Status barneverntjenesten økning antall ansatte

Transkript

1 Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / F47 Saksnummer Utvalg Møtedato Komitè for levekår Formannskapet Status barneverntjenesten økning antall ansatte Forslag til vedtak: 1. Barneverntjenesten må prioritere høyt på kort sikt, å redusere antall overskridelser for undersøkelsesplikten på 3 måneder samt bringe øvrige nøkkeltall for tiltak og tilsyn i samsvar med barnevernlovens krav. 2. I økonomiplanprosessen er det en målsetting å øke saksbehandlingskapasiteten med inntil fire årsverk. Midlene til disse omdisponeres innenfor egen budsjettramme. 3. Det ansettes to medarbeidere «på topp» for å ivareta vikarbehov ved sykefravær. Finansiering av disse stillingene dekkes ved sykepengerefusjon fra NAV. Sammendrag Barneverntjenesten ligger an til også inneværende år å gå med regnskapsmessig overskudd. Tjenesten har imidlertid fortsatt store utfordringer med å utføre de lovpålagte oppgavene innenfor gitte frister. Hvis en skal drive barnevern uten fristbrudd så har en to muligheter; enten ha saksbehandlingskapasitet for å ivareta oppgavene, eller heve terskelen, for hvilke saker som blir tatt inn som undersøkelse. Om en hever terskelen så vil dette kunne være lovstridig. Det vil også kunne medføre at kommunen blir bøtelagt og evt. kan få erstatningssøksmål mot seg. Rådmannen ønsker derfor å omdisponere midler til å ansette flere saksbehandlere for å fjerne fristbruddene og løse de andre saksbehandlingsoppgavene bedre. Saksopplysninger Økonomisk og bemanningsmessig status i barnevernet sammenlignet med andre kommuner Den økonomiske statusen i barnevernet er per august 2015 svært god. Det er ingenting som tyder på at årsresultatet er blitt forverret etter tertialrapport 1 der det ble meldt om et overskudd på rundt 3 mill kroner ved årets slutt. Årsaken er hovedsakelig at det er færre barn som er plassert i fosterhjem eller barnevernsinstitusjoner.

2 Økonomikontoret har utarbeidet en KOSTRA-rapport basert på de midlertidige KOSTRA-tallene per 16.mars Denne ble behandlet i PS 15/38 i bystyrets møte mai Hovedkonklusjonen i denne rapporten var at «Det kan se ut som barnevernet i Bodø kommune har driftet godt i 2014 sammenlignet med andre kommuner», med henvisning til den økonomiske situasjonen. I 2014 gikk barnevernet i Bodø med et overskudd på rundt 4,9 mill kroner, etter en periode med store underskudd. Deler av overskuddet skyldtes økte budsjettrammer, men størsteparten kom av en svært lav andel tiltak. I KOSTRA-statistikken kan dette leses i «andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år». Her lå barnevernet i Bodø med 3,2 barn med tiltak per 1000 innbyggere, mot et gjennomsnitt på rundt 4,4 i de sammenlignbare kommunene. Denne trenden har fortsatt i Basert på KOSTRA-rapporten ble det sendt ut skjema (vedlegg 1) til sammenligningskommunene (Ålesund, Skedsmo, Tromsø, Arendal, Fredrikstad, Haugesund, Drammen og Sandefjord). Der ble de bedt om utfyllende opplysninger omkring deres organisasjon og sammensetning av stillinger. Seks kommuner har besvart henvendelsen (kommuner i kursiv ovenfor). Bodø kommune lå på rundt snitt når det kommer til barn med meldinger og undersøkelser i forhold til folketallet. Bemanningstallene i KOSTRA tydet på at Bodø kommune lå på rundt samme nivå som andre kommuner, noe som ga grunn til videre undersøkelser: KOSTRA Bodø Fredrikstad Skedsmo Sandefjord Arendal Ålesund Tromsø Gjennomsnitt Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 4,1 3,9 4,4 5,2 4,3 3,4 3,6 4,1 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 4,1 3,6 4,5 5,9 4,4 3,8 3,8 4,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,2 4,8 3,5 4,3 4,7 5,3 5 4,4 Figur 1: Utdrag av KOSTRA-tall med barn med tilknytning til barnevernet Den første erfaringen er at de ulike barnevernstjenestene er organisert på mange ulike måter, med ulike støttefunksjoner inne i selve tjenesten og det er ulikt om kommunene kjøper tiltak eller har dem selv. Eksempelvis har fire kommuner ikke egne jurister, men får hjelp av kommuneadvokater. Andre kommuner har opptil to jurister og egen økonomirådgiver. Det varierer også om kommunene har Utekontakt. Ut fra de tallene som er levert, har Bodø kommune tilsvarende støtteressurser som de andre kommunene. Basert på ulikhetene er det ikke blitt utført en komplett analyse, men kun en liten kvalitativ undersøkelse med fokus på saksbehandlerkapasitet i disse seks kommunene. Hvordan kommunene definerer en saksbehandler antas sammenlignbar.

