Noen betraktninger om vårt vannverk og dets utbygging, samt et lite tilbakeblikk.

Transkript

1 Notat fra arkiv datert: 26/ Forfattet av: Rolf Kristensen Noen betraktninger om vårt vannverk og dets utbygging, samt et lite tilbakeblikk. Før siste verdenskrig var det ikke så mange utover bygdene som tenke på å løse sine vannproblem ad felles anlegg. Det var vel heller ingen som undersøkte etter vann før de eventuelt skulle bygge seg en ny bolig. Nei, vann var noe som måtte komme i senere rekke. Dette skyldes vel i første rekke at vannforbruket var mye mindre, og at det var reint vann å finne i alle bekker og elver. Det var som oftest pålagt kvinnene å få båret det nødvendige vann inn og ut av husene, og så lenge de fant seg i det, ruslet det og gikk år etter år. Etter krigsårene begynte nok også bydefolket å tenke mer på å få vann inn i husene og dermed også ut på en mer lettvint måte enn før. Men det skulle gå mange år før tankene om å løse vannproblemene ad felles anlegg skulle komme på tale Det var i årene at den første tanken om felles vannløsning ble gjort kjent for Svinndølingene. Det var gårdbruker Kristian Bakke som kastet fram disse planer ad muntlige veier, og det ble snakket om et beløp på for å få vann fra Rusviktjern til Fosseberget. Bakkes tanker om vann fra Rusvik kan vel føres ennå lenger tilbake i tid, men da var tanken av mer privat karakter. Vi som husker dette snakk om vannløsning på en slik måte, trodde nærmest at det var luftspeilinger som hadde forvillet seg inn i Bakkes hode. Av den grunn ble ikke disse tanker tillagt den vekt det egentlig hadde krav på. Det er jo slik med oss mennesker, at vi har vankelig for å se nok inn i fremtiden, og det går ut over de få som er unt en slik begavelse. Så skulle det gå en tre, fire år til før noen andre tok fatt i kommunens vannproblem I 1961 tok David Grimsøen opp tanken på å få løst vannforsyningen rundt tettbebyggelsen ved Svinndal kirke. På eget initiativ, og for egen regning, engasjerte han Østlandskonsult som utarbeidet en teknisk plan for vann fra Ravnsjøtjern. Likeså ble det utarbeidet et kostnadsoverslag for dette anlegget Den 12. januar 1962 fremmet Grimsøen sine tanker og utredinger ovenfor Våler formannskap. Selv dette med et så konkret forslag ble vel ikke vist den oppmerksomhet som det hadde krav på. Nå var det jo bevist at det ikke var så vanskelig som man hadde trodd å løse disse vannproblemene rent teknisk sett, men ennå var det vel mange som ikke hadde noen tro på at dette kunne løses økonomisk. Langt mindre hvis det på dette tidspunkt hadde vært snakk om å legge ledning helt til Rød i Våler. V:\administrasjon\Historikk\Betraktninger av Rolf Kristensen.doc Side - 1 -

2 Så gikk det vel et års tid før Våler formannskap gav Østlandskonsult i oppdrag å analysere de forskjellige vannreservoar som kunne tenkes benyttet. I mellomtiden hadde Våler formannskap den 27. februar 1962 anbefalt at det skulle arbeides videre med å utrede muligheten for å få løst alternativet til Grimsøen I året 1963 ble det tatt prøver av: Vansjø Askerødtjern Rusviktjern Bergetjern Ravnsjøtjern Prøvene viste at det var Rusvik, Ravnsjø og Vansjø som kunne brukes til drikkevann På forsommeren i 1964 utarbeidet Østlandskonsult planer for eventuelt vannverk fra Rusvik, Ravnsjø og Vansjø. Det ble også foretatt prøver i marken, og det er dette forarbeidet som dannet grunnlaget for det som senere skjedde. Da disse planer med beregninger ble kjent for Våler kommune, innkalte Våler formannskap til et orienterende møte den 13. november 1964 hvor det ble valgt et interimsstyre bestående av: Tore Andresen (form.) Tor Hovland Anders Kittelsen Jens Andersen Odd Myhre Dette styrets oppgave var da å undersøke mulighetene for dannelse av et andelslag som var en betingelse for at vannverket skulle kunne realiseres. De utarbeidet kostnadsoverslag og finansieringsplan for de tre alternativene: Vansjø Nordby Rusvik - Svinndal Ravnsjø - Svinndal sentrum De skulle også utarbeide forslag til vedtekter Den 31. mars 1966 forelå disse beregninger, og i april var utkast til vedtekter ferdige og disse ble vedtatt. Årene 1963 til 1966 gikk for det meste med til å få kartlagt stemningen for et andelslag, og de fleste av bygdas befolkning som naturlig ville sogne til et slikt vannverk ble besøkt og notert. Det er vel disse skjemaer som skapte den store optimisme for et slikt vannverk. V:\administrasjon\Historikk\Betraktninger av Rolf Kristensen.doc Side - 2 -

