ILP. Småkraftverk Seljord, Nissedal. Rapport fra feltarbeid i eiendomsfag, Av: Anine Lunde, Ingrid Melheim, Salman Saed, Gro Jubskås

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ILP. Småkraftverk Seljord, Nissedal. Rapport fra feltarbeid i eiendomsfag, Av: Anine Lunde, Ingrid Melheim, Salman Saed, Gro Jubskås"

Transkript

1 ILP, UMB Serie E Studentarbeider, EIE304 ILP Rapport fra feltarbeid i eiendomsfag, Telemark, høsten Emnkode: EIE 304. Småkraftverk Seljord, Nissedal Av: Anine Lunde, Ingrid Melheim, Salman Saed, Gro Jubskås Serie E Studentarbeider E4/2009 ISBN

2 Innhold Innhold Innledning Tema Problemstilling og framgangsmåte Institusjonelle rammevilkår Generelt Konsesjon Forhandlinger Avtaleforhold Fallretter i vassdrag Ekspropriasjon eller jordskifte? Bruksordning og tapsgaranti Hva skal til for å fremme? Hva skal til for å lide tap? Mindretallsvern Selskapsformer og skattlegging Småkraftverk Presentasjon av sakene Sak 1. Heikraft A/S i Seljord, sak nr : Generelt Partsanalyse Problemer til diskusjon Sak 2. Nordbø i Nissedal, sak nr Partsanalyse Problemer til diskusjon Problemstilling og avsluttende refleksjoner Svar på problemstilling Avsluttende refleksjoner

3 6. Kilder Litteratur: Muntlige Kilder: Vedlegg Innledning 1.1. Tema Vannkraft er den viktigste formen for kraftproduksjon på fastlandet i Norge. Dette betyr at i store deler av landet er vassdragene og naturen knyttet til vassdragene berørt av vannkraftutbygging. Vi har i denne rapporten tatt for oss to jordskiftesaker som har gått for Øvre Telemark Jordskifterett, og som gjelder bruksordning i forbindelse med småkraftutbygging. Dette er en ny og til dels komplisert sakstype. Saker med stor samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk interesse prøver jordskifteretten å kjøre effektivt og prosessøkonomisk, samtidig som de kumulative vilkårene i 1(1) og 3 bokstav a må være oppfylt. Dette er noe vi skal drøfte underveis i rapporten. Gjennom denne typen saker ser samfunnet at jordskifteretten er et meget viktig verktøy. Det er lviktig for jordskifteretten å være handlekraftig, hvis man ikke er det blir jordskifteretten fort uinteressant og lite aktuell. Kraftutbyggingssaker er eksempler på saker som ikke tåler å bli gamle, man må komme seg raskt igjennom disse. Saker hvor det har vært tvist om grensen i over 100 år klarer derimot å vente halvannet år til. I denne rapporten har vi satt oss inn i to ulike saker vedrørende bruksordning vannkraft. I løpet av arbeidet har det dukket opp ulike problemstillinger som vi har forsøkt å drøfte. 3

4 Bilde nr 1: Wraas kraftstasjon i Vrådal. Foto: Anine Lunde 1.2. Problemstilling og framgangsmåte Problemstillingene våre kan oppsummeres i to punkter: Har private utbyggere mulighet til å tvinge andre parter med på et prosjekt? Er det mulig å ekspropriere til småkraft? Hvordan var partenes kjennskap til jordskifteretten før saken? Hvordan har partene opplevd jordskifteretten som konfliktløser? For å svare på dette har vi undersøkt to saker; Heikraftsaken og Nordbøsaken. Vi har intervjuet partene for å kunne analysere deres forhold til denne typen bruksordning, som kan være av stor økonomisk betydning for dem. Ettersom Heikraftsaken kun berører to parter hvor den ene vil få en langt større andel enn den andre, vil vi også gå nærmere inn på mindrepartsvernet og hvilken rett vedkommende har, sett i lys av tapsgarantien og alminnelig rettferdighet. Fremgangsmåten i intervjuene vi foretok av partene var at vi på forhånd skrev ned noen spørsmål. Noen av disse spørsmålene er felles for alle våre intervjuobjekter. Disse spørsmålene er felles for alle partsintervjuene vi foretok: Kjente du til jordskifteretten fra før? Hva er din interesse i saken? Hvordan vil du helst se saken løst? 4

5 Hvordan er dine kunnskaper om kraftutbygging? Føler du at noen av partene i saken har hatt et kunnskapsovertak, og tror du i så fall at dette har hatt noen innvirkning på saken? Hvordan og hvor lang var prosessen før jordskifteretten ble koblet inn? Ble det gjennomført forhandlinger, møtevirksomhet eller lignende? Hvordan har du opplevd jordskiftesaken?(her er vi både ute etter tidsaspektet og det økonomiske.) I tillegg til intervjudelen har det vært nødvendig å sette seg inn i lovverket som regulerer denne type utbygging, da det er en forutsetning for å forstå fremgangsmåten en benytter før en kan starte byggeprosessen. 2. Institusjonelle rammevilkår 2.1. Generelt Institusjoner vil i denne sammenhengen forstås som de normene og reglene som styrer de menneskelige handlingene. Vi kan si at det handler om en form for spilleregler. Disse institusjonene kan i følge Sevatdal og Sky (2003) dreie seg om så vel det juridiske regelsystem, med alt det innebærer fra de formelle lovene til sedvanerett, men det kan også dreie seg om kulturelle eller religiøse normer for adferd, skikk og bruk, moral og etikk. I dette kapittelet skal vi drøfte ulike hjelpemidler som kan benyttes og vilkårene som må tas hensyn til ved utbygging av små kraftverk. Kraftutbygging involverer mye penger, både til investeringer og deretter i avkastning. Som regel er partene interessert i å komme i gang med utbygging av kraftverket så fort som mulig. Tidsfaktoren gjør at det mest ideelle er å finne en minnelig løsning for utbyggingen før man bruker jordskifterettens kompetanse, dette av prosessøkonomiske årsaker. Det er mange penger inne i bildet og en er tjent med å få til en minnelig ordning for å minimere transaksjonskostnadene. Jordskifte er aktuelt for å finne en bruksordning for fordeling av fallet, eller dersom en har med en uvillig part å gjøre for det er kun jordskifteretten som kan tvinge noen til å bli med på et tiltak. Et problematisk moment er at en jordskiftesak ofte tar lenger tid enn en sak som dras for den alminnelige domstolen. 5

