Kommunerevisoren. Her er mannen som knekket Terra-koden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Her er mannen som knekket Terra-koden"

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Her er mannen som knekket Terra-koden Les også om praktiske konsekvenser av at likviditets reserven fjernes, ny standard for nedskrivninger og revisjon av NAV-kontor

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Den såkalte Terra-saken er svært alvorlig for de involverte kommunene, og mediemessig har saken fått enorm oppmerksomhet. Tapene er i seg selv svært alvorlig, og de vil få følger for den kommunale tjenesteproduksjonen i år fremover. Saken handler i realiteten om lån med basis i framtidige konsesjonsavgifter av kraftproduksjon, altså offentlige midler som ikke er opptjent. Disse midlene er brukt som risikovillig kapital ved å sette dem i finansielle instrumenter med høy risiko. Hvordan kan det være mulig at selgere innenfor finansbransjen har kunnet ture fram slik som de har gjort i norske kraftkommuner, og hvordan kunne kommuneledelsen være så godtroende? Jeg skal ikke ta for meg alle spørsmål rundt saken, til det er den alt for omfattende og komplisert. Det er imidlertid svært viktig å gå gjennom litt av historien til kommunens håndtering av finansforvaltningen for å kunne sette kontroll- og tilsynsfunksjonen i rett perspektiv. I den såkalte Terra-saken har spørsmålet om lovligheten av å lånefinansiere kjøp av fondsandeler vært sentralt. Det spesielle i denne saken er som kjent at låneopptak i utgangspunktet ble gjort med sikkerhet i framtidige konsesjonsavgifter av kraftproduksjon. Dette ble av Kommunaldepartementet i 2002 ikke definert som lån, men forskuttering av framtidige inntekter. Departementet var dessverre uenig med Sogn revisjonsdistrikt ved revisor Ingvar Linde, som påpekte ulovlig låneopptak i tilknytning til finansforvaltningen i Vik kommune i revisjonsberetningen. Denne lovtolkningen fra departementet har senere banet vei for kompliserte finansielle produkter, som Terra har solgt til norske kommuner. Videre har de såkalte strukturerte produktene fått større omfang, og kommunene har blitt stadig mer avhengig av finansekspertene som selger disse produktene. På grunn av denne avhengigheten skulle varskoet etter min mening ha blitt enda tydeligere på et tidligere tidspunkt, for all erfaring viser at man kan bli blind hvis relasjonen til selger blir for tett. Denne runden er og har vært en tøff tid for de involverte, og lærdommen må være at skal man drive med finansiell risikosport så må man ha, eller skaffe seg kompetanse som er uavhengig meg leren/selgeren. Det er flere kommuner som ikke har hatt regnskapsføringen i orden på sine finansielle transaksjoner, noe som er kommet i søkelyset som følge av at KomRev Nord IKS tok forbehold i revisjonsberetningen overfor Narvik kommune. Det var også en indikator på at selve finansforvaltningen ikke var på plass i henhold til kravene som kommune loven stiller. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning satte krav til at kommunene skulle ha et finansreglement, hvor rutiner skulle være beskrevet og vurdert av uavhengig kompetent organ. Kontrolloppgaven har vært å påse at finansreglementet var etablert, og at det var vurdert av uavhengig instans som har hatt kompetanse for denne vurderingen. Videre å påse at reglementet etterleves. Dette er en krevende oppgave som NKRF har bidratt med kunnskap til gjennom spesifikke kursopplegg og sine årlige kurs om avslutning av kommuneregnskapet og revisjon. I tillegg har vi samarbeidsavtaler med eksperter på finansforvaltningsområdet, som et generelt tilbud til våre medlemmer. Jeg er også svært opptatt av at kontrollutvalgene må sikres informasjon om alle sider ved disse hendelsene, og det er viktig at informasjonen må inneholde risikovurderinger slik at de kan danne seg et grunnlag for eventuelt å kunne iverksette videre undersøkelser. Samtidig er det et paradoks at kriser og skandaler hjelper i forhold til forståelsen for og holdninger til kontroll og tilsyn. Til slutt vil jeg ønske hjertelig velkommen til NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2008 på Gardermoen februar. For å gjenta meg selv så vil dette være plassen for å diskutere, utveksle erfaringer og få høre om og få innblikk i aktuelle tema som vil påvirke deres hverdag som kontrollutvalgsmedlemmer. NKRF har gjennom disse konferansene vist at vi imøtekommer kontrollutvalgenes behov for en sentral møteplass, og at vi er en drivkraft for en samlet faglig utvikling av kontroll og tilsyn i kommunal sektor. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle tillitsvalgte og ansatte for utmerket innsats i NKRF i året som har gått, og vil ønske alle et riktig godt nytt år! Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D 50 år siden... Av Torbjørn Olsen Kommunerevisorens redaksjon irriterte seg på lederplass over upraktiske lovbestemmelser. Særlig var det kommunelovens bestemmelse om at kommunekasserere ved oversendelse av midler til annen kommune skulle underrette revisjonen i adressatkommunen om oversendelsen. Ved revisjon av kommuneloven i 1954 var bestemmelsen videreført. - Redaksjonen ønsket imidlertid ikke å drive oppvigleri og avsluttet: Vel, vi skulle jo være blant de siste som appellerer til lovulydigheten og la det derfor være sagt at dette ikke må forstås slik at det er en oppfordring til å neglisjere gjeldende bestemmelser. Det vi vil ha fram er det at enhver lovbestemmelse må være i pakt med fornuften og i pakt med tiden - den må bære preg av å være født i rasjonalismens tidsalder. La ikke bestemmelsene ved sin urimelighet friste lovens håndhevere til å bruke fornuften i stedet for loven. Revisjonssjef A. Kufås, Trondheim kommune, som vi i et tidligere nummer av bladet lot komme til orde med synspunkter på Rasjonell kommunal revisjon, ser ut for å ha vært en aktiv revisor. I en senere artikkel tok han opp spørsmålet om å bruke fagbladet for gjensidig å underrette kolleger om prinsipputtalelser m.v. fra departementer, direktorater osv. Selvsagt fikk han full støtte fra reaksjonen for sitt syn og på det tidløse spørsmålet om medlemmenes engasjement i fagbladet: Det skulle være unødvendig å si at redaksjonen fullt ut deler artikkelforfatterens syn på disse ting, men når dette er sagt vil vi gjerne tilføye hva vi tidligere har gjentatt inntil kjedsommelighet, nemlig at våre kolleger i langt større utstrekning enn hittil burde engasjere seg aktivt gjennom Kommunerevisorens spalter med artikkelstoff, debattinnlegg osv. Ved et årsskifte var og er det gjerne både gode og dårlige utsikter, så også i 1957/1958. Vi tar den dårlige nyheten først: Landsmøtet 1957 besluttet at abonnementsprisen for Kommunerevisoren skulle økes fra kr. 5,- til kr. 8,- fra , men fortsatt med gratis blad til medlemmene av NKRF. Og så den gode nyheten: Behovsprøvingen for alderstrygd ville falle bort fra Da ville alle over 70 år få alderstrygd med ca. kr ,- i året. For ektepar ville beløpet bli ca. kr ,-. Halvparten av de alderstrygdede bodde i kommuner som ga kommunalt tillegg til trygden. Kommunene hadde fortsatt adgang til behovsprøving for tillegget... uten sammenlikning for øvrig! Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 50 år siden... 3 Nedskrivning av anleggsmidler av Ailin Aastvedt... 4 Revisjon av NAV-kontorene muligheter for samordning? av Morten Alm Birkelid og Wenche Jensen... 8 KU-sekretær og revisor av Arvid Hanssen Avgrensningen mellom drifts- og investeringsregnskapet av Knut Erik Lie Hva skjer? Fagartikler Vekk med likviditetsreserven av Ailin Aastvedt Fra byråkrat til advokat av daglig leder Bjørn Bråthen Mannen som knekket Terra-koden av Tove Tveråmo Bidra til sunne konkurransevilkår av Svein Torvund Vi presenterer Distriktsrevisjon Salten Nytt om navn/et lite stykke Norge Godt Nyttår! Hilsen Redaksjonskomiteen Forsidebilde: Elisabeth Tønnessen 3

4 R E G N S K A P Nedskrivning av anleggsmidler Av Ailin Aastvedt, statsautorisert revisor i Telemarksforskning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har sendt på høring en regnskapsstandard om nedskrivning av anleggsmidler. Telemarksforskning Bø har på oppdrag fra GKRS utarbeidet høringsutkastet til standarden. Frist for høringsinnspill er satt til 30. april I denne artikkelen vil jeg peke på noen viktige forhold knyttet til standarden. Regnskapsstandarden skal gi veiledning til forståelsen av forskrift om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften) 8, 4. ledd: Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Formålet med standarden er å gi veiledning til denne bestemmelsen. Spørsmål knyttet til bestemmelsen kan være: Hvordan skal virkelig verdi beregnes? Når er det inntruffet forhold som tilsier nedskrivning? Når skal nedskrivningen reverseres? Nedskrivningsstandarden forsøker å gi et svar på disse spørsmålene. Standarden skal sikre at nedskrivning skjer på et objektivt grunnlag og konsekvent over tid. Nedskrivninger bør foretas med forsiktighet. Dette reflekteres både i utforming av reglene i standarden og i selve forskriftsteksten. Nedskrivning skal bare foretas når verdinedgangen er vesentlig og varig. Nedskrivningsvurderingen skal selvfølgelig ikke påvirkes av hvordan nedskrivningen påvirker andre størrelser i regnskapet. Det kan likevel være nyttig å se nærmere på hvilke effekter nedskrivning får på regnskapet. Nedskrivningsvurderingen skal selvfølgelig ikke påvirkes av hvordan nedskrivningen påvirker andre størrelser i regnskapet. 1. Spiller det noen rolle om vi nedskriver eller ikke? Standarden skal utdype og gi veiledning til regnskapsforskriften 8, 4. ledd. Dette er en bestemmelse som jeg tør påstå at mange kommuner i liten grad har forholdt seg til. Som kjent påvirker ikke nedskrivning av anleggsmidler verken drifts- eller investeringsregnskapet. Nedskrivning regnskapsføres bare i balansen, direkte mot egenkapitalen. Min erfaring er at kommunens ledelse, både den administrative og politiske, er lite opptatt av regnskapsføring som ikke påvirker bunnlinjen i investerings- eller driftsregnskapet. Dette er kanskje heller ikke så rart. Det kan være vanskelig å se effekten av nedskrivning for kommunen, fordi denne er mer indirekte. Det er et poeng i seg selv at balansen skal gi et fornuftig uttrykk for kommunens verdier. Nedskrivning av anleggsmidler kan imidlertid også påvirke flere andre størrelser som både den politiske og administrative ledelsen i de fleste kommuner er opptatt av. Først og fremst gjelder dette beregning av minimumsavdrag og nøkkeltall. Dette kan være mange ulike typer nøkkeltall. Eksempelvis skal alle kommuner i årsberetningen omtale utvikling i soliditet og gjeldsgrad. 1) Ved nedskrivning av anleggsmidler vil gjeldsgraden øke, alt annet likt. Dette kan påvirke beslutninger om nye låneopptak. Også nøkkeltall i KOSTRA vil bli påvirket av nedskrivning av anleggsmidler, som for eksempel korrigerte brutto driftsutgifter. Korrigerte brutto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter brukes ofte for å sammenligne produktivitet mellom kommuner. Avskrivninger er inkludert i denne størrelsen. Når en kommune foretar nedskrivning vil avskrivningene de påfølgende årene bli lavere, og korrigerte brutto driftsutgifter vil også bli lavere. Ullensaker kommune skriver i note 14 til årsregnskapet for 2005: Nedaktivering av anleggsmidlene pr beløper seg til kr 1) KRS nr 6(F) Noter og årsberetning mens ny verdi pr utgjør kr Netto redusert verdi på anleggsmidlene utgjør dermed kr Endringen er ført mot kapitalkontoen og har medført at kommunens egenkapital er tilsvarende redusert. Anleggsmidlene er nedskrevet med hele 338 mill. kr i Dette innebærer at bokført verdi av anleggsmidlene er redusert med 26 % som følge av nedskrivning. Dette vil påvirke mange sentrale nøkkeltall både i år og senere år. Ullensaker kommune bruker korrigerte brutto driftsutgifter som en del av sin styringsmodell. I årsrapporten for 2005 er nøkkeltall for grunnskolen presentert slik: (Se figur 1) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev er redusert fra i 2004 til i Jeg har ikke kjennskap til om nedskrivningene i dette tilfellet berører skolebygg. Dersom vi forutsetter at nedskrivningen omfatter skoler kan nedskrivningen fort føre til at korrigerte brutto driftsutgifter faller under kr pr elev i 2006 kanskje for første gang. Til sammenligning er korrigerte brutto driftsutgifter kr pr elev i gruppe 13 i Nedskrivningen kan for eksempel ha sammenheng med at et skolebygg ikke lenger er i bruk. Når bygget ikke brukes til undervisning lenger skal kostnadene knyttet til bygget heller ikke påvirke nøkkeltallene for undervisning Minimumsavdrag Mange kommuner betaler ikke mer i avdrag på sine lån enn det som kreves etter kommuneloven 50 nr 7: Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. 4

