REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL

Transkript

1 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: OKU Avd.: Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 16/ RÅD/FOM/FHAL 234 G70 Fylkesmannen i Troms SØKNAD OM TILSKUDD TILBUD TIL VOKSNE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE BEHOV FOR TJENESTER OG BARN OG UNGE MED SAMMENSATTE HJELPE- BEHOV - PSYKISK HELSE OG RUS 12/ RÅD/STAB/ATME A43 Troms fylkeskommune SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNE OG FYLKE - AVTALE OM UTDANNINGSVALG 16/ RÅD/FOM/EMMI 234 G70 REFERAT ANG TILSKUDD TIL BARN OG UNGE MED SAMMENSATTE HJELPEBEHOV INNEN PSYKISK HELSE OG RUS / RÅD/KUID/KALO C30 Sørreisa Sang og musikkråd REFERAT FRA STYREMØTE SANG OG MUSIKKRÅD

2 SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: Kl: Sørreisa, Gyldig forfall meldes til utvalgets leder. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det blir befaring i Ferdinand barnehage. Oppmøte på parkeringsplassen utenfor Kommunehuset kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 22/16 16/1006 REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET /16 16/994 FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE 24/16 16/990 SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE 25/16 16/716 ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET 26/16 16/387 ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Med hilsen Britt-Tove Sletten Leder OKU Grete Nybakk Vaeng konsulent Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks:

3 SØRREISA KOMMUNE Sak 22/16 REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Saksbehandler: Grete Nybakk Vaeng Arkivsaksnr.: 16/1006 Arkiv: 039 Saksnr. Utvalg Møtedato 22/16 Oppvekst- og kulturutvalget Administrasjonens utredning: Vedlegg: 16/ RÅD/FOM/FHAL 234 G70 Fylkesmannen i Troms SØKNAD OM TILSKUDD TILBUD TIL VOKSNE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE BEHOV FOR TJENESTER OG BARN OG UNGE MED SAMMENSATTE HJELPE- BEHOV - PSYKISK HELSE OG RUS 12/ RÅD/STAB/ATME A43 Troms fylkeskommune SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNE OG FYLKE - AVTALE OM UTDANNINGSVALG 16/ RÅD/FOM/EMMI 234 G70 REFERAT ANG TILSKUDD TIL BARN OG UNGE MED SAMMENSATTE HJELPEBEHOV INNEN PSYKISK HELSE OG RUS / RÅD/KUID/KALO C30 Sørreisa Sang og musikkråd REFERAT FRA STYREMØTE SANG OG MUSIKKRÅD Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Saksopplysninger:

4 Vurdering: Rådmannens innstilling: Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen

5 SØRREISA KOMMUNE Sak 23/16 FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 16/994 Arkiv: A10 Saksnr. Utvalg Møtedato 23/16 Oppvekst- og kulturutvalget Administrasjonens utredning: Vedlegg: Framtidig barnehagestruktur i Sørreisa kommune Kort sammendrag: Befolkningsprognosene for Sørreisa kommune viser en forventet vekst på barn i aldersgruppen 0-5 år fram mot Kommunen ser allerede nå en økt etterspørsel etter plass i barnehage. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Kommunestyret bør ta stilling til hvordan den fremtidige barnehagestrukturen i Sørreisa kommune skal være, og planlegge utbygging av sektoren slik at retten til barnehageplass kan oppfylles for alle barn i kommunen fram mot Saksopplysninger: I sak 9/16 ba Oppvekst- og kulturutvalget rådmannen utrede behovet for bygging av nye barnehager med sikte på å øke kapasitet og erstatte noen av dagens barnehager. Rådmannen ble videre bedt om å utrede behovet for oppgradering/ombygging av Brekka og Ferdinand barnehage. Denne utredningen legges nå frem til politisk behandling. I utredningen har en blant annet belyst følgende momenter: Befolkningsprognoser i aktuell aldersgruppe viser en forventet vekst på barn i aldersgruppen 0-5 år fram mot Videre er flere boligfelt under etablering i Sørreisa kommune. Det er rimelig å anta at antall nyetableringer i kommunen til en viss grad være avhengig av tilgangen til barnehageplasser og andre tjenestetilbud. Andel barn med barnehageplass i Sørreisa kommune er lav, og det er sannsynlig at flere vil ønske plass i barnehage og ha rett til det jf barnehageloven. Kommunen har hittil kunnet gi et tilbud om barnehageplass til alle som etter barnehageloven har hatt rett til plass. Antall barn på venteliste; det er per tiden 18 barn på venteliste, men ingen ledig kapasitet. Framtidige krav til barnehagesektoren Barnets beste

6 Vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov; utredningen har blant annet avdekket at de ansattes fasiliteter er lite tilfredsstillende ved kommunens eldste barnehager. De av barnehagene hvor en skal videreføre driften bør derfor oppgraderes for å bedre de ansattes arbeidsforhold. Barnehagesektorens kapasitet og mulighet til å imøtekomme økt etterspørsel jf. disse punktene Vurdering: Flere studier viser at det å ha barnehager med høy kvalitet og ha tilstrekkelig med barnehageplasser slik at familier som ønsker det, får tilbud om barnehageplass innen rimelig tid vil være gunstig for barnets utvikling og videre utdanning. Samtidig er det en samfunnsøkonomisk gevinst i å satse på barnehager av god kvalitet som et tidlig forebyggende tiltak for å forhindre behovet for kompenserende tiltak senere. Befolkningsprognosene viser en vekst i antall barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene. Kommunen ser allerede nå en økt etterspørsel etter plass i barnehage. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er et av flere viktige grep for å beholde og rekruttere innbyggere. Åpningstider som dekker brukernes behov og god kvalitet på tjenesten har også betydning. Det er vedlikeholdsetterslep i de eldste barnehagene. For å sikre tilfredsstillende standard av barnehagenes bygningsmasse, bør det belyses i overordnede planer hvilke utbedringer som trengs og hvordan vedlikeholdsarbeidet skal struktureres. En bør også ta stilling til hvordan den framtidige barnehagestrukturen i Sørreisa kommune skal være for å kunne imøtekomme økt etterspørsel etter barnehageplasser. Det er flere faktorer som bør tas med i betraktningen når en skal ta stilling til hvor stort det fremtidige behovet er for barnehageplasser i Sørreisa kommune vil være. I dag har Sørreisa kommune fullt belegg i barnehagene og per tiden 18 barn på ventelisten. Det betyr at en ikke har mulighet til å imøtekomme økt etterspørsel etter barnehageplasser uten å utvide dagens kapasitet. Sørreisa kommune har over tid hatt lav dekningsgrad sammenlignet med både nabokommuner og landet for øvrig. I 2015 hadde bare 87,1 % av barna i aldersgruppen 1-5 år barnehageplass. Vi vet lite om årsaken til at omlag barn i denne aldersgruppen ikke har barnehageplass. Regjeringen har innført flere tiltak for å sikre at barn fra familier med lav inntekt skal få mulighet til å ha et barnehagetilbud. Tiltak som redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt kan bidra til at andelen barn med barnehageplass vil gå opp. Samtidig har regjeringen bevilget midler over statsbudsjettet slik at kommunene skal kunne legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette er fulgt opp av en lovendring som sikrer barn som fyller et år i september og oktober nå har rett til barnehageplass. Vi vet per i dag ikke om regjeringen følger opp målsettingen om fleksibelt barnehageopptak med ytterligere tiltak. SSBs befolkningsframskriving viser en forventet vekst på barn i aldersgruppen 0-5 år i løpet av de neste ni årene. Dette har betydning for etterspørselen etter barnehageplasser og medfører at Sørreisa kommune bør planlegge utbygging av

7 sektoren slik at retten til barnehageplass kan oppfylles for alle barn i kommunen framover mot En bør også ta med i betraktningen at det er etablert nye boligfelt i kommunen. Et av flere viktige tiltak for å stimulere barnefamilier til å etablere seg i kommunen vil være tilgang til barnehageplass innen rimelig tid. Samtidig er slik at de som søker om barnehageplass innen søknadsfrist, hittil har fått tilbud om barnehageplass. Sørreisa kommune fyller i så måte lovkravet om full barnehagedekning til tross for at en har barn på ventelisten. Så lenge kommunen oppfyller kravene i barnehageloven, vil det være et politisk valg om en ønsker å legge til rette for at de som søker om plass i løpet av året også skal få tilbud om barnehageplass inne rimelig tid. For å ha mulighet til å gi tilbud om barnehageplass innen rimelig tid er en avhengig av barnehager som driftes med noe ledig kapasitet gjennom deler av året. Bjørkli barnehage er kommunens eneste private barnehage. Dette er en liten barnehage med tilhold i en kommunal bolig med et betydelig vedlikeholdsbehov. Barnehagen drifter med begrensede midler og det er høyst usikkert hvor mange år Bjørkli barnehage vil videreføre driften. En bør derfor planlegge kommunens fremtidige barnehagestruktur uten Bjørkli barnehage, og ta høyde for at kommunen må gi tilbud om plass til det antall barn som i dag har plass i Bjørkli barnehage. Fredlund barnehage ble gjenåpnet i 2012 etter å ha vært stengt siden Til tross for at det er gjort en del utbedringer siste år, er det fremdeles behov for en del oppgraderinger dersom en ønsker å videreføre driften i denne barnehagen. Barnehagen har få barnehageplasser og høye driftskostnader per barn. Ved eventuell utvidelse av kapasitet ved andre barnehager bør en samtidig vurdere muligheten for avvikling av barnehagedriften ved Fredlund barnehage. I Brekka og Ferdinand barnehage er det et klart behov for oppgradering for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte, og rådmannen mener dette må prioriteres. I den forbindelse bør en vurdere muligheten for en eventuell utbygging av ekstra avdeling. Ved Brekka barnehage eier Sørreisa kommune en del av omkringliggende areal. Det vil derfor være relativt enkelt å få til en utbygging her. Ferdinand barnehage har begrenset med uteareal og naboeiendommene er enten bebygd eller består av dyrket mark. Å tilegne seg tilleggsareal her vil være en mer omstendelig og tidkrevende prosess. Det vurderes derfor som mest hensiktsmessig å utvide Brekka barnehage med en ekstra avdeling, mens det i Ferdinand barnehage anbefales å bygge et mindre tilbygg for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Så fremt befolkningsframskrivingen slår til og Sørreisa kommune ønsker å legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig tid, vil det være behov for utbygging av flere barnehageplasser. Lagt til grunn de forutsetninger en kjenner i dag vurderer en at det bør bygges ut minimum 4-6 avdelinger i Sørreisa kommune de nærmeste årene. Dersom en ønsker å avvikle driften ved noen av de eldste og minste barnehagene, bør dette kompenseres for i tillegg.

8 Rådmannens innstilling: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. 3. Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. 4. Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. 5. Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 6. Tiltakene innarbeides i økonomiplanen for Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Truls Meyer

9 SØRREISA KOMMUNE Sak 24/16 SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 16/990 Arkiv: 614 Saksnr. Utvalg Møtedato 24/16 Oppvekst- og kulturutvalget Administrasjonens utredning: Bakgrunn: Framtidig bruk av kokkeskolen har vært berørt i tre saker siden 2015: K-sak 45/15 Skolestruktur i Sørreisa- ny felles 1-10 skole i sentrum Pkt.5. Forprosjektet må avklare mulighetene for samlokalisering og sambruk knyttet til skolens direkte bruk og andre skolerelaterte skole- og ungdomstjenester og andre aktører, eksempelvis skolehelsetjeneste, bibliotek, ungdomsarealer. K-sak 37/16- Renovering svømmehall Pkt.4. Kommunestyret ber formannskapet sette i gang et samlet og helhetlig planarbeid for områdene omkring ny skole og svømmehall og bruk av «kokkeskolen» samt sikkert trafikkbilde i området. De endelige planene legges fram for kommunestyret slik at investeringer kan innarbeides i budsjett og økonomiplan fra K-sak 45/16- Lokaler tidligere kokkeskole-hva nå? Saken ble avist med henvisning til vedtak i sak 37/16. Rådmannen mener det er nødvendig å bringe saken opp til ny behandling av flere årsaker: - Leiekontrakt bibliotek utløper i november Dagens lokaler er lite egna for framtidas bibliotek - Økonomi Det helhetlige planarbeidet som ble vedtatt igangsatt i K-sak 37/16 er tidkrevende, og det vil ikke komme avklaringer innenfor fristene for budsjettprosessen for Det er imidlertid viktig å komme i gang med planlegging av bibliotek så raskt som mulig med tanke på leieavtalens utløp.

10 Saksopplysninger: Kommunen har leid nåværende biblioteklokaler (240 m²) i Sørreisabygget siden Årlig husleie er på kr I tillegg kommer årlige utgifter til felleskostnader/drift på kr Leieforholdet gjelder til november 2018, da det utløper uten forutgående oppsigelse. Fra 2013 har kommunen kunnet si opp leieforholdet med 6 måneders varsel. Krav til framtidsretta biblioteklokaler Iflg. Lov om folkebibliotek er folkebibliotekenes oppgave å: «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». I Nasjonal bibliotekstrategi fremheves folkebibliotekenes rolle som: «kultur- og debattarena, en kunnskapsbank og en møteplass gratis og åpent for alle, uavhengig av inntekt, kultur, interesser eller funksjonsnivå». Bibliotekets funksjon som møteplass og debattarena fremheves, og punktene nedenfor oppsummerer de viktigste aspektene ved og kravene til bibliotekets funksjon som møtested: sentral plassering, lett adkomst, god tilgjengelighet og lav terskel for bruk universell utforming samling av flere funksjoner fleksible planløsninger slik at lokalene lett kan endres etter behov ( St.meld. nr. 23 ( )-Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid) Vurdering: En foreløpig vurdering utfra kriteriene ovenfor tilsier at bygninga kan være godt egnet som bibliotek. Samling av ressurser og kompetanse fra skole- og folkebibliotek vil kunne effektivisere drift og redusere sårbarhet. I planlegging av ny fellesskole i sentrum er det derfor naturlig å vurdere et framtidig kombinasjonsbibliotek: skolebibliotek for kl og folkebibliotek. Kombinert drift av folkebiblioteket og Sentralskolens skolebibliotek kan realiseres allerede nå. Skolebibliotek for 1.-4.trinn vil kunne flyttes i forbindelse med ferdigstillelse av ny skole i sentrum. Det anslås at lokaler på ca. 500 m² vil kunne romme et kombinasjonsbibliotek med følgende funksjoner: Studierom + to mindre grupperom Stor barneavdeling skal etter hvert inneholde skolebibliotekene til Skøelv og Gottesjord Ungdomsavdeling/ skolebibliotek Sentralskolen I tilknytning til u-avd. «verksted/makerspace» for en skoleklasse Vanlig medieavdeling voksne

11 «Hot spot» - område midt i biblioteket der klasser og andre kan ha forestillinger (amfi) Lyttesoner musikk og lydbøker Medieavdeling aviser + nettbrett + pc + kaffemaskin Tilgang til tradisjonelle bibliotektjenester (samlinger og lokaler) utenfor ordinær åpningstid og implementering av selvbetjeningsfunksjoner, vil kunne frigi personale til formidling og andre aktiviteter. Rådmannen ser det som en fordel at investeringer knyttet til nødvendige bygningsmessige og tekniske tilpasninger gjøres i eget bygg. Med et samlet areal på over 900 m 2 vil det være rom for flere tjenester i kokkskolen. Samlokalisering med andre funksjoner er etter hvert nærmere regel enn unntak i moderne biblioteker. Målet er synergieffekter som bedre ressursutnyttelse, mer samarbeid, mer aktivitet, økte besøkstall, flere brukerstyrte aktiviteter, nye brukergrupper, økt tilgjengelighet, utvidede åpningstider og tilgang til bibliotekene utenom ordinær åpningstid. Rådmannen legger i denne saken ingen føringer for hvilke funksjoner som bør samlokaliseres med biblioteket, men forutsetter at det blir avklart i den videre planlegginga. Økonomi Sørreisa kommune leier 240 m 2 i Sørreisabygget til biblioteklokaler. Årlig husleie er på kr I tillegg kommer årlige utgifter til felleskostnader/drift på kr Gitt dagens rentebane vil leiekostnadene på kr kunne forsvare et investeringslån på 9,5 millioner kroner (inkludert rente og avdrag). Rådmannen vurderer at arealbehovet i et framtidsretta kombinert skole- og folkebibliotek vil være på om lag 500 m 2. Kostnad ved ombygging av eksisterende kokkeskole er i A3s skisseprosjekt anslått til kr pr. m². Gitt disse forutsetningene vil ombyggingskostandene være på 9,5 millioner kroner. Rapporten fra A3 arkitekter er utarbeidet i En bør derfor prisjustere de anslåtte ombyggingskostnadene. Dersom en tar utgangspunkt i byggekostnadsindeksen for boliger bør kostnadsoverslaget økes med ca. 1 million kroner. Det vil kunne søkes til Nasjonalbiblioteket om prosjektmidler til utredning/planlegging av nye biblioteklokaler. Selv om kokkeskolen per tiden står tom har kommunen løpende kostnader på kr pr år knyttet til bygget. Dette er utgifter til strøm, forsikring og kommunale avgifter. I budsjettet for inneværende år er det satt av kr til drift. Strømutgifter på kr har tidligere vært betalt av leietaker. På grunn av at kommunen ikke lengre har leieinntekter får vi i tillegg til tap av leieinntekter økte driftskostnader på kr pr år. Dette må innarbeides i budsjett for Ved en eventuell flytting av biblioteket vil dagens utgifter til felleskostnader i Sørreisabygget på kr kunne innarbeides i driftsbudsjettet til kokkeskolen slik at de dekker deler av disse driftsutgiftene. Rådmannens innstilling:

12 1. Det planlegges kombinert skole- og folkebibliotek i de tidligere lokalene til kokeskolen. 2. Rådmannen setter i gang forprosjekt med sikte på å flytte folkebiblioteket til kokkeskolelokalene. 3. Det søkes om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til planlegging og utforming av biblioteket. 4. Tiltaket innarbeides i økonomiplan Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Truls Meyer

13 SØRREISA KOMMUNE Sak 25/16 ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET Saksbehandler: Cato Mikkelsen Arkivsaksnr.: 16/716 Arkiv: 151 Saksnr. Utvalg Møtedato 25/16 Oppvekst- og kulturutvalget Administrasjonens utredning: Vedlegg: Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Rådmannen vi i møtet orientere om status på budsjettarbeidet. Saksopplysninger: Vurdering: Rådmannens innstilling: Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Cato Mikkelsen

14 SØRREISA KOMMUNE Sak 26/16 ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Saksbehandler: Cato Mikkelsen Arkivsaksnr.: 16/387 Arkiv: 212 Saksnr. Utvalg Møtedato 26/16 Oppvekst- og kulturutvalget Administrasjonens utredning: Vedlegg: Økonomirapport pr september 2016 Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Saksopplysninger: I henhold til økonomireglementets punkt 4.5 innebærer dette at økonomirapportering til politisknivå skal gi pr 31. mars, 31. mai og 30. september i tillegg til årsmelding. Avlagte økonomirapport er pr 30. september og baserer seg på framskrivning av regnskapstall pr 27. september. Økonomirapport gir en prognose på et samlet mindreforbruk på kr 4,1 mill. for Utover dette vises det i sin helhet til vedlagte økonomirapport. I kapittel 1 i vedlagte gis et sammendrag av hovedkonklusjonene i rapporten. Vurdering: Avlagt økonomirapport gir en prognose på årsresultat med et samlet mindreforbruk på kr 4,1 mill. Størst negativt avvik isolertsett er på rammeområde en med et samlet merforbruk på kr 1,0 mill. omentrent i balanse ved årets slutt. For de rammene hvor det er meldt om avvik jobbes det iherdig for å finne rom for inndekning inne for rammen, men det synes ikke realistisk at alle avvik lar seg dekke innenfor berørte rammer innen utgangen av året. I rapporten har rådmannen også anbefalt at bruken av minsteavdrag økes med kr 0,5 mill. og at besparelsen (kr 0,5 mill.) avsettes på disposisjonsfond, jfr. regulering 1. I tillegg anbefales det at rapportert merinntekt på integreringstilskudd kr 1,7 mill. avsettes på disposisjonsfond, jfr. regulering 7.

15 Rådmannens innstilling: - Økonomirapport pr september tas til orientering - Budsjettreguleringer vedtas. Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Cato Mikkelsen

16 SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: Kl: Sørreisa, Gyldig forfall meldes til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Tillegg SAKSLISTE 27/16 16/1016 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Med hilsen Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks:

17 SØRREISA KOMMUNE Sak 27/16 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Saksbehandler: Alizi Olena Arkivsaksnr.: 16/1016 Arkiv: 143 Saksnr. Utvalg Møtedato 27/16 Oppvekst- og kulturutvalget /16 Helse- og sosialutvalget / Teknisk og arealutvalget Administrasjonens utredning: Vedlegg: Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Forslag til planprogram for detaljreguleringsplan for ny sentrumsskole 1-4 trinn legges fram for behandling og videre forslås det å legge programmet til offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Forslag til planprogram har vært diskutert i regionalplanforum, planforum i Tromsø, i september Faglige innspill har blitt tatt med i forslaget. Forslaget legges fram for utvalgene som bes komme med innspill. 20. oktober er det åpent informasjonsmøte med grunneiere og allmenheten hvor kommunen blir representert av ordfører, rådmann, kommunalsjef og planlegger. Utvalgene bes ta stilling til fremtidsplanen. Vurdering: Rådmannens innstilling: TAU legger planprogrammet til offentlig ettersyn etter behandling i utvalgene. Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Olena Alizi

18 SØRREISA KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Tilstede: Britt-Tove Sletten AP Linn Charlotte Nordahl SP Jim-Rune Pedersen Samlingslista Frank Jakobsen Samlingslista vara for Tonje Lavik Forfall: Tonje Lavik Frp Otto Skogheim AP (ikke møtt) * Fra adm: Kommunalsjef Trule Meyer Økonomisjef Cato Mikkelsen sak 25/16 og 26/16 Innkalling og skalsite godkjennes uten merknader. Møtets varighet; kl Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE PS 22/16 16/1006 REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET PS 23/16 16/994 FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE PS 24/16 16/990 SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE PS 25/16 16/716 ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET PS 26/16 16/387 ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER PS 27/16 16/1016 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks:

19 Protokollen godkjent: Britt-Tove Sletten Grete Nybakk Vaeng

20 REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Saksnr. Utvalg Møtedato 22/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Vedtak: Enstemmig: Referatsakene tas til orientering. FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE Saksnr. Utvalg Møtedato 23/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Omforent forslag til vedtak: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Sørreisa kommune skal være en god bokommune og vil legge til rette for å øke andelen barn med barnehageplass til å være høyere enn snittet for Troms fylke. 3. Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. 4. Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. 5. Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. 6. Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Plassering må sees i sammenheng med etablering av nye boligfelt. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 7. Tiltakene innarbeides i økonomiplanen for Oppvekst- og kulturutvalget ser at vedtatte tiltak sannsynligvis ikke er tilstrekkelig for å legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om

21 barnehageplass innen rimelig ventetid. I tillegg vil etablering av nye boligfelt kunne medføre at det vil være behov for ytterligere utbygging av barnehagesektoren. Vedtak: Enstemmig: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Sørreisa kommune skal være en god bokommune og vil legge til rette for å øke andelen barn med barnehageplass til å være høyere enn snittet for Troms fylke. 3. Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. 4. Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. 5. Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. 6. Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Plassering må sees i sammenheng med etablering av nye boligfelt. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 7. Tiltakene innarbeides i økonomiplanen for Oppvekst- og kulturutvalget ser at vedtatte tiltak sannsynligvis ikke er tilstrekkelig for å legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. I tillegg vil etablering av nye boligfelt kunne medføre at det vil være behov for ytterligere utbygging av barnehagesektoren. SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE Saksnr. Utvalg Møtedato 24/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Vedtak: Enstemmig som innstillingen: 1. Det planlegges kombinert skole- og folkebibliotek i de tidligere lokalene til kokeskolen.

22 2. Rådmannen setter i gang forprosjekt med sikte på å flytte folkebiblioteket til kokkeskolelokalene. 3. Det søkes om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til planlegging og utforming av biblioteket. 4. Tiltaket innarbeides i økonomiplan ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET Saksnr. Utvalg Møtedato 25/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Rådmannen v/økonomisjef Cato Mikkelsen orienterte om status på budsjettarbeidet. Vedtak: Enstemmig: Saken tas til orientering. ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Saksnr. Utvalg Møtedato 26/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Rådmannen presenterte saken i møtet. Vedtak: Enstemmig: Saken tas til orientering.

23 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Saksnr. Utvalg Møtedato 27/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Vedtak: Enstemmig: Oppvekst- og kulturutvalget har ikke innvendinger til utkast til planprogram slik det foreligger.

24 SØRREISA KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Tilstede: Britt-Tove Sletten AP Otto Skogheim AP Kirsti Marie Solset Malik Krf vara for Linn-Charlotte Nordahl Jim Rune Pedersen Forfall: Tonje Lavik Frp Linn-Charlotte Nordahl AP * Fra adm: Kommunalsjef Truls Meyer Møtets varighet; kl Innkalling og saksliste godkjennes med følgende merknad: Jim Rune Pedersen får ikke e-post i forbindelse med innkallingen. Ber om at dette rettes opp. Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE PS 19/16 16/834 REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET PS 20/16 15/153 PLANSTRATEGI FOR SØRREISA KOMMUNE PS 21/16 16/826 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2015/2016 Protokollen godkjent: Britt Tove Sletten Grete Nybakk Vaeng Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks:

25 REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Saksnr. Utvalg Møtedato 19/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Vedtak: Enstemmig: Referatene tas til orientering. PLANSTRATEGI FOR SØRREISA KOMMUNE Saksnr. Utvalg Møtedato 20/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Vedtak: Enstemmig: 1. Prioritet 1 er arbeidet med kommuneplan samfunnsdel, arealdel og sentrumsplan. Kommuneplanens samfunnsdel bør ha særlig fokus på barn og unge. I tillegg til den generelle utviklingen som beskrives i samfunnsdelen foreslås det å sette spesielle fokus på/vurdere: - Ny 1-4 skole i sentrum som sees i sammenheng med bruk av øvrig bygningsmasse, herunder «kokkeskolen», svømmebasseng, bibliotek og kulturhus. - Renovering og utbygging av eksisterende barnehager og bygging av ny barnehage for å øke antall barnehageplasser. 2. Sentrumsplanlegging med fokus på barn og unges trivsel, trafikksikkerhet, estetikk og tilgjengelighet. 3. Rekrutteringsplan med gode virkemidler for kompetansearbeidskraft. 4. Plan med tiltak mot barnefattigdom. 5. Idrett- og kulturplan, herunder bibliotekplan. 6. Fokus på folkehelse.

26 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2015/2016 Saksnr. Utvalg Møtedato 21/16 Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekst- og kulturutvalgets behandling: Vedtak: Enstemmig: 1. Tilstandsrapporten tas til orientering. 2. Overordnede mål videreføres. 3. Følgende konkrete målsettinger for vedtas: Alle lærere skal ha fokus på å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning og i faget engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver skal være minst like gode som landsgjennomsnittet. Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Sørreisa kommune har null-toleranse mot mobbing. Skolene skal derfor jobbe aktivt med forebygging av mobbing. Dette skal blant annet vises gjennom at andelen elever i elevundersøkelsen som svarer at de blir mobbet reduseres. Det skal gjennomføres elevundersøkelse på trinn årlig. Det legges til rette for kompetanseheving gjennom bevilgning av kompetansehevingsmidler i tråd med kommunens kompetansehevingsplan.

27 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Saksbehandler: Grete Nybakk Vaeng Arkivsaksnr.: 16/1006 Arkiv: 039 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Vedlegg: 16/ RÅD/FOM/FHAL 234 G70 Fylkesmannen i Troms SØKNAD OM TILSKUDD TILBUD TIL VOKSNE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE BEHOV FOR TJENESTER OG BARN OG UNGE MED SAMMENSATTE HJELPE- BEHOV - PSYKISK HELSE OG RUS 12/ RÅD/STAB/ATME A43 Troms fylkeskommune SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNE OG FYLKE - AVTALE OM UTDANNINGSVALG 16/ RÅD/FOM/EMMI 234 G70 REFERAT ANG TILSKUDD TIL BARN OG UNGE MED SAMMENSATTE HJELPEBEHOV INNEN PSYKISK HELSE OG RUS / RÅD/KUID/KALO C30 Sørreisa Sang og musikkråd REFERAT FRA STYREMØTE SANG OG MUSIKKRÅD Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Saksopplysninger:

28 Vurdering: Rådmannens innstilling:...sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

29 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 22/16 Resultat: Arkivsak: 16/1006 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REFERATER OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Behandling: Vedtak: Enstemmig: Referatsakene tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 SØRREISA KOMMUNE Notat Vår ref: 7387/16 Dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga Saksnr 16/166 Arkivkode 234 G70 Sak: SØKNAD OM TILSKUDD TILBUD TIL VOKSNE OG BARN - PSYKISK HELSE OG RUS. Til: Lillian Mikkelsen, Trude Rokstad, Lucie Johansen, Leni Lekang, Carina Borch. Fra: Monica Mikkelsen Kopi: Helene Aspevoll, Ann Kristin Evenstad og Truls Meyer. Dato REFERAT ANG TILSKUDD TIL BARN OG UNGE MED SAMMENSATTE HJELPEBEHOV INNEN PSYKISK HELSE OG RUS Tilstede: Lillian, Trude, Lucie, Leni, Carina og Monica. Oppsummering: Kommunen har søkt og fått kroner fra fylkesmannen i forbindelse med tilskuddsutlysning på midler for å jobbe med barn og unge med sammensatte hjelpebehov. På forrige møte ( ) hadde vi en runde rundt bordet der de forskjellige avdelingene sa noe om hvilke utfordringer og behov den enkelte så i forhold barn og unge og om behovet for forebyggende arbeid blant barn og unge innen psykisk helse og rus. Vi ble videre enig om at Monica skulle sjekke ut med Lenvik angående bruk av miljøteam i skolen. Monica har snakket med Espen Hay på Finnsnes barneskole og deres erfaring med miljøteam i skolen. Sålangt har Lenvik bare positive erfaringer med dette. På møtet i dag: Monica forteller om Lenvik sine erfaringer med miljøteam. Vi beslutter at vi ønsker å bruke denne ressursen på sentralskolen. Ressursen tilsvarer en 100 % stilling for et år. Tilskuddet dekker kun lønnsutgifter. Monica har snakket med fylkesmannen i dag, der de sier at fokuset deres fremover blir å være barn og unge. Vi håper vi kan søke nye tilskudd etter dette året for å fortsette dette arbeidet. Vi ønsker at denne ressursen skal jobbe uten for mye faste oppgaver og derfor også skal kunne jobbe med akutte hendelser. Erfaring fra Lenvik er at disse akutte hendelsene ble redusert etter oppstart med miljøteam. Det vil være naturlig at denne ressursen jobber tett med både sosial lærer, andre lærere på sentralskolen, helsesøster og deltar på tverrfaglige møter. Vi planlegger å søke etter en vernepleier eller barnevernspedagog. Monica og Carina jobber nå videre med prosessen i forhold til utlysningstekst og videre planlegging. 1

43

44

45 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 16/994 Arkiv: A10 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Vedlegg: Framtidig barnehagestruktur i Sørreisa kommune Kort sammendrag: Befolkningsprognosene for Sørreisa kommune viser en forventet vekst på barn i aldersgruppen 0-5 år fram mot Kommunen ser allerede nå en økt etterspørsel etter plass i barnehage. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Kommunestyret bør ta stilling til hvordan den fremtidige barnehagestrukturen i Sørreisa kommune skal være, og planlegge utbygging av sektoren slik at retten til barnehageplass kan oppfylles for alle barn i kommunen fram mot Saksopplysninger: I sak 9/16 ba Oppvekst- og kulturutvalget rådmannen utrede behovet for bygging av nye barnehager med sikte på å øke kapasitet og erstatte noen av dagens barnehager. Rådmannen ble videre bedt om å utrede behovet for oppgradering/ombygging av Brekka og Ferdinand barnehage. Denne utredningen legges nå frem til politisk behandling. I utredningen har en blant annet belyst følgende momenter: Befolkningsprognoser i aktuell aldersgruppe viser en forventet vekst på barn i aldersgruppen 0-5 år fram mot Videre er flere boligfelt under etablering i Sørreisa kommune. Det er rimelig å anta at antall nyetableringer i kommunen til en viss grad være avhengig av tilgangen til barnehageplasser og andre tjenestetilbud. Andel barn med barnehageplass i Sørreisa kommune er lav, og det er sannsynlig at flere vil ønske plass i barnehage og ha rett til det jf barnehageloven. Kommunen har hittil kunnet gi et tilbud om barnehageplass til alle som etter barnehageloven har hatt rett til plass. Antall barn på venteliste; det er per tiden 18 barn på venteliste, men ingen ledig kapasitet. Framtidige krav til barnehagesektoren Barnets beste Vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov; utredningen har blant annet avdekket at de ansattes fasiliteter er lite tilfredsstillende ved kommunens eldste barnehager. De av barnehagene hvor en skal videreføre driften bør derfor oppgraderes for å bedre de ansattes arbeidsforhold. Barnehagesektorens kapasitet og mulighet til å imøtekomme økt etterspørsel jf. disse punktene

46 Vurdering: Flere studier viser at det å ha barnehager med høy kvalitet og ha tilstrekkelig med barnehageplasser slik at familier som ønsker det, får tilbud om barnehageplass innen rimelig tid vil være gunstig for barnets utvikling og videre utdanning. Samtidig er det en samfunnsøkonomisk gevinst i å satse på barnehager av god kvalitet som et tidlig forebyggende tiltak for å forhindre behovet for kompenserende tiltak senere. Befolkningsprognosene viser en vekst i antall barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene. Kommunen ser allerede nå en økt etterspørsel etter plass i barnehage. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er et av flere viktige grep for å beholde og rekruttere innbyggere. Åpningstider som dekker brukernes behov og god kvalitet på tjenesten har også betydning. Det er vedlikeholdsetterslep i de eldste barnehagene. For å sikre tilfredsstillende standard av barnehagenes bygningsmasse, bør det belyses i overordnede planer hvilke utbedringer som trengs og hvordan vedlikeholdsarbeidet skal struktureres. En bør også ta stilling til hvordan den framtidige barnehagestrukturen i Sørreisa kommune skal være for å kunne imøtekomme økt etterspørsel etter barnehageplasser. Det er flere faktorer som bør tas med i betraktningen når en skal ta stilling til hvor stort det fremtidige behovet er for barnehageplasser i Sørreisa kommune vil være. I dag har Sørreisa kommune fullt belegg i barnehagene og per tiden 18 barn på ventelisten. Det betyr at en ikke har mulighet til å imøtekomme økt etterspørsel etter barnehageplasser uten å utvide dagens kapasitet. Sørreisa kommune har over tid hatt lav dekningsgrad sammenlignet med både nabokommuner og landet for øvrig. I 2015 hadde bare 87,1 % av barna i aldersgruppen 1-5 år barnehageplass. Vi vet lite om årsaken til at omlag barn i denne aldersgruppen ikke har barnehageplass. Regjeringen har innført flere tiltak for å sikre at barn fra familier med lav inntekt skal få mulighet til å ha et barnehagetilbud. Tiltak som redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 3-, 4- og 5- åringer fra familier med lav inntekt kan bidra til at andelen barn med barnehageplass vil gå opp. Samtidig har regjeringen bevilget midler over statsbudsjettet slik at kommunene skal kunne legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette er fulgt opp av en lovendring som sikrer barn som fyller et år i september og oktober nå har rett til barnehageplass. Vi vet per i dag ikke om regjeringen følger opp målsettingen om fleksibelt barnehageopptak med ytterligere tiltak. SSBs befolkningsframskriving viser en forventet vekst på barn i aldersgruppen 0-5 år i løpet av de neste ni årene. Dette har betydning for etterspørselen etter barnehageplasser og medfører at Sørreisa kommune bør planlegge utbygging av sektoren slik at retten til barnehageplass kan oppfylles for alle barn i kommunen framover mot En bør også ta med i betraktningen at det er etablert nye boligfelt i kommunen. Et av flere viktige tiltak for å stimulere barnefamilier til å etablere seg i kommunen vil være tilgang til barnehageplass innen rimelig tid. Samtidig er slik at de som søker om barnehageplass innen søknadsfrist, hittil har fått tilbud om barnehageplass. Sørreisa kommune fyller i så måte lovkravet om full barnehagedekning til tross for at en har barn på ventelisten. Så lenge kommunen oppfyller kravene i barnehageloven, vil det være et politisk valg om en ønsker å legge til rette for at de som søker om plass i løpet av året også skal få tilbud om barnehageplass inne rimelig tid. For å ha mulighet til å gi tilbud om barnehageplass innen rimelig tid er en avhengig av barnehager som driftes med noe ledig kapasitet gjennom deler av året. Bjørkli barnehage er kommunens eneste private barnehage. Dette er en liten barnehage med tilhold i en kommunal bolig med et betydelig vedlikeholdsbehov. Barnehagen drifter med begrensede midler

47 og det er høyst usikkert hvor mange år Bjørkli barnehage vil videreføre driften. En bør derfor planlegge kommunens fremtidige barnehagestruktur uten Bjørkli barnehage, og ta høyde for at kommunen må gi tilbud om plass til det antall barn som i dag har plass i Bjørkli barnehage. Fredlund barnehage ble gjenåpnet i 2012 etter å ha vært stengt siden Til tross for at det er gjort en del utbedringer siste år, er det fremdeles behov for en del oppgraderinger dersom en ønsker å videreføre driften i denne barnehagen. Barnehagen har få barnehageplasser og høye driftskostnader per barn. Ved eventuell utvidelse av kapasitet ved andre barnehager bør en samtidig vurdere muligheten for avvikling av barnehagedriften ved Fredlund barnehage. I Brekka og Ferdinand barnehage er det et klart behov for oppgradering for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte, og rådmannen mener dette må prioriteres. I den forbindelse bør en vurdere muligheten for en eventuell utbygging av ekstra avdeling. Ved Brekka barnehage eier Sørreisa kommune en del av omkringliggende areal. Det vil derfor være relativt enkelt å få til en utbygging her. Ferdinand barnehage har begrenset med uteareal og naboeiendommene er enten bebygd eller består av dyrket mark. Å tilegne seg tilleggsareal her vil være en mer omstendelig og tidkrevende prosess. Det vurderes derfor som mest hensiktsmessig å utvide Brekka barnehage med en ekstra avdeling, mens det i Ferdinand barnehage anbefales å bygge et mindre tilbygg for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Så fremt befolkningsframskrivingen slår til og Sørreisa kommune ønsker å legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig tid, vil det være behov for utbygging av flere barnehageplasser. Lagt til grunn de forutsetninger en kjenner i dag vurderer en at det bør bygges ut minimum 4-6 avdelinger i Sørreisa kommune de nærmeste årene. Dersom en ønsker å avvikle driften ved noen av de eldste og minste barnehagene, bør dette kompenseres for i tillegg. Rådmannens innstilling: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. 3. Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. 4. Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. 5. Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 6. Tiltakene innarbeides i økonomiplanen for Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

48 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 23/16 Resultat: Arkivsak: 16/994 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE Behandling: Omforent forslag til vedtak: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Sørreisa kommune skal være en god bokommune og vil legge til rette for å øke andelen barn med barnehageplass til å være høyere enn snittet for Troms fylke. 3. Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. 4. Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. 5. Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. 6. Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Plassering må sees i sammenheng med etablering av nye boligfelt. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 7. Tiltakene innarbeides i økonomiplanen for Oppvekst- og kulturutvalget ser at vedtatte tiltak sannsynligvis ikke er tilstrekkelig for å legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. I tillegg vil etablering av nye boligfelt kunne medføre at det vil være behov for ytterligere utbygging av barnehagesektoren. Vedtak: Enstemmig: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Sørreisa kommune skal være en god bokommune og vil legge til rette for å øke andelen barn med barnehageplass til å være høyere enn snittet for Troms fylke. 3. Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

49 4. Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. 5. Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. 6. Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Plassering må sees i sammenheng med etablering av nye boligfelt. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 7. Tiltakene innarbeides i økonomiplanen for Oppvekst- og kulturutvalget ser at vedtatte tiltak sannsynligvis ikke er tilstrekkelig for å legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. I tillegg vil etablering av nye boligfelt kunne medføre at det vil være behov for ytterligere utbygging av barnehagesektoren. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

50 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 64/16 Resultat: Arkivsak: 16/994 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE Behandling: Vedtak: Enstemmig innstilling til Kommunestyret: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Sørreisa kommune skal være en god bokommune, og vil legge til rette for å øke andelen barn med barnehageplass. 3. Følgende tiltak vurderes innarbeidet i økonomiplanen for : a) Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. b) Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. c) Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. d) Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 4. Økonomiske beregner finnes i saksutredning dok. 8322/16 utredning framtidig barnehagestruktur i Sørreisa kommune. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