6 2.2. Konsesjon Det er ikke alle former for vannkraftutbygging som krever konsesjon. I følge vannresurslovens 8 kan ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Kraftverk med en større produksjon enn 10 MW skal behandles av Olje og energidepartementet og regjeringen. Kraftverk mindre enn 10 MW søknadsbehandles av NVE(Norges Vassdrags og Energidirektorat.) Små kraftverk kan deles i tre kategorier. Mikrokraftverk; under 100kW eller 0,1 MW, Minikraftverk; fra 100kW til 1000kW og Småkraftverk fra 1000kW til 10000kW. Det kan være vanskelig for grunneierne alene å avgjøre om et tiltak er til skade eller ulempe. Det skal derfor meldes fra til NVE at en ønsker en konsesjonspliktsvurdering. I konsesjonssøknaden søkes det om bygging av kraftverk. Det må gis tillatelser etter vannressursloven og energiloven for bygging av kraftverk med koblingsanlegg og kraftlinjer og forurensningsloven for selve gjennomføring av tiltaket. Dersom en planlegger å anlegge et småkraftverk, er det NVE som har forvaltningsansvaret for denne prosessen. Helt fra de første søknader og meldinger, til kontrollettersyn når det står ferdig. Privatrettslige forhold skal være avklart før konsesjon blir gitt. Gunnar Wraa uttaler imidlertid i sitt intervju, se vedlegg nr. 3, at hvem som helst kan sende inn konsesjonssøknad for hvilket som helst vassdrag, men at NVE trolig vil prioritere de søknadene hvor avtaleforholdene er ordnet. Som hovedregel er det opp til tiltakshaver å sørge for minnelige løsninger med de som har fallrettigheter i elven som skal utbygges. Hvis det ikke lar seg gjøre å forhandle seg frem til løsninger i minnelighet kan det bli snakk om bruksordning etter jordskifteloven eller ekspropriasjon. Forhandlinger og mulighetene for både bruksordning og ekspropriasjon vil bli omtalt i de neste kapitlene. I følge NVE 1 ligger det 432 konsesjonsøknader om småkraft inne til behandling pr 28. september Så langt i år har de innvilget 35 søknader mens 11 har fått avslag. Når det gjelder mini og mikrokraft er tallene noe lavere. Her ligger det 107 søknader til behandling hos NVE. Hittil i 2009 er det 14 prosjekter som har fått innvilget konsesjon mens bare 2 har fått avslag på søknaden sin. For Telemark som ligger det for øyeblikket inne 12 søknader om konsesjon. 1 6

7 Figur 1: Utviklingen i konsesjonssøknad og innvilgning Kilde: 026.html Tabellen som er grunnlaget for grafen over ligger som vedlegg til oppgaven. Se Tabell 1: Antall GWh nyttbar, utbygd og ikke utbygd vannkraft. Den store økningen i nyttbar energi som vi kan se i tabellen mellom 2003 og 2004 skyldes at små kraftverk fra 50 til 10000KWh ble tatt med i beregningen. I samme tidsrom var det også økning i vernede vassdrag og i resterende vassdrag. Dette skyldes inkludering av nye vernede vassdrag etter en supplering av verneplan for vassdrag. Tallgrunnlaget her inkluderer som vi skjønner også de store kraftutbyggingene. Som vi ser av grafen over har både meldinger, søknader og innvilgede konsesjoner økt tilnærmet likt de siste årene Forhandlinger Jordskifterettens ulempe som forhandlingsarena er at en rettsprosess tar tid og at det er en mulighet for å anke avgjørelser. Da tidsfaktoren er så viktig strekker partene seg lengre enn normalt i forhandlinger i forkant av jordskiftesaken for å unngå en rettsprosess, det vil si at forhandlingsrommet ofte er relativt stort. Før man kan begynne å forhandle må man ha identifisert interesse, sak og alternativ. Kompleksiteten i forhandlingene styrer hva slags forhandlingsstrategi som blir valgt. Langvarig relasjon mellom partene i saka og tidligere konflikter mellom dem øker kompleksiteten i sakene. Økt kompleksitet vil føre til et større behov for felles informasjonsutveksling og problemløsning for å komme frem til en avtale som gagner alle partene. Ved flere forhandlingspartnere må man ta større hensyn til 7

8 samordning av partene og selve styringen av forhandlingsprosessen. Assistert forhandling kan i noen tilfeller være nyttig der maktforskjellen mellom partene er stor. I saker der store økonomiske verdier står på spill er det en utfordring å komme frem til en avtaleformulering, selv om partene i utgangspunktet er enige om løsningsmuligheten. Det er også svært viktig at avtaleformuleringen er entydig for å hindre konflikter i gjennomføring av avtalen. Når forhandlingsprosessen ender i oppstart av et felles falleierlag blir det ofte behov for å følge opp avtalen ved senere utvikling og endring av avtalen. Man har en fordelingssituasjon når en mengde goder eller ulemper skal fordeles mellom parter (Rognes:2008 s.40), det være seg ved forhandlinger om kostnader, priser og ressurser med mer. Avtalemulighetene i en fordelingsforhandling er kompromiss, brudd eller at noen gir etter for kravene fra andre parter. I en slik forhandling vil partene konkurrere mot hverandre i en forhandlingssone i et nullsumspill. Partene har motstridende interesser og et godt resultat for noen vil være et dårlig resultat for den andre parten. Figur 2. En tenkt forhandlingssone mellom kjøper og selger. Figuren er hentet fra (Rognes 2008) Basert på kjøpers betalingsevne og alternativ har kjøper en maksimalpris, et reservasjonspunkt over hvor mye han er villig til å betale. Prisambisjonen ligger på aspirasjonsnivået. Selger har også reservasjonspunkt (minstepris) og aspirasjonsnivå, men disse ligger på et annet nivå enn kjøpers. 8