3 Figur 2: Grafisk fremstilling av antall saksbehandlerstillinger (primæraksen) og undersøkelser som har gått over frist tre måneder i prosent (sekundæraksen). Bodø kommune har 34 årsverk i saksbehandlerstillinger, noe som tilsvarer rundt 3,07 saksbehandlerstillinger per 1000 barn 0-17 år. Gjennomsnittet i de seks kommunene er på 3,13 stillinger, men det er Tromsø med sine 4,26 som drar snittet opp. Dersom Tromsø ikke tas med, er gjennomsnittet på rundt 2,95. Fredrikstad, Skedsmo, Sandefjord og Arendal har en noe lavere andel saksbehandlere enn Bodø, mens Ålesund og nevnte Tromsø har en høyere andel saksbehandlere. I denne begrensede undersøkelsen er det ikke registrert noen korrelasjon mellom fristbrudd (undersøkelser som ikke er avsluttet innen tre måneder) og bemanning. Dette betyr ikke at det ikke er en korrelasjon, men her vises det altså ingen sammenheng. Sandefjord har eksempelvis lavest bemanning, men også færrest fristbrudd (faktisk 0 % i 2014). Bodø hadde nest høyest andel fristbrudd i 2014, der kun Ålesund hadde flere. Basert på undersøkelsen og KOSTRA-tallene kan man slå fast at Bodø kommune har en saksbehandlerkapasitet som tilsvarer sammenlignbare kommuner. Videre er antallet undersøkelser og meldinger på rundt gjennomsnittet til utvalget. Dette innebærer at hver saksbehandler har tilsvarende antall meldinger og undersøkelser som de andre kommunene. Bodø kommune henlegger derimot flere saker enn de andre kommunene, og dermed har man færre barn med tiltak. KOSTRA-tallene og undersøkelsen som er gjort kan altså ikke forklare fristbruddene. Driftsstatus i tjenesten Barneverntjenesten i Bodø har de siste årene gjort store utviklingsorienterte tiltak med ambisjon om å være et fremtidsrettet barnevern. Tjenesten har gjennomført organisatoriske endringer og bl.a. opprettet tiltak som Ressursteam og Foyer Bodø. Dette for å møte omstillinger i Bufetat samt tjenestens målsetning om å hjelpe flest mulig av barn og unge i kommunen. Barneverntjenesten har også hatt ønske om større fokus på brukermedvirkning, og har bl.a. inngått et samarbeid med «Barnevernproffene». Dette er ungdommer som har erfaring fra og med barnevern, og som er pådrivere for prosjektet «Mitt liv». Barneverntjenesten deltar i dette prosjektet som gir verdifull kunnskap om hva som er viktig å fokusere på av de som har vært og er brukere av tjenesten.

