Her er det mye å glede seg over.

Transkript

1 Årbok Misjonstidende 2014 nr , 170. årgang I årboken har vi samlet høydepunkter fra arbeidet du som nms-giver har bidratt til. Her er det mye å glede seg over.

2 «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Luk 3,11 2 årbok 2014

3 Innhold 4 Hilsen fra landsstyreleder fra Norge 5 Årsrapport fra landsstyret 44 NMS Region Bjørgvin 45 NMS Region Møre Fra feltene 46 NMS Region Nord 10 Brasil 47 NMS Region Stavanger 12 Etiopia 48 NMS Region Sør 16 Europa 49 NMS Region Trøndelag 18 Japan 50 NMS Region Øst 20 Kamerun 22 Kina 52 NMS U 26 Laos 54 NMS Gjenbruk 28 Madagaskar 56 Ravinala 32 Mali 57 Misjonshøgskolen 34 Midtøsten 58 Senter for Interkulturell 38 Thailand Kommunikasjon 40 Sør-Afrika 59 Ucrew regnskap 60 Resultat 61 Balanse 62 Årsberetning Det Norske Misjonsselskap (NMS) NMS er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger infosenteret: Telefon , e-post: info@nms.no, Gaver til NMS: Bankgiro: , NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. 241 MILJØMERKET Trykksak 782 Prosjektgruppe Årbok: Prosjektleder: Marit Mjølsneset, redigering: Stina M. Aa. Neergård, grafisk designer: Inger Marie K. Stangeland, forsidefoto fra Etiopia: Ole Henrik Kalviknes Annonser: Salgs Forum AS, tlf trykk: Årboken er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. hvorfor årbok 2014? Årboken du nå har fått inneholder utelukkende informasjon fra Oppdatert informasjon om prosjektene og oversikt over ansatte både på feltene, i regionene og ved NMS sin hovedadministrasjon, finner du på nms.no. årbok

4 FRA LANDSSTYRET Øyvind Meling, landsstyreleder La oss takke og be NMS sin årbok oppsummerer mye av arbeidet fra det siste året. Glimtene fra arbeidet i samarbeidskirkene våre i de forskjellige landene er inspirerende lesning. Det skjer mye i NMS. Misjonen blir mange ganger beskyldt for å drive med imperialisme. Det er gjort feilgrep gjennom årene, men jeg synes vi kan være takknemlige og stolte over våre misjonærer. De viser at de i stor grad forstår den lokale kontekst og møter den med respekt. Det er viktig. Samtidig ser vi at våre misjonærer er villige til å stille spørsmål og utfordre våre samarbeidspartnere på sentrale områder. Skal vi være samarbeidspartnere, må vi være åpne overfor hverandre og respektere hverandre. Vi må tåle å være uenige. Noen ganger må vi også vurdere hvor grensene går og si tydelig fra. Vi blir flere steder utfordret både på menneskeverd og det vi vil kalle korrupsjon. Det må i de enkelte sammenhenger vurderes om vi trekker oss ut av deler av arbeid, eller om vi skal avslutte samarbeidet helt. Også her er våre misjonærer viktige. Det er de som står nærmest og i noen sammenhenger må ta belastningen for de beslutninger som tas. er mye vi kan diskutere, men at vi også i årene som kommer trenger mennesker som er tent for og opptatt av misjon, er ingen uenige i. Alle er ikke nevnt i en årbok, men vi er alle del av et viktig arbeid. Våre grunnregler sier det slik: «Det Norske Misjonsselskaps formål er i ord og handling å vitne om Guds nåde i Jesus Kristus, å bidra til den verdensvide kirkes vekst og Guds rikes utbredelse blant alle folkeslag.» Takk for at du er med i bønn og arbeid. Skal vi være samarbeidspartnere, må vi være åpne overfor hverandre og respektere hverandre. Vi må tåle å være uenige. Les i årboken med takk og bønn. Takk for det arbeidet som er gjort for å gi mennesker verdig liv og varig håp. Alt dette er mulig på grunn av at vi har trofaste medarbeidere i Norge, både ansatte og frivillige. Det er mange av dere som de siste månedene har vært på samling for å samtale om arbeidet i Norge. Hva er fremtiden for dette arbeidet? Engasjementet er stort, men vi har ikke funnet ut hvordan dette kan overføres til nye generasjoner. Det 4 årbok 2014

5 ÅRSMELDING 2014 Skapt til å dele For landsstyret i NMS, Jeffrey Huseby, generalsekretær Generalforsamling. «Skapt til å dele» var tema for en særdeles vellykket sommerfest og generalforsamling i Gjennom mangfoldige og innholdsrike dager på Ekebergsletta i Oslo ble vi inspirert og motivert til fortsatt engasjement for misjon i ord og handling. Dette skjedde gjennom forkynnelse, møte med samarbeidskirkene og våre misjonærer dessuten var det kjekt å møte misjonsvenner fra hele landet. Diskusjonene og vedtakene under generalforsamlingen ble også varierte og gode, og alle fikk anledning til å målbære sine synspunkter og argumenter. Et så stort arrangement gjør seg ikke selv, og det er grunn til å være takknemlig overfor alle medarbeidere ulønnede og lønnede - som la ned en stor innsats for å gjøre arrangementet så vellykket som det ble. Mange kunne fortelle at de reiste hjem inspirert til fornyet innsats for misjon. hvert enkelt misjonsfelt. I samsvar med disse vil samarbeidspartnerne få innvilget prosjekter. Dette planarbeidet er omfattende, men gjør arbeidet forutsigbart og målbart. Utarbeidelsen av de ulike planer går for seg i samarbeid med representanter og samarbeidspartnere rundt om i verden. NMS har fem tverrgående temaer i strategiplanen. Dette er temaer som skal med i alle NMS sine prosjekter: Livskraftig barne- og ungdomsarbeid Kjønnsperspektiv og kvinners rettigheter Klimatrusler og miljøvern Konfliktsensitivitet Økumenisk åpenhet og luthersk forankring Det er nå utarbeidet oppdaterte retningslinjer for å styrke bevisstheten rundt de tverrgående temaene og sørge for at de gjennomsyrer misjonsarbeidet. medlemmer i landsstyret 2014: Øyvind Meling, leder Astri Marie Wessel (nestleder) Hege Steinsland Kristoffer Hansen-Ekenes Svein Ingve Nødland Svein Malmbekk Karoline Birkeland Jensen (NMS U representant) Ragnhild Mestad (ansattes representant) Jeffrey Huseby (generalsekretær) Inger Kari Søyland (ass. generalsekretær) Misjonsarbeidet. NMS sitt misjonsarbeid er delt inn i tre programmer; Budskap; evangelisering og menighetsbygging, Bistand; diakoni og bistand og Bygging; lederutvikling og organisasjonsbygging. Misjonsarbeidet presenteres andre steder i denne årboken. Her kan likevel nevnes noen overordnede saker. I løpet av 2014 inngikk NMS samarbeidsavtaler med partnere i Midtøsten, samarbeidsavtalen med Kinki-kirken i Japan ble fornyet, og en ny fellesskapsavtale med Taiwan Lutheran Church ble inngått. Strategiplanen forutsetter også en gjennomgang av strukturen i misjonsarbeidet og av partnerskapsmodellen som NMS arbeider etter. Dette arbeidet kom i gang i NMS arbeider med samarbeidspartnere i urolige deler av verden. I 2014 har vi måttet ha særlig oppmerksomhet på uroen i og rundt Kamerun, Egypt og Mali. Arbeidet har gått sin gang, men vi har innført en del reiserestriksjoner for noen typer reiser og innen noen områder Etter at generalforsamlingen vedtok den nye strategien «Verdig liv- varig håp» er det laget en rekke plandokumenter for det videre arbeidet. Landsstyret har vedtatt nye programprofil-dokumenter, og på bakgrunn av disse har ledermøtet vedtatt nye programplaner for Digni. NMS har inngått en rammeavtale med Digni for midler innvilget av NORAD. Rammen for overføringene fra NORAD er på 25 millioner kroner. Avtalen omhandler også et kvalitetssikringssystem Figur: Gaveutviklingen de siste fem årene. årbok