51 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 79/16 Resultat: Arkivsak: 16/994 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR I SØRREISA KOMMUNE Behandling: Tilstede 15 av 15 representanter. Forslag fra Britt Tove Sletten - AP Pkt. 2.til å være like høyt som snittet for Troms fylke. Vedtak: Enstemmig som Formannskapets innstilling, med endring: 1. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Sørreisa kommune vil legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig ventetid. 2. Sørreisa kommune skal være en god bokommune, og vil legge til rette for å øke andelen barn med barnehageplass til å være like høyt som snittet for Troms fylke. 3. Følgende tiltak vurderes innarbeidet i økonomiplanen for : a) Ferdinand barnehage bygges ut for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til personalet. b) Brekka barnehage utvides med personalavdeling og en ny avdeling med 20 plasser. c) Drift ved Fredlund barnehage avvikles og erstattes av ny avdeling ved Brekka barnehage. d) Det bygges ny fire-avdelings barnehage i Sørreisa kommune. Det settes i gang et forprosjekt for å planlegge bygging av ny barnehage. 4. Økonomiske beregner finnes i saksutredning dok. 8322/16 utredning framtidig barnehagestruktur i Sørreisa kommune. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

52 Framtidig barnehagestruktur i Sørreisa kommune Oktober 2016 Arkivsak 16/994

53 Innledning Målsettingen med utredningen er å gi politisk nivå tilstrekkelig informasjon og et godt nok grunnlag til å ta en beslutning om framtidig barnehagestruktur i Sørreisa kommune. I utredningen vil en se nærmere på befolkningsutviklingen og befolkningsframskrivinger i aktuell aldersgruppe sett i lys av dagens kapasitet i barnehagesektoren, og med dette som utgangspunkt vurdere hvordan en fremtidig barnehagestruktur bør være dimensjonert. Denne utredningen er utarbeidet på bakgrunn av Oppvekst- og kulturutvalgets bestilling til rådmannen i sak 9/16, hvor de ber om at behovet for bygging av ny barnehage med sikte på å øke kapasitet og erstatte noen av dagens barnehager utredes. Videre ber de rådmannen utrede behovet for oppgradering og evt. utbygging av Brekka og Ferdinand barnehage. OKUs oppdrag til rådmannen omhandler primært kommunens fremtidige barnehagestruktur sett i lys av et behov for flere barnehageplasser. Vi vil derfor ikke vurdere barnehagens pedagogiske innhold som blant annet er regulert gjennom barnehageloven med forskrifter, herunder rammeplan for barnehager. De føringer og krav til tjenestens pedagogiske innhold må hensyntas ved planlegging og bygging av eventuell ny barnehage. Barnehagesektoren i Sørreisa kommune Det er fem barnehager i Sørreisa kommune. Av disse er fire kommunale og en privat. Per 1.oktober 2016 hadde 162 barn et barnehagetilbud i Sørreisa kommune. De siste årene har barnehagene i Sørreisa driftet med fulle avdelinger størstedelen av tida. I de kommunale barnehagene er det til sammen 34,4 årsverk i grunnbemanning. I tillegg brukes 5,4 årsverk til spesialpedagogisk hjelp og andre tiltak knyttet til barn med særskilte oppfølgingsbehov. Per oktober 2016 står det 18 barn på ventelisten. Av disse har 4 stk. barnehageplass, men ønsker plass i en annen barnehage. Øvrige 14 barn har ikke tilbud om barnehageplass. Av de barna som ikke har tilbud om barnehageplass er det 8 barn som er et år eller eldre, men som har søkt etter søknadsfrist. Seks barn er ennå ikke er fylt et år, men vil gjøre det i løpet av vinteren. De fleste av disse ønsker barnehageplass fra barnet fyller et år. Situasjonen har vært tilsvarende tidligere år. Sørreisa kommune har de siste årene hatt ventelister i barnehagene. Det er primært to faktorer som er avgjørende når en beregner hvor mange barn en barnehage har plass til. Det er antall barnehagelærere og barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal: Pedagognormen er fastsatt i forskrift om pedagogisk bemanning. Her er det slått fast at det skal være minimum én pedagogisk leder på barn over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. Barnehagens arealnorm er fastsatt i kommunens vedtekter. For de kommunale barnehagene i Sørreisa kommune er det fastsatt en arealnorm for netto leke- og oppholdsareal på 4,0 m 2 for barn over tre år og 5,5 m 2 for barn under tre år. Hvor mange barn en barnehage har mulighet til å gi tilbud om plass, kan variere noe avhengig av barnegruppas alderssammensetning. 2

54 Bjørkli private barnehage SA er en foreldereid barnehage. Det er den eneste privateide barnehagen i Sørreisa kommune. Bjørkli barnehage ligger i Lyshaugveien i Skøelv, hvor de leier lokaler fra Sørreisa kommune. Barnehagen har vært i drift siden 2001, og er kommunens minste barnehage. Bjørkli barnehage har et godkjent leke- og oppholdsareal på 65,7 m 2 med plass til 16 barn dersom alle barna er over tre år. Pr oktober 2016 har 14 barn barnehageplass i Bjørkli barnehage. Brekka barnehage ligger i Brekka boligfelt. Barnehagen sto ferdig i 1990 og har vært i drift siden da. Barnehagen har et godkjent leke- og oppholdsareal på 165 m 2 med plass til 41 barn hvis alle barn er over tre år. Brekka barnehage er en to-avdelings barnehage med en småbarnsavdeling med 13 plasser og en 3-5 års avdeling med 20 plasser. Pr oktober 2016 er det 33 barn som har barnehageplass i Brekka barnehage. Barnehagen har 7,8 årsverk inkludert styrer. Fredlund barnehage ble stengt i 2010 da Gjerdsletta barnehage åpnet. Grunnet mange barn på venteliste ble en avdeling med 18 plasser gjenåpnet fra og med høsten Fredlund barnehage befinner seg i kjelleretasjen på Fredlund bygg. I tillegg til barnehagedrift brukes bygningsmassen til avlastning for barn- og unge voksne, dagsenter for personer med behov for tett oppfølging samt hybler for personer med behov for tett oppfølging av omsorgstjenesten. Fredlund barnehage har et godkjent leke- og oppholdsareal på 148 m 2. Barnehagen har 3,7 årsverk inklusiv styrer. Brekka og Fredlund barnehage har felles enhetsleder/styrer. Pr oktober 2016 er det 16 barn som har barnehageplass i Fredlund barnehage. Gjerdsletta barnehage er Sørreisa kommunes nyeste og største barnehage. Gjerdsletta åpnet i august 2010 og ligger øverst i Kollenveien. Barnehagen er en fire-avdelings barnehage med et godkjent leke- og oppholdsareal på 382,8 m 2. Barnehagen har to småbarnsavdelinger med 13 plasser til barn i aldersgruppen 0-3 år, to avdelinger for barn fra 3-6 år med plass til 20 barn på hver avdeling. Barnehagen har 15,6 årsverk inkludert styrer. Pr oktober 2016 har 67 barn barnehageplass i Gjerdsletta barnehage. Ferdinand barnehage er lokalisert i Langhågen. Barnehagen sto ferdig i 1993 og har vært i drift siden da. Utformingen av Ferdinand barnehage er i stor grad lik Brekka barnehage, men med noen mindre endringer. Barnehagen har et godkjent leke- og oppholdsareal på 171,5 m 2 med plass til maks 39 barn hvis alle barn er over tre år. Ferdinand barnehage er en to-avdelings barnehage med en småbarnsavdeling med 13 plasser og en 3-5-årsavdeling med 20 plasser. Barnehagen har 7,8 årsverk inkludert styrer. Pr oktober 2016 er det 32 barn som har barnehageplass i Ferdinand barnehage. 3

55 Statistikk og prognoser Befolkningsstatistikk SSBs statistikk over befolkningsutviklingen i Sørreisa kommune viser at folketallet i aldersgruppen 0-5 år har vært relativt stabilt de siste årene år år år år år år Sum 1-5 åringer Sum 0-5 åringer Kilde: SSB/Kostra SSBs befolkningsframskriving (MMMM) i perioden for barn i aldersgruppen 0-5 år år år år år år år Sum 1-5 åringer Sum 0-5 åringer Kilde: SSB SSBs befolkningsframskriving viser en forventet vekst på 34 barn i aldersgruppen 0-5 år frem mot Det er vanskelig å si noe sikkert om den reelle befolkningsutviklingen i årene som kommer. Utviklingen av næringslivet i regionen og etablering av nye boligfelt i kommunen vil kunne påvirke befolkningsutviklingen. Samtidig kan en tenke seg at etablering av nye boligfelt alene ikke vil være tilstrekkelig for å stimulere til befolkningsvekst, men at antall nyetableringer i kommunen til en viss grad være avhengig av tilgangen til barnehageplasser og andre tjenestetilbud. 4

56 Antall barn med barnehageplass i Sørreisa kommune Tabellen viser aldersfordelingen av barna med barnehageplass år år år år år år år Sum åringer Sum alle Kilde: SSB/Kostra 5

57 Dekningsgrad - andel barn med barnehageplass i Sørreisa kommune Tabellen viser prosentandelen av barna i Sørreisa kommune som har barnehageplass i perioden Andel barn 1-5 år med bhg-plass 84,9 84,2 89,5 85,8 88,2 87,1 Andel barn 0 år med bhg-plass i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med bhg-plass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med bhg-plass i forhold til innbyggere 3-5 år 2,8 3, ,4 69,3 75,9 85,7 73,3 75,7 79,5 95,5 90,1 91,7 93,4 96,5 92 Kilde: SSB/Kostra Dekningsgrad andel barn med barnehageplass sammenlignet med andre Tabellen viser andelen barn med barnehageplass i Sørreisa kommune i 2015 sammenlignet med andre kommuner. Gj.snitt landet Gj.snitt Troms Lenvik Berg Tranøy Dyrøy Målselv Sørreisa Andel barn 1-5 år med bhg-plass 87,1 95,5 89,1 94,8 95,2 93,4 93,4 91 Andel barn 0 år med bhg-plass i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med bhg-plass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med bhg-plass i forhold til innbyggere 3-5 år Kilde: SSB/Kostra 3,4 5, ,3 0,9 5,5 4,1 79,5 89,5 81,2 90,3 93,3 81,4 86,1 81, ,3 97,8 96,3 100,2 98,1 97 I 2015 hadde 87,1 % av barna i aldersgruppen 1-5 år barnehageplass. Dekningsgraden i Sørreisa er lavere enn i våre nabokommuner og landsgjennomsnittet. I perioden har mellom 85 og 90 % av 1-5 åringene i Sørreisa kommune hatt barnehageplass. Det betyr at i denne perioden har barn i denne aldersgruppen ikke har hatt et barnehagetilbud. Statistikken forteller oss ikke noe om årsaken til at disse barna ikke har barnehageplass. Vi vet at en del barn i aldersgruppen 1-5 år står på ventelisten for å få barnehageplass. Dette er barn det er søkt om plass til etter kommunens søknadsfrist, og har derfor i henhold til barnehageloven ikke rett til plass før neste hovedopptak. Andre årsaker til lav dekningsgrad kan være at en del foreldre har barna hjemme etter eget ønske. Det kan også være økonomiske årsaker til at noen familier ikke har søkt om barnehageplass. 6

58 I Sørreisa kommune er det et hovedopptak med søknadsfrist 1.mars. De som søker etter denne fristen vil ikke ha rett til barnehageplass før påfølgende år. Alle med rett til barnehageplass som har søkt om plass innen søknadsfrist, har fått tilbud om dette. Sørreisa kommune har derfor formelt sett hatt full barnehagedekning de siste årene. Barn på ventelisten er søkere som ikke har rett til plass. Det kan enten være fordi de er født for sent på året eller fordi det er søkt etter søknadsfristen til hovedopptaket. Retten til barnehageplass er bestemt i barnehageloven 12a og gir barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass rett til barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Regjeringen vedtok i juni 2016 en lovendring som utvider retten til barnehageplass til også å gjelde barn som fyller ett år i september og oktober. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Kommunen står fritt til å ha flere kommunale opptak i året. Regjeringen har de siste årene gjennomført flere tiltak for å avhjelpe barnefamilier med svak økonomi. Noen av disse tiltakene kan tenkes å ha betydning for etterspørselen av barnehageplasser i kommuner med lav dekningsgrad slik som Sørreisa kommune. Det er innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at ingen husholdninger må bruke mer enn 6 prosent av samlet skattepliktig inntekt på barnehageplass. Dette medfører at familier med lav inntekt kan søke om redusert foreldrebetaling for barnehageplass. Det er innført gratis kjernetid (20 timer/uke) for tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt. I tillegg har regjeringen de siste to årene bevilget midler over rammetilskuddet slik at kommunen skal legge til rette for mer fleksibelt barnehageopptak. Regjeringa har i si politiske plattform lova å arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. I statsbudsjettet for 2015 vart det løyvt 333 mill. kroner til kommunane som frie inntekter for å leggje til rette for meir fleksible opptaksløysingar. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 400 mill. kroner i 2016 for å dekkje heilårseffekten av satsinga. Løyvinga gir samla sett rom for etablering av om lag fleire småbarnsplassar i perioden Regjeringa foreslår også 10 mill. kroner til informasjons- og rekrutteringsarbeid for å auke deltakinga i barnehage blant barn frå ressurssvake familiar og barn med minoritetsspråkleg bakgrunn. (Prop. 1 S ) 7

59 Fremtidige krav til barnehagesektoren Regjeringen har gjennom stortingsmeldingen Tid for lek og læring - bedre innhold i barnehagen (Meld. St. 19 ( )) rettet fokuset på barnehagens innhold. Der det tidligere har vært fokus på barnehagedekning, er det nå barnehagenes pedagogiske innhold og kvalitet som gis oppmerksomhet. Regjeringen har lagt følgende målsettinger til grunn for stortingsmeldingen Tid for lek og læring - bedre innhold i barnehage: Trygge barnehager av høy kvalitet som er tilgjengelige for alle. En barnehage som gir alle barn et godt tilbud som er tilpasset deres behov. Barna skal trives, utvikle seg og lære. Når barna begynner på skolen, skal de kunne snakke norsk, samarbeide og samhandle med andre og ha lyst til å lære. Rammeplan for barnehagen er for tiden under revidering. Ny rammeplan skal i følge stortingsmeldingen gi tydeligere føringer for hvordan eier og de ansatte i barnehagen skal sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Det er ventet at ny rammeplan vil være klar i løpet av Nye forventninger og krav til innhold og kvalitet i barnehagen må tas hensyn til ved eventuell planlegging og bygging av nye barnehager. Studier viser at barnehagens størrelse ikke virker å ha noen negativ betydning for barnehagens kvalitet, men store barnehager må jobbe mer med indre organisering og ledelse for å oppnå høy kvalitet. 1 Forskerne finner at når store barnehager er gode, kan de tilby barna mer mangfold og høyere faglig nivå enn mindre barnehager. De kan være mer fleksible og har bedre mulighet til å tilpasse seg barna og foreldrene. De ansatte kan også i større grad ha ansvar for egne spesialområder. Men dersom store barnehager skal oppnå høy kvalitet, må personalet jobbe mer med indre organisering og ledelse enn de må i små barnehager (Bråten mfl. 2015) 2 Barnets beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette prinsippet er nedfelt i Norsk lov gjennom barnekonvensjonens artikkel 3. Når en skal ta stilling til fremtidig barnehagestruktur i Sørreisa kommune skal barnets beste være et grunnleggende hensyn jamfør artikkel 3 i barnekonvensjonen. Barnehagens betydning for barns utvikling og læring er i de senere årene dokumentert både i internasjonal og norsk forskning. Følgende hovedfunn kan fremheves 3 : Personalets kompetanse er av stor betydning for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom voksne og barn og mellom barn er særlig viktig for barns trivsel, utvikling og læring. Norske studier tyder på at det ikke er holdepunkt for å hevde at det er uheldig med tidlig start i barnehager med god kvalitet. 1 Kilde: Utdanningsspeilet Kilde: Utdanningsspeilet Kilde: Meld. St 19 ( ) Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen 8

60 God kvalitet på barnehagetilbudet er viktig for språkutvikling og barns generelle utvikling. Det er en samfunnsøkonomisk gevinst i å satse på barnehager av god kvalitet som et tidlig forebyggende tiltak for å forhindre behovet for kompenserende tiltak senere. En norsk studie viser at utbygging av barnehagetilbudet har positiv effekt på barnas videre utdanning og arbeidsmarkedstilknytning, særlig for utsatte barn og barn av mødre med lav utdanning. I tidlig barndom utvikler barn seg mer enn i noen annen periode i livet, og grunnlaget for videre læring og utvikling legges her. Barn som ikke får god omsorg og stimulering i denne perioden av livet, kan få problemer senere. Flere funn viser at barnehager av høy kvalitet er spesielt viktig for barn fra vanskeligstilte familier, sårbare barn og barn med særlige behov. 4 Flere studier viser at det å ha barnehager med høy kvalitet og ha tilstrekkelig med barnehageplasser slik at familier som ønsker det, får tilbud om barnehageplass innen rimelig tid vil være gunstig for barnets utvikling og videre utdanning samtidig som det er en samfunnsøkonomisk gevinst i å satse på barnehager av god kvalitet. 4 Kilde: Meld. St 19 ( ) Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen 9

61 Driftsutgifter i kommunale barnehager Tabellen viser enhetskostnader i barnehagesektoren ved brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage. Brutto driftsutgifter er alle driftsutgifter ( lønn, sosiale utgifter, drift og vedlikehold mv.) til barnehagesektoren. Tabellen viser at enhetskostnadene er noe høyere for Sørreisa kommune enn gjennomsnittet for Troms og for landet Sørreisa kommune Kostragruppe Troms fylke Landet I 2015 var de samlede driftsutgiftene for de kommunale barnehagene i Sørreisa på 27 millioner kroner. 88,4 prosent av driftsutgiftene er lønnskostnader. Kjøp av varer og tjenester utgjør 6,9 prosent av driftsutgiftene, mens avskrivinger utgjør 4,7 prosent av driftsutgiftene. Barnehagene i Sørreisa kommune har mange ansatte med høy fagkompetanse og lang ansiennitet, noe som medfører relativt høye lønnsutgifter. Oppgraderingsbehov Brekka og Ferdinand barnehage De ansatte ved noen av kommunens eldste barnehager har tidligere meldt om at arbeidsplassens utforming ikke i tilstrekkelig grad er utformet for å sikre gode vilkår for utførelsen av de ansattes arbeidsoppgaver. Dette er videre stadfestet gjennom befaring, hvor det fremkommer at det mangler en del grunnleggende fasiliteter som anses som nødvendig for at de ansatte skal kunne arbeide rasjonelt og effektivt. Arbeidsplassforskriften legger en del føringer til utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler. Formålet med arbeidsplassforskriften er å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i varetas ved at arbeidsplasser og arbeidslokaler tilrettelegges og utformes i forhold til arbeidet som utføres og den enkelte arbeidstaker (jamfør 1-1). Arbeidslokalenes utforming og innredning har betydning for trivsel og samarbeid. Lokalene må ivareta behov for at man kan arbeide rasjonelt og effektivt, på egenhånd og i samvirke med andre ingen isoleres det er mulighet for fortrolige samtaler det er mulighet til å skjerme seg for konsentrasjon eller hvile lokalene har en standard på det nivå som er vanlig ellers i samfunnet standarden ikke er så varierende at det åpenbart virker krenkende for den enkelte. Brekka og Ferdinand barnehage har i stor grad lik utforming. Barnehagene ble bygget i henholdsvis 1990 og 1993 etter de krav som da var til barnehagedrift. Siden den gang har forventninger og krav til barnehagens pedagogisk innhold endret seg betydelig. Gjennom endrede krav til innhold oppstår også endrede behov til barnehagenes utforming. Dette gjelder både med hensyn til barnegruppa og til de ansattes fasiliteter. 10

