Bodø i vekst og endring

Transkript

1 Bodø i vekst og endring En av mange store begivenheter i Bodø i 2011 var valget som førte til politisk skifte. 27. oktober kunne avtroppende ordfører Odd-Tore Fygle (A) gratulere sin etterfølger Ole Henrik Hjartøy (H) med kommunens fremste politiske verv. Bodø kommunes årsmelding 2011

2 Inn blant de store Inn blant de store solbelyst på veggene på Mørkved henger de nye skiltene som forteller om en ny tid for utdanningsbyen Bodø. Norges nyeste universitet ble offisielt innviet av kronprinsen 31. mars 2011, Bodø vokste videre i året som gikk, vi ble 575 flere bodøværinger, og vi nærmer oss bodøværinger med stødig takt. Den største enkeltsatsingen i kommunal regi ble symbolsk markert lørdag 6. august, da kulturministeren la ned grunnstein til Kulturkvartalet. Kommunevalget 2011 og de etterfølgende forhandlinger medførte regimeskifte. Den rødgrønne koalisjon måtte vike plassen, og Høyres Ole Henrik Hjartøy overtok som ordfører. Frps Tom Cato Karlsen ble varaordfører, og det er første gang Frp har en så fremskutt posisjon i fylkeshovedstaden. Og høyskolen er blitt universitet. Det skjedde med høytid og med stolthet. Bodø er blitt vertsby for det hittil siste av landets syv universiteter. En over ti år lang ferd har landet.

3 Økonomi og regnskap Årets regnskap ble avsluttet med en balanse mellom regnskap og budsjett. Kommunen fikk 31,6 mill kr mer i skatteinntekt enn forutsatt i budsjettet, mens rammetilskuddet ble 3,4 mill kr lavere. Premieavviket ble på 26,8 mill kr, mens vedtaket om avsetning til premieavviksfond var på 46 mill kr. Vedtaket er delvis gjennomført pga manglende resultat og det er satt av 38,5 mill kr på fond. Det ble et svakt år for finansområde. Finansinntekter på plasseringer ga en mindreinntekt mens renteutgifter på lån ble noe høyere pga høyere rente enn antatt i regulert budsjett. I likhet med tidligere år vurderes det kommunens økonomiske situasjon i år også ut fra nøkkeltall netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. Statlig anbefaling er på 3 %. Faktisk resultat for 2011 ble 1,98 % og er en forverring i forhold til Noe av dette kan forklares ved at fjorårets resultat var urealistisk bra pga ekstrainntekter/reduserte utgifter på premieavvik. Kommunen må ha mer langsiktige planer om hvordan dette mål kan oppnås. Figuren under illustrerer utviklingen fra Akkumulert premieavvik er pr utgangen av året på 244 mill kr, mens kommunens disposisjonsfond er på 145,8 mill kr (alle disposisjonsfond). Dette er en forbedring i

