Møteinnkalling. Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / Ring og tast når du blir bedt om det. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Sidenr ST 32/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 ST 33/16 Val av to representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 34/16 Orienteringssaker 3 ST 35/16 ST 36/16 Hovden Fjellstoge, Søknad om dispensasjon til oppføring av snøiglo og drift av fjellkafe og snøhotell i Hovden landskapsvernområde, gnr/bnr, 1/22, Bykle kommune Innmelding av behov for tiltaksmiddel og bestilling av tjenester av SNO for 2017 ST 37/16 Eventuelt

3 ST 38/16 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 39/16 Val av to representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 40/16 Orienteringssaker 3

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 41/ Hovden Fjellstoge, Søknad om dispensasjon til oppføring av snøiglo og drift av fjellkafe og snøhotell i Hovden landskapsvernområde, gnr/bnr, 1/22, Bykle kommune Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1 i verneføreskrifta for Hovden landskapsvernområde, samt 48 i naturmangfaldlova, får Hovden Fjellstoge ved Roy Bakke dispensasjon til å oppføre tre snøigloar ved Gjuvet. Løyvet gjeld og oppsetting av eit stort telt og eit transportabelt toalett. Løyvet gjeld og drift av ein fjellkafe på staden og at gjester på Hovden Fjellstoge kan bruke snøigloane til overnatting. Samla areal på dei ulike installasjonane skal ikkje overstige 120 m 2. Løyvet gjeld for tidsrommet 1. januar til snøen smeltar om våren, for kvart år i perioden Løyvet er gjeve med desse vilkåra: Dispensasjonen gjeld berre når bakken er frossen og det så mykje snø at bygginga av snøigloane kan skje utan at det oppstår skade på terreng og vegetasjon. Dersom det oppheld seg villrein i området i starten av vintersesongen kan bygginga av snøigloane bli utsett. Dersom det trekker villrein inn i området i løpet av vintersesongen kan anlegget bli stenget for ein kortare eller lengre periode. Pålegg om utsett byggestart eller stenging skal skje i samråd med Statens naturoppsyn. Tiltakshavar plikter til å rette seg etter eventuelle pålegg frå Statens naturoppsyn om opprydding og retting av andre forhold. Det vil bli gjennomført kontrollar både gjennom vinteren og etter kvar vintersesong. Naudsynt motorferdsel i samband med tiltaket må ha løyve etter «Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag». Tiltaket skal evaluerast etter avslutta løyveperiode, og seinast i løpet av september Her skal verknader på villrein, landskap, vegetasjon vurderast i tillegg til tema som søppelhandtering, toalettløysningar og motorferdsel. 4

5 Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknader frå Hovden Fjellstoge datert og , samt Fylkesmannen i Aust Agder sin dispensasjon til tiltaket datert Viser og til feltrapport frå Statens naturoppsyn datert og referat frå evalueringsmøte Hovden Fjellstoge ved Roy Bakke, søker om dispensasjon til oppføre snøigloar og drive fjellkafe med overnatting ved Gjuvet i Hovden landskapsvernområde. Søknaden gjelder bygging av inntil tre snøigloar, samt oppsetting av ei gamme/telt og eit transportabelt toalett. Anlegget vil dermed ha eit samla areal på noko over 100 m2. Anlegget skal brukast som serveringsopphaldsstad for skituristar, samt overnattingsstad for Hovden Fjellstoge sine gjester i avgrensa periodar. Søknaden gjeld for vintersesongane for tidsrommet Snøigloane blir bygd ved at ein bles opp ein stor ballong som dekkast med snø ved hjelp av tråkkemaskin og snøfresar. Når snøen er hard tek ein lufta ut av ballongen og eit kuppelforma bygg av snø står att. Igloane vil bli ståande til dei smelter bort om våren. Snøigloane vil bli lokaliset ved Gjuvet nær staden kor Galtenløypa og Auversvatnløypa møtast. Desse løypene blir kjørt opp med tråkkemaskin fleire gonger kvar veke og blir brukt av svært mange skiløparar kvar dag. Ein reknar med at det vil bli behov for to snøskutertransportar dagleg dei dagane det er drift i fjellkafeen. 5