3 Den 13. mai 1966 innkalte interimstyre til et konstituerende møte i Østfold Fjernhjelpkollonne sine lokaler. Her ble det framlagt de utarbeidede planer, og med dette sa interimsstyret takk for seg. På dette møtet ble det valgt et helt nytt styre som skulle gå videre med det som før var utarbeidet. Dette styret fikk følgende sammensetning: Rolf Kristensen, formann Tor Hovland, kasserer og sekretær John Holm Kristoffer Fledsberg David Grimsøen Dette styrets første oppgave var da å gjøre ny rundspørring til de som hadde meldt seg som andelshavere og få disse papirer i lovlige former, samt å undersøke om vi kunne få komme frem med våre ledninger over de eiendommene som ikke skulle ha vann. Dette tok dessverre svært lang tid, da det ikke var mulig å få en frivillig tillatelse over alle eiendommene. Det ble også utarbeidet nytt omkostningsforslag og finansieringsplan som ble vedtatt på generalforsamlingen den 16. mars Den 9. april samme år, kunne et forslag til løsning sendes Våler kommune Kommunestyret behandlet denne saken i møte den 3. juli 1967 som ga sin fulle tilslutning. Denne avgjørelsen er vel en av de viktigste og største avgjørelser som noen gang er gjort i Våler kommune. Herved var også avgjørelsen for den videre utvikling tatt. Samtidig med oss arbeidet nå Østlandskonsult med å få ferdig de papirer som skulle til for å kunne søke om statstilskudd og om ekspropriasjonstillatelse for erverving av nødvendig grunn for vårt anlegg. Den 14. juli 1967 ble søknad om ekspropriasjon sendt Norges Vassdragsvesen også senere søknader den 25. mars 1969 og 19. november Den 13. september 1967, ble søknad sendt til det Norske Landbruksdepartement om godkjenning av våre planer og søknad om statsbidrag på kr Den 22. november fikk vi søknaden tilake til ny vurdering da utbyggingsavdelingen i Østfold hadde kastet inn en eventuell tilkobling til Moss og Rygge fellesverk. Ny søknad ble sendt den 24. januar Videre i denne perioden ble det utarbeidet anbudsmateriale for traseen Rusvik til Svinndal sentrum og Vansjø Kirkebygda - Nordby. Den 23. februar 1968 kunne kontrakt med Kjær angående kjøp av vannrettighetene i Rusviktjern underskrives, og den 17. april kunne anbudene på gravearbeidene åpnes. Overraskelsen var stor da anbudene varierte fra ca. kr til Den 2. mai 1968 fikk vi beskjed fra Landbruksdepartementet at planene var godkjent teknisk, og at de ville anbefale statstilskudd. V:\administrasjon\Historikk\Betraktninger av Rolf Kristensen.doc Side - 3 -