9 Kunnskap om motpartens reservasjonspunkt og aspirasjonsnivå er som regel ukjent for den andre parten. Mellom kjøpers og selgers reservasjonspunkt i modellen finner man en positiv forhandlingssone og det er innenfor den man bør komme frem til en avtale. Ved negativ forhandlingssone er selgers minste salgspris og reservasjonspunkt høyere enn kjøpers reservasjonspunkt og maksimalpris. Da vil det være umulig å komme frem til en avtale med mindre kjøpers eller selgers reservasjonspunkt endres underveis. Forhandlingen starter ved at den ene parten kommer med starttilbud og motpart svarer med et justerende mottilbud til dette. Forskning viser i følge Rognes (2008)at justeringen fra starttilbud til mottilbud som regel er for liten. Starttilbudet påvirker mottilbud, dette fører til at det enkelte ganger lønner seg å komme med starttilbudet. Åpner man derimot med for ekstreme starttilbud vil man derimot lett oppnå brudd og misnøye. Er man usikker på motpartens reservasjonspunkt kan det være lurt å overlate starttilbudet til motparten. Den som har maktposisjon vil som regel starte for å få kontroll over forhandlingsprosessen. Dramatisering av forhandlingene, det være seg bruk av trusler, ultimatum, opptrapping av konflikt og bruk av tidsfrister blir brukt for å gi motparten informasjon om hvilke virkemiddel du rår over og at du er villig til å bruke dem. Dramatisering kan være nødvendig, men er risikable å bruke. Trusler bør være troverdige og konkrete for ikke å tape troverdighet. Misser man troverdighet kan det være vanskelig å holde fram med forhandlingene. Integrasjon dreier seg om å få til avtaler bedre enn kompromiss i enkeltsaker(rognes:2008 s.59). Integrasjonsforhandlinger er mer krevende enn fordelingsforhandlinger, da man ved integrasjonsforhandling må handtere både samarbeid og konkurranse i en og samme prosess. I mange komplekse saker er integrasjon den eneste muligheten man har for å komme fram til enighet om en avtale. Felles problemløsning og integrasjon vil styrke forholdet mellom partene og føre til bedre forhandlingsklima mellom partene i fremtidige forhandlinger. For at en integrasjonsforhandling skal være mulig må følgende vilkår være oppfylt: potensial, motivasjon og kompetanse. Forhandlinga må dreie seg om flere dimensjoner slik at man kan skape kreative pakkeløsninger, samtidig som partene må være villige til å delta i tidkrevende og komplekse forhandlinger. Da partene tror at deres interesse skinner i gjennom til motparten, noe som fører til underkommunikasjon, kan det være vanskelig å få til integrasjon. Man bør ha flere avtaleforslag for å få til en diskusjon mellom partene og for å ivareta underliggende interesser. Avtaleforslaget bør være attraktivt nok for at en motpart skal kunne akseptere det og vise vilje til videre samarbeid. Godtar motparten forslaget kan man begynne å lage et avtaleutkast. Ved bruk av prosedyrer kan man ivareta kravene i integrasjonsforhandlinger når det gjelder handtering av 9

10 samarbeid og konkurranse, sak og relasjon. Man bør fokusere på samarbeid før konflikt, da man gjennom samarbeid kan finne og utvikle de beste løsningene. Prosedyrer i integrasjonsforhandlinger, definert i Rognes 2008 s Etablere enighet om prosedyrer og visjoner 2. Utveksling av informasjon, definisjon av forhandlingsproblem 3. Oversikt over potensielle pakker 4. Utbygging av pakker 5. Fordeling 6. Avtale 7. Iverksetting Møter med flere parter er ressurskrevende og utfordrende da parter med ulike mål og interesser sammen skal komme fram til en felles strategi og avgjørelse. Dette resulterer i at dynamikken i forhandlingene kan bli ustabil. For at forhandlinga skal bli konstruktiv er det viktig med god styring av selve forhandlingsprosessen. Der er derfor viktig at partene er enige om organiseringen og spillereglene for prosessen. Partenes motiv ned flerpartsavgjørelser er i mange tilfeller basert på ønske om et godt resultat for egne interesser. Gruppeavgjørelser kan bli blokkerte av at dem ikke samkjører med den enkeltes interesser. I Rognes, 2008 s. 86 finner man oppført ulike strategier som man opplever i flerpartsforhandlinger, de følgende strategier er byråkratstrategi, enighetsstrategi, individualistisk strategi, koalisjonsstrategi og integrasjonsstrategi. Ved en byråkratsstrategi ønsker man å bevare status quo ved å blokkere avgjørelsesprosessen og fremstille endringer som umulige. Denne strategien er velegnet der avtalen skal være enstemmig vedtatt. Enighetsstrategi handler om å bli enige om et løsningsforslag og bygge opp argument rundt denne. Denne strategien godtar ikke avvikende ideer og kritikk noe som kan forhindre kreativitet og vurdering av flere løsningsmuligheter. Når man bruker individualistisk strategi ønsker man et godt resultat for seg selv, uavhengig om det er et godt resultat for de andre partene. En slik strategi blir ofte benyttet og kan slå i gjennom ved en dårlig styrt prosess. Koalisjonsstrategi blir styrt av et flertall for å fatte en avgjørelse ut fra deres interesser, den vil dermed være mest velegnet ved 10

11 flertallsvedtak. Integrasjonsstrategi fokuserer på interesser og prioriteringer, utvikling og skissering av alternative forslag. Sentrale utfordringer ved flerpartsforhandlinger er normer, avgjørelsesregler og lederolla (Rognes 2008 s.91). Man bør diskutere spilleregler tidlig i organisasjonsprosessen for å sikre seg et godt forhandlingsklima. Avgjørelsesregler former forhandlingene, skal det være enstemmig enighet må partene samarbeide om en løsning der alle interesser blir hørte. Ved flerpartsavstemmelser vil det ofte dannes majoritetskoalisjoner der mindretallets synspunkt ikke vil bli tatt hensyn til. Ved krav om enstemmig vedtak vil prosessen ofte være langvarig og kompleks, men prosessen vil da ofte være mer åpen for kreative forslag og integrasjon. Lederen skal styre forhandlingsprosessen, noe som kan være problematisk der lederen har overordna status eller er delaktig part i forhandlinga Avtaleforhold Når en skal utnytte elva gjennom et kraftverk vil det alltid være viktig med forhandlinger i forkant for å komme frem til gode avtaler. Vi skal nå ta for oss er hvilke avtaler en ofte finner liggende til grunn for utbygging av vannkraft. I Norge har vi avtalefrihet. Denne avtalefriheten er et ulovfestet prinsipp som vil si at en i utgangspunktet står fritt til å avtale akkurat det en vil, og en muntlig avtale over kjøkkenbordet er like mye verdt som en skriftlig avtale som er kommet i stand ved hjelp av advokater. Felles for alle avtaler er at de stifter eller endrer rettsforhold mellom partene. Noen begrensninger er det likevel i prinsippet om avtalefrihet. Et av disse er vernet for den svake part som vi vil komme tilbake til senere under bruksordning. En annen sak er at partene lovlig må kunne avtale om saksforholdet; de må ha råderett. En avtale som er inngått skal alltid holdes. Unntaket er hvis avtalen av en eller annen grunn er ugyldig eller den rett og slett er umulig for partene å overholde. I slike tilfeller kommer avtalelovens 36 til anvendelse. Avtaler om leie eller kjøp av fallretter er den type avtale vi har stiftet mest kjennskap til gjennom dette prosjektet. I alle sakene vi har sett på har stridens kjerne ligget rundt avtalene om fallretten til vassdraget, enten det har dreid seg om leiepris pr år eller for hvor mange år leieavtalen skal vare. Under kan det leses mer om fallretter. Spørsmålet om leieavtalens varighet er viktig for mange på 11

