REPETISJON KAP. 1 KAMPEN OM FRAMTIDA
|
|
|
- Severin Lund
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 REPETISJON KAP. 1 KAMPEN OM FRAMTIDA Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 1. Kva betyr ordet «demokrati»? 2. forskjellen på direkte og indirekte demokrati? 3. Politikk er fordeling av [Sjå s. 8] [Sjå s. 8 + wiki] [Sjå s. 9] Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 4. Kvifor vart partia Høgre, Venstre og Ap stifta? 5. Kva vil det seie at Noreg har blandingsøkonomi? 6. Nemn fem av ytingane som velferdsstaten gjev til borgarane. [Sjå s ] [Sjå s. 14] [Sjå s. 15] Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 7. forskjellen på progressive og flate skattar? 8. Det er fleire grunnar til at Noreg er eit rikt land. Forklar. 9. oljefondet? [Sjå s. 15] [Sjå s ] [Sjå s. 17] Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 10. Kvifor er oljeutvinning problematisk for miljøet? 11. berekraftig utvikling? 12. Kva meiner vi med «raude», «blå» og «grøne» parti? [Sjå s. 17] [Sjå s. 17] [Sjå s ]
2 Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 13. partiet Raudt og Miljøpartiet dei grøne. [Sjå s wiki] 14. SV. [Sjå s wiki] 15. Ap. [Sjå s wiki] Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 16. FrP. 17. partiet Høgre. 18. mellompartia? [Sjå s wiki] [Sjå s wiki] [Sjå s. 19] Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 19. KrF. 20. partiet Venstre. 21. Senterpartiet. [Sjå s wiki] [Sjå s wiki] [Sjå s wiki] Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 22. Finn to definisjonar på «raudgrøne» parti. 23. Kva meiner partia om oljeutvinning i Nord-Noreg? 24. Kva for tre spørsmål må vi stille ved kjeldene når vi leitar etter fakta? [Sjå s ] [Sjå s. 21] [Sjå s. 21]
3 REPETISJON KAP. 2 SLIK BLIR NOREG STYRT Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 1. Kva heiter nasjonalforsamlinga i Noreg? 2. Makta i Noreg er delt i tre. Forklar korleis. 3. Kva vil det seie at Noreg er ein rettsstat? [Sjå s. 32] [Sjå s wiki] [Sjå s. 33] Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 4. parlamentarisme? 5. opposisjonen på Stortinget? Kva for parti er i opposisjon no? 6. eit mistillitsforslag? [Sjå s. 33] [Sjå s. 33] [Sjå s. 33] Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 7. det utøvande organet i eit fylke? Er fylkesmannen vald av folket? 8. det folkevalde organet i ein kommune? 9. ei partigruppe på Stortinget? [Sjå s. 34 og 38] [Sjå s. 34] [Sjå s. 34] Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 10. Korleis er det faglege arbeidet på Stortinget organisert? 11. Har Noreg ei koalisjonsregjering no? I så fall, kva for parti er med? 12. Har Noreg ei fleirtalseller mindretalsregjering no? [Sjå s. 34] [Sjå s. 35] [Sjå s. 35]
4 Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 13. oppgåvene til regjeringa? 14. Nemn døme på nokre departement, og på statlege organ utanom departementa. 15. Forklar forskjellen på øyremerkte tilskot og rammetilskot. [Sjå s. 35] [Sjå s. 35] [Sjå s. 36] Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 16. Kommunar som har formannskap har òg ein rådmann. Forklar kva begge to gjer. 17. Nokre kommunar har byråd. Forklar forskjellen på det og formannskap. 18. Sametinget. [Sjå s. 37] [Sjå s ] [Sjå s ] Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 19. Korleis kan du påverke samfunnet ved å bruke valkanalen? 20. Korleis kan du påverke samfunnet ved å bruke organisasjonskanalen? 21. Korleis kan du påverke samfunnet ved å bruke aksjonskanalen? [Sjå s ] [Sjå s ] [Sjå s. 42] Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) Kapittel 2 (s ) 22. Korleis kan du påverke samfunnet ved å bruke mediekanalen? 23. Forklar forskjellar i statssystemet i Noreg, USA, Sveits og Tyskland. 24. Nemn nokre ikkjedemokratiske statar. [Sjå s. 43] [Sjå s ] [Sjå s ]
