprosent er noe lavere enn i de foregående år. Tolking av sett elg fra 2006 viser ingen tegn til store endringer. Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalveku har økt i Vinterbeiteundersøkelser i deler av kommunene viser at presset på elgbeitet ikke må økes. Det vil derfor være viktig å opprettholde den høye tildelingen også i de nærmeste årene. Vedlegg: Fellingsstatistikk for 2006 Sett elg 2006 Statistikk over elgstammen Saksgang: Saken legges fram for viltnemnda. Vurdering: Det ble tildelt 178 elg til vald og jaktfelt i Bardu kommune i Det ble felt 145 dyr, og det ga en fellingsprosent på 81,5. Tildelingen i 2005 var også 178 dyr, men da ble det skutt 156 dyr, og fellingsprosenten var dermed noe høyere da. Tolking av sett elg har vist at kalveproduksjonen i 2006 var høyere enn den har vært på flere år. Sett kalv pr. ku har ikke vært så høy siden i Også tvillingkalvraten var høy i Årsaker til den økte kalveproduksjonen kan være at vinteren 2005/06 var gunstig for elgen med lite snø og at sommerbeitene rundt kalving og første delen av sommeren var særlig gode i Det kan ha økt overlevelsesraten til kalvene. Det var noe lavere kalveproduksjon i kommunen i 2005, og hvis tilfellet var at elgkuene gikk kalvetomme det året, så vil flere kyr enn normalt kunne være rustet til å bære kalv/kalver året etter. Det kan også være faktorer som vi ikke har oversikt over som gjør at kalveproduksjonen i en elgbestand svinger. Særlig i Salangsdalen var det stor økning i kalveproduksjonen, og det vil være grunn til å følge ekstra godt med på utviklinga av elgbestanden i dette området i tiden framover. Sett dyr pr. dagsverk i kommunen totalt var i 2006 på samme nivå som i 2005 og 2004, mens det var en nedgang i sett dyr pr. jaktdag. I Salangsdalen var det økning i både sett dyr pr. dagsverk og sett dyr pr. jaktdag. Sett ku pr. okse forholdet i kommunen totalt har økt fra 1,94 i 2005 til 2,31 i Det er anbefalt at dette nivået bør ligge mellom 1,5 til 2,0 ku pr. okse. Side 5 av 8

6 Sak 2/07 Gjennomsnittlig slaktevekt på eldre okser var den høyeste siden 1981, for øvrig var de gjennomsnittlige slaktevektene stort sett som i de foregående år. Også i 2006 var jaktfelt i Bardu plaget med store mengder reinsdyr under jakta, særlig gjelder dette jaktfeltet i Skoelvdalen og enkelte av jaktfeltene ved Altevatn. Rettighetshaverne i Skoelvdalen har sagt at de prøver å komme i dialog med reindriftutøverne i område for å få til en løsning på problemet, mens Statskog Troms signaliserer at de prøver å tilpasse seg situasjonen rundt Altevatn slik den er. Bardu kommune gjennomførte i 2006 en taksering av vinterbeitet i Øvre Bardu, og den viste at presset på vinterbeitet i den delen av kommunen er stort. Det er trolig også elg fra andre deler av regionen som beiter på dette området om vinteren, så høy tildeling bør opprettholdes både lokalt og regionalt. Det er per medio februar 2007 relativt mye snø i kommunen, og det observeres mye elg langs veiene, og vi har det høyeste antallet elgpåkjørsler i kommunen på flere år. Det står mye elg på vinterbeite i Øvre Bardu, i Salangsdalen og i Øvre Salangen. Elgstammen i kommunen må ligge på et nivå der faren for elgpåkjørsler er liten, og også av den grunn vil det være formålstjenelig å opprettholde fortsatt høy tildeling i kommune. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Mette Pedersen Anfeltmo leder avd. landbruk Side 6 av 8