5 Ved nedskrivning vil bokført verdi av anleggsmidlene bli redusert, men også årlige avskrivninger vil bli redusert. Ved beregning av minimumsavdrag multipliserer vi lånegjelden med faktoren avskrivninger/bokført verdi. Figur 1 KOSTRA nøkkeltall for Grunnskolen. Utdrag fra årsrapport 2005, Ullensaker kommune Det er ulike måter å beregne minimumsavdrag på. Jeg velger her å presentere den forenklede metoden som NKRF anbefaler i sin regnskapsmappe til kommuner og fylkeskommuner: Sum årets avskrivninger x Lånegjeld Bokførte anleggsmidler pr. 1/1 i regnskapsåret = Kontrollgrense Ved nedskrivning vil bokført verdi av anleggsmidlene bli redusert, men også årlige avskrivninger vil bli redusert. Ved beregning av minimumsavdrag multipliserer vi lånegjelden med faktoren avskrivninger/bokført verdi. Om minimumsavdrag blir høyere eller lavere som følge av nedskrivningen vil derfor avhenge av hvordan nedskrivning påvirker denne brøken. Dersom de årlige avskrivningene fremover blir prosentvis redusert mer enn prosentvis endring i bokført verdi vil nedskrivningen føre til reduserte minimumsavdrag i fremtiden. Dersom prosentvis endring i bokført verdi blir redusert mer enn prosentvis endring i avskrivningene vil minimumsavdraget øke. La oss tenke oss at en kommune har følgende anleggsregister (tall i tusen): Anskaff. år Avskrivn. grunnlag Avskrivn. tid Bokf. verdi Avskrivn Bokf. verdi Gjeld pr er på 5 mill kr. Dette gir følgende minimumsavdrag for 2006: (2 000/40 000) x = 250 Forholdet mellom avskrivning og bokført verdi er her 0,05. Kommunen har i 2006 foretatt en nedskrivningsvurdering og etter dette ser anleggsregisteret slik ut: Vær oppmerksom på at det ikke blir noen endringer i minimumsavdrag i nedskrivningsåret, så lenge man benytter bokførte anleggsmidler pr i regnskapsåret. 2) I samsvar med høringsutkastet skal balanseverdien etter årets avskrivninger sammenstilles med virkelig verdi. Dette innebærer at årets avskrivninger ikke vil bli påvirket av nedskrivningen. I 2007 vil brøken bli påvirket av nedskrivningen: Uten nedskrivning: (2 000/38 000) x = 250 Med nedskrivning: (1 000/34 000) x = 140 Avskrivn Bokf. verdi Sum Anskaff. år Avskrivn. grunnlag Avskrivn. tid Bokf. verdi Avskrivn Nedskrivn Bokf. verdi Avskrivn Bokf. verdi Sum ) Bokførte verdier skal benyttes både for gjeld og anleggsmidler, jf brev fra KRD til GKRS datert Forts. side 6 5

6 I dette tilfellet vil minimumsavdraget gå kraftig ned. Dette har sammenheng med at avskrivningene reduseres med 50 %, mens bokført verdi bare reduseres med ca 10 %. Forholdet mellom avskrivning og bokført verdi er hhv. 0,053 og 0,029. I mange tilfeller i praksis vil det nok være omvendt, slik at avdragene øker som følge av nedskrivningen. Det er imidlertid ikke noen automatikk i dette. Nedskrivning vil føre til mer korrekte verdier i balansen, men har som jeg har vist Kommunen kan etter nedskrivning fremstå som mer produktiv. På den andre side kan minimumsavdrag og gjeldsgraden øke. her også andre indirekte effekter. Kommunen kan etter nedskrivning fremstå som mer produktiv. På den andre side kan minimumsavdrag og gjeldsgraden øke. Dette kan føre til raskere nedbetaling av lån, og kanskje til og med større egenfinansiering av investeringer fremover. Mange økonomisjefer vil nok se på alle disse konsekvensene som positive. 2. Når er det aktuelt å nedskrive? 38 grendeskoler forsvinner årlig Norske kommuner slakter grendeskolene. Siden den første friskoleloven kom i 1985 er 750 grendeskoler i Norge lagt ned. I snitt er det lagt ned omtrent 38 norske grunnskoler de siste tjue årene. Bare det siste skoleåret er jeg blitt kontaktet av foreldre ved 50 skoler fordi deres skoler er truet av nedleggelser, sier rådgiver Torodd Fagerheim i Landslaget for nærmiljøskolen. Adresseavisen, Nedleggelse av grendeskoler er et aktuelt eksempel på at nedskrivning må vurderes. I standarden er nedleggelsen av skole ett eksempel på indikator på verdifall. Standarden er bygget opp slik at kommunen først må vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom slike indikasjoner foreligger skal virkelig verdi beregnes, hvis ikke er det ikke nødvendig å beregne virkelig verdi. Standarden har listet opp følgende indikatorer: Det er sentralt i standarden at verdien av et anleggsmiddel for kommunen er bruksverdien. Forts. fra side 5 a) Anleggsmidlet tas helt ut av bruk b) Fysisk skade av anleggsmidlet som forhindrer bruk c) En vesentlig negativ endring i rammebetingelser som påvirker kapasiteten til anleggsmidlet negativt. Dette kan være teknologiske, juridiske eller politiske rammebetingelser d) Det fremkommer opplysninger om at byggets tilstand og funksjonsevne er vesentlig redusert slik at bruk forhindres e) Vesentlige endringer i faktisk bruk av anleggsmidlet som indikerer vesentlig redusert bruksverdi Det kan også være andre indikasjoner på varig verdifall. Listen er ment å være til hjelp for kommunen for å sikre at relevante forhold tas i betraktning, og er ikke ment å være uttømmende. Som vedlegg til standarden er det laget en liste over eksempler på indikasjoner på varig verdifall. Det kan være lurt å ta en kikk på disse for å vurdere om kommunen bør foreta øvelsen med å beregne virkelig verdi. Eksempler på indikasjoner på varig verdifall: a) Sviktende befolkningsgrunnlag og demografiske endringer fører til nedleggelse av grendeskolen b) Medisinsk utstyr er ikke lenger i bruk eller er svært sjelden i bruk c) Et anleggsmiddel møter ikke oppdaterte miljøkrav, og kan ikke brukes d) En bygning må stenges pga nye krav til brannsikkerhet e) Vannverket oppfyller ikke nye krav til rensing av vann f) Bygging av nytt samfunnshus blir ikke fullført på grunn av miljøhensyn g) En bygning blir ødelagt i brann h) En bygning blir avstengt som følge av svikt i bygningskonstruksjonen i) En bil blir kondemnert som følge av kollisjon j) En skole blir nedlagt og tatt i bruk som lager k) En tilstandsrapport viser at et driftsmiddels tekniske tilstand er vesentlig dårligere enn antatt l) Markedsverdien på et finansielt anleggsmiddel har falt vesentlig m) Et selskap e.l. kommunen eier aksjer eller andeler i, har vist negative resultater over tid n) Kommunen har mottatt informasjon om at en låntaker har betalingsvansker eller har gått konkurs Det er sentralt i standarden at verdien av et anleggsmiddel for kommunen er bruksverdien. Bruksverdien er definert som anleggsmidlets gjenværende tjenestepotensial (eller produksjonskapasitet). Hva er så tjenestepotensial? Dette er definert som et anleggsmiddels kapasitet til å bidra til å oppnå fastsatte mål. Dette gjenspeiler det faktum at verdien av kommunale anleggsmidler er å bringe frem tjenester og oppnå fastsatte mål, ikke å gi økonomisk avkastning. Eksemplene gjenspeiler dette ved at det er forhold som påvirker bruken av anleggsmidlet som er indikatorer på nedskrivning, ikke endringer i markedsverdien på anleggsmidlet. 3. Hvordan gjennomføre nedskrivning i praksis? Dersom vi får utslag på en av indikatorene må virkelig verdi beregnes. Virkelig verdi kan defineres på mange måter, men er i denne standarden definert som høyeste verdien av salgsverdi og bruksverdi. Når det eksisterer en observert markedsverdi vil denne reflektere salgsverdi. I standarden har man kommet frem til at gjenanskaffelseskost for et sammenlignbart anleggsmiddel best gir uttrykk for anleggsmidlets bruksverdi. Gjenanskaffelseskost er det beløp kommunen måtte betalt for anskaffelse av et anleggsmiddel med tilsvarende tjenestepotensial (eller produksjonskapasitet). Det er ofte slik at markedsverdi og gjenanskaffelseskost er ulike størrelser. Vi skal nå se på et praktisk problemstilling for å forsøke å illustrere dette. Utiheia skule ble bygd i år X0 for 60 mill. kr. Skolen ble nedlagt i år X10 pga sviktende elevgrunnlag og stram kommuneøkonomi. Skolen blir nå benyttet til lager for diverse utstyr for teknisk etat. Bygging av en lagerbygning som dekker teknisk etat sitt behov vil koste ca 2 mill. kr. Utiheia velforening vil gjerne opprettholde aktiviteten i bygda, og ønsker å overta bygget. Velforeningen kan ikke betale noe for skolen, men argumenterer med at de vil vedlikeholde bygget og arrangere aktiviteter som kommer hele lokalsamfunnet til gode. Ingen andre har meldt sin interesse for skolen. (Se oppsett øverst side 7) Prosedyren for vurdering og gjennomføring av nedskrivning kan deles inn i følgende trinn: a) Vurdere om det foreligger indikasjoner Nedleggelse av Utiheia skule er en indikator på e) vesentlig endringer i faktisk bruk av anleggsmidlet. 6