5 REPETISJON KAP. 3 - DU OG SAMFUNNET DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 1. Nemn nokre av dei rollene som du har i løpet av ein vanleg dag. 2. Gje døme på ein rollekonflikt. 3. ei norm? [Sjå s. 58] [Sjå s. 58] [Finn svar på s. 58.] DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 4. Forklar kva sosialisering går ut på. Bruk orda normer, sanksjonar, primær, sekundær og internalisert. [Finn svar på s ] 5. Nemn ei norm som du sjølv har internalisert. [Sjå s. 59.] 6. Kor viktig meiner du at familien, skulen og kameratane/russen er som sosialiseringsarenaer for ein åring? [Sjå s ] DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 7. identitet? Kva pregar identiteten til ein person? 8. Gje ein definisjon på kultur. 9. Kva meiner du er typisk norsk kultur? [Sjå s. 60.] [Finn svar på s. 61.] [Sjå s ] DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 10. På kva felt er det blitt meir likestilling dei siste 50 åra? 11. Kva seier ungdomane sitt utdanningsval om kjønnsrollene i vår tid? 12. forskjellen på storfamilie og kjernefamilie? [Finn svar på s. 65.] [Sjå s. 65.] [Finn svar på s. 66.]
6 DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 13. Korleis har norske familiar endra seg dei siste 100 åra? 14. Korleis har normene for homofilt samliv endra seg dei siste 50 åra? 15. ei etnisk gruppe? Gje døme. [Sjå s. 66] [Sjå s. 66] [Finn svar på s. 68.] DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 16. eit fleirkulturelt samfunn? 17. Fortel litt om kvar av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg. 18. Kva for grupper av menneske kan innvandre til Noreg? [Finn svar på s. 68] [Sjå s. 68.] [Finn svar på s ] DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 19. Kor mange innvandrarar er det i Noreg? På kva måtar er dei like, eller ulike kvarandre? 20. Kor mange samar finst det, og kvar bur dei? Kva vil det seie at samane er eit urfolk? 21. Staten prøvde å assimilere samane, men har slutta med det. Forklar kva det betyr. [Finn svar på s ] [Finn svar på s ] [Finn svar på s ] DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) DU OG SAMF. (s ) 22. Kva blir gjort for å ta vare på samisk språk og kultur? 23. Kvifor er rasisme og generaliseringar usakleg og feil? 24. Korleis kan du sjekke om påstandar på nettet er fakta eller konspirasjonsteoriar? [Finn svar på s. 72.] [Finn svar på s ] [Finn svar på s ]
7 REPETISJON KAP. 4 - KRIMINALITET KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) 1. Korleis kan samfunnet førebyggje kriminalitet? 2. Har individet eller samfunnet mest skuld i kriminaliteten? 3. Kva tyder det at straff verkar individualpreventivt? [Sjå s. 89] [Sjå s. 89] [Sjå s. 89] KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) 4. Kva tyder det at straff verkar allmennpreventivt? [Sjå s. 90] 5. Forklar forskjellen på ei sivilsak og ei straffesak. [Sjå s. 91] 6. forliksrådet? Kva skjer der? [Sjå s. 91] KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) 7. I Noreg har vi domstolar på tre nivå. Kva heiter dei tre typane domstolar? 8. Kva vil det seie å anke ei rettssak? 9. Ulike typar straff: Kva slags brotsverk blir straffa med bot? [Sjå s. 91] [Sjå s. 91] [Sjå s. 92] KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) 10. Ulike typar straff: samfunnsstraff? Når blir det brukt? [Sjå s. 92] 11. Ulike typar straff: forskjellen mellom fengsel på vilkår og fengsel utan vilkår? (Bokmål: betinga / ubetinga) [Sjå s. 92] 12. Ulike typar straff: forvaring? Når blir det brukt? [Sjå s. 93]