4 forhold til 2010 da differansen mellom akkumulert premieavvik og disposisjonsfond var på 145 mill kr. Forbedringen skyldes bl a i at kommunen satt av hele årets resultat til premieavviksfond. Det må understrekes at deler av avsetningen må foreslås tilbakeført for å finansiere opp tiltak. Man bør imidlertid anstrenge seg til at det meste av avsetningen blir liggende på premieavviksfondet. Kommunens likviditet består hovedsakelig av fondsmidler til Kulturkvartalet og ubrukte lånemidler fra investeringsprosjekter som har forsinket fremdrift. Staten har fra 2011 skjerpet regler om låneopptak og det ikke lenge vil bli anledning til å ta opp lån så lenge man har ubrukte lånemidler. Når Kulturkvartalets fondsmidler brukes opp i løpet av neste 2 år vil kommunen kunne få problem med likviditet. Videreføring av dagens ordning med bokføring av pensjonsutgifter skaper ytterliggere utfordringer for likviditet. Det er svært viktig at kommunen har mer langsiktige planer om hvordan likviditeten kan styrkes i nærmere fremtid. Utvikling i langsiktig gjeld og likviditet påvirker kommunens økonomiske situasjon. Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser har økt med 75,3 mill kr fra 2010 til Dette skyldes hovedsakelig økt låneopptak som for 2011 ble på 278,3 mill kr. Til sammenligning utgjør betalte avdrag for 2011 på 202,9 mill kr. Så lenge betalte avdrag er lavere enn låneopptak vil kommunens gjeld øke. Staten anbefaler at kommunens samlet gjeld ikke overstiger 50 % av brutto driftsinntekt. Hvis en ser bort fra vann- og avløp portefølje, startlån og øvrige låneopptak hvor deler av lånekostnader er kompensert kan man konkludere med at omtrent halvparten av den totale låneporteføljen ikke er forbundet med særlig risiko. Det må imidlertid påpekes at kommunens handlefrihet ikke vil bedre seg hvis utvikling i langsiktige gjeld fortsetter i årene som kommer. Figuren under viser utvikling i kommunen langsiktig gjeld siden Kommunens totale likviditet ble noe dårligere i forhold til tidligere år. Dette skyldes lavere ubrukte lånemidler. I følge vedtatte finansreglementet Bodø kommune måles oppnådd avkastning på plasseringene opp mot 3 måned NIBOR (Norwegian Inter Bank Offered Rate). Oppnådd resultat på gjeldsportefølje måles opp mot budsjett. Kommunen fikk en samlet avkastning på plasseringer på 2,07 % mot referanse 2,95 %. Avkastning fordeler seg med: bankinnskudd 2,95 %, pengemarkedsfond 3 %, kombinasjonsfond -15,93 % og grunnfondsbevis -23,45 %. Gjeldsportefølje har oppnådd dårligere resultat enn antatt i budsjett. Renteutgifter ble 7,8 mill kr høyere enn budsjett. Dette skyldes i at man i 2. tertialrapport satt renten ned noe mer enn den faktiske renten ble. Avdragene ble i hht budsjett. Forbruket til tjenesteyting i avdelingene ble 3,1 mill kr lavere enn budsjett. I forhold til rapportert regnskap til bystyret, sist gang i tertialrapport pr , ble resultatet betydelig forbedret. Alle tjenesteområdene med unntak av teknisk avdeling og Bodø bydrift har bedret sin økonomiske situasjon i forhold til siste rapportering. Det er store variasjoner mellom avdelingenes resultater. Mens opplæring og kultur avsluttet år med et mindreforbruk på over 20 mill kr ble resultatet for teknisk avdeling et

5 merforbruk på 9,1 mill kr. For helse- og sosial ble det et merforbruk på 9,8 mill kr, men det er en forbedring på hele 26,5 mill kr i forhold til tidligere år. Sentraladministrasjon har avsluttet 2011 med et netto mindreforbruk på 2,3 mill kr. Dette er i tråd med administrasjonens tidligere prognose. En del kontor har merforbruk som kompenseres med mindreforbruk på andre områder. OK-avdelingen går med et betydelig netto mindreforbruk på 20,1 mill kr i Grunnskole har et mindreforbruk på tilsammen 7,2 mill kr. Skolene har i hovedsak god kontroll med økonomistyringen. Kun én enhet har overskredet sin ramme over 2 % mens 9 skoler går med underskudd på mellom 0 og 2 % av bruttoramma. Dette vil være håndterbart i Barnehager kommer også ut med et mindreforbruk på 1,7 mill kr. Av 27 barnehager går 16 med overskudd, hvorav 7 med overskudd som er høyere enn 2 %. Av de 7 barnehagene som går med underskudd vil alle dekke sine innenfor 2 % i Det ble noe høyere utbetaling til private barnehager enn budsjettert, men dette dekkes inn av mindreforbruk på spes-ped-området.

6 Drakamp om kroner, symbolisert av unge aktører i det årlige rådhusmøtet. Disse her hadde kroner å fordele. Også for de fleste av øvrige enheter ble det et mindreforbruk. Det største mindreforbruket kommer på flyktningkontoret og er på 11,4 mill kr. Det høye mindreforbruket skyldes først og fremst at det er inntektsført integreringstilskudd for 14 mnd, dvs at 3,6 mill kr som er planlagt å bruke i 2012 kom på I sum ser vi at både inntekter og utgifter har vært for pessimistisk budsjettert og slik skapt betydelige overskudd de siste årene. Dette er justert i budsjett for Også kulturkontoret går med et betydelig mindreforbruk i Dette skyldes i hovedsak vakanser og endret framdrift i bokprosjektet byhistorien. Helsesøstertjenesten, fellesadministrasjonen og biblioteket går med mindre overskudd. På den andre siden går familiesentrene med et lite underskudd, dog innenfor 2 %. Det største underskuddet kommer imidlertid hos barneverntjenesten der resultatet ble minus 5,5 mill kr på tross av tiltak tidligere på året der tjenesten fikk tilført 3,7 mill kr gjennom omdisponeringer i avdelingen. Merforbruket har vært rapportert gjennom året og skyldes i all hovedsak vekst i institusjons- og fosterhjemsplasseringer, samt utgiftsdekning for barn i tiltak, i tillegg til overtidsbruk. Underskuddet er likevel lavere enn året før og det kan forventes bedring også i 2012.