7 Anskaffelseskost Akk. avskrivninger (60 mill/40år * 10 år) Bokført verdi X Gjenanskaffelseskost Akk. avskrivninger (2 mill/50 år * 10 år) Bruksverdi X Salgsverdi 0 Virkelig verdi Nedskrivning b) Beregne virkelig verdi Det har ikke lykkes kommunen å finne noen som vil betale for skolebygget. Dette vil ofte også være tilfelle i praksis, og flere skoler er blitt solgt for helt symbolske summer. Salgsverdien er derfor lik null. Siden kommunen fortsatt bruker bygget er bruksverdien for kommunen større enn null. Gjenanskaffelseskost beregnes ved å finne ut hva det ville kostet å bygge eller kjøpe et lagerbygg som dekker behovet til teknisk etat. Skolen er imidlertid ikke ny, og kan ikke sammenlignes med et nytt bygg, men må sammenlignes med et brukt bygg, eller som det er uttrykt i standarden; med tilsvarende gjenværende tjenestepotensial. En praktisk måte å gjøre dette på er å redusere gjenanskaffelseskost med akkumulerte avskrivninger. På den måten blir gjenanskaffelseskost og bokført verdi sammenlignbar. For lagerbygg (som skolen nå blir brukt til) tilsier dette en avskrivningstid på 50 år, jf regnskapsforskriften 8. Gjenanskaffelseskosten for et 10 år gammelt lagerbygg blir i dette tilfellet kr Dette er en veldig indirekte måte å beregne bruksverdi på. Det er imidlertid ofte den eneste praktiske måten. Dersom det i Utiheia lå et 10 år gammelt lagerbygg, på den rette størrelsen, rett i nærheten av skolen, og dette lagerbygget i tillegg nylig hadde vært solgt for 1 mill. kr. Ja, da hadde dette bedre reflektert gjenanskaffelseskost, og derigjennom bruksverdi. Dette vil nok sjeldent være tilfelle, og det beste estimatet vi har på bruksverdi er kr Virkelig verdi er den høyeste verdien av kr 0 og kr De to neste punktene i nedskrivningsprosedyren følger da nærmest av seg selv: c) Sammenstille virkelig verdi mot balanseført verdi Virkelig verdi på kr er lavere enn bokført verdi på d) Foreta nedskrivning i regnskapet Nedskrivningen blir på kr , og bokføres som en reduksjon i anleggsmidlene, med motpost kapitalkonto (egenkapital). Det er også viktig å være oppmerksom på notekravene som følger ved nedskrivning. Både årets og tidligere års nedskrivninger skal opplyses i note. I tillegg til dette bør de forutsetningene som er lagt til grunn for nedskrivningen opplyses. Både årsak til nedskrivning og hvordan virkelig verdi er fastsatt bør komme frem i note. Husk også at anleggsmidlet nå har fått et nytt avskrivningsgrunnlag på kr , slik at årlige avskrivninger fremover vil bli kr Gi høringssvar! Ved utarbeidelse av nye standarder er det viktig med gode tilbakemeldinger fra høringsinstansene. Ofte vil det være vanskelig å se hvilke praktiske konsekvenser en standard får før den har virket en stund. Et godt eksempel på dette er KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Her har mye av kritikken og spørsmålene knyttet til standarden kommet lenge etter at standarden var på høring i GKRS har i sitt oversendelsesbrev pekt på noen spesielle problemstillinger som de ber høringsinstansene tenke gjennom. Forhåpentligvis vil dette gjøre det lettere å avgi et høringssvar. Eksempelvis spør GKRS i oversendelsesbrevet om bruksverdi kan beregnes på en bedre måte enn ved bruk av gjenanskaffelseskost. Her er det ikke nok å forkaste standardens forslag. Dere bør også komme opp med et annet alternativ, og begrunne hvorfor dette alternativet er bedre enn gjenanskaffelseskost. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i eksemplene som er nevnt som vedlegg til standarden, og forsøke å relatere dette til egen kommune. Aktuelle spørsmål vil være: Hvordan vil jeg gjøre dette i praksis og hvilke problemer kan jeg støte på? Gode resultater for pensjonskassene Svakere resultater for pensjonskassene Til tross for at de kommunale pensjonskassene i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppnådde et samlet resultat før skattekostnad på 644 millioner kroner i 2006, var dette 10,7 prosent lavere enn i Resultatnedgangen skyldes i første rekke økte pliktige avsetninger til premiereserven. Kommunale foretaks pensjonskasser fikk et samlet resultat før skattekostnad på 212 millioner kroner, en nedgang på 54,7 prosent. Resultatnedgangen skyldes færre slike pensjonskasser i populasjonen. Dersom man korrigerer for redusert antall, oppnådde de kommunale foretaks pensjonskasser et resultat som var 55 prosent bedre enn fjorårets. Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig en betraktelig økning i realiserte og urealiserte gevinster fra aksjer, andeler og grunnfondsbevis. I 2006 økte forvaltningskapitalen i kommunale pensjonskasser med 13,7 prosent til 33 milliarder kroner. Dersom man korrigerer for nedgangen i antall kommunale foretaks pensjonskasser, økte forvaltningskapitalen i de kommunale foretaks pensjonskasser med 9 prosent sammenlignet med Kommunale foretaks pensjonskasser investerer relativt mer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis enn det kommunale pensjonskasser gjør. Ved utgangen av 2006 hadde kommunale foretaks pensjonskasser investert 51,1 prosent av sin forvaltningskapital i aksjer, andeler og grunnfondsbevis. Til sammenligning hadde kommunale pensjonskasser investert 27,5 prosent av sin forvaltningskapital i aksjer, andeler og grunnfondsbevis. 7

8 R E V I S J O N Revisjon av NAV-kontorene mulig heter for samordning? Av Morten Alm Birkelid, Hedmark Revisjon IKS og Wenche Jensen, Internrevisjonen i NAV NAV-reformen er en av de største forvaltningsreformene i Norge i nyere tid. Tidligere Trygdeetaten og Aetat ble slått sammen til Arbeids- og velferdsetaten 1. juli Den nye statsetaten skal i partnerskap med kommunene etablere lokale NAV-kontorer over hele landet innen NAV-reformen gjennomføres over en periode på tre år. De første 25 pilotkommunene ble etablert høsten I løpet av 2007 kommer 110 nye NAV-kontorer, de to neste årene ca. 160 kontorer per år. NAV-reformen gjennomføres over en periode på tre år. Brukerne vil noen steder møte et fullt integrert NAV-kontor, mens andre steder vil brukerne fortsatt henvende seg til forskjellige kontorer som hver for seg ivaretar arbeid, trygd og sosialhjelp. Kommunen og staten i det enkelte fylke skal inngå lokale samarbeidsavtaler som beskriver hvilke tjenester kontoret skal tilby. Et NAV-kontor skal som minimum inneholde økonomisk sosialhjelp og tjenestene fra tidligere Trygdeetat og Aetat. Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke kommunale tjenester det enkelte kontor tilbyr utover dette. Innholdet vil derfor variere fra kommune til kommune, men slike tjenester kan være rusmiddel, flyktninge-tjeneste og barnevern. Siden samarbeidet mellom stat og kommune er innordnet som partnerskap, skal fortsatt for eksempel lønn til kommunalt ansatte og sosialhjelp bokføres i kommunens regnskap, mens den statlige aktiviteten fortsatt skal håndteres i forhold til statsregnskapet. Kommunen og staten i det enkelte fylke skal inngå lokale samarbeidsavtaler som beskriver hvilke tjenester kontoret skal tilby. nødvendig for å vurdere kommunens virksomhet og ansvarsområde. Med utgangspunkt i denne forskriften, tok Internrevisjonen i NAV høsten 2006 kontakt med NKRF og Riksrevisjonen for å starte en prosess for samarbeide med formål å sikre: 1) En hensiktsmessig og effektiv bruk av revisjonsressurser gjennom koordinering og samhandling i utførelsen av sine oppgaver 2) Unngå at NAV-kontorene blir unødig belastet av revisjoner, selv om kontorene må forholde seg til 3 ulike revisjonsordninger. KS, Riksrevisjonen og NKRF avla i februar 2007 en formell felleserklæring om samhandling også mellom Riksrevisjonen og kommunerevisorene om revisjon av de lokale NAV-kontorene. Arbeidsgruppe for samordning I juni 2006 tok Internrevisjonen i NAV initiativ til oppnevnelse av en arbeidsgruppe med deltakere fra alle tre revisjonsfunksjoner for å vurdere prinsipper for samarbeid mellom de 3 revisjonsordningene/-enhetene. Arbeidsgruppen består av to medlemmer fra Riksrevisjonen, tre fra Internrevisjonen i NAV og tre fra kommunal revisjon. Medlemmene fra kommunal revisjon kommer fra Bergen kommunerevisjon, Asker kommunerevisjon og Hedmark Revisjon IKS. Arbeidsgruppen skal på vegne av de tre revisjonsfunksjonene komme med forslag til kjøreregler for hvordan revisjonen kan samordnes og rapporteres. Videre ser arbeidsgruppen på muligheten for å utarbeide felles revisjonsprogram. Arbeidsgruppen har innledningsvis i sitt arbeid drøftet om forskjeller i revisjonsmandatene kan skape utfordringer for samordningen. Riksrevisjonen og kommunens revisor Revisjon og kontroll Praktiske utfordringer og mulige løsningsalternativ Kommunestyret Kontrollutvalget Kommunen (rådmannen) Fullmakter og resultatansvar Partnerskap arena for styring STAT - NAV Fullmakter og resultatansvar Stortinget KK-komite Sommeren 2006, ble det også fastsatt en egen Forskrift om internrevisjon i Arbeids- og velferdsetaten. Av denne fremgår det at internrevisjonens arbeidsområde omfatter all virksomhet i Arbeids- og velferdsetaten, herunder også den kommunale delen av NAVkontorene. Kommunale revisjonsinstanser har tilsvarende tilgang til den statlige delen i vedkommende NAV-kontor så langt det er Samarbeids - avtalen Kommunerevisjonen Lokalt NAV kontor NAV Intern - revisjon Samarbeids - avtalen Riksrevisjonen 8

9 er NAV-kontorets eksterne revisorer, mens Internrevisjonen i Arbeids- og velferdsetaten er som navnet sier, etatens egen internrevisor. Ved revisjon av NAV-kontor vil de enkelte aktørenes fokus være følgende: Intern revisjonen i NAV sitt fokus vil være kontrollhandlinger med hensyn til intern kontroll, risikostyring og virksomhetsstyring. Riksrevisjonens fokus vil være revisjonog kontrollhandlinger med hensyn til bekreftelse av avlagt intern- og eksternregnskap (statsregnskap), og å kontrollere disposisjonene ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Kommunens revisor sitt fokus vil være revisjonshandlinger med hensyn til bekreftelse av avlagt kommuneregnskap. (Figur nederst til høyre side 8.) Mandat for Internrevisjonen i Arbeid- og velferdsetaten Internrevisjonen skal utføres i tråd med internasjonale standarder for intern revisjon (IIA standarder). Av forskrift om Internrevisjonen i Arbeid- og velferdsetaten fremgår at Internrevisjonens arbeidsområde omfatter all virksomhet i arbeids- og velferdsetaten, herunder også den kommunale delen av NAV-kontorene, samt virksomheter som forvalter eller er mottakere av tilskudd over Arbeids- og velferdsetatens budsjett. Revisjonsdirektøren rapporterer direkte til arbeids- og velferdsdirektøren. Av forskriften fremgår også at revisjonsinstansene plikter å koordinere sin revisjonsvirksomhet. Ifølge Internrevisjonens instruks er enhetens hovedoppgave å vurdere om etatens risikostyring, interne kontroll og virksomhetsstyring er tilstrekkelig, hensiktsmessig og effektiv, samt at den fungerer som forutsatt. Internrevisjonen skal løpende holde seg oppdatert på risikobildet, bistå etaten ved å identifisere og evaluere vesentlige risikoeksponeringer og bidra til å forbedre systemene for risikostyring og kontroll. Den skal bidra til at etaten implementerer og opprettholder effektive styrings- og kontrolltiltak. Dette betyr at internrevisjonen skal evaluere om: det er fastsatt mål- og resultatkrav for drift og utvikling, og om disse er i samsvar med etatens formål og målsettinger etablerte mål- og resultatkrav faktisk blir oppfylt etatens drifts- og utviklingsaktiviteter er effektive og hensiktsmessige etatens bruk av ressurser er økonomisk og rasjonell etatens eiendeler og andre ressurser er forsvarlig sikret lover, forskrifter, rammebetingelser samt interne policy, planer, instrukser og retningslinjer etterleves økonomisk rapportering og annen styringsinformasjon er nøyaktig og pålitelig Riksrevisjonens revisjonsmandat Riksrevisjonen er Stortingets revisjon og kontrollorgan. Riksrevisjonens mål og oppgaver er fastsatt i lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars Riksrevisjonen jobber med tre ulike typer revisjon, regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, hvorav de to førstnevnte revisjonstypene er aktuelle i forbindelse med revisjon av NAV-kontorene. Målet med regnskapsrevisjonen er å bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og at disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, gjeldende regelverk og normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Målet med forvaltningsrevisjonen er å gi relevant informasjon om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjoner begrenser seg til saker av prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig betydning, og sakene velges ut fra risiko og vesentlighet. Premissene for revisjonsarbeidet kan illustreres som følger: Innholdet konkretiseres i revisjonsstandarder. Revisjonsstandardene og retningslinjene er basert på INTOSAIs (International Organisation for Supreme Audit Institutions) standarder for statlig revisjon, men også andre nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder har vært brukt som bakgrunnsmateriale. Riksrevisjonen bestemmer selv omfang, vinkling og problemstillinger på sin revisjon både innenfor regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Unntaket er Stortinget, som selv kan pålegge Riksrevisjonen å gjennomføre særskilte undersøkelser. Revisjonsmandat for kommunens revisor Revisjonsmandatet i kommuner følger av Kommunelovens 78 og Forskrift om revisjon av Regelverket inndeler revisjonsmandatet i to revisjonstyper, regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. I tillegg kommer selskapskontroll. I utgangspunktet kan revisjonsmandatet virke å være synonymt med Riksrevisjonens, men det er enkelte og ikke uvesentlige avvik, som drøftes under. Regnskapsrevisjon og/eller forvaltningsrevisjon kan gjennomføres av kommunale revisjonsenheter eller private revisjonsselskap. Regnskapsrevisjonen i en kommune må utføres av revisor med basis i de internasjonale standarder for revisjon og beslektede tjenester (RS-ene) og god kommunal revisjonskikk. Av forskriften fremgår også at revisjonsinstansene plikter å koordinere sin revisjonsvirksomhet. Forvaltningsrevisjon må gjennomføres i tråd med de bestillinger som kommunens kontrollutvalg til enhver tid ser behov for å få gjennomført. Forvaltningsrevisjon skal basere seg på en overordnet analyse og en plan for forvaltningsrevisjon. Forts. side 10 9