6 Antall misjonærer NMS har til sammen ca. 170 ansatte. I tillegg har NMS U 20 ansatte. Økonomi. NMS gikk med et overskudd på kr 7,4 millioner i Dette skyldes både salg av eiendommer og at innsamlingsresultatet ble bedre enn budsjettert. Gaver fra enkeltpersoner, foreninger, menigheter og julemesser ble omtrent som budsjettert, mens testamentariske gaver økte relativt mye i forhold til budsjettet. Det er utfordrende å budsjettere testamentariske gaver, og økningen kan være tilfeldig, men det kan også være et resultat av et målbevisst arbeid med akkurat disse gavene. Trender for øvrig viser at vi har en økning på inntekter fra faste givere. Dette er veldig gledelig da det gir større forutsigbarhet i inntektene. NMS Gjenbruk leverte igjen et godt resultat og blir en stadig viktigere inntektskilde for organisasjonen. På utgiftssiden har den svake kursen på den norske kronen medført 3,3 millioner i svakere resultat. Misjonærrolleprosjektet. Arbeidet med dette ble videreført i 2014 ved at ledermøtet vedtok en handlingsplan for oppfølging av prosjektet. Dette har medført at en rekke arbeidsgrupper er satt sammen fra ulike avdelinger for å arbeide videre med utfordringer innen rekruttering, oppfølging, klargjøring av oppgaver og rolle, volontørordningene med mer. Dette er et omfattende arbeid som skal hjelpe til med å utvikle misjonærrollen på en god måte. Eiendom. Landsstyrets behandling av NMS sine eiendommer i et misjonsperspektiv ble sluttført i Der var mye engasjement rundt saken og da særlig med henblikk på leirstedene. Det ble gjennomført samtalemøter i alle regionene. Vedtakene i landsstyret går i korte trekk ut på at NMS ønsker å ha et regionkontor i hver region, men at ansatte TOTALT BRASIL ENGLAND ESTLAND ETIOPIA FRANKRIKE JAPAN KAMERUN KINA LAOS MADAGASKAR MALI MIDTØSTEN SØR-AFRIKA THAILAND Tabell: Antall misjonærer, volontører og ettåringer Antall årsverk i Norge TOTALT 102,53 97,88 99,2 97,6 Hovedadm. 52,42 50,02 50,1 47,6 Leirstedene 22,00 21,40 21,3 23,8 Regionene ,46 27,8 26,2 Tabell: Antall årsverk i Norge, inkludert misjonærer i norgestjeneste og ansatte i NMS Gjenbruk 6 årbok 2014

7 ÅRSMELDING 2014 NMS Gjenbruk leverte igjen et godt resultat og blir en stadig viktigere inntektskilde for organisasjonen. med lang vei kan innvilges hjemmekontor eller få kontor på et leirsted eller gjenbruksbutikk i nærheten. Landsstyret vedtok også at behovet for misjonærboliger har falt bort og at disse boligene derfor kan selges. Leirsteder. Når det gjelder leirstedene, vedtok landsstyret å selge tre leirsteder; Phillipshaugen, Kvamseter og Vatnlia. Phillipshaugen er solgt til lokale interessenter og blir drevet videre med mulighet for leie. Kvamseter er lagt ut for salg. Bodø kommune har inngått leieavtale med intensjon om kjøp, men det vil fortsatt være mulig å leie Vatnlia til leirer og andre arrangement. Disse leirstedene hadde et underskudd i 2014 på nærmere 1,3 millioner kroner (2013: kr). Saken om NMS sine eiendommer har tatt tre år. De ansatte på leirstedene har utvist stor tålmodighet i situasjonen. Nå gjenstår arbeidet med å ruste opp leirstedene og utvikle disse i samsvar med det store potensialet som man i regionene har hevdet at stedene har. Regionkontor. I tillegg til at ett av leirstedene er solgt (effektuert i 2015), ble kontoreiendommene i Haugesund og Kristiansand også solgt. Regionkontoret i Kristiansand er nå lokalisert i Sørlandsparken. Informasjon. NMS er avhengig av å nå ut med informasjon for å få støtte de ulike prosjektene. Vi er også avhengig av god rapportering for at områdeutvalg og regionene skal kunne gi god oppfølging. Rutiner for rapportering om innsamlede midler kom et godt stykke på vei i 2014, og et nytt dataverktøy vil gi bedre oppfølgingsmuligheter av menigheter og foreninger. Personell. NMS har ca. 170 ansatte; leirstedene 30, regionarbeidet 30, hovedadministrasjonen 50, misjonærer og ettåringer 60. I tillegg har NMS U 20 ansatte. Tilbakemeldingene fra arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler forteller om en stor grad av trivsel og følelse av meningsfylt arbeid. Samtidig meldes det fra enkelte om slitasje som begrunnes i stort arbeidspress, spørsmål om organisasjonens fremtid, ensomhet i arbeidet med mer. Dette er noe som må kartlegges nærmere og følges opp. Personalavdelingen er i gang med å utarbeide et personalpolitisk strategidokument. Dette skal ta opp ulike problemstillinger knyttet til rekruttering, personalutvikling og målstyrt ledelse. Det arbeides også med å innføre ny pensjonsordning for NMS i tråd med pensjonsreformen som norske myndigheter legger opp til Norge. «NMS i Norge» er et prosjekt som går ut på å utrede hva arbeidet i NMS i Norge er og skal være i fremtiden. I vedtektene til NMS står det at arbeidet i Norge handler om innsamling, rekruttering og støtte. Prosjektet skal undersøke hvorvidt det er slik og hvorvidt arbeidet i regionene er et misjonsarbeid i seg selv. Når dette arbeidet er ferdig, vil det gi føringer for innhold i arbeidet i Norge og hvordan dette best kan organiseres. Håp. Når man leser årsmeldingen og om misjonsarbeidet i årboken for øvrig er det enkelt å fastslå at det har vært et arbeidsomt år i mange ledd av NMS. Vår bønn og vårt håp er at arbeidsinnsatsen må bære frukt frukt som varer. Det skjer når mennesker som et resultat av vår innsats og våre gaver, opplever å få verdig liv og varig håp for dette og for det neste livet! Figur: Antall abonnenter på Misjonstidende. årbok