7 Helse- og sosialavdelingen hadde et samlet netto merforbruk på 9,8 mill kr i Dette er en resultatforbedring på 26,5 mill kr i forhold til Av avdelingens totale merforbruk utgjorde pleie og omsorgs merforbruk 2,0 mill kr. Institusjonenes merforbruk var på 2,8 mill kr, mens bokollektivene sitt merforbruk var på 4,5 mill kr. Når det gjelder den ordinære hjemmetjenesten, så hadde denne et mindreforbruk på 4,1 mill kr. Øvrig hjemmetjeneste, som består av dagsentrene og den ambulerende nattjenesten, hadde også et mindreforbruk i 2011, nærmere bestemt på 1,1 mill kr. Totalt forbedret pleie og omsorg resultatet med 15 mill kr i forhold til Dette skyldes hovedsakelig den gjennomgang og prioritering av budsjettområdet som ble gjennomført i forbindelse med budsjett 2011, samt økte inntekter i forbindelse med den statlige refusjonen for ressurskrevende brukere. Når det gjelder det gjenstående merforbruket på 2 mill kr, så kan dette hovedsakelig forklares ut i fra vikarinnleie ved fravær, samt bruk av ekstrahjelp og overtid. NAV sitt merforbruk på 7,9 mill kr knyttet til sosialhjelp bidrag bolig og livsopphold. En HS-øvrig hadde et samlet merforbruk på 7,8 mill kr. Dette kan først og fremst forklares med gjennomgang av resultatet viser et klart behov en styrking av NAV sitt budsjett, da dette i all hovedsak gjelder lovpålagte oppgaver. Videre har tildelingskontoret et merforbruk på 2,9 mill kr som skyldes transport av brukere til og fra dagsentrene. Boligkontoret fikk et underskudd på 1,4 mill kr i Her er hovedutfordringen etterslep/uforutsette utgifter i forbindelse med vedlikehold og istandsetting av boliger ved bytte av leietakere. Når det gjelder avlastning i institusjon så var merforbruket 0,1 mill kr. For kjøkken/vaktmester samt rehabilitering er det et mindreforbruk på henholdsvis 0,1 og 0,2 mill kr. Krisesenteret, som høsten 2011 gikk over til å bli kommunalt, hadde et mindreforbruk på 0,3 mill kr. Helsekontoret hadde et mindreforbruk på 1,5 mill kr, noe som skyldtes økte refusjoner fra Staten. For kommunaldirektøren/stab var det et mindreforbruk på 2,4 mill kr og skyldes økt inntekt i forbindelse med oppjustering/tidsavgrensning av inntekter fra den statlige ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere. Eiendomsforvaltningen hadde et samlet netto mindreforbruk 2,4 mill kr. Lavere forsikringspremier, vakanser i stillinger, økte inntekter på utleie av areal og ubrukte prosjektmidler til utvikling av Rådhuskvartalet og Vollsletta bidro mest til overskudd. Teknisk avdelings regnskap for 2011 viser et samlet netto merforbruk på 9,1 mill kr. Årsaken til underskuddet er i all hovedsak merforbruk innenfor kommunale veier på 5,5 mill kr og driftig av gatelys i samarbeid med Bodø Energi 2,2 mill kr. Aktiviteten i byggemarkedet har vært noe mindre en forutsatt for Svikten i gebyrinntektene har sin årsak i lavere aktivitet på enkelte type av saker. Nok en hard vinter medførte stort fokus på driften av de kommunale veier. Forvinteren medførte at driften kom på etterskudd, og som preget resten av Sommervedlikeholdet ble forsøkt holdt nede, men tiltak som trafikksikring, drenering, feiing, asfaltlapping etc. ble utført, i tillegg til noen ekstraordinære påkrevde oppgaver. Resultatet ble noe forverret enn først prognosert. I h.h.t. avtale med Bodø Energi overføres det 6,2 mill kr til drift av gatelysnettet i Bodø kommune. Forbruket innenfor driften utgjorde for ,5 mill kr. I tillegg ble