10 Forts. fra side 9 Rammeverket for revisjon i kommunene kan illustreres med figuren under. GOD KOMMUNAL REVISORSKIKK SK 1 Kvalitetskontroll for revisjonsselskap som utfører revisjon og begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester Rammeverk for attestasjonsoppdrag RSK 001 Forvaltningsrevisjon Revisjon og begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon av historisk økonomisk informasjon Beslektede tjenester RS Revisjonsstandarder SA Standard for attestasjonsoppdrag SBT Standarder for beslektede tjenester (Tidligere RS 920) RSU Revisjonsuttalelser SBR Standarder for begrenset revisjon (tidligere RS 910) Regnskapsrevisjonen Regnskapsrevisjonen i en kommune, uansett i en kommune, Riksrevisjonen uansett og internrevisjonen om den utføres vil ha av en Riksrevisjonen kommunal revisjonsenhet vil ved sin av et om den utføres eller av et en privat kommunal revisjonsselskap, revisjonsenhet eller med et privat standarder revisjonsselskap, for revisjon må og NAV-kontor. beslektede tjenester (RS-er). Flere skaps-revisjon, av revisjonsstandardene herunder kontroll har av dispo- forskjellige må planlegges, tilnærminger gjennomføres til revisjon av et og konkluderes NAV-kontor både på kunne i samsvar gjennomføre regn- planlegges, gjennomføres og konkluderes på sisjonene og forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen beslutter sine prioriteringer i re- et tillegg for offentlig sektor. Revisors attestasjonsoppgaver i en kommune vil også i all i samsvar med standarder for revisjon og beslektede tjenester hovedsak (RS-er). være Flere basert av revisjons- på de samme regnskapsrevisjon, revisjonsstandarder men internrevisjonens (RS-ene). visjonsarbeidet med utgangspunkt i årlige Internrevisjonen i NAV omfatter ikke standardene har et tillegg for offentlig sektor. operasjonelle revisjonsmandat dekker både risiko- og vesentlighetsvurderinger. Arbeidet Revisors attestasjonsoppgaver Forvaltningsrevisjonen i en kommune i kommunene compliance er og anbefalt forvaltningsrevisjon. gjennomført Med i samsvar gjennomføres med i RSK tråd med 001 Riksrevisjonens vil også i all Forvaltningsrevisjon hovedsak være basert på de fastsatt samme revisjonsstandarder kommunale (RS-ene). forvaltningsrevisjonen hensyn til i kommunene oppfølging av beslutningssyste- har omtrent samme innhold som compliance av NKRF forstås og NKRFs revisors veileder oppgaver med i forvaltningsrevisjon. egne revisjonsstandarder Den og retningslinjer. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon. mene, herunder Private oppfølging aktører av vedtak, som engasjeres samt Kommunens til revisor vil begrense revisjonen til regnskapsrevisjon og vurdering av Forvaltningsrevisjonen i kommunene er anbefalt gjennomført i samsvar med RSK 001 og forskrifter. om den økonomiske internkontrollen fun- hvorvidt vedkommende organ etterlever lover forvaltningsrevisjonsoppdrag kan gjennomføre revisjonen med basis i annen anerkjent Forvaltningsrevisjon metodikk. fastsatt av NKRF og gerer. NAV-kontoret kan også underlegges NKRFs veileder i forvaltningsrevisjon. Den Internrevisjon vil planlegge og gjennomføre sin revisjon i revisjonsmandatene for Arbeids- og velferdseta- at kommunens kontrollutvalg bestiller det- forvaltningsrevisjon. Det krever imidlertid kommunale Oppsummering forvaltningsrevisjonen avhovedtrekkene i kommunene har Forannevnte omtrent samme viser innhold at kommunens som ten iht. revisor, internasjonale Riksrevisjonen standarder. Etaten og internrevisjonen særskilt. Compliance-oppdrag vil ha må også Riksrevisjonens forskjellige forvaltningsrevisjon. tilnærminger Private til revisjon kan også komme av et NAV-kontor. med konkrete bestillinger kommunens kontrollutvalg bestille særskilt, aktører som engasjeres til forvaltningsrevisjonsoppdrag kan gjennomføre revisjonen Internrevisjonen sine kompetanseområder. oppgaven etter lovendringen i 2004, er tillagt på enkeltrevisjoner eller på bistand innenfor siden ansvaret for å få gjennomført denne Internrevisjonen i NAV omfatter ikke regnskapsrevisjon, men internrevisjonens operasjonelle med basis i annen anerkjent metodikk. Internrevisjonens rapporter inneholde konkrete compliance anbefalinger og til forvaltningsrevisjon. forbedringer. Rappor- ikke Med lenger compliance kommunens forstås regnskapsrevisor. kontrollutvalget, jf Kommunelovens 77, og revisjonsmandat dekker både Oppsummering revisors av oppgaver hovedtrekkene med hensyn i tene til sendes oppfølging umiddelbart av etter beslutningssystemene, utført revisjon herunder oppfølging revisjonsmandatene av vedtak, samt hvorvidt vedkommende og fungerer som organ et verktøy etterlever til forbedring lover for og Matrisen forskrifter. under oppsummerer likheter og Forannevnte viser at kommunens revisor, linjeledelsen. ulikheter mellom revisjonsmandatene: 10

11 Riksrevisjonen Regnskapsrevisjon Compliance Operasjonell revisjon Finansiell revisjon bekrefte årsregnskapet Forvaltningsrevisjon Operasjonell revisjon JA JA JA et opplegg som samordner ressursinnsatsen. Det kan bl.a. skje gjennom at revisor er kjent med hverandres revisjonsmessige angrepsvinkel når et NAV-kontor underlegges revisjon. I tillegg vil det ikke minst være hensiktmessig å ha kunnskap om tidspunkt for når revisjon planlegges gjennomført og at resultatet av revisjonsarbeidet kan formidles til de øvrige revisjonsaktører. Internrevisjonen i NAV Kommunens revisor Selv om matrisen viser at det er visse utfordringer knyttet til å få samkjørt revisjonen fullt ut, skal det likevel være mulig å få til NEI JA JA JA Må evt. bestilles av KU Må evt. bestilles av KU Arbeidsgruppen vil utarbeide forslag til retningslinjer for samhandling, felles (frivillig) revisjonsprogram og anbefalinger til hvordan resultat av gruppens arbeid skal bekjentgjøres for de enkelte revisjonsmiljøene. Dersom alt går som planlagt, vil forslagene bli presentert og sluttbehandlet av representanter for hhv. NKRF, Riksrevisjonen og Internrevisjonen i NAV innen utgangen av Gunnar Engelsåstrø Innføring i kommunalt regnskap Dette er en lett tilgjengelig og pedagogisk innføringsbok i kommuneregnskap, skrevet primært for nye og erfarne kommunestyre - medlemmer og for andre som har behov for innsikt i hvordan kommunalt regnskap og økonomi fungerer. Økonomiske problemstillinger vil alltid være helt sentrale deler av det et kommunestyre beskjeftiger seg med, og det er derfor viktig at du som folkevalgt får en oversiktlig innføring i temaet tilpasset nivå og behov. Boken er også velegnet for ledere av kommunale bedrifter og organisasjoner. Pris 299,- Anders Berg Olsen Økonomisk kriminalitet Avdekking, gransking og forebygging I de senere år har vi stadig sett eksempler på økonomisk kriminalitet av betydelig omfang i Norge, både innenfor offentlig forvaltning og i næringslivet Et siktemål med denne boken er å bidra til bevisstgjøring og gi veiledning til styre medlemmer og ledere som i praksis møter ulike former for økonomisk kriminalitet, og mistanker om økonomisk kriminalitet. Pris 349,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: Internett: 11

12 K O N T R O L L U T V A L G KU-sekretær og revisor Samhandling til kommunenes beste Av Arvid Hanssen, daglig leder KonSek Artikkelen bygger på mitt innlegg på lederkonferansen på Gardermoen 24. november 2007, og bygger på praktiske erfaringer og synspunkter på samhandlingen mellom Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) og Revisjon Midt-Norge IKS. Innledningsvis blir det gitt en generell orientering om tilsynsordningen som kan være av interesse, spesielt for nyvalgte kontrollutvalgsmedlemmer. Innledning Lovendringer i 2004 medførte at kontrollutvalgets rolle ble styrket i den kommunale forvaltningen gjennom et tydeligere ansvar for tilsynsfunksjonen i kommunen. Kommunestyrets overordnede ansvar for tilsyn og kontroll, som kommunens øverste tilsynsorgan, er også mer fremhevet. Kommunestyret må ha forståelse for at de har det overordede ansvaret for tilsyn og kontroll i kommunen. Dette er det viktig å få kommunisert til nye kommunestyrer gjennom folkevalgtopplæring eller på annen måte. I denne artikkelen vil jeg ikke gå nærmere på kommunikasjonen mellom kommunestyret og kontrollutvalget, herunder mellom ordfører og KUleder, men bare påpeke at det i den enkelte kommune bør legges vekt på rolleforståelse og viktigheten av gode, åpne kommunikasjonslinjer. Lovendringen har gitt nye roller for kontrollutvalg, sekretariat og revisjon. En vesentlig endring er intensjonen i loven med skille mellom bestiller og utfører. Kontrollutvalget skal ha et kompetent og uavhengig sekretariat til å bistå seg i arbeidet med ulike oppgaver, herunder bestilling og saksforberedelse. Tidligere hadde revisjonen oppgaven som sekretær og saksbehandler for kontrollutvalget. Skjematisk oversikt over kontroll og tilsynsordningen etter kapittel 12 i kommuneloven. (Fig. 1) Figur 1 viser linjer fra kommunestyret ned til administrasjonssjefen, som gjennom lovgivingen har ansvaret for å iverksette politiske vedtak og for at kommunen drives i henhold til bestemmelser i lov, forskrifter, lokale retningslinjer, målsettinger, m.m. Videre viser fig.1 at kontrollutvalget (KU) har det løpende tilsynet med kommunen, herunder tilsynet med sekretariatet og revisjonen. Det er viktig at også kontrollutvalgsmedlemmer får god opplæring og blir trygge i sin rolle nå i starten av en ny valgperiode. Her må sekretariatet og revisjonen bidra sammen. Som det fremgår av sirkelen i fig.1 er sekretær og revisor viktige brikker i kontroll og tilsynsarbeidet i kommunene. Samhandlingen mellom disse aktørene blir dermed avgjørende for at kommunen får en velfungerende tilsynsordning som skaper tillit og samtidig bidrar konstruktivt til at kommunene når sine målsettinger. Kommunestyret Formannskap/utvalg/komiteer Løpende tilsyn på vegne av kst Kontrollutvalget Revisjon Sekretariat KonSek Midt-Norge IKS og Revisjon Midt-Norge IKS organisering og drift 14 kommuner og fylkeskommunen i Sør- Trøndelag opprettet de interkommunale sel skapene KonSek og Revisjon Midt-Norge i Følgende kommuner inngår som eiere: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Tydal og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rådmann og administrasjon Ved opprettelsen gikk tidligere ansatte i 3 revisjonsenheter, gjennom virksomhetsoverdragelse, over til de nye selskapene. Kon- 12

