Norsk minigrammatikk nynorsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk minigrammatikk nynorsk"

Transkript

1 Norsk minigrammatikk nynorsk Hovudformer og sideformer Substantiv Adjektiv Verb Samsvarsbøying av perfektum partisipp Kort om pronomen Skrivereglar Og eller å? Når skal vi setje komma? Store og små forbokstavar Særskriving eller samanskriving Når forenklar vi dobbeltkonsonanten? Deling av ord ved linjeskifte Bruk av bindestrek Bruk av apostrof Bruk av skråstrek Då eller når? Endå eller enno? Vanskar når du skriv nynorsk ei rettleiing Genitiv på -s Om bruken av passivformer på -st [-s] Om nokre fleirtydige bokmålsord Ordval Ord på an-, be-, -heit, -else Hovudtrekka i bøyingssystemet er omtalte. Dei som bruker læreboknormalen, vil ha nytte av å studere kapitlet Samsvarsbøying av perfektum partisipp. Dei som bruker sideformene, kan få det mykje lettare ved å følgje det som står under punktet System utan samsvarsbøying. Kapitlet Skrivereglar, omhandlar språkspørsmål som vi strevar med både i bokmål og nynorsk. I kapitlet Vanskar når du skriv nynorsk ei rettleiing, har vi peika på ein metode til å ta i bruk mest mogleg av dei språklege ressursane i nynorsk. Målet er å hjelpe brukarane til å nå fram

2 til ein formålstenleg og nyansert språkbruk på nynorsk. Hovudformer og sideformer I lista står bilete [bilde] bilete er hovudform, [bilde] kallar vi sideform eller klammeform. I skulearbeid kan du velje fritt om du vil bruke hovudformer eller sideformer. I lista står skule el. skole. Her er begge hovudformer. Då taler vi om jamstilte former. Jamstilte former kan brukast i alle samanhengar. Det vi kallar rettskrivinga, omfattar hovudformer, jamstilte former og sideformer. Læreboknormalen omfattar berre dei to første: hovudformer og jamstilte former. Læreboknormalen må brukast i lærebøker og i statstenesta. Utover det kan ein bruke rettskrivinga i alle samanhengar. I lista finn du hovudformer, jamstilte former og sideformer. Sideformene står i skarpe klammer etter hovudformene, f.eks. tolmodig [tålmodig], -e. Klammeformene finn du på deira plass i alfabetet slik: [bilde] bilete -et,, -a [gjøre] gjere [gjør] gjer, gjorde, gjort Når ikkje anna er markert, har sideforma same bøying som hovudforma. Somme sideformer gjeld for heile grupper av ord. Dei sideformene som ikkje er oppførte under kvart ord, listar vi opp her: 1 svake hokjønnsord har i ubestemt form eintal sideform på [-a] Eksempel: ei jente [ei jenta] 2 sterke hokjønnsord har i bestemt form eintal sideform på [-i] Eksempel: sola [soli], bygda [bygdi] 3 svake hokjønnsord har i fleirtal sideformer på [-or] og [-one] Eksempel: viser [visor] og visene [visone] 4 inkjekjønnsord har i bestemt form fleirtal sideform på [-i] Eksempel: husa [husi], menneska [menneski], skjema(a) [skjemai] 5 adjektiv som endar på -leg, har sideform på [-lig]. Eksempel: vanleg [vanlig] 6 infinitiv på -a. Eksempel: arbeida, skriva 7 kløyvd infinitiv (infinitiv på -e og -a etter visse reglar). 8 sterkt presens på [-er]. Eksempel: han finn [han finner] 9 perfektum på [-d]. Eksempel: har lært [lærd], har sendt [send]

3 10 system utan samsvarsbøying Substantiv HANKJØNN 1 Hankjønn er markert slik: hest -en, -ar, -ane, hage -en, -ar, -ane a Hankjønnsorda får i regelen -ar, -ane i fleirtal Vi bøyer: ein hest hesten hestar hestane ein hage hagen hagar hagane I lista står: lærar -en, -ar, -ane. Vi bøyer: ein lærar læraren lærarar lærarane Bøy på same måten: arbeidar, fiskar, forfattar, kjellar, snikkar, tyskar. I lista står: dam dammen, dammar, dammane. Vi bøyer: ein dam dammen dammar dammane I lista står: rikdom -dom(m)en, -dom(m)ar, -dom(m)ane. Vi bøyer: ein rikdom rikdomen rikdomar rikdomane eller rikdom rikdommen rikdommar rikdommane b Ein del hankjønnsord får samandraging i fleirtal (men ikkje i eintal). I lista er det markert slik: finger -en, fingrar, fingrane. Vi bøyer: ein finger fingeren fingrar fingrane Slå opp og bøy: hammar, meister, ransel, regel, sommar, støvel, sykkel, vinter. 2 Hankjønnsord med ei anna fleirtalsbøying: a Nokre hankjønnsord får omlyd og -er, -ene i fleirtal: I lista står: bonde -en, bønder, bøndene. Vi bøyer: ein bonde bonden bønder bøndene