6 Tidlegare sakshandsaming Fylkesmannen i Aust Agder gav Hovden Fjellstove dispensasjon til tilsvarande anlegg og tilsvarande drift for vintersesongen Det vart sett vilkår om at tiltaket berre kunne gjennomførast på frossen og snødekt mark slik at ein unngjekk skade på terreng og vegetasjon og at tiltakshavar fekk naudsynt motorferdselsløyve til tiltaket. Det vart og sett vilkår om at tiltaket skulle evaluerast. I samband med denne evaluering utførte Statens naturoppsyn åtte kontrollar av anlegget gjennom vintersesongen og ei synfaring på staden på barmark. I SNO sin rapport går det fram igloane var svært mykje besøkt, at det ikkje var registrert unødvendig motorferdsel eller andre brot på vilkåra.ved barmarkskontrollen vart det ikkje registrert skader på terreng eller vegetasjon, men det var funne noko søppel som ikkje var skikkeleg rydda opp. Det vart og halde eit evalueringsmøte mellom SNO, Hovden Fjellstoge og SVR. Her kom det fram at Hovden Fjellstoge beklaga på det sterkaste den mangelfulle sluttoppryddinga og at dei skulle få betre rutinar. Det kom og fram at igloane hadde vore svært godt besøkt gjennom vinteren, med besøkande i vinterferien og kanskje opp mot 2000 i påska. Det vart og konkludert med at det ikkje var særlege fordelar med å flytte anlegget til ein stad utanfor verneområdet. Høringsuttaler På førespurnad frå forvaltningssekretariatet har Bykle kommune og Villreinnemnda for Setesdalsområdet gjeve uttale til søknaden. Bykle kommune skriv i sin uttale datert at det omsøkte tiltaket er veldig positivt i høve til vidareutvikling av reiselivet, og at dei er positive til at det blir gjeve dispensasjon så lenge som tiltaket fungerer saman med vernet. Villreinnemnda skriv i sin uttale datert at dei ikkje har noko i mot at det blir gjeve dispensasjon på bakgrunn av den kunnskapen ein i dag har om villreinen sin bruk av området. Dei ber samstundes om at det blir sett vilkår i løyvet som gjer det mogleg å stenge snøigloane/fjellkafeen av omsyn til villreinen. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Hovden landskapsvernområde med biotopvern av Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Hovden landskapsvernområde med biotopvern vart oppretta ved kongeleg resolusjon I kapittel III i verneføreskrifta heiter det at «Føremålet med landskapsvernområdet er å ta vare på eit vakkert naturlandskap som er eineståande i sitt slag i fylket. I verneområdet finn ein store, samanhengjande myrområde,som til saman inneheld eit vidt spekter av ulike myrtypar, og ein finn særmerkte spor frå siste istid som t.d. terrassar, daudisgroper og morenar. Både myrene og lausavsetningane er av stort verd for undervisning og forskning.» Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1. Her heter det at: «Alle inngrep som vesentleg endrar karakteren til landskapet er forbodne, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, opplag av båt, framføring av luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, attlegging av avfall og bruk av kjemiske middel. Opplistinga er ikkje fullstendig.» 6

7 Det er gjort unntak for visse tiltak, som er tillate direkte med heimel i verneføreskrifta, jf. punkt V, eller etter tillatelse eller godkjenning frå forvaltningsstyresmakta, jf. punkt VI og VII. Ettersom verneføreskrifta ikkje inneheld ein særskilt dispensasjonsheimel for eit slik tiltak, er det naudsynt med dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova om aktiviteten skal kunne gjennomførast. I 48 i Naturmangfaldslova heter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. I rundskrivet heter det vidare at: I vurderingene av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Hovden landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsstyresmakta må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Dei omsøkte snøigloane skal oppførast om lag 980 moh i rett under tregrensa snaut 3 km aust for Hovden sentrum. Vegetasjonen i området er dominert av fjellbjørk og vier, samt vanlege lyng- og grasartar. Denne delen av Hovden landskapsvernområde har vore ein lite nytta av villreinen dei siste åra. Vinterbeiteområda for villreinstamma i Setesdal Austhei ligg i hovudsak lenger aust. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei åtte simlene som har nytta Austheia har vore i det aktuelle område den tida dei hadde sendar ( ). Nyare GPS data frå og observasjonar frå lokalt SNO personell viser og at villreinstamma held til lenger aust om vinteren. I Norsk Villreinsenter sin rapport, Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010), er det ikkje registrert villreintrekk i nærleiken av dette området. 7

