NR. 7:2012 HØYREMAGASINET MULIGHETER SLIK VIL ERNA PREGE DIN HVERDAG. Om Høyre vinner nasjonalt, vinner Norge også lokalt

Transkript

1 NR. 7:2012 HØYREMAGASINET MULIGHETER 48 timer» side 14 Innboks full av gode Høyre-forslag side 20 SLIK VIL ERNA PREGE DIN HVERDAG Om Høyre vinner nasjonalt, vinner Norge også lokalt

2 MER LOKALT DEMOKRATI Høyre mener at staten legger hindringer i veien for at kommunene skal kunne utvikle seg slik de mener er best for sine innbyggere. Ensidig sentralstyring stopper mangfoldige nye, gode ideer lokalt. Høyre i regjering vil at stat og kommune skal jobbe sammen et samarbeidet tuftet på gjensidig respekt. Lokalt selvstyre er godt forankret i ideologien som omtales i Høyres prinsipp-program:. HØYRE VIL bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket.. HØYRE VIL at hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og fremtid.. HØYRE VIL at det gode samfunn bygges nedenfra av enkeltmennesket, familien og lokalsamfunnet, opp til nasjonale og internasjonale fellesskap.. HØYRE VIL at makt og ansvar bør plasseres så nært den enkelte og familien som mulig nærhetspinsippet.. HØYRE VIL at mennesket skal være politikkens mål. Det kan derfor ikke være en politisk hovedoppgave å kontrollere, styre eller aktivt endre holdninger og idealer som ulike mennesker legger til grunn for sin tilværelse.. HØYRE VIL at avgjørelser fattet av besluttende organer må ha legitimitet i befolkningen.. HØYRE VIL delegere mer makt til kommunene og vil grunnlovsfeste lokaldemokratiet

3 M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER NR. 7:2012 4GODE IDÉER STOPPES Jeg synes jeg ser flere og flere eksempler på at staten legger hindringer i veien for at kommunene skal kunne utvikle seg slik de mener er best for sine innbyggere, sier Erna Solberg i sin leder. INTERNASJONAL TURBULENS Snart nærmer vi oss atter en gang slutten av året, og det er på tide å gjøre opp status. Har verden blitt et bedre sted å leve for flere i 2012? John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International, skuer tilbake på et turbulent år. 12 Høyres lokal foreninger velkomst møter over hele landet hvor politisk opp læring og hyggelige samtaler sto i sentrum. STERK MEDLEMSVEKST Høyre har det beste medlemstallet på 15 år og stadig nye medlemmer vil bli med på politikk utvikling og valgkampinnsats. Tidligere i høst arrangerte 18 JORDEN RUNDT PÅ 80 DAGER Høyres leder, Erna Solberg, har denne høsten vært mye på reise i Norge og i utlandet. Muligheter har oppsummert hennes utenlandsreiser. 22 SVENNEPRØVEN I rundt ett år har mange av Finansdepartementets 300 ansatte arbeidet med statsbudsjettet som Sigbjørn Johnsen presenterte for Stortinget i høst. Fremleggelsen innledet høysesongen for Høyres finansfraksjon i Stortinget. Tre representanter og et knippe rådgivere kunne vel fem uker senere sette endelig punktum. Over vel 100 sider presenteres Høyres alternativ. LES MER OM VALGSEIER 2013 PÅ SIDE 6 6 KAMPEN MOT KREFTEN OG SYSTEMET STERKERE LOKALSAMFUNN 14 For to år siden mistet gründer Halvor Wilberg (71) kona til kreften. Han var ikke fornøyd med systemet, og lanserte kampanjen INNEN 48 TIMER. Snart støttet alle de borgerlige partiene kravet. Det er ikke uten betydning for lokalsamfunnene i vårt langstrakte land hvem som sitter som statsminister, og hvilke partier som sitter ved makten. 20 IDÉENE STRØMMER INN Siden førsteutkastet til stortingsvalgprogram ble lagt frem 18. september, har det kommet inn flere hundre konkrete endringsforslag. Det har også kommet inn flere hundre hjertesaker saker som folk ønsker inn i partiets program for neste fireårsperiode. Til møtet denne dagen har program sekretær Peder Tellefsdal med seg en stor bunke endringsforslag og hjertesaker. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 3

4 KOLOFON: NR. 7 : 2012 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer 7 10 ganger i året. LEDER / FOTO Tomas Moss Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Tonje Sølland Thomas Berg Olsen Karsten Karlsøen Morten Skauge Martin Engeset Sunniva Ihle Steinstad Henrik Asheim Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Gunnar Kongsrud E-post: gunnar.kongsrud@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ett år (7 10 utgaver) koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: Tomas Moss Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til Svanemerket og Grønt Punkt. I tillegg er det CO 2-nøytralt produsert. KUNSTEN Å BYGGE FOR FREMTIDEN Norge kan i 2029 passere seks millioner innbyggere, ifølge prognoser for SSB. Det er positivt, og vi skal glede oss over å bli flere yngre og eldre. Men det medfører enda sterkere press på at vi må bygge flere boliger, gjøre kollektivtilbudet og veiene bedre, styrke nasjonens kunnskap og konkurransekraft og sørge for en velferd som virker. Skal vi klare dette, må stat og kommune arbeide sammen. Derfor vil jeg at Høyre i regjering skal gjøre staten til en medspiller for kommunene, hvor samarbeidet er tuftet på gjensidig respekt. Gode ideer stoppes Jeg synes jeg ser flere og flere eksempler på at staten legger hindringer i veien for at kommunene skal kunne utvikle seg slik de mener er best for sine innbyggere. Vei- og boligprosjekter blir stoppet av Fylkesmannen, skoleprosjekter blir stoppet av kunnskapsministeren, og lokale velferdsprosjekter blir stoppet av nasjonale organer. Ensidig sentralstyring stopper dessverre mangfoldige nye ideer og bedre løsninger over hele landet. Det er for meg rart at det er bygget opp et system hvor gode ideer lokalt, blir stoppet av særinteresser nasjonalt. Behov for mer samarbeid En av de største ut - fordringene den neste millionen vil by på, er evnen til å bygge nok boliger og infrastruktur. Boligprisvekst, klimagassutslipp og køtider må ned. Derfor er det her et særlig stort behov for mer samarbeid på tvers av forvaltnings nivåer. Det er også her det er et størst Det er for meg rart at det er bygget opp et system hvor gode ideer lokalt, blir stoppet av særinteresser nasjonalt behov for at staten er en forutsigbar medspiller for kommunene. I dag er kommunene arealplanleggere, fylkene har ansvar for kollektivtrafi kken og statens ulike etater har innsigelses- og forsinkelsesmuligheter for det meste. Vi må få slutt på oppstykkingen av ansvar, fordi det blir en formidabel bremsekloss for utviklingen. Derfor må vi kunne løfte areal- og kollektivplaner som spesialprosjekter. For at dette skal lykkes, må statens bevilgninger være større og mer forutsigbare enn i dag. Derfor har vi blant annet i vårt alternative statsbudsjett lagt inn 200 millioner mer til belønningsordningen, som er 25 prosent mer enn hva Regjeringen foreslår. Det vil gjøre det enklere for byer med sterk befolkningsvekst å bygge ut infrastruktur, samtidig som det forplikter staten til å bidra med midler. Norges vekst fra fire til fem millioner innbyggere har vi håndtert godt med en velsmurt oljeøkonomi, men jeg er sikker på at den neste millionen må håndteres gjennom smarte løsninger og velvillig samarbeid. Det er bare slik vi kan bygge Norge for fremtiden. ERNA SOLBERG 4 / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet

5 KRONIKK / ILLUSTRASJON Trude Tjensvold ET TURBULENT ÅR JOHN PEDER EGENÆS generalsekretær i Amnesty International Snart nærmer vi oss atter en gang slutten av året, og det er på tide å gjøre opp status. Har verden blitt et bedre sted å leve for flere i 2012? Slik Amnesty ser det, er det faktisk ikke mulig å si noe sikkert om menneskerettighetssituasjonen har blitt bedre eller verre i året som snart er omme. Til det er utviklingen for sprikende. Viktige veiskiller i Midtøsten og Nord-Afrika Flere land i Midtøsten og Nord-Afrika har stått ved viktige veiskiller etter den arabiske våren i For første gang på flere tiår har det blitt avholdt demokratiske valg, nye grunnlover skrives så blekket spruter og sivile samfunn, som tidligere har blitt holdt nede, er i blomstring. Samtidig murrer det en bekymring om at nye makthavere med religiøse overtoner vil kunne forverre situasjonen, særlig for kvinnene. Vi ser også at det fortsatt begås grove angrep på folks rettssikkerhet, som et ekko fra Mubarak- og Gadaffiæraene. Positiv utvikling i Burma Et land Amnesty har arbeidet med lenge, er Burma. Her ser vi endelig en positiv utvikling. Mange samvittighetsfanger er blitt løslatt. Men ikke alle. Det neste og avgjørende skrittet nå er at de positive endringene forankres i nye lover. De mange undertrykkende lovene som fremdeles eksisterer, må bort. I vår iver etter å heve boikott og etablere ambassader må verden passe på ikke å gi fra seg alle presspunkter overfor myndighetene i Burma ennå. Utviklingen er positiv, men den er fremdeles løst fundamentert. Opposisjonen knebles i Russland Russland har slått hardt ned på ytrings- og organisasjonsfriheten i landet den siste tiden. Det hagler med nye lover som knebler opposisjonen enda hardere enn før. Ved å dele informasjon med menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty, er det fare for at vanlige russere kan beskyldes for «høyforræderi». Mottar en russisk organisasjon pengestøtte fra utlandet, må de samtidig registrere seg på en liste over «utenlandske agenter». Putin har strippet matrosjkadukken ned til sin innerste figur, og den er laget av jern. Obama har mye å bevise Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser maktskiftet i Kina kommer til å få. En gjenvalgt Obama har derimot mye å bevise. Forrige gang ble han valgt på positive menneskerettighetsløfter. Lite er blitt gjennomført. Det faktum at Guantánamo fortsatt eksisterer, legitimerer menneskerettighetsbrudd i andre land, som ser opp til USA som demokrati. Samtidig ser vi at den radikale innstrammingen som oppstod etter 11. september 2001, hvor menneskerettighetene ble ofret på sikkerhetens alter, har begynt å avta. Selv skylder Obama på mye motstand i Kongressen. Situasjonen er annerledes nå når han ikke skal drive mer valgkamp. Forhåpentligvis vil det gi ham større spillerom. Voksende krav om frihet og rettferdighet Verden er i stadig bevegelse og tross ulike signaler er det likevel én positiv trend som er irreversibel og av grenseløs viktighet. Og det er at menneskerettighetene diskuteres og kreves av stadig flere mennesker rundt om i verden. Frihet og sosial rettferdighet er krav som runger fra Mexico City til Kairo og Yangon. Ingen myndigheter noe sted kan lenger hevde at menneskerettighetene ikke passer i deres kultur eller for deres folk. Vel møtt 2013! Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 5

6 UTLAND VALGSEIER 2013 / TEKST: navn etternavn / TEKST / FOTO: Eirik Løkke navn / etternavn FOTO Tomas Moss 6 / MULIGHETER 5-12 / Høyremagasinet

7 UTLAND / TEKST: navn etternavn / FOTO: navn etternavn RINGVIRKNINGER med Erna som statsminister

8 VALGSEIER 2013 / TEKST Eirik Løkke / FOTO Tomas Moss HELSE: Høyres helse- og omsorgspolitikk setter enkeltmennesket i sentrum, ikke systemet. Høyre vil ha mer åpenhet om kvalitet i helsevesenet, helsekøene skal ned og pasientene skal ha mer makt og økt valgfrihet. SKOLE: Høyre vil satse på tidlig innsats, mer tilpasset opplæring og det som er viktigst i skolen: lesing, skriving og regning. Høyre mener at en skole som legger stor vekt på kunnskap stiller krav til elevene, lærerne, skolelederne, foreldrene og skoleeierne. Høyre vil ha fritt skolevalg, og at norsk ungdom skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. Studiefinansieringsordningen må legge til rette for det, og gi studentene en reell mulighet til å kunne konsentrere seg om å være heltidsstudent. Det er ikke uten betydning for lokalsamfunnene i vårt langstrakte land hvem som sitter som statsminister, og hvilke partier som sitter ved makten. Det får Muligheter til å stille følgende spørsmål til et lite knippe av Høyres ordfører: 1: Hvorfor er det viktig for din kommune og dine innbyggere at vi får Erna som statsminister? 2: Hva kan du og din forening gjøre for å bidra til Erna som statsminister? JENS JOHAN HJORT, TROMSØ: Nordområdesatsing får konkret innhold 1: I løpet av mitt første år som ordfører har Erna besøkt landsdelen hyppig. Hun har satt seg grundig inn i hva landsdelen trenger, og hun vil levere nettopp det. I Erna vil vi få en statsminister som fyller begrepet «Nordområdesatsing» med konkret innhold. Vi har ressursene. Vi har de kloke hodene. Gi oss infrastrukturen, så fi kser vi resten! Jeg ser for øvrig frem til å få en regjering som ser Tromsø bedre. Siden drømmen om Tromsø som rødgrønt utstillingsvindu brast, har synet ganske enkelt blitt radikalt dårligere. 2: Erna er meget godt på vei til å klare den jobben selv sammen med sine dyktige medarbeidere. Men vi er alle klar over at vi ikke sparer på mellomtider. Det er mållinjen neste høst som teller, og vi har alle et ansvar for at Erna er først over mål. Her i Tromsø er resepten enkel: Vi må anvende samme strategi som ved kommunevalget. Det viste seg å være en vinnerresept. Det blir ikke akkurat vanskeligere med Erna som kaptein! JONNY FINSTAD, VESTVÅGØY: Slutt på statlige myndigheters innsigelsesrett 1: Det er viktig fordi vi trenger en statsminister som forstår at verdier 8 / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet

9 HELSE: De som trenger behandling eller rehabilitering skal få hjelp når de trenger det. Private og frivillige skal få slippe til for å skape mangfold, kvalitet og kortere køer. Skal alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgstilbud få dette, må vi ta i bruk nye løsninger, investere i velferdsteknologi og få flere, dyktige ansatte. Skal vi sørge for bedre kvalitet er det behov for et kompetanseløft i omsorgssektoren verdig behandling og omsorg forutsetter faglig dyktige ansatte. SAMFERDSEL: En trygg skipsled, et veisystem i verdensklasse og en solid satsing på jernbane er tre viktige forutsetninger for å skape et konkurransekraftig Norge. Næringsdrivende, lastebilsjåfører, pendlere, skoleelever og småbarnsfamilier er avhengige av god fremkommelighet. Vår fremtidige kunnskapsøkonomi vil være avhengig av en moderne infrastruktur. Effektive kommunikasjonsmuligheter er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god bypolitikk. må skapes av enkeltmennesker rundt i kommunene før de kan deles. Vi trenger en statsminister som forstår betydningen av at lokaldemokratiet er det nærmeste til å ta avgjørelser for lokalsamfunnet, og at statlige myndigheters innsigelsesrett må opphøre. Erna må til for å få slutt på underfi nansieringen av statlige reformer og innbyggernes forventninger, jf. Regjeringens retorikk om at kommunene aldri har fått så mye penger før, og at «alt» skal løses innenfor tildelt økonomisk ramme. 2: Være synlige, lokale forbilder for Høyre-politikk slik at stadig flere identifiserer seg med Høyres løsninger og Høyre som et «likandes» parti. Utøve Høyre-politikk i praksis i folkevalgte organer. Være lokale og regionale vaktbikkjer i lokale media og være aktiv med å fremme Høyres løsninger. Dørbank og stands med personlig velgerkontakt er også et viktig element. SOLVEIG ABRAHAMSEN, SELJORD: Auka lokalt sjølvstyre 1: Det er viktig med borgerlig regjering med Erna som statsminister fordi det vil bety auka lokalt sjølvstyre og mindre statlig overstyring. 2: Seljord Høgre kan bidra aktivt i valkampen med gode eksempler fra ein Høgre-kommune, og vise til at godt borgerlig samarbeid kan gi eit attraktivt og godt lokalsamfunn. ERIK UNAAS, EIDSBERG: Nedleggelse av fylkeskommunen 1: Først og fremst fordi vi får en ny kurs for Norge gjennom Erna som statsminister og en mer effektiv og ubyråkratisk statlig drift. Jeg er også overbevist om at vi lettere får tilgang til regjeringsmedlemmer, og at vi ikke minst får kommet i gang med å modernisere kommunestrukturen inkl. nedleggelse av fylkeskommunen. 2: Vi kan gi henne tips og tilbakemeldinger og delta aktivt i forskjellige møter og høringer. Vi kan også delta aktivt med positiv omtale i media både i tradisjonelle medier og i nye elektroniske kanaler. Det er vi ute i lokalforeningene og kommunene som skal være Ernas bakkemannskaper fra neste år. TORE OPDAL HANSEN, DRAMMEN: Andre løsninger 1: Høyre står enkelt og greit for en annen politikk, som vil gi andre løsninger og utvikle samfunnet på en annen måte. Det fortjener innbyggerne. 2: Vi må si til venner og kjente at vi har tro på Ernas regjeringsprosjekt og at nå trenger vi et skifte. OLE GUNNAR KRAKHELLEN, SOLUND: Betre rammevilkår for lokalt næringsliv 1: Solund er ein kommune med eit aktivt næringsliv. Det er klart at vi er tent med ei regjering som tenker på at rammevilkåra for næringslivet er best mogleg, og at bedriftseigarar får sleppe formuesskatten og slik kan føre meir pengar attende til utvikling av eiga bedrift. Beste måten å ta heile Noreg i bruk på er å gje næringslivet gode rammevilkår. 2: Vi kan vere med å synleggjere at Høgre er eit parti som også fungerer i ein liten kommune som Solund. Høgre sine åtte ordførarar i Sogn Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 9

10 VALGSEIER 2013 / TEKST Eirik Løkke / FOTO Tomas Moss TRYGGHET GJENNOM KUNNSKAP OG KONKUR- RANSEKRAFT: Verdien av arbeidet vårt er grunnlaget for samfunnets velstand. Familiers økonomi, arbeidsplasser og kvalitet på offentlige velferdstjenester er avhengig av næringslivets konkurranseevne og evne til å utvikle seg. Høyre vil derfor trygge velferden ved å investere i kunnskap og konkurransekraft. Det må bli enklere å skape arbeidsplasser, regelverket må forenkles og særnorske skatter og avgifter som svekker bedriftenes konkurranseevne, må trappes ned. For Høyre er målet at alle som ønsker å arbeide, skal få anledning til det. Arbeid er grunnlaget for velferd, trygghet, selvstendighet og verdighet. En solid og nyskapende næringspolitikk et avgjørende virkemiddel for å trygge jobber og å sikre dem som står utenfor arbeidslivet, en ny sjanse til å komme i arbeid. og Fjordane er eit viktig verktyg for å sikre attval til Bjørn Lødemel og gjennom det sikre Erna som statsminister! TRUDE DREVLAND, BERGEN: Muligheter og handlingsrom 1: Norge trenger en statsminister som tar de store byene på alvor. Veksten i Bergen er enorm, det er selvsagt gledelig, men da trenger vi en statsminister som gir Bergen muligheter og handlingsrom til å vokse. 2: Vi må stå på dag og natt helt frem til valgdagen. Jeg skal love deg at jeg ikke har tenkt å ligge på latsiden det neste året. GRETE ELLINGSEN, SORTLAND: Større fokus på kommunal tjenesteproduksjon og struktur 1: Det vil ha stor betydning for Sortland og våre innbyggere at Erna blir statsminister. Det vil være en suksessfaktor for den videre utviklingen av velferdssamfunnet at man tar fatt i kommunal tjenesteproduksjon og struktur. Erna er den eneste av statsministerkandidatene som har nødvendig besluttsomhet og styrke til å gjøre dette. Dette vil være viktige rammebetingelser for den enkelte kommune, i vår jobb med å skape det beste lokalsamfunnet. 2: Vi skal være gode ambassadører for Høyres politikk. Både jeg og lokalforeningen skal stå på og gjøre grep som utvikler samfunnet vi bor i, til det beste. Etter 13 måneder med styringen i Sortland har vi allerede satt i gang og utrettet mange ting som folk legger merke til. Vi skal også synliggjøre at Høyre har den beste nasjonale politikken og den statsministerkandidaten som kan lede Norge inn i fremtiden. MONICA BRATLIE, HURUM: Forenkling av planprosesser 1: For vår kommune, som er veldig opptatt av vekst og utvikling, er det spesielt forenklingen av planprosesser og mindre statlig innblanding jeg ser frem til. I dag opplever vi altfor ofte at staten griper inn og hindrer ønsket lokal utvikling. Jeg er også svært opptatt av at vi får på plass bedre samferdselsløsninger i vår region med forsterket satsing på både vei, jernbane og annen kollektivtransport. Jeg håper blant annet at Høyre i større grad vil ta i bruk hurtigbåter i Indre Oslofjord. 2: Det viktigste er vel at vi gjør en god jobb i vår kommune og kommuniserer dette tydelig til innbyggerne. I tillegg skal vi koke kaffe, bake boller og banke på dører. Jeg gleder meg til å bidra. Takk til alle som velvillig stilte til fotografering i denne saken. 10 / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet

11 ERNA SOLBERG Høyreleder og statsministerkandidat: Høyres ordførere blir avgjørende i valgkampen Erna Solberg er opptatt av å gi mer tillit til kommunene og mener at Høyres ordførere kommer til å spille en avgjørende rolle i valget neste år. Høyres leder mener norske kommuner står foran viktige utfordringer og mener hver enkelt kommune trenger mer selvstyre for å løse disse best mulig. Kommunene blir i dag i for stor grad styrt fra sentrale myndigheter. Høyre vil føre en tillitspolitikk overfor kommunene. Det betyr at vi ønsker mindre statlig byråkrati og mer lokalt selvstyre. Det er fordi vi har respekt for kommunenes egenart og mangfold, og fordi vi tror at beslutninger som kan fattes nært der folk bor, blir bedre tilpasset den enkelte. For å lykkes med dette må makt og penger flyttes fra statlig byråkrati ned til mer robuste og selvstendige kommuner. Det vil være til glede for innbyggerne, brukerne av kommunale tjenester og de ansatte i kommunene, sier Erna Solberg til Muligheter. Våre ordførere nyter stor tillit Høyres statsministerkandidat er overbevist om at de mange gode Høyre-ordførerne rundt om i landet blir viktige i møte med velgerne. Høyres ordførere er avgjørende i valgkampen nettopp fordi våre ordførere nyter stor tillit i sine lokalsamfunn og kommuner. Det er gjennom Høyres arbeid lokalt vi nå kan bevise at vi leverer nye ideer og bedre løsninger. Og jeg vet at når Høyres 125 ordførere virkelig engasjerer seg i valgkampen, går på husbesøk, er offensive i pressen, møter folk og forklarer med all sin naturlige autoritet og tyngde at deres kommune nå virkelig trenger en ny regjering, ja da er jeg sikker på at Høyre blir valgets store vinner, avslutter Solberg. HØYRES ordførere er avgjørende i valgkampen nettopp fordi våre ordførere nyter stor tillit i sine lokalsamfunn og kommuner, sier Solberg. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 11

12 i IMPULSER / TEKST Redaksjonen Høyre har det beste medlemstallet på 15 år og stadig nye medlemmer vil bli med på politikkutvikling og valgkampinnsats. Tidligere i høst arrangerte Høyres lokal foreninger velkomst møter over hele landet hvor politisk opp læring og hyggelige samtaler sto i sentrum. Her kan du få en liten stemningsrapport: Nye medlemmer ønsket N over hele landet VELKOMMEN HORDALANDS FYLKESORDFØRER Tom Christer Nilsen holder foredrag for nye medlemmer i Hordaland Høyre. SVÆRT GODT OPPMØTE av nye medlemmer når Oslos populære ordfører, Fabian Stang, ønsker velkommen. HORDALAND HØYRES LEDER, Liv Kari Eskeland, engasjerer nye medlemmer i Bergen. HYGGELIG prat rundt bordene på samlingen for nye medlemmer i Lillehammer og Gudbrandsdalen. SKOLE STO I FOKUS da stortingsrepresentant Svein Harberg ønsket nye medlemmer i Aust-Agder Høyre velkommen med på laget. SVÆRT GODT OPPMØTE da Sør-Trøndelag Høyre ønsker nye medlemmer velkommen. Her holder stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland innlegg. GOD STEMNING når fylkesleder og førstekandidat til Stortinget, Helge Orten, slår av en prat med nye medlemmer i Møre og Romsdal Høyre. VESTFOLD HØYRES SAMLING ble kåret til landets beste og vant kroner i valgkampstøtte. Svært godt oppmøte og kreative rammer. Blant annet ble deltakerne invitert til politisk diskusjon i en lavvo. LILLEHAMMER Høyres gruppeleder, Eivind Falk på samlingen av nye medlemmer i Lillehammer. 12 / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet 3 4

13 . HVA SKJER? SENIOR HØYRE SENIOR HØYRES LANDSFORBUND RUSTER SEG TIL VALGKAMP Stadig flere er opptatt av at de eldres erfaring og kunnskap må brukes i politisk sammenheng. I Høyre har vi for lengst innsett at seniorene er en aktiv ressurs i partiet, og Senior Høyres Landsforbund, ved leder Turid Wickstrand Iversen, er opptatt av at de skal gjøre en kraftfull innsats i valgkampen neste år Den viktigste begivenheten i første halvår 2013 vil være SHLs landsmøte i Tønsberg mars. Her skal det velges tillitsvalgte til alle de styrende organer i foreningen, og det skal selvsagt diskuteres politikk. Blant annet skal man gi sine innspill til Høyres utkast til stortingsvalgprogram for perioden , noe Politisk Utvalg (PU), ved Per Foshaug, er i full gang med å forberede. Senior Høyres Landsforbund er for tiden også opptatt av å bygge ut og styrke det organisatoriske apparatet, noe den nye forbundssekretæren, Per Tonstad, jobber med for fullt. Organisatorisk Utvalg (OU), med Tore Haugen i spissen, har også i høst utgitt en splitter ny «Håndbok for Senior Høyre», som allerede er meget etterspurt og brukt i lokalforeningene rundt om i landet. Les mer: Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 13

14 PROFILEN NAVN: Halvor Wilberg ALDER: 71 år FØDESTED: Veldre ved Brumunddal FAMILIE: Enkemann, tre barn, ni barnebarn, ett oldebarn JOBB: Inntil nylig styreformann i Wilberg AS. Styremedlem i Skandinavisk Mat Invest AKTUELL SOM: Styreleder i INNEN 48 TIMER og Kirsten Wilbergs Minnefond / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet

15 PROFILEN / TEKST Kristian Meisingset / FOTO Signe Christine Urdal NAIV ENOPTIMIST For to år siden mistet gründer Halvor Wilberg (71) kona til kreften. Han var ikke fornøyd med systemet, og lanserte kampanjen INNEN 48 TIMER. Snart støttet alle de borgerlige partiene kravet. 15. september åpnet det nye konserthuset i Stavanger. Det har blitt en folkefest: Den første måneden hadde huset over besøkende. Når man står utenfor, dominerer husets glassfasade, som speiler verden. Det gjør den i hvert fall denne regntunge dagen. Det regner lett, og den fuktig disen ligger som bomull rundt den grå, tette klossen. Men speilingen skyldes visstnok bare tidspunktet. Om kvelden forsvinner glassfasaden. Til syne kommer den varme, røde veggen som rammer inn mye av det store rommet. Frem kommer også kunsten, restauranten og mingleområdene. Stavanger Konserthus er vakrest om vinteren. Da stenger ikke glassfasaden for innsyn lenger, men det blir en åpen sosial plass med yrende liv. 50 fantastiske år Jeg er bare et halvt menneske. Ryggraden min er borte. Vi hadde 50 fantastiske år sammen. Og nå må jeg innse at det er slutt. Jeg møter Halvor Wilberg (71) på Spiseriet, restauranten på konserthuset. Wilberg AS, selskapet han startet for 40 år siden, har ansvaret for alt av matservering på huset. Wilberg er en gründer som alltid har prøvd å tenke nytt. Nå er selskapet hans altså med på Stavangers nyeste kulturelle satsing. Kokkene her er blant de beste og har vunnet en rekke priser internasjonalt, skryter han med et smil. For to år siden mistet Wilberg kona til kreften. Hun het Kirsten, men ble bare kalt Kiss. Det er tøffere enn du heldigvis kan forestille deg. For hvis vi hadde så sterk empati at vi klarte å forstå andre i slike situasjoner, ville vi blitt gale. Akkurat som Stavanger Konserthus har mye av Halvor Wilbergs storhet og skjønnhet blitt synlig når mørket har senket seg i livet hans. Innen 48 timer Kiss var syk i fire og en halv måned før hun reiste 2. juli 2010, forteller Wilberg. Han var ikke fornøyd med systemet som møtte dem. Byråkrati og dårlig kommunikasjon skapte mye frustrasjon. Og han lå ikke på lat siden. Allerede 30. august hadde han det første møtet med Bent Høie, Høyres 2. nestleder og leder i Stortingets helse- og omsorgskomité. Bare et halvt år etterpå, på et folkemøte i Sandnes kulturhus 17. mars i fjor, ble kampanjen INNEN 48 TIMER åpnet. I panelet satt eksperter fra mange sentrale aktører i Kreft-Norge: Helsetilsynet, Legeforeningen, Kreftsomsorg Rogaland, Kreftforeningen, Norsk Sykepleierforbund, Pasient- og brukerombudet, Helse direktoratet og flere andre. Det hele var finansiert av stiftelsen Kirsten Wilbergs Minnefond. Folke møtet var en suksess, og det kom over 500 mennesker. På kort tid var altså både eksperter, politikere og folket mobilisert. Jeg er bare et halvt menneske. Ryggraden min er borte. Vi hadde 50 fantastiske år sammen. Og nå må jeg innse at det er slutt Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 15

16 PROFILEN BILDENE ER tatt i nye Stavanger konserthus hvor Wilberg har en av restaurantene sine i tillegg til å være opptatt av kultur. Han inviterer 50 av sine gamle ansatte på konsert før jul. Skulpturen som står i forgrunnen er laget ifm Kirsten Wilbergs minnefond og den årlige utdelingen av kreftprisen. Det var viktig for Wilberg å ha denne med. INNEN 48 TIMER har et veldig enkelt og klart mål: at det skal vedtas et politisk krav om at diagnosen skal være påbegynt senest 48 timer etter henvisning med begrunnet mistanke om kreft. De gode argumentene er mange, både av hensyn til pasientene og samfunnsøkonomien. Mange er misfornøyde med Helse-Norge. Mange ønsker endringer. Men ytterst få får til det samme som Halvor Wilberg. Wilberg er sjelden, forteller Bent Høie. Han jobber proft og moderne og er en typisk gründer som bestemmer seg for noe og ikke gir seg. Det samme sier Arvid Nesse, som Wilberg startet kampanjen sammen med, og som da var daglig leder for Kreftomsorg Rogaland. Den naive optimismen Halvor Wilberg er dyktig, og det er ikke første gang han starter noe. I 1972 startet han Wilberg AS som en eksklusiv dagligvarekjede. Utover 1980-tallet startet han også med eiendom og bank. Men i 1986 fikk Kiss kreft for første gang. Hadde hun ikke blitt frisk da, hadde vi ikke fått de neste 24 årene. De kjempet mot kreften. En god venn av Halvor fi kk Kiss inn på Radiumhospitalet i Oslo. De bodde på Holmenkollen Park Hotel de ni ukene hun var i behandling. Så å si hver morgen kjørte han med taxi fra hotellet, slapp henne av på sykehuset og fløy til Stavanger for å jobbe. Han prøvde så ofte som mulig å spise middag med barna før han fløy tilbake til Kiss. I ettertid står det paradoksalt nok klart for meg: Det er slike livssituasjoner som gir deg noe. De gir livet perspektiv og forteller om hva som er viktig. Da finanskrisen traff Norge på slutten av 80-tallet, trengte han det perspektivet på livet. Han hadde investert over 40 millioner i det nye kjøpesenteret Arkaden, men valgte å trekke seg ut av selskapet, som til slutt gikk dukken. Pengene ble tapt. På begynnelsen av 90-tallet måtte han bygge opp på ny, og det gjorde han. Først med dagligvare, så med kantinedrift og catering. I dag er Wilberg AS et renommert kantine selskap. Av drøye 200 ansatte er rundt 100 fagutdannede kokker, poengterer Wilberg stolt. Etter årets fusjon med Skandinavisk Mat Invest (SMI) er bedriften en av Norges største i bransjen. Wilberg har omtrent en tredjedel av aksjene. Halvors sønn, Howard, fortsetter i ledelsen av det nye selskapet. De som snakker om finanskrise i dag, vet ikke hva finanskrise er. På slutten av 80-tallet var det beintøft. Men siden vi hadde kommet oss gjennom Kiss kreftsykdom i 1986, og hun var blitt helt frisk, kunne jeg fortelle meg selv: Arkaden er bare en betongklump. Den er uviktig. Da Kiss fikk kreft igjen i 2010, tenkte Wilberg bare én ting: «Dette skal vi greie.» Dessverre gikk det dårlig. Men denne «naive optimismen», som han kaller det, tar han med seg videre inn i arbeidet med INNEN 48 TIMER. Han gir seg ikke før garantien er vedtatt. Takket være Bent Høie Kampanjen INNEN 48 TIMER har blitt lagt merke til. TV2 kastet seg på saken, og Wilberg forteller at TV2 som en følge av konferansen i Sandnes har hatt utallige innslag om temaet. Da Wilberg for litt siden møtte Lars E. Hanssen, direktør i Statens helsetilsyn fra 2001 til i år, mente Hanssen at kampanjen hadde mye av æren for at kreft er satt på agendaen igjen. Ambisjonen var å få en tverrpolitisk enighet, understreker Wilberg. Men det gikk ikke. Bare et par uker etter folkemøtet la Fremskrittspartiet frem et forslag i Stortinget med identisk innhold som kampanjens program. Saken kom opp i spørretimen, Stoltenberg måtte svare for seg og både Frp, Høyre, KrF og Venstre ga sin støtte til kravet om 48 timers ventegaranti. Men er det noen som skal ha politisk ære for saken, er det Bent Høie og Høyre, poengterer Wilberg. 8. mars i fjor arrangerte INNEN 48 TIMER en konferanse på Stortinget. Her deltok mange av toppene i helsevesenet, samt eksperter fra Danmark og Sverige. Stortingskonferansen var meget vellykket og veldig god markedsføring. Nå ble saken løftet opp på et nasjonalt plan, sier Wilberg. Han er full av lovord om Høyres Bent Høie. Mye av fremgangen vår har kommet takket være Høie. Han har vært en meget viktig døråpner og har min fulle respekt og beundring. Da jeg møtte ham første gang, forventet jeg at han ville være formell og distansert. Men han er en fantastisk flott fyr. Allerede da tilbød han seg å få satt ned en arbeidsgruppe på Stortinget som skulle se på forskjellen på den norske og danske kreftplanen. Forkjærlighet for hender Vi rusler en tur i Stavanger Konserthus og får titte på den staselige nye konsertsalen som har alt av ny akustisk teknologi. Salen går Oslo Konserthus en høy gang. Wilberg hilser på folk på konserthuset stadig vekk og virker godt kjent og godt likt. Han glimter i øynene og forteller at han avholdt en jubileums middag her på huset med 50 gjester den 25. november. Wilberg AS fyller jo 40 år i år. Han er en god menneskekjenner og utrolig raus, forteller Arvid Nesse. På 70-årsdagen 29. mars i fjor hadde Wilberg åpent hus hjemme. Det var smekkfullt fra klokken ett og ut dagen. Det viser hvor mange som bryr seg om ham, og hvor mange han selv bryr seg om, mener Nesse. Kirsten Wilbergs Minnefond deler hvert år ut «Årets kreftpris». I år gikk den til «Syke huset i våre hender», en støtteorganisasjon for nytt medisinsk-teknisk utstyr ved Stavanger Universitetssjukehus. I fjor gikk den til sykepleier Gjertrud Hannasvik, som varslet om feil i ventelistesystemet på Vestre Viken Helseforetak. Prisen er en pengesum og en skulptur av kunstner Gøril Førsund. Den forestiller en kvinne som setter seg på kne og holder rundt et barn. Wilberg ser på skulpturen, som han har tatt med for å vise frem. Det grepet som moren har rundt barnet sitt, betyr mye for meg. Jeg har en forkjærlighet for hender. De symboliserer trygghet og varme. Omfavnelsen lyser av omsorg og kjærlighet. 16 / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet

17 ET REKORDÅR Aldri tidligere på 2000-tallet har Høyre hatt så mange medlemmer som nå over har betalt sin kontingent i I tillegg har det kommet til rekordmange medlemmer, både nye medlemmer og medlemmer som har kommet tilbake. Dette er veldig hyggelig og setter store krav til hva vi kan gi tilbake. Vi har ambisjoner om å vokse enda mer både i antall medlemmer og i valg. Høyre har nå begynt på den lange valgkampen frem mot valget i september. Det avgjør om vi skal ha tolv år med rødgrønn regjering, eller om Norge skal få en regjering med nye ideer og bedre løsninger. Derfor håper vi at flest mulig også blir med oss inn i 2013 ved å betale kontingenten. Vedlagt denne utsendelsen av Muligheter vil du finne kontingentgiroen, om du ikke allerede har betalt. Skal Høyre kunne føre en god valgkamp der du bor, trenger lokalforeningen din flest mulig betalende medlemmer i tillegg til den frivillige innsatsen våre medlemmer vil bidra med. Sjekk med din lokalforening hva du kan hjelpe til med. Bli med på valgseier i 2013 betal kontingenten din i dag! Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 17

18 UTLAND / TEKST OG FOTO: Tord Bergesen JORDEN RUNDT PÅ 80 DAGER Høyres leder, Erna Solberg, har denne høsten vært mye på reise i Norge og i utlandet. Muligheter har oppsummert hennes utenlandsreiser. Mens den amerikanske valgkampen og det demokratiske og republikanske konventet ble besøkt i september, startet oktober med et besøk til Birmingham der Høyres søsterparti i Storbritannia avholdt sitt landsmøte. I tillegg til utenrikspolitiske samtaler med utenriksminister William Hague, ble områder som helse, utdanning og integreringspolitikk diskutert med ansvarlige britiske statsråder og parlamentsmedlemmer. Britene har måttet fatte smertefulle tiltak for å takle de utfordringene som har bygget seg opp over tid. Samtidig eksisterer det i disse dager en utfordrende europadebatt der motstanden mot EU øker i det konservative partiet. Mange av delegatene lyttet derfor ekstra nøye til paneldebatten der Solberg deltok og Norges EØS-tilknytning ble debattert. Vi ser nå at motstanden mot EØS-avtalen øker i regjeringspartiene i Norge og i deler av fagbevegelsen. EØS-avtalen har vist seg som en dynamisk avtale, som er langt fra ideell, men som har sørget for forutsigbarhet for norske innbyggere næringsliv siden avtalen ble inngått i Norge og Europa må jobbe tett sammen. Det har vært og er viktig for begge parter, sier Erna Solberg. Hvordan komme seg ut av uføret Senere i oktober ble den årlige kongressen for sammenslutningen av Europas sentrum- og høyrepartier, European People s Party (EPP) avholdt i Bucuresti. Der representerte Erna Solberg Høyre sammen med blant andre Trond Helleland. Sentralt på kongressen i Romania var hvordan kriserammede EUland skal komme seg ut av uføret de er inne i. Det ble erklært støtte til gjennomføringen av den andre handlingsplanen for det indre marked. Den skal sette fart i økonomien gjennom økt satsning på forskning, innovasjon, infrastruktur og økt mobilitet blant innbyggerne. Det siste punktet har vært viktig for Norge, da de siste årenes sysselsettingsvekst ikke ville ha vært mulig uten arbeidsinnvandrere fra Europa. Syv av ti nye jobber har vært besatt av BRITENE HAR i disse dager en utfordrende europadebatt der motstanden mot EU øker i det konservative partiet. Mange av delegatene lyttet derfor ekstra nøye til paneldebatten der Solberg deltok og Norges EØS-tilknytning ble debattert. Her er Solberg sammen med Storbritannias statsminister David Cameron. arbeidsinnvandrere og de bidrar således til økt aktivitet og vekst i norsk næringsliv, sier Solberg. Også årets fredspristildeling ble et tema under EPP-kongressen. Mens flere motstandere av norsk medlemskap her hjemme har ytret seg kritisk til at EU blir tildelt Nobels fredspris, var det unison støtte å spore blant Høyres europeiske søsterpartier. Høyre mener det er en velfortjent og etterlengtet pris til EU som fredsprosjekt. I sin tale til EPP-kongressen fastslo Erna Solberg betydningen av EU som historisk fredsskaper og som forbilde for nye medlemsland som kjemper for medlemskap med sikkerhet som drivkraft. Partilederen tok også opp viktigheten av at nasjonalistiske, populistiske og ekstremistiske krefter ikke må få fotfeste som konsekvens av krisen. Pakistans store betydning for fred og stabilitet I slutten av oktober var det klart for Solbergs besøk til Sørøst-Asia. Reisen ble innledet med tre dager i Pakistan, et land mange nordmenn har hatt et forhold til i lang tid til grunnet den store norsk-pakistanske befolkningen, men som de færreste har besøkt eller kjenner godt. Det var viktig for meg å reise til Pakistan av flere årsaker. For det første var det viktig å bli kjent med Pakistans rolle for fred og stabilitet i regionen. Som en vestlig alliert og nabo til Afghanistan er Pakistan av stor betydning for at verken dem selv eller Afghanistan blir et arnested for internasjonal terrorisme etter NATO-styrkenes tilbaketrekning, sier Solberg. En annet formål var å bli nærmere kjent med menneskerettighetssituasjonen i landet. Det har den siste tiden vært stor medieoppmerksomhet rundt Malala, den 14 år gammel jenten som ble skutt av Taliban i Pakistan fordi hun ytret sitt ønske om å gå på skole. Denne tragiske historien har gjort Malala til et forbilde og en pioner for jenters rett til utdanning. Samtlige politikere Solberg møtte på sin reise, var klare på at lik rett til utdanning vil bli en kampsak fremover. Det var positivt å oppleve at politikere og innbyggere nå opplevde 18 / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet

19 I RAJASTAN i India besøkte Solberg fødeklinikker og sykepleierutdanning. Dødelighet for både barn og mor har lenge vært et stort problem i India. vilje til forandring. På tross av dette stemningsskiftet må vi fra den vestlige verden fortsette å legge trykk på styresmaktene i Pakistan for å sikre menneskerettigheter og jenters rett til skolegang, sier Solberg. «Little Norway» Det tredje formålet med reisen til Pakistan var å besøke områdene hvor de fleste norsk-pakistanere kommer fra. Byene Gujarat og Lalamusa kalles av mange «Little Norway» fordi de fleste arbeidsinnvandrerne som kom til Norge på 60-tallet kom herfra. Fra Pakistan reiste Erna Solberg videre til India hvor hun tilbragte fire dager i New Delhi, på landsbygden i Rajastan og i Mumbai. I New Delhi møtte Solberg landets nyinnsatte utdanningsminister. Årlig utdannes det i India ca ingeniører. Noen av dem reiser til Norge hvor de er bidrar til å gi næringslivet sårt tiltrengt ingeniørressurser. Men man ser nå i større grad enn tidligere at norske og vestlige selskaper oppretter kontorer i India og ansetter lokalt. Det gir vekst for alle parter, sier Solberg. I Rajastan besøkte Solberg fødeklinikker og sykepleierutdanning. Dødelighet for både barn og mor har lenge vært et stort problem i India. Nå har myndighetene og bistandsorganisasjoner iverksatt tiltak. Et av dem er å gjøre det enklere for kvinner å få føde på sykehus fremfor i egne hjem. Dette har gitt gode resultater og dødeligheten er på vei ned. Det var flott å snakke med kvinner som uttrykte stor takknemmelighet for at de fi kk føde under trygge forhold. Særlig gjorde det inntrykk å se alle de barnene som overlevde komplikasjoner fordi de fi kk et godt sykehustilbud, sier Solberg. ERNA SOLBERG sammen med Høyres general sekretær Lars Arne Ryssdal (t.v.) og Trond Helleland på den årlige kongressen i Bucuresti for sammenslutningen av Europas sentrums- og høyrepartier, European People s Party (EPP). I TILLEGG til utenrikspolitiske samtaler med utenriksminister William Hague, ble områder som helse, utdanning og integreringspolitikk diskutert med ansvarlige britiske statsråder og parlamentsmedlemmer. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 19

20 HJERTESAK / TEKST: Redaksjonen / FOTO: Erik Norrud INNBOKS FULL av nye ideer & bedre løsninger I et litt trangt møterom er Høyres programkomité samlet for å diskutere endringsforslagene til neste stortingsvalg program. Endrings forslag og hjerte saker strømmer inn til Høyre. Stemningen er god. Siden førsteutkastet til stortingsvalgprogram ble lagt frem 18. september, har det kommet inn flere hundre konkrete endringsforslag. Det har også kommet inn flere hundre hjertesaker saker som folk ønsker inn i partiets program for neste fireårsperiode. Til møtet denne dagen har program sekretær Peder Tellefsdal med seg en stor bunke endringsforslag og hjertesaker. Jeg er veldig positivt overrasket over hvor mye arbeid folk legger ned i tilbakemeldingene. Og det er bra å se at førsteutkastet bidrar til en reell politisk diskusjon i partiet. Vi har stort rom for ulike synspunkter og standpunkter innenfor rammen av partiet Høyre, sier Tellefsdal, 20 / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet

21 MUNTER STEMNING rundt bordet, og programkomiteen koser seg med de mange innkomne endringsforslagene og hjertesakene. som lover at forslagene skal utgjøre basisen for diskusjonene i program komiteen og få følger for neste utkast. Det viktigste for oss nå er at vi bruker all denne kunnskapen og kreativiteten til å lage et enda bedre andreutkast til program. Munter stemning Når Muligheter møter programkomiteen på Stortinget, er det munter stemning rundt bordet, og programkomiteen koser seg med de mange innkomne endringsforslagene og hjertesakene. Komiteens leder, Bent Høie (Rogaland), mener førsteutkastet har truffet godt. For eksempel når det gjelder nivå og tempo på skattelette. Der mener Ap at vi har gått for langt, mens Frp mener vi burde gå lengre. Det er normalt sett et godt tegn, sier Høie med et smil. Og legger til: Ellers synes jeg vi har hatt en variert og god debatt så langt. Mange ønsker at vi skal bli mer ambisiøse på vei. Tilgang for folk flest til helsetjenester utført av private, er også noe mange skriver til oss om. Jeg får mange henvendelser om behovet for avbyråkratisering og en effektivisering av offentlig sektor, sier Kristin Ørmen Johnsen (Buskerud). På Sørlandet er det også mye interesse rundt programdebatten vår. Eksempelvis viser her Bondelaget stor interesse. Det betyr at de ser på oss som viktige i landbrukspolitikken fremover, sier Arne Thomassen (Aust-Agder). En del saker er det kommet inn flere innspill på enn andre. Eksempler er modernisering av arbeidsmiljøloven, tiltak for flere faglig kvalifiserte lærere i skolen, bevæpning i politiet og innovasjon i offentlig sektor. Pelsdyrnæring og rovviltpolitikk er eksempler på saker som har skapt hett debattklima spesielt på Høyres Facebook-side. PROGRAMSEKRETÆR PEDER TELLEFSDAL har med seg en stor bunke endringsforslag og hjertesaker til programkomiteens møte. Et luksusproblem Linda Hofstad Helleland (Sør-Trøndelag) er nestleder i komiteen. Hun mener det virker som det er veldig stor interesse for å jobbe frem gode endringsforslag. Vi har så mange innkomne forslag at det er en utfordring for oss å systematisere all informasjonen. Men det er et rent luksusproblem som vi skal finne en god løsning på, sier Hofstad Helleland. Hvordan behandles forslagene? Forslagene blir organisert etter kapittel-, side- og linjenummer i programforslaget. Deretter blir de behandlet i programkomiteen. I enkelte prinsipielt viktige saker hvor det er uenighet i komiteen, blir det votering. Uenighet om viktige standpunkter blir synliggjort i neste utkast gjennom dissenser og forslag fra komiteens mindretall, forteller Hofstad Helleland. Forslagene er i første rekke fra medlemmer, lokalforeninger og fylkesorganisasjoner, men det er også et betydelig engasjement fra næringsliv, akademia, organisasjoner, stiftelser og foreninger. I tillegg har programkomiteen også mottatt flere gode forslag fra folk som ikke er medlemmer. Mange av innspillene har kommet som et resultat av husbesøk rundt om i landet, sier Henrik Asheim (Akershus). Siste runde mot LM De sentrale formålene med høringsrunden frem til 12. desember er å sikre at programmet har skikkelig forankring i partiorganisasjonen og at tiltakspunktene er tilstrekkelig kunnskapsbaserte. Programmet vil danne basisen for hva Høyre ønsker å gjennomføre i en eventuell regjeringsposisjon. Programkomiteens endelige innstilling sendes til landsmøtedelegatene 18. mars. De har frist til 18. april for nye endringsforslag. Så skal partiet diskutere friskt frem mot endelig vedtak første helgen i mai Høyremagasinet / MULIGHETER 7-12 / 21

22 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: / Tekst: Lars Øy Svenneprøven Gode tider må brukes klokt. Norge skal bygges for fremtiden, sier Jan Tore Sanner. Så la han frem Høyres alternative statsbudsjett for I rundt ett år har mange av Finansdepartementets 300 ansatte arbeidet med statsbudsjettet som Sigbjørn Johnsen presenterte for Stortinget i høst. Fremleggelsen innledet høysesongen for Høyres fi nansfraksjon i Stortinget. Tre representanter og et knippe rådgivere kunne vel fem uker senere sette endelig punktum. Over vel 100 sider presenteres Høyres alternativ. For å skape trygge jobber må vi sørge for at Norge styrker konkurransekraften, sier Jan Tore Sanner når han legger Høyres alternative statsbudsjett frem foran et fulltallig pressekorps. Det siste alternative budsjettet før det avgjørende valget i Svenneprøven. Gode tider må brukes klokt. Norge skal bygges for fremtiden, sier han. Høyres prioriteringer er gjenkjennelige, tydelige og viser klare forskjeller mellom den sittende regjeringen og alternativet: Samferdsel og vekstfremmende skattelettelser prioriteres med 3,5 milliarder kroner mer enn Regjeringen. Kunnskap og forskning får nesten 2,5 milliarder kroner mer enn hva Regjeringen gir. Grundige beregninger Bak de store tallene ligger det grundige beregninger. Høyres lærersatsing vil gi om lag 4300 lærere muligheten til kompetanseheving hvert år, mot kun 1847 i dag. Kjøp av behandling hos private klinikker vil redusere helsekøene med pasienter. Finansdepartementet bistår partiene på Stortinget med å svare på spørsmål under budsjettarbeidet. 577 spørsmål er sendt fra Høyres stortingsgruppe. Når vi spør om budsjettet, får vi ordentlige svar, sier Jan Tore Sanner. Arbeiderpartiets finansfraksjon har til sammenligning stilt ett spørsmål, om mulige nullskatteytere ved fjerning av formuesskatten. Det er ikke alltid departementet gir det svaret spørreren ønsker seg: «Det er imidlertid svært få skattytere blant de mest formuende som ikke betaler inntektsskatt overhodet.» «Vi ser at det alt vesentligste er personer med moderate formuer. I denne gruppen vil en del pensjonister med oppspart formue befi nne seg.» Høyre vil holde orden i økonomien, lover Høyres finanspolitiske talsmann. Orden er det i hvert fall i det alternative budsjettet. Ikke én krone er brukt uten at det kan gjøres rede for hvor den kommer fra. For å være på den sikre siden vil han bruke 812 millioner kroner mindre enn den rødgrønne regjeringen. De som måtte planlegge å bruke de kommende månedene til å skremme med Høyres uansvarlighet, går vanskelige tider i møte. Viktig debatt om penger og resultater Sanner oppfordrer til en viktigere debatt enn hvor mange oljemilliarder vi skal bruke. Han mener vi må ta tak i hvordan pengene brukes, og hvilke resultater som oppnås. Vi må vri veksten i utgifter fra direkte næringsstøtte, administrasjon og drift, til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser, sier han. Den rødgrønne regjeringen rår over mer enn 300 milliarder kroner mer enn da den overtok i Midt i en global økonomisk krise fremstår den norske fi nansministeren som verdens heldigste. På område etter område kan de rødgrønne vise til økte bevilgninger. Hvordan står det så til med resultatene? Samme dag som Høyre presenterer sitt alternativ, trykker VG intervjuer med folk i Flå: Varehussjefen: «De lover og sier det blir bedre, men folk har i liten grad opplevelsen av det.» Vernepleieren: «De lover mye, men vi som jobber her ute, opplever at det stort sett er tomme løfter. I helsevesenet opplever vi det daglig, innen eldreomsorgen, rusomsorgen og psykiatrien.» Sjåføren: «Jeg kjører på veiene på Østlandet og Vestlandet, og veiene er helt bånn, selv om regjeringen sier noe annet.» Frisøren: «Jeg synes Jens og regjeringen lover for mye uten at folk opplever at det skjer noe særlig.» Velferds-Norge fremover Nye ideer og bedre løsninger må til om vi skal videreutvikle Velferds-Norge, sier Sanner. Løsninger mener han må finnes i samarbeid med private, men hvor det offentlige betaler. Større mangfold i tilbudene vil gi bedre kvalitet og mer valgfrihet. Det må lønne seg å jobbe. Satsing på økt kompetanse for ansatte i skolen og omsorgssektoren. Programmet ligger klart. Nå gjenstår det bare å iverksette. Før fremleggelsen formanet han Høyres stortingsrepresentanter og ansatte: Budsjettet vårt må leses fra A til Å. Alle må kunne dette. Venstresiden vil finlese det. Vi må kunne det enda bedre. Svenneprøven er avlagt. I september neste år avgjør velgerne hvem som presenterer statsbudsjettet for / MULIGHETER 7-12 / Høyremagasinet