13 Sek har 4 ansatte med bred erfaring innen offentlig virksomhet spesielt innen kommunal revisjon. Revisjon Midt-Norge har 16 ansatte med variert kompetanse og erfaring fra offentlig og privat virksomhet. Revisjonen har hovedkontor i Orkdal og avdelingskontor i Trondheim. Avdelingskontoret er samlokalisert med KonSek, sekretariatet for kontrollkomiteen i Trondheim og Trondheim kommunerevisjon. Gjennom avtaler kjøper eierkommunene alle lovpålagte tjenester av sekretærbistand og revisjon hos KonSek og Revisjon Midt-Norge. Gjennom opprettelsen av egne interkommunale selskap har eierkommunene lagt et godt grunnlag for kunne ivareta intensjonene om å få til en velfungerende tilsynsordning i kommunene. Den enkelte kommune og kontrollutvalgene kan etter omorganiseringen støtte seg på et større revisjonsfaglig miljø. Mange kontrollutvalg har gitt utrykk for at de er tilfreds med at de nå har et eget sekretariat som har som hovedoppgave å bistå dem i tilsynsarbeidet. Praktiske erfaringer og synspunkter på samhandlingen I det etterfølgende kommer jeg inn på hvordan sekretariatet og revisjonen praktisk har lagt opp arbeidet ut fra et ønske om Samhandling til kommunens beste Fordeling av oppgaver mellom revisor og sekretariat er delvis lovregulert. Det klareste eksemplet på dette er at sekretær for KU ikke kan utføre revisjonsoppgaver hos oppdragsgivere hvor en utfører sekretariatsarbeid. Loven åpner imidlertid for at flere lovpålagte oppgaver kan utføres av både sekretariat og revisor. Gjennomføring av overordnet analyse av kommunen, utarbeidelse av planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, samt gjennomføring av deler av selskapskontrollen (eierskapskontroll) er sentrale oppgaver som kan utføres av både sekretær og revisor. Samhandling kan ikke lovreguleres, men klare linjer sammen med vilje til samhandling er gode forutsetninger for å lykkes. Følgende punkter mener jeg er viktige å ha i bunnen for få til god samhandling. Sekretariat og revisjonen må kjenne hver andres oppgaver og kompetanse Rolleavklaringer mellom selskapene må i størst mulig grad dokumenteres Sekretær og revisor må ha respekt for hverandres roller ta hverandre på alvor Avtaler i tilknytning til gjennomføring av oppgaver: Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at de ulike lovpålagte tilsynsoppgaver blir gjennomført. Sekretariatet skal påse at saker i kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Revisjonen utfører mange av kontrolloppgavene. Gjennomføringen skjer i henhold til inngåtte avtaler mellom sekretariat og revisjon. Dette gjelder særlig innenfor forvaltningsrevisjon. Sentrale punkter i avtalene er timeressurs, ferdigstillelsesdato, behandlingstidspunkt i kontrollutvalget og hvem som deltar i arbeidet. Fig.2 1) Saksfremlegg til kontrollutvalget, som vedtar forvaltningsrevisjonsprosjekt 11) Sak til kontrollutvalg og kommunestyre/fylkesting, med rapport om administrasjonens oppfølging 2) Avklare mål og rammer for prosjektet Sekretær og revisor må ha ønske om at kontrollutvalget skal lykkes med tilsynsoppgaven Arbeidsdeling: Ved etablering av selskapene ble flere oppgaver som kan utføres både av revisor og sekretariat fordelt gjennom selskapsavtaler. Dette var avklarende. Likevel var selskapene gjennom en periode hvor drøftinger og praktiske erfaringer la grunnlag for skriftlige avtaler/ dokumentasjon om hvordan vi skulle samhandle. I denne fasen la vi stor vekt på de 4 punktene som er nevnt ovenfor. Når det gjelder tunge oppgaver har vi følgende arbeidsdeling: KonSek Overordnet analyse Plan for forvaltningsrevisjon Plan for selskapskontroll All saksbehandling 3) Bestilling av prosjekt Revisjon Midt-Norge Regnskapsrevisjon (Lovregulert) Forvaltningsrevisjon (Lovregulert) Selskapskontroll Presenterer forvaltningsrevisjon og andre rapporter/arbeid i kontrollutvalg og eventuelt i kommunestyret. Avtaler i tilknytning til gjennomføring av oppgaver: Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at de ulike lovpålagte tilsynsoppgaver blir gjennomført. Sekretariatet skal påse at saker i kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Revisjonen utfører mange av kontrolloppgavene. Gjennomføringen skjer i henhold til inngåtte avtaler mellom 4) Utarbeide prosjektplan D I A L O G 10) Sak til kommunestyre/fyl kesting, med resultater av prosjektet 9) Sak til kontrollutvalg, med resultater av prosjektet 6) Skrive avtale om gjennomføring 8) Ferdig rapport fra revisor til sekretariat 7) Prosjektgjennomføring og rapportskriving sekretariat og revisjon. Dette gjelder særlig innenfor forvaltningsrevisjon. Sentrale punkter i avtalene er timeressurs, ferdigstillelsesdato, behandlingstidspunkt i kontrollutvalget og hvem som deltar i arbeidet. Figur 2 viser eksempel på hvordan samhandlingen mellom revisjonen og sekretariatet er formalisert i forbindelse med bestilling og oppfølging av forvaltningsrevisjon. Oppgaver som utføres av sekretariatet er angitt med firkanter og farge. Samhandling med spesiell vekt på effektiv ressursutnytting til kommunens beste Nedenfor følger i stikkords form en del forhold som jeg mener bidrar til at kontrollvirksomheten i de 15 eierkommunene fører til redusert ressursbruk. Det understrekes at når det gjelder forvaltningsrevisjonsprosjekter er det de enkelte kontrollutvalg som tar standpunkt til om de ønsker å delta i det som defineres som fellesprosjekt. (Kontroll på samme område i flere kommuner.) Også ved fellesprosjekt kan det forekomme små forskjeller i problemstillingene som skal besvares. Høyt prioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekt i kommuner koordineres Det er gjennomført 7 8 fellesprosjekt hvert år siden 2005 Fellesprosjekt tilpasses i tid, revisjonen får brukt regnskapsrevisorer ved behov KU/sekretariatet bestiller prosjekter tidlig revisjonen kan planlegge Begrenset eierskapskontroll koordinert kontroll i alle kommuner i 2007 Henvendelser til KU type sak/ressurser avgjør arbeidsdeling Forts. side 14 13

14 Rasjonelt ett revisjonsselskap, ett sekretariat - samme eiere Samlokalisering i større utvidet fagmiljø Avtaler/dokumenter regulerer samhandlingen og utveksling av INFO Kurs/temadager/samlinger for kommuner Tilsyn med revisjonen og samtidig opprettholde god samhandling og informasjonsflyt Som nevnt innledningsvis skal kontrollutvalget føre tilsyn med sekretariatet og revisjonen. I den forbindelse er det naturlig at både Det vil alltid være gråsoner små spenningsfelt i forhold til arbeidsoppgaver og hvordan disse skal løses mellom sekretariat og revisjonen. Forts. fra side 13 sekretariat og revisjonen informerer kontrollutvalget om status og svarer på spørsmål om sin virksomhet direkte i møter. Dette er rasjonelt og en sikrer at informasjon kommer frem ubeskåret. I praksis er en del av kontrollutvalgets tilsyn med revisjonen overlatt til sekretariatet. Dette tilsynet dekkes hos oss i stor grad gjennom dialog med revisjonen, som en naturlig del av å holde seg oppdatert om vesentlige forhold og derigjennom betjene kontrollutvalgene på en god måte. Stikkordsmessig gjennomføres tilsynet med revisjonen på følgende måte: Gjennom dokumenter formelle krav (Vandel, kvalifikasjon og uavhengighet) Tilsyn gjennom avtaler (Revisjonen melder eventuelle avvik) Faglig kontakt mellom revisor og sekretær ved behov Orienteringer i fellesmøter (2 3 pr år). Status forvaltningsrevisjon, selskapskontroll, regnskapsrevisjon, ressursbruk, mv. Trusler mot god samhandling mellom revisjonen og sekretariatet Etablering av frittstående sekretariat som har overtatt en del av revisjonens tidligere oppgaver kan by på utfordringer det har det dukket opp eksempler på flere steder i landet. Dette kan gjelde i forhold til at tidligere revisorer nå arbeider i sekretariat og har vansker med å slippe gamle oppgaver. Like aktuelt er det at revisjonen fortsetter å gjennomføre oppgaver som etter lovendingen i 2004 er lagt til sekretariatet. KonSek og Revisjon Midt-Norge har hatt fokus på disse utfordringene - eller truslene mot god samhandling. Etter mitt syn har vi gjennom rammer for oppgavedeling, informasjonsflyt, etablering og bevisstgjøring av nye roller også overfor eiere og kontrollutvalg fått gode tilbakemeldinger på hvordan tilsynsoppgaven løses. Avslutning Helt til slutt er det fristende å henvise til en artikkel i Kommunerevisoren nr 5/2007, Ny kontrollordning ikke til det bedre. Sven Erik Vestby reiser debatt og mer enn antyder at nyordningen med delt sekretariat og revisjon fører til at mye informasjon går tapt og kanskje ikke er til det beste for kommunen. Som gammel kommunerevisor - med 25 års revisjonspraksis fra kommunal virksomhet - og litt innebygd skepsis i forhold til nyordningen som kom i 2004, burde jeg vel si meg enig. Men nei da!! Nå, som sekretær, føler jeg klart at kommunene hos oss har fått en bedre tilsynsordning! Revisjonen er styrket og kontrollutvalg gir utrykk for at de betjenes bedre enn tidligere gjennom sekretariatsordningen. Som nevnt tidligere mener jeg kommunestyrene i eierkommunene har gitt rammer som har gjort det mulig for KonSek og Revisjon Midt-Norge å ivareta lovens intensjon om tilsyn på en god måte. Det vil alltid være gråsoner små spenningsfelt i forhold til arbeidsoppgaver og hvordan disse skal løses mellom sekretariat og revisjonen. Med sterke fagmiljø, balansert styrkeforhold, interesse for tilsynsarbeid og ikke minst vilje til å se positive kvaliteter i hverandre, ligger det godt til rette for at sekretariat og revisjonsenheter gjennom god samhandling fortsatt kan fylle sine rolle som viktige brikker i det kommunale tilsynsarbeidet. Gardermoen 4-5 feb 2008 NKRFs Kontrollutvalgskonferanse Minikurs: Hovedtemaer: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen NYHET! Tilsyn og revisjon i kommunal sektor Oversikt og kommentarer til kommunelovens regler om tilsyn og kontroll og om tilhørende forskrifter om kontrollutvalg og revisjon. Nyttig for ansatte og folkevalgte. Forfattere: Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken NY UTGAVE! Kommunerevisors håndbok 2007/08 og forskrifter regnskap og revisjon i kommunal sektor Målgruppe: Ledere/medlemmer av kontrollutvalg, kontrollutvalgssekretærer, revisorer og andre som er interessert i tilsyn og kontroll i kommunesektoren For omtale, pris og påmelding/ bestilling, se 14