8 Kart over alle GPS-punkt frå merka villrein i januar og februar, Rød ring er kor igloane er tenkt plassert (etter Villreinnemnda 2016). Kart over alle GPS-punkt frå merka villrein i mars-april, Rød ring er kor igloane er tenkt plassert (etter Villreinnemnda 2016). Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( og tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 8

9 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det ikkje registrert kulturminne som kan ta skade av tiltaket det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det er ikkje andre fysiske inngrep i område ved Gjuvet. Den merka sommarløypa til turisthytta Tjørnbrotbu går om lag 500 m sør dei omsøkte snøigloane, mens det går maskinpreparerte skiløyper nært inntil staden på alle kantar. Tjørnbrottbu har om lag 850 besøkande i året, men talet på skiløparar i dei maskinpreparerte løypene er svært høgt. Det ligg ikkje føre nøyaktige teljingar, men på dei største utfartsdagane kan mange hundre skiløparar passere forbi snøigloane. Dei omsøkte snøigloane er plassert slik at fell godt inn i terrenget. Dei ser ut som tre store haugar med snø og er ikkje synlege mot himmelranda. Dei vil og smelte bort i løpet av våren. Erfaringane frå 2016 sesongen tydar og på et dei ikkje medfører skade på terreng og vegetasjon. Snøigloane vil derfor ikkje ha noko nemneverdig negativ innverknad på landskapet i området. Både ferdsla på ski og motorferdsla med tråkkemaskin og snøskuterar er svært høg. Dei omsøkte snøigloane vil medføre at fleire besøker akkurat denne staden og dei vil generere 6-10 ekstra snøskuterturar i veka. Erfaringane frå 2016 tydar og på at snøigloane til ein viss grad har ein kanaliserande effekt. Ein god del av skiløparane som eller ville brukt andre delar av løypenettet går nå til snøigloane. Det er ein klar fordel for villreinstamma om ferdsla etter Auversvatnløypa lenger mot aust blir noko redusert. Resultata frå GPS merkeprosjektet og tilbakemeldingar frå grunneigarar og lokalt SNO personell tydar på at verksemd og ferdsel i dette området er uproblematisk for villreinstamma med den arealbruken dei har hatt dei siste 10 åra. Når det i denne samanhengen er snakk om eit løyve fram til 2020 er det likevel viktig å ta med vilkår om at anlegget kan stengast eller at bygginga utsettast, dersom det er naudsynt av omsyn til villreinstamma. Det er mogleg å sjå for seg at villreinen, i periodar med nedising av beitene på høgfjellet, kan trekke lenger ned mot Hovden for å finne mat. I slike situasjonar kan den konsentrerte ferdsla ved snøigloane utgjere eit trugsmål. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Bruk av snøfreser under bygginga må vurderast å være ein forsvarleg teknikk så lenge det er nok snø i området slik at skader på vegetasjonen kan unngåast. Anlegget er lokalisert på ein stad som er lett tilgjengeleg og det uansett ville være mykje ferdsel. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Oppføringa av snøigloane og drifta av fjellkafe og snøhotell, vil i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Hovden landskapsvernområde, og vil ikkje være i strid med verneføremålet. 9