8 det belastet 2 mill kr på investeringsbudsjettet. Overføringen fra Bodø Energi står derfor ikke i forhold til den kostnad som kreves for ordinær drift av nettet. Innenfor vann og avløp ble status oppgjort med overskudd. Årsaken ligger i en lavere kalkylerente fra Norges bank enn forutsatt. Overskuddet er i h.h.t. retningslinjene avsatt til fond og fremtidig benyttelse innenfor sektoren. Bodø byggservice hadde et mindreforbruk på 0,1 mill kr. Det har vært sterk fokus på sykefravær, og nedlagt mye arbeid i tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Sykefravær for 2011 er uendret i forhold til BBS har en administrasjon på 5 personer, 2 på renhold, 1 på håndverkertjenester, 1 merkantil samt leder. I 2011 har tjenestetilbudet omfattet renhold i 90 kontrakter/bygg fordelt på 26 barnehager, 9 skoler og 55 øvrige kontrakter/bygg. Tjenestetilbudet utgjør ca 53 årsverk fordelt på 65 ansatte. Det er også nedlagt mye arbeid på forbedring av rutiner samt planlegging av ressursbruk. Dette resulterte i at prisene på tjenestene ikke ble justert fra 2010 til Timepriser har heller ikke økt for I tillegg er noen kontrakter nedjustert ut fra et behovs prøvet renhold. Etterspørsel på vaktmester og håndverker tjenestene har ikke vært som forventet, og tjenesten har ikke nådd forventet resultat. Oppdragsmengden er redusert og det jobbes med å finne løsninger som kan stabilisere produksjon i forhold til driftskostnadene var Bodø Bydrifts tiende driftsår. Bystyret vedtok i 2007 at evalueringsperioden etter omorganiseringen skulle forlenges med 2 år. Evalueringsarbeidet startet i 2009 er enda ikke avsluttet. Ved årets slutt hadde Bodø Bydrift et merforbruk på 2,8 mill kr. Omsetningen justert for interne transaksjoner har vært på 113 mill kr, dette er en økning fra Det er for 2011 registrert det laveste antall utfakturerbare timer. I budsjettet ble det forutsatt at man skulle øke utnyttelsen for å kunne holde en lavere timepris for å imøtekomme kravet til effektivisering. Dette har man ikke oppnådd. Det var særlig fakturert ut få timer i desember. En grunn kan være den snille vinteren, en annen kan være at rutinene for å få overført ferie ble strammet inn slik at mange ble tvangssendt på ferie På utgiftssiden har man hatt en kraftig økning i vedlikeholdskostnader på biler og maskiner, mens det ble budsjettert med en nedgang fordi gjennomsnittsalderen har gått ned. Økningen skyldes flere svært kostbare maskinhavarier av plutselig karakter. Av maskininvesteringer er det kjøpt 2 mindre lastebiler, 4 lagbiler,1 liten gravemaskin, en vals og diverse mindre utstyr, en asfaltcontainer, en veimerkehenger og diverse annet mindre utstyr. Målsetningen er å få ned gjennomsnittsalderen på maskinparken slik at driftskostnadene synker, færre driftsavbrudd og bedre miljø. Avdelingen har 105,68 faste stillingshjemler og 21 sesonghjemler, uendret i forhold til Sykefraværet var på samme nivå som i 2010.

9 Politisk sceneskifte i Bodø torsdag 27. oktober 2011 ved bystyremøtets start het ordfører Odd-Tore Fygle og varaordfører Kirsten Hasvoll. Ved møtets slutt hadde Ole Henrik Hjartøy overtatt ordførerkjedet, med Tom Cato Karlsen som vara. Ved valget fikk Ap 13, H og Frp 9, RV3, SV2 mens KrF, V og Sp fikk 1 mandat hver.