8 Foto: Erlend Mongstad 8 årbok 2014

9 FRA FELTENE På de neste sidene følger glimt & høydepunkter fra våre samarbeidsland. Les og bli inspirert av alt det gode som har skjedd i vi har mye å være takknemlige for. årbok

10 B Brasil Kristne blir utrustet gjennom utdanning og utsending. Noen har hatt praksis i sitt eget land, andre har reist til en nyere misjonsmark; England. Misjonspraksis. Det teologiske fakultet (FATEV) utdanner prester og misjonærer. Studentene blir inspirert til å plante menigheter i Brasil, et land som sårt trenger det. Noen blir også misjonærer i andre land. Skolen fokuserer særlig på storbymisjon. Teori og praksis går hånd i hånd. Studentene ved FA- TEV får mulighet til å ha sin praksis ikke bare i klassiske lutherske menigheter i sør, men også i nyplantede menigheter i de mye fattigere områdene i Nordøst-Brasil. Rektor. FATEV får snart ny rektor. Med støtte fra NMS har Rodomar Ricardo Ramlow fullført sine doktorgradsstudier. Gjennom studiene og forskningen min konstaterer jeg med takknemlighet hvor viktig det er å stadig lære noe nytt. Ikke minst det å ta lærdom av det som har blitt formidlet gjennom viktige personer opp gjennom historien, sier Ramlow. Fakultetet i Curitiba trenger nye krefter og ny kompetanse i staben, så alle ser med glede fram til at Rodomar Ricardo Ramlow begynner for fullt i sin nye stilling. Studentene ved FATEV får mulighet til å ha praksis i nyplantede menigheter i de mye fattigere områdene i NordØst Brasil. Ettåringer. På våren 2014 kom to brasilianske ettåringer hjem etter nesten ett år i tjeneste i England. På høsten reiste fire nye ettåringer til Carlisle bispedømme i Nord-England for å hjelpe kirken å nå ut til ungdom som aldri før har hørt om Jesus. Diakoni. Byen Gravatá, som ligger nordøst i Brasil, er preget av mye arbeidsledighet, narkotika og andre sosiale problemer. Her har den lutherske kirken i Brasil en menighet og et dagsenter. NMS har støttet menigheten økonomisk i flere år. Presten, sammen med frivillige og ungdommene selv, organiserer undervisningsgrupper, sportsaktivite- 10 årbok 2014

11 BRASIL Foto: Eduardo Lampa Figur: Innsamlede midler til Brasil. ter, dataundervisning, dramagrupper og tilstedeværelse i kommunale fora. Det har også vært veldig viktig å være sammen med barna og ungdommene i kristne fellesskap som søndagsskole, konfirmantundervisning, ledergrupper, menighetsråd, osv. Fra 2015 overtar kirken selv ansvar for driften av menighet og dagsenter. Fullført. NMS har i flere år støttet menighetene i Rio Preto og Santa Fe do Sul. Avtaleperioden om støtte opphørte i 2014 og kirken har nå selv overtatt ansvaret. Årets høydepunkter 1. Menigheten som er vokst ut av det diakonale prosjektet i Gravatá ble i 2014 registrert som selvstendig menighet, og har klart å øke selvfinansieringen betraktelig. 2. Det menighetsdiakonale prosjektet i Pestano er kommet godt i gang med tre aktiviteter, en for ungdom og to for kvinner, alt drevet av frivillige. 3. Doktorgradsstudent Rodomar Ramlow er nesten ferdig med doktorgraden sin, og vil overta som rektor ved FATEV i april Økningen i studenttall ved FATEV startet etter en stor bønnekampanje i 2013 og fortsatte i Et nytt desentralisert kurs med videre studier for tidligere bibelskoleelever ble startet, og de elleve studentene har allerede påtatt seg oppgaver i sine lokale menigheter. UTSENDINGER: Representant Merete Hallen (bosted Norge) Tlf mhl@nms.no BRASIL: NMS samarbeider med Den evangelisklutherske kirke i Brasil (IECLB) om å skape en levende, handlende og misjonerende kirke i landet. Ledertrening, utdanning, diakoni og menighetsplanting står i fokus. FOR MER INFORMASJON: nms.no/brasil årbok

12 e etiopia 2014 var et begivenhetsrikt år i arbeidet med å gi marginaliserte grupper håp og en bedre fremtid. Etnisitet. Mao- og komo-folket i Begi og gumuzfolket i Blånildalen er viktige målgrupper for NMS sine prosjekter i Etiopia. Mange er analfabeter, har få utdanningsmuligheter og liten innflytelse i samfunnet. Kvinnene er en utsatt gruppe, med en tøff hverdag. NMS jobber for å styrke deres identitet og posisjon i samfunnet, blant annet gjennom språkutvikling, kulturelle aktiviteter og utdanning. Rødbeter og rettigheter. Menighetene i Blånildalen skal bli en egen synode og ta over styringen selv. 70 gumuz får lederutdanning, og Kamashi ungdomssenter, som ligger midt i den nye synoden, er også et viktig redskap. Der får ungdommer fra området lære om et bredt spekter av emner, fra dyrking av rødbeter til sivile rettigheter og likestilling. I august var 21 jenter og 30 gutter samlet til en liten uke som kalles «Sommer sammen», der både fagfolk fra kommunen, lærere, politi og universitetsprofessorer underviste. Presteskole. Det finnes fremdeles svært få mao med høyere utdanning og en har for Fortellingene om Noas ark og om den bortkomne sønnen ble de første bøkene som noen gang er gitt ut på gwama. eksempel ikke lykkes i å sende noen til presteskolen. Men evangelisten Hika Dinbasha er mao. Han går fra landsby til landsby og forkynner evangeliet, men gir også praktiske råd for dagliglivet. Det var en stor opplevelse da 60 personer fra en landsby i hans hjemtrakter, ble med i Mekane Yesus-kirken. Hika søker nå om stipend for å gå på teologisk seminar. Mye tyder på at han blir den første presten med mao-bakgrunn. Noa. Ett av språkene som brukes av maofolket er gwama. Fortellingene om Noas ark og om den bortkomne sønnen ble de første bøkene som noen gang er gitt ut på dette språket, og det var en historisk begivenhet! 12 årbok 2014