4 Slå opp og bøy: fot, mann, nagl, son. b Ein god del hankjønnsord får normalt -er, -ene i fleirtal, men har også tillatne sideformer på [-ar, -ane]. I lista står: gjest -en, -er [-ar], -ene [-ane]. Vi bøyer: ein gjest gjesten gjester [gjestar] gjestene [gjestane] veng. Slå opp og bøy: bekk, gong, gris, medlem, sau, sed (skikk), stad, streng, ven(n), Det same gjeld ord på -nad og framandord på -a. I lista står: månad -en, -er [-ar], -ene [-ane]. Vi bøyer: ein månad månaden månader [månadar] månadene [månadane] I lista står: sofa -en, -er [-ar], -ene [-ane]. Vi bøyer: ein sofa sofaen sofaer [sofaar] sofaene [sofaane] Bøy på same måten: bunad, føresetnad, skilnad, søknad, verknad, kollega, opera, skala, villa. c Legg spesielt merke til: ein far faren fedrar fedrane ein bror broren brør brørne ein sko skoen sko el. skor skoa el. skorne ein ting tingen ting tinga [tingi] HOKJØNN 1 Hokjønn er markert slik: bygd -a, -er, -ene, klokke -a, -er, -ene a Hokjønnsorda får i regelen -er, -ene i fleirtal Vi bøyer: ei bygd bygda [bygdi] bygder bygdene ei klokke [klokka] klokka klokker [-or] klokkene [-one] Slå opp og bøy: dør, jakke, jente, kake, skål, årsak. b Samandraging i eintal og fleirtal i ord som aksel, alen (mål), hulder. Vi bøyer: ei aksel aksla [aksli] aksler akslene ei alen alna [alni] alner alnene

5 ei hulder huldra [huldri] huldrer huldrene 2 Hokjønnsord med anna fleirtalsbøying: a Ord på -ing og -ning får alltid -ar, -ane i fleirtal: I lista står: helsing -a, -ar, -ane. Vi bøyer: ei helsing helsinga [helsingi] helsingar helsingane Slå opp og bøy: gjerning, hending, melding, opplysning. på b Ein god del hokjønnsord får normalt -ar, -ane i fleirtal, men har også tillatne sideformer [-er, -ene]. I lista står: hei -a, -ar [-er], -ane [-ene]. Vi bøyer: ei hei heia [heii] heiar [heier] heiane [heiene] Slå opp og bøy: elv, helg, myr, reim, øks, øy. c Ein del hokjønnsord får -er og omlyd i fleirtal. I lista står: bok -a, bøker, bøkene. Vi bøyer: ei bok boka [boki] bøker bøkene Slå opp og bøy: and, bot, gås, hand, kraft, mus, natt, rot, stong, strand, tann, tong. d I lista står: ku -a, kyr, kyrne. Vi bøyer: ei ku kua [kui] kyr kyrne Slå opp og bøy: glo, klo, rå (til segl), tå. e Legg spesielt merke til: ei mor mora [mori] mødrer mødrene ei dotter dottera [dotteri] døtrer døtrene ei syster systera [systeri] systrer systrene [ei søster søstera søstrer søstrene] f Former på -a(a): I lista står: mamma, mamma(a), mammaer, mammaene Vi bøyer:

6 ei mamma mamma el. mammaa [mammai] mammaer mammaene. Slå opp og bøy: ballerina, dadda, diva, madonna, saga. INKJEKJØNN 1 Inkjekjønn er markert slik: hus -et,, -a, eple -et,, -a. Inkjekjønnsord får normalt inga ending i ubestemt form fleirtal Vi bøyer: eit hus huset fl hus (alle) husa [husi] eit eple eplet fl eple (alle) epla [epli] Slå opp og bøy: bibliotek, gode, menneske, merke, problem, skip. 2 Avvik frå hovudmønsteret: a Merk bøyinga av desse tre inkjekjønnsorda: eit auge auget fl auge (alle) auga e l l e r eit auga auga fl augo (alle) augo eit hjarte hjartet fl hjarte (alle) hjarta [eit hjerte hjertet fl hjerte hjerta] e l l e r eit hjarta hjarta fl hjarto (alle) hjarto eit øyre øyret fl øyre (alle) øyra [eit øre øret fl øre (alle) øra] e l l e r eit øyra øyra fl øyro (alle) øyro b barn kan i fleirtal heite anten barn barna eller born borna [borni] c Framandord på -um: Vi bøyer: eit faktum faktumet fl faktum (alle) faktuma [faktumi] eller eit faktum faktumet fl fakta (alle) fakta el. faktaa [faktai]. Slå opp og bøy: antibiotikum, kvantum, narkotikum, nøytrum, pensum, visum, votum. d Framandord på -eum og -ium:

7 Vi bøyer: eit jubileum jubileet fl jubileum (alle) jubilea [jubilei] Slå opp og bøy: mausoleum, museum. Slik bøyer vi også ord på -ium: eit akvarium akvariet fl akvarium (alle) akvaria [akvarii] Grunnstoffnamn og andre kjemiske nemningar har derimot regelrett bøying: natrium natriumet, helium heliumet Slå opp og bøy: auditorium, helium, herbarium, kadmium, laboratorium, (masse)medium, podium, radium, studium, territorium. e Samandraging i eintal og fleirtal av ord som endar på trykklett -el, -en, -er: Bestemt form eintal: Orda på -el, -der, -ter har som hovudregel valfritt samandraging eller full form: fengslet el. fengselet, hindret el. hinderet, teatret el. teateret. Orda på -en, -er, -dder skal alltid ha full form: asenet, våpenet, aberet, krydderet. Bestemt form fleirtal: Orda på -el har som oftast samandraging: fengsla [-li]. Orda på -der og -ter får som oftast valfritt samandraging eller full form: hindra [-i] el. hindera [-i], teatra [-i] el. teatera [-i]. Orda på -en, -er, -dder skal som hovudregel ha full form: asena [-i], abera [-i], kryddera [-i], men: våpna [-i]. Slå opp og bøy: filter, gelender, gitter, kateter, kjøkken, lager, laken, ludder, mirakel, mønster, orkester. f Former på -a(a): I lista står: tema -et,, tema(a) Vi bøyer: eit tema temaet tema tema el. temaa [temai] Slå opp og bøy: drama, komma, mantra, panorama, skjema. ORD SOM KAN HA FLEIRE KJØNN I lista står: kasse -a, -er, -ene, el. -en, -ar, -ane. Altså bøyer vi anten: ei kasse kassa kasser kassene, eller ein kasse kassen kassar kassane

8 Bøy desse orda i det kjønnet som passar best med talemålet ditt: -a el. -en: bane, bøye, farge, klasse, olje, pakke, plante, tale -a el. -et: draft, eige, gardin, okle, ryggstø, rør, skrift (i tydinga hefte), syn -en el. -et: kompas(s), kyss, minutt, sekund, smil -a, -en el. -et: greip (reiskap), vis (måte) Adjektiv 1 I lista står: god godt, -e. Vi bøyer: ein god mann ei god kone eit godt barn gode naboar a Nokre adjektiv får dobbel t i inkjekjønn: blå blått blå(e) feit feitt feite flat flatt flate grei greitt greie Slå opp og bøy: grå, hard, heit, kvit, raud, snau. b Konsonantforenkling framfor ny konsonant (i inkjekjønn) trygg trygt trygge tjukk tjukt tjukke tynn tynt tynne [tunn tunt tunne] Kvifor likevel fullt (av full) og visst (av viss)? Slå opp og bøy: gløgg, stygg, snill, vill. c Samandraging og konsonantforenkling (i fleirtal) ussel usselt usle vakker vakkert vakre Slå opp og bøy: ekkel, lekker, gammal. 2 Viss adjektivet skal ha -t i inkjekjønn, er det alltid markert i lista: stor -t, -e. Men ein god del adjektiv får ikkje -t i inkjekjønn. Det gjeld mellom anna alle endestavingane -ete el. -ut, -ig, -ug, -isk, -leg [-lig]: flokete el. flokut, gjerrig el. gjerug, energisk, farleg [farlig]. Vi har sett ein tankestrek ( ) når det ikkje skal stå -t: absurd, gammaldags, glad, norsk, solid. Nokre adjektiv blir ikkje bøygde i det heile: gasta, grepa, korny, prima, rosa, sekunda. 3 Adjektiv på -en bøyer vi slik: a I lista står: doven dove el. -i [-ent], dovne. Vi bøyer: ein doven mann ei doven

9 [dovi] kone eit dove el. dovi [dovent] barn dovne folk. open, Slå opp og bøy på same måten (finn høvelege substantiv): erfaren, furten, gedigen, tosken, tvungen, ueffen, vaken. b Adjektiv på -en som eigentleg er perfektum partisipp av sterke verb, bøyer vi på same måten, bortsett frå at dei ikkje har sideforma [-ent] i inkjekjønn. I lista står: vaksen vakse el. -i, vaksne. Vi bøyer: ein vaksen mann ei vaksen [vaksi] kvinne eit vakse el. vaksi menneske vaksne folk (sjå Samsvarsbøying av sterke verb). Bøy på same måten: bunden, durkdriven, forfallen, forfrosen, innpåsliten, velkommen, sjølvskriven, svolten. c Adjektiva eigen og liten: min eigen gut mi eiga [eigi] jente mitt eige barn mine eigne bøker det ein liten gut ei lita [liti] jente eit lite barn små(e) gutar. I bestemt form: den, litle, lisle el. vesle; dei små(e). 4 Gradbøying (komparasjon) Vi gradbøyer adjektivet i positiv, komparativ og superlativ: a rik rikare rikast dårleg dårlegare dårlegast b Adjektiv på -el, -en og -er får samandraging: simpel simplare simplast galen galnare galnast vakker vakrare vakrast Merk: løyen løgnare løgnast nøyen nøgnare nøgnast c Uregelrette komparasjonar er alltid markerte i lista: få(e) færre færrast mykje el. mye meir mest gammal [gamal] eldre eldst stor større størst god betre best lang lengre lengst liten mindre minst tung tyngre tyngst ung yngre yngst vond, ille verre el. vondare verst el