8 KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) 13. Kva typar brotsverk har auka, og kva har minka? 14. mørketal? 15. Kvifor viser statistikken uvanleg mange drap i 2011? [Sjå s. 93] [Sjå s. 93] [Sjå s. 94] KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) 16. Kva for eigenskapar har ein typisk forbrytar? 17. Ein statistisk samanheng er ikkje alltid ein årsakssamanheng. Forklar kvifor ikkje, og gje døme. 18. Kva vil det seie at innvandrarar er overrepresenterte i krim.statistikken? [Sjå s ] [Sjå s. 96] [Sjå s. 96] KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) KRIMINALITET (s. 87-) 19. Kva for ei aldersgruppe gjer mest kriminalitet? 20. Kor stor prosent av ungdomane er lovlydige? 21. Kva kan utviklinga i Groruddalen seie om samfunnet si rolle i å redusere kriminalitet? [Sjå s. 97] [Sjå s. 97] [Sjå s. 97] Kvifor kan denne statistikken gje eit lite påliteleg bilete av utviklinga? (Sjå s. 94)
9 REPETISJON KAP. 5 - ARBEIDSLIV ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) 1. Ein jobb er ei rolle. Forklar. [Sjå s. 58 og 108] 2. konsekvensane av å bli arbeidslaus? [Sjå s. 109] 3. dagpengar? vilkåret for å få dei? Kor mykje pengar er det snakk om? [Sjå s. 109] ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) 4. Kvifor er det blitt mange færre jobbar som ufaglærte kan få? Nemn to grunnar. 5. Kva kan du gjere for å kome deg i arbeid? Kva hjelp kan du få til det? 6. Forklar kva likevektsarbeidsløyse er. fordelane og ulempene med det? [Sjå s. 110] [Sjå s ] [Sjå s ] ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) 7. Nemn nokre av dei rettane som Arbeidsmiljølova gjev deg i jobben. 8. ein individuell arbeidstidsavtale? Kven tener mest på å ha slike avtaler? 9. Nemn døme på fagforeiningar og hovudsamanslutningar. [Sjå s. 113] [Sjå s. 114] [Sjå s ] ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) 10. NHO? Kva for rolle har NHO i høve til fagforeiningane? [Sjå s. 116] 11. Forklar korleis tarifforhandlingar går føre seg. Ta med alle alternativ for kva som kan skje. [Sjå s. 116] 12. Kva gjer ein riksmeklar? [Sjå s. 116]
![ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) 13. Kor mange er fagorganiserte, i ulike bransjar? [Sjå s. 116-117] 14.](/docs-images/69/61901692/images/10-0.jpg "Kor mykje likestilling er det eigentleg i norsk arbeidsliv? [Sjå s. 117-118] 15. Forklar fråversstatistikken på side 119. Tolk diagrammet, og finn årsaker.")
10 ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) ARBEIDSLIV (S. 107-) 13. Kor mange er fagorganiserte, i ulike bransjar? [Sjå s ] 14. Kor mykje likestilling er det eigentleg i norsk arbeidsliv? [Sjå s ] 15. Forklar fråversstatistikken på side 119. Tolk diagrammet, og finn årsaker. Forklar orda i figuren:
11 REPETISJON KAP. 6 - UNG ØKONOMI UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 1. eit forbrukarsamfunn? [Sjå s. 134] 2. Korleis kan du utøve forbrukaretikk? [Sjå s ] 3. Forklar desse omgrepa: purring purregebyr inkassokrav betalingsmerknad [Finn svar på s. 137] UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 4. Kva går reklamasjonsretten ut på? Kva har du rett til? 5. forskjellen på garanti og reklamasjonsrett? 6. Når har du angrerett? Kva har du rett til då? [Finn svar på s. 138] [Sjå s ] [Sjå s. 139] UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 7. Forbrukarrådet? 8. Forklar korleis du lagar eit budsjett. 9. Nemn døme på på faste og variable utgifter. [Sjå s. 139] [Finn svar på s. 140] [Sjå s ] UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 10. Nemn ulike former for sparing. Kva fordelar og ulemper har dei ulike formene? 11. Nemn ulike typar lån. Kva slags lån bør du unngå? 12. renter? [Finn svar på s. 141] [Sjå s ] [Finn svar på s. 142]
12 UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 13. Kva fordelar og ulemper er det med å drive si eiga bedrift? 14. Kva slags moment må du ta med i ei marknadsvurdering? 15. eit enkeltpersonføretak? Kva fordelar og ulemper er det med å drive eit? [Sjå s. 143] [Sjå s. 144] [Sjå s. 144] UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 16. eit ansvarleg selskap? Kva fordelar og ulemper er det med å drive eit? 17. eit aksjeselskap? Kva fordelar og ulemper er det med å drive eit? 18. kapital? [Sjå s. 144] [Sjå s. 144] [Sjå s. 145] UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 19. eit patent? 20. dobbel bokføring? 21. debet og kredit? [Finn svar på s. 146] [Finn svar på s. 147] [Finn svar på s. 147] UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) UNG ØKONOMI (S. 133-) 22. Ein rekneskap er «sjølvkontrollerande». Forklar korleis. 23. eigenkapital? 24. Korleis kan du sjekke om ei bedrift svarar seg? [Finn svar på s. 148] [Finn svar på s. 148] [Finn svar på s ]
13 REPETISJON KAP. 7 ÉI OG SAME VERD KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 1. Nemn døme på at globaliseringa har auka. 2. Korleis har telefonimarknaden i Noreg blitt globalisert? 3. Kor mange land er med i EU? [Sjå s ] [Sjå s ] [Sjå s. 162] KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 4. Kva går EU sin indre marknad ut på? Gje døme på alle dei fire fridomane. 5. Kva rolle spelar EU sin indre marknad for Noreg? 6. Kva anna enn økonomi driv EU med? [Sjå s ] [Sjå s ] [Sjå s. 163] KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 7. Mange vedtak i EU er overnasjonale. Kva vil det seie? 8. Kva for eit organ tek dei viktigaste avgjerdene i EU? 9. Kva gjer EU-kommisjonen? [Sjå s. 163] [Sjå s. 163] [Sjå s. 163] KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 10. Korleis er møta til Unionsrådet organiserte? 11. Skapar EU fred? Nemn argument for og mot. 12. Nemn argument for norsk medlemskap i EU. [Sjå s. 163] [Sjå s ] [Sjå s ]
14 KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 13. Nemn argument mot norsk medlemskap i EU. [Sjå s. 164] 14. Kva for land er med i EØS? Kva går EØS-samarbeidet ut på? [Sjå s. 166] 15. Bør Noreg melde seg ut av EØS? Nemn argument for og mot. [Sjå s. 166] KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 16. skilnaden på absolutt fattigdom og relativ fattigdom? 17. dei historiske årsakene til at land er fattige? 18. Korleis kan krig gjere eit land fattig? [Sjå s ] [Sjå s. 168] [Sjå s ] KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 19. Kva problem kan korrupsjon skape i eit fattig land? 20. Viss fleire born lever opp, kan det redusere folkeveksten. Forklar kvifor. 21. måla med norsk bistand? problematisk med bistanden? [Sjå s. 169] [Sjå s. 169] [Sjå s. 147] KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) KAPITTEL 7 (S. 159-) 22. WTO? Kva prøvar WTO å oppnå?. 23. fordelane og ulempene med frihandel? 24. Nemn positive og negative sider ved Wikipedia. Korleis kan du vere sikker på å finne påliteleg informasjon? [Sjå s ] [Sjå s ] [Sjå s ]
15 REPETISJON KAP. 8 KRIG OG FRED KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 1. Noreg er ein suveren stat. Kva vil det seie? 2. Statar kan ha makt på tre forskjellege måtar. Forklar korleis. 3. definisjonen på krig? [Sjå s. 186] [Sjå s. 187] [Sjå s. 187] KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 4. ein borgarkrig? 5. ein militær intervensjon? 6. Kvifor vart FN etablert? Når skjedde det? Kva seier FN-pakta at FN skal arbeide med? [Sjå s. 187] [Sjå s. 187] [Sjå s. 188] KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 7. Hovudforsamlinga i FN? 8. Tryggingsrådet (Sikkerhetsrådet)? Kvifor er det ofte handlingslamma? 9. Nemn 6 ulike tiltak som FN kan gjere for å sikre at det blir fred. [Sjå s. 189] [Sjå s. 189] [Sjå s. 190] KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 10. R2P-prinsippet? [Sjå s. 190] 11. Nemn tre menneskerettar som du har ifølgje FN sin menneskerettskonvensjon. [Sjå s ] 12. Kva seier artikkel 14 i menneskerettsfråsegna? Kva har det å seie for Noreg? [Sjå s. 192]
