Norsk minigrammatikk nynorsk

Transkript

1 Norsk minigrammatikk nynorsk Hovudformer og sideformer Substantiv Adjektiv Verb Samsvarsbøying av perfektum partisipp Kort om pronomen Skrivereglar Og eller å? Når skal vi setje komma? Store og små forbokstavar Særskriving eller samanskriving Når forenklar vi dobbeltkonsonanten? Deling av ord ved linjeskifte Bruk av bindestrek Bruk av apostrof Bruk av skråstrek Då eller når? Endå eller enno? Vanskar når du skriv nynorsk ei rettleiing Genitiv på -s Om bruken av passivformer på -st [-s] Om nokre fleirtydige bokmålsord Ordval Ord på an-, be-, -heit, -else Hovudtrekka i bøyingssystemet er omtalte. Dei som bruker læreboknormalen, vil ha nytte av å studere kapitlet Samsvarsbøying av perfektum partisipp. Dei som bruker sideformene, kan få det mykje lettare ved å følgje det som står under punktet System utan samsvarsbøying. Kapitlet Skrivereglar, omhandlar språkspørsmål som vi strevar med både i bokmål og nynorsk. I kapitlet Vanskar når du skriv nynorsk ei rettleiing, har vi peika på ein metode til å ta i bruk mest mogleg av dei språklege ressursane i nynorsk. Målet er å hjelpe brukarane til å nå fram

2 til ein formålstenleg og nyansert språkbruk på nynorsk. Hovudformer og sideformer I lista står bilete [bilde] bilete er hovudform, [bilde] kallar vi sideform eller klammeform. I skulearbeid kan du velje fritt om du vil bruke hovudformer eller sideformer. I lista står skule el. skole. Her er begge hovudformer. Då taler vi om jamstilte former. Jamstilte former kan brukast i alle samanhengar. Det vi kallar rettskrivinga, omfattar hovudformer, jamstilte former og sideformer. Læreboknormalen omfattar berre dei to første: hovudformer og jamstilte former. Læreboknormalen må brukast i lærebøker og i statstenesta. Utover det kan ein bruke rettskrivinga i alle samanhengar. I lista finn du hovudformer, jamstilte former og sideformer. Sideformene står i skarpe klammer etter hovudformene, f.eks. tolmodig [tålmodig], -e. Klammeformene finn du på deira plass i alfabetet slik: [bilde] bilete -et,, -a [gjøre] gjere [gjør] gjer, gjorde, gjort Når ikkje anna er markert, har sideforma same bøying som hovudforma. Somme sideformer gjeld for heile grupper av ord. Dei sideformene som ikkje er oppførte under kvart ord, listar vi opp her: 1 svake hokjønnsord har i ubestemt form eintal sideform på [-a] Eksempel: ei jente [ei jenta] 2 sterke hokjønnsord har i bestemt form eintal sideform på [-i] Eksempel: sola [soli], bygda [bygdi] 3 svake hokjønnsord har i fleirtal sideformer på [-or] og [-one] Eksempel: viser [visor] og visene [visone] 4 inkjekjønnsord har i bestemt form fleirtal sideform på [-i] Eksempel: husa [husi], menneska [menneski], skjema(a) [skjemai] 5 adjektiv som endar på -leg, har sideform på [-lig]. Eksempel: vanleg [vanlig] 6 infinitiv på -a. Eksempel: arbeida, skriva 7 kløyvd infinitiv (infinitiv på -e og -a etter visse reglar). 8 sterkt presens på [-er]. Eksempel: han finn [han finner] 9 perfektum på [-d]. Eksempel: har lært [lærd], har sendt [send]

3 10 system utan samsvarsbøying Substantiv HANKJØNN 1 Hankjønn er markert slik: hest -en, -ar, -ane, hage -en, -ar, -ane a Hankjønnsorda får i regelen -ar, -ane i fleirtal Vi bøyer: ein hest hesten hestar hestane ein hage hagen hagar hagane I lista står: lærar -en, -ar, -ane. Vi bøyer: ein lærar læraren lærarar lærarane Bøy på same måten: arbeidar, fiskar, forfattar, kjellar, snikkar, tyskar. I lista står: dam dammen, dammar, dammane. Vi bøyer: ein dam dammen dammar dammane I lista står: rikdom -dom(m)en, -dom(m)ar, -dom(m)ane. Vi bøyer: ein rikdom rikdomen rikdomar rikdomane eller rikdom rikdommen rikdommar rikdommane b Ein del hankjønnsord får samandraging i fleirtal (men ikkje i eintal). I lista er det markert slik: finger -en, fingrar, fingrane. Vi bøyer: ein finger fingeren fingrar fingrane Slå opp og bøy: hammar, meister, ransel, regel, sommar, støvel, sykkel, vinter. 2 Hankjønnsord med ei anna fleirtalsbøying: a Nokre hankjønnsord får omlyd og -er, -ene i fleirtal: I lista står: bonde -en, bønder, bøndene. Vi bøyer: ein bonde bonden bønder bøndene