10 mange fleire flest vondast d Omskriving med meir og mest: sinna meir sinna mest sinna (men sint sintare sintast) krevjande meir krevjande mest krevjande rotet(e) meir rotet(e) mest rotet(e) eller rotut meir rotut mest rotut Verb 1 INFINITIV a-infinitiv: lesa, skriva e-infinitiv: lese, skrive kløyvd infinitiv: [lesa, skrive] Dei to første er jamstilte i læreboknormalen, den tredje er tillaten sideform. Bruk den infinitivsforma som ligg nærmast opp til målføret ditt. I denne lista har vi brukt e-infinitiv. Dei refleksivforma verba (dei på -st [-s]) har alltid -a i infinitiv: finnast [finnas], synast [synas]. Om bruken av passivformer på -st, sjå eget avsnitt. 2 PRESENS PARTISIPP endar alltid på -ande: etande, gåande, lysande. 3 SVAKE VERB får i preteritum endingane -a, -de, -dde eller -te. Vi deler dei vanlegvis inn i fire grupper: a a-verb (kaste-klassa). I lista står: kaste -ar, -a, -a. Vi bøyer: å kaste kastar kasta har kasta Dette er den største gruppa av svake verb og den einaste med -ar i presens. Slå opp og bøy: angre, ende, forsikre, handle, hente, kalle. b e-verb (dømme-klassa). I lista står: lyse -er, -te, -t. Vi bøyer: å lyse lyser lyste har lyst

11 I lista står: leve -er, -de, -d el. -t. Vi bøyer å leve lever levde har levd el. levt I lista står: lære -er, -de el. -te, -t. Vi bøyer: å lære lærer lærde el. lærte har lært [har lærd] I lista står: dømme [døme] -er, dømde [dømte], dømt. Vi bøyer: å dømme [døme] dømmer [dømer] dømde [dømte] har dømt [har dømd] Denne gruppa har alltid -er i presens. I preteritum bruker ein endinga 1 -te når stamma endar på f, k, l, p, s, t 2 -de når stamma endar på d, g, v 3 -de el. -te når stamma endar på r. Unntak: Alle verb på -ere, får framleis -te som eineform, f.eks. studere -te 4 -de [-te] når stamma endar på m, ld, nd, ng Merk: Verb der stammen endar på m, n, l, r, rd, nd, ld, ng, og som har -d i preteritum, har klammeform på [-d ] i perfektum. Fleire eksempel på bøying av e-verb: arbeide arbeider arbeidde har arbeidd el. arbeidt leige leiger leigde har leigd el. leigt nemne nemner nemnde [nemnte] har nemnt [har nemnd] treffe treffer trefte har treft Slik kan vi også bøye dei alternative kortverba som står slik i lista: blø(de) blø(de)r, blødde, blødd el. blødt. Vi bøyer: å blø el. bløde blør el. bløder blødde blødd el. blødt. Merk: å bøye bøyer bøygde har bøygd el. bøygt. Slik går også smøye, tøye. Merk også: å nøye (seg) nøyer nøgde har nøgd el. nøgt. Slik går også pløye. Endeleg: å vie vier vigde har vigd el. vigt. Merk deg dette: Når preteritumsendinga er -a, er presensendinga alltid -ar. Verb med andre preteritumsendingar, -dde el. -de el. -te, får -er i presens. Viktig: Alle framandord på -ere får berre -te i preteritum som i bokmål. Det gjeld utan unntak. I lista står: studere -er, -te, -t. Vi bøyer: å studere studerer studerte har studert. Bøy også annonsere, demonstrere,

12 regulere, resonnere, trafikkere. Som det går fram av eksempla ovanfor, har perfektum dobbeltformer på -d eller -t når stamma endar på d, g, v, vokal eller diftong. c j-verb (telje-klassa). I lista står bøyinga: telje tel, talde [talte], talt. Desse verba bøyer vi slik: å fortelje fortel fortalde [fortalte] har fortalt [har fortald] å krevje krev kravde har kravd el. kravt Bøy på same måten: skilje, smørje, spørje, symje, temje [temme], velje, venje [venne]. Telje-klassa har einstavingsform i presens og oftast vokalskifte i preteritum og perfektum. Utan vokalskifte er for eksempel desse verba: selje sel selde selt setje set sette sett [sette sett sette sett] d Kortverb (tru-klassa). I lista står: tru trur, trudde, trudd el. trutt. Vi bøyer: å tru trur trudde har trudd el. trutt Slik går kortverb som bu, snu, glo, nå. Her kan vi òg plassere dei alternative kortverba som står slik i lista: blø(de), blø(de)r, blødde, blødd el. blødt. Sjå punkt b. På liknande måte bøyer vi verb som breie, greie, leie, spreie. Dei står oppførte slik: breie breier, breidde, breidd el. breitt. Slå opp dei andre! 4 UREGELRETTE SVAKE VERB a Modale hjelpeverb: byrje eller burde bør burde burt kunne kan kunne kunna måtte må måtte måtta el. mått skulle skal skulle skulla tore torer el. tør torde [torte] tort vilje vil ville vilja b Vi bøyer nokre verb til: eige eig åtte [eigde] ått [eigd el. eigt] gjere [gjøre] gjer [gjør] gjorde gjort