16 KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 13. NATO? 14. Korleis endra NATO seg etter 1990? 15. forholdet mellom NATO og FN sitt Tryggingsråd? [Sjå s. 193] [Sjå s. 193] [Sjå s. 193] KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 16. Kva var ISAF? 17. terrorisme? 18. Nemn fem ulike typar terrorisme (dvs. fem målsetjingar for terror). [Sjå s. 193] [Sjå s. 194] [Sjå s. 194] KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 19. statsterrorisme? Kvifor vil ikkje FN bruke det ordet? 20. Korleis kan mangel på demokrati føre til terrorisme? 21. Kvifor kan tilstanden i land som Somalia og Syria føre til meir terrorisme i verda? [Sjå s ] [Sjå s. 196] [Sjå s. 196] KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) KAPITTEL 8 (S. 185-) 22. Nemn individforklaringar på terrorisme. [Sjå s ] 23. Ein internasjonal konflikt er ofte også ein «mediekrig». Forklar. [Sjå s ] 24. Avisene Aftenposten og Klassekampen vil ofte framstille den same saka på ulike måtar. Forklar kvifor. [Sjå s ]
REPETISJON KAP. 1 KAMPEN OM FRAMTIDA
REPETISJON KAP. 1 KAMPEN OM FRAMTIDA Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) Kapittel 1 (s. 7-29) 1. Kva betyr ordet «demokrati»? 2. forskjellen på direkte og indirekte demokrati? 3. Politikk er fordeling
FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2
FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og
8 Det politiske systemet i Noreg
8 Det politiske systemet i Noreg Maktfordeling I Noreg har vi ei tredeling av makta: - Stortinget er den lovgivande makta. - Regjeringa er den utøvande makta. - Domstolane er den dømmande makta. Politiske
!, fjs. sam fun nsf~g
!, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?
Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2017-18 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva) 34-36 -gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling (og samanlikne
STRAFF: 3 HOVUDTYPAR BOT: kjem an på kvar alvorleg lovbrotet er, og kor mykje den skuldige kan betale
STRAFF: 3 HOVUDTYPAR BOT: kjem an på kvar alvorleg lovbrotet er, og kor mykje den skuldige kan betale FENGSEL: kan vere utan vilkår (ubetinget) (den som er dømd, skal setjast i fengsel og sone straffa
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: 2017 2018 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Veke Heile Året Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -formulere
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10 Klasse/steg: 10A Skuleår: 2018 2019 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Elena Zerbst Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva)
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF
TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar
Samfunnsfag 10.kl / 2017
Samfunnsfag 10.kl. 016 / 017 34 36 Verda s. 10 7 * Prøve med hovudvekt på kart og nokre omgrep geografiske verdsdelane og verdshav utvalde fjellkjeder, øyer / øygrupper, innsjøar og elver kort repetisjon
Den personlege økonomien din
3 Eg og mitt Den personlege økonomien din Personleg økonomi: disponering av eigne pengar, det vil seie korleis vi skaffar oss inntekter og korleis vi prioriterer utgifter. Pengane du disponerer, kan brukast
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2016-2017 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-39 - drøfte årsaker til og verknader av sentrale - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt,
Justitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for
Justitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for upartiskheit/nøytralitet Maktfordelingsprinsippet Makta i landet
Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.