10 10

11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 42/ Innmelding av behov for tiltaksmiddel og bestilling av tjenester av SNO for 2017 Forvalters innstilling Verneområdestyret melder, i tråd med saksutgreiinga, inn behov for tiltaksmiddel og bestilling av tenester av SNO for Saksopplysninger Miljødirektoratet har i brev datert 9. november bedt om at verneområdestyret melder inn behov for tiltaksmiddel for 2017 i alle dei 17 verneområda SVR har forvaltaransvar for. Fristen er sett til 10. januar Det skal meldast inn behov i prioritert rekkefølge og med nettobeløp, dvs. utan mva. Middel til tiltaka både i små og store verneområde er løyvt over Statsbudsjettet for 2017, budsjettpost Miljødirektoratet tildeler midla til dei ulike verneområdestyra ut frå ei nasjonal prioritering, og verneområdestyret skal sjølv disponere og prioritere bruken av midla dei blir tildelt. Miljødirektoratet framhevar at denne prioriteringa skal skje i samsvar med dokumentet «Strategi for bruk av tiltaksmiddel », Det skal og meldast inn bestilling av tenester som ein ønskjer at lokalt SNO personell skal utføre for verneområdestyret i Forvaltningssekretariatet har gjennomført eit bestillingsmøte med SNO 14. desember. Her vart både behovet for tilsyns- og kontrollverksemd og bestilling av ulike feltoppgåver drøfta. I tillegg drøfta ein prioritering og praktisk gjennomføring av aktuelle tiltak i Kartlegging- og overvakingsarbeid skal ein normalt ikkje melde inn som behov i denne omgang. Dette skal ein melde inn som ein del av drifts- og besøksstrategiarbeidet til verneområdestyret (sjå styresak 48/2016). 11

12 Tiltak som er ein del av besøksforvaltinga i eit verneområde, skal forankrast i ein eigen besøksstrategi. Ein besøksstrategi for SVR er under utarbeiding, og det er allereie gjort mykje forarbeid kor fleire av dei prioriterte tiltaka kan forankrast. Vurdering Innmelding av behov for tiltaksmiddel i 2017 Sekretariatet har hatt diskusjon med kommunane og ulike samarbeidspartnarar om kva vi bør prioriter av tiltak i Med bakgrunn i desse innspela, pågåande arbeid i verneområdet og eigne erfaringar, har vi utarbeidd ei prioritert liste over tiltak vi meiner treng midlar i det komande året. Generelt har vi lagt vekt på å prioritere dei oppgåvene vi meiner er mest påkravde og sjølvsagt halde fram med tiltak som er sett i gang frå før slik at desse ikkje stoppar opp før dei kan avsluttast. 1. Skjøtsel av slåttemyr, Solbu, SVR, Åseral kommune SVR har dei to siste åra fått kartlagt verneverdiar og skjøtselsbehov i stølsområda i verneområda. I samband med dette arbeidet er det utarbeid ei verdivurdering av dei ulike lokalitetane, og det er utarbeidd skjøtselsplanar for lokalitetane kor skjøtsel kan fremme verneverdiane. Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til rydding og slått av slåttemyrene på Solbu. 2. Skjøtsel av slåttemyr, Stovo, Dyraheio, Suldal kommune SVR har dei to siste åra fått kartlagt verneverdiar og skjøtselsbehov i stølsområda i verneområda. I samband med dette arbeidet er det utarbeid ei verdivurdering av dei ulike lokalitetane, og det er utarbeidd skjøtselsplanar for lokalitetane kor skjøtsel kan fremme verneverdiane. Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til rydding og slått av slåttemyra på Stovo. 3. Skjøtsel av hagemarksskog, Førre, Vormedalsheia, Hjelmeland kommune Rydding av einer og lauvskogskratt i edellauvskogen i Førre har vorte gjennomført to gonger dei siste fem åra. Skjøtselsplan er under utarbeiding og ein ønskjer å sluttføre dette prosjektet i 2017 Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til den siste ryddinga einer og lauvskogskratt i Førre. 4. Nytt toalettbygg, nye bålplassar og informasjonsskilt, Røssdalen, Frafjordheiane, Forsand kommune Bruken av Røssdalen er fordoble på få år, og eksisterande tilretteleggingstiltak er ikkje dimensjonert for den omfattande bruken. Dette medførar forsøpling og slitasje. Plan for tilretteleggingstiltak og informasjon er utarbeida av SVR og Forsand kommune. SNO vil gje innspel til planen etter ei synfaring våren Dei samla kostnadane er berekna til ,- og Forsand kommune, Rogaland fylkeskommune og Ryfylke friluftsråd vil bidra til finansieringa. Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til nytt toalettbygg, nye permanente bålplassar og informasjonsskilt i Røssdalen. 12

13 5. Elektronisk informasjonstavle for Kjerag, Øydegardsstøl, Frafjordheiane, Forsand kommune Utfordringane knytt til den omfattande bruken av Kjerag er drøfta av dei sentrale aktørane på staden, og det er sett opp ei oversikt over dei viktigaste tiltaka som bør gjennomførast i SVR har og fått utarbeida eit forprosjekt til besøksstrategien for Kjerag. Ei elektronisk informasjonstavle vil kunne gje betra tryggleik for dei besøkande gjennom informasjon om vær og føre tilhøva. I tillegg vil ein kunne formidle kunnskap på fleire språk om mellom anna verneverdiar og vernereglar. Ei slik tavle vil og være svært fleksibel i høve til å endre og utvide informasjonen som blir gitt. Ei slik infotavle er kostnadsberekna til ,- og vil bli finansiert saman med Lysefjorden utvikling og Stavanger turistforening. Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til ei elektronisk informasjonstavle på Øydegardsstøl. 6. Utbetring av sti til Månafossen, Eikeskog, Frafjordheiane, Gjesdal kommune Dette gjeld vidareføring av eit prosjekt som starta i Stien inn til Månafossen vart steinsett av sherpaer for å hindre slitasje og erosjon. Det er over menneske som årleg tar turen inn til Rogalands største foss. Jæren friluftsråd har administrert arbeidet. Framdriftsplanen for prosjektet har blitt fulgt og dei siste store arbeida skjal gjennomførast i Kostnadskalkyla deira for det som skal gjerast komande år, er på kr. Finansieringa skjer ved bidrag frå Jæren Friluftsråd og Rogaland fylkeskommune. Sekretariatet foreslår at det søkast om til dei siste tiltaka på stien til Månafossen. 7. Nytt toalettbygg på parkering til Månafossen, Eikeskog, Frafjordheiane, Gjesdal kommune Det er behov for eit nytt toalettbygg på parkeringsplassen til Månafossen. Dagens toalettbygg er plassert slik at det både gir vond lukt på parkeringsplassen og stenger utsikta til elva. Bygget må derfor flyttast lengre ned på parkeringsplassen. Kostnadskalkyla for nytt bygg er på kr. Finansieringa skjer ved bidrag frå Jæren Friluftsråd og Rogaland fylkeskommune. Sekretariatet foreslår at det søkast om til nytt toalettbygg på parkeringa til Månafossen. 8. Ungdom og lokal heiekultur, fleire verneområde og kommunar Det har blitt ein tradisjon at forvaltingssekretariatet og SNO kvart år på seinsommaren arrangerer slike fjellturar. I Suldal har det vore gjort i fleire år, i Bykle i 2014 og dei to siste åra har det også vore ein slik ungdomstur i Sirdal. Målgruppa er elevar i ungdomsskulen. I 2017 planleggast det og ein tur i Bygland og/eller Valle. Vi treng pengar til litt mat, kart og utstyr. Sekretariatet foreslår difor at vi søker om kr til å gjennomføre desse turane. 9. Utplassering av faste boreboltar, Kjerag, Frafjordheiane, Forsand kommune Utfordringane knytt til den omfattande bruken av Kjerag er drøfta av dei sentrale aktørane på staden, og det er sett opp ei oversikt over dei viktigaste tiltaka som bør gjennomførast i SVR har og fått utarbeida eit forprosjekt til besøksstrategien for 13