7 Sak 3/07 MØTEBOK BARDU KOMMUNE TAKSTER FOR TILSKUDD TIL KULTIVERING AV ELGBEITE Saksbehandler: Reidun Haukenes Arkivsaksnr.: 07/188 Arkiv: K40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/07 Viltnemnda Innstilling: For å få en hensiktsmessig bruk av tilgjengelige midler, bør kultivering av elgbeite vurderes i en overordnet sammenheng. Bestandsplanområdene utarbeider en plan for elgbeitekultivering i sitt område. Planen bør inneholde en beskrivelse av dagens situasjon, en vurdering av beitetrykk, beskrive tiltak og gjennomføring. Størrelsen på tilskuddet vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av omfang på tiltaket. Tiltakshaver kan ikke påregne å få tiltaket fullfinansiert med støtte fra viltfondet. Tilskudd utbetales etterskuddsvis og som en engangsutbetaling til bestandsplanområdet. Ved akutt behov for elgbeitekultivering, kan tilskudd gis uten at det foreligger en plan for arbeidet, men også da skal bestandsplanområdene søke. Rettighetshaverne oppfordres til å søke finansiering også fra andre institusjoner, som f.eks. grunneierlagene. Vedlegg: Brev fra Sundlia og omegn bestandsplanområde for elg. Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Saksgang: Saken legges fram for viltnemnda. Kort sammendrag av saken: Kommunen har mottatt et brev fra Sundlia og omegn bestandsplanområde, der de etterspør muligheter for å få tilskudd til kultivering av elgbeite, og hvilke kriterier som i så fall gjelder. Kommunen har også mottatt andre slike forespørsler muntlig, og bør ta stilling til det. Saksopplysninger: Kommunen har tidligere oppfordret grunneierne i områder med høyt press på vinterbeitet om å starte kultivering av elgbeitet. Forskrift om kommunale viltfond sier at fondet kan brukes til tiltak som fremmer viltforvaltningen, kommunen anser skjøtsel av elgbeite som å være et slikt tiltak. Det sto pr kr ,- på det kommunale viltfondet. Vurdering: Det er stor variasjon i topografi og jordsmonn i kommunen, og elgen er et dyr som trekker mellom ulike områder til forskjellige tider av året. Det kan innebære at noen områder har Side 7 av 8

8 Sak 3/07 høyere tetthet av elg om vinteren enn andre, og dermed får et høyere press på vinterbeitet. Dersom elgbestanden er for stor i forhold til tilgjengelig beite, får man en overbelastning av beitet. Alternativene er da enten å redusere elgstammen eller å bedre/øke beitetilbudet, og slik kommunen har oppfattet stemningen blant rettighetshaverne, så er det siste alternativ som er mest aktuelt. Det vil ikke være alle områder i kommunen som har behov for å skjøtte elgbeitet, det vil kun være aktuelt for de områdene som har høy tetthet av elg stående på tider av året da vinterbeitet belastes og der det er fare for overbelastning av beitet. Det vil være urasjonelt å bruke ressurser på å kultivere elgbeitet i et område som ikke har elg stående vinterstid. Med begrensede ressurser, vil det være naturlig å bruke ressursene der det er mest behov for det. Slik kommunen ser det, vil det være mest hensiktsmessig dersom bestandsplanområdene søker kommunen om tilskudd til elgbeitekultivering. Da har man muligheten til å se på problematikken i en overordnet sammenheng, og bruken av midlene vil kunne bli brukt på en hensiktsmessig måte. Bestandsplanområdene bør utarbeide en plan for elgbeitekultiveringen, og de må selv vurdere om de vil utarbeide en slik plan selv eller om de ønsker å leie ekstern hjelp til dette. Kommunen må vurdere om det skal ytes tilskudd fra viltfondet til utarbeidelse av slike planer. Kommunen bør kunne være behjelpelig med å utarbeide planer for kultiveringsarbeid. En plan bør inneholde en beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av dagens press på vinterbeitet. I tillegg må ulike tiltak til utbedring av situasjonen vurderes og beskrives. Av aktuelle tiltak kan det i tillegg til skjøtsel av det eksisterende beitet være aktuelt å utvide beitetilbudet med planting og/eller såing. Dette er metoder som hittil ikke er prøvd ut i vår del av landet, men som kan være aktuelt å prøve dersom man får gode resultater i andre deler av landet. Det vil selvfølgelig være en fordel dersom det er gjennomført en takst av vinterbeitet i forkant av plan for beitekultivering, men dette bør ikke være et absolutt krav. Gjennomføring av elgbeitetakst er ressurskrevende og selv om vi i kommunen nå har erfaring med slike prosjekt, så vil det være urealistisk å få gjennomført elgbeitetakst over hele kommunen med de ressursene vi har i dag. Man kan vurdere om man vil gjennomføre takster i noe mindre skala enn den som ble gjennomført i Øvre Bardu, slik at man får en pekepinn på beitetrykket. Slik kommunen ser det vil det ikke være rimelig at tiltakene finansieres 100 % av tilskudd, særlig med tanke på at det er begrenset tilgang på ressurser. Gjennomføring av beitekultiveringstiltak bør innebære egenandel/egeninnsats. Det er i de fleste tilfeller rettighetshaverne selv som ønsker stor elgstammen, og som av den grunn må kultivere beitet for ha forsvarlig fôrtilgang til elgen, og da er det også rimelig at de dekker en del av kostnaden med tiltaket selv. Bestandsplanområdene bør, gjerne i samarbeid med kommunen, vurdere hvor behovet for tiltak er størst, og så utarbeide planer ut fra det. Tiltakene kan være forskjellige og områdene kan ha ulik tilgjengelighet, og kommunen mener derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å ha en fast takst for elgbeiteskjøtsel. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Mette Pedersen Anfeltmo leder avd. landbruk Side 8 av 8