12 grunn av muligheten for hjemfall etter et visst antall år. Hovedregelen er at en slik avtale bør vare minst 40 år, men ofte blir det avtalt for all framtid. Vi har lagt ved noen av avtalene vi fikk av Gunnar Wraa. Disse er faktiske avtaler som er tinglyste og fortsatt gyldige. Disse finner vi i vedlegg 5,6,7 og Fallretter i vassdrag Grensene i vassdraget er avgjørende for hvor stor andel grunneieren vil få i et falleierlag. Som det følger av jskl 16, tredje ledd og 88, første ledd fastsette grenser etter vassdragslova 2, 3 og 4. Vassdraget tilhører den som eier grunnen vassdraget dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold, jf vassressurslova 13, første ledd. Djupålsregelen i vassdragslova 2 inneholder regler om eierforhold der grenser går på hver sin side av et vassdrag. Grunneier har som hovedregel i vassressurslova 13, andre ledd, lik rett til å nytte fallet på hver side av elven, uavhengig av hvem som eier grunnen under vassdraget. Det kan være uklart om fallretten følger hovedregelen der det foreligger bruksretter til vassdraget. Bruksretten må brukes til det den var tiltenkt under etableringen av bruksretten og kun en viss endring av bruken kan aksepteres. En rettsutgreiingssak etter jordskifteloven vil kunne finne ut om bruksrettshaver sin rett vil ha noe å si for utnytting av fallretten. Jordskifteloven 88 a hjemler at jordskifteretten kan klarleggje og fastsette eigedoms og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre område der det er sambruk mellom eigedomar, når dette er nødvendig av omsyn til rasjonell bruk av området. Man kan ikke bruke rettutgreiing dersom det foreligger det tvist der 2 parter påstår eksklusiv fallrett, unntaket er dersom dette er nødvendig for gjennomføring av en bruksordning. En småkraftsak vil gå under vilkåret om sambruk mellom eigedomar der to eiendommer har en felles fallrett. Vilkåret om rasjonell bruk er i fallrettsaker som regel lett å oppfylle dersom det er snakk om utbygging til vannkraft. Som det følger av sameigelova 10, 2 ledd og jordlova 12 kan fallretter fristilles fra landbruksdriften. Ved utbygging av småkraft kan man komme i konflikt med etablerte bruksretter, det være seg alt fra fiskeretter til kvernretter. Kommer ikke utbyggerne av småkraft til enighet med bruksretthaver kan man kreve bruksretten avløst som egen sak jskl 2 bokstav d, jf 36. Faller ikke bruksretten inn under jskl 36 sin uttømmende liste, må retten avløses som del av en jordskiftesak, jf jskl 39. Det vil da være vilkår om bruksretten vil være til hinder for et tjenelig skifte og at avløsning vil foregå utan skade for nokon part. Jordskifteretten har videre kompetanse til å holde 12

13 fritt skjønn for bruksretter i jskl 36 og 39 til jord, pengar eller andre verdiar, jf jskl 39 og servituttlova 19, andre ledd Ekspropriasjon eller jordskifte? Generelt kan en si at det stilles høyere krav for å få hjemmel til å ekspropriere til private formål jf. 2 i oreigningslova, enn det å holde en bruksordningssak for jordskifteretten jf. 1(1) og 3 bokstav a i jordskifteloven. Tidligere kunne man få ekspropriert dersom man hadde konsesjon etter reglene i kapittel 6 i vassressurslova, men nå er disse reglene fjernet. NVE har videre gitt signaler om at det nærmest er et krav om at tiltakshaver ordner opp gjennom minnelige avtaler dersom de ønsker en kraftutbygging. De har videre også gitt signaler om at de vil bli tilbakeholdne med å gi ekspropriasjonstillatelser etter 2 for å kunne erverve fallretter i tilknytning til denne type tiltak. For i det hele tatt å kunne få løyve til ekspropriasjon jf. 2 i oreigningslova, må det regnes med at inngrepet tvillaust er mer til gagn enn til skade. Dette må sies å være strengere i sitt innhold sammenliknet med de kumulative vilkårene for å holde et jordskifte, hvor kravet grovt forklart er vurderingen av utjenlige eiendomsforhold( 1) og videre at partene individuelt sett ikke skal lide tap( 3). Det strenge kravet for ekspropriasjonstillatelse, kan i følge Bergtun (2007)på mange måter sees på som grunnen til at man heller velger bruksordning fremfor ekspropriasjon. Ved ekspropriasjon av fallrettighetene blir den berørte grunneieren en passiv mottaker av erstatning, fallrettigheten han hadde blir skilt vekk fra eiendommen, og tiltakshaveren får løyve til å overta denne fallrettigheten til den berørte grunneieren mot en erstatning. For å beregne fallretterstatningen må man finne en pris på naturhestekreftene man kan hente fra fallet. Denne prisen lå på mellom kroner mellom 1975 og I tillegg får man ved vannkraftutbygging et flatt påslag på 25 % i erstatning jf. vassdragsreguleringslova 16 nr.3 og vassressurslova 51, 2.ledd. Jf. Bergtun (2007). Således kan en si at ekspropriasjonserstatningsreglene etterstreber en form for gevinstfordeling, og går i denne type saker, som omhandler vannkraftverk, vekk fra det ordinære tapsprinsippet, hvilket i følge Steinsholt, er vanligst når det utmåles erstatning på bakgrunn av en ekspropriasjon. Ved en bruksordningssak i jordskifteretten blir eieren tvunget inn i et falleierlag, hvilket på sin side opptrer som et sameie. Således kan man si at fallrettigheten ikke blir brutalt tatt fra vedkommende, i hvert fall ikke i like stor grad som ved en ekspropriasjon av fallretten. Det falleierlaget som dannes av jordskifteretten ved en bruksordning mottar falleie til markedspris, 13