15 Avgrensningen mellom drifts- og investeringsregnskapet R E G N S K A P Av Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF Foreløpig kommunal regnskapsstandard nr. 4 er uten tvil den mest diskuterte kommunale regnskapsstandarden. Dette er naturlig da avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet er en høyst praktisk problemstilling med betydelige konsekvenser for kommuneregnskapet. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) er i ferd med en vurdering av standarden med tanke på omgjøring til endelig standard. Artikkelen gir en oversikt over det arbeidet som foregår i GKRS. 1. Innledning KRS nr. 4 Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet ble fastsatt som foreløpig standard i desember 2003, dog med virkning først fra regnskapsåret Standarden har derfor vært kjent for kommunene i fire år, og har snart fungert som foreløpig standard for tre årsregnskap. Foreløpige standarder skal tas opp til vurdering etter en periode med erfaringer i praksis, tidligst etter ett årsregnskap. Da KRS nr. 4 har fungert gjennom snart tre årsregnskap, har GKRS funnet tiden inne for å ta KRS nr. 4 opp til vurdering for omgjøring til endelig kommunal regnskapsstandard. Til grunn for vurderingen ligger en rekke innspill til GKRS. Innspillene har kommet fra kommuner og fylkeskommuner, generalsekretæren i NKK, Telemarksforsking Bø og NKRF. Foreløpig ser det ut til at standarden vil bli betydelig omskrevet, da det ble vurdert at strukturen i standarden kunne bedres for å gjøre den mer leservennlig. Omskrivningen vil trolig gjennomføres uavhengig av eventuelle materielle endringer i standarden. En ferdig omarbeidet standard kan forventes å foreligge i løpet av første halvår Hovedpunkter i innspillene KRS nr. 4 definerer skillet mellom vedlikehold og påkostning på følgende måte (jf. avsnitt 3.4): Generelt bør utgifter som forlenger levetiden til et driftsmiddel utover utgifter som følger av normal slit og elde, øker kapasiteten eller funksjonaliteten, utvider eller endrer bruksområdet klassifiseres som påkostning og/eller rehabilitering. I motsatt fall er utgiften å betrakte som vedlikehold. Flere av innspillene GKRS har mottatt påpeker at avgrensningen mellom vedlikehold/ påkostning/rehabilitering oppleves som vanskelig å praktisere. En fylkeskommune uttaler at det er sterkt ønskelig med en forenkling av standarden på dette punkt for praktisk anvendelse. Et annet tema som går igjen i innspillene er de tilfeller der kommunene bidrar i forskjellige typer spleiselag i forbindelse med investeringer i infrastruktur som riksveger, fylkesveger, bredbåndsutbygging mv. Dette er utgifter som etter gjeldende standard må være å anse som driftsutgifter for kommunen. Mange mener dette er en uforholdsmessig streng praksis, og en kommune mener bl.a. at desse retningslinene må moderniserast og i større grad tilpassast situasjonen i dag. Et tredje punkt som enkelte kommenterer er vesentlighetsgrensa på kr ,-. Et par innspill synes å ville fjerne grensen, mens NKRF uttaler at grensen for vesentlig verdi bør opprettholdes for alle kommuner uavhengig av kommunestørrelse. 3. Lov- og forskriftsbestemmelser om drifts- og investeringsregnskapet For å praktisere og anvende KRS nr. 4 er det viktig også å ha oversikt over og kjennskap til de lov- og forskriftsbestemmelser som er relevante for skillet mellom drifts- og investeringsregnskapet. Utgangspunktet er kommuneloven 46 nr. 5 som bestemmer at årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Av spesialmotivene i Ot.prp. nr. 43 ( ) fremgår at investeringsdelen skal omfatte anskaffelse av bygninger, anlegg og andre større kapitalgjenstander, samt finansieringen av anskaffelsene. Implisitt i større kapitalgjenstander ligger en vesentlighetsgrense, slik at kommunene ikke kan føre opp kjøp av småtteri i investeringsbudsjettet. Lånebestemmelsene i kommuneloven 50 er også svært relevante for skillet mellom drifts- og investeringsregnskapet. 50 nr. 1 er viktigst i denne sammenheng og gir kommunene anledning til å lånefinansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det er viktig å huske på at KRS nr. 4 regulerer regnskapsføringen av utgifter og inntekter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet, og ikke adgangen til å lånefinansiere utgifter. Standarden vil imidlertid være avgjørende for om en utgift kan regnes som en investering i bygninger, anlegg og va- Forts. side 16 15

16 Forts. fra side 15 rige driftsmidler til eget bruk, eller om utgiften må belastes driftsregnskapet. Således vil standarden indirekte være avgjørende for hvorvidt en utgift kan finansieres ved bruk av lånemidler. Det er likevel visse utgifter som skal føres i investeringsregnskapet som ikke kan lånefinansieres. Kjøp av aksjer og andeler og egenkapitalinnskudd i KLP er eksempler på dette. Den sentrale bestemmelsen i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) (heretter benevnt regnskapsforskriften) er 3, som angir at investeringsregnskapet bl.a. skal omfatte utlån, forskotteringer og tiltak av investeringsmessig karakter. Formålet med KRS nr. 4 er i stor grad å definere hva som ligger i begrepet tiltak av investeringsmessig karakter. Også i merknadene til regnskapsforskriften 7 har departementet gitt retningslinjer for skillet mellom vedlikehold og påkostning. 4. Enkelte problemstillinger GKRS arbeider med I det følgende omtales enkelte problemstillinger som det arbeides med i GKRS. Da foreningen ikke er ferdig med drøftelsene, gis det i liten grad konklusjoner i omtalen nedenfor. 4.1 Vurderingsenheten En viktig del av standarden er omtalen av vurderingsenhetsbegrepet. Definisjon av vurderingsenheten er viktig i praktisering av standarden da den er avgjørende for hvorvidt utskifting av en komponent er vedlikehold eller nyinvestering. Utskifting av en del av en vurderingsenhet er vedlikehold. Vurderingsenheten er også viktig i forhold til vesentlighetsgrensa. I privat sektor blir det stadig vanligere med dekomponering av eiendeler i sine enkelte bestanddeler. Et bygg kan eksempelvis dekomponeres i vegger, tak, vinduer, VVS, elanlegg osv. Konsekvensen av en slik dekomponering av anleggsmidler er at de enkelte bestanddelene aktiveres og avskrives over sine respektive individuelle levetider. Utskifting av en bestanddel vil ved en slik praksis bli klassifisert som nyinvestering. Flere standardsettere innen offentlig regnskap, herunder International Public Sector Standards Board (IPSASB) 1) og det svenske Rådet för kommunal redovisning 2), legger til grunn dekomponering av anleggsmidler. Også i statens forsøksprosjekt med fullperiodiserte regnskaper legges dekomponering av anleggsmidler til grunn. Det uttales imidlertid at det nøye må vurderes hvor mange komponenter det er hensiktsmessig å dele en eiendel opp i. Forsøksprosjektets regnskapsstandard SRS 17 viser til NS 3451 Bygningsdelstabell og NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt som aktuelle utgangspunkt for dekomponering av bygninger. Disse standardene legger opp til en mindre omfattende dekomponering enn antydet ovenfor. Tabellen 3) nedenfor viser hvordan en bygning kan deles inn i komponenter og de ulike komponentenes levetid, basert på NS 3451/NS Det er ikke åpenbart at dekomponering vil være tillatt i kommuneregnskapet. Det kan bl.a. stilles spørsmål ved om utstrakt dekomponering vil være i samsvar med forutsetningen om at tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg er vedlikehold, jf. merknadene til forskriftens Infrastrukturinvesteringer Som nevnt ovenfor har GKRS mottatt flere innspill på at kommunale bidrag til forskjellige infrastrukturinvesteringer, for eksempel riksvegutbygginger, bredbåndutbygging, rassikring mv., er en problemstilling i forbindelse med praktisering av skillet mellom driftsog investeringsregnskapet. GKRS har flere uttalelser om slike spørsmål som konkluderer med at tilskudd til andres investeringer vil være en driftsutgift for kommunen, noe som innebærer at utgiftene må finansieres av driftsmidler. Et unntak er de tilfellene kommunens bidrag er en reell forskottering. Problemstillingen synes ofte knyttet til hvordan utgiftene kan finansieres. Mange kommuner ønsker nok å lånefinansiere slike utgifter. Låneadgangen er imidlertid som nevnt begrenset av kommuneloven 50. Et sentralt spørsmål er hva som ligger i formuleringen eget bruk i kommuneloven 50 nr. 1. Spesialmotivene i Ot.prp. nr. 43 ( ) klargjør at det med eget bruk er ment å presisere at det formelle eierforholdet ikke uten videre skal legges til grunn, avgjørende er hvem som er å betrakte som eiendelens re- Prosentandel av nybyggverdi Levetider Bygningstyper Kontor og Skole/hotell Laboratorie, Bygninger Spesialiserte administra garasje, lager, generell bygninger med sær Del anlegg sjonsbygg m.v. basis skilt infrasktruktur Bygning Ventilasjon Varme/sanitær Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Sum prosentfordeling 100 % 100 % 100 % 1) International Public Sector Standards Board er en del av Intenational Federation of Accountants (IFAC). Se regnskapsstandarden IPSAS 17 Property Plant and Equipment. 2) Rekommendation 11.1 Materiella anläggningstilgångar. 3) Tabellen er basert på fremstilling i Statlig Regnskapsstandard (SRS) 17 Veiledningsnotat for regnskapsføring av varige driftsmidler i pilotfasen. 16