62 Personalets fasiliteter i Brekka og Ferdinand barnehage vurderes i dag som mangelfulle. Følgende forhold trekkes i den forbindelse fram som lite tilfredsstillende: Barnehagens pedagoger har pr i dag ikke egnede arbeidsplasser til å gjennomføre forberedelser og planleggingsarbeid. De ansatte har en arbeidsplass på deling. Denne er plassert på de ansattes pauserom. Pedagogene gjør en stor del av kontorarbeidet hjemme grunnet mangel på egnede arbeidsplasser i barnehagen. De ansatte gjennomfører regelmessig møter med andre faginstanser, foreldresamtaler og andre møter som krever tilgang til møterom for å kunne gjennomføre fortrolige samtaler. Brekka og Ferdinand barnehage har ikke slikt møterom. De ansattes pauserom brukes til å gjennomføre slike møter. Barn med behov for spesialpedagogisk hjelp har regelmessig behov for å få denne hjelpen på et egnet undervisningsrom (som er skjermet fra resten av barnegruppa). Barnehagene har ikke egne rom til dette formålet. De ansattes pauserom brukes som undervisningsrom for elever som får spesialpedagogisk hjelp. De ansatte har begrenset tilgang til eget pauserom gjennom arbeidsdagen, da dette som tidligere nevnt brukes til andre aktiviteter. De ansatte i barnehagene er både inne og ute med barna gjennom arbeidsdagen, og har behov for garderobeplass til oppbevaring av en del arbeidstøy som er nødvendig ved ulike værforhold. De ansatte skifter arbeidstøy flere ganger i løpet av en dag og vil ha behov for egnet plass til å skifte. Garderobene i Brekka og Ferdinand er små og trange i forhold til mengden arbeidstøy og antall ansatte. Videre er garderoben utformet slik at det ikke er mulig for de ansatte å skifte uten innsyn fra både kolleger og besøkende. Barnehagen har ikke tilstrekkelig lagringskapasitet i forhold til behovet. Personaltoalettet brukes som lager til sanitærartikkeler. I tillegg lagres en del renholdsmaskiner på toalettet, da det ikke er plass til disse på renholdernes eget lager. Det er gjort en vurdering av hvilke tiltak som bør gjennomføres for å få på plass tilfredsstillende fasiliteter til barnehagens personale. Det vurderes at det er behov for et tilbygg på ca. 80 m 2 for å få plass til nødvendige fasiliteter til personalet. Tilbygget vil bestå av vindfang, pauserom, møterom, garderober for 12 personer samt arbeidsrom med plass til 5-6 personer. Et slikt tilbygg på 80 m 2 anslås å koste ca. 2,8 mill. eks. mva. pr barnehage. Dette gjelder både i Brekka og Ferdinand barnehage. Det er også gjort en vurdering av muligheten for å utvide en eller begge barnehagene med en ekstra avdeling. En eventuell utvidelse med en avdeling vil kreve et tilbygg på ca. 140 m 2. Dette kommer i tillegg til tilbygg med personalfasiliteter. En eventuell utvidelse med ekstra avdeling på 140 m 2 anslås å komme på ca. kr 5,6 mill. eks mva. Ved en eventuell utvidelse av barnehagene, må en også vurdere muligheten for å utvide barnehagenes uteareal. Utdanningsdirektoratet anbefaler at utearealet bør være minst seks ganger større en barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal. Ved en utbygging vil det være behov for å kompensere for det utearealet som går bort grunnet selve utbyggingen. I tillegg vil det være behov for større uteareal grunnet flere barn i barnehagen. I begge barnehagene er det er god plass på tomtene for å bygge et tilbygg på 80 m 2. Når det gjelder en eventuell utvidelse med en avdeling i Brekka barnehage, vil det ikke være plassproblemer knyttet 11

63 til hverken utbyggingen eller utvidelse av utearealet. Sørreisa kommune eier tilstøtende areal og uteområdet kan enkelt utvides. Ved Ferdinand barnehage er det noe mindre tomteplass, men et tilbygg på 140 m 2 er mulig å få til også her. Ferdinand barnehage har begrenset med uteareal og naboeiendommene er enten bebygd eller består av dyrket mark. Muligheten til å tilegne seg tilleggsareal her er mere usikkert, og det kan bli en mer omstendelig og tidkrevende prosess. I september 2015 ble det gjennomført befaring på både Brekka og Ferdinand barnehage hvor det ble registrert at barnehagene har et vedlikeholdsetterslep. For å sikre tilfredsstillende standard av barnehagenes bygningsmasse, bør det belyses i overordnede planer hvilke utbedringer som trengs og hvordan vedlikeholdsarbeidet skal struktureres. Oppgraderingsbehov Fredlund Fredlund barnehage befinner seg i kjelleren i Fredlund bygg. Forrige periode det var barnehagedrift i Fredlund, var det barnehage i begge etasjene. De lokalene i andre etasje som tidligere ble brukt til barnehage, er nå ombygd og brukes av omsorgstjenesten til andre formål. Det er derfor lite aktuelt å utvide driften i Fredlund barnehage. Det har siste år vært gjort en del utbedringer i Fredlund barnehage. Vinduer og ytterdører er skiftet og en er i ferd med å få utbedret ventilasjonssystemet som tidligere ikke har fungert. Til tross for at det er gjort utbedringer siste år, er det fremdeles behov for en del oppgraderinger dersom en ønsker å videreføre driften i denne barnehagen. Her kan blant annet nevnes at personalet ikke har egen garderobe og må skifte arbeidstøy i gangen i full offentlighet for både andre kolleger og besøkende. Barnehagen har ikke egnet rom til møter/fortrolige samtaler. Veggene er ikke lydtette, så fortrolige samtaler må gjennomføres på tidspunkt når lokalet er tomt for folk. Kostnadsoverslag bygging av ny barnehage Kostnadsrammen ved bygging av ny barnehage vil i stor grad være avhengig av antall barnehageplasser og areal. For å beregne arealbehovet ved eventuell ny barnehage velger vi å ta utgangspunkt i Gjerdsletta barnehage og Lappraen barnehage i Bardu kommune som ble ferdigstilt i år. Gjerdsletta barnehage er en fire-avdelings barnehage med 90 barnehageplasser. Gjerdsletta har et areal på ca 750 m 2. Lappraen barnehage i Bardu kommune ble ferdigstilt i år og åpnet i august Barnehagen har fire avdelinger med 96 barnehageplasser. Arealet er på 1200 m 2. Prosjektleder påpeker at det er viktig å sette av rikelig med areal til lagerplass og garderober ved bygging av ny barnehage. I nye barnehager er grovgarderobene kanskje det viktigste rommet i barnehagen, da dette er skillet mellom skitten og ren sone. Bergen kommune understreket også viktigheten av store garderober med tydelig skille mellom skitten og ren sone ved planlegging av nye barnehager. Ved bygging av ny fire-avdelings barnehage med om lag 90 barnehageplasser anslås det at det vil være et arealbehov på om lag 1000 m 2.Ved eventuell bygging av ny barnehage legges det til grunn en kvadratmeterpris på kr Gitt disse forutsetningene vil ny barnehage ha en kostnadsramme på 32,5 millioner kroner. Ved eventuell bygging av ny barnehage bør en ta stilling til om kommunen selv skal stå for utbyggingen eller om en ønsker å invitere private aktører til å bygge ut og drive barnehage i kommunen. 12

64 Vurdering - behov for flere barnehageplasser Befolkningsprognosene viser en vekst i antall barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene. Kommunen ser allerede nå en økt etterspørsel etter plass i barnehage. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid er et av flere viktige grep for å beholde og rekruttere innbyggere. Åpningstider som dekker brukernes behov og god kvalitet på tjenesten har også betydning. Det er vedlikeholdsetterslep i de eldste barnehagene. For å sikre tilfredsstillende standard av barnehagenes bygningsmasse, bør det belyses i overordnede planer hvilke utbedringer som trengs og hvordan vedlikeholdsarbeidet skal struktureres. En bør også ta stilling til hvordan den framtidige barnehagestrukturen i Sørreisa kommune skal være for å kunne imøtekomme økt etterspørsel etter barnehageplasser. Det er flere faktorer som bør tas med i betraktningen når en skal ta stilling til hvor stort det fremtidige behovet er for barnehageplasser i Sørreisa kommune vil være. I dag har Sørreisa kommune fullt belegg i barnehagene og per tiden 18 barn på ventelisten. Det betyr at en ikke har mulighet til å imøtekomme økt etterspørsel etter barnehageplasser uten å utvide dagens kapasitet. Sørreisa kommune har over tid hatt lav dekningsgrad sammenlignet med både nabokommuner og landet for øvrig. I 2015 hadde bare 87,1 % av barna i aldersgruppen 1-5 år barnehageplass. Vi vet lite om årsaken til at omlag barn i denne aldersgruppen ikke har barnehageplass. Regjeringen har innført flere tiltak for å sikre at barn fra familier med lav inntekt skal få mulighet til å ha et barnehagetilbud. Tiltak som redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt kan bidra til at andelen barn med barnehageplass vil gå opp. Samtidig har regjeringen bevilget midler over statsbudsjettet slik at kommunene skal kunne legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette er fulgt opp av en lovendring som sikrer barn som fyller et år i september og oktober nå har rett til barnehageplass. Vi vet per i dag ikke om regjeringen følger opp målsettingen om fleksibelt barnehageopptak med ytterligere tiltak. SSBs befolkningsframskriving viser en forventet vekst på barn i aldersgruppen 0-5 år i løpet av de neste ni årene. Dette har betydning for etterspørselen etter barnehageplasser og medfører at Sørreisa kommune bør planlegge utbygging av sektoren slik at retten til barnehageplass kan oppfylles for alle barn i kommunen framover mot En bør også ta med i betraktningen at det er etablert nye boligfelt i kommunen. Et av flere viktige tiltak for å stimulere barnefamilier til å etablere seg i kommunen vil være tilgang til barnehageplass innen rimelig tid. Samtidig er slik at de som søker om barnehageplass innen søknadsfrist får tilbud om barnehageplass. Sørreisa kommune fyller i så måte lovkravet om full barnehagedekning til tross for at en har barn på ventelisten. Så lenge kommunen oppfyller kravene i barnehageloven, vil det være et politisk valg om en ønsker å legge til rette for at de som søker om plass i løpet av året også skal få tilbud om barnehageplass inne rimelig tid. For å ha mulighet til å gi tilbud om barnehageplass innen rimelig tid er en avhengig av barnehager som driftes med noe ledig kapasitet gjennom deler av året. Bjørkli barnehage er kommunens eneste private barnehage. Dette er en liten barnehage med tilhold i en kommunal bolig med et betydelig vedlikeholdsbehov. Barnehagen drifter med begrensede midler og det er høyst usikkert hvor mange år Bjørkli barnehage vil videreføre driften. En bør derfor planlegge kommunens fremtidige barnehagestruktur uten Bjørkli barnehage, og ta høyde for at kommunen må gi tilbud om plass til det antall barn som i dag har plass i Bjørkli barnehage. 13

65 Fredlund barnehage ble gjenåpnet i 2012 etter å ha vært stengt siden Til tross for at det er gjort en del utbedringer siste år, er det fremdeles behov for en del oppgraderinger dersom en ønsker å videreføre driften i denne barnehagen. Barnehagen har få barnehageplasser og høye driftskostnader per barn. Ved eventuell utvidelse av kapasitet ved andre barnehager bør en samtidig vurdere muligheten for avvikling av barnehagedriften ved Fredlund barnehage. I Brekka og Ferdinand barnehage er det behov for oppgradering for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte. I den forbindelse bør en vurdere muligheten for en eventuell utbygging av ekstra avdeling. Ved Brekka barnehage eier Sørreisa kommune en del av omkringliggende areal. Det vil derfor være relativt enkelt å få til en utbygging her. Ferdinand barnehage har begrenset med uteareal og naboeiendommene er enten bebygd eller består av dyrket mark. Å tilegne seg tilleggsareal her vil være en mer omstendelig og tidkrevende prosess. Det vurderes derfor som mest hensiktsmessig å utvide Brekka barnehage med en ekstra avdeling, mens det i Ferdinand barnehage anbefales å bygge et mindre tilbygg for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Så fremt befolkningsframskrivingen slår til og Sørreisa kommune ønsker å legge til rette for fleksibelt barnehageopptak hvor en får tilbud om barnehageplass innen rimelig tid, vil det være behov for utbygging av flere barnehageplasser. Lagt til grunn de forutsetninger en kjenner i dag vurderer en at det bør bygges ut minimum 4-6 avdelinger i Sørreisa kommune de nærmeste årene. Dersom en ønsker å avvikle driften ved noen av de eldste og minste barnehagene, bør dette kompenseres for i tillegg. 14

66 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 16/990 Arkiv: 614 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Bakgrunn: Framtidig bruk av kokkeskolen har vært berørt i tre saker siden 2015: K-sak 45/15 Skolestruktur i Sørreisa- ny felles 1-10 skole i sentrum Pkt.5. Forprosjektet må avklare mulighetene for samlokalisering og sambruk knyttet til skolens direkte bruk og andre skolerelaterte skole- og ungdomstjenester og andre aktører, eksempelvis skolehelsetjeneste, bibliotek, ungdomsarealer. K-sak 37/16- Renovering svømmehall Pkt.4. Kommunestyret ber formannskapet sette i gang et samlet og helhetlig planarbeid for områdene omkring ny skole og svømmehall og bruk av «kokkeskolen» samt sikkert trafikkbilde i området. De endelige planene legges fram for kommunestyret slik at investeringer kan innarbeides i budsjett og økonomiplan fra K-sak 45/16- Lokaler tidligere kokkeskole-hva nå? Saken ble avist med henvisning til vedtak i sak 37/16. Rådmannen mener det er nødvendig å bringe saken opp til ny behandling av flere årsaker: - Leiekontrakt bibliotek utløper i november Dagens lokaler er lite egna for framtidas bibliotek - Økonomi Det helhetlige planarbeidet som ble vedtatt igangsatt i K-sak 37/16 er tidkrevende, og det vil ikke komme avklaringer innenfor fristene for budsjettprosessen for Det er imidlertid viktig å komme i gang med planlegging av bibliotek så raskt som mulig med tanke på leieavtalens utløp.

67 Saksopplysninger: Kommunen har leid nåværende biblioteklokaler (240 m²) i Sørreisabygget siden Årlig husleie er på kr I tillegg kommer årlige utgifter til felleskostnader/drift på kr Leieforholdet gjelder til november 2018, da det utløper uten forutgående oppsigelse. Fra 2013 har kommunen kunnet si opp leieforholdet med 6 måneders varsel. Krav til framtidsretta biblioteklokaler Iflg. Lov om folkebibliotek er folkebibliotekenes oppgave å: «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». I Nasjonal bibliotekstrategi fremheves folkebibliotekenes rolle som: «kultur- og debattarena, en kunnskapsbank og en møteplass gratis og åpent for alle, uavhengig av inntekt, kultur, interesser eller funksjonsnivå». Bibliotekets funksjon som møteplass og debattarena fremheves, og punktene nedenfor oppsummerer de viktigste aspektene ved og kravene til bibliotekets funksjon som møtested: sentral plassering, lett adkomst, god tilgjengelighet og lav terskel for bruk universell utforming samling av flere funksjoner fleksible planløsninger slik at lokalene lett kan endres etter behov ( St.meld. nr. 23 ( )-Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid) Vurdering: En foreløpig vurdering utfra kriteriene ovenfor tilsier at bygninga kan være godt egnet som bibliotek. Samling av ressurser og kompetanse fra skole- og folkebibliotek vil kunne effektivisere drift og redusere sårbarhet. I planlegging av ny fellesskole i sentrum er det derfor naturlig å vurdere et framtidig kombinasjonsbibliotek: skolebibliotek for kl og folkebibliotek. Kombinert drift av folkebiblioteket og Sentralskolens skolebibliotek kan realiseres allerede nå. Skolebibliotek for trinn vil kunne flyttes i forbindelse med ferdigstillelse av ny skole i sentrum. Det anslås at lokaler på ca. 500 m² vil kunne romme et kombinasjonsbibliotek med følgende funksjoner: Studierom + to mindre grupperom Stor barneavdeling skal etter hvert inneholde skolebibliotekene til Skøelv og Gottesjord Ungdomsavdeling/ skolebibliotek Sentralskolen I tilknytning til u-avd. «verksted/makerspace» for en skoleklasse Vanlig medieavdeling voksne «Hot spot» - område midt i biblioteket der klasser og andre kan ha forestillinger (amfi) Lyttesoner musikk og lydbøker Medieavdeling aviser + nettbrett + pc + kaffemaskin Tilgang til tradisjonelle bibliotektjenester (samlinger og lokaler) utenfor ordinær åpningstid og implementering av selvbetjeningsfunksjoner, vil kunne frigi personale til formidling og andre aktiviteter.

68 Rådmannen ser det som en fordel at investeringer knyttet til nødvendige bygningsmessige og tekniske tilpasninger gjøres i eget bygg. Med et samlet areal på over 900 m 2 vil det være rom for flere tjenester i kokkskolen. Samlokalisering med andre funksjoner er etter hvert nærmere regel enn unntak i moderne biblioteker. Målet er synergieffekter som bedre ressursutnyttelse, mer samarbeid, mer aktivitet, økte besøkstall, flere brukerstyrte aktiviteter, nye brukergrupper, økt tilgjengelighet, utvidede åpningstider og tilgang til bibliotekene utenom ordinær åpningstid. Rådmannen legger i denne saken ingen føringer for hvilke funksjoner som bør samlokaliseres med biblioteket, men forutsetter at det blir avklart i den videre planlegginga. Økonomi Sørreisa kommune leier 240 m 2 i Sørreisabygget til biblioteklokaler. Årlig husleie er på kr I tillegg kommer årlige utgifter til felleskostnader/drift på kr Gitt dagens rentebane vil leiekostnadene på kr kunne forsvare et investeringslån på 9,5 millioner kroner (inkludert rente og avdrag). Rådmannen vurderer at arealbehovet i et framtidsretta kombinert skole- og folkebibliotek vil være på om lag 500 m 2. Kostnad ved ombygging av eksisterende kokkeskole er i A3s skisseprosjekt anslått til kr pr. m². Gitt disse forutsetningene vil ombyggingskostandene være på 9,5 millioner kroner. Rapporten fra A3 arkitekter er utarbeidet i En bør derfor prisjustere de anslåtte ombyggingskostnadene. Dersom en tar utgangspunkt i byggekostnadsindeksen for boliger bør kostnadsoverslaget økes med ca. 1 million kroner. Det vil kunne søkes til Nasjonalbiblioteket om prosjektmidler til utredning/planlegging av nye biblioteklokaler. Selv om kokkeskolen per tiden står tom har kommunen løpende kostnader på kr pr år knyttet til bygget. Dette er utgifter til strøm, forsikring og kommunale avgifter. I budsjettet for inneværende år er det satt av kr til drift. Strømutgifter på kr har tidligere vært betalt av leietaker. På grunn av at kommunen ikke lengre har leieinntekter får vi i tillegg til tap av leieinntekter økte driftskostnader på kr pr år. Dette må innarbeides i budsjett for Ved en eventuell flytting av biblioteket vil dagens utgifter til felleskostnader i Sørreisabygget på kr kunne innarbeides i driftsbudsjettet til kokkeskolen slik at de dekker deler av disse driftsutgiftene. Rådmannens innstilling: 1. Det planlegges kombinert skole- og folkebibliotek i de tidligere lokalene til kokeskolen. 2. Rådmannen setter i gang forprosjekt med sikte på å flytte folkebiblioteket til kokkeskolelokalene. 3. Det søkes om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til planlegging og utforming av biblioteket. 4. Tiltaket innarbeides i økonomiplan Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

69 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 24/16 Resultat: Arkivsak: 16/990 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE Behandling: Vedtak: Enstemmig som innstillingen: 1. Det planlegges kombinert skole- og folkebibliotek i de tidligere lokalene til kokeskolen. 2. Rådmannen setter i gang forprosjekt med sikte på å flytte folkebiblioteket til kokkeskolelokalene. 3. Det søkes om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til planlegging og utforming av biblioteket. 4. Tiltaket innarbeides i økonomiplan Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

70 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 65/16 Resultat: Arkivsak: 16/990 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE Behandling: Vedtak: Enstemmig innstilling til Kommunestyret: 1. Det planlegges kombinert skole- og folkebibliotek i de tidligere lokalene til kokkeskolen jfr. kommunestyrevedtak i sak 45/15 pkt Rådmannen setter i gang forprosjekt med sikte på å flytte folkebiblioteket til kokkeskolelokalene. 3. Det søkes om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til planlegging og utforming av biblioteket. 4. Tiltaket innarbeides i økonomiplan Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

71 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 78/16 Resultat: Arkivsak: 16/990 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SAMLOKALISERING AV SKOLERELATERTE TJENESTER I TIDLIGERE KOKKESKOLELOKALE Behandling: Tilstede 15 av 15 representanter. Omforent forslag: 1. Rådmannen setter i gang forprosjekt med sikte på å flytte folkebiblioteket til kokkeskolelokalene. 2. Det vurderes kombinert skole- og folkebibliotek i deler av de tidligere lokalene til kokkeskolen jfr. kommunestyrevedtak i sak 45/15 pkt Det søkes om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til planlegging og utforming av biblioteket. 4. Tiltaket innarbeides i økonomiplan Vedtak: Enstemmig som Formannskapets innstilling med endringer: 1. Rådmannen setter i gang forprosjekt med sikte på å flytte folkebiblioteket til kokkeskolelokalene. 2. Det vurderes kombinert skole- og folkebibliotek i deler av de tidligere lokalene til kokkeskolen jfr. kommunestyrevedtak i sak 45/15 pkt Det søkes om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til planlegging og utforming av biblioteket. 4. Tiltaket innarbeides i økonomiplan Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

72 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET Saksbehandler: Cato Mikkelsen Arkivsaksnr.: 16/716 Arkiv: 151 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Vedlegg: Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Rådmannen vi i møtet orientere om status på budsjettarbeidet. Saksopplysninger: Vurdering: Rådmannens innstilling:...sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

73 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 25/16 Resultat: Arkivsak: 16/716 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET Behandling: Rådmannen v/økonomisjef Cato Mikkelsen orienterte om status på budsjettarbeidet. Vedtak: Enstemmig; Saken tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

74 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 51/16 Resultat: Arkivsak: 16/716 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORELØPIGE INNSPILL TIL INVESTERINGSPROGRAM Behandling: Vedtak: Enstemmig: Saken utsettes. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

75 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 58/16 Resultat: Arkivsak: 16/716 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET Behandling: Rådmannen og økonomisjefen orienerte om status på budsjettabeidet. Vedtak: Enstemmig: Tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

76 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 57/16 Resultat: Arkivsak: 16/716 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORELØPIGE INNSPILL TIL INVESTERINGSPROGRAM Behandling: Rådmannen v/økonomisjef Cato Mikkelsen la fram forslag til investeringstiltak i Økonomiplan Vedtak: Enstemmig: Formannskapet tar orienteringen om investeringsbehov og innspill til investeringsprogrammet for kommende økonomiplanperiode til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

77 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og sosialutvalget Møtedato: Sak: 37/16 Resultat: Arkivsak: 16/716 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET Behandling: Økonomisjef Cato Mikkelsen orienterer kort om status på budsjettarbeidet og om videre saksgang/prosess i arbeidet. Vedtak: Enstemmig: Tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

78 Saksprotokoll Utvalg: Teknisk og arealutvalget Møtedato: Sak: 52/16 Resultat: Arkivsak: 16/716 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ORIENTERING STATUS PÅ BUDSJETTARBEIDET Behandling: Vedtak: Enstemmig: Tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

79 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 69/16 Resultat: Arkivsak: 16/716 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT ØKONOMIPLAN Behandling: Formannskapet gikk gjennom rådmannens forslag. Rådmannen orienterte og svarte på spørsmål. Vedtak: Enstemmig: Framlagte forslag til årsbudsjett 2017 og økonomiplan tas til orientering. Innspill som framkom i møtet tas med i det videre budsjettarbeidet. Formannskapet ber hovedutvalgene å komme med sin vurdering til tiltak som kan gjennomføres for å komme i balanse i økonomiplanperioden. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

80 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Saksbehandler: Cato Mikkelsen Arkivsaksnr.: 16/387 Arkiv: 212 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Vedlegg: Økonomirapport pr september 2016 Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Saksopplysninger: I henhold til økonomireglementets punkt 4.5 innebærer dette at økonomirapportering til politisknivå skal gi pr 31. mars, 31. mai og 30. september i tillegg til årsmelding. Avlagte økonomirapport er pr 30. september og baserer seg på framskrivning av regnskapstall pr 27. september. Økonomirapport gir en prognose på et samlet mindreforbruk på kr 4,1 mill. for Utover dette vises det i sin helhet til vedlagte økonomirapport. I kapittel 1 i vedlagte gis et sammendrag av hovedkonklusjonene i rapporten. Vurdering: Avlagt økonomirapport gir en prognose på årsresultat med et samlet mindreforbruk på kr 4,1 mill. Størst negativt avvik isolertsett er på rammeområde en med et samlet merforbruk på kr 1,0 mill. For de rammene hvor det er meldt om avvik jobbes det iherdig for å finne rom for inndekning inne for rammen, men det synes ikke realistisk at alle avvik lar seg dekke innenfor berørte rammer innen utgangen av året. I rapporten har rådmannen også anbefalt at bruken av minsteavdrag økes med kr 0,5 mill. og at besparelsen (kr 0,5 mill.) avsettes på disposisjonsfond, jfr. regulering 1. I tillegg anbefales det at rapportert merinntekt på integreringstilskudd kr 1,7 mill. avsettes på disposisjonsfond, jfr. regulering 7.

81 Rådmannens innstilling: - Økonomirapport pr september tas til orientering - Budsjettreguleringer vedtas....sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

82 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 26/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Behandling: Rådmannen presenterte saken i møtet. Vedtak: Enstemmig: Økonomirapporter pr. september tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

83 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og sosialutvalget Møtedato: Sak: 14/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER MARS 2016 Behandling: Økonomisjef gjennomgår regnskapsrapport 1. kvartal. Spørsmål fra utvalgsmedlemmene besvares. Vedtak: Enstemmig som rådmannens innstilling: Økonomirapport pr. mars tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

84 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 14/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER MARS 2016 Behandling: Vedtak: Enstemmig: Økonomirapport pr mars tas til orientering Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

85 Saksprotokoll Utvalg: Teknisk og arealutvalget Møtedato: Sak: 17/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER MARS 2016 Behandling: Vedtak: Enstemmig som rådmannens innstilling: Økonomirapport pr mars tas til orientering Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

86 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 22/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORTERING HELE KOMMUNEN Behandling: Vedtak: Enstemmig som rådmannens innstilling: - Økonomirapport pr mars tas til orientering - Budsjettreguleringer vedtas. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

87 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 26/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORTERING HELE KOMMUNEN Behandling: Tilstede 15 av 15 representanter. Rådmannen orienterte og besvarte spørsmål. Vedtak: Enstemmig som Formannskapets innstilling: - Økonomirapport pr mars tas til orientering. - Budsjettreguleringer vedtas. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

88 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og sosialutvalget Møtedato: Sak: 21/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORTERING PER MAI 2016 Behandling: Behandling: Økonomisjef gjennomgår regnskapsrapport per mai mnd Spørsmål fra utvalgsmedlemmene besvares. Vedtak: Enstemmig som rådmannens innstilling. Økonomirapport pr mai tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

89 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 16/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORTERING PER MAI 2016 Behandling: Rådmannen orienterer om økonomirapporten. Vedtak: Enstemmig: Økonomirapporten tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

90 Saksprotokoll Utvalg: Teknisk og arealutvalget Møtedato: Sak: 30/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORTERING PER MAI 2016 Behandling: Vedtak: Enstemmig: TAU viser til økonomirapport ramme 6, med prognose avvik ,-. Avviket skyldes i sin helhet reparert vannlekkasje på taket i idrettshallen. Lekkasjen som oppstod ble reparert desember TAU forutsetter at det foretas en budsjettregulering på kr ,- til inndekning for reparasjon av denne skaden. TAU vil på nytt påpeke den betydelige reduksjonen av budsjettramme 6 etter Kommunestyrets budsjettbehandling. Dette går sterkt ut over vedlikehold av bygningsmasse og kommunale veger. TAU vil derfor på nytt anmode om at budsjettramme 6 styrkes for inneværende år. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

91 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 35/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORTERING PER MAI 2016 Behandling: Vedtak: Enstemmig som innstillingen: Økonomirappport pr mai tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

92 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 34/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORTERING PER MAI 2016 Behandling: Tilstede 15 av 15 representanter. Rådmannen orienterte. Vedtak: Enstemmig som Formannskapets innstilling: Budsjettrapport pr. mai 2016 tas til orientering. Budsjettregulering vedtas. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

93 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og sosialutvalget Møtedato: Sak: 38/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Behandling: Kommunalsjefen orienterer kort om økonomirapport per september; generelt for organisasjonen og spesielt for rammeområde 3. Vedtak: Enstemmig som innstillingen: Økonomirapport pr september tas til orientering Budsjettreguleringer vedtas. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

94 Saksprotokoll Utvalg: Teknisk og arealutvalget Møtedato: Sak: 51/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Behandling: Vedtak: Enstemmig: - Økonomirapport pr september tas til orientering. - Budsjettreguleringer vedtas. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

95 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 60/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Behandling: Lagt fram i møtet: - Dok 9074/16: Notat økt nasjonal skatteinngang effektfor Sørreisa kommune. Vedtak: Enstemmig innstilling til Kommunestyret: 1 Kommunestyret berømmer enhetene for god budsjettdisiplin, og tar økonomirapport pr. september 2016 til orientering. 2 Notat 9074/16 - økt nasjonal skatteinngang effekt for Sørreisa kommune tas til etterretning. 3 Budsjettreguleringer vedtas. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

96 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 76/16 Resultat: Arkivsak: 16/387 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER Behandling: Tilstede 15 av 15 representanter. Vedtak: Enstemmig som Formannskapets innstilling: 1 Kommunestyret berømmer enhetene for god budsjettdisiplin, og tar økonomirapport pr. september 2016 til orientering. 2 Notat 9074/16 - økt nasjonal skatteinngang effekt for Sørreisa kommune tas til etterretning. 3 Budsjettreguleringer vedtas. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

97 ØKONOMIRAPPORT SEPTEMBER Økonomirapport pr Behandling: - Hovedutvalg 11., 12. og 13. oktober - Formannskap 18. oktober - Kommunestyre 27. oktober Arkiv: 16/387

98 SØRREISA KOMMUNE 1 Innledning og sammendrag Økonomirapportering overordnet nivå skatt, rammetilskudd, renter og avdrag Skatt og rammetilskudd: Det forventes en samlet merinntekt på skatt og rammetilskudd på kr som følge av oppjustering av nasjonalt skatteanslag for 2016 i RNB og nytt anslag for lokal skatteinngang. Renter og avdrag: Basert på oppdatert beregning av minsteavdrag forventes samlet sett en besparelse på renter og avdrag (inkl. rentekompensasjon og renteinntekt) på kr Avsatt lønnspott: På avsatt lønnspott meldes det pr dato om et merforbruk på kr 1,0 mill. Avviekt skriver seg til et ufordelt innsparingskrav på sykelønnsrefusjon. Avviket er foreslått regulert bort ved bruk av besparelser på skatt/rammetilskudd og renter. Økonomirapportering driftsrammer Ramme 1 Administrasjon, politisk styring og fellesdrift: Det er avdekket at det ikke er lagt inn utgifter til pensjon for ordfører. Detter er beregnet til kr 0,16 mill. Utover dette er det meldt om netto avvik på regnskapsavdelingen på i underkant av kr 0,1 mill. Avviket er i hovedsak relatert til utgifter for innleie av arbeidskraft i forbindelse med regnskapsavslutningen. IT-avdelingen har et netto avvik som følge av avvik på lisenskostnader på om lag kr 0,4. Rådmannskontoret melder om avvik på kr 0,15 mill. knyttet til utgifter til utredning av 0- alternativet og utgifter til forsvarskoordinator-prosjekt. Fellerområdet og digitalt senter melder om avvik på henholdsvis kr 0,14 mill og 0,05 mill. Sum rapportert merforbruk på rammen: 1,0 mill. Ramme 2 Undervisning og barnehage: Fellesområdet forventer et nettomindreforbruk på 0,44 mill. Skøelv skole/sfo og Gottesjord skole/sfo melder om besparelser på henholdsvis kr 0,09 mill. og kr 0,1 mill.sentralskolen melder om et samlet mindreforbruk på kr 0,95 mill. Brekka og Fredlund barnehager melder om mindre avvik som i som balanserer. Ferdinand barnehage melder om et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Gjerdsletta barnehage melder om et merforbruk på kr 0,1 mill. Voksenopplæringen melder om et mindreforbruk på kr 0,35 mill. Enhet for felles renhold meldes i balanse. Sum rapportert mindreforbruk på rammen: 2,13 mill.

99 SØRREISA KOMMUNE Ramme 3 Helse og sosialpleie og omsorg: Fellesområdet melder om balanse. Det påpekes imidlertid at pågående rettssak mot Målselv kommune ikke er avgjort og det er ikke gjort avsetninger for eventuelt å møte kravet fra Målselv. Negativt utfall av saken kan påføre kommunen opp mot 7 mill. i merutgifter. Enhet for Helse og omsorg melder om et mindreforbruk på kr 1,08 mill. Forebygging-, oppfølging- og mestring melder om et samlet merforbruk på kr 0,3 mill. NAV melder om et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Sum rapportert mindreforbruk på rammen: 1,08 Ramme 4 Kirker og trossamfunn: Tilskudd til kirker og trossamfunn utbetales i henhold til budsjett og det forventes ingen avvik. Ramme 5 Kultur og idrett: Rammen meldes med en samlet merinntekt på kr 1,7 mill. som følge av økt integreringstilskudd. Sum merinntekt rammeområdet: 1,7 mill. Ramme 6 Teknisk og planlegging: Rammeområdet meldes i balanse.

100 SØRREISA KOMMUNE Oppsummert rapportert økonomistatus pr 30. september: øk.rapport øk.rapport øk.rapport pr Overordnet nivå (1000 kr) pr 31. mars pr mai septemebr Skatt og rammeitlskudd Renter/avdrag Lønnspott Sum merinntekt/mindreutgift Enheter: RO Felle skole/bernahage Sentralskolen Skøelv skole & SFO Gottesjord skole & SFO Berkka bhg Fredlund bhg Ferdinand Gjerdsletta Voksenopplæringen Felles renhold SUM RO Helse felles Helse og omsorg FOMen NAV SUM RO Ro5 - Kultur Ro6 - Teknisk SUM enheter Netto avvik Cato Mikkelsen Økonomisjef

101 SØRREISA KOMMUNE Innholdsfortegnelse 1 Innledning og sammendrag Skatt, rammetilskudd, renter og avdrag Finansrapport pr Investeringsrapport pr Økonomirapport fra enhetene Budsjettreguleringer... 36

102 SØRREISA KOMMUNE 2 Skatt, rammetilskudd, renter og avdrag Skatt og rammetilskudd I tabellen under vises prognosen for kommunens overordnede inntekter fra skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Prognosen er oppdatert i henhold til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2016, folketall pr og nytt anslag på lokal skatteinngang. Regulert Prognose øk.rapp 1000 kr budsjett 2016 september Avvik Rammetilskudd Rammetilskudd inntektsutjevning (skatt) Skjønn Nord-Norge tilskudd Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue (lokal skatteinngang) Sum rammetilskudd og skatt på inntekt og formue Nasjonalt skatteanslag NB Nasjonalt skatteanslag RNB Det forventes pr dato en samlet merinntekt på skatt og rammetilskudd på kr som følge av oppjustering av nasjonalt skatteanslag for 2016 og økt lokal skatteinngang. Avviket foreslår regulert, jfr budsjettregulerign 1. Skatteinngang nasjonalt (inntektsutjevning): I henhold til vedtatt statsbudsjettet for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. I prosent er skatteveksten fra 2015 til 2016 anslått til 6,0 prosent. Ved fremmeleggingen av RNB i mai ble det foretatt en oppjustering av dette anslaget for hele kommunesektoren (inkl. fylkeskommuner) med 0,7 mrd. kroner. Isolert sett for kommunesektoren utgjør dette en økning på 0,575 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i nasjonalbudsjettet. Nytt anslag for nasjonal skatteinngang for inneværende år vil komme 6. oktober i fobindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for Tall fra SSB viser en samlet skatteinngang for perioden januar-august på 92,840 mrd. kroner for landets kommuner. Dette er en økning på 8,2 % i forhold til samme periode i fjor. Den samlede veksten så langt i år ligger fortsatt over anslagene i RNB. Den nasjonale skatteveksten i 2016 er i RNB anslått til 6,4 % for kommunesektoren samlet. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen de fire siste månedene av året. Fortsatt gjenstår de viktige skattemånedene september og november med inngang av forskuddstrekk for personlige skatteytere. I tillegg påvirkes høstmånedene av likning/avregning for 2015 og av korrigert fordelingsoppgjør mellom skattekreditorene.

103 SØRREISA KOMMUNE Lokal skatteinngang (inntekt og formue): Sørreisa kommune hadde i perioden januar august 2016 skatteinntekter på 80,1 % av landsgjennomsnittet. Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha marginal betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. Kommunen hadde i perioden januar-august en samlet skatteinngang på kr 49,2 mill. mot 45,4 mill. i samme periode i fjor, det vil si en økning på 8,4 %. I budsjettet er det forutsatt en økning i lokal skatteinngang fra 2015 til 2016 på 3,08 %. Basert på samlet skatteinngang pr august oppjusteres prognosen til 7,7 %. Nettoeffekten av økt lokal skatteinngang, redusert inntektsutjevning og oppjustering av nasjonalt skatteanslag i RNB er en samlet merinntekt på kr Renter og avdrag Basert på oppdatert beregning av minsteavdrag forventes samlet sett en besparelse på renter og avdrag (inkl. rentekompensasjon og renteinntekt) på kr (1000 kr) Regulert budsjett 2016 Prognose per september Avvik Ordinære lån: Renteutgifter lån Renteutgifter rentebytteavtaler Sum renteutgifter ordinære lån Utlån: Renteutgifter videreformidlingslån Renteinntekter videreformidlingslån Netto renteutgift videreformidlingslån Renteinntekter og rentekomp: Renteinntekter bankinnskudd Rentekompensasjon Netto renter Avdrag Sum renter/avdrag inkl rentekomp Avviket foreslår regulert, jfr budsjettregulerign 1. Renteutgifter: Rentekostnaden på kommunens ordinære lån forventes redusert med kr 0,2 mill., og kr 0,1 mill. for vidreformidlingslånene (startlån). Det er budsjettert med en vektet gjennomsnittlig rente for låneporteføljen på 2,05 %. Vektet rentenivå for porteføljen har hittil i år vært på 2,00 %.

104 SØRREISA KOMMUNE Avviket på renteutgift forklares med reduserte rentekostnader for lån på flytende rente. Vedtatt låneopptak for startlån 2016 på kr 8,0 mill og kr 6,0 mill. jfr opprinnelig budsjettvedtakg og tilleggslån for 2016 (KSTY-sak 53/16) er innarbeidet i prognosen. Renteinntekter: Kommunens renteinntekter er knyttet til likviditet og utlån (startlån). Når det gjelder likviditet er det i budsjettet forutsatt gjennomsnittlig likviditet på kr 17,0 mill. Gjennomsnittlig likviditet for perioden januar til september har for øvrig vært 30,1 mill. Grunnet fallende pengemarkedsrenter (3mnd NIBOR) er imidlertid kommunens innskuddsrente i samme periode noe lavere enn budsjettert, 1,51 % mot 1,71 %. I prognosen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig likviditet for 2016 på kr 21,2 mill. Justert for laver innskuddsrente forventes imidlertid budsjettert renteinntekt på bankinnskudd å holde. På videreformidlingslånene forventes en merinntekt på kr Merinntekten fremkommer som følge av fremkskrivning av faktisk renteinntekt hittil i år. Rentekompensasjon: For rentekompensasjon forventes bare et avvik på kr som følge av lavere rentenivå i Husbanken. Andrag/minsteavdrag: For 2016 er det budsjettert med avdrag på kommunens ordinære lån (ekskl. startlån) på kr 11,3 mill. Ny beregning av minsteavdrag viser at dette kan reduseres med 0,5 mill til 10,8 mill. Budsjetterte avdrag foreslås justert ned, mens budsjettert avsetning til disposisjonsfond justeres tilsvarende, jfr. regulering 1. Lønnsoppgjør og avsatt lønnspott Lønnsoppgjøret for 2016 er nå kommet i havn og regulert ut på ansvarsområdene. Oppgjøret hodlt seg innefor fastsat ramme. Det medles likevel om et merforbruk på kr 1,0 mill. Avviekt skriver seg til et ufordelt innsparingskrav på sykelønnsrefusjon. I forbindelse med budsjetteringen for 2016 ble det lagt en ufordelt inntekt på kr 1,0 mill. for sykelønnsrefusjon inn på lønspotten. Refusjonene var tenkt fordelt ut på de ansvardområder hvor sykefraværet ikke utløser bruk av vikar. Hittil i år er det kun på teknisk avdeling det er funnet delvis inndeking for disse midlene (kr 0,3 mill.). På de øvrige ansvar må sykelønnsrefusjoene ses i sammenheng med vikarutgifter eller utgifter til innleidarbeidskraft/konsulent. Avviket foreslår regulert bort ved bruk av besparelser på skatt/rammetilskudd og renter, jfr budsjettregulerign 1.