14 videre blir alle grunneiere tilbudt en rett til å delta i et evt. driftselskap som står for selve utbyggingen. De kan videre også sikre sine fremtidige muligheter til å delta i evt. senere prosjekter tilknyttet kraftverket ved å avtale en hjemfallsrett. Denne løsningen uttrykker Bergtun (2007) at etterstreber lokal eierskap og deltakelse, samt næringsvirksomhet i lokal distriktet Bruksordning og tapsgaranti Bruksordning reguleres av reglene i jordskiftelovens 2 c nr 1 og 2 og var i utgangspunktet tiltenkt å regulere bruken i områder der to eller flere eiendommer var i et rettslig fellesskap men hverandre eller sagt på en annen måte, hadde utnyttelsesrett. 2. c) Jordskifte kan gå ut på å 1. Gi reglar om bruken i område der det er sambruk mellom eigedomar. 2. Gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar. Et moment som er viktig å drøfte er om det etter jordskiftelovens 3 bokstav a er et tap å ikke få maksimal profitt ut av et tiltak? Holder det med et overskudd? Jskl. 3 bokstav a er en individuell tapsgaranti som sikrer den enkelte part mot tap. Hvis man derimot ser på det andre kumulative vilkåret som må være oppfylt etter 1 (1) hvor hovedvilkåret er tjenlighet etter tid og tilhøva, altså det dynamiske perspektivet kan man av forarbeidene se følgende rammer for vurderingen. Forholdene for en eller flere må være utjenelige. Utjenligheten må sees i forhold til aktuelle, påregnelige bruksmåter Tilhøva må kunne gjøres positivt bedre ved bruk av ett eller flere av virkemidlene i jordskiftelovens 2. Det viktigste momentet er at ingen skal lide tap. Det betyr ikke at den ene objektivt sett ikke kan komme bedre ut av det enn den andre, så lenge ingen av partene lider tap. Slik sett kan en si at 3 bokstav a hele tiden etterstreber en pareto optimalitet. Paretoendring, er en endring som fører til nytte for noen samtidig som at ingen får det dårligere. 14

15 Selv om lovteksten er passivt formulert er hensikten bak den ganske klar, nettopp det at det skal skapes en netto nytte i skiftefeltet, altså en skiftegevinst ved bruk av virkemidlene for de forskjellige typene av jordskifte i 2. Det er altså ikke hensikten bak 3 bokstav a å få maksimalt profitt ut av tiltaket, men å sikre mot tap Hva skal til for å fremme? Hva skal til for å lide tap? Krav til å kunne fremme sak er de kumulative vilkårene i 1 og 3 a. Meningsinnholdet i 3 a er I og for seg klart, selv om det kan være vanskelig å praktisere. Tid og tilhøva jf. 1, kan være vanskeligere å forholde seg til. Ingen er tjent med at man ikke kan drive, og dersom partene ikke er enige om kostnadsfordelingen vil alle lide tap. Med kraftutbygging tar man fremmingsvedtaket løst i starten og er heller mer konkret på slutten, fordi det er vanskelig å regne på tall i startfasen. Å regne i kroner er praktisk talt umulig i store kraftutbyggingssaker, hvilket er noe av grunnen til at fremmingsvedtaket tas sent i prosessen Mindretallsvern Ved bruksordning oppretter jordskifteretten et falleierlag. I et falleierlag stårr store økonomiske interesser på spill, og det er nødvendig med et mindretallsvern. Jordskifteretten har hjemmel til å fastsette vedtekter for laget som sikrer mindretallets retter. For kraftutbyggingsaker må man ha bestemmelser om f. eks leieforhold for å kunne verne mindretallet og sikre deres interesser, også i fremtiden. Ved utforming av vedtektene for falleierlaget kan jordskifteretten gi visse føringer for driftsselskapet. Man må passe på at en stor part ikke får anledning til å overkjøre mindre parter, samtidig som man må unngå at mindretallet trenerer saken og som dermed forhindrer muligheten for å komme til en utleieavtale med et driftsselskap. Man må ha et mindretallsvern, og det er opp til jordskifteretten å passe på at alle partene blir sikret 3. Man må ha bestemmelser om leieforhold i falleierlaget. Slike bestemmelser er uunnværlige i denne type saker. Dette for å kunne verne de mindre partene og sikre deres interesser også i fremtiden, da jordskifteretten for lengst er ute av bildet. En part med en liten andel i et falleierlag vil lett kunne bli overkjørt, hadde det ikke vært for reglene som man har på ulovfesta grunnlag. Jordskifteretten har hatt mindretallsvern siden jaktloven fra 1930 tallet og man har også hatt tilsvarende regler i aksjeloven og i nyere tid eierseksjonslova 4. For å komme til en hensiktsmessig, forsvarlig og ikke 2 Pers. med. Gunnar Osen i intervju 25. September Pers. med. Svein Dag Midtsund i intervju 27. September Pers. med. Ove Flø, 1. Oktober