Fag: Samfunnsfag 1. «Val og meiningar» gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn Alt er politikk
Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom
Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom Av Mette Haraldsen Muntlig eksamen i samfunnsfag er lokalgitt, noe som åpner for lokale varianter på skole- eller fylkesnivå. De sentralgitte
Eksamensoppgave i POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk Faglig kontakt under eksamen: Gunnar Fermann/Jennifer Bailey
Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide
SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar
Stortings- og sametingsvalet 2017
INFORMASJON Stortings- og sametingsvalet 2017 Viktig informasjon til deg som skal stemme Valdagen er 11. september. Hugs legitimasjon! Stortings- og sametingsvalet 2017 Stortinget er Noregs folkevalde
[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121
![[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121](/thumbs/91/106956570.jpg "[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121")
[2018] Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT FAG: Samfunnsfag. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121 SKULE: Klepp Ungdomsskule. FAGLÆRAR: Stian Slethei,
[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140
![[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140](/thumbs/62/47515634.jpg "[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140")
[2017] Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT FAG: Samfunnsfag KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140 SKULE: Klepp ungdomsskule For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time FAGLÆRAR: Mette Stangeland,
MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring»
MEDBORGERNOTAT «Stortingsval 2017 - Veljarvandring» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Januar 2018 Stortingsval 2017 - Veljarvandring Resultat frå Norsk medborgerpanel I dette
Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm
Årsplan: Samfunnsfag 2018 2018 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»
MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk
Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:
Årsplan: Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Kristian Stensgård og Ole André Ljosland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei.
Unneberg skole ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne Uke/ Periode Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff Vurderingsform
Rike investerer grønt når dei tener på det
Page 1 of 5 Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges Handelshøyskole Vil rike folk bli påverka mest av grøne argument eller økonomiske når dei
2P-Y eksamen våren 2018
2P-Y eksamen våren 2018 DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Hjelpemiddel: Del 1 Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve 1 (3 poeng)
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.
![[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.](/thumbs/62/47120789.jpg "[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.")
[2016] FAGRAPPORT FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45 SKULE:Lye Ungdomsskule INFORMASJON OM FAGLÆRER: Læreverk Knut Sirevåg og Liv Margrete Alvestad Læreverk Makt
SV Samfunnsfag 1: Innføring i samfunnskunnskap og fagdidaktikk, trinn 1-7
KANDIDAT 4693 PRØVE SV-142 1 Samfunnsfag 1: Innføring i samfunnskunnskap og fagdidaktikk, trinn 1-7 Emnekode SV-142 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 25.05.2018 09:00 Sluttid 25.05.2018 13:00 Sensurfrist
Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB
Fag: Samfunnsfag Faglærere: GHA og VP Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggen de ferdigheter 1. Teknologi og ressurser + Utforskeren undersøkje korleis menneske gjer seg nytte
Årsplan Samfunnsfag 9. klasse
Årsplan Samfunnsfag 9. klasse 2016 2017 Faglærer: Timetal: Læreverk: Runar Haarr 2,5t pr. veke. Makt og Menneske Historie 9 Makt og Menneske Geografi 9 Makt og Menneske Samfunnskunnskap 9 Arbeidsmåtar
Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB
Fag: Samfunnsfag Faglærere: GHA og VP Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggen de ferdigheter 1. Teknologi og ressurser + Utforskeren undersøkje korleis menneske gjer seg nytte
Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli
Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram
ÅRSPLAN Fag: Samfunnsfag Klasse: 10.trinn 2017-2018 Faglærere: Helene Lunde Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-37
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15
Obj114 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 TID TEM A 34-42 Geo grafi - K - B KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske
MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »
MEDBORGERNOTAT #2 «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Sympatibarometer for norske politiske parti
Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.
![Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.](/thumbs/27/9502171.jpg "Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.")
Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke
MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #7 «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Ei oversikt over spørsmåla i «Meningsfelle-testen» I samarbeid
8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs
ÅRSPLAN Fag: Samfunnsfag Klasse: 10.trinn 2018-2019 Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål
beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
VEDLEGG 1 LÆREPLAN I NATURFAG Etter 7.trinn Kropp og helse beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten, drøfte betydningen av respekt for
Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.