4 Slå opp og bøy: fot, mann, nagl, son. b Ein god del hankjønnsord får normalt -er, -ene i fleirtal, men har også tillatne sideformer på [-ar, -ane]. I lista står: gjest -en, -er [-ar], -ene [-ane]. Vi bøyer: ein gjest gjesten gjester [gjestar] gjestene [gjestane] veng. Slå opp og bøy: bekk, gong, gris, medlem, sau, sed (skikk), stad, streng, ven(n), Det same gjeld ord på -nad og framandord på -a. I lista står: månad -en, -er [-ar], -ene [-ane]. Vi bøyer: ein månad månaden månader [månadar] månadene [månadane] I lista står: sofa -en, -er [-ar], -ene [-ane]. Vi bøyer: ein sofa sofaen sofaer [sofaar] sofaene [sofaane] Bøy på same måten: bunad, føresetnad, skilnad, søknad, verknad, kollega, opera, skala, villa. c Legg spesielt merke til: ein far faren fedrar fedrane ein bror broren brør brørne ein sko skoen sko el. skor skoa el. skorne ein ting tingen ting tinga [tingi] HOKJØNN 1 Hokjønn er markert slik: bygd -a, -er, -ene, klokke -a, -er, -ene a Hokjønnsorda får i regelen -er, -ene i fleirtal Vi bøyer: ei bygd bygda [bygdi] bygder bygdene ei klokke [klokka] klokka klokker [-or] klokkene [-one] Slå opp og bøy: dør, jakke, jente, kake, skål, årsak. b Samandraging i eintal og fleirtal i ord som aksel, alen (mål), hulder. Vi bøyer: ei aksel aksla [aksli] aksler akslene ei alen alna [alni] alner alnene

5 ei hulder huldra [huldri] huldrer huldrene 2 Hokjønnsord med anna fleirtalsbøying: a Ord på -ing og -ning får alltid -ar, -ane i fleirtal: I lista står: helsing -a, -ar, -ane. Vi bøyer: ei helsing helsinga [helsingi] helsingar helsingane Slå opp og bøy: gjerning, hending, melding, opplysning. på b Ein god del hokjønnsord får normalt -ar, -ane i fleirtal, men har også tillatne sideformer [-er, -ene]. I lista står: hei -a, -ar [-er], -ane [-ene]. Vi bøyer: ei hei heia [heii] heiar [heier] heiane [heiene] Slå opp og bøy: elv, helg, myr, reim, øks, øy. c Ein del hokjønnsord får -er og omlyd i fleirtal. I lista står: bok -a, bøker, bøkene. Vi bøyer: ei bok boka [boki] bøker bøkene Slå opp og bøy: and, bot, gås, hand, kraft, mus, natt, rot, stong, strand, tann, tong. d I lista står: ku -a, kyr, kyrne. Vi bøyer: ei ku kua [kui] kyr kyrne Slå opp og bøy: glo, klo, rå (til segl), tå. e Legg spesielt merke til: ei mor mora [mori] mødrer mødrene ei dotter dottera [dotteri] døtrer døtrene ei syster systera [systeri] systrer systrene [ei søster søstera søstrer søstrene] f Former på -a(a): I lista står: mamma, mamma(a), mammaer, mammaene Vi bøyer:

6 ei mamma mamma el. mammaa [mammai] mammaer mammaene. Slå opp og bøy: ballerina, dadda, diva, madonna, saga. INKJEKJØNN 1 Inkjekjønn er markert slik: hus -et,, -a, eple -et,, -a. Inkjekjønnsord får normalt inga ending i ubestemt form fleirtal Vi bøyer: eit hus huset fl hus (alle) husa [husi] eit eple eplet fl eple (alle) epla [epli] Slå opp og bøy: bibliotek, gode, menneske, merke, problem, skip. 2 Avvik frå hovudmønsteret: a Merk bøyinga av desse tre inkjekjønnsorda: eit auge auget fl auge (alle) auga e l l e r eit auga auga fl augo (alle) augo eit hjarte hjartet fl hjarte (alle) hjarta [eit hjerte hjertet fl hjerte hjerta] e l l e r eit hjarta hjarta fl hjarto (alle) hjarto eit øyre øyret fl øyre (alle) øyra [eit øre øret fl øre (alle) øra] e l l e r eit øyra øyra fl øyro (alle) øyro b barn kan i fleirtal heite anten barn barna eller born borna [borni] c Framandord på -um: Vi bøyer: eit faktum faktumet fl faktum (alle) faktuma [faktumi] eller eit faktum faktumet fl fakta (alle) fakta el. faktaa [faktai]. Slå opp og bøy: antibiotikum, kvantum, narkotikum, nøytrum, pensum, visum, votum. d Framandord på -eum og -ium:

7 Vi bøyer: eit jubileum jubileet fl jubileum (alle) jubilea [jubilei] Slå opp og bøy: mausoleum, museum. Slik bøyer vi også ord på -ium: eit akvarium akvariet fl akvarium (alle) akvaria [akvarii] Grunnstoffnamn og andre kjemiske nemningar har derimot regelrett bøying: natrium natriumet, helium heliumet Slå opp og bøy: auditorium, helium, herbarium, kadmium, laboratorium, (masse)medium, podium, radium, studium, territorium. e Samandraging i eintal og fleirtal av ord som endar på trykklett -el, -en, -er: Bestemt form eintal: Orda på -el, -der, -ter har som hovudregel valfritt samandraging eller full form: fengslet el. fengselet, hindret el. hinderet, teatret el. teateret. Orda på -en, -er, -dder skal alltid ha full form: asenet, våpenet, aberet, krydderet. Bestemt form fleirtal: Orda på -el har som oftast samandraging: fengsla [-li]. Orda på -der og -ter får som oftast valfritt samandraging eller full form: hindra [-i] el. hindera [-i], teatra [-i] el. teatera [-i]. Orda på -en, -er, -dder skal som hovudregel ha full form: asena [-i], abera [-i], kryddera [-i], men: våpna [-i]. Slå opp og bøy: filter, gelender, gitter, kateter, kjøkken, lager, laken, ludder, mirakel, mønster, orkester. f Former på -a(a): I lista står: tema -et,, tema(a) Vi bøyer: eit tema temaet tema tema el. temaa [temai] Slå opp og bøy: drama, komma, mantra, panorama, skjema. ORD SOM KAN HA FLEIRE KJØNN I lista står: kasse -a, -er, -ene, el. -en, -ar, -ane. Altså bøyer vi anten: ei kasse kassa kasser kassene, eller ein kasse kassen kassar kassane

8 Bøy desse orda i det kjønnet som passar best med talemålet ditt: -a el. -en: bane, bøye, farge, klasse, olje, pakke, plante, tale -a el. -et: draft, eige, gardin, okle, ryggstø, rør, skrift (i tydinga hefte), syn -en el. -et: kompas(s), kyss, minutt, sekund, smil -a, -en el. -et: greip (reiskap), vis (måte) Adjektiv 1 I lista står: god godt, -e. Vi bøyer: ein god mann ei god kone eit godt barn gode naboar a Nokre adjektiv får dobbel t i inkjekjønn: blå blått blå(e) feit feitt feite flat flatt flate grei greitt greie Slå opp og bøy: grå, hard, heit, kvit, raud, snau. b Konsonantforenkling framfor ny konsonant (i inkjekjønn) trygg trygt trygge tjukk tjukt tjukke tynn tynt tynne [tunn tunt tunne] Kvifor likevel fullt (av full) og visst (av viss)? Slå opp og bøy: gløgg, stygg, snill, vill. c Samandraging og konsonantforenkling (i fleirtal) ussel usselt usle vakker vakkert vakre Slå opp og bøy: ekkel, lekker, gammal. 2 Viss adjektivet skal ha -t i inkjekjønn, er det alltid markert i lista: stor -t, -e. Men ein god del adjektiv får ikkje -t i inkjekjønn. Det gjeld mellom anna alle endestavingane -ete el. -ut, -ig, -ug, -isk, -leg [-lig]: flokete el. flokut, gjerrig el. gjerug, energisk, farleg [farlig]. Vi har sett ein tankestrek ( ) når det ikkje skal stå -t: absurd, gammaldags, glad, norsk, solid. Nokre adjektiv blir ikkje bøygde i det heile: gasta, grepa, korny, prima, rosa, sekunda. 3 Adjektiv på -en bøyer vi slik: a I lista står: doven dove el. -i [-ent], dovne. Vi bøyer: ein doven mann ei doven