13 ETIOPIA Foto: Sonja Küspert Figur: Innsamlede midler til Etiopia. Grønnsaksdyrking. Prosjektkoordinator Bekama Jirenya i landsbyutviklingsprosjektet fikk hjelp til å gå på skole og har nå tatt jordbruksutdanning. En av hans oppgaver er å gi bønder opplæring i nye og bedre dyrkingsmetoder. 45 menn og 15 kvinner var våren 2014 samlet for å kurses i grønnsaksdyrking. Bekama er også den eneste kristne i sin landsby. Han er dessuten mao og kan dermed møte lokalbefolkningen på deres egne premisser. Årets høydepunkter 1. Landsbyutviklingsprosjektet med fokus på miljø, kvinner og marginaliserte grupper kom i gang og dyktige medarbeidere ble rekruttert. 2. Et nytt prosjekt med å forebygge fødselsskader hos kvinner i gumuzområdet ble godkjent. 3. Seimnaret om bruk av tradisjonell musikk i kirken ble en stor suksess. Unge, kristne fra folkegruppene mao og gumuz laget sanger på morsmålet på grunnlag av bibelske tekster. Dette gav selvtillitt og stolthet over egen kultur. 4. Prosjektet for å styrke kvinners posisjon i kirke og samfunn ble evaluert og fikk svært gode tilbakemeldinger. 5. NMS-teamet i Etiopia har fått forsterkninger. Ekteparet Sophie og Mparany Rakotondrainy er nå med på å sikre høy motivasjon og kompetanse. UTSENDINGER: Representant Klaus-Christian Küspert Tlf kck@nms.no Sonja Angela Küspert, Marit Breen, Mparany Rakotondrainy og Sophie Küspert Rakontondrainy ETIOPIA: NMS støtter prosjekter innen Budskap, Bistand og Bygging. Prosjektene eies og drives av samarbeidskirken vår Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus (EECMY). FOR MER INFORMASJON: nms.no/etiopia årbok

14 Foto: Johannes Austgulen 14 årbok 2014

15 ETIOPIA en viktig del av nms sitt arbeid i etiopia er å undervise om likestilling. årbok

16 e europa Gjennom menighetsplantingsprosjekter i Estland, Frankrike og England får kirkefremmed ungdom bli kjent med Jesus. EUROPA: Kristendommen er på tilbakegang i Europa. Derfor satser NMS på menighetsplanting- og utvikling i England, Estland og Frankrike. Her lærer vi mye som også kan komme til nytte i vårt arbeid i Norge. England. Etter nesten to år med kakao og fotball utenfor St. Barnabas kirke i Carlisle, samles i tillegg nå en liten guttegjeng i kirken. Først er det middag eller kaker og en god prat. Etterpå er det tid for å lese i Lukasevangeliet. Disse guttene har aldri lest i Bibelen før. Nå får de bli kjent med Jesus. Selv om de ikke har kommet til tro ennå, er det tydelig at dette har hatt innflytelse i livet deres. Jordan har lenge vært en gutteromrapper, men aldri våget å gjøre noe med det. Sammen med ungdomsleder Andy, som også rapper, har han jobbet med å arrangere Åpenmikrofon-kvelder i kirken. Nylig fortalte han at det var på grunn av støtten fra folk i kirken han hadde søkt seg inn på musikklinja på videregående. Han er den første i familien som går på videregående skole. Stolt inviterte han noen av ungdomslederne i kirken til sin første skolekonsert. Frankrike. I januar startet NMS-misjonærene Rafi og Mary Rakotovao opp et menighetsplantingsprosjekt i Créteil, en forstad sørøst for Paris. Dette skjedde på forespørsel fra Den sammenslåtte protestantiske kirken i Frankrike (EPUdF). det var på grunn av støtten fra folk i kirken at jordan søkte seg inn på musikklinjen på videregående. Han er den første i familien som går på videregående skole. EPUdF kjøpte et hus i Créteil for flere tiår siden med tanke på å starte en menighet der. I dag rommer huset et senter som har drevet diakonalt arbeid i over 20 år, og endelig skal også en menighet komme på plass. Fra første pinsedag 2014 har man feiret gudstjeneste hver søndag. Den andre søndagen i hver måned er det åpen-dør-gudstjeneste og kafé. Den starter ute, ved inngangen til senteret. Tanken er å møte nye folk, evangelisere og informere om denne nye satsingen. Ledertrening. Også i St. Paul prosjektet i Paris er det aktivitet. To norske ettåringer har dette året bidratt i evangeliseringsprosjektet 16 årbok 2014

17 EUROPA som mellom annet driver med ledertrening. Tanken er at den enkelte kristne utrustes til å dele troen. Det fører til at flere tar ansvar for forskjellige oppgaver i menigheten sin. Musikk har blitt en viktig del av prosjektet og omfatter både kor og lovsangsgrupper. Årets høydepunkter Estland. Etter forfall under kommunisttiden, totalrenoveres nå kirkebygget til Paulus menighet i Tartu. Sammen med NMS skal det drives lavterskel-aktiviteter som kan gjøre det lettere å nå ut til kirkefremmed ungdom. Media. NMS støtter Plussmedia som når ut til unge gjennom et magasin, nettsider og sosiale media og rekrutterer talenter innen media til å bruke sine evner i en kristen sammenheng. Impulser i arbeidet får en også gjennom kristne medieleirer i Finland og Russland. Matpakker. Ülle Reimann er aktiv i meningheten som NMS støtter i Mustamäe i Tallinn. Hennes oppgave er blant annet å koordinere arbeidet med å dele ut ukentlige matpakker til 60 vanskeligstilte familier. Hun leder også en kristen meditasjonsgruppe, hjelper til på gudstjenester, koordinerer eldrearbeid, har hjemmesamtaler med folk og er med i mødregruppen. 1. Ungdomsmenighetene i Carlisle bispedømme vokser, og stadig nye ungdommer nås. 2. Generalforsamlingen i Oslo var en stor inspirasjonskilde for NMS sine partnere i Estland som fylte en minibuss med unge voksne og kjørte hele veien for å delta. 3. Menighetsplanteprosjektene i Saku og Mustamäe i Estland og Créteil i Frankrike opplever god vekst. 4. Tre nye misjonærer er reist ut til tjeneste blant ungdom i Europa, Andreas og Jorunn Kjelle Granerud til Penrith i England og Anders Aarseth til Tartu i Estland. 5. Vi har rekruttert flotte ettåringer som bidrar til å nå nye ungdommer i England, Estland og Paris UTSENDINGER: Representant Merete Hallen (bosted Norge) Tlf mhl@nms.no Figur: Innsamlede midler til Europa. England: Andreas Granerud, Jorunn Kjelle Granerud, Kristian Tjemsland, Leah Tjemsland. Ettåringer: Arve Handeland, Kristin Ugland, Barbara Hardt, Matheus dos Santos Hofstätter, Jonathan Schütz, Aline Weirich, Monica Wu, Huan Yen Estland: Ave Mølster, Magne Mølster, Anders Vik Aarseth. Ettåringer: Sondre Fossan Dahle, Elna Øhlund. Frankrike: Mary Rakotovao, Rafihiratantsoa Rakotovao. Ettåringer: Stine Anderssen, Jakob Ekre Leinebø Foto: Jean-Christophe Darolle FOR MER INFORMASJON: nms.no/europa årbok

18 J Japan Alle gleder seg over at de nye misjonærene, Ingeborg Marie og Torkel Alfsvåg Ekenes, er på plass for å jobbe med et nytt ungdomsprosjekt. Unge. I Japan er kirkene små, og det er vanskelig for de kristne å formidle troen sin til andre. Lederskapet i Kinki-kirken mener at ungdomsarbeid er veien å gå for å møte mange av utfordringene kirken står overfor. I august 2014 reiste Ingeborg Marie og Torkel Alvsvåg Ekenes ut som nye misjonærer. Deres oppgave blir å styrke kirkens arbeid for ungdom. Med seg har de datteren Eirin Helene. Japanske ettåringer. Kinki-kirken prøver nå ut et opplegg med ettåringstjeneste for japanske ungdommer. Inspirert av hvordan norske ettåringer i Japan har jobbet side om side med misjonærene, vil en gi unge mennesker anledning til å arbeide i en menighet med presten som veileder. Til alles overraskelse dukket hele tre kandi- Det er stort behov for prester i Kinki-kirken og den nye formen for ettåringstjeneste gir grunn til optimisme. dater opp, på tross av at det optimistisk hadde blitt budsjettert med to. Alle tre kandidatene, en gutt og to jenter, som søkte på ettåringsopplegget ble antatt og jobber i tre forskjellige menigheter. Kalt. En av dem, universitetsstudent Tsuguho på 21 år, opplevde at Gud kalte ham til å arbeide i en menighet. Men han følte seg ikke komfortabel med å være avhengig av lønn fra de menneskene han skulle jobbe sammen med. Muligheten til å søke om midler gjennom dette nye opplegget ble et bønnesvar for ham. Presterekruttering. Alle de tre ettåringene vurderer også å ta teologisk utdannelse. Det er stort behov for nye prester i Kinki-kirken, og denne nye formen for ettåringstjeneste gir derfor grunn til optimisme. NMS gir støtte til det teologiske seminaret i Kobe (KLTS). For tiden er det ti studenter ved seminaret. To av disse kommer fra Kinki-kirken. KLTS har stort fokus på rekruttering av studenter og støttespillere. Med sine internasjonale kontakter bidrar KLTS også til å bringe nye impulser inn i kirkene. 18 årbok 2014

19 JAPAN Foto: Rut Terese K. Fjeld Figur: Innsamlede midler til Japan Årets høydepunkter 1. NMS og Kinki-kirken har bestemt seg for å satse på ungdomsarbeid i årene fremover. 2. De nye misjonærene, Ingeborg Marie og Torkel Alfsvåg Ekenes, er på plass i Japan for å jobbe med et spennende og nytt ungdomsprosjekt. 3. Frivillige menighetsmedlemmer har tatt ansvar for å fortsette mange av aktivitetene for barn og unge som tidligere misjonærer startet opp. 4. Etter at Japan opplevde en alvorlig kjernekraftulykke, er det stor interesse blant japanske kristne for å lære mer om hvordan kirken kan påvirke samfunnet til å forvalte sine energiressurser på en mer miljøvennlig måte. 5. Med bidrag fra NMS har Kinkikirken begynt å samarbeide tettere med andre kirker i Asia. UTSENDINGER: Representant Ivan Reidar Fjeld (til ) Ingeborg Marie Alfsvåg Ekenes (fra ) Tlf ime@nms.no Torkel Alfsvåg Ekenes, Rut Terese Kringstad Fjeld (til ), Dagny Harkmark Straume, John Olav Straume, Orlaug Randi Fukuzawa (volontør), Yuikiko Yamaoka Idland (volontør) Japan: Kinki evangelisklutherske kirke (Kinkikirken) er NMS sin samarbeidskirke i Japan. Målet for felles innsats er blant annet å utdanne prester, fornye kirkebygg og støtte menigheter. FOR MER INFORMASJON: nms.no/japan årbok

20 K Kamerun Når valget står mellom kuvøse til det nyfødte barnet eller mat til storesøsken er det godt det finnes støtteordninger. Helse. Jeg er sliten. Jobben er ikke lett. Jeg ser døden i øynene hver dag, sier en av sosialarbeiderne ved sykehuset i Ngaoundéré. På avdelingen for sosiale tjenester kommer pasienter og pårørende når de ikke har penger til sykehusbehandling. Sosialarbeideren forteller om mødre som ikke vil betale for kuvøse for sitt premature barn, for de prioriterer mat og skole for søsknene. Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC) har et stort og omfattende helsearbeid. De driver tre store sykehus og 15 helsesentre. Staten bidrar med svært lite. NMS støtter i tillegg til sykehuset i Ngaoundéré også et helsesenter i Balkossa, på grensen mot Nigeria. Dette er det eneste helsetilbudet for en befolkning på rundt 4500 i et svært avsidesliggende område. Her er det seks sengeplasser. Sykepleieren reiser til et tjuetalls landsbyer for å vaksinere barn og ha svangerskapskontroller. Barmhjertighet. Tidligere spedalske i Foubarka, Barmhjertighetens by, har fått en egen sykestue. Selv om de er friske nå, er mange gamle og funksjonshemmede på grunn av sykdommen. De yngste prøver vi å i blindeklassen lærer de å lese og skrive blindeskrift, i tillegg til å øve på å leve et liv sammen med andre i samfunnet. hjelpe til et liv i en vanlig landsby. En agronom gir opplæring i jordbruk og dyrking av egen mat. En sykepleier kommer et par ganger i uka for å gi behandling. Trakassering. NMS samarbeider med EELC om å styrke kompetansen og kapasiteten i kirken i Kamerun. Gjennom kursing blir det satt fokus på blant annet mer demokrati, forhindring av korrupsjon og bedre ressursforvaltning. Prosjektet løfter også fram et ømtålig tema; det som hindrer kvinner og unge jenter i å bidra med sine ressurser både i kirken og i samfunnet ellers. En har blant annet fokus på vold i hjemmene, tidlige ekteskap, tidlige svangerskap og seksuell trakassering. 20 årbok 2014