105 SØRREISA KOMMUNE 3 Finansrapport pr Bakgrunn Kommunestyret vedtok den (ksty sak 12/12) nytt reglement for finansforvaltning. Reglementet fastsetter at rådmannen i forbindelse med økonomirapporteringen skal legge frem rapport for kommunestyret som viser forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og status på gjeldsforvaltningen. Rapporten er bygd opp slik: - Forvaltning av ledig likviditet og midler til driftsformål - Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler - Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva - Stresstest - Vurdering Rapporten dekker selskapet Sørreisa kommune. Forvaltning av ledig likviditet og midler til driftsformål Tidspunkt for låneopptak og ulike tidspunkt for innbetaling av de ulike inntekter samt de månedlige lønnskjøringene påvirker kommunens likviditet og gir en systematisk variasjon innenfor hver måned. Gjennomsnittlig likviditet pr 30/9 er på 30,1 mill., mot 17,5 mill. til samme tid i fjor. Likviditeten anses som god og kassakreditten har ikke vært benyttet. Kommunens kassakredittramme er kr 20 mill. Likviditeten anses som tilfredsstillende i forhold til å ivareta de løpende forpliktelser. Figur 1 nedenfor synliggjør innskudd på bank tom 30/ og de to forutgående år. Figur 1: Innskudd på bank All ledig likviditet er plassert i hovedbankforbindelse. Rentebetingelsene på innestående midler er regulert i hovedbankavtalen. Ny hovedbankavtale var gjeldende fra 1. april I utgående avtale var innskuddsbetingelsene en fast margin på 1,25 % mot 3 måneders NIBOR. I den nye avtalen er imidlertid marginen betydelig redusert til 0,20 % mot 3 måneders NIBOR. Dette gir en gjennomsnittlig påslagsmargin mot NIBOR på 0,46 % for 2016.

106 SØRREISA KOMMUNE Tabell 1: Avkastning likviditet Innskudd hos hovedbankforbindelse Avkastning siden ,34 % 1,51 % 1,51 % Avkastning benchmark (ST1X) 1-0,60 % 0,58 % 0,56 % Tidsinnskudd ingen ingen ingen ingen Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Låneporteføljens størrelse og sammensetning: Tabell 2: Oversikt over låneporteføljen Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Lån med pt. rente ,94 % ,94 % ,44 % ,66 % Lån med NIBOR basert rente (3 mnd) ,43 % ,40 % ,34 % ,21 % Lån med fastrente ,63 % ,66 % ,22 % ,13 % Sum langsiktig gjeld ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % Finansiell leasing Gjennomsnittlig rente 2,05 % Budsjett 2,08 % 2,00 % 2,00 % Herav gj.snitt rente flytende lån 1,92 % Budsjett 1,80 % 1,79 % 1,79 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Rentebytteavtaler x 3 stk x 3 stk x 3 stk x 3 stk Andel lån I KLP Kommunekreditt ,09 % ,07 % ,73 % ,49 % Andel lån i Kommunalbanken ,09 % ,18 % ,93 % ,24 % Andel lån Husbanken ,82 % ,75 % ,34 % ,26 % Sum ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % Finansreglementet fastsetter at minimum 1/3 skal ha flytende rente og minimum 1/3 skal ha fastrente. Bindingsgraden pr er på 47,13 %. Følgende nye lån vil bli tatt opp i løpet av 2016: Tabell 3: Oversikt nye lån Instans Beløp Hjemmel Bakgrunn Husbanken Ksty-sak 85/15 Startlån 2016 Husbanken Ksty-sak 53/16 Ekstra startlpn 2016 Basert på fremdrift på investeringsprosjektene, samt redusert behov for lpneopptek for renoverign av svømmehallen, er det ikke behov for låneopptak for nye investeringer som opprinnelig budsjettert, jfr. egen sak til kommunestyret. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Finansreglementets punkt 8 fastslår at Sørreisa kommune ikke skal være i besittelse av langsiktige finansielle aktiva. Kommunen har ikke slike aktiva.

107 SØRREISA KOMMUNE Stresstest I henhold til finansreglementets punkt 9.2 skal nettoeffekten av 1%-poeng renteendring synliggjøres. Tabell 4: Stresstest ved 1 % renteendring Endrings- Beregnet Kroner Andel parameter effekt Lånetype: Lån med flytende rente (p.t. og 3 mnd NIBOR) ,87 % 1 % Lån med fast rente ,13 % - 0 Sum lån ,00 % Gjennomsnitlig ledig likviditet og andre midler til driftsfomål % Grunnlag rentekompensasjon % Samlet effekt (merkostnad) ved 1 % renteøkning Stresstest er basert på kommunens faktiske tall for gjeld og likviditet pr 30. september og viser at på årsbasis (12 mnd) vil kommunen få en netto merkostnad på i underkant av kr 1,0 mill. ved en renteøkning på 1 %-poeng etter at økte renteinntekter og økt rentekompensasjon er trukket i fra. I forhold til effekter av eventuell renteendringer på regnskapsåret 2016 vil effekten være mindre. Dersom renteendring 1 % eksempelvis skjer fra 1. oktober, vil effekten være 0,9 mill. x 3/12-del som gir 0,24 mill. Vurdering Likviditeten vurderes som tilfredsstillende. Avkastning på innskuddslikviditet i hovedbank er lav, men vurderes som tilfredsstillende ut fra rådende markedsforhold. Det rapporteres ingen avvik i forhold til vedtatt finansreglement hva gjelder forvaltningen av ledig likviditet og forvaltningen av gjeldsportefølje. Stresstest viser at kommunen er noe følsom for rentesvingninger.

108 SØRREISA KOMMUNE 4 Investeringsrapport pr Prosjekt Regnskap Regulert budsjett Avvik Kommentar Egenkapitaltilskudd KLP EK-tilskudd for 2016 er betalt. Ble noe lavere enn budsjettert Gjelder utbyggingsavtale med Anlegg og Maskin om utbygging av kommunalteknisk infrastruktur i Langhaugen boligfelt. Kommunens Langhaugen boligfelt netto kostnad dekkes av anleggsbidrag fra Langhaugen, jfr. reg. 4 Pågår. Anbudskonkurranse er avlyst og renovering inneværende år er redusert, jfr. vedtak i Ksty-sak 57/16. Budsjettregulering ivaretas i egen Renovering svømme- og idrettshall sak om redusert låneopptek Hemmingsjord boligfelt - Vann og avløp Igangsetting Egenandel trafikksikkerhet Ikke benyttet Fiberutbygging Regning fra Troms krraft og kreditnota fra Netel som gjelder arbeid utført i Oppgradering til winmed 3 Legekontoret Prosjektet er ferdigstilt. Anlegsbidrag fra Dyrøy gjenstår. Justert for anleggsbidrag forventes rammen å holde Renovering Brekka og Ferdinand barnehager Videreføring av tildligere vedtatt prosjekt fra Ikke påløpt kostnader inneværende år grunnet liten kapasitet på teknisk avdeling Digitalt ledningskartverk Videreføring av tildligere vedtatt prosjekt fra Ikke påløpt kostnader inneværende år Driftsovervåkning vann og avløp Pågår Trykkøkning vann Bakkejord Sluttfaktura fra Troms Kraft for arbeid utført i Renovering Fredlund bhg Pågår. Ventilasjon er byttet Ombygging legekontoret Pågår Takheiser sykehjemmet Pågår. Takheiser er bestilt Nytt sykesignalanlegg sykehjemmet Gjennomført. Siste arbeider avsluttet etter fellesferien. Forhandlinger gjennomført, men tomt er ikke kjøpt. Belastede Tomt Hemmingsjordlia boligfelt kostnader er radonprøver. Statis usikker. Må sjekkes nærmere opp mot utbygging av Pumpe i kum Langhaugen kommunalteknisk infrastruktur i langhaugen Overtakelse Djupvåg og Furøy vannverk SA Gjennstående midler etter gjennomført planlegging Planlegge er avsluttet Ny brannbil I arbeid. Overlevering seieneer i høst Ny server IT Gjennomført Ny lagringsenhet (SAN) Gjennomført MDM management løsning for mobile enheter I(kke igangsatt Nytt læreverk matematikk u-trinn SSS Pågår Nytt læreverk engelsk mellom. og Utrinn SSS Pågår Nye elev maskiner Sentralskolen Gjennomført Nye lekeapparat til barn og unge Pågår. Lekeapparet er satt i bestilling. Maontering gjenstår Nytt sprinkleranlegg sykehjemmet Ikke pågegynt. Avdekkes større behov for utbedring en opprinnelig antatt. Avsatte midler må benyttes til videre katrlegging/planlegging for videre ombygging av anlegget Lysarmaturer sykehjemmet (skjermet avd.) Pågår Garderobe hjemmetjenesten Igangsatt. Skap satt i bestilling. Renovering Fredlund bygg (boenheter og Påløpte kostnader er arbeid i forbindelse med vannskade som dekke av forsikringsoppgjør. Resterende ombygging er ikke startet. Håper på dagsenter/avsastningslokaler) oppstart før jul Vannverksutbygginger Ses i sammenheng med Hemmingsjord VA Folkehelseparken Pågår.

109 SØRREISA KOMMUNE 5 Økonomirapport fra enhetene ØKONOMIRAPPORT Enhet: Ansvar: Frist: Gjelder for: januar sept 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift ,11 - Inntekt ,75 = Netto , (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Det er ikke avdekket at det ikke er budsjettert med utgifter til pensjon for ordfører. Merkostnadene for dette beregnes til På rådmannskontoret er det avdekket avvik i størrelsesorden og knytter seg til utgifter til Telemarksforskning for utredning av 0-alt. og kommunens andel til forsvarskoordinator-prosjekt. - For å få avlagt regnskapet har det vært nødvendig for regnskapsavdelingen å leie inn ekstern kompetanse. Dette dekkes delvis inn av sykelønnsrefusjoner. Samlet netto avvik På IT avdelingen av er det avdekket avvik på budsjettert utgift til lisenskostnader. Avviket skyldes oppdatering av Windows og Microsoft lisenser. Avviket dekkes delvis inn av større inntekter på drift av fibernettet enn budsjettert. Netto avvik På felles området forventes et samlet avvik på kr I hovedsak knyttet til avvik på KS-kont., forsikring og bdrifthelsetjeneste. - Dikitalt senter. Forventer et samlet avvik på kr for leie av utstyr. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Rammeområdet inneholder mange større budsjettposter med utgifter som er felles for hele kommunen som organisasjon. Det er derfor krevende å finne budsjettposter for inndekning. Det jobbes iherdig for å finne rom for inndekning innen for rammen, men det synes ikke realistisk at nevnte avvik lar seg dekke innenfor rammen inne utgangen av året. Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: 27/9 Navn: Cato Mikkelsen

110 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Rammeområde 2 felles Ansvar: 200, 201, 202 og 203 Frist: Gjelder for: 27.sept januar september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Avviks- Prosent forbruk prognose Utgift Inntekt = Netto , (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Forbruksprosenten pr 27.seåtember er på 44,64 %. Det lave forbruket så langt skyldes i stor grad at utgiftene knyttet til flere store budsjettposter, f.eks. refusjonskrav gjesteelev og PPT, belastes hvert halvår (juni og desember). Enkelte forhold/forutsetninger som var lagt til grunn i budsjettet er endret. Med de forutsetninger som er kjent pr i dag viser prognosen at RO2 ligger an til et mindreforbruk på kr ,- i Dette skyldes følgende mindrekostnader: Kr ,- i tilskudd private barnehager. Tilskudd til private barnehager er beregnet å bli lavere enn budsjettert. Kr ,- til leirskoleopphold. 7. trinn dette skoleåret gjennomførte leirskoleoppholdet høsten 2015 og ble belastet forrige års regnskap. Neste klasse gjennomfører leirskoleoppholdet våren Det blir derfor ikke utgifter til leirskoleopphold i Kr ,- i lavere utgift til barn bosatt i Sørreisa med barnehageplass i privat barnehage i annen kommune. Dette er beregnet ut fra de barn som pr. i dag har barnehageplass og forutsetter at ikke nye barn får barnehageplass i privat bhg i annen kommune fra høsten. Videre forventes det et merforbruk på følgende poster: Kr ,- i merutgifter til PPT Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring

111 SØRREISA KOMMUNE Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: 27.september Navn: Truls Meyer

112 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Sørreisa sentralskole Ansvar: 211 Frist: Gjelder for: Jan. Sept Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: Sykefraværstatistikk for Sørreisa sentralskole 1. kvartal var på 7,2%. For 2 kvartal var sykefraværet på 3,7%. Dette betyr en betydelig nedgang i sykefraværet. Det jobbes kontinuerlig for å redusere sykefraværet ved skolen og siden skolestart i august 2016 er både kort og langtidsfravær redusert sammenlignet med forrige skoleår. Økonomi: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift ,36 - Inntekt ,81 = Netto , Total ramme for lønn i faste stillinger er pr på 71,06%. Denne skal ligge på 72,34%, noe som kan ligge ann til en besparelse på fastlønn på ved årets slutt. Bakgrunnen for dette er at ca. 1 stilling er holdt vakant, da det er vanskelig å rekruttere faglært kompetanse i Sørreisaskolene. Pr. sept ser det videre ut til å bli en merinntekt på refusjon sykefravær. Ser en dette opp mot et merforbruk på fødselspengerefusjon, kan det ser ut til en merinntekt for disse postene på ca På øvrige utgifter drift er det pr brukt 62,68% av total lønnsramme. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Carina Borch

113 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Skøelv skole Ansvar: 212 Frist: Gjelder for: Jan. Sept Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: 1. kvartal = 9.7 %.. 2. kvartal = 18.4 %.. pr. nå: Betydelig.. da to medarbeidere er 100 % langtidssykemeldte. En av disse går over i uførepensjon i løpet av oktober mnd... mens den andre ikke ventes tilbake dette skoleåret. Økonomi: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift Inntekt = Netto Vi har hatt et ganske stort sykefravær.. noe som vil fortsette ut dette budsjettåret. Dette vil generere ekstra utgifter, samtidig som det gir ekstra inntekter på sykelønnsrefusjoner. Pr. nå mangler vi en lærer i 30 % stilling, så det vil være en viss usikkerhet mht. utgifter for å dekke dette opp. Men; Pr. nå kan det vel konkluderes med et «mindre-forbruk» på opp mot kr J Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Bjørnar Uteng

114 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: SFO / Skøelv skole Ansvar: 222 Frist: Gjelder for: Jan. Sept Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: 1. kvartal = 1.3 %.. 2. kvartal = 8.7 %.. pr. nå.. ikke målbart J Økonomi: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift Inntekt = Netto Litt over budsjettet på Lønn ekstra arbeid.. hvilket i stor grad skyldes stort behov for personell til brukere med spesielle behov.. i perioden med sommeråpent SFO. Pr. nå.. hvis antall brukere blir uendret.. vil vi samlet kunne forvente et «mindre-forbruk» på ca. kr J Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Bjørnar Uteng

115 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Gottesjord skole og SFO Ansvar: 213 og 223 Frist: Gjelder for: mai Januar september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Avviks- Prosent forbruk prognose Utgift Inntekt = Netto ,49 % Fast lønn: Fastlønn er nesten i tråd med budsjettet (brukt 71,21 % mot 72,34 % forventet pr. september). Vikarutgifter: I forbindelse med fravær/permisjoner har det vært behov for en del vikar, så denne posten er en del høyere enn forventet. Likevel styrer vi mot et lite mindreforbruk på lønn totalt sett på om lag Øvrig drift: Forbruket er på 79,63 %. Dette er en del høyere enn forventet forbruksprosent per september, men dette skyldes at mye av budsjettet går til innkjøp av lærebøker (engangsbøker) til skolestart, så det kommer større forbruk i august/september enn ellers i året til dette. Totalt sett for skolen: Det kan se ut som vi pr. september ligger an til et mindreforbruk i 2016 på om lag SFO: I balanse, men økt antall barn i sfo fra høsten 2016 gir en økning i inntekten ift. budsjettet. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Tim Uteng

116 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Brekka barnehage Ansvar: 270 Frist: Gjelder for: 27.september jan september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Barnehagen driftes som planlagt Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Brekka barnehage hadde i juli/august et sykefravær på 11,6 %. Det meste av dette fraværet skyldes langtidssykemeldinger på grunn av fysiske skader og behandlinger som ikke skyldes forhold på arbeidsplassen. Pr i dag har vi lavere sykmeldingsprosent enn for juli/august, og det jobbes med tilrettelegging på arbeidsplassen slik at graderte sykmeldinger etter hvert kan tas i bruk. Det samarbeides med NAV Arbeidslivssenter. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift , Inntekt ,85 0 = Netto , (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Brekka barnehage har et mindreforbruk på lønn på ca 2%. Dette skyldes bl.a reduksjon/permisjon i stillinger til fast ansatte, der vi har vikarer med lavere lønn. Brekka barnehage har et overforbruk på sykelønn vikar. Dette overforbruket dekkes inn av sykelønnsrefusjoner. Brekka barnehage har lønnsansvar for en fast vikar i 60% stilling på barnehagesektoren, og det er beregnet at alle barnehager i utgangspunktet skal bidra økonomisk for å dekke så mye som mulig av denne stillingen. Hvis Brekka tar det økonomiske ansvaret for stillingen og bruker av eget overskudd fra lønnsmidler til å dekke en del av kostnadene for denne stillingen, viser prognosen likevel et overforbruk på denne stillingen på ca kr ,-. Hvis den økonomiske situasjonen i de andre barnehagene ikke endrer seg i løpet av de siste månedene, og de ikke kan bidra til felles utgifter for vikar som lønnes over Brekka barnehages budsjett, vil det sannsynligvis bli et totalt overforbruk i barnehagen på ca kr ,-. Med unntak av økonomisk ansvar for denne felles stillingen, viser prognoser at Brekka barnehage ville vært i økonomisk balanse ved årets slutt. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Lena Skogheim

117 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Fredlund barnehage Ansvar: 276 Frist: Gjelder for: 27.september jan september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Drifta går som planlagt, med kun mindre justeringer. Ved oppstart av nytt barnehageår 15. aug ble det klart at barnehagen kun hadde behov for å ta i bruk en ekstra barnehageplass for å oppfylle lovkravet om barnehageplasser. Økonomisk sett greier barnehagen og dekke dette innenfor egen ramme. Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Fredlund barnehage har for juli-august hatt et sykefravær på 2,5%. Etter oppstart av nytt barnehageår 15. aug, og fram til i dag, har det kun vært 2 fraværsdager blant de ansatte. Det forventes et lavt sykefravær framover. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Avviks- Prosent forbruk prognose Utgift , Inntekt = Netto , (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Fredlund barnehage har gjennom hele perioden hatt et overforbruk på lønn på ca 2-3 %. Dette skyldes ekstra lønnsutgifter i forbindelse med konstituering av pedagog for å fylle krav om pedagognorm under en lang sykmeldingsperiode. Barnehagen er nå tilbake til normal drift personalmessig, slik at det forventes et normalforbruk lønnsmessig ut året. Barnehagen har i perioden hatt et stort overforbruk på sykevikar., men sett i sammenheng med refusjoner vil barnehagen ha et mindreforbruk på ca , slik at barnehagen totalt sett vil holde seg innenfor gitt økonomisk ramme på forbruk lønn og vikar. Barnehagen har noe overforbruk på enkeltposter. Bl.a på «inventar og utstyr«og «velferdstiltak ansatte». Når det gjelder «inventar og utstyr» er dette innkjøp etter vannskader i forbindelse med en stor lekkasje i bygget. Dette skal dekkes av forsikringoppgjør når dette er klart. Når det gjelder «velferdstiltak ansatte» så har Fredlund barnehage fått mulighet til å bruke kr på sosiale tiltak for personalet i forbindelse med tildeling av HMS-pris på kr Det har tidligere vært meldt om et mulig overforbruk på opp mot kr i forbindelse med strømutgifter. Prognosen pr i dag ser bedre ut, men det kan bli et overforbruk på ca kr Det jobbes for å redusere strømforbruk, og for å kunne dekke dette innenfor egen ramme, men dette er noe uforutsigbart. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene:

118 SØRREISA KOMMUNE Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Lena Skogheim

119 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Ferdinand barnehage Ansvar: 275 Frist: Gjelder for: 27. september Jan Sept 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. 1. kvartal: 6,7%, 2. kvartal: 17,1% Juli: 18,2%, August: 6,6% Vi har hatt tre personal i 100% sykemeldinger blant fast personal i 2. kvartal. To av disse er fortsatt sykemeldt i 40% hver. Det kan se ut som dette er langvarig, og i første omgang ut budsjettåret Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift ,05 - Inntekt ,99 = Netto , (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Ferdinand barnehage hadde høye utgifter på vikarbruk spesielt i 2. kvartal, da tre stk fast personal var sykemeldt. Disse har høy ansiennitet, og de vikarene vi har brukt har lavere lønn enn de fast ansatte. Økonomisk sett kom vi «godt» ut av det, da vi mottar høye sykelønnrefusjoner fra NAV. Vi har mindre- forbruk på fast lønn, da vi 1. og 2. kvartal hadde kun 2 pedagoger (skulle hatt 4 stk), og vikarene hadde lavere årsinntekt enn en pedagog ville hatt. På grunn av sykelønnsrefusjonene og pedagogmangel deler av året, ser det ut som vi får et mindre- forbruk på ca kr ,-. Pr. nå har vi alle pedagogstillingene besatt, og fra august 2016 har vi tilnærmet «normaldrift». Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: 26. september 2016 Navn: Anja Lombnes