17 elle eier. I denne vurderingen skal det legges stor vekt på hvem som har disposisjonsrett og ansvar for forpliktelser knyttet til eiendelen. Lignende kriterier må også kunne legges til grunn for å vurdere om slike utgifter er investerings- eller driftsutgifter, uavhengig av adgangen til lånefinansiering. Dette følger av regnskapsforskriften 3 som bestemmer at det er utgifter av investeringsmessig karakter som skal føres i investeringsregnskapet. Denne bestemmelsen må forstås slik at det er snakk om investeringer for kommunen. Støtte for et slikt syn kan bl.a. finnes i 1993-forskriften ( rød-boka ) som la til grunn at en kapitalutgift (i dag investeringsutgift) måtte være en investering og medføre en økning av real- eller finansaktiva i kommunens balanse. Lov og forskrift gir ut fra dette neppe grunnlag for endring av KRS nr. 4 på dette punktet. På bakgrunn av at disse problemstillingene opptar mange, har GKRS imidlertid funnet grunn til å reise problemstillingene overfor Kommunal- og regionaldepartementet. 5. Avslutning Skillet mellom drifts- og investeringsregnskapet reiser flere interessante problemstillinger. Drøftingene i GKRS vil pågå ennå en tid, slik at vi neppe vil se en endret regnskapsstandard før et godt stykke ut i første halvår Avslutningsvis må det presiseres at KRS nr. 4 gjelder i den form den foreligger i dag inntil den eventuelt blir endret. De fortolkninger av standarden som foreligger gjennom notater og svar på spørsmål fra GKRS, vil dermed fremdeles være fullt gyldige. Det er med andre ord ingen endringer i god kommunal regnskapsskikk på dette området fra 2006 til Nye revisjonsstandarder vedtatt Styret i Den norske Revisorforeningen vedtok 4. desember 2007 tre nye standarder for revisjon og beslektede tjenester. Standardene som gjelder f.o.m. revisjon av regnskaper eller attestasjoner for perioder som begynner 1. januar 2008 eller senere, er: RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap RS 230 Revisjonsdokumentasjon SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter RS 200 fastsetter nye og justerte normer og skal gi bedre veiledning om formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskaper. Standarden er oppdatert i samsvar med endringer i andre standarder som er blitt endret i den senere tid. Den nye RS 200 erstatter eksisterende RS 200. Blant endringene i standarden er blant annet en utdyping og spesifisering av ledelsens ansvar for regnskapet. Iverksettelsen av et avsnitt om Fastsettelse av hvorvidt rammeverket for økonomisk rapportering er akseptabelt, er utsatt inntil ny RS 800 trer i kraft (dette avsnittet er skravert). De viktigste endringene i den nye RS 230, som skal erstatte eksisterende RS 230, er: Eksplisitt krav om at revisjonsdokumentasjon må utarbeides i rett tid og at dokumentasjonen skal gi tilstrekkelig og hensiktsmessig grunnlag for revisjonsberetningen Dokumentasjonen må utarbeides slik at en erfaren revisor, uten tilknytning til revisjonsoppdraget, forstår utførte revisjonshandlinger, resultatene av dem og konklusjonene som er trukket. Sammenstillingen av oppdragsarkiv må være fullført innen rimelig tid etter dato for avgivelse av revisjonsberetningen. Rimelig tid vil normalt være innen 60 dager etter avgivelse av revisjonsberetningen. Etter sammenstillingen av endelig oppdragsarkiv må revisor ikke slette eller fjerne dokumentasjon før oppbevaringstiden er utløpt. Til erstatning for eksisterende RS 801 Revisors kontroll med skatter og avgifter, kommer SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter. Denne attestasjonsstandarden omhandler revisors attestasjon av foretakets rapportering av grunnlag for skatter og avgifter i samsvar med lov og forskrift. Med skatter og avgifter menes i denne standarden foretakets formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Les mer om og last ned de nye standardene her: RS 200: d /rs-200-formål-og-generelle-prinsipper-for-revisjon-avregnskap RS 230: d /rs-230-revisjonsdokumentasjon SA 3801: d /revisors-kontroll-avskatter-og-avgifter Aktuelle kurs nå: A.2.6 Revisjon av årsregnskapet 8 9 jan 2008 Gardermoen NKRFs Kontrollutvalgskonferanse feb 2008 Gardermoen A.2.28 Juridisk metode som verktøy feb Gardermoen i forvaltningsrevisjon Arena for forvaltningsrevisjon mars Hurdalsjøen For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo, Telefon , Faks , Faglig oppdatering og nettverksbygging! 17

18 ? HVA SKJER Anbefaling om eierstyring Av Administrasjonen i NKRF Per januar 2007 var det registrert selskaper med helt eller delvis kommunalt eierskap. Selskapene dekker et vidt spekter av virksomheter med hovedvekt på eiendom, næringsutvikling og energi og har en omsetning på over 80 milliarder kroner. De er dermed en betydelig faktor i norsk økonomi. Samtidig er det en kjensgjerning at kommunene ofte famler med å definere politikkens rolle i en modell med selskaper og foretak. Både selskapene og politikerne ønsker en mer aktiv eierstyring, men de gir uttrykk for at de mangler nødvendig verktøy. Som et svar på disse utfordringene ble KS Eierforum opprettet av KS sitt sentralstyre våren Målet er å utvikle et kompetent og aktivt eierskap hos norske kommuner og fylkeskommuner, til beste for befolkningen og de selskap disse er eiere i. KS Eierforum mener at et aktivt eierskap er grunnleggende for en best mulig lokalpolitisk forvaltning av de samlede verdier og har direkte konsekvenser for selskapene, deres disponeringer og deres markedsposisjon. Samtidig vil et aktivt eierskap gi viktige signaleffekter overfor omverden og styrke kommunens/fylkeskommunens omdømme. Forumet la i november fram sine anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak etter modell av tilsvarende normregler for private og statlige børsnoterte selskaper. Anbefalingene er ment å fylle ut handlingsrommet mellom selskapslovgivningen og politikken. Anbefalingene vil bli jevnlig revidert og utvidet i takt med behovet. Det er foreløpig gitt anbefalinger på følgende områder: 1. Obligatorisk opplæring av folkevalgte 2. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 3. Utarbeidelse og revidering av formål og selskapsstrategi 4. Vurdering og valg av selskapsform 5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 6. Plan for selskaps- og forvaltningskontroll i eierskapsmelding 7. Sammensetning av eierorgan 8. Gjennomføring av eiermøter 9. Valgkomite for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper Dobbeltroller toppleder og folkevalgt? Kommunesektorens etikkutvalg har drøftet aktuelle problemstillinger der folkevalgtes dobbeltroller har ført til presseoppslag. Slike saker kan være svært uheldig for lokaldemokratiets og kommunesektorens tillit i befolkningen. Ifølge kommunelovens bestemmelser er rådmann, assisterende rådmann og ledere for forvaltningsgren ikke valgbare til alle folkevalgte verv i kommunen. Den utbredte to-nivåmodellen kan innebære at det i rådmannens ledergruppe sitter personer som ikke formelt er ledere av en forvaltningsgren, men som likevel spiller en sentral og overordnet rolle på ulike kommunale virksomhetsområder og som dermed må anses som en kommunal toppsjef, for eksempel oppvekstsjef, teknisk sjef o. l. Man har sett eksempler på at slike toppledere samtidig er folkevalgte. En toppleder har ansvar for å forvalte og effektuere politiske beslutninger og legger også grunnlaget for de beslutninger som tas av de folkevalgte ved å budsjettere, foreslå prioriteringer og utrede saker. Når topplederen også er folkevalgt, vil vedkommende ofte måtte anses som inhabil fordi han/hun som folkevalgt vil komme til å stemme over sine egne forslag til prioriteringer. Samtidig kan det lett oppstå oppfatninger om at vedkommende folkevalgte i sin utreder- og utførerrolle lar seg farge av eget politisk ståsted. Kommunesektorens etikkutvalg anbefaler derfor at en folkevalgt som ansettes som toppleder i administrasjonen, bør be seg fritatt for sine politiske verv. Les mer på 10. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 11. Styresammensetning i konsernmodell 12. Oppnevnelse av vararepresentanter 13. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene 14. Kjønnsrepresentasjon i styrene 15. Godtgjøring til styremedlemmer For en nærmere omtale hva som ligger i den enkelte anbefaling, viser vi til selve dokumentet som kan hentes her: Det kan for øvrig nevnes at det har vært dialog mellom KS Eierforum og NKRF vedrørende innholdet i anbefaling nr. 6. Det kan tenkes at denne kontakten etter hvert vil åpne for et mer formalisert samarbeid på dette området. Overholdelse av lover og forskrifter diskusjonsnotat fra FEE The Fédération des Experts Comptables Européens (FEE), som representerer revisjonsprofesjonen i Europa, har nylig utgitt diskusjonsnotatet «Compliance with Laws and Regulations: Audits and Assurance Engagements in the Public Sector». Notatet setter søkelyset på de problemer som revisorer i offentlig eller privat sektor står overfor i revisjons- eller andre attestasjonsoppdrag når det gjelder overholdelse av lover og forskrifter. RS 250 Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper er den gjeldende standard for disse problemstillingene for revisjon både i privat og kommunal sektor, og diskusjonsnotatet tar ikke sikte på å endre dette. På mange oppdrag i offentlig sektor vil revisor ha en utvidet plikt til å se etter om lover og forskrifter blir fulgt. Selv der revisors oppgaver og plikter ikke går ut over det som er tilfelle ved revisjon i privat sektor, kan rapporteringspliktene være forskjellig ved at revisor i offentlig sektor kan være forpliktet til å rapportere manglende overholdelse av lover og forskrifter til offentlige myndigheter, eller påpeke disse i revisjonsberetningen. Diskusjonsnotatet kan lastes ned fra DnRs nettsider: arch/_img/ pdf. 18

19 Forslag om endring av garantiforskriften Kommunal og regionaldepartementet har sendt på høring et forslag til endring i forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. I forslaget foreslås å åpne for en generell adgang til å stille selvskyldnergaranti. I dag har kommuner og fylkeskommuner som hovedregel anledning til å stille garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelser i form av simpel kausjon. Det gis kun dispensasjon til å stille selvskyldnerkausjon for garantier til privatpersoner og når gjeld kommunen tidligere har vært direkte ansvarlig for, overføres til selskap med begrenset ansvar. Simpel kausjon innebærer at kreditor først må søke dekning hos virksomheten det garanteres for. Kommunens ansvar begrenses dermed til det som ikke kan drives inn her. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor går direkte på garantisten ved mislighold. I tillegg til å være ansvarlig når låntaker mangler betalingsevne, kan kommunen ved selvskyldnerkausjon også bli ansvarlig når låntaker mangler betalingsvilje. Bakgrunnen for forslaget er endringer i kravene til bankenes kapitaldekning. Kapitaldekningskravet avhenger av risikoen i det enkelte engasjement i henhold til forskriftsbestemte risikovekter. Utlån til kommuner og fylkeskommuner har en risikovekt på 20 %, mens lån til virksomheter hvor kommuner og fylkeskommuner har garantert i form av simpel kausjon har en risikovekt på 100 %. Dersom visse krav til garantien er oppfylt, herunder at det er en selvskyldnerkausjon, kan risikovekten for slike utlån likevel settes til 20 %. Departementets høringsbrev kan leses på dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/horing- --Endring-av-garantiforskriften-2/-4. html?id= Høringsfristen er 20. februar Folkevalgtes godtgjørelse Kommunesektorens etikkutvalg har drøftet ordninger for de folkevalgtes godtgjørelser. Selv om det er i tråd med kommuneloven at fylkestinget eller kommunestyret selv fastsetter egen godtgjørelse, er det grunn til å reflektere over vurderingene som gjøres i forkant. Folkevalgte er i en spesiell situasjon med stort behov for legitimitet og åpenhet om godtgjørelser. Dersom godtgjørelsen avtales i forhandlinger mellom partene, f.eks. ordfører-rådmann, er det grunn til å stille spørsmål om habilitet og avstand til egeninteressene. Etikkutvalget mener at det sunneste vil være å finne en ekstern kobling, enten ved å koble det fast opp mot Storting/statsråder, eller med jevne mellomrom la utenforstående justere lønnsnivået. Kommunesektorens etikkutvalg anbefaler derfor nyvalgte kommunestyrer og fylkesting å fastsette ordninger for godtgjørelse som er relatert til eksterne og uavhengige vurderinger. Ordninger der folkevalgtes godtgjørelser knyttes opp mot administrative lederlønninger i egen organisasjon, kan reise spørsmål om habilitet og tilstrekkelig avstand til egeninteresse. Les mer på www. etikkutvalget.no. Gjennomgang av bokføringsregelverket Finansdepartementet har bedt Norsk Regnskapsstiftelse ved Bokføringsstandardstyret foreta en gjennomgang av reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften, og vurdere behovet for endringer i bokføringsloven og -forskriften ut fra de erfaringer en til nå har med bokføring etter det nye regelverket. Departementet ber også Bokføringsstandardsstyret fremme konkrete forslag til endringer, dersom det vurderes å være behov. Siden bokføringslovens ikrafttredelse har departementet mottatt flere henvendelser om krav i bokføringsregelverket som oppleves som uklare eller urimelige. Bokføringsreglene har også stor betydning for de aller fleste næringsdrivende i landet, noe som tilsier en gjennomgang og evaluering av regelverket for å vurdere behovet for justeringer. Departementet vil selv foreta en vurdering av kravet til oppbevaring av regnskapsmateriale i 10 år. Vurderingen gjøres på grunnlag av innspill fra skatte- og politimyndighetene, den kartlegging av økonomiske kostnader ved å overholde krav om oppbevaring som Nærings- og handelsdepartementet utfører og en foreleggelse av dette for relevante instanser. Bokføringsstandardsstyret har fått frist til 1. juli 2008 med å legge fram sin gjennomgang og forslag. Les mer på no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2007/oppdrag-til-norsk-regnskapsstiftelse---g.html?id= Offentlige virksomheter har mye å hente på e-innkjøp! Det er store gevinster å hente ved å benytte elektroniske hjelpemidler i innkjøpsprosessen. En analyse fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ 2006) viser at offentlige virksomheter kan spare det tredobbelte av investeringene de gjør i forbedrede innkjøpsløsninger. Regjeringen har som mål at innen utgangen av 2007 skal alle offentlige virksomheter ha mål, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske forretningsprosesser. En av tre virksomheter antas å ville nå dette målet. Halvparten av de største kommunene har allerede handlingsplanene på plass. FADs Ehandelssekretariat tilbyr nå en elektronisk hjelp-til selvhjelp -veiledning og en seminarrekke for dette arbeidet. Slik veiledning og informasjon blir også sentrale oppgaver for Direktoratet for forvaltning og IKT som skal opprettes fra januar Mål for direktoratets arbeid på anskaffelsesområdet er å medvirke til at offentlige innkjøpere følger regelverk for offentlige innkjøp og sikrer effektiv og miljøvennlig bruk av offentlige ressurser. Bruk av elektroniske innkjøpsverktøy bidrar til at innkjøpsprosessen blir forutsigbar, transparent og etterprøvbar i større grad enn hva tilfellet er i dag. Du kan lese mer på 19