4 Allerede den 3. mai ble det til Våler formannskap sendt en tenkt løsning av den økonomiske siden for det første utbyggingsåret, med spørsmål om de kunne stille seg som garantist for statstilskuddet slik at vi kunne komme i gang. Den 1. juli 1968 ble det søkt kommunalbanken om et lån på kr som senere ble forhøyet til kr Den 31. juli 1968 fikk vi melding fra Landbruksdepartementet om at vi hadde fått kr i tilskudd. Dette var mindre enn vi hadde regnet med. Dette bevirket at vi i brev til Våler kommune måtte søke om garanti for i stedet for Dette ble innvilget på kommunestyremøte den 15. januar Den 21. mai 1969 ble vi innvilget lånet i kommunalbanken via Våler kommune. Den 26. august 1969 fremmet vi ovenfor Våler formannskap forslag om å få sette i gang gravearbeidene før vi hadde fått ekspropriasjonstillatelse. Det ble også orientert om anbud og prisstigninger som hadde vært siden anbudene ble inngitt den 17. april 1968, slik at vi kunne utarbeide endelig kostnadsoverslag. Dette ble enstemmig godkjent. Det ble også i samme brev søkt om garanti for kassakreditt i Våler sparebank. Den 16. september var vi innkalt til et møte i Moss og Rygge felles vannverk. Et møte som ikke forandret våres tidligere syn på vannutbyggingen. Den 29. september 1969 kunne vi sende vår første bestilling på rør til hovedledningen. Videre ble det den 15. oktober søkt Våler Sparebank om en kassakreditt på kr Den 31. oktober 1969 fikk vi beskjed om at vi hadde fått tillatelse til å servituttbelegge nedslagsfeltet rundt Rusviktjern, og den 1. november var kontraktene med Haug og Brødrene Bøhn ferdige til å underskrives. Den 17. november var det klart for igangsettelse av gravearbeidene, men det skulle snart vise seg at vi hadde vært for godtroende når det gjaldt å få komme frem med våre vannledninger. Dette skulle komme til å skaffe oss mye hodebry og tapt verdifull tid. Den 19. november måtte vi også søke om ekspropriasjonstillatelse over eiendommen Grøtvedt. Samtidig kunne vi søke om å ta grunn i besittelse, for skjønn var holdt hos Karl og Edvin Skaug. Fra den 14. juli 1967 og til nå, hadde det vært en stor brevveksling mellom vannverket og Vassdragsvesenet. Gravearbeidene ble så vidt satt i gang i Den 8. desember fikk vi tillatelse til ekspropriasjon for Skaug eiendommene Den 4. februar 1970 ble det begjært skjønn for de eiendommene som ikke kunne gå med på en frivillig løsning. På samme tid ble det søkt om å få ta grunn i besittelse før skjønnet var holdt. V:\administrasjon\Historikk\Betraktninger av Rolf Kristensen.doc Side - 4 -

5 Vi måtte da igangsette arbeidene i den andre enden av bygda. I Våler gikk det atskillig lettere å komme fram. Fra nå av og til vi fikk de endelige tillatelsene til ekspropriasjon, har det forekommet en mengde brev mellom de forskjellige advokater som har med dette skjønn å gjøre. På vårparten 1970 ble også Olaf Jahnsen ansatt som vår kontrollør under anleggstiden. Mens arbeidene med de to første byggetrinn nå gikk for fullt, ble det arbeidet videre med om det var noen mulighet for å ta forbindelsen mellom Våler og Svinndal med det samme og da sløyfe Vansjø. Den 10. mars, senere korrigert den 19. mars, kunne Østlandskonsult legge frem forslag og kostnadsberegning. Den 14. mars foreslår Våler Vannverk overfor formannskapet at utbyggingen fra Vansjø sløyfes og at forbindelsen Våler Svinndal tas med det samme. Kostnadsoverslag på forelå. Dette under forutsetning av at generalforsamlingen godkjenner en slik forandring. Den 8. april ble dette behandlet i kommunestyret og vedtatt. Den 15. april ble dette behandlet på vår generalforsamling med full tilslutning. Den 29. juni ble finansieringen behandlet i Våler kommunestyremøte og vedtatt. Dermed var alt klart for den nye trasé. Arbeidene ble bortsatt til Brødrene Bøhn som sa seg villig til å fortsette med noen justeringer i prisene. Jeg må også få nevne at den endelige ekspropriasjonstillatelse fikk vi den 6. juni Den 22. desember ble søknad om statstilskudd på kr sendt Landbruksdepartementet. Denne søknad har vi ennå ikke hørt noe fra Når vi i dag skriver 26. april 1971, er hovedledningen for det meste ferdig helt fra Rusvik til Rød, og vannet er påsatt nedover til Skjønnerød. Det er således mange som allerede har fått sitt nye vann, og det er bare lovord om dette. Med dette håper jeg å ha gitt en liten orientering om hva som har foregått alle disse åra. Svinndal den 26/4-71, Rolf Kristensen V:\administrasjon\Historikk\Betraktninger av Rolf Kristensen.doc Side - 5 -