120 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: GJERDSLETTA Ansvar: 271 Frist: Gjelder for: 27.september januar september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Drifta går som planlagt. ½ liten plass ikke tatt i bruk. Konstituert en barnehagelærer. Sykefravær: Nærvær 2.kvartal 90% og 95,7% for august mnd. Arbeider kontinuerlig med fokus på nærværet. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Avviks- Prosent forbruk prognose Utgift , Inntekt ,60-0 = Netto , Utgifter; Inntekt; 101 Lønn i faste stillinger i balanse. 102 Vikarutgifter annet merforbruk kr; ,- Vikarutgifter sykefravær merforbruk kr; ,- (om fraværet fortsetter som no.) Vikarutgifter svangerskap merforbruk kr; ,- (tatt hensyn til refusjon som ikke dekker utgiftene) Vikarutgifter ferie mindreforbruk kr; ,- Refusjon sykefravær og ref.svangerskap er ikke budsjettert men sett opp mot vikarutgifter. Brukerbetalingen merinntekter - kr våren er regulert for å dekke strømutgifter. Brukerbetalinga noe redusert fra august pga 11 søskenpar og flere småplasser i bruk. Kommentar; Strømforbruket er stort sammenlignet med 2015 men budsjettet er regulert; opprinnelig ,- regulert ,-. Høsten enda usikker, men det arbeides med feilsøk. Tiltak for å oppnå balanse. a) Holde igjen på driftspostene så langt det er forsvarlig. Utsette investeringer. Redusere vikarbruken. Vurdere deltakelse på nettverk og kurs som utøser vikar. Ta i bruk den siste ½ barnehageplassen. Konsekvenser av tiltakene: Kvaliteten på drifta blir redusert. Merbelastning på personalet ved fravær. Bruke mere gratismateriale. Personalet må vurdere å melde avbud til lokale nettverk og aktiviteter som utløser vikar. Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Grethe-Lill K.Midttun

121 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Voksenopplæringen Ansvar: 295 Frist: Gjelder for: 27.sept januar september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Avviks- Prosent forbruk prognose Utgift Inntekt = Netto (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Utgiftene på ansvar 295 er knyttet til tjenester som kjøpes hos Senter for læring og integrering. Disse utgiftene betales hvert halvår (juni og desember). Det forventes en merinntekt på ansvarsområdet på kr som følge av økte tilskudd til norsk og samfunnskunnskap. Merinntekten ses i sammenheng med flere fremmedspråklige bosatt i kommunen enn forutsatt. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: 27.september 2016 Navn: Truls Meyer

122 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Felles renhold Ansvar: 240 Frist: Gjelder for: Jan sept 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Enheten har lite sykefravær, det holdes kontinuerlig fokus på dette gjennom personalmøter. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift ,92 - Inntekt = Netto (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Hovedtrekkene i enheten: Fastlønnen er i balanse, etter tilføring av lønnsmidler fra alle andre enheter. Vikarbruk dekkes av sykelønnsrefusjonen. Øvrige driftsmidler, enheten har utfordringer med lite midler til øvrig drift og en del etterslep på opgradering av utstyr. Planlagte innkjøp er gjort og det forventes å holde seg innenfor budsjettet. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: 23/9-16 Navn: Marte S Løvaas

123 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Helse felles, SADOnettverk, PU-nettverk, Frivilligsentralen Ansvar: 300, 301, 303, 390 Frist: Gjelder for: 23. sept 16 jan sept 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Drift som forutsatt i budsjett og økonomiplan. Ingen vesentlige avvik. Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Ikke aktuelt for området. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Avviks- prognose Utgift Inntekt = Netto NB: Sørreisa kommune har per tiden en pågående sak i rettssystemet. Endelig dom i saken er ikke falt og det er derfor ikke tatt høyde for evt. utgifter knyttet til denne saken, verken i vedtatte budsjett eller framlagte avviksprognose. Blir det et negativt utfall av saken for Sørreisa kommunes del, vil den kunne påføre kommunen opp mot 7 millioner i merkostnader. Disse utgiftene er det ikke tatt høyde for og de vil derfor føre til en reel merkostnad for kommunen. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Ikke aktuelt. Konsekvenser av tiltakene: Ikke aktuelt. Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Ingen budsjettreguleringsforslag lagt ved. Dato: Navn: Ann Kristin Evenstad, kommunalsjef

124 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Helse og Omsorg Ansvar: 320 Felles legetjeneste 321 Fysioterapi og IKL 330 Omsorgssenteret 332 Omsorgshyblene Hjemmetjenesten Sykehjemmet Kjøkken Vaskeri Drift av bygg Frist: Gjelder for: 27. september Januar september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett: Legetjenesten: Kr mindre forbruk Kr er Sørreisa kommunes andel, høyere inntjening refusjoner. 321 Fysioterapi og IK Legevakt: Meldes i balanse 330 Omsorgssenteret: Kr mindre forbruk Vakant stilling Kreftsykepleier 12 måneder Vakant merkantilstilling 2 måneder Redusert inntak vikar diverse 332 Omsorgshyblene: Kr mindre forbruk Redusert inntak vikar sykefravær / ferie Hjemmetjenesten: Kr mindre forbruk Redusert inntak vikar sykefravær / ferie Økt refusjon ressurskrevende brukere Sykehjemmet: Kr mindre forbruk Redusert inntak vikar sykefravær / ferie Økt refusjon ressurskrevende brukere Kjøkken: Kr mer forbruk Økt vikarbruk pga. ekstraoppgaver i forbindelse med krav om renhold m.m. 342 Vaskeri: Meldes i balanse 343 Bygg: Meldes i balanse Sykefravær pr. august 2016: 320 Legetjenesten: 2,6 % 321 Fysioterapi: 13,75 %

125 SØRREISA KOMMUNE 330 Omsorgssenteret: 3,4 % 332 Omsorgshyblene: 2,6 % Hjemmetjenesten: 8,8 % 340 Sykehjemmet: 9,8 % 341 Kjøkken: 2,8 % 342 Vaskeri: 0 % Jobbes kontinuerlig med nærværsfokus i alle avdelinger. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring: Regnskap pr Restbudsjett/ Budsjett Saldo Prosent forbruk Utgift ,9 % Avviksprognose - Inntekt ,8 % = Netto ,1,% Enheten forventer et mindre forbruk tilsvarende kr ved årets slutt. Dato: 27. september 2016 Navn: Bodil Hansen, Enhetsleder

126 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Forebygging, oppfølging og mestring. Ansvar: 322, 360, 361, 362, 381, 382, 383 og 385 Frist: Gjelder for: Jan-sept, Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett 322, Helsestasjonen; Avvik som ble meldt tidligere i år er nå lukket. Det betyr at alle 2-åringene og alle 4-åringene nå får tilbud om kontroll. Helsesøsters var ikke tilsted på skolene hver uke i vår. Fra september av vil helsesøster være tilstede på skolene hver uke. Det vil i løpet av uke 40 bli tilsatt helsesøster i nyopprettet stilling. 360, 361 og 362, Barneverntjenesten, hjelpetiltak og omsorgstiltak; Det meldes om avvik i første halvår. Tiltak for lukking av avvik er iverksatt, bl.a. midlertidig styrking av tjenesten ute 2016, prosjektmidler fra Fylkesmannen. Barneverntjenesten har i 2016 vært inne i en endringsfase, og ny barnevernleder er tilsatt. Det forventes at denne tiltrer i sin stillinga i løpet av oktober/november. For å lukke avvik i tjenesten benyttes all kapasitet til saksbehandling, og miljøterapeutstillingen omdisponeres midlertidig til ordinær saksbehandling. Det jobbes også intensivt med å øke nærværet. 381, boligtjenesten; Det har vært gjennomført store endringer i boligtjenesten i Det ble tilsatt ny avd.leder i slutten av mars. Personalbase ble flyttet til opp til «Fredlund bygg» i uke 16. I denne sammenhengen har ansatte i tjenesten bidratt med betydelig dugnadsinnsats for å sette i stand ny personalbase. Flyttinga var planlagt, og bakgrunnen var å frigi den gamle personalbasen slik at denne kunne renoveres til leilighet. Dette er nå gjennomført, og boligen er tatt i bruk. Arbeid og materiale ble i utgangspunktet kostnadsberegnet til et beløp en mente kunne dekkes innenfor eget område. Faktura er nå kommet, og utgiftene ble om lag det dobbelte av kostnadsoverslaget. Tjenesten har i tillegg et merforbruk på lønn med 2%, noe som tilsvarer Det jobbes nå med tiltak for å greie å dekke dette innafor ansvar 381, 383 og , Tjenesten for rus og psykisk helse, koordinerende enhet og hjelpemidler. Tjenesten driftes som normalt, og prosjekt ifht eldre-sikkerhet er iverksatt. Her tilbys alle innbyggere over 75 år besøk av ergoterapeut for å kartlegge og forebygge fall og brann.

127 SØRREISA KOMMUNE Tjenesten har fått fra Fylkesmannen til prosjekt for å styrke koordinerte og sammenhengende tilbud til barn, unge og familier med spesielle utfordringer. 383, Avlastning; Avlastning gitt av kommunalt ansatt personell (i kommunal avlastningsbolig) har opphørt i andre halvår. Tjenestemottakere som fikk avlastning gitt av kommunalt ansatte har nå flyttet inn i egen bolig og på nå praktisk bistand og opplæring. Det gis fremdeles avlastning gjennom kjøp av tjenester i privat familie og ved bruk av Mellem Gård, dog i et langt mindre omfang. Budsjetterte lønnsmidler på ansvar 383 følger tjenestemottakere, og er derfor overført til ansvar 381 fra og med juli måned. 385, Dagsenter; Ordinær drift med planer om videreutvikling av tilbudet. Dette fordi at brukergruppen har endret seg det siste året. Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak Helsestasjonen; 2015; 16,7. Første kvt. 24,1%, 2.kvt.; 13%. Juli & aug. 0% Vikar er satt inn for å lukke avvik Barneverntjenesten; 2015; 8,6%. Første kvt. 4%. 2.kvt 19,1%. Juli 8,4% & aug. 0% 381. Boligtjenesten; 2015; 13,9. Første kvt. 3,9 %. 2.kvt; 5,5%. Juli 7,5% og aug. 12,8% Det er verdt å merke seg at tjenesten har et sykefravær som er historisk lavt, noe som har vedvart siden januar måned. Dette gir positive utslag overfor både tjenestemottakere, kvaliteten på tjenesten og ifht. kollega. Vi håper at det som nå viser seg vil vedvare, og at det er et resultat av ei holdningsendring i tjenesten. Det har vært jobbet med trivsel og medbestemmelse, samt fokus på faglige utfordringer/muligheter Tjenesten for rus og psykisk helse; 2015; 0,2% 1.kvt; 0,3%, 2.kvt; 0,3 %. Juli & aug. 0% 383. Avlastninga; Tjenesten har ingen ansatte i andre halvår Dagsenteret; 2015; 1,1%. Første kvt. 4%. 2.kvt.; 0,8 %. Juli & aug; 0%. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Avviksprognose Utgift % 0 - Inntekt ,9% 0 = Netto (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap , Helsestasjonen; Ingen uforutsette utgifter, drift i henhold til budsjett. Det er inntektsført mer penger enn budsjettert, dette er penger som følge av mottak av flyktninger. Tilsetninga v ny helsesøster gjøres i uke 30. Det forventes et mindre forbruk på om lag , barneverntjenesten, Det forventes at avdelingene går i balanse ved årets slutt. 361 hjelpetiltak; Det ligger an til et merforbruk på 361(hjelpetiltak) med omlag Utgiftene til kjøp av veiledning og sakkyndig vurdering kan delvis dekkes inn ved de ekstra

128 SØRREISA KOMMUNE styrkings midlene som fylkesmannen har gitt, samt at noen tiltak opphører. Det beregnes at 361 vil ha et merforbruk på om lag ved årets slutt. 362 Omsorgstiltak Refusjon til Bufetat sendes etter hvert kvartal, men er noe forsinket. Korrigerte tall viser at vi vil får om lag mindre i refusjon en budsjettert. Vi har imidlertid brukt mindre på lønn fosterhjem, og samtidig hatt utgifter til kjøp av private tjenester i større grad enn budsjettert. Det beregnes at 362 vil ha et merforbruk på om lag På ansvar 381, boligtjenesten; Avdelingen har et merforbruk av fastlønn ifht til det som er budsjettert. Dette er grunnen for at det nå foretas nå en gjennomgang av turnus og bemanningsplan for å få optimalisert driften. Det bemerkes at dette må sees på i sammenheng med at det er et mindre forbruk på dagsenteret, samt at det på noen av de postene er mindre forbruk. Det beregnes at det kommer noe mer ref. en budsjettert om lag Renovering av gammel personalbase til bolig ble dyrere fordi vi måtte kjøpe privat tjeneste. Denne regningen har vi ikke fått før i september, til tross for at arbeidet var ferdig i juni. Det forventes at avdelingen får et merforbruk. Dette beregnes til Avlastninga Her er var det et mindre forbruk på fastlønn som har blitt overført til 381. Utgifter til drift er ikke overført annet ansvarsområde. Det forventes at avdelingen får et mindre forbruk på driftspostene på omlag Dagsenter; Det beregnes at avdelingen har et mindre forbruk på om lag ved årets slutt. Det beregnes at enheten vil ha et merforbruk på om lag ved årets slutt. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring; Det foretas nå en gjennomgang av ressursbruken i boligtjenesten. Dette for å redusere merforbruket. Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Helene Aspevoll

129 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: NAV Sørreisa Ansvar: 350,351,354,355 Frist: Gjelder for: 27 september jan september 2016 Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. 100% sykefravær i ca 2 mnd i vår. Vikar lønnet med sykelønnsrefusjoner. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Avviks- Prosent forbruk prognose Utgift ,85 - Inntekt = Netto Det forventes at vi vil ha et overskudd på ca ved utgangen av året. Inntekt høyere enn budsjettert grunnet refusjon i forbindelse med sykefravær. (61000,-) Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Oddny Vågen

130 SØRREISA KOMMUNE ØKONOMIRAPPORT Enhet: Teknisk og planlegging Ansvar: 6 Frist: Gjelder for: Jan Sept Drifta i perioden i forhold til vedtatte forutsetninger, planer og budsjett Sykefravær: %, utvikling, beskrivelse, igangsatte tiltak. Økonomi: Prognose i kr, avviksforklaring Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,04 - Inntekt ,12 = Netto ,09 (inntekt skrives inn med minus foran) Tallene hentes fra Visma Enterprise, budsjettspørring Driftsregnskap Avviksprognose Ifølge gjennomgang 23.sep. ser det ut som om ramme 6 vil gå i balanse. Tiltak for å oppnå balanse. a) tiltak som enheten kan bestemme. b) tiltak som må vedtas av politikerne. Plan for gjennomføring Konsekvenser av tiltakene: Eventuell budsjettregulering legges ved, se mal budsjettreguleringer. Dato: Navn: Tor Langnes

131 SØRREISA KOMMUNE For remmeområde 5 er det ikk levert økonomirapport pr september. Baser til økonomigjennomgang i forkant av leveringsfristen rapporteres imidlertid følgende: - Samlet drift på rammen ekskl. flyktningetjenesten forventes å gå i balense. Ingen venestlige avvik på noen av ansvarsområdene. - Flyktningetjenesten forventes en samlet merinntekt på kr 1,7 mill. i økt integreringstilskudd. Tilskuddet foreslår regulert direket mot disposisjonsfond. Cato Mikkelsen. økonomisjef.

132 SØRREISA KOMMUNE 6 Budsjettreguleringer Justering skatt/rammetilskudd, renter, økt bruk av minsteavdrag og fordeling av ufordelt innsparing sykelønnarefusjon Reguleringen hensyntar besparelsene på overordnet nivå knyttet til økt lokal skatteinngang, redusrete renteutgifter, økt bruk av minsteavdreg og inndekning av ufordelt innskapring sykelønnsrefusjon. Art Ansvar Funksjon Prosjekt Budsjettpostens navn Vedtatt Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning skatt Renteutgifter lån Renterutgifter startlån Renter utlån Andre stat.overfør. (Rentekomp.) Avdragsutgifter Budsjettert avsetning til disp.fond Avsatt lønnspott Sykelønnsrefusjon Lønnsmidler renhold flyttes til nytt ansvar 240-Felles renhold: Renholdet i kommunen er fra 1. september 2016 organisert under en felles fagleder for renhold. Alle renholderne i kommunen er organisatoreis flytte til ny ansavr for felles renhold. Denne reguleringen ivaretar flyttingen av lønnsmidlene fra tidligere ansvarsområder og over til nytt ansvarsområde.

133 SØRREISA KOMMUNE Art Ansvar Funksjon Prosjekt Budsjettpostens navn Gjennstående Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Renhold fra Ferdinand til Renhold fra Ferdinand til Renhold fra Ferdinand til Renhold fra kommunehuset til Renhold fra kommunehuset til Renhold fra kommunehuset til Renhold fra Skøelv skole til Renhold fra kommunehuset til Renhold fra kommunehuset til Renhold fra Gottesjord skole til Renhold fra Gottesjord skole til Renhold fra Gottesjord skole til Renhold fra Fredlund bhg til Renhold fra Fredlund bhg til Renhold fra Fredlund bhg til Renhold fra Omsorgssenteret til Renhold fra Omsorgssenteret til Renhold fra Omsorgssenteret til Renhold fra Biblioteket til Renhold fra Biblioteket til Renhold fra Biblioteket til

134 SØRREISA KOMMUNE Kostnader for porto samles på servicekontoret Portokostnadene i kommunen betales fortløpende av servicekontoret og fordeles ut på funksjon og enhetene ved årsslutt. For å få bedre kontroll over kostnadene gjennomåret foreslås det at budsjettmidlene samles på servicekontoret og fordeles kun på funksjon ved årsslutt. Denne reguleringen ivaretar dette. Art Ansvar Funksjon Budsjettpostens navn Vedtatt Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto Porto

135 SØRREISA KOMMUNE Justering prosjekt Langhaugen boligfelt Kommunen har tildigere inngår avtale med Anlegg og Maskin AS om utbygging av kommunalteknisk infrastruktur i Langhaugen boligfelt. Kommunen står som byggherre og får refundert mva. Resterende kostnad for kommunen skal dekkes ved anleggsbidrag fra Langhaugen. Denne reguleringen ivaretar dette. Art Ansvar Funksjon Prosjekt Budsjettpostens navn Vedtatt Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Nyanlegg/Langhaugen bolig Mva Mva.komp Ref. andre private Flytting av avskrivningskostnader til ansvar 931-Avskrivning: Tidliger har avskrivningene for kommunehus, kommunale biler og feiervesen vært ført på de respektive ansvar. Etter nytt systemoppsett føres nå alle avskrivninger (utenom VARområdene) på overordnet ansvar for avskrivninger. Denne reguleringen ivaretar flytting av budsjetterte avskrivningskostnader til rett ansvar. Art Ansvar Funksjon Prosjekt Budsjettpostens navn Vedtatt Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Avskrivning Kommunehus Avskrivning hall Avskrivning hall Avskrivning biler Avskrivning feiing Avskrivning Avskrivning Avskrivning Avskrivning Avskrivning Flytting av lønnsmidler fra Ferdinand barnehage til Brekka barnehage Det vises til økonomirapport fra Brekka barnehage hvor det heter: «Brekka barnehage har lønnsansvar for en fast vikar i 60% stilling på barnehagesektoren, og det er beregnet at alle barnehager i utgangspunktet skal bidra økonomisk for å dekke så mye som mulig av denne stillingen.». I rapporten anslås det at barnehagen vil får er merforbruk på kr dersom den ikke mottar bidrag fra andre barnehager. Basert på økonomirapportene fra øvrige barnehager er

136 SØRREISA KOMMUNE det kun Ferdinand barnehage som har mindreforbruk stort nok til å kunne bidra. Rådmannen anbefaler derfor at kr , pluss sosiale kostnader, flyttrs fra Fredinand til Brekka. Reguleringen under ivaretar denne flyttingen. Art Ansvar Funksjon Prosjekt Budsjettpostens navn Vedtatt Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Lønn i faste stillinger Pensjon Arb. Avg Lønn i faste stillinger Pensjon Arb. Avg Økt integreringstilskudd til dispfond: Det vises til økonomirapport for rammeområde 5 hvor det meldes om merinntekt på integreringstilskudd på kr 1,7 mill. Inntekten fremkommer som netto merintekt, dvs. at den er ikke tenkt brukt til inndekning av andre avvik på rammeområdet. Da inntekten er av vesentlig størrelse anbefaler rådmannen at budsjettert integreringstilskudd justeres opp og forventet merinntekt avsettes på disposisjonsfond. Reguleringen under ivaretar dette. Art Ansvar Funksjon Prosjekt Budsjettpostens navn Vedtatt Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Integreringstilskudd Avsetning til dispfond

137 Notat økt nasjonal skatteinngang effekt for Sørreisa kommune Det vises til økonomirapport pr september I rapporten er det anslått en samlet merinntekt på skatt og rammetilskudd på kr som følge av oppjustering av nasjonalt skatteanslag i RNB for 2016 og økt anslag på lokal skatteinngang. I rapporten s. 6 er det opplyst at nytt anslag på nasjonal skatteinngang for 2016 vil komme i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2017 den 6. oktober. Ved fremleggelsen av statsbudsjettet ble skatteanslaget for kommunene oppjustert med 3,1 mrd. kr til 148,475 mrd. kr. for Dette er en økning på 2,13 % i forhold til anslaget i revidert statsbudsjett (145,375 mrd. kr) og en økning på 8,7 % i forhold til regnskapsførte skatteinntekter for 2015 (136,598 mrd. kr). Bakgrunnen for økningen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Det gir økt skatt på alminnelig inntekt, som deles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. Når økt nasjonalt skatteanslag legges til grunn i prognosen gir dette en merinntekt for Sørreisa kommune på kr 1,8 mill. utover det som fremkommer i økonomirapporten per september, jfr. tabellen under. Skatt og rammetilskudd - etter økt nasjonal skatteinngang for 2016, jfr. anslag statsbudsjett 2017 Regulert Prognose øk.rapp Ny prognose økt Økning fra 1000 kr budsjett 2016 september nasj.skatt okt. øk.rapp. Sept. Rammetilskudd Rammetilskudd inntektsutjevning (skatt) Skjønn Nord-Norge tilskudd Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue (lokal skatteinngang) Sum rammetilskudd og skatt på inntekt og formue Nasjonalt skatteanslag NB Nasjonalt skatteanslag RNB Nasjonalt skatteanslag for 2016 i stat.bud Beløpet foreslås i sin helhet avsatt til disposisjonsfond, jfr. regulering under. Art Ansvar Funksjon Prosjekt Budsjettpostens navn Regulert Budsjett- Nytt forslag budsjett endring Inntektsutjevning skatt Budsjettert avsetning til dispfond Samlet for kommunen øker rapportert mindreforbruk fra 4,148 til 6,0 mill.