Periode - uke Hovedområd e (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker )
ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker ) Arbeidsform (Læringsstrategiar) Anna 33-40 Ut i verda Samle opplysningar frå globus, kart
Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2015
INFORMASJON Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2015 Viktig informasjon til deg som skal stemme Valdagen er 14. september. Hugs legitimasjon! Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2015 Ved valet vel vi representantar
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
2P-Y eksamen våren 2018 løysingsforslag
2P-Y eksamen våren 2018 løysingsforslag DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Hjelpemiddel: Del 1 Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve
MEDBORGERNOTAT #12. «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar
MEDBORGERNOTAT #12 «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar og sympatisørar» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Oktober 2018 Med Krf i sentrum ei analyse
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
LOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI
Gol skule LOKAL LÆREPLAN FAG: Samfunnsfag Klasse: 6. trinn Skule: Gol skule Revidert: Haust 2016 Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI Gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og
Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Årstrinn: Lærere: Samfunnsfag 10. trinn Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette
System og forvaltning
System og forvaltning I dag skal me snakke om: Kva er offentleg forvaltning? Forvaltning i: Introduksjonsprogram Busetting UDI Politi NAV Skatteetaten Helse Del 1: Kva er offentleg forvaltning? KVA ER
Årsplan Samfunnsfag 8. klasse
Årsplan Samfunnsfag 8. klasse 2016 2017 Faglærer: Timetal: Læreverk: Runar Haarr 2,5t pr. veke. Makt og Menneske Historie 8 Makt og Menneske Geografi 8 Makt og Menneske Samfunnskunnskap 8 Arbeidsmåtar
Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)
Periode - uke Hovedom råde (K- 06) Kompetansemål (K-06) 33-34 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn. Uke Emne Kompetansemål L06 34 35 36 Kart Kart Spor etter is Bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale
Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering
Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget 2016-2017 veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering 33-36 Historie Den første verdenskrigen og følgene av den. s.11-38 -presentere viktige strekk
Til læraren. H. Aschehoug & Co
Til læraren Hausten 2017 er det Stortingsval i Noreg. Dette er ei fin anledning til å arbeide med politikk og demokrati. Vi har utvikla eit gratis undervisningsopplegg til bruk i 5. 7. trinn. Opplegget
Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Samfunn Trinn: 8. Periode: veke 34-38 Tema: Ung, familie og oppvekst Kompetansemål Skriving: Øva på å skriva nøkkelord tekst der ein bruker og forklarer fagomgrep. Rekning:
Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?
Frakkagjerd ungdomsskole 10.trinn 2018-19 FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm); Grip 3 Historie (Fagbokforlaget) Faglærer: Jørund Hageberg (fra uke 42) Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte
Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Delmål/læringsmål
Idé, inspirasjon, informasjon eksempelsamling for bruk av skolebibliotek UIA, 2008
Globale spørsmål og utfordringer Internasjonale forhold definere omgrepet makt og gi døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet gi døme på internasjonalt samarbeid bruke digitale verktøy til å finne
Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en
// Notat 2 // tapte årsverk i 2016
// Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019
INFORMASJON Kommunestyre- og fylkestingsvalet 09 Viktig informasjon til deg som skal røyste Valdagen er måndag 9. september. Hugs legitimasjon! Kommunestyre- og fylkestingsvalet 09 Ved valet vel vi kven
Årsplan i samfunnsfag
Årsplan i samfunnsfag Kompetansemål: finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Grunnloven
Menneskerettar og diskriminering. Del 1: Menneskerettar
Menneskerettar og diskriminering FELLESKURS 11.01.2018 Del 1: Menneskerettar Mann? Kvinne? Eit anna kjønn? 1 Nasjonalitet? Religion? Språk? Hudfarge? Pengar? Legning? Politikk? Kriminell? 2 Kva er eit
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)
Frakkagjerd ungdomsskole 10.trinn 2018-19 FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm) Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-40 gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta,
Oppgåve 1 EMNEKODE OG NAVN* Samfunnsfag 2, SA-230
SENSURVEILEDNING SA 230, vår 2009. Det er laga ei sensurrettleiing til kvar oppgåve. Alle kandidatane skal svara på oppgåve 1 og oppgåve 2A eller 2B. Båe oppgåvene må kunne vurderast til karakteren E eller
Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN?
VIL DU VERE MED PÅ Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy kommune er saman med andre kommuner i Nordfjord i gang med å greie ut mulig ny kommunestruktur. Våren 2016 skal alle Nordfjord-kommunane
Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen
Årsplaner Årsplanene under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og. Derfor skiller de seg noe fra hverandre, men viser også mangfoldet i muligheter til
Samfunnsfag årsplan for 6.klasse Kaldfjord skole.
Samfunnsfag årsplan for 6.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer. Måned: Kompetansemål Innhold: Aktiviteter: Vurdering: Jobbes med kontinuerlig: Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg
Individ, samfunn og kultur
[start del] Del 2 Individ, samfunn og kultur Ingunn Berling Fridheim 19.2.2016 20:32 Komentarz [1]: Jeg ser for meg at hver del starter med et oppslag. Her presenteres læreplanmålene - samt en passende
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål
Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom
Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Hausten 2014
Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Hausten 2014 Oppgåve 1 (1 poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform 0,0003 500000000 0,002 Oppgåve 2 (1 poeng) Prisen for ei vare er sett opp med 25 %. No kostar varen
Læreplan i klima- og miljøfag
Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2017-18 FAG:Samfunnsfag Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 B1, C4, Skolesamfunnet Samtale Valg/elevråd 35-37 A4, B1, B4, C4, Demokratiet som styreform/lokalpolitikk
Til deg som bur i fosterheim år
Til deg som bur i fosterheim 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsførar: Saksbehandlar i barneverntenesta: Forord til dei vaksne Denne brosjyren er laga for barn i aldersgruppa 0 12 år som bur i fosterheim.
2P eksamen våren 2018 løysingsforslag
2P eksamen våren 2018 løysingsforslag DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Hjelpemiddel: Del 1 Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve
// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
Årsplan Samfunnsfag
Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37
Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i
Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland
Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 (2017-2018) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland Uke Emne /Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse (verbene og hva lære må komme frem her) 34-37
Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
TV - aksjonen Alt innhold vil være tilpasset elevenes nivå, og knyttet til læreplanens kompetansemål hovedsakelig i fagene samfunnsfag og norsk.
TV - aksjonen 2016 Hvordan er det å reise fra alt som er kjent? Hvordan er det å komme til et helt nytt sted? I norske klasserom sitter det mange barn som har opplevd å gå gjennom ulike typer forandringer
2P eksamen våren 2018
2P eksamen våren 2018 DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Hjelpemiddel: Del 1 Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve 1 (3 poeng) Markus
Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40
Årsplan i samfunnsfag for 6. årssteg 2010/2011 Læreverk: Midgard 6 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Norden - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad
Årsplan: Samfunnsfag
Årsplan: Samfunnsfag 2019 2020 Årstrinn: Lærer: Julie Strøm 10. årstrinn (og Torstein Vardeberg Skeie fra november) Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Geografi Undersøkje korleis menneske
Eksamen 2P MAT1015 Vår 2012
Eksamen 2P MAT1015 Vår 2012 1 (14 poeng) a) 20 elevar blir spurde om kor mange datamaskiner dei har heime. Sjå tabellen ovanfor. Finn variasjonsbreidda, typetalet, medianen og gjennomsnittet. b) Rekn ut
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Aug Alt er politikk Gjøre
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
GAULAFONDET. Vedtekter for bruk og forvalting av midlane kommunen har fått i samband med at Gaularvassdraget vart verna mot kraftutbygging
GAULAFONDET Vedtekter for bruk og forvalting av midlane kommunen har fått i samband med at Gaularvassdraget vart verna mot kraftutbygging Innhold 1 HEIMEL, KAPITAL OG AVKASTING... 2 2 FØREMÅL... 2 3 STØTTEFORMER...