6 Økonomisk oversikt fremover Vi har jo av Hovland fått lagt frem regnskaper frem til i dag som viser hvordan stillingen er. Jeg skal derfor forsøke å gi en redegjørelse over situasjonen videre fremover. Beregnet kostnad for første byggetrinn basert på pris av des Annet byggetrinn - pumpestasjon ved Rød, 19/ Totalt beregnet byggekostnader Allerede utbetalte regninger til 1/ Ubrukt etter beregning Innen vi får inn sluttoppgjørene fra entreprenørene og bygd silhuset ved Rusviktjern, er nok denne sum forsvunnet. Vi har jo også noen bi-ledninger til å legge, så en må nok regne med å komme over den oppsatte finansieringsplan. Vi har grunnerstatninger og skjønnsutgifter som ennå ikke er beregnet. De overskridelser som vi måtte få, skyldes nok alt for optimistiske beregninger vedrørende annet byggetrinn, noe som jeg allerede på forhånd påpekte under forrige generalforsamling. Vi ser ikke bort fra at dette kan dreie seg om Valget var enten å satse på et midlertidig anlegg ved Rød eller å gå på dette nye arbeidet som ble alt for dårlig utarbeidet på grunn av den knappe tid det ble til dette. Tross dette er det vel riktig det som ble gjort den gang allikevel. Oppstilling over hvordan vannverket har løst sin økonomiske oppgave Lån av Våler kommune via kommunalbanken kurs Lån av Norges Brannkasse Lån av Rygge Sparebank Statsstøtte første byggetrinn Statsstøtte annet byggetrinn, ikke inv Beregnede andeler første byggetrinn Beregnede andeler annet byggetrinn Til sammen (sum i opprinnelig tekst: ) Det beregnede andelsinnskudd er nok for stort, og må vel sikkert reduseres med V:\administrasjon\Historikk\Betraktninger av Rolf Kristensen.doc Side - 6 -

7 Oppstilling over penger vi har hatt til disposisjon hittil pr. 1/4-71 Tilskudd Våler kommune Lån Våler kommune kurs Utbetalt statsbidrag Innbetalte andeler Tilbakebetalt merverdiavgift Tilbakebetalt merverdiavgift Kassakredit Våler Sparebank Til sammen disponibelt til 1/ Ser en på hva som er utbetalt så er det foreløpig slutt på likvide midler. Oppstilling over beløp som vannverket ennå ikke har fått i hende Lån Norges brannkasse Lån i Rygge Sparebank Rest på innvilget statstilskudd Beregnet ikke innv. Statstilskudd Tilskudd Norges Brannkasse Til sammen Hvis vi da tenker oss kassakreditten tilbakebetalt med Bygging av silhus Hertil kommer også skjønns- og grunnerstatningene samt sluttregningene fra entreprenørene som ennå ikke er kjent for oss. Det er således helt klart at en betydelig kapital må skaffes til veie. Hvor stor kan vi dessverre ikke si. Svinndal den 26/4-71 Rolf Kristensen V:\administrasjon\Historikk\Betraktninger av Rolf Kristensen.doc Side - 7 -