16 minst rettferdig løsning tar retten ut det beste fra ulovfestet rett og det som står i liknende lover. Videre vil jordskiftedommeren opplyse i rettsmøtet at det kan få konsekvenser for den part som misbruker sin rett på bakgrunn av sin situasjon som største part Selskapsformer og skattlegging Hvis man ser på de institusjonelle rammevilkårene for å holde en bruksordning bør man være observant på praksisen til jordskifteretten når det gjelder etablering av eierlag. Videre er det verdt å merke seg mulighetene for etablering av mer risikofylte driftselskap, noe som i følge Flø (2009) er utenfor jordskifterettens kompetanseområde, og som således reguleres gjennom selskapsloven. I forbindelse med dette har vi en spesialregel i jordskiftelovens 34b, som i hovedsak går ut på at man har delt (proratarisk) ansvar. Selskapsloven 2 4 (1)bygger på solidaransvar. Videre er det slik at man jf. 34b vil stemme etter andeler, og ikke etter ett hode, en stemme prinsippet. Den kanskje viktigste forskjellen for jordskifterettens dannelse av eierlag kontra driftsselskap som reguleres gjennom selskapsloven, er nettopp det at det ikke kreves enighet i lag som er stiftet av jordskifteretten for at vedtaket skal være gyldig. Selskapslovens 2 12(1) krever enighet. Passiv kapitalforvaltning og hjelpefunksjon er fritatt fra selskapslovens bestemmelser, og kan således legges inn I lag stiftet av jordskifteretten, jf. 34b, mens alle tiltak som går inn under betegnelsen økonomisk virksomhet reguleres gjennom selskapsloven. Eierlag stiftet av jordskifterettene vil da normalt falle utenfor selskapslovens 1 1 og dermed utenfor økonomisk virksomhet og ansees som tingsrettslige sameier. Vilkåret for økonomisk virksomhet jf. Selskapslovens 1 1, er at den økonomiske virksomhet som utøves av to eller flere, må skje på felles regning og risiko. Videre må det foreligge en form for virksomhet som omfatter en felles aktivitet. Meningen er at det skal skilles fra aktiviteter som deltakere foretar uavhengig av sammenslutningen, dette kalles for integrasjonskravet. Aktiviteten som utøves må være av et visst omfang og en viss varighet for at det skal være virksomhet i selskapslovens forstand. Når det gjelder omfang og varighet, er det totalinntrykket som er avgjørende. Stort omfang vil redusere kravet til varighet og visa versa. Fysisk arbeid knyttet til vedlikehold og administrering av virksomheten slik som f. eks. regnskap, er variabler som blir lagt vekt på ved vurdering av aktivitetens omfang. Dersom det er opprettet et administrasjonsapparat med ansatte, kontor o.l. er dette aktiviteter som trekker det hele i retning av å falle inn under selskapslovens bestemmelser. 16

Jordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging

Jordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging Jordskifte Jordskifte Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging 1 Jordskifte Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske

Detaljer

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1 Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)

Detaljer

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.08.2010 46006/2010 2010/1288 9 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/123 Formannskapet 29.09.2010 Bystyret 28.10.2010 Etiske retningslinjer for

Detaljer

Ankeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky

Ankeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky Ankeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky Disposisjon: Kort gjennomgang av jordskifteloven kapittel 7 Rettsmiddel Noen konkrete eksempler 1 Ankeordningen

Detaljer

NOTAT VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16.

NOTAT VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. NOTAT Til Fallrettsforumet Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 16. desember 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER 1 BAKGRUNN OG INNHOLD

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell Det skrives lite om jordskiftedomstolen i media og en av våre utfordringer er å bli mer synlig. Domstolens oppgaver er mange og gevinstene ved jordskifte er til dels store både for den enkelte og samfunnet,

Detaljer

ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER?

ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER? ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER? DA BØR DU LESE DETTE. Når Vegvesenet, Jernbaneverket, Statnett eller andre tiltakshavere skal utføre byggearbeider på eller over

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret. Gjevilvassvegen - resultat av Jordskiftesak ved Sør Trøndelag Jordskifterett

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret. Gjevilvassvegen - resultat av Jordskiftesak ved Sør Trøndelag Jordskifterett OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Dag Hopland Gorseth Referanse DAGO/2013/371-26/611 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret Gjevilvassvegen - resultat av Jordskiftesak ved Sør Trøndelag

Detaljer

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår

Detaljer

Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget

Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget Hovedpunkt: Noen begrep til å begynne med Når kan Vegvesenet erverve grunn? Skjematisk oversikt over hvordan grunnervervet skjer

Detaljer

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden].

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden]. AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3.... ] [4....] (heretter kalt Falleierne ) og [ ] Energiverk (heretter kalt Energiverket ) (Falleierne og Energiverket i fellesskap kalt Partene ) om leie av fallrettigheter

Detaljer

Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015. Jan Olsen

Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015. Jan Olsen Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015 Jan Olsen Anbefaling (Skogeierforbundet 2012) «Prinsipielt mener Skogeierforbundet at eier- og ansvarsrollene bør tydeliggjøres gjennom valget av organisasjonsform

Detaljer

Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen. Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T. i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien

Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen. Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T. i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien TrondheimReferansenr.: 7.mai 201411409 Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen vogtwug Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T 12 MAi2014 ' i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 1 AVTALELOVEN...2 2 GJENNOMGANG AV DE ULIKE PUNKT I AVTALEMALEN...3 2.1 Avtalepartene...3 2.2 Kartdokumentasjon...3 2.3 Kartdokumentasjon...4 2.4 Tiltak som skal gjennomføres...4

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Først fattes rettsfastsettende vedtak med hjemmel i jordskiftel oven 17a fjerde ledd. slutning

Først fattes rettsfastsettende vedtak med hjemmel i jordskiftel oven 17a fjerde ledd. slutning RETTSBOK Domstol: Nord-Trøndelag jordskifterett Møtedag: 18.11.2015 Sted: Tinghuset i Steinkjer Sak nr.: 1700-2014-0015 Nordmeland Saken gjelder: Krav om sak etter jordskifteloven 2 og grensegang 88 Jordskiftedommer:

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Villaklausul og ekspropriasjon

Villaklausul og ekspropriasjon Villaklausul og ekspropriasjon Enkelt hovedpunkter Erling Høyte Partner Arntzen de Besche 27.01.2015 VILLAKLAUSUL HVA ER NÅ DET? Veldig vanlig i Oslo-regionen i perioden 1880 1930 Formålet var å sikre

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Lov å lære fagartikkel 9 RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Begrepet grensegang er i ny lov erstattet med grensefastsetting. Kravkompetanse Hvem

Detaljer

Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten. (knyttet til arv og skifte av eiendom)

Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten. (knyttet til arv og skifte av eiendom) Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten (knyttet til arv og skifte av eiendom) Liv Nergaard Jordskifterettsleder Tema 1. Generelt om jordskifte og rettsendrende saker 2. Partsforhold 3.

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Innpåkjøp - privat veg Magne Reiten

Innpåkjøp - privat veg Magne Reiten Innpåkjøp - privat veg Magne Reiten "Privatvegnettet her i landet er antagelig langt større enn det offentlige vegnett." Otto Arnulf/Erik Gauer, Vegloven, kommentarutgave Ofte uavklarte rettsforhold og

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Sak 1900-2012-0051 Reisaelva

Sak 1900-2012-0051 Reisaelva NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Sak 1900-2012-0051 Reisaelva 27.02.2013 Jordskiftedommer Liv Nergaard Jordskiftemeddommer Dagfinn Rydningen Jordskiftemeddommer Marit Hjalmarsen Sæmund Stokstad Wenche Kaspersen

Detaljer

Planlegging av småkraftverk

Planlegging av småkraftverk Planlegging av småkraftverk Småkraftdagene 2010 Henning Tjørhom Småkraftkonsult as Haugesund 18. mars 2010 Generelt Viktig at grunneiere er kjent med prosessen som ledere fram til ferdig kraftverk Det

Detaljer

DET KONGELIGE1 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENBe' 08/02049-37228.6.2011. Olje- og energidepartementet viser til Statnett SFs brev av 16. mai 2011.

DET KONGELIGE1 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENBe' 08/02049-37228.6.2011. Olje- og energidepartementet viser til Statnett SFs brev av 16. mai 2011. Statnett SF Saksnummer Joumalpost Jouma1dato Statnett S F M ottatt Arkivet 2 9 JUN 2011 DET KONGELIGE1 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENBe' AvdelinglinrtIaler 2 Q. ) U. offort! g!-et Statnett SF Postboks 5192

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

SAMARBEID MED PRIVATE FALLRETTSEIERE (GRUNNEIERE) OM UTBYGGING AV VANNFALL UNDERLAGT KONSESJONSPLIKT ETTER INDUSTRIKONSESJONSLOVEN

SAMARBEID MED PRIVATE FALLRETTSEIERE (GRUNNEIERE) OM UTBYGGING AV VANNFALL UNDERLAGT KONSESJONSPLIKT ETTER INDUSTRIKONSESJONSLOVEN NOTAT Til Fallrettsforumet Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 1. oktober 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow SAMARBEID MED PRIVATE FALLRETTSEIERE (GRUNNEIERE) OM UTBYGGING AV VANNFALL UNDERLAGT KONSESJONSPLIKT

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

Forhandlinger i kontekst

Forhandlinger i kontekst Forhandlinger av Truls Erikson, Senter for entreprenørskap, UiO Forhandlinger i kontekst Visjon Forretningsidè Situasjonsanalyse Markesplan Implementering Forretningsplan 1 Forhandlinger Fordelingsforhandlinger

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

" Urbant jordskifte"

 Urbant jordskifte AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland 2016 " Urbant jordskifte" Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Akershus og Oslo jordskifterett 1 JORDSKIFTE I BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet Per Oscar Andersen Oslo postmottak@md.dep.no Tel. 911 78 847 oscander@online.no Avdeling for regional planlegging. Enoks vei 27-1181 Oslo Viser til Miljøverndepartementets skriv

Detaljer

1200-2012-0052 ERSTAD

1200-2012-0052 ERSTAD Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: 1200-2012-0052 ERSTAD Gnr. 140 i Lindås kommune Påbegynt: 27.06.2013 Avsluttet: 17.10.2013 RETTSMØTE Møtedag: 27.06.2013 Sted: Rådhuset i Lindås Sak nr.:

Detaljer

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold»

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Advokat Ole Magnus Heimvik ADVOKATFIRMA HALD & CO DA Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» To adskilte verdener? Rettslig utgangspunkt

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 Jordskifterettens virkemidler i forbindelse med konflikter i beitefeltet Liv Nergaard jordskifterettsleder Jordskifterettens virkemidler

Detaljer

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifte og føring i matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifterettene Læringsmål: Grunnleggende kunnskap om Jordskifterettenes funksjon og virkeområder Kommunen som matrikkelfører sitt

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

1.3 Formål og arbeidsområde. Laget skal ta seg av forvaltningen av vassdraget med tanke på en langsiktig forvaltning av fiskeressursene.

1.3 Formål og arbeidsområde. Laget skal ta seg av forvaltningen av vassdraget med tanke på en langsiktig forvaltning av fiskeressursene. A. VEDTEKTER FOR «GRUNNEIERFORENINGEN STORVANN» 1.1 Område. Området som forvaltes av laget omfatter Litjevatnet, langvatnet med Tverrelva og Langvasselva. Vassdraget deles av gnr. 16 Forøy, gnr. 17 Langvassdalen

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 Deres referanse Vår referanse Dato 306073-v1 18.10.2010 Stortingets finanskomité Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 I forslaget til statsbudsjett, Prop. 1 LS (2010-2011) foreslår

Detaljer

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. januar 2014

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. januar 2014 NOTAT Til Fra Fallrettsforumet Advokatfirmaet Thommessen Dato 16. januar 2014 TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER 1 INNLEDNING I det følgende vil vi for det første gjennomgå de generelle kravene til tinglysing

Detaljer

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte Generasjonsskifte før eller etter 31.12.2013 økonomiske vurderinger - Karls Bilverksted 1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt Fra og med 1/1-2014 forsvinner som kjent arveavgiften.

Detaljer

Privatrettslige forhold Pbl 21-6. Rune Fredriksen

Privatrettslige forhold Pbl 21-6. Rune Fredriksen Privatrettslige forhold Pbl 21-6 Rune Fredriksen Privatrettslige forhold Pbl 21-6 Med mindre annet følger av loven her skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling

Detaljer

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Tinn Kraft AS, 2,4 MW, 12 GWh Bjørn Lauritzen, daglig leder Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere Formålet er å bedrive en aktiv næringspolitikk

Detaljer

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Oversikt Hva sameie er og hvordan det kan oppstå Sameielovens anvendelsesområde Partsforholdet

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco. Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.no Kostnadsdekning juridisk bistand og kommunens saksbehandling

Detaljer

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Publisering av vedtak truffet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie

Norges vassdrags- og energidirektorat. Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie Norges vassdrags- og energidirektorat Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie Disposisjon NVEs Miljøtilsyn Hva er internkontroll? Hva kreves? Reaksjonsmidler 2 Miljøtilsyn 3 Tilsynet omfatter Godkjenning

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag

Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag 1. Rettsmekling ved grensegang og rettsutgreiing I fjor ble det levert en bacheloroppgave om mekling ved jordskifte. Jeg antar det gjaldt saker etter

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

Fradrag for kostnader i grunnrenteinntekten

Fradrag for kostnader i grunnrenteinntekten Premie til avbruddsforsikring Ligningsnemndssak Kraftverket mottok i 2005 ca kr 2,6 mill i erstatning ved havari Erstatningsbeløpet ble beregnet ut fra teoretisk kjøremønster multiplisert med aktuell spotpris

Detaljer

FOP2100 Forhandling og påvirkning

FOP2100 Forhandling og påvirkning 748378 748777 747920 FOP2100 Forhandling og påvirkning Hjemmeeksamen gruppe Markedshøyskolen Forhandling mellom Ford og K&S Høst 2015 Denne oppgaven er gjennomført som en del av utdannelsen ved Markedshøyskolen.

Detaljer

For alle: 1. Status i reguleringsplanarbeidet, Magnhild Rømyhr

For alle: 1. Status i reguleringsplanarbeidet, Magnhild Rømyhr E6 Røskaft Skjerdingstad Grunneiermøte 20.4.2015 For alle: 1. Status i reguleringsplanarbeidet, Magnhild Rømyhr Pause For berørte boligeiere: 1. Grunnerverv boliginnløsning (ordinært erverv) 2. Grunnerverv

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Oppmålingsforretning fra A til Å

Oppmålingsforretning fra A til Å Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem

Detaljer

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lars Gustavsen 2010/7542 07.05.2012 33 37 11 52 Arkivnr: 423.1 Klage gbnr 13/196 Dueveien

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Sameiets formål er å administrere bruken og forvaltningen av Sameiegjenstanden, og å sikre sameiernes felles interesser.

Sameiets formål er å administrere bruken og forvaltningen av Sameiegjenstanden, og å sikre sameiernes felles interesser. VEDTEKTER /SAMEIEAVTALE FOR BÅTSAMEIET JARLSØ VEST Vedtatt av sameiermøtet 26.03.2014. 1. Bakgrunn og formål. Sameiegjenstand Sameiets navn er Bryggesameiet Jarlsø Vest, og består av et flytebryggeanlegg

Detaljer

Uttale til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for etablering av kraftverk og fradeling av tomt på gnr./bnr. 42/4 i Lund kommune

Uttale til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for etablering av kraftverk og fradeling av tomt på gnr./bnr. 42/4 i Lund kommune Deres ref.: 12/2132 Vår dato: 04.09.2012 Vår ref.: 2012/2608 Arkivnr.: 421.3 Lund kommune Moiveien 9 4460 Moi Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden].

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden]. AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3.... ] [4....] (heretter kalt Falleierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt [Lillekraft] ) (Falleierne og [Lillekraft] i fellesskap kalt Partene ) om leie av fallrettigheter

Detaljer

EN INFORMASJONSBROSJYRE OM GRUNNERVERV. Hva skjer. ..når Statens vegvesen erverver grunn? Statens vegvesen

EN INFORMASJONSBROSJYRE OM GRUNNERVERV. Hva skjer. ..når Statens vegvesen erverver grunn? Statens vegvesen Hva skjer..når Statens vegvesen erverver grunn? Statens vegvesen EN INFORMASJONSBROSJYRE OM GRUNNERVERV Innhold 3 Innledning 5 Hva menes med... 7 Når kan Vegvesenet erverve grunn? 8 Forenklet oversikt

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

Eierseksjoner. NBO seminar om eierleiligheter. 9. november 2011. www.nbbl.no

Eierseksjoner. NBO seminar om eierleiligheter. 9. november 2011. www.nbbl.no Eierseksjoner NBO seminar om eierleiligheter 9. november 2011 www.nbbl.no 1 Borettslag vs eierseksjon Definisjon borettslag: Et kooperativ som har til formål å gi andeleierne bruksrett til egen bolig i

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Vi viser til ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den 09.02.2016.

Vi viser til ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den 09.02.2016. Saksbehandler, innvalgstelefon Marianne Sandvik, 55 57 21 04 Vår dato 23.02.2016 Deres dato 09.02.2016 Vår referanse 2016/2050 423.1 Deres referanse 14/5705 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ Askøy

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Fellestiltak og bruksordninger Mindretallsvern

Fellestiltak og bruksordninger Mindretallsvern Fellestiltak og bruksordninger Mindretallsvern Om jordskifteretten som problemløser En praktisk vinkling på teoriene om allmenningens tragedie Om noen av erfaringene med sakstypene fellestiltak og bruksordning

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05 rnesdal@deloitte.no 8. desember 2010 1 2003 Firm Name/Legal Entity Innledning Definisjon (fra Rødseth-utvalget): Den avkastning ut over avkastningen i andre næringer

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sameieavtale mellom St Olavs Hospital HF og staten v/ntnu

SAKSFREMLEGG. Sameieavtale mellom St Olavs Hospital HF og staten v/ntnu SAKSFREMLEGG Sak 34/08 Sameieavtale mellom St Olavs Hospital HF og staten v/ntnu Utvalg: Saksbehandler: Åge Lien Arkivsak: 08/3847-1 Arkiv: 030.2 Innstilling 1. Styret for St. Olavs Hospital HF gir sin

Detaljer

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater Olje- og energidepartementet Høringsnotat Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater 1 Innledning Norge og Sverige

Detaljer

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1900-2009-0007 Kitdalen, gnr. 53. Gnr. 53 i Storfjord kommune. Påbegynt: 23.06.2009

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1900-2009-0007 Kitdalen, gnr. 53. Gnr. 53 i Storfjord kommune. Påbegynt: 23.06.2009 Nord-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: 1900-2009-0007 Kitdalen, gnr. 53 Gnr. 53 i Storfjord kommune Påbegynt: 23.06.2009 Avsluttet: 27.04.2010 SAKSFORBEREDENDE MØTE Rettsmøtedag: 23.06.2009 Sted: i Storfjord

Detaljer