138 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Saksbehandler: Alizi Olena Arkivsaksnr.: 16/1016 Arkiv: 143 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Vedlegg: Forslag til planprogram - detaljreguleringsplan for ny sentrumsskole trinn Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Forslag til planprogram for detaljreguleringsplan for ny sentrumsskole 1-4 trinn legges fram for behandling og videre forslås det å legge programmet til offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Forslag til planprogram har vært diskutert i regionalplanforum, planforum i Tromsø, i september Faglige innspill har blitt tatt med i forslaget. Forslaget legges fram for utvalgene som bes komme med innspill. 20. oktober er det åpent informasjonsmøte med grunneiere og allmenheten hvor kommunen blir representert av ordfører, rådmann, kommunalsjef og planlegger. Utvalgene bes ta stilling til fremtidsplanen. Vurdering: Rådmannens innstilling: TAU legger planprogrammet til offentlig ettersyn etter behandling i utvalgene....sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

139 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtedato: Sak: 27/16 Resultat: Arkivsak: 16/1016 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Behandling: Vedtak: Enstemmig: Oppvekst- og kulturutvalget har ikke innvendinger til utkast til planprogram slik det foreligger. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

140 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og sosialutvalget Møtedato: Sak: 39/16 Resultat: Arkivsak: 16/1016 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Behandling: Vedtak: Enstemmig: HSU har ingen merknader til framdriftsplan i framlagte planprogram. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

141 Saksprotokoll Utvalg: Teknisk og arealutvalget Møtedato: Sak: 53/16 Resultat: Arkivsak: 16/1016 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJREGULERINGSPLAN FOR NY SENTRUMSSKOLE 1-4 TRINN Behandling: Vedtak: Enstemmig: 1. TAU vedtar planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn. 2. Planprogrammet påpeker behovet for planer om tilfredsttilende trafikk og trafikksikkerhetsforhold. TAU vil påpeke behovet for parallell planlegging.mellom planprogrammets definerte arealer og arealer knyttet til allerede eksisterende trafikkarealer ved bussoppstillingsplassen. TAU forutsetter at dette ivaretas ti forprosjektet. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

142 Forslag til planprogram Detaljreguleringsplan for Ny sentrumsskole 1-4 trinn Plan ID Utkast

143 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Nærmere om planprogram... 4 Formål med planarbeidet... 5 Lokalisering og beskrivelse av planområdet... 5 Rammebetingelser for planleggingen... 6 Nasjonale og regionale føringer... 6 Premisser... 7 Ønsket utnyttelse og alternativer... 8 Følgende alternativer inngår i planarbeidet: Krav om konsekvensutredning Det som skal beskrives Tema til utredning Forslag til avbøtende tiltak Planprosess Medvirkning Varsel om igangsatt planarbeid: Fremtidsplan

144 Innkommende merknader med kommentarer 3

145 Innledning Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak i pkt 15 at Flere alternativer for fremtidig skolestruktur skal utredes og legges fram for kommunestyret i Dette punkt skal prioriteres av rådmannen. Bakgrunnen var at både Gottesjord og Skøelv skole trengte betydelig renovering for å møte dagens krav til skolebygg. I februar 2011 vedtok kommunestyret tre alternativer som skulle utredes nærmere, og det ble satt i gang en bred prosess som munnet ut i et skisseprosjekt der de tre alternativene ble vurdert. Kommunestyret behandlet skisseprosjektet med de tre alternativene i september 2012 og vedtok da i sak 53/12 at den fremtidige skolestruktur i Sørreisa skal være en 1-10 skole i sentrum der Sentralskolen og «kokkeskolen» er en del av de framtidige lokaler. Kommunestyret har behandlet saken senest i sak 45/15 ( ) der viktige prinsipper for prosess og bygging av utvidelse av Sentralskolen til å bli en 1-10 skole ble vedtatt. Ett av punktene i vedtaket var å sette i gang et forprosjekt med sikte på å realisere den nye skolen. Som en oppfølging av kommunestyrets vedtak om forprosjekt, settes det i gang en planprosess med sikte på å få på plass en detaljreguleringsplan for ny Sentrumsskole. Prosessene i etterkant av kommunestyrets vedtak i sak 53/12 har vist at det er behov for mer arealer til skole enn det som per i dag er tilgjengelig. (Jf arbeidet i plan- og byggekomiteen i perioden fram til sept 2015). Ettersom dette er en plan som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram. Formålet er å finne de beste arealløsningene som er kostnadseffektive og som gir en framtidsrettet og hensiktsmessig skolestruktur. Nærmere om planprogram Planprogram er første steg i arbeidet med reguleringsplan der planen vurderes å kunne ha «vesentlige virkninger for miljø og samfunn» og skal utarbeides som ledd i varsling av oppstart i planarbeidet. Et planprogram er et dokument som skal gjøre rede for formålet med planarbeid. Planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger som er nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn/høring samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Høringsfristen er på 6 uker. Kommunen vil på bakgrunn av høringsuttalelsene som mottas fastsette planprogrammet etter at det er behandlet i Oppvekst- og kulturutvalget (OKU), Helse og sosialutvalget (HSU), Teknisk og arealutvalget (TAU) og Kommunestyret. Det fastsatte planprogrammet skal ligge 4

146 til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning og skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrive nærmere i planbeskrivelsen og konsekvensutredning. Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å få frem mest hensiktsmessige og kostnadseffektive arealløsninger for framtidige skolestruktur ut fra gjeldende vedtak, konkretisere drøftingen i saken og videre legge til rette for bygging av Ny sentrumsskole 1-4 trinn med tilhørende fasiliteter, uteoppholdsareal og teknisk infrastruktur. Lokalisering og beskrivelse av planområdet Planområdet ligger østover av eksisterende Sentralskolen, på begge sider av Engslettveien med kort avstand til FV86 (bilde 1). Planområde regulert delvis til boligformål, offentlig formål eller LNF-formål per dagens dato. Området består av 6 private eiendommer med tilhørende hus og fasilitetsbygg og 2 kommunale eiendommer med 3 boliger totalt. Høyde på området varierer ca fra kota 16 til kota 20 og har areal på ca 5000 m 2 (5 mål). All omkringliggende bebyggelse det området som vurderes for skoleformål består av småhus og eneboliger, som er lave og kaster lite skygge på området. Alle vurderings arealene har gode solforhold og ligger skjermet fra trafikken. Planområdet er ikke i skredsferlig sone. 5

147 Bilde 1 Området foreslått til skoleformål nordover og sørover fra Engslettveien (innenfor rød linje). Rammebetingelser for planleggingen Lokale planer og vedtak Komuneplanens arealdel og gjeldene reguleringsplaner: Norstraumen sentrum Pedersensplan Nasjonale og regionale føringer Fylkesplan Fylkesplanen for Troms slår fast at målet arealforvaltningen skal være forutsigbar og legge til rette for god og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling. Arealbruken skal skje etter Arealpolitiske retningslinjer der lokalisering av offentlige tjenester (skole, barnehage, helse og omsorgsinstitusjoner m.m.) skal skje med hensyn til effektiv utnyttelse av arealer og infrastruktur, lavest mulig energi- og transportbehov og redusert bilavhengighet. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) 6

148 RPR universell utforming Noen av kravene som skal etterstrebes i henhold til RPR for universell utforming er: - Byggeområder skal planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. - Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. RPR barn og unges interesser i planleggingen Noen av kravene som skal etterstrebes i henhold til RPR for barn og unges interesser er: - Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. RPR samordnet areal- og transportplanlegging Målet med retningslinjen er blant annet at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Noen aktuelle retningslinjer er: - Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. - Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. - Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Retningslinjer skal legges til grunn ved planlegging av blant annet ny arealbruk i støysoner rundt eksisterende og ny virksomhet. Premisser Det skal legges til rette for at Ny sentrumsskole 1-4 trinn med tilhørende uteareal og tilknyttet infrastruktur skal planlegges: Fremtidsrettet Hensiktsmessig Kostnadseffektiv Arealeffektiv Gjennomførbar Fleksibel Trinnvis Ferdig reguleringsplan skal bestå av plankart, reguleringsbestemmelser og beskrivelse av planforslaget med KU og ROS-analyse i tråd med krav gitt i Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer.det skal legges spesielt vekt på god informasjon og 7

149 åpenhet i planprosessen. Dette skal sikres ved bred medvirkning, da det forventes å få inn innspill og uttalelser av berørte parter og alle andre. Ønsket utnyttelse og alternativer Før reguleringsplanen kan utformes, skal alternativer veies opp mot hverandre og mot valgte utredningstema. Det henvises til Skisseprosjekt utarbeidet av A3 Arkitekter i 2012 hvor det anslåtte arealbehovet for skolebygget er på ca 1500 m 2. For å komme fram til ønsket arealutnyttelse og de mest riktige planløsninger for politisk beslutning skal det parallelt med planprosessen utarbeides et Forprosjekt. Arbeidet med Forprosjektet foreslår å bygge på følgende måte: STATISTISK GRUNNLAG for forprosjektet I utgangspunktet skal skoleplanlegging inklusiv forprosjektet bygge seg på MMMM i SSB (middels prognose), som må/skal sammenlignes med høy prognose (høy nasjonal vekst HHMH) fra befolkningsframskriving fra SSB med tanke på elevtall. Dersom de boligplanene i Sørreisa skal realiseres kan det være naturlig å legge til grunn HHMH-prognose. PROSJEKTLEDERS MANDAT Prosjektlederen skal lede prosessen og ha full oversikt over den, og skal ha ansvar for organisering, samling av informasjon, innkalling til møter etc. Administrasjonen skal samarbeide tett med prosjektlederen og bidra til planlegging der det er behov for det. OPPBYGGING AV PROSJEKT Det ambefales at Forprosjekt skal bli delt i tre seksjoner: - Sentrumsskole (5-10 trinn i dag) - Kokkeskolen - Ny sentrumsskole 1-4 trinn Alle tre seksjonene er tett knyttet til hverandre og derfor må arbeid foregå parallelt og på tvers av disse. Gitt: - Etter vedtaket av Kommunestyret i sak 53/12 skal barneskolen lokaliseres i sentrum og bli en del av skolestrukturen og kokkeskolebygget blir en del av skolestrukturen. - Det er knapt med ledige plasser i eksisterende skole for 5-10 trinn - Eksisterende trafikale forhold inkludert trafikksikkerhet er ikke tilfredsstillende rundt 5-10 skole og hallene - Kokkeskolen står tom fra sommer 2016 (man går ut av det blir driftsfordeler (personalressurssambruk) ved å slå sammen skolebiblioteket 1-10 trinn og folkebiblioteket og at hvis folkebiblioteket flytter inn i «kokkeskolen» sparer (omdisponerer) kommunen ca ,- i leieutgifter) 8

150 UTREDE Sentrumsskole (5-10 trinn i dag) Utearealer - vurdere behovet på utbedring/oppdatering av eksisterende utearealer, 5-10 trinnsskole. (uteområde, parkeringsplasser) Kokkeskolen Forprosjektet må avklare mulighetene for samlokalisering og sambruk knyttet til skolens direkte bruk og andre skolerelaterte skole- og ungdomstjenester og andre aktører, eksempelvis skolehelsetjeneste, bibliotek, ungdomsarealer (hva er bygget mest egnet til). Ny sentrumsskole 1-4 trinn Innearealer forprosjektet må kvalitetssikre arealbehov til undervisningsformål, arbeidsplasser til lærere og andre ansatte Utredning i forhold til Planprogram til Ny sentrumsskole 1-4 trinn for det.2. alternativet plassering av hallen. I tillegg må det foreligge vurdering om hva som er hensiktsmessig å bygge ved den nye skolen svømmehall eller fotballhall. I disse 3 seksjonene skal også vurderes/utredes: - Pedagogiske forhold - Trafikkforhold - Trafikksikkerhets forhold Det skal begrunnes og redegjøres for følgene av ikke å realisere planen (0-alternativet). 9

151 Følgende alternativer inngår i planarbeidet: 0-alternativet Sentralskolen forblir som den er i dag. 1-alternativet planområdet er innenfor stiplede linjer på bilde 2. Bilde 2 Alternativet har ikke/tar ikke for seg arealet for hallutbygging. I dette alternativet inngår eiendommene nm 16/279 en kommunal eiendom; 16/648, 16/13, 16/442, 16/492, 16/491 private eiendommer. 10

152 2-alternative planområdet er innenfor stiplede linjer på bilde 3. Bilde 3 Alternativet 2 viser arealet, markert med blå striplet linje, som kan passe for hallutbygging. I dette alternativet inngår eiendommene nm 16/279, 16/346 (innenfor blå linje) kommunale eiendomer; 16/648, 16/13, 16/442, 16/492, 16/491, 16/15 (innenfror blå linje) private eiendommer. Eiendommen 16/15 er beboelig. Ved at kommunen sikrer seg ekstra areal legges det opp mulighet for utbygging av 5-7 trinns skole i fremtiden, samt samlokalisering med barnaskolen og evt med hallen. På bildet vises det omtrentlig hvordan skolebyggene og hallen kan plasseres. 11

153 Krav om konsekvensutredning Planer som har virkninger for miljø og samfunn og som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar (mål) og forutsetter omregulering til et annet formål skal konsekvensutredes etter Forskrift til konsekvensutredning. Tema til utredning Forskrift om konsekvensutredning skal legge til grunn ved gjennomføring av KU. - Risiko og sårbarhet herunder støy, grunnforholdene, beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3, mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred og mm. Med tanke til nødetatens tilgang skal det utredes virkninger for vei system til skolebygget og rundt det. - Trafikkanalyse og virkninger av planen. Trafikksikkerhet Det må påregnes med økning av trafikk på visse tidspunkt av døgnet. Veiløsningene er ikke på plass og derfor hele skoleareal planleggingen med veg- og trafikk løsningene må samordnes med sentrumsplan planleggingen og ses som en helhet. Planlegging for de myke trafikantene skal ta utgangspunkt i barnas behov (barnas snarveier). - Tillengilegheten og parkeringsplasser. Det skal redegjøres for kollektivtransport (i dag er det behov for plass samtidig til 4 skolebusser for levering/henting) og situasjonen for syklister og fotgjengere i området. Behov for nye tiltak skal framkomme. Det må planlegges til nye parkeringsplasser i tilknytning til det nye skolebygget. Det må vurderes om det blir fornuftig å ha skolebusser for alle trinn lokalisert på et sted. - Bebyggelsesstruktur, høyder og landskapsvirkning. Utredningen skal vise analyse for ny bebyggelsestruktur som skal vurderes i forhold til landskap og omkringliggende bebyggelse. - Universell utforming. Krav til universell utforming utover krav i TEK 10 skal utredes. - Lanbruk. Planforslaget medfører omregulering fra LNF-formål (Pedersensplan) til utbyggings,-offentlig formål. - Hvis svømmehall skal fortsatt være der den er med evt utvidelse hvordan man ser på trafikkløsninger inklidert gangveg. - Behov for gang,-og sykkel forbindelse på fylkesveier. Det som skal beskrives - De foreslåtte formål til skoleareal inkluderer beboelige eiendommer. Det må argumenteres for valg av ytre grenser. Derfor må det tas spesiell hensyn til dette ved videre detaljplanlegging og vurderes mot alternative arealer. 12

154 - Tekninsk infrastruktur og influensområder, herunder trafikksikkerhet for både myke og tunge trafikanter, nærhet til butikker med høy trafikk og bensinstasjon. Det må utredes hvordan tilstanden for eksisterende infrastruktur er og hva som er nødvendige tiltak for planområdet. - Barn og unges interesser, tilstrekkelig uteareal for elever, nærmiljø, friluftsliv og helse etc. - Kulturminnegrunnlaget - Naturmiljø og grønnstruktur. Eksisterende grønstruktur skal registreres og behov for ny grønnstruktur skal vurderes. Biologisk mangfold vurderes i tråd med Naturmangfoldslovens Klima og energi. Muligheter for fjernvarme eler andre typer energitilførsel skal utredes. Forslag til avbøtende tiltak Dersom det kommer fram negative konsekvenser ved gjennomføringen av planlagt tiltak, skal det beskrivs hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Avbøtende tiltak skal innarbeides i planforslaget. Organisering I henhold til kommunens delegeringsreglement, er formannskapet overordnet organ ved utarbeidelse av planer etter PBL kap 10 og 11. Formannskapet foretar den endelige innstillinga i plansaker til kommunestyret. Dette er et forslag til Planprogram til detaljreguleringsplan og skal behandles etter 12 i PBL. Kommunestyret skal fastsette planprogrammet jf PBL 12-9 og de skal vedta reguleringsplanen når den er klar jf PBL Videre i hht kommunens delegeringsreglement, er PBL 12-8 om oppstart av reguleringsplanarbeid lagt til teknisk og arealutvalget (TAU). Det følger av sakens tema skole og skolebygg at planprogram og senere reguleringsplan også skal behandles av Oppvekst- og kulturutvalget og Helse og sosialutvalget slik at disse kan gi høringsuttalelser. 13

155 Nærmere organisering følger av kommunestyrets vedtak i sak 45/15 den , punkt 10 og 11: 10. Forprosjektet er administrativt organisert, med prosjektleder som etter rådmannens nærmere vurdering hentes utenfra, og som en del av investeringskostnadene. Formannskapet er utvalg for økonomi og utvalg på tvers av fagområder, og oppnevnes til politisk styringsgruppe for forprosjektet. 11. Kommunestyret vedtar etter saksframlegg fra rådmannen den disponible økonomiske ramme for skolebyggprosjektet, og Kommunestyret vedtar de reguleringsmessige forhold og arealdisponeringen rundt byggingen, herunder forholdet til den pågående revidering av sentrumsplanen. Planprosess Nedenfor fremgår forenklet flytskjema for planprosess med konsekvensutredning. Figur 1 Flytskjema planprosess med konsekvensutredning I forhold til flytskjema er vi nå i den fasen hvor forslag til planprogram legges ut til offentlig høring som ledd i varsling av oppstart i planarbeidet. Planvarsel med forslag til planprogram ble annonsert i lokal avis og tilsendt berørte offentlige og private instanser, grunneiere og andre berørte parter. Videre skal endelig forslag til planprogram fremmes til et politisk utvalg og fastsettes innen 10 uker etter frist for uttalelsen. Vedtatt planprogram vil danne grunnlag for det videre planarbeidet. Neste steg vil være å utarbeide selve planforslaget (plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med KU-rapporter). Planforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og høring i 6 uker. Endelig planforslag vil bli tatt opp til politisk behandling før kommunestyret fatter et endelig vedtak. 14