14 Kjerag. Ulovleg utplassering av boreboltar i samband med ulike ekstremsportaktivitetar har vore eit problem dei siste åra. Ein vil nå fjerne alle eksisterande og ulovlege boltar, og etablere nye boltar som kan brukast til slike aktivitetar. Lysefjorden utvikling eller Stavanger turistforening vil stå som eigar av boltane, mens klatremiljøet vil stå for utplassering og tilsyn. Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til utplassering av permanente boreboltar på Kjerag. 10. Skjøtsel av slåttemyr, Vidmyr NR, Bykle kommune Forvaltninga av Vidmyr naturreservat er også overført til SVR. Det er gjennomført rydding av kratt og slått i 2014 og Skjøtselplan er utarbeidd. Målsetting er å slå 10 daa i 2016 og 2017 med motorslåmaskin. Fylkesmannen i Aust- Agder har støtta denne skjøtselen med kr sist år då dei hadde forvaltaransvar. Det er viktig at skjøtselen ikkje stoppar opp. Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til skjøtsel av slåttemyr på Vidmyr 11. Skjøtsel av slåttemark, Store-Hisdal, Hisdal NR, Bykle kommune Hisdal Naturreservat er no ein del av ansvarsområdet til SVR. Store-Hisdal er ein gamal fraflytta fjellgard som treng tiltak kvar år slik at kulturlandskapet ikkje gror att. Fylkesmannen i Aust- Agder har støtta dette med kr sist år då dei hadde forvaltaransvar. Arbeidet er utført av grunneigarane med beitepussar montert bak firhjuling. Det er viktig at skjøtselen ikkje stoppar opp. Skjøtselplan er utarbeidd. Sekretariatet foreslår at vi søker om kr til denne skjøtselen. 12. Skjøtsel av slåttemark, Mån, Frafjordheiane, Gjesdal kommune Det er sidan 2014 gjennomført slått av 25 daa på denne fraflytta garden. Høyet er frakta bort og bruka til for. Skjøtselen skjer etter utarbeida skjøtselsplan. Det er ynskje om at denne slåtten kan halde fram på same nivå og at delar av areal på garden også kan gjerdast inne til sauebeite. Sekretariatet foreslår derfor at vi søker om kr til skjøtselen av slåttemarka på Mån. 13. Skjøtsel av slåttemyr, Øyastølsmyra, Øyastøl NR, Hjelmeland kommune Det er sidan 2012 gjennomført rydding av einer, uttak av gran og klopplegging av sti over myra. I 2015 vart det og gjennomført slått på den gamle slåttemyra. Det er utarbeidd skjøtselsplan, og SVR har fått utarbeida eit forprosjekt til besøksstrategien for Ritlandskrateret som ligg i same område. Sekretariatet foreslår derfor at vi søker om kr til skjøtselen av slåttemyra på Øyastøl, og at arbeida med rydding, uttak av gran klopplegging av stien ferdigstillast i Oppdatering av fire interaktive tavler SVR har no i samarbeid med fleire aktørar i drift fire interaktive tavler rundt heia: Håhellervatn, Kvinlog, Minne kultursenter og på Tingvatnsenteret. Erfaring viser at tavlene årleg treng litt oppdatering og utskifting av utstyr ein ruter sviktar, vi vil gjere legge ut meir informasjon, ny teknologi har kome på marknaden. 14