13 ha(ve) har [hev] hadde hatt leggje [legge] legg la(gde) lagt seie seier sa sagt teie teier tagde tagd el. tagt vete el. vite veit visste visst 5 STERKE VERB I lista fører vi opp dei sterke verba i infinitiv, presens, preteritum og perfektum, f.eks. finne finn, fann, funne el. -i. Vi bøyer: å finne finn fann har funne el. funni. Slå opp og bøy: ete, falle, grave, kom(m)e, liggje [ligge], ta(ke), vekse, få, sjå, slå, stå. Nokre få har konsonantskifte i preteritum, som f.eks. binde bind batt bunde el. bundi. Sterke verb har sideform på [-er] i presens. Samsvarsbøying av perfektum partisipp Til no har vi berre omtalt inkjekjønnsforma av perfektum partisipp. Den finn du i ordlista (talt av telje, bunde av binde). Men bortsett frå a-verba (som har -a i alle kjønn og tal) har perfektum partisipp bøying i kjønn og tal i samsvar med ordet dei står til. Samsvarsbøyinga kan falle litt vanskeleg, mellom anna fordi ho er på retur i mange dialektar. Vi skal derfor sjå litt nærare på denne bøyinga, som vi bruker i to tilfelle: 1 som predikativ etter vere, verte, bli 2 som attributt føre substantiv 1 SAMSVARSBØYING AV SVAKE VERB a a-verb. Inga samsvarsbøying, men -a i alle kjønn og tal: Han, ho, det, dei blei vraka; vraka mann, vraka kvinne, vraka framlegg, vraka medlemmer. b e-verba har slik samsvarsbøying (slå opp verba i lista!): Han, ho, blei dømd [-t], det blei dømt, dei blei dømde [dømte]; den, det, dei dømde [dømte]; dømd [-t] mann, dømd [-t] kvinne, dømt menneske, dømde [dømte] personar. Han, ho blei opplærd el. -lært, barnet blei opplært, alle blei opplærde el. -lærte; den, det, dei (opp)lærde el. (opp)lærte; (utanåt)lærd el. (-)lært song, (utanåt)lærd el. (-)lært vise, (utanåt)lært dikt, (utanåt)lærde el. (-)lærte viser. Fleire eksempel, skjematisk oppstilte:

14 I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf fylle -er, fylte, fylt fylt fylt fylte føre -er, -de el. -te, -t førd el. ført ført førde el. førte kjøpe -er, -te, -t kjøpt kjøpt kjøpte byggje -ggjer, bygde, bygd bygd el. bygt bygde bygd el. bygt [bygge -er] " " " leve -er, -de, -d el. -t (opp)levd (opp)levd el. -levt (opp)levde arbeide -er, arbeidde, arbeidd el. arbeidt stengje -er, -gde, -gt [stenge -er, -te, -t] (ut)arbeidd stengd [stengt] ut)arbeidd el. (ut)arbeidt stengt " (ut)arbeidde stengde [stengte] Set inn dei rette perfektum partisipp-formene med variantar: (fylle) Sekken blei..., sekkene blei... (kjøpe) Boka blei..., bøkene blei... (byggje) Huset blei..., husa blei... (arbeide) Planen blei (ut)..., planane blei (ut)... (stengje) Døra var..., huset var..., dørene var... c j-verba har også samsvarsbøying (slå opp telje i lista!): Flokken er (opp)tald [-talt], folket er (opp)talt, pengane er (opp)talde [-talte]; den, det, dei (opp)talde [-talte]; (opp)tald [-talt] sum, (opp)tald [-talt] mengd, (opp)talt beløp, (opp)talde [-talte] pengar. I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf velje vel, valde vald [valt] valt valde [valte] [valte], valt

15 spørje spør, spurde spurd [spurt] spurt spurde [spurte] [spurte], spurt selje sel, selde seld [selt] selt selde [selte] [selte], selt Set inn dei rette perfektum partisipp-formene: (velje) Han blei..., ho blei..., det blei..., dei blei... (spørje) Han blei..., ho blei..., det blei..., dei blei... (selje) Garden blei..., hytta blei..., huset blei..., gardane blei... d kortverba. Ei skjematisk oppstilling: I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf tru trur, trudde, trudd trudd el. trutt trudde trudd el. trutt flå flår, flådde, flådd flådd el. flått flådde flådd el. flått breie breier, breidde, (ut)breidd (ut)breidd el (ut)breidde breidd el. breitt (ut)breitt leie, leier, leidde, leidd leidd el. leitt leidde leidd el. leitt spreie spreier, spreidde, spreidd el. spreitt spreidd spreidd el. spreitt spreidde Set inn dei rette perfektum partisipp-formene: (tru) Mannen blei..., barnet blei..., alle blei... (flå) Kua blei..., lammet blei..., sauene blei... (breie) Dette treslaget er svært (ut)..., desse plantene er (ut)... overalt.

16 (leie) Ho blei... inn, dei blei... inn. (spreie) Gifta blei... overalt, etterkommarane hans blei... over heile landet, ryktet blei... vidt omkring. e Uregelrette svake verb Ei skjematisk oppstilling: I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf gjere [gjøre] gjer [gjør] gjord gjort gjorde gjorde, gjort leggje [legge] legg, lagd lagt lagde la(gde), lagt seie seier, sa(gde), agt sagd sagt sagde teie teier, tagde, tagd el. tagt tagd tagd el. tagt tagde Set inn dei rette perfektum partisipp-formene: (gjere) Vegen er... ferdig, mykje er..., sakene er (av)... (leggje) Saka blei... på is, sakene er... på is, det blei... vinn på. (seie) Dommen er (av)..., ordet blei..., orda blei... dette. (teie) Sanninga blei... i hel, orda hans blei... i hel, det er best at det blir... med f Eit samandrag: 1 Etter har og hadde bruker vi alltid inkjekjønnsforma: har dømt, lært, arbeidd el. arbeidt, bygd el. bygt, levd el. levt, valt, trudd el. trutt, greidd el. greitt, lagt, sagt, tagd el. tagt. Du gjer aldri feil om du bruker t-ending etter har og hadde. Hugs at d- ending kan brukast i staden for t-ending b e r r e når preteritum endar på -dde, -gde og -vde, vokal eller diftong. Sjå Verb, punkt 3 b. 2 Sjå på preteritum! I svake verb er fleirtal (og bestemt form) av perfektum partisipp lik preteritum. Nokre eksempel: Dei blei

17 dømde [dømte], dei blei (opp)lærde el. (opp)lærte, husa blei bygde, planane blei (ut)arbeidde, hendingane blei (opp)levde, dei blei valde [valte], dei blei trudde. Tek vi så bort e-en, har vi hankj./hokj.-forma: dømd [dømt], (opp)lærd el. (opp)lært, bygd, (ut)arbeidd, (opp)levd, vald [valt], trudd. Og inkjekjønnsforma endar (eller kan ende) på -t: dømt, lært, bygt (el. bygd), (ut)arbeidt (el. utarbeidd), (opp)levt (el. -levd), valt, trutt (el. trudd). 2 Samsvarsbøying av sterke verb Samsvarsbøyinga er slik (sjå Adjektiv, punkt 3): Ein skoten elg ei skoten [skoti] rype eit skote el. skoti vilt skotne dyr. Elgen er skoten, rypa er skoten [skoti], viltet er skote el. skoti, dyra er skotne. Han er kom(m)en, ho er kom(m)en [kom(m)i], det er kom(m)e el. kom(m)i, dei er komne. Regelen er at vi bøyer sterke partisipp i kjønn og tal etter hjelpeverba vere, verte og bli i samsvar med det ordet dei står til. NB! Du kan gjere det mykje enklare ved å bruke har/hadde i staden for er: Han, ho, det, dei, vi, folk har/hadde kom(m)e el. kom(m)i. Då bruker du berre inkjekjønnsforma, og den står alltid oppført i lista. Etter få blir systemet slik: I heilsetningar: Han fekk tilsendt prøvene eller Han fekk prøvene tilsende I som-setningar: Prøvene som han fekk tilsendt,... eller Prøvene som han fekk tilsende,... 3 System utan samsvarsbøying Innafor rettskrivinga, men ikkje læreboknormalen, er det no tillate å bruke ubøygd partisipp av svake og sterke verb i predikativ stilling (etter vere, verte, bli) og delvis i attributiv stilling (når partisippet står framfor eit substantiv). Ein kan også bruke kombinasjonen ubøygd svakt partisipp og bøygd sterkt. Kva for ubøygd partisippform skal brukast? Det er den same som vi bruker etter

18 har/hadde I tillegg må vi rette oss etter preteritum når det gjeld svake verb. Har preteritum dentalen -d, får den ubøygde partisippforma -d, har preteritum dentalen -t, endar den ubøygde partisippforma på -t. Skjematisk ser dette slik ut med verbet sende som eksempel: Preteritum Perfektum Ubøygd partisippform sende send han, ho, det, dei har send eller sendte sendt han, ho, det, dei har sendt Vi ser at det blir dobbeltform av ubøygd partisipp, og vi kan skrive: E-posten er send el. sendt. Unntak: Det kan berre heite han, ho, det, dei er gjort, lagt, sagt. Kort oversikt over systemet utan samsvarsbøying, som elevane kan bruke i alt skriftleg arbeid i skulen: 1 Predikativ stilling: E-posten er send el. sendt, meldinga er send el. sendt, brevet er send el. sendt, pakkene er send el. sendt. E-posten/meldinga/brevet/pakkene er komme el. kommi. 2 Attributiv stilling: I attributiv stilling blir systemet slik: Ubestemt form: ein send el. sendt e-post, ei send el. sendt melding, eit send el. sendt brev, sende el. sendte pakker. Bestemt form: den sende el. sendte, e-posten, den sende el. sendte meldinga, det sende el. sendte brevet, dei sende el. sendte pakkene. b Sterke verb: Dei sterke partisippa må framleis samsvarsbøyast på vanleg måte i attributiv stilling: ein skoten elg, den skotne elgen, ei skoten [skoti] rype, den skotne rypa, eit skote el. skoti vilt, det skotne viltet, skotne dyr, dei skotne dyra, sjå punkt 2 ovanfor. Den ubøygde partisippforma er den same som inkjekjønnsforma. Kort om pronomen Pronomen er vikarord. Dei står i staden for substantiv og adjektiv. Skjematisk oversikt over personlege pronomen: Eintal Fleirtal 1. pers. 2. pers. 3. pers. 1. pers. 2. pers. 3. pers.

19 Subjektsform eg du (De) han, ho, det vi el. me de (De) Dei Objekts- meg deg (Dykk) han el. honom, oss dykk (Dykk) Dei form henne el. ho, det Klasse- eller gruppeoppgåve: Pronomena kan også vere relative, refleksive, resiproke, ubestemte, spørjande, peikande eller uttrykkje eigedomsforhold. Slå opp i lista og finn fram til slike pronomen! Nokre eksempel på bruken av pronomen: 1 Bm: Dere må passe dere. Nyno: De må passe dykk. Høfleg (til ein eller fleire): De må passe Dykk. Bm: Dere må ta med dere bøkene deres. Nyno: De må ta med dykk bøkene dykkar. ta Høfleg (til ein eller fleire): De må ta med Dykk bøkene Dykkar eller: Ver så vennleg(e) å med Dykk bøkene Dykkar. 2 Bm: hvem, hva, hvor. Nyno: kven, kva, kor el. kvar (om stad). Oppgåve for klassen: Vi har no behandla fire ordklassar: substantiv, verb, adjektiv og pronomen. Leit i lista og finn fram til dei andre seks ordklassane: artiklar, adverb, talord, preposisjonar, konjunksjonar og interjeksjonar! Alle er med! Skrivereglar Og eller å? 1 Konjunksjonen og bind saman ord, setningsledd og setningar av same slag: hus og hytte (to substantiv). Det var kveld, og alle måtte heim (to setningar).

20 Viktig: Og bind berre saman ledd som er sideordna. 2 Å er infinitivsmerke og kan berre stå framfor ein infinitiv: Å skrive rett er ikkje lett. Merk: så å seie, sant å seie, vel å merke, godt å vite. (Grunngi bruken av å her!) Det som er sagt under 1 og 2, er grunnreglar. Alle andre reglar om og eller å er variasjonar over dei. 3 Sideordning (og) eller underordning (å)? Fortidsprøva. a Vi må prøve og?/å? rekke toget. Vi set den første infinitiven om til fortid. Viss den andre følgjer med, har vi sideordning med og. Blir han uendra, syner det at vi har underordning med å: Vi prøvde og rakk? / å rekke? toget. Fortidsprøva viser at vi må skrive: vi må prøve å rekke toget. Her har vi altså ein underordna infinitiv (som objekt). Bruk fortidsprøva på setninga: Han måtte love å prøve å slutte å røykje og drikke og krangle og slåst. Oppgåve: Set inn og eller å: Ho ville ha godt av... komme ut blant folk... prøve... få meir kontakt med dei... treffe nye venner. Bruk fortidsprøva! b Vi ville ut og?/å? bade. Her er to handlingar sideordna: ville (dra) ut og ville bade. Vi set den første infinitiven dra om til preteritum: Vi drog ut og bada / Vi drog ut for å bade. Fortidsprøva avdekkjer to tydingar. Vi kan bruke småordet for når vi meiner underordning (formål), og vi kan skrive: Vi ville ut og bade. Men: Vi ville ut for å bade. Eit liknande tilfelle har vi i setninga: Han skulle vere med og?/å? spele fotball. Fortidsprøva avdekkjer igjen to tydingar: Han var med og spelte fotball (sideordning av to verbal), han var med for å / på å spele fotball (underordning). Med småorda for og på gjer vi det tydelegare kva vi meiner. c Vil du vere så vennleg og?/å? fylle ut skjemaet. Her viser fortidsprøva at både sideordning med og og underordning med å går an: Du var så vennleg og fylte ut skjemaet / Du var så vennleg å fylle ut skjemaet. Men underordninga med å står nok sterkare, særleg viss vi bruker småordet så: Vil du vere så vennleg å fylle ut skjemaet.

21 Ver Vi bruker og i setningar som desse: Ver så god og forsyn deg! Ver så snill og kom! vennleg og fyll ut skjemaet! Kom inn og få katalogen vår! Kvifor? Men det må heite: Sjå å bli ferdig! Prøv å begripe! Hugs å slå av anlegget! seg d Bli ståande og prate. Her skulle ein vente å. Men fortidsprøva viser oss at det dreier om to sideordna handlingar: Dei stod og prata. Bruk fortidsprøva og fyll inn: dei blei liggjande... sole seg, han blei sitjande... lese, dei blei gåande... diskutere, tilskodarane blei ståande... måpe. Når skal vi setje komma? Komma er eit pauseteikn som vi set der det er naturleg å gjere ein stans i lesinga. 1 Vi set komma mellom alle sideordna setningar. Sideordna setningar er setningar som er bundne saman med dei sideordnande konjunksjonane og, men, eller, for. Eksempel: Han måtte køyre forsiktig, for vegen var smal og svingete (to heilsetningar). Han sa kven han hadde sett, og kva dei gjorde (to leddsetningar). Merk: men får alltid komma framfor seg, endå om det ikkje følgjer ei fullstendig setning etter. Han sa nei, men kom likevel. Det skal stå komma også mellom korte setningar: Sola skin, og fuglane syng. Når setningane uttrykkjer same handling, kan komma sløyfast: Dei gjekk og dei gjekk. 2 Når leddsetninga står først i heilsetninga, må det stå komma: Då han hadde gått, ringde telefonen. 3 Når leddsetninga kjem sist i heilsetninga, skal det stå komma b e r r e når leddsetninga ikkje er nødvendig for at heilsetninga skal få full meining: Han er frå Bergen, som er nest største byen i landet. Dei hadde vore i Berlin, som no er hovudstaden i Tyskland. 4 Det skal stå komma etter ei innskoten setning: Eit spørsmål eg stilte meg, var om eg ville greie det. Det planleggjaren tok sikte på, var å utnytte arealet godt. Den som søv, syndar ikkje.