9 [dovi] kone eit dove el. dovi [dovent] barn dovne folk. open, Slå opp og bøy på same måten (finn høvelege substantiv): erfaren, furten, gedigen, tosken, tvungen, ueffen, vaken. b Adjektiv på -en som eigentleg er perfektum partisipp av sterke verb, bøyer vi på same måten, bortsett frå at dei ikkje har sideforma [-ent] i inkjekjønn. I lista står: vaksen vakse el. -i, vaksne. Vi bøyer: ein vaksen mann ei vaksen [vaksi] kvinne eit vakse el. vaksi menneske vaksne folk (sjå Samsvarsbøying av sterke verb). Bøy på same måten: bunden, durkdriven, forfallen, forfrosen, innpåsliten, velkommen, sjølvskriven, svolten. c Adjektiva eigen og liten: min eigen gut mi eiga [eigi] jente mitt eige barn mine eigne bøker det ein liten gut ei lita [liti] jente eit lite barn små(e) gutar. I bestemt form: den, litle, lisle el. vesle; dei små(e). 4 Gradbøying (komparasjon) Vi gradbøyer adjektivet i positiv, komparativ og superlativ: a rik rikare rikast dårleg dårlegare dårlegast b Adjektiv på -el, -en og -er får samandraging: simpel simplare simplast galen galnare galnast vakker vakrare vakrast Merk: løyen løgnare løgnast nøyen nøgnare nøgnast c Uregelrette komparasjonar er alltid markerte i lista: få(e) færre færrast mykje el. mye meir mest gammal [gamal] eldre eldst stor større størst god betre best lang lengre lengst liten mindre minst tung tyngre tyngst ung yngre yngst vond, ille verre el. vondare verst el

10 mange fleire flest vondast d Omskriving med meir og mest: sinna meir sinna mest sinna (men sint sintare sintast) krevjande meir krevjande mest krevjande rotet(e) meir rotet(e) mest rotet(e) eller rotut meir rotut mest rotut Verb 1 INFINITIV a-infinitiv: lesa, skriva e-infinitiv: lese, skrive kløyvd infinitiv: [lesa, skrive] Dei to første er jamstilte i læreboknormalen, den tredje er tillaten sideform. Bruk den infinitivsforma som ligg nærmast opp til målføret ditt. I denne lista har vi brukt e-infinitiv. Dei refleksivforma verba (dei på -st [-s]) har alltid -a i infinitiv: finnast [finnas], synast [synas]. Om bruken av passivformer på -st, sjå eget avsnitt. 2 PRESENS PARTISIPP endar alltid på -ande: etande, gåande, lysande. 3 SVAKE VERB får i preteritum endingane -a, -de, -dde eller -te. Vi deler dei vanlegvis inn i fire grupper: a a-verb (kaste-klassa). I lista står: kaste -ar, -a, -a. Vi bøyer: å kaste kastar kasta har kasta Dette er den største gruppa av svake verb og den einaste med -ar i presens. Slå opp og bøy: angre, ende, forsikre, handle, hente, kalle. b e-verb (dømme-klassa). I lista står: lyse -er, -te, -t. Vi bøyer: å lyse lyser lyste har lyst

11 I lista står: leve -er, -de, -d el. -t. Vi bøyer å leve lever levde har levd el. levt I lista står: lære -er, -de el. -te, -t. Vi bøyer: å lære lærer lærde el. lærte har lært [har lærd] I lista står: dømme [døme] -er, dømde [dømte], dømt. Vi bøyer: å dømme [døme] dømmer [dømer] dømde [dømte] har dømt [har dømd] Denne gruppa har alltid -er i presens. I preteritum bruker ein endinga 1 -te når stamma endar på f, k, l, p, s, t 2 -de når stamma endar på d, g, v 3 -de el. -te når stamma endar på r. Unntak: Alle verb på -ere, får framleis -te som eineform, f.eks. studere -te 4 -de [-te] når stamma endar på m, ld, nd, ng Merk: Verb der stammen endar på m, n, l, r, rd, nd, ld, ng, og som har -d i preteritum, har klammeform på [-d ] i perfektum. Fleire eksempel på bøying av e-verb: arbeide arbeider arbeidde har arbeidd el. arbeidt leige leiger leigde har leigd el. leigt nemne nemner nemnde [nemnte] har nemnt [har nemnd] treffe treffer trefte har treft Slik kan vi også bøye dei alternative kortverba som står slik i lista: blø(de) blø(de)r, blødde, blødd el. blødt. Vi bøyer: å blø el. bløde blør el. bløder blødde blødd el. blødt. Merk: å bøye bøyer bøygde har bøygd el. bøygt. Slik går også smøye, tøye. Merk også: å nøye (seg) nøyer nøgde har nøgd el. nøgt. Slik går også pløye. Endeleg: å vie vier vigde har vigd el. vigt. Merk deg dette: Når preteritumsendinga er -a, er presensendinga alltid -ar. Verb med andre preteritumsendingar, -dde el. -de el. -te, får -er i presens. Viktig: Alle framandord på -ere får berre -te i preteritum som i bokmål. Det gjeld utan unntak. I lista står: studere -er, -te, -t. Vi bøyer: å studere studerer studerte har studert. Bøy også annonsere, demonstrere,