20 Høring endret regnskapsføring av mvakomp fra investeringer Kommunal- og regionaldepartementet varslet i kommuneproposisjonen for 2008 at regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon skulle endres, slik at inntektsføringen i fremtiden skal skje i investeringsregnskapet, med en overgangsperiode på inntil fem år. Departementet har nå sendt på høring forslag til endringer i kommuneloven, forskrift om årsbudsjett og forskrift om årsregnskap og årsberetning. Høringsnotatet innebærer midlertidige endringer i kommunenes balansekrav, som skyldes at omleggingen vil kunne innebære at kravet om finansiell balanse i kommunenes drift oppleves strammere på grunn av at finansieringen av kompensasjonsordningen skjer via trekk i rammetilskuddet. Høringsutkastet skisserer to alternativer til hvordan overgangen skal skje. Alternativ 1 innebærer at merverdiavgiftskompensasjon for investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet f.o.m I perioden kan kommunene årlig budsjettere med et underskudd (regnskapsmessig merforbruk) tilsvarende merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer samme år. Dette underskuddet kreves ikke inndekket, og det åpnes for at dette kan bli stående i balanseregnskapet som et regnskapsmessig merforbruk. Alternativ 2 innebærer på sin side at kommunene i årene 2009 til 2013 inntektsfører merverdiavgiftskompensasjon for investeringer i driftsregnskapet, slik som i dag. Til gjengjeld skal overføringene av midler fra drifts- til investeringsregnskapet trinnvis økes i overgangsperioden. I 2009 pålegges minimum 20 % av kompensasjonsinntektene fra investeringer overført til investeringsregnskapet, deretter minimum 40 % i 2010, 60 % i 2011 og 80 % i Fra 2013 inntektsføres merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. Endret regnskapsføring kan føre til en situasjon der det er åpning for at kommuner indirekte kan ta opp lån til andre investeringsformål enn det som i dag er lovlig etter kommuneloven 50, gjennom å finansiere disse utgiftene med merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer. For å unngå en slik utilsiktet effekt foreslås låneadgangen ved investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler begrenset til netto anskaffelseskost (lik anskaffelseskost fratrukket merverdiavgiftskompensasjon for investeringen). Frist for høringsuttalelser er 7. mars Høringsbrevet kan leses her: Endringer i kontoplanen for KOSTRA for regnskapsåret 2008 Kommunal- og regionaldepartementet har gjort endringer i kontoplanen for regnskapsrapportering i KOSTRA fra I rapporteringen for 2008 oppfordres kommunene til å ha et spesielt fokus på rapportering av ressursbruk innenfor eiendomsforvaltning og rapportering fra kommunale foretak mv. Det er gjort en rekke endringer i kontoplanen knyttet til målet om bedre nøkkeltall for kommunenes og fylkeskommunens eiendomsforvaltning i KOSTRA. Formålet er å få fram nøkkeltall i KOSTRA som viser ressursbruken innenfor eiendomsforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner i forhold til areal og tilstand på bygningsmassen. Målsetningen er å publisere nøkkeltall i KOSTRA som gir informasjon om: Ressursbruk på henholdsvis forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger Utviklingen i areal i sektoren Utviklingen i tilstandsgrader Eiendomsforvaltning er et eksempel på at det er ønskelig å publisere konserntall. Departementet retter derfor samtidig fokuset mot rapportering fra kommunale og fylkeskommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS). KRD oppfordrer (fylkes)kommunene selv, som eiere og deltakere i (F)KF og IKS, å bidra til å sette fokus på betydningen av at (F)KF og IKS rapporterer til KOSTRA. Departementets informasjonsbrev kan leses her: KOSTRA-08.pdf. Hovedveileder og endringslogg fra 2007 til 2008 kan finnes på www. kostra.dep.no. Lovforslag utsettes i lys av Terra-saken Finansdepartementet har tidligere varslet at det ville fremmes et lovforslag om spesialfond (herunder hedgefond mv) for Stortinget i løpet av I lys av Terra-saken ønsker departementet å foreta en fornyet gjennomgang av lovforslaget. Departementet har derfor varslet Stortinget om at saken vil bli utsatt. Departementet tar imidlertid sikte på å fremme et lovforslag om spesialfond før påske 2008, slik at Stortinget vil kunne behandle saken i løpet av vårsesjonen Se departementets nettsider for mer informasjon: aspx?id=493905&epslanguage=no. 20

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Serviceboks 2626 Lillehammer Til Medlemmene av foreningen GKRS KRD, KKD, KS, NKK, NKRF Kommuner og fylkeskommuner Kommunale og fylkeskommunale revisjonsenheter

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund KRDs arbeidsgruppe for vurdering av egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner Kontrollutvalg og revisor Ole Kristian Rogndokken Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund Disposisjon Mandat Anbefalinger

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Møteinnkalling ORKDAL KOMMUNE

Møteinnkalling ORKDAL KOMMUNE ORKDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Orkdal kommune Møtedato/tid : Torsdag 8. februar 2007 kl 13.00. Møtested/lokaler : Formannskapssalen Deltagere fra KU : Karen Unni

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Arkivsak : 399-2009. Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune. Møtedato/tid : Tirsdag 01. desember 2009, kl. 18.00. * Møtested/lokaler :

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Årsrapport 2011 Kontrollutvalgets virksomhet 1. Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver 2. Medlemmer og sekretariat 3. Aktivitet 4. Økonomi 5. srevisjon 6. Forvaltningsrevisjon

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å ha kontrollutvalg

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 DRIVKRAFTEN FOR FELLESSAMLINGEN «Det må vere god forståing av rollene og godt samspel mellom aktørane i eigenkontrollen, det vil seie kommunestyret, kontrollutvalet,

Detaljer

Møteinnkalling ORKDAL KOMMUNE

Møteinnkalling ORKDAL KOMMUNE ,T ORKDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Orkdal kommune Møtedato/tid : Torsdag 10. november 2005 kl 13.00 Møtested/lokaler : Orkdal rådhus, formannskapssalen Deltagere

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 03/13 Dato: 30.04.13 kl. 11.00 13.45 Sted: Rådhuset FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 10.06.2011, kl. 09:00 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Deltagere: Reidar Kjøsnes Toralf Øverås Astrid Jensen Rådmannen John Evjen,

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 14.12.2010 kl. 09:00 Møtested: Fylkeshuset, møterom Trondhjemitt Andre opplysninger: Fylkestannlege Inger Melø vil orientere om virksomheten

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Oppfølging KU-saker Våler-2009 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig

Oppfølging KU-saker Våler-2009 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig 9.2.09 1/09 Referater og orienteringer. Kontrollutvalget tar referatene og orienteringene til etterretning 2/09 Samtale med ordføreren. Kontrollutvalget tar samtalen med ordføreren til orientering 3/09

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Siljan kommune Kontrollutvalget

Siljan kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/615-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 15.10.2014 Økonomisjef Siljan kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: onsdag 22.10.2014 Tid: kl 15:30 18:30 Sted: Kommunehuset,

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 25. februar 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Svein Kogstad Tilstede

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL FRØYA KOMMUE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 4. mai 2006 kl. 09.00 12.45. Møtested: Kommunehuset på Frøya, møterom OSK. Saknr: 10/2006-17/2006 Arkivsaknr.: Møteleder Thor Pettersen Møtende medlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 09.05.2007 Tidspunkt: 17.00 Møtested: Formannskapssalen MØTEINNKALLING Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 014/09 VERDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2008 - fornyet behandling samt oppfølging av sak nr. 012 Orientering om brudd på kommunens finansstrategi

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste:

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste: Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Klæbu kommune Møtedato/tid : Tirsdag 13. juni 2006 kl 16.00 Møtested/lokaler : Klæbu rådhus, møterom 241 Deltagere : Jomar Aftret,

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget Egen evaluering av arbeid og virke Valgperioden 2007 2011 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OM KONTROLLUTVALGET, MANDAT OG SAMMENSETNING... 3 2.1 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Møtedato: 28.09.2011 Tid Kl. 09.00-14.00 Møtested: Rådhusgt.10. 2.etg. (gml. rådhus) Til stede : Edward Terjesen (leder), Ragnhild Thomassen (nestleder),

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Gjerstad kontrollutvalg Dato: 17.02.2016 kl. 12:00 Møtested: Kommunehuset, møterom 1. etasje Arkivsak: 15/10176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei SAK NR. 30/2009 Lunner kommune VURDERING AV BEHOVET FOR UTVIDET REGNSKAPSREVISJON Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 03.12.2013 kl. 18:00 22.15 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhuset, formannskapssalen Ole Halvard Bondahl,

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 29. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus møterom 3035. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer, revisor, ordfører

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget i ØFK 2011-2015

Møteinnkalling Kontrollutvalget i ØFK 2011-2015 Møteinnkalling Kontrollutvalget i ØFK 2011-2015 Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, Møterom 3 - Kongsten Tidspunkt: 04.09.2013 kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Lill Grimeli Andersen, telefon 979 80

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Vennesla kommune. Kontrollutvalget

Vennesla kommune. Kontrollutvalget Vennesla kommune Kontrollutvalget Årsmelding for 2014 1 1. Kontrollutvalget i Vennesla kommune Kontrollutvalget har følgende medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunestyret: Medlemmer: Oddbjørn Hagen

Detaljer

Kontrollutvalget tar rådmannens tilbakemelding til orientering og følger opp saken igjen i det første møtet i 2016.

Kontrollutvalget tar rådmannens tilbakemelding til orientering og følger opp saken igjen i det første møtet i 2016. Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig 19.1.15 1/15 Referater, orienteringer og diskusjoner. Kontrollutvalget tar referatene og inmasjonen til 2/15 Samtale med ordføreren. Kontrollutvalget

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/13 Dato: 14.02.2013 kl. 09.00 11.15 Sted: Evjemoen, formannskapssalen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Orkdal kommune Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer