Utdanning for alle? Unge funksjonshemmede. Lydløse. hammerslag. Med VILJE til å lykkes. Organiser deg! - Du skal kunne komme inn hoveddøra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanning for alle? Unge funksjonshemmede. Lydløse. hammerslag. Med VILJE til å lykkes. Organiser deg! - Du skal kunne komme inn hoveddøra"

Transkript

1 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede Organiser deg! Side 4 Med VILJE til å lykkes Side 7 Lydløse hammerslag Side 12 Trives med mysterier Side 11 - Du skal kunne komme inn hoveddøra Side 15 Utdanning for alle? Regjeringen har slått fast at det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at Norge som nasjon og enkeltmenneske kan utvikle seg. Likevel har ikke de rød-grønne klart det både Sverige og Danmark har fått til: Å etablere en finansieringsordning for personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker å ta høyere utdanning. Side 8 og 9 Illustrasjonsfoto

2 2 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede

3 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 3 En dag for alt - D et sies at FN har en dag for alt. Om du ikke har fått med deg at 3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, er det kanskje ikke rart. Dagen er klemt inn mellom begivenheter som FN-dagen for fjernsynet og FNs internasjonale fjelldag. Påstanden om at det finnes en dag for alt, er sannelig ikke langt fra sannheten. Det handler ikke om særrettigheter, bare om å få de samme mulighetene. For å komme inn i arbeid og samfunnslivet er utdanning en av de aller viktigste forutsetningene. For oss er utdanning et enda viktigere kort for innpass i arbeidsmarkedet enn for andre. grenser er til for å sprenges. Gjennom klarere krav og planer om universell utforming kan samfunnet invitere ungdom med funksjonshemninger inn i utdanningssystemet. For noen handler det om rent fysisk tilgang til lokaler eller om å gjøre lærebøker tilgjengelig i håndterbare formater, for andre om Lise Bakkan Inger Helene Ruud Mads Andreassen Når det går inflasjon i dager, kan en kanskje være fristet til å la dem forbigå i stillhet. Så også for oss. Vi vil likevel slå et slag for vår egen dag. Funksjonshemmede har ikke de samme rettighetene som andre mennesker. Både i Norge og andre steder gjenstår en lang kamp før vi kommer dit at samfunnet har fjernet de hindringene som gjør oss funksjonshemmet. For oss handler ikke det å ha en funksjonshemning eller en kronisk sykdom om å klage vår nød over et for dårlig tilrettelagt samfunn. Det handler om et klart ønske om å få delta og alle andre mennesker. Skolesystemet og studiefinansieringsordningen er strukturer som har en lang historie og som det kan kjennes vanskelig, nesten uoverkommelig, å få endret på. Vi gir oss likevel i kast med systemet og ønsker å bruke dette bilaget til å sette fokus på noen av de barrierene som finnes. Vi vil også vise at det nytter, at det finnes gode løsninger og sterke ungdommer som fullfører og som opplever suksess. Om ikke på tross av systemet, så i alle fall i kamp mot det. Når vi derfor velger et positivt fokus, er det ikke fordi problemene ikke finnes, men fordi det er viktig for oss å vise at det er mulig, at at det må være rom for rehabilitering i utdanningen eller om å få en studiefinansiering som tillater at en bruker noe mer tid på å fullføre. Vi har ressursene og løsningene, det er opp til samfunnet om vi får bruke dem. Lise Bakkan, Leder Norges Blindeforbunds Ungdom Inger Helene Ruud, Leder Norges Handicapforbunds Ungdom Mads Andreassen, Styreleder i Unge funksjonshemmede Provisa Informasjon AS Sjølyst Plass 4, 0278 Oslo Tlf: Ansvarlig redaktør Even Sand, kontorsjef Produksjonsleder Lise Dahl Materiellansvarlig Lene Moe Layout Rita Iversen, Storby Reklame & Design Trykk Mediatrykk Distribusjon Bilag til Dagbladet søndag, 3. desember 2008 Totalopplag eksemplarer Annonsørene i dette bilaget står selv ansvarlig for innholdet i sin annonsetekst. Alle henvendelser vedrørende innhold og produkt rettes direkte til annonsøren. Bilaget er utgitt av: Unge Funksjonshemmede Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo Tlf: En temaavis fra Innhold 4 En viktig del av samfunnet 4 Skaper arbeidsplasser 4 Gode råd 5 Støypatruljen 5 Med ønske om å vise seg frem 5 Samles for å sprenge grenser 5 Den lille organisasjonen 7 Supermann med CP