12 regulere, resonnere, trafikkere. Som det går fram av eksempla ovanfor, har perfektum dobbeltformer på -d eller -t når stamma endar på d, g, v, vokal eller diftong. c j-verb (telje-klassa). I lista står bøyinga: telje tel, talde [talte], talt. Desse verba bøyer vi slik: å fortelje fortel fortalde [fortalte] har fortalt [har fortald] å krevje krev kravde har kravd el. kravt Bøy på same måten: skilje, smørje, spørje, symje, temje [temme], velje, venje [venne]. Telje-klassa har einstavingsform i presens og oftast vokalskifte i preteritum og perfektum. Utan vokalskifte er for eksempel desse verba: selje sel selde selt setje set sette sett [sette sett sette sett] d Kortverb (tru-klassa). I lista står: tru trur, trudde, trudd el. trutt. Vi bøyer: å tru trur trudde har trudd el. trutt Slik går kortverb som bu, snu, glo, nå. Her kan vi òg plassere dei alternative kortverba som står slik i lista: blø(de), blø(de)r, blødde, blødd el. blødt. Sjå punkt b. På liknande måte bøyer vi verb som breie, greie, leie, spreie. Dei står oppførte slik: breie breier, breidde, breidd el. breitt. Slå opp dei andre! 4 UREGELRETTE SVAKE VERB a Modale hjelpeverb: byrje eller burde bør burde burt kunne kan kunne kunna måtte må måtte måtta el. mått skulle skal skulle skulla tore torer el. tør torde [torte] tort vilje vil ville vilja b Vi bøyer nokre verb til: eige eig åtte [eigde] ått [eigd el. eigt] gjere [gjøre] gjer [gjør] gjorde gjort

13 ha(ve) har [hev] hadde hatt leggje [legge] legg la(gde) lagt seie seier sa sagt teie teier tagde tagd el. tagt vete el. vite veit visste visst 5 STERKE VERB I lista fører vi opp dei sterke verba i infinitiv, presens, preteritum og perfektum, f.eks. finne finn, fann, funne el. -i. Vi bøyer: å finne finn fann har funne el. funni. Slå opp og bøy: ete, falle, grave, kom(m)e, liggje [ligge], ta(ke), vekse, få, sjå, slå, stå. Nokre få har konsonantskifte i preteritum, som f.eks. binde bind batt bunde el. bundi. Sterke verb har sideform på [-er] i presens. Samsvarsbøying av perfektum partisipp Til no har vi berre omtalt inkjekjønnsforma av perfektum partisipp. Den finn du i ordlista (talt av telje, bunde av binde). Men bortsett frå a-verba (som har -a i alle kjønn og tal) har perfektum partisipp bøying i kjønn og tal i samsvar med ordet dei står til. Samsvarsbøyinga kan falle litt vanskeleg, mellom anna fordi ho er på retur i mange dialektar. Vi skal derfor sjå litt nærare på denne bøyinga, som vi bruker i to tilfelle: 1 som predikativ etter vere, verte, bli 2 som attributt føre substantiv 1 SAMSVARSBØYING AV SVAKE VERB a a-verb. Inga samsvarsbøying, men -a i alle kjønn og tal: Han, ho, det, dei blei vraka; vraka mann, vraka kvinne, vraka framlegg, vraka medlemmer. b e-verba har slik samsvarsbøying (slå opp verba i lista!): Han, ho, blei dømd [-t], det blei dømt, dei blei dømde [dømte]; den, det, dei dømde [dømte]; dømd [-t] mann, dømd [-t] kvinne, dømt menneske, dømde [dømte] personar. Han, ho blei opplærd el. -lært, barnet blei opplært, alle blei opplærde el. -lærte; den, det, dei (opp)lærde el. (opp)lærte; (utanåt)lærd el. (-)lært song, (utanåt)lærd el. (-)lært vise, (utanåt)lært dikt, (utanåt)lærde el. (-)lærte viser. Fleire eksempel, skjematisk oppstilte:

14 I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf fylle -er, fylte, fylt fylt fylt fylte føre -er, -de el. -te, -t førd el. ført ført førde el. førte kjøpe -er, -te, -t kjøpt kjøpt kjøpte byggje -ggjer, bygde, bygd bygd el. bygt bygde bygd el. bygt [bygge -er] " " " leve -er, -de, -d el. -t (opp)levd (opp)levd el. -levt (opp)levde arbeide -er, arbeidde, arbeidd el. arbeidt stengje -er, -gde, -gt [stenge -er, -te, -t] (ut)arbeidd stengd [stengt] ut)arbeidd el. (ut)arbeidt stengt " (ut)arbeidde stengde [stengte] Set inn dei rette perfektum partisipp-formene med variantar: (fylle) Sekken blei..., sekkene blei... (kjøpe) Boka blei..., bøkene blei... (byggje) Huset blei..., husa blei... (arbeide) Planen blei (ut)..., planane blei (ut)... (stengje) Døra var..., huset var..., dørene var... c j-verba har også samsvarsbøying (slå opp telje i lista!): Flokken er (opp)tald [-talt], folket er (opp)talt, pengane er (opp)talde [-talte]; den, det, dei (opp)talde [-talte]; (opp)tald [-talt] sum, (opp)tald [-talt] mengd, (opp)talt beløp, (opp)talde [-talte] pengar. I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf velje vel, valde vald [valt] valt valde [valte] [valte], valt

15 spørje spør, spurde spurd [spurt] spurt spurde [spurte] [spurte], spurt selje sel, selde seld [selt] selt selde [selte] [selte], selt Set inn dei rette perfektum partisipp-formene: (velje) Han blei..., ho blei..., det blei..., dei blei... (spørje) Han blei..., ho blei..., det blei..., dei blei... (selje) Garden blei..., hytta blei..., huset blei..., gardane blei... d kortverba. Ei skjematisk oppstilling: I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf tru trur, trudde, trudd trudd el. trutt trudde trudd el. trutt flå flår, flådde, flådd flådd el. flått flådde flådd el. flått breie breier, breidde, (ut)breidd (ut)breidd el (ut)breidde breidd el. breitt (ut)breitt leie, leier, leidde, leidd leidd el. leitt leidde leidd el. leitt spreie spreier, spreidde, spreidd el. spreitt spreidd spreidd el. spreitt spreidde Set inn dei rette perfektum partisipp-formene: (tru) Mannen blei..., barnet blei..., alle blei... (flå) Kua blei..., lammet blei..., sauene blei... (breie) Dette treslaget er svært (ut)..., desse plantene er (ut)... overalt.

16 (leie) Ho blei... inn, dei blei... inn. (spreie) Gifta blei... overalt, etterkommarane hans blei... over heile landet, ryktet blei... vidt omkring. e Uregelrette svake verb Ei skjematisk oppstilling: I lista står: Hankj/Hokj Inkjekjønn Fleirtal og bf gjere [gjøre] gjer [gjør] gjord gjort gjorde gjorde, gjort leggje [legge] legg, lagd lagt lagde la(gde), lagt seie seier, sa(gde), agt sagd sagt sagde teie teier, tagde, tagd el. tagt tagd tagd el. tagt tagde Set inn dei rette perfektum partisipp-formene: (gjere) Vegen er... ferdig, mykje er..., sakene er (av)... (leggje) Saka blei... på is, sakene er... på is, det blei... vinn på. (seie) Dommen er (av)..., ordet blei..., orda blei... dette. (teie) Sanninga blei... i hel, orda hans blei... i hel, det er best at det blir... med f Eit samandrag: 1 Etter har og hadde bruker vi alltid inkjekjønnsforma: har dømt, lært, arbeidd el. arbeidt, bygd el. bygt, levd el. levt, valt, trudd el. trutt, greidd el. greitt, lagt, sagt, tagd el. tagt. Du gjer aldri feil om du bruker t-ending etter har og hadde. Hugs at d- ending kan brukast i staden for t-ending b e r r e når preteritum endar på -dde, -gde og -vde, vokal eller diftong. Sjå Verb, punkt 3 b. 2 Sjå på preteritum! I svake verb er fleirtal (og bestemt form) av perfektum partisipp lik preteritum. Nokre eksempel: Dei blei