15 Sekretariatet foreslår difor at vi søker om kr til å oppdatere tavlene. 15. Uteinformasjon på infosenter, Nesflaten, Kvanndalen, Holmevassåno, Dyraheio, Suldal kommune Informasjonssenteret på Nesflaten i Suldal er no i drift og ein har fått til ei velfungerande utstilling. SVR har investert i arbeidet etter Arbeidet er gjort av to lokale firma. I 2017 er det behov for å få på plass meir uteinformasjon som kan nyttast når det ikkje er betening på senteret. Sekretariatet foreslår på denne bakgrunn at vi søker om kr til å få på plass naudsynt uteinformasjon. 16. Ny bru over Kvanndalsåno, Kvanndalen, Suldal kommune Brua på turistløypa mellom Kvanndalen og Holmavasshytta/Bleskestadmoen er ute av drift og må erstattast. Ny bru vil koste om lag ,- Dette vil bli finansiert av Stavanger turistforening, grunneigarane og Hydro. Sekretariatet foreslår difor at vi søker om kr til ny bru i Kvanndalen. 17. Fjerning av kraftlinje, Fundingsland, Vormedalsheia, Hjelmeland kommune Det står att ei om lag 2 km lang kraftlinje i Vormedalsheia. Både stolpar og kraftledning bør bort. Grunneigar ønskjer å gjerne arbeidet med og fjerne kraftlinja og Statkraft kan bidra til å finansiere prosjektet. Sekretariatet foreslår på denne bakgrunn at vi søker om kr til å få fjerna den nedlagte kraftlinja. 18. Informasjonsskilt på tursti, Nipe, Dyraheio, Suldal kommune Dette området ligg i randsona til verneområdet, men det er eit mykje brukt turområde. Nipe gjev og eit flott utsyn over Dyraheio, og det er difor ein naturleg plass for å informere om verneverdiane i denne delen av heia. Sekretariatet foreslår at det vert søkt om kr til oppsetting av to informasjonstavler. 19. Informasjonsskilt, Ljosådalen NR, Bykle kommune Ljosådalen naturreservat er eit nyoppretta verneområde som SVR har forvaltningsmynde for. Det bør settast opp ei skilt som informerar om vernet og verneverdiane ved den sentrale innfallsporten Sekretariatet foreslår at det blir søkt om kr til informasjonsskilt. Oppsummering 1. Solbu, skjøtsel av kulturlandskap ,- 3 år 2. Stovo, skjøtsel av kulturlandskap ,- 3 år 3. Førre, skjøtsel av kulturlandskap siste år 4. Røssdalen, toalettbygg, bålplassar, informasjonsskilt totalt Kjerag, elektronisk informasjonstavle, informasjonsskilt totalt

16 6. Mån, stitilrettelegging ,- totalt Mån, toalettbygg ,- totalt Ungdom og lokal heiekultur Kjerag, montering av faste boreboltar ,- 10. Vidmyr, skjøtsel av kulturlandskap ,- årleg 11. Hisdal, skjøtsel av kulturlandskap ,- årleg 12. Mån, skjøtsel av kulturlandskap ,- årleg 13. Øyastøl, skjøtsel av slåttemyr siste år 14. Drift av infotavler årleg 15. Informasjonspunkt Nesflaten, utviding av utstilling Kvanndalen, ny bru totalt Fundingsland, fjerning av kraftlinje totalt Nipe, infoskilt på tursti Infotavle, Ljosådalen Til saman Innmelding av bestilling av tjenester av SNO i 2017 Sekretariatet har hatt eit bestillingsmøte med lokalt SNO om kva for verksemd som bør prioriterast i Med bakgrunn i desse innspela, pågåande arbeid i verneområdet og eigne erfaringar, har vi utarbeidd ei prioritert liste over tenester vi ønskjer frå SNO i Oppsyn under villreinjakta og fuglejakta SVR, Bossbu og Åseral Høgt jakttrykk, motorferdsel, rapporta Oppfølging av løyve til kjentmannsturar SVR og Frafjordheiane Dårleg rapportering og førehandsvarsl Kontroll av skjøtselstiltak Fleire verneområder Skjøtsel av grunneigarar Kontroll av droneforbod og ulovleg oppsetting av boreboltar Frafjordheiane, Kjerag Meldingar om brot på verneføreskrifta Oppsetting av informasjonsskilt, ca 15 stk Fleire verneområder Nye skilt er produsert Møte med enkelte helikopterselskap Airlift, Fjellfly, Pegasus og Fonnafly Informere om regler Etablering av overvåkingsprogram Skredmjelt Vormedalsheia Må samordnast med FMRO Styrebefaring Åseral/sørområda Truleg i august Heiedagane i sørområdet Åseral, Kvinesdal, Hægebostad Samarbeid med mange organisasjonar Ungdomstur Øvre Sirdal Samarbeid med Statskog Ungdomstur Bygland)Valle Ungdomstur Suldal Samarbeid med Suldal fjellstyre Informasjon på styremøter SVR Etter avtale Tilsynsutvala i Ryfylke Ryfylkeheiane Etter avtale Deltaking på Naturligvis Setesdal/Agder (Evje) Felles stand I tillegg må det bestillast inn 10 løveskilt og ein ferdselsteljar for

17 ST 43/16 Eventuelt 17