21 KAMERUN Bibelskole. NMS støtter presteutdannelsen ved instituttet i Meiganga, evangelist- og katekistutdannelsen ved bibelskolen på Meng og blindeklassen på bibelskolen i Tcholliré. EELC ønsker å bli mer misjonale, - å nå enda lenger ut blant folk. Derfor trenger de gode prester, dyktige ledere og engasjerte evangelister som kan være plogspisser i evangeliseringsarbeidet. Mange distrikter mangler prester og evangelister. Jordbruk er også en del av hverdagen for studentene på instituttet i Meiganga og ved bibelskolen på Meng. Noen av elevene har familie og må bruke tid på å skaffe mat. Det kan være vanskelig å få maten til å strekke til i denne karrige delen av landet. Derfor disponerer studentene ved skolen en liten åkerlapp, der dyrker de mat under studiet. Blindearbeid. I Kamerun blir blinde ofte utstøtt fra samfunnet. Blindeklassen på bibelskolen i Tcholliré gir dem utdanning og muligheter for et bedre liv. I denne delen av landet er det svært få undervisningstilbud for blinde. De lærer å lese og skrive blindeskrift, i tillegg til å øve på å leve et liv sammen med andre i samfunnet; som å forholde seg til naboer, gå på offentlige kontor eller handle. De får også lære seg jordbruk eller håndverk. Årets høydepunkter 1. Kirken har valgt å fokusere på at de trenger flere kvinner og jenter i lederposisjoner, og prøver å finne årsakene til at det synes vanskelig. 2. Kirkens HIV/AIDS-prosjekt hadde en sluttevaluering som konkluderte med at prosjektet har vært en viktig faktor mot stigmatisering av HIVsmittede og har ført til at færre har blitt smittet. 3. Den første internasjonale ungdomskonferansen for den kristne ungdomsorganisasjonen «Espace Jeunes» ble avholdt i Ngaoundéré påsken Den kamerunske radiostasjonen «Evangeliets røst» etablerte sterkere bånd med samarbeidspartnere, noe som fører til at flere radiostasjoner kan sende deres programmer. 5. NMS generalsekretær Jeffrey Huseby besøkte Foubarka spedalskesenter i forbindelse med markeringen av den internasjonale lepradagen 1. februar Figur: Innsamlede midler til Kamerun. UTSENDINGER: Representant Erik Bischler Tlf ebi@nms.no Sandra Bischler, Johannes Nyhamn (til ), Åslaug Lunde Nyhamn (til ), Sigrid Westeng Odden (til ), Gilbert Soba Dawda ( ), Martha Helene Frønsdal (til ), Laila Kaasa (volontør) Kamerun: Siden NMS startet arbeid i Kamerun i 1925, har Den evangelisk-lutherske kirke (EELC) vokst enormt. NMS sin rolle i dag er å være partner og medvandrer for kirken, som gjør en enorm innsats i samfunnet; både innen helse, ungdomsarbeid, ledertrening, teologiutdanning og mye annet. Foto: NMS-info FOR MER INFORMASJON: nms.no/kamerun årbok

22 K Kina Biogass, bibliotek og bibelsk nestekjærlighet er nøkkelord for arbeidet i Kina i Diakoni. Inntil for noen år siden tillot ikke myndighetene i Kina at kirken drev med diakoni. Nå opplever mange et kall fra Gud til å drive slikt arbeid. Antall kristne i Kina øker sterkt, og ledermangelen er stor. NMS arbeid kommer utfordringene i møte. Biogass. Tanker som samler opp gjødsel under bakken varmes opp av solenergi og utvikler metangass. Slik blir det lys i lampene og varme i ovnene i Kina. Dette prosjektet ble fullført i 2014 og vil nå gå over i neste fase der man utnytter kunnskapen man fikk til videre arbeid både i Kina og på Madagaskar. Hundrevis av biogassanlegg er blitt bygget. Zhang Qian nyter gode ringvirkninger av biogass ved at hun nå har tid til å delta på kurs i veving. Og hun har store visjoner for fremtiden. Planen er å gi kunnskapen videre til kvinner der hun bor. Sammen kan vi kanskje lage en liten fabrikk. Slik kan vi tjene litt penger til å hjelpe de fattige i bygda vår, sier hun. Lang ønskeliste. I byen Nanning ble det innviet ny bibelskole i Kapasiteten har økt fra 30 til 300 elever bøker ble kjøpt Siden diakonalt arbeid har vært forbudt, mangler kirken kunnskap om hvorfor dette er viktig. inn til skolens bibliotek i Til sammenlikning har Menighetsfakultetet i Oslo over titler. Målet er å øke antall titler til i løpet av tre år. Mange boksamlinger ble brent under kulturrevolusjonen på 1960 og 70-tallet. Mangelen på kristen litteratur og studiemateriell går igjen over hele Kina. Renser elva. Siden diakonalt arbeid har vært forbudt, mangler kirken i Kina kunnskap om hvorfor dette er viktig og hvordan man kommer i gang. Diakoni-kurs for kirkeledere har vist seg å være et nyttig redskap. Resultatet av dette er mange lokale prosjekter. Etter at kirken i Hunan renset elven Xiang Jiang ved å plukke 50 tonn søppel, ønsker også kirken i Qinghai provinsen å rense en elv i nærområdet og å styrke kompetansen sin i diakoni. 22 årbok 2014

23 KINA Årets høydepunkter 1. Vår utsending Po Chu Grønvold underviser og koordinerer mastergraden i diakoni på Det lutherske teologiske seminaret i Hongkong. Dette er et viktig bidrag til kirken i Kina. 2. Det ble satt opp mange biogasstanker for fattige bønder på Madagaskar som en del av et samarbeid mellom Amity i Kina, Den gassisk-lutherske kirke og NMS Figur: Innsamlede midler til Kina. Foto: Ole-Jacob Grønvold 3. Folk fra Amazing Grace Lutheran Church i Hongkong, deltok også i 2014 på korttidsmisjon. 4. Det nye bibliotekprosjektet på Bibelskolen i Nanning Guangxi er i full gang, og biblioteket fylles nå med bøker. 5. Kvinner får nye muligheter til inntekter ved å produsere brokade med tradisjonelle tuji-mønster. UTSENDINGER: Representant Ole-Jacob Grønvold Tlf ojg@nms.no Po Chu Grønvold, Marieke Rode-Christoffersen, Tom Kamau Rode-Christoffersen Kina Døvesenter, diakoni, evangelisering, biogass og opplæring av kristne ledere er sentralt i arbeidet NMS støtter i Kina. Foto: Stine Hedeager Pedersen FOR MER INFORMASJON: nms.no/kina årbok

24 Foto: Eivind Hauglid målet er å bedre helse og levekår slik at mennesker får en enklere og bedre hverdag. 24 årbok 2014

25 LAOS årbok

26 L Laos Det har gått 10 år siden NMS startet landsbyutviklingsprosjekt i Laos. Er landsbybefolkningen fornøyd med prosjektet man samarbeider om? VANN. Ban Had Sao var den første landsbyen som fikk vann gjennom prosjektet. Det har gitt innbyggerne nytt livsmot og frigjort mye tid - spesielt for kvinnene. I utviklingsprosjekter er det spennende å analysere hvilke virkninger prosjektet har hatt. Noen var bekymret for om det sosiale aspektet knyttet til det å gå til vannkilden sammen, ville forsvinne. Hva nå; 10 år etter? Vi opplever at samholdet fortsatt er sterkt, forteller landsbykvinnene. I stedet for å hente vann kan de som vil, bruke tiden til å plukke en spesiell urt som er meget verdifull for legemiddelindustrien. Salget er med på å bygge opp en egen økonomi. Det er fremdeles i hovedsak kvinner som jobber. Helse. NMS satser på varige og enkle løsninger av høy kvalitet. Laos evangeliske kirke (LEC), laotiske myndigheter og NMS samarbeider for bærekraftig utvikling, og målet er å bedre helse og levekår slik at mennesker får en enklere og bedre hverdag. Prosjektet gjennomføres av landsbybefolkningen, og de tar selv ansvar for vedlikehold og drift. 250 kr sikrer en person i Laos vann for livet kr gir en hel familie tilgang på rent vann. Prosjektet gjennomføres av landsbybefolkningen, og de tar selv ansvar for vedlikehold og drift. SKOLE. Det bygges også skoler for barna, og dette legger grunnlaget for videre utdanning. Voksne får tilbud om lese- og skriveopplæring. Det gis også undervisning i grønnsaksdyrking, dyrehold og hygiene. LEDERTRENING. Dette er en viktig del av prosjektet. Ulike grupper i landsbyene nord i Laos, som kvinner, ungdommer, politi og representanter fra myndighetene, får opplæring i administrasjon og ledelse. 26 årbok 2014

27 LAOS Årets høydepunkter 1. Laos har falt fra 8. plass i 2008 til 28. plass i 2014 på Open Doors statistikk over land der kristne blir forfulgte. 2. Arbeidet med vann og skoler i Laos ble offisielt anerkjent da to misjonærer fikk en utmerkelse for arbeidet de hadde vært med på Figur: Innsamlede midler til Laos. 3. Samarbeidet mellom myndighetene og NMS sin samarbeidskirke er svært bra. 4. Vannprosjektet har gitt folk nytt livsmot og frigjort mye tid spesielt for kvinnene. 5. Hovedkirken til Laos evangeliske kirke brant ned i Myndighetene gav dem lov til å bygge den opp igjen, og kirken er nå nesten ferdig. UTSENDINGER: Representant Anne Brit Hatleskog (til ) Eivind Hauglid (fra ) Tlf eha@nms.no Alle foto: Kristian Mjølsneset Tor Helge Brandsæter laos Laos evangeliske kirke (LEC) og NMS samarbeider om å drive landsbyutvikling i Nord-Laos. FOR MER INFORMASJON: nms.no/laos årbok

28 M Madagaskar Lydbøker og stipendordning har gjort det enklere for blinde barn å fullføre skolegang og Den gassisklutherske kirken har sendt misjonærer til Thailand. madagaskar: Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM) jobber for å gi mennesker et bedre liv åndelig, fysisk, psykisk og sosialt. NMS har vært engasjert i landet siden Nå er oppgaven først og fremst å bidra til utvikling av kompetanse, gi råd og økonomisk støtte. LYDBØKER. I studioet på Lovasoa kultursenter ble det høsten 2014 laget lydbok av en tegneseriebok om gassisk historie. Dette er blitt lagt merke til fra mange hold innen utdanningsmiljøene i landet. Dette er en nyvinning, slike bøker er stor mangelvare. Todjo går på blindeskolen i Antsirabe. Han forteller at han blir veldig fort sliten av å lese mye på blindeskrift. Det hadde hjulpet å få mer på lydbok. Nå står flere bøker og fortellinger for tur, både skjønnlitterære barnebøker, fagbøker og kristne bøker skal gjøres tilgjengelige. REDDER LIV. Estelle Miadanirina vokste opp i en familie med åtte barn. Sykdom, fattigdom og død gjorde at hun og to brødre ble plassert på barnehjemmet Akanisoa. Etter en tøff start fant hun og brødrene seg godt til rette blant de andre barna og personalet. Uten hjelpen fra Akanisoa hadde jeg vært død for lenge siden, sier Estelle. Barnehjemmet har dekket utgifter til sykehus og medisinsk oppfølging for en alvorlig sykdom. Nå har hun fullført videregående skole, fått opplæring i søm og tatt imot utfordringen om å undervise på skolen på barnehjemmet. Her trives hun og har som mål i livet å hjelpe an- Todjo forteller at han blir veldig fort sliten av å lese mye på blindeskrift. det hadde hjulpet å få mer på lydbok. dre fattige til et bedre liv. I prosjektet sosial innsats på Antsirabe driver Den gassisk-lutherske kirke (FLM) både alfabetiseringskurs, matutdeling, skole, yrkesopplæring, oppfølging av tidligere leprapasienter, ungdomssenter og barnehjem i Antsirabe. Mye av innsatsen skjer ved hjelp av frivillige. STIPENDORDNING. Mange barn og unge på Madagaskar kommer inn under kategorien fattige. De kommer fra familier som har veldig lite å leve av. I tillegg stiller jenter, handikappede og også enkelte folkegrupper langt bak i køen når det gjelder utdanningsmuligheter. Fattige foreldre prioriterer skolepenger til barna de tror vil klare seg best. 28 årbok 2014

29 MADAGASKAR Foto: Rasmus Bach Ottosen Årets høydepunkter 1. Det ble etablert 186 biogassanlegg på Madagaskar. Skolestipendet hjelper barn og unge fra disse gruppene til å kunne fullføre grunnskole og yrkesopplæring. UTSENDINGER. Våren 2013 reiste Olav Razafimanantsoa, Nina Norohanta Voahirana og deres tre barn til Thailand, som de første utsendingene fra Madagaskar. Dette er et spennende samarbeid mellom FLM, Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand og NMS. Etter en tøff start har familien funnet seg godt til rette. De er blitt plassert i et område der det er få kristne, og menighetene er små. De gassiske misjonærene har fått god kontakt med lokale medarbeidere og har sine oppgaver blant minoritetsgruppen Akha, som har opphav i Laos og Kina. Det er spennende å se at FLM finner nye veier å bringe evangeliet videre, - både på Madagaskar, i Thailand og andre steder. Konturene av en misjonal kirke vokser fram, det vil si en kirke som lever ut oppdraget med å bringe evangeliet videre. 2. Tilbakeføring av lepra-rammede fra Mangarano til lokalsamfunnene. 3. Det grønne utdanninsprogrammet ble avviklet, og det er laget planer for et nytt program med fokus på inkludering av fattige jenter og barn/unge med nedsatt funksjonsevne. 4. I september arrangerte samarbeidskirken FLM en stor teolog- og prestekonferanse i Fianarantsoa med over deltagere. 5. Det teologiske fakultetet i Fianarantsoa feiret 120-årsjubileum i november med rekordmange studenter. UHELDIGE TRADISJONER. Fortsatt henger gamle tradisjoner igjen noen steder på Madagaskar. Et eksempel er at det er best å ha skittent og stygt tøy på den nyfødte for at ikke åndene skal få lyst til å ta barnet tilbake til sin verden. Da er det er viktig å undervise de tradisjonelle jordmødrene i hvilke hygieneråd de skal gi til den gravide; om viktigheten av å skaffe rent tøy til den nyfødte og ha det klart før fødselen. I neste omgang fører ny kunnskap til økt selvrespekt og livskvalitet for mor og barn og dermed hele familien UTSENDINGER: Representant Arild Bakke (til ) Lise Tørnby (fra ) lto@nms.no Figur: Innsamlede midler til Madagaskar. Landy Robenhariziva Bakke, Anna Vea Rønningen (til ), Anders Rønningen (til ), Terje Evensen, Jane Markhus, Rasmus Bach Ottosen, Stine Hedeager Pedersen, Lars-Gøran Schellenberg Strømhaug, Liv Bente Schellenberg Strømhaug, Celestine Oksholen (til ), Kåre Oksholen (volontør til ), Magnus Nesje Vatne, Nora Nesje Vatne, Peder Elias Oterhals (volontør til ), Henriette Sanne (volontør til ), Toamana Sambehasiny (volontør til ) FOR MER INFORMASJON: nms.no/madagaskar årbok

30 Foto: Else Storaas Vatne Jeg møter stadig kvinner som sier at de nå har bestemt seg. Aldri mer omskjæring. 30 årbok 2014

31 MALI årbok

32 M Mali Endelig på opptur. Etter flere år med krise er det godt å kunne formidle gode nyheter igjen. Okkupasjon. Høsten 2014 kunne misjonærene flytte tilbake til Sevaré og Douentza. Den islamistiske okkupasjonen som landet ble utsatt for i 2012 er over. Allerede i mars var ledelsen i NMS på besøk i nord-områdene. I løpet av samme besøk bestemte generalforsamlingen til vår samarbeidsorganisasjon i Mali at misjonærene skulle tilbake til Mopti-regionen. Dette er en stor glede for både fulanimenighetene i Sevaré og Douentza og for misjonærene. Et under. Håvard Eidhamar var misjonær i Mali på nittitallet. I 2014 har han igjen vært engasjert som konsulentmisjonær i Mali, og sammen med familien Sorobaye fra Kamerun ble han den første misjonæren som fikk bo i Douentza igjen. Jeg kjenner det som et under for hvert et menneske som frimodig holder fast på troen i denne kulturen og med de siste års uroligheter, sier han. Kvinnestevne. Tre afrikanske familier var misjonærer i Mali gjennom hele 2014: Sorobaye, Ngayap og Gouda. De to første er fra Kamerun, og den siste fra Benin. I april had- Ikke en gang om mannen min krever skilsmisse, vil jeg gå med på at datteren min skal omskjæres. de kvinnene i disse tre familiene travle dager på kvinnestevnet som ble arrangert i Sévaré, med blant annet ansvar for bibeltime og praktiske aktiviteter. Men det viktigste som skjedde var ikke nødvendigvis det oppsatte programmet. En av misjonærene ble vekket klokken fem en morgen, og natten ble også tatt til hjelp for å imøtekomme kvinnenes behov for samtaler og veiledning. Omskjærerkniv. I desember ble en meget spesiell gave overrakt i landsbyen Saare Hamadi. En kvinne som tidligere har drevet med omskjæring av jenter, Yayande Samaseko, reiste seg og proklamerte for hele landsbyen at hun aldri vil omskjære jenter igjen. Nå vil hun gi bort kniven sin. Ta den med til 32 årbok 2014

33 MALI Foto: Sigurd Egeland Figur: Innsamlede midler til Mali. Norge, var beskjeden. Det inspirerer meg å se at informasjonen om skadevirkningene ved å omskjære jenter blir forstått, sier Gabdo Cissé Koné, prosjektmedarbeider i landsbyutviklingsprosjektet. Jeg møter stadig kvinner som sier at de nå har bestemt seg. Aldri mer omskjæring. Ikke en gang om mannen min krever skilsmisse, vil jeg gå med på at datteren min skal omskjæres, var det en som sa. Årets høydepunkter 1. Fulanikvinnen Yayande Samaseko ga fra seg kniven hun hadde brukt til omskjæring av jenter. Nå ville hun ikke lenger fortsette den forferdelige praksisen. 2. Fire ungdommer, et barn og en voksen ble døpt på fulanigudstjenesten i Sévaré 1. påskedag. 3. Misjonærene var tilbake i Douentza etter to års fravær pga okkupasjon og politisk uro. 4. Nærmere tretti fulanitalende kvinner var samlet til stevne i Sévaré siste helgen i april. 5. Ulike ledere i vår samarbeidsorganisasjon i Mali var for første gang samlet til fagdag med fokus på ledelse- og organisasjonsbygging. UTSENDINGER: Representant Else S. Vatne (til ) Erik Bischler (fra ) Tlf ebi@nms.no Helge Vatne, Frode Brügger Sætre, Anne Lise Matre (bosted Norge), Håvard Eidhamar (volontør) Mali: Folkegruppen fulani har dårlig tilgang på helsetjenester og skoletilbud, og 90 prosent er muslimer. Målet for arbeidet er å bedre deres levekår og nå ut til dem med evangeliet. FOR MER INFORMASJON: nms.no/mali årbok

34 M Midtøsten Urettferdighet avdekkes og fiender tilgis. Ønsket er å skape fred og nå den muslimske verden med Guds kjærlighet. Kvinner. Medieforetaket Middle East Media står bak Mariams dagbok, en nettside der 30 unge kvinner har vært faste skribenter. Siden er et fristed der de kan ta opp spørsmål de kanskje ikke tør å snakke med andre om. Jeg ante ikke at det finnes andre som har det som meg. Nå føler jeg meg ikke lenger så alene i verden, er et eksempel på responsen som gis. Jeg ante ikke at det finnes andre som har det som meg. Nå føler jeg meg ikke lenger så alene i verden. Diakoni. Youseff (12) isolerte seg stadig mer og ville slutte på skolen. Han skammet seg over å være skjeløyd og ble utsatt for latter og utfrysning. Moren forsørget de to ved å jobbe på en klesfabrikk, men hadde ikke råd til øyeoperasjon. Den mobile øyeklinikken kom til landsbyen, Youseff fikk gratis operasjon - og et endret liv. Mobbingen har sluttet og skolegangen fortsetter. Den mobile øyeklinikken er en av flere måter det NMS-støttede diakonale senteret i Kairo forandrer liv. Senteret driver et omfattende sosialt arbeid i en av Kairos fattige bydeler og det er det eneste tilbudet i sitt slag i et område med flere titalls tusen innbyggere, og flere leger tar frivillige vakter på klinikken der. Bibelsalg. Om morgenen når jeg skal på jobb lurer jeg alltid på hva Gud har for meg i dag. Ingenting gleder meg mer enn om jeg får dele min tro med andre. Dette sier Mousa Kamel, butikksjef i bibelbutikken i gamle Kairo i Mange slags mennesker kommer innom bibelbutikken. Bibelselskapet i Egypt driver 15 butikker i landet, og NMS støtter en av butikkene. Det er bare disse 15 som har myndighetenes tillatelse til å selge bibler. Tilgivelse. Den kristne arabiske TV-kanalen SAT-7 har fem kanaler og over 15 millioner seere. I september 2014 sendte SAT-7 to reportasjeteam til Irak. Det ene teamet fokuserte på den politiske situasjonen, mens det 34 årbok 2014