4 Barneverntjenesten har også gjennomført store utviklingsprosjekt som elektronisk arkiv, brukervennlig hjemmeside, utbetalingsplaner samt kvalitetssikringsprosjektet. Sistnevnte har gjort at alle interne rutiner er evaluert og implementert og det er utarbeidet en egen økonomihåndbok. Som et ledd i dette utviklingsarbeidet har tjenesten investert i programvare som gjør det mulig å gjennomføre egne nettbaserte brukerundersøkelser. Den første er planlagt november Dette vil i stor grad bidra til at tjenesten, administrasjon og politikere vil kunne nyttiggjøre seg konkrete tilbakemeldinger brukere av barneverntjenesten gir. En landsomfattende undersøkelse viser at en stor andel av de som mottar hjelp fra barnevernet er fornøyd med og kan nyttiggjøre seg den hjelpen barnevernet gir. Det vil være interessant å se om resultatet vil bli lignende i Bodø. Å komme tidlig nok inn for å bistå der det trengs hjelp vil være avgjørende for å treffe med gode tiltak for familiene. Det vil i tillegg gi et bedre og billigere barnevern. Om en ikke har ressurser til å håndtere de meldinger som kommer inn fortløpende, kan resultatet være flere plasseringer i institusjon og fosterhjem. Dette skal tjenesten forsøke å forebygge i størst mulig grad. Bodø kommune har fra gjort en midlertidig avtale med Værøy kommune om ivaretakelse av barneverntjenesten på Værøy. Ansatte ved barnverntjenesten i Bodø reiser til Værøy på oppdrag. Det er også fremmet saker for nemnd og rett på vegne av barneverntjenesten i Værøy. Det sendes refusjonskrav til Værøy for dette arbeidet. Barneverntjenesten har fortsatt utfordringer i forhold til de nøkkeltall tjenesten blir målt på. Den største utfordringen er å kunne overholde lovpålagt undersøkelsestid som er tre måneder. Denne fristen starter å løpe den dagen det blir besluttet at det skal gjennomføres en undersøkelse. Innenfor disse tre måneder skal en ha nødvendige møter med foreldre, en skal snakke med barna, en skal hente inn nødvendige opplysninger fra andre som er/har vært i kontakt med familien og en skal ut fra dette beslutte tiltak eller om saken skal henlegges. Det er mange utenforliggende momenter som kan gjøre at denne fristen ikke alltid blir overholdt. Det kan eksempelvis være at ingen møter til oppsatte møter, det kan være at fristen løper mens sakene står på vent fordi saksbehandlere har full saksliste og det kan være sykdom blant saksbehandlere. Alle, både saksbehandlere, ledelsen og de som er implisert i saken ønsker å få sakene avsluttet, med eller uten tiltak, så raskt som mulig. For å kunne det er det ei forutsetning å ha tilstrekkelig med saksbehandlingskapasitet. Sammenligner en KOSTRA tall for tilsvarende kommuner så vil en se at barnevernet i Bodø kommune har forholdsvis lave driftskostnader. Tjenesten får også tilbakemelding fra fylkesmannen på at det gjøres et grundig og godt arbeid. Begge deler er svært viktig for barneverntjenesten. Skal det lave kostnadsnivået kunne opprettholdes er det ei forutsetning at en har saksbehandlere til å ivareta tilmeldte saker fortløpende. Sykefravær Ansatte innenfor barnevern i Norge har generelt høyt korttidsfravær. Ved barneverntjenesten i Bodø registreres samme tendensen. Etter modell fra Sentrum sykehjem som har gjort seg svært positiv erfaring med å tilsette medarbeidere på topp for å ivareta oppgavene til ansatte som er fraværende, har barneverntjenesten drøftet muligheten for å gjøre det samme ved å ansette to personer fast. Ved sykefravær er det viktig at det finnes kapasitet i tjenesten til å ivareta fortløpende oppgaver. Hvis sakene ikke blir ivaretatt vil det kunne medføre negativ utvikling som igjen tilsier tyngre tiltak med

5 den belastningen det medfører for barn/ungdom og deres familier. Omfattende tiltak er betydelig mer kostnadskrevende enn enklere tiltak. Enslige mindreårige asylsøkere Oppstart av avdeling for enslige mindreårige asylsøkere i Bodø vil medføre utfordringer for barneverntjenesten. Avdelingen som driftes av Tverlandet mottak skal kunne ta imot 40 ungdommer mellom år. Barneverntjenesten har plikt til å gjøre undersøkelse dersom det kommer meldinger om rus- og/eller atferdsvansker hos ungdommer som bor på mottaket. Barneverntjenesten har også plikt til å iverksette tiltak uten at det i rundskriv Q-06/2010 er definert hvilke tiltak vi kan iverksette. Erfaring tilsier at rundt 25 % av denne gruppen ungdommer sliter vesentlig med de traumer og opplevelser de har med seg. Mottaksavdelingen er oppstartet på kort tid med mange ansatte som har lite erfaring fra lignende arbeid, dette vil også kunne lede ut i enda mer ekstra arbeid for vår tjeneste. Barneverntjenesten tar initiativ til å møte mottaket og dets ansatte for å gjøre gjensidige rolleavklaringer og forventninger. Ekstra ressurser vil måtte påregnes i barneverntjenesten, erfaringsvis så vil tjenesten måtte ha ansatte med særskilt ansvar for å ivareta denne gruppen samt være kontaktperson opp mot mottaket. Barn og familieenheten Barneverntjenesten er som kjent en del av den ny opprettede barne- og familieenheten. Denne enheten ble opprettet med bakgrunn i tanken om «en dør inn» for brukere med langvarige og sammensatte behov. For Barnverntjenesten er det positivt å få være med å utforme hva innholdet skal være i en nyopprettet enhet, og samhandling med andre instanser er svært viktig for barneverntjenesten. Vurderinger Barneverntjenesten gjør hele tiden prioriteringer når det kommer inn nye saker. Er dette en sak som krever umiddelbar handling eller kan den vente noe? Når saker settes på vent er det alltid en fare for at man kan ha oversett alvorlighetsgraden. Noen saker viser seg å være mer alvorlige enn man har antatt på forhånd, når man går inn og jobber i dem. Derfor er gode undersøkelser viktig for kvaliteten på tjenesten. Grovt sett kan saker som meldes barneverntjenesten fordeles på tre områder; rus, omsorgssvikt og vold - ofte en kombinasjon av disse. I tråd med nasjonale føringer og lokale prioriteringer opprettet barneverntjenesten i 2013 et Ressursteam. Ressursteamet jobber etter hovedregelen om at barn har det best hos sine foreldre til det motsatte er bevist. Teamet jobber derfor tett på familier som blir meldt til tjenesten, og gir familiene støtte og veiledning til å kunne ivareta omsorgen for sine barn selv. Ressursteamet ansees som viktig for familier som trenger bistand fra Barneverntjenesten. Opprettelsen av teamet ble gjort ved omprioritering av fire saksbehandlerstillinger, hvilket har ført til færre saksbehandlere som kan ivareta undersøkelsessaker fortløpende. Dette har medført store utfordringer for tjenesten med å få gjennomført undersøkelser innen lovpålagt frist på tre måneder. En kan velge å tilbakeføre stillinger til saksbehandling. Dette vil være å ta et skritt tilbake i forhold til hvordan utviklingen har vært bl.a. ved at Bufetat bygger ned denne type tjenester. Ressursteam er et viktig og godt tiltak for å unngå plasseringer, eller noen ganger, foreta plassering raskere. Ansatte

6 i Ressursteamet har lang erfaring og tilleggsutdanning med veiledningskompetanse. Uten Ressursteamet vil Barneverntjenesten i Bodø hatt mange flere plasseringer både i beredskapshjem og i institusjon. Dette ville medført en større utgiftspost for kommunen og en større menneskelig påkjenning for de barn og familier som dette angår. Det er derfor viktig å fortsatt prioritere ressurser til denne type arbeid. Akuttarbeid Barnverntjenesten i Bodø har færre akuttplasseringer nå enn tidligere, og langt færre enn de fleste store kommuner i Nord (etter tall fra Bufetat). Saker som håndteres umiddelbart avverger til dels akutte situasjoner. En grundig og rask vurdering i forhold til alvorlighetsgrad ved tilmelding er viktig for å unngå at saken får «leve sitt eget liv» og en negativ utvikling får fortsette med full tyngde. Når et barn først må plasseres, er det til beste både for barnet, familien, fosterhjem og ansatte at dette er planlagt og forutsigbart. En akuttplassering er en stor belasting for alle impliserte. Organisering Barneverntjenesten i Bodø er organisert slik at en økning av saksbehandlere vil få sine konkrete oppgaver innenfor den seksjon som har majoriteten av saker. Barneverntjenesten i Bodø har de siste årene opprettet en rekke støttefunksjoner for saksbehandlerne. Fagledere skal ikke ha saker på egen liste, og har dermed ansvar for å sikre avklaringer og beslutninger i saker. Systemansvarlig ivaretar fagsystemene og bl.a. sikrer at alle registreringer og journalføring er utført som det skal. Tilgang til juridisk kompetanse er sikret ved at tjenesten har to dyktige jurister samt rådgiver. Tjenesten har et høyt antall aktive saker. Konklusjon Barnverntjenesten ønsker å tilsette fire saksbehandlere for å kunne ivareta de lovpålagte oppgaver innenfor satte frister. Tjenesten vil også ansette to på topp for å ivareta oppgaver som til de som er fraværende. En vil omdisponere innenfor egne budsjetter til denne løsningen. Vi har 4 stillinger i tiltaket Ressursteam. Vi kan tilbakeføre disse stillingene til saksbehandling med det resultat at en i større grad må kjøpe private tiltak. Det vil også være å gå et skritt tilbake i forhold til å kunne utvikle nødvendige tiltak i Bodø kommune. Alternativet vil være at tjenesten må ha høyere terskel for inntak av saker til undersøkelse. Dette kan igjen medføre at rettsikkerheten til barna ikke blir ivaretatt som igjen kan medføre at kommunen får erstatningssøksmål mot seg. Rolf-Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Tone Hilde Birkelund og Eirik Eide Haugmo Trykte vedlegg: Sammenstilling undersøkelser i barnevernet

7 Vedlegg , Bodø Fredrikstad Skedsmo Sandefjord Arendal Ålesund Tromsø Gruppa totalt Hvor mange årsverk er det totalt i tjenesten? 54,5 87,75 42,5 35, , , ,50 80 Saksbehandlere 34 45,65 34,5 26, , Fagledere (med i saksbehandlere) , Merkantile/stab (ikke jurister) 5,2 9, , Jurister Tiltaksstillinger (veiledere etc) ,6 8, Andre* 5,3 25,2 1,6 9 1, Befolkning pr ,00 2,50 2,00 1, Saksbehandlere per 1000 barn 0-17 år Antall innbyggere 0-17år Andel 0-17 åringer 22,0 % 21,1 % 22,7 % 21,5 % 21,9 % 21,9 % 21,6 % 1,00 0, Fristbrudd Saksbehandlere per 1000 innbyggere 0,68 0,58 0,67 0,59 0,63 0,72 0,92 0,68 0,00 0 Fristbrudd ,00 Saksbehandlere per barn 0-17 år 3,07 2,76 2,93 2,74 2,90 3,27 4,26 3,13 GRUNNLAGSTALL KOSTRA Netto driftsutgifter til sammen per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneve Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per ba Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per bar Netto driftsutgifter per barn som er plassert av bar Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funks 43,5 35,9 36,6 37,7 37,9 31,1 40,9 37,7 Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plass 5, ,3 10,1 11,9 9,7 6,1 10,5 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert a 51 53,1 44,1 52,2 50,2 59, ,8 Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 4,1 3,9 4,4 5,2 4,3 3,4 3,6 4,1 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere ,1 3,6 4,5 5,9 4,4 3,8 3,8 4,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0 3,2 4,8 3,5 4,3 4,7 5,3 5 4,4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0 2,5 3,7 2,8 3,3 3,7 4,1 3,8 3,4 Andel barn som ikke er plassert med tiltak (funksjo 2 3,4 2,6 3,2 3,1 3,5 3,3 3,0 Andel barn som er plassert med tiltak (funksjon 25 1,2 1,4 0,9 1,1 1,6 1,8 1,7 1,4 Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) pe Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert a Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av ba Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 12,4 12,3 16,8 21,1 22,9 20,1 12,8 16,9 Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dage ,4 Andel undersøkelser med behandlingstid innen ,0 Andel barn med tiltak per med utarbeidet pl ,9 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 4,7 4,6 3,7 3,4 3,1 3,4 4,9 4,0 Antall meldinger per barn med melding 0-5 år 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,1 1,1 Antall meldinger per barn med melding 6-12 år 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,1 1,1 1,1 Antall meldinger per barn med melding år 1,1 1,1 1,2 1,1 1,2 1,1 1,1 1,1 Andel meldinger som går til undersøkelse 74,5 66,1 77,9 97,5 75,2 80,8 77,5 78,5 Andel undersøkelser som førte til tiltak 30,1 53,4 32,4 42,2 40,3 42,1 52,4 41,8 Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets v 79,1 84,9 86,7 76, ,2 78,9 82,4 Andel undersøkelser henlagt etter partens ønske a 14,9 9,6 6,3 17,6 6,5 10 9,6 10,6 Andel undersøkelser henlagt som følge av flytting 6 5,5 7 6,3 6,5 5,8 11,5 6,9 Andel undersøkelser henlagt etter partens ønske a 25,7 7,7 11,7 19,4 8,8 12,1 8 13,3 Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med 30, , ,4 27,4 25,9 25,4 Andel barn med tiltaksplan av barn med hjelpetilta 76,7 84,3 87,4 99,3 75,6 86,5 68,8 82,7 Andel barn med omsorgsplan av barn under omsor 92,1 86,6 97, ,1 72,2 90,6 89,0