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som

Detaljer

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen.

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. Målbruksplan for Sogndal kommune Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. 1 Språkpolitiske mål Føremålet

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Del 1 Ordklasser. ADVERB... 2 Måtesadverb... 3 Tidsadverb... 4 Stadadverb... 5 Gradsadverb... 7 Setningsadverb... 8 Gradbøying...

Del 1 Ordklasser. ADVERB... 2 Måtesadverb... 3 Tidsadverb... 4 Stadadverb... 5 Gradsadverb... 7 Setningsadverb... 8 Gradbøying... ADVERB... 2 Måtesadverb... 3 Tidsadverb... 4 Stadadverb... 5 Gradsadverb... 7 Setningsadverb... 8 Gradbøying... 10 1 ADVERB a fortel korleis, når og kvar noko skjer. Dei kan stå til eit verb og fortelje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 Substantivbøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...

SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 Substantivbøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv... SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 bøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...16 Samansette substantiv...18 Genitiv...21 Bruk av ordbok eller ordliste...

Detaljer

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Oppgåver til kapittel 3

Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til side 130 Definer og gje døme på dei følgjande sentrale omgrepa: a) Morfem b) Leksikalsk morfem c) Grammatisk morfem d) Leksem e) Rot f) Stamme g) Bøyingsmorfem h) Avleiingsmorfem

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying...

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... 13 Uteljelege substantiv... 16 Samansette substantiv... 19 Genitiv...

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Del 1 Ordklasser. Leo skriv. Luisa les. Prikken et. Carmen og Arne dansar.

Del 1 Ordklasser. Leo skriv. Luisa les. Prikken et. Carmen og Arne dansar. VERB... 2 Infinitiv... 3 bøying i presens... 4 Bruk av presens... 8 bøying i preteritum... 9 Bruk av preteritum... 12 Perfektum partisipp... 14 Sterke verb i perfektum partisipp... 15 Uregelrette verb...

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying...

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... 13 Uteljelege substantiv... 16 Samansette substantiv... 19 Genitiv...

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken

Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken Hovudprinsipp Arbeidet til nemndi Nemndi har kome med eit dårleg framlegg, som i realiteten er vidareføring av samnorsknormeringi. Framlegget er basert

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Alfabetisk ordliste 55 Kort grammatikk 60

Alfabetisk ordliste 55 Kort grammatikk 60 Personalia 1 Familie 5 Samtalar 8 På skulen 11 Kva er klokka? 13 Daglege rutinar 16 Måltid 18 Butikk og klede 20 I nærmiljøet 25 Bustad og møblar 28 Transport og reiser 32 Vêr og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK For nokre år sidan var eg fast gjesteskribent i spalta "Dagens gjest" i Tønsbergs Blad. Det hende at eg fekk respons på tekstane mine, gjerne i form av vennlege og varsamt nedlatande

Detaljer

Kokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke?

Kokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Kokebok i nynorsk Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Ivar Aasen (1813-96) Mellom bakkar og berg Millom bakkar og berg Hitler får att nynorskstilen

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje...

Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje... Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje... 8 Å uttrykkje motsetning... 9 Å uttrykkje vilkår... 10 Å uttrykkje føremål...

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Ny rettskriving for 2000-talet

Ny rettskriving for 2000-talet Ny rettskriving for 2000-talet Samla oversyn over vedtak i rettskrivingsnemnda for nynorsk pr. 14.1.2011 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Variasjon mellom to vokalar Prinsippet er at lite brukte former

Detaljer

Utdrag frå boka Ord te gagns

Utdrag frå boka Ord te gagns Utdrag frå boka Ord te gagns Ord og uttrykk frå Surnadal Surnadal Heimbygdlags skrifter nr. 11 Surnadal Heimbygdlag 2010 Bøyingsmønster INNLEIING (Følg med i dette avsnittet når du hører på lydprøvenepå

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 1 PREPOSISJONAR Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om: Stad: Tid:

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Jon Fosse. Andvake. Forteljing

Jon Fosse. Andvake. Forteljing Jon Fosse Andvake Forteljing 2007 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Stian Hole/Blæst design Printed in Denmark Trykk og innbinding: Nørhaven Paperback AS, 2008 Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia,

Detaljer

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar Ole Røsholdt Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar ei fagbok om Gulatinget Nynorsk Mangschou Bergen 2009 INNLEIING Dette heftet er laga for å gi læraren nokre praktiske tips om korleis boka om Gulatinget

Detaljer