10 Et spesielt år To av Bodø-samfunnets mest spesielle arrangementer i 2011 fant sted med ti dagers mellomrom på ettersommeren. I Solparken 27. juli samlet anslagsvis mennesker seg i rosetoget etter 22. juli-terroren. I Nerbyen 6. august samlet mange hundre seg til kulturminister Anniken Huitfeldts grunnsteinsnedleggelse for Kulturkvartalet i solskinnet. Noen andre merkesaker 2011 * Borgerlig maktovertakelse etter valget etter 12 år under Fygles ledelse. H og Frp fikk med seg mellompartiene og fikk valgt Ole Henrik Hjartøy til ordfører, men Tom Cato Karlsen som Frps første varaordfører gjennom tidene i vår kommune. * E-valg for første gang, der Bodø var en av ti prøvekommuner. Velgerne kunne forhåndsstemme på PC i stedet for med papirlister bak forheng. Bodø var best i klassen, ny rekord i forhåndsstemmer. * Nytt byggetrinn ved Bodøsjøen skole innviet med sceneshow mot oljeboring i Lofoten. * Sentrum Hjemmetjenester flyttet inn i nye og delikate lokaler i Gidsken Jakobssens vei på høsten. * Med Sølvsuper og K-kvartalet samtidig under anlegg, har Bodø kommune sin største byggevirksomhet noensinne. * Aspmyra er tilbake på kommunale hender, til noens glede og andres ergrelse. * Statsråd Erik Solheim åpnet kyststi i Bodøsjøen i august, og skamroste Bodø og Stimuli-prosjektet for offensiv satsing. * Bodø som vertskommune var naturlig godt representert da H. M. Kronprins Haakon 31. mars offisielt åpnet Universitetet i Nordland. * Storskryt fra alle bauger og kanter for både anleggsstandard og arrangement i anledning Landsskytterstevnet 2011 på Bestemorenga. * Ikke mindre enn 66 år etter krigsslutt har veteranene omsider fått sin egen dag. Fort går det ikke alltid. Veterandagen er lagt på samme dato som Frigjøringsdagen 8. mai. Bodø kommune var en av relativt få her til lands som holdt et stilig arrangement for dem som har sikret fred og frihet.

11 Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn Nordahl Grieg, 1940, like aktuelle ord i dag. Et lite utsnitt av de anslagsvis i Solparken, fem dager etter Regjeringskvartalet og Utøya. Rosetogene ble folkets svar på vold.

12 Grunnsteinsdag for Kulturkvartalet. Kulturminister Anniken Huitfeldt i Bodø lørdag 6. august.

13 Befolkning utvikling og sammensetning Etter alle solemerker passerer Bodø kommune sin magiske grense på innbyggere i løpet av året 2014, hvis ikke blir det senest året etter. Bodø skal 200- års-jubilere i mai Bodøs veksttakt ligger rundt 600 i året og 2011 ble ikke noe unntak er normalår 2011 ble et normalår for kommunen, med en økning på 575 innbyggere. Av denne økninga utgjør innvandring fra utlandet 333 personer. Med en økning på 575 innbyggere ble 2011 et normalår for Bodø kommune. Veksten kan deles opp i et fødselsoverskudd (fødte døde) og en nettoflytting (tilflytting fraflytting). For kommunen ble fødselsoverskuddet på 294 nye innbyggere. Dette er en økning fra fjor året, og skyldes i hovedsak en økning i antall fødsler fra 573 til 625, noe som er et mer normalt nivå. Antallet døde ligger innfor det som er normalt for kommunen. Kommunens nettoflytting var på 284 nye innbyggere, noe som er det fjerde beste resultatet de siste 12 årene jfr tabellen under. Som det framkommer av tabellen var det rekordmange innflyttere til kommunen (2 313) og samtidig mange utflyttinger (2 029). Ser man nærmere på flyttedataene vil man se at nettoflyttingen fra utlandet var på 333 innbyggere, mens den innenlandske nettoflyttingen var på -49 innbyggere, det vil si fraflytting. Denne sammensetningen av nettoflyttingen varierer veldig mye fra år til år, og en trend de siste 7 årene er at nettoflyttingen fra utlandet har blitt større og større, samtidig som den innenlandske varierer mye fra år til år. Skal kommunen sette inn noen tiltak for å redusere den innenlandske flyttingen må tiltakene rettes mot kvinner/menn i alderne år. Tabellen under viser hvordan befolkningen i de forskjellige aldersgruppene har endret seg de siste 12 årene, vist i både antall og i andel, samt endring i perioden.

14 Antall 0-5 åringer har gått fra stk i 2000 til stk i 2012, det vil si en reduksjon på 1,6 %. Andelen 0-5 åringer har dermed gått fra 9,01 % i 2000 til 7,78 % i For aldersgruppen 6-15 år ser vi at antallet har økt med 221 stk disse årene, mens andelen har gått ned fra 13,81 % til 12,56 %, grunnen til dette er at økningen på 3,77 % (221 stk) er mindre enn kommunens samlede økning på 14,03 %. Bodø kommune har en ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet, men vi ser at eldrebølgen kommer også her, og det forventes tilsvarende utvikling kommende år. Grafen under viser faktisk befolkningsutvikling fra år 2000 til 2012 og prognose fram til Grafen viser at den største prosentmessige veksten fram til 2020 kommer i aldersgruppen 80 år + og åringer. Økningen i antallet skoleelever går fra 3,7 % i 2012 til 7,8 % i 2020, noe som tilsvarer en ytterligere nedgang i andelen til 12,06 %. Andelen barnehagebarn går også ytterligere ned til 7,51 %, men gode fødselstall i årene framover kan gi en helt annen situasjon.

15 Personal og organisasjonsutvikling Rekruttering er et av PO-kontorets viktigste arbeidsområder, men kampen om ettertraktet og kompetent arbeidskraft har hardnet til. Norge er blitt for lite som rekrutteringsområde, så Bodøs PO-kontor fangster folk på Island. De første er alt kommet over. Rekruttering Bodø kommune har hatt en bred og god rekruttering i 2011, med spesielt blikk på de fagene som er avgjørende for at kommunen skal kunne levere gode tjenester. Det har vært satt fokus på å gjøre Bodø kommune kjent som en spennende og god arbeidsplass, med gode arbeidsvilkår og store muligheter for utvikling innenfor de ulike fagområdene. Det er opprettet et tettere samarbeid med andre aktører i både private og offentlig sektor. De fleste har de samme utfordringene på rekruttering innenfor enkelte fagområder og det er derfor særdeles viktig og kunne jobbe i lag på dette feltet. Gjennom et nærere samarbeid kan vi sikre vekst og utvikling i Bodø. Personalkontoret ved rekrutteringsteamet og personal- og organisasjonssjefen har jobbet mye utadrettet, både innenlands og utenlands. Det har i tillegg vært stort fokus på interne rutiner og arbeidsvilkår. Dette tosidige perspektivet er avgjørende for å rekruttere nye arbeidstakere, samtidig som en sikrer at medarbeidere blir i kommunen. Lønn og utviklingsmuligheter i jobben, samt oppfølging av ansatte er sentrale punkt i dette arbeidet. Det har vært ulike utfordringer innenfor de forskjellige fagområdene og hvor det på enkelte stillinger har vært mange søkere, mens det på andre har vært svært vanskelig å finne de rette personene. Det har vist seg at stillinger innenfor kontorfag, økonomi, lønn, helse- og sosialfag fremdeles rekrutterer bra. Det samme gjelder innenfor skole og barnehage. De største utfordringene har gjennomgående vært innenfor tekniske fag, både for fagarbeidere og personell med høyere utdanning. Det fagområdet som har den minste tilgangen på fagfolk er vann- og avløps fag. Dette er dessverre en gjennomgående utfordring for hele landet fordi færre søker denne typen utdanning. I Bodø kommune er det for denne gruppen gjort tiltak for å beholde personell gjennom bedre lønns- og arbeidsvilkår og dette har gitt positive resultater. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig for nyrekruttering.

16 Avdeling Saker Søkere Tilsatte Sentraladministrasjonen Inkl. Kemnerkontoret Bodø Byggservice Eiendomskontoret OK-avdelingen HS-avdelingen Teknisk avd inkl. Bodø Bydrift Totalt Utadrettet arbeid på rekruttering gjennomført i Deltakelse på utdanningsmesser ved Universitet i Luleå, Universitetet i Nordland og Høyskolen i Narvik. - Deltakelse på arbeidsmesse arrangert av EURES ( Europeiske arbeidsformidling) på Island i april- og oktober Deltakelse på Saltenmessa på Fauske. - Egen stand på Parken festivalen og Landsskytterstevnet i Bodø. - Kom hjem kampanje i samarbeid med Bodø i vinden. - Helsefagpatruljen som består av 3 helsefagarbeidere fra Bodø kommune og Nordlandssykehuset gjennomførte skolebesøk i ungdoms- og videregående skoler i Bodø. Helsefagpatruljen: Maria Wangen, Veronica Jacobsen, Mathias Eriksen

17 Personalet i Rekrutteringsteamet er fordelt med egne kontaktpersoner for de enkelte avdelinger og kontorer. Kontaktpersonene har ansvaret og deltar med rådgiving, planlegging og tilsetting av personell og har deltatt aktivt i utarbeidelse av tiltak på rekruttering innenfor den enkelte virksomhet. Teamet jobber helhetlig innenfor dette feltet og det innbefatter oppfølging av nye tilflyttede medarbeidere som har behov for bolig, barnehageplass, jobb for partner m.m. Likestillingsarbeid Bodø kommune arbeider målrettet også med andre tiltak som fremmer likestilling. Flertallet av stillingene i kommunen er tradisjonelle kvinnestillinger, i hovedsak innenfor helse og omsorg, og barnehage og skole. Det arbeides aktivt med å rekruttere flere mannlige søkere til disse stillingene, for om mulig oppnå en bedre kjønnsbalanse. Uønsket deltid er et fenomen som på grunn av kjønnsfordelingen i turnusyrkene i størst grad rammer kvinner, og kommunen har gjennomført tiltak for å redusere uønsket deltid til et minimum. Bodø kommunen har 105 lederstillinger, hvor prosentandelen kvinner er 69. Totalt er det 3838 ansatte i kommunen, hvorav 2958 kvinner og 880 menn. Gravide og ungdommer Bodø kommune er vertskommune for et spennende forsøksprosjekt; et samarbeid mellom kommunen, NAV Arbeidslivssenter, NAV Bodø og Oppfølgingstjenesten Bodø skoleområde. Bodø kommune kan sies å være en kvinnedominert arbeidsplass 77 % av våre ansatte er kvinner. Mange av disse er i fertil alder, hvilket betyr at vi til en hver tid har en del gravide medarbeidere. Graviditet er ingen sykdom. Likevel ender mange gravide opp med sykmelding, spesielt mot slutten av svangerskapet fordi noen av arbeidsoppgavene i jobben deres innebærer løft og anstrengelser gravide helst skal unngå. I dette prosjektet tilbys ungdommer mellom 16 og 21 år, og som av en eller annen grunn har valgt å ikke gå på videregående skole inneværende skoleår, praksisplass som personlig assistent for den gravide. Ungdommen avlaster henne for fysisk belastende aktiviteter, ved å være den gravides høyre hånd og gode hjelper. Tiltaket gjør at den gravide kan stå lengre i jobb og forebygger på den måten sykefravær. Samtidig får ungdommen god arbeidstrening, og et unikt innblikk i arbeidslivet, noe som gir bedre grunnlag for videre karrierevalg.

18 Sykefravær 2011 Totalt sykefravær 2011 endte på 8,8%. Dette er en økning på 0.8 prosentpoeng sammenlignet med Måltallet for sykefraværet for 2011 var satt til 7,5%, noe vi allerede etter 1. kvartal innså kunne bli vanskelig å oppnå. 1. og 2. kvartal hadde en negativ utvikling på henholdsvis 1,7 og 1 prosentpoeng, 3. kvartal var lik 2010 mens vi altså i 4. kvartal har en nedgang på 0,5 prosentpoeng. Avdeling Egenmeldinger Sykemeldinger Totalt sykefravær Mulige dagsverk Fravær arb.giver perioden i Fravær i % 2010 Sentraladm 367,2 1826,9 2194, ,4 1,5 % 4,8 4,6 Bygg.serv. 241,1 1557,4 1798, ,3 3,0 % 11,7 11,7 H/S avd 3361, , ,4 2,5 % 10,1 9,0 Tekn. Avd 262,9 576,6 839, ,4 1,7 % 3,8 4,2 Bydrift 299,2 1313,4 1612, ,7 2,3 % 6,3 6,3 OK-avd 5293, , ,5 2,7 % 8,7 8,1 TOTALT 9825, , ,7 2,5 % 8,8 8,1 Det er HS-avdelingen som står for den største økningen i 2011, mens de i 2010 sto for den største nedgangen. HS-avdelingen går fra 9% i 2010 til 10,1% i 2011, en økning på 1,1 prosentpoeng. Økningen var urovekkende stor i de to første kvartalene, mens utviklingen de 2 siste kvartalene er bedre. OK-avdelingen går fra 8,1% i 2010 til 8,7% i 2011, en økning på 0,7 prosentpoeng. Også her var det de to første kvartalene hvor økningen var størst. Utviklingen i 4. kvartal er imidlertid meget positiv, med en nedgang på 1.1 prosentpoeng. Sentraladministrasjonen og Teknisk avdeling ligger fortsatt godt innenfor det nivået som defineres som en langtidsfrisk organisasjon, med henholdsvis 4,8 og 3,8% totalt. Bodø bydrift ender på 6,3 og Bodø byggservice ender på 11,7%. For begge er dette samme resultat som i Når det gjelder Bodø byggservice er utviklingen motsatt den vi så både i OK- og HS-avdelingen. Bodø byggservice hadde nedgang både i 1. og 2. kvartal, mens de øker i 3. og 4. Økningen i 4. kvartal er på hele 4,7 prosentpoeng.

19 Organisasjonsutvikling/kompetanseutvikling. Organisasjonsteamet ved PO-kontoret ble etablert i løpet av Arbeidet har vært preget av et høyt aktivitetsnivå og praktisk arbeid i store deler av organisasjonen. O- teamet har deltatt i en rekke omorganiseringsprosjekter (hvor mange fortsatt er under arbeid), arbeidsmiljøprosesser og generell bistand i organisasjonsutvikling. Kvalitetssystemet er nå rullet ut i hele organisasjonen har vært preget av opplæring, en betydelig økning i avviksregistrering og et prosedyrebibliotek som vokser. Innenfor kompetanseområdet har det vært fokus på fellesopplæring innen flere fagområder, samt to ledersamlinger. Ikke direkte kidnappere og vel heller ikke imperealister, men avtroppende PO-sjef Liss Eberg og medarbeider Jørn Jønsberg har dratt til Reykjavik på folkefangst. Island mangler arbeidsplasser, Norge mangler kvalifisert arbeidskraft, og ideen bak reisevirksomheten er å koble de to faktorer sammen.

20 Innkjøp Offentlige innkjøp er komplekst, men Salten-kommunene samarbeider tett på det feltet, og alle tjener på det. Rammebetingelser Innkjøpskontoret har som oppgave å forvalte lovverket for offentlige anskaffelser. Formålet er regulert i Lov om offentlige anskaffelser. LOA 1 og skal bidra til økt verdiskapning, sikre effektiv ressursbruk, forretningsmessighet og likebehandling. Gode interne rutiner i forbindelse med anskaffelser er ressursbesparende og forebygger ulovlige innkjøp. Grunnleggende prinsipper for anskaffelsesprosedyren LOA 5 er at offentlige innkjøpere skal opptre på en ikke-diskriminerende måte, sikre konkurranse, sikre likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og forretningsmessighet. Det er vesentlige forskjell på å være innkjøper for det offentlige kontra private virksomheter. Lovverket som regulerer offentlige innkjøp er komplisert og ressurskrevende. Offentlige innkjøp er regulert av følgende lovverk: Lov om offentlige anskaffelser (LOA), Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), Forskrift om offentlige anskaffelser innen forsyningssektorene (VETT), Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFA) og Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (ILO-konvensjon 94). Bodø kommune kjøper inn varer og tjenester for tilnærmet 1. milliard kroner per år, og SIIS samlet for ca. 1,6 milliard. Organisering Innkjøpskontoret er organisert i sentraladministrasjonen i stab hos rådmannen og har totalt fire ansatte. Hovedoppgavene for kontoret er å etablere rammeavtaler, avtaleforvaltning, rådgivning, opplæring samt støttefunksjon i innkjøpsfaglige spørsmål. Innkjøpssjefen er daglig leder i Bodø kommunes innkjøpskontor samt Samordnet innkjøp i Salten, og rapporterer direkte til rådmannen. Bodø kommune er vertskommune for innkjøpssamarbeidet. Samordnet innkjøp i Salten ble etablert i Følgene kommuner er med i ordningen: Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Gildeskål, Meløy og Bodø. Rådmennene er styringsgruppe for SIIS, hvor rådmannen i Bodø er ansvarlig for ordningen.