17 dømde [dømte], dei blei (opp)lærde el. (opp)lærte, husa blei bygde, planane blei (ut)arbeidde, hendingane blei (opp)levde, dei blei valde [valte], dei blei trudde. Tek vi så bort e-en, har vi hankj./hokj.-forma: dømd [dømt], (opp)lærd el. (opp)lært, bygd, (ut)arbeidd, (opp)levd, vald [valt], trudd. Og inkjekjønnsforma endar (eller kan ende) på -t: dømt, lært, bygt (el. bygd), (ut)arbeidt (el. utarbeidd), (opp)levt (el. -levd), valt, trutt (el. trudd). 2 Samsvarsbøying av sterke verb Samsvarsbøyinga er slik (sjå Adjektiv, punkt 3): Ein skoten elg ei skoten [skoti] rype eit skote el. skoti vilt skotne dyr. Elgen er skoten, rypa er skoten [skoti], viltet er skote el. skoti, dyra er skotne. Han er kom(m)en, ho er kom(m)en [kom(m)i], det er kom(m)e el. kom(m)i, dei er komne. Regelen er at vi bøyer sterke partisipp i kjønn og tal etter hjelpeverba vere, verte og bli i samsvar med det ordet dei står til. NB! Du kan gjere det mykje enklare ved å bruke har/hadde i staden for er: Han, ho, det, dei, vi, folk har/hadde kom(m)e el. kom(m)i. Då bruker du berre inkjekjønnsforma, og den står alltid oppført i lista. Etter få blir systemet slik: I heilsetningar: Han fekk tilsendt prøvene eller Han fekk prøvene tilsende I som-setningar: Prøvene som han fekk tilsendt,... eller Prøvene som han fekk tilsende,... 3 System utan samsvarsbøying Innafor rettskrivinga, men ikkje læreboknormalen, er det no tillate å bruke ubøygd partisipp av svake og sterke verb i predikativ stilling (etter vere, verte, bli) og delvis i attributiv stilling (når partisippet står framfor eit substantiv). Ein kan også bruke kombinasjonen ubøygd svakt partisipp og bøygd sterkt. Kva for ubøygd partisippform skal brukast? Det er den same som vi bruker etter

18 har/hadde I tillegg må vi rette oss etter preteritum når det gjeld svake verb. Har preteritum dentalen -d, får den ubøygde partisippforma -d, har preteritum dentalen -t, endar den ubøygde partisippforma på -t. Skjematisk ser dette slik ut med verbet sende som eksempel: Preteritum Perfektum Ubøygd partisippform sende send han, ho, det, dei har send eller sendte sendt han, ho, det, dei har sendt Vi ser at det blir dobbeltform av ubøygd partisipp, og vi kan skrive: E-posten er send el. sendt. Unntak: Det kan berre heite han, ho, det, dei er gjort, lagt, sagt. Kort oversikt over systemet utan samsvarsbøying, som elevane kan bruke i alt skriftleg arbeid i skulen: 1 Predikativ stilling: E-posten er send el. sendt, meldinga er send el. sendt, brevet er send el. sendt, pakkene er send el. sendt. E-posten/meldinga/brevet/pakkene er komme el. kommi. 2 Attributiv stilling: I attributiv stilling blir systemet slik: Ubestemt form: ein send el. sendt e-post, ei send el. sendt melding, eit send el. sendt brev, sende el. sendte pakker. Bestemt form: den sende el. sendte, e-posten, den sende el. sendte meldinga, det sende el. sendte brevet, dei sende el. sendte pakkene. b Sterke verb: Dei sterke partisippa må framleis samsvarsbøyast på vanleg måte i attributiv stilling: ein skoten elg, den skotne elgen, ei skoten [skoti] rype, den skotne rypa, eit skote el. skoti vilt, det skotne viltet, skotne dyr, dei skotne dyra, sjå punkt 2 ovanfor. Den ubøygde partisippforma er den same som inkjekjønnsforma. Kort om pronomen Pronomen er vikarord. Dei står i staden for substantiv og adjektiv. Skjematisk oversikt over personlege pronomen: Eintal Fleirtal 1. pers. 2. pers. 3. pers. 1. pers. 2. pers. 3. pers.

19 Subjektsform eg du (De) han, ho, det vi el. me de (De) Dei Objekts- meg deg (Dykk) han el. honom, oss dykk (Dykk) Dei form henne el. ho, det Klasse- eller gruppeoppgåve: Pronomena kan også vere relative, refleksive, resiproke, ubestemte, spørjande, peikande eller uttrykkje eigedomsforhold. Slå opp i lista og finn fram til slike pronomen! Nokre eksempel på bruken av pronomen: 1 Bm: Dere må passe dere. Nyno: De må passe dykk. Høfleg (til ein eller fleire): De må passe Dykk. Bm: Dere må ta med dere bøkene deres. Nyno: De må ta med dykk bøkene dykkar. ta Høfleg (til ein eller fleire): De må ta med Dykk bøkene Dykkar eller: Ver så vennleg(e) å med Dykk bøkene Dykkar. 2 Bm: hvem, hva, hvor. Nyno: kven, kva, kor el. kvar (om stad). Oppgåve for klassen: Vi har no behandla fire ordklassar: substantiv, verb, adjektiv og pronomen. Leit i lista og finn fram til dei andre seks ordklassane: artiklar, adverb, talord, preposisjonar, konjunksjonar og interjeksjonar! Alle er med! Skrivereglar Og eller å? 1 Konjunksjonen og bind saman ord, setningsledd og setningar av same slag: hus og hytte (to substantiv). Det var kveld, og alle måtte heim (to setningar).

20 Viktig: Og bind berre saman ledd som er sideordna. 2 Å er infinitivsmerke og kan berre stå framfor ein infinitiv: Å skrive rett er ikkje lett. Merk: så å seie, sant å seie, vel å merke, godt å vite. (Grunngi bruken av å her!) Det som er sagt under 1 og 2, er grunnreglar. Alle andre reglar om og eller å er variasjonar over dei. 3 Sideordning (og) eller underordning (å)? Fortidsprøva. a Vi må prøve og?/å? rekke toget. Vi set den første infinitiven om til fortid. Viss den andre følgjer med, har vi sideordning med og. Blir han uendra, syner det at vi har underordning med å: Vi prøvde og rakk? / å rekke? toget. Fortidsprøva viser at vi må skrive: vi må prøve å rekke toget. Her har vi altså ein underordna infinitiv (som objekt). Bruk fortidsprøva på setninga: Han måtte love å prøve å slutte å røykje og drikke og krangle og slåst. Oppgåve: Set inn og eller å: Ho ville ha godt av... komme ut blant folk... prøve... få meir kontakt med dei... treffe nye venner. Bruk fortidsprøva! b Vi ville ut og?/å? bade. Her er to handlingar sideordna: ville (dra) ut og ville bade. Vi set den første infinitiven dra om til preteritum: Vi drog ut og bada / Vi drog ut for å bade. Fortidsprøva avdekkjer to tydingar. Vi kan bruke småordet for når vi meiner underordning (formål), og vi kan skrive: Vi ville ut og bade. Men: Vi ville ut for å bade. Eit liknande tilfelle har vi i setninga: Han skulle vere med og?/å? spele fotball. Fortidsprøva avdekkjer igjen to tydingar: Han var med og spelte fotball (sideordning av to verbal), han var med for å / på å spele fotball (underordning). Med småorda for og på gjer vi det tydelegare kva vi meiner. c Vil du vere så vennleg og?/å? fylle ut skjemaet. Her viser fortidsprøva at både sideordning med og og underordning med å går an: Du var så vennleg og fylte ut skjemaet / Du var så vennleg å fylle ut skjemaet. Men underordninga med å står nok sterkare, særleg viss vi bruker småordet så: Vil du vere så vennleg å fylle ut skjemaet.

21 Ver Vi bruker og i setningar som desse: Ver så god og forsyn deg! Ver så snill og kom! vennleg og fyll ut skjemaet! Kom inn og få katalogen vår! Kvifor? Men det må heite: Sjå å bli ferdig! Prøv å begripe! Hugs å slå av anlegget! seg d Bli ståande og prate. Her skulle ein vente å. Men fortidsprøva viser oss at det dreier om to sideordna handlingar: Dei stod og prata. Bruk fortidsprøva og fyll inn: dei blei liggjande... sole seg, han blei sitjande... lese, dei blei gåande... diskutere, tilskodarane blei ståande... måpe. Når skal vi setje komma? Komma er eit pauseteikn som vi set der det er naturleg å gjere ein stans i lesinga. 1 Vi set komma mellom alle sideordna setningar. Sideordna setningar er setningar som er bundne saman med dei sideordnande konjunksjonane og, men, eller, for. Eksempel: Han måtte køyre forsiktig, for vegen var smal og svingete (to heilsetningar). Han sa kven han hadde sett, og kva dei gjorde (to leddsetningar). Merk: men får alltid komma framfor seg, endå om det ikkje følgjer ei fullstendig setning etter. Han sa nei, men kom likevel. Det skal stå komma også mellom korte setningar: Sola skin, og fuglane syng. Når setningane uttrykkjer same handling, kan komma sløyfast: Dei gjekk og dei gjekk. 2 Når leddsetninga står først i heilsetninga, må det stå komma: Då han hadde gått, ringde telefonen. 3 Når leddsetninga kjem sist i heilsetninga, skal det stå komma b e r r e når leddsetninga ikkje er nødvendig for at heilsetninga skal få full meining: Han er frå Bergen, som er nest største byen i landet. Dei hadde vore i Berlin, som no er hovudstaden i Tyskland. 4 Det skal stå komma etter ei innskoten setning: Eit spørsmål eg stilte meg, var om eg ville greie det. Det planleggjaren tok sikte på, var å utnytte arealet godt. Den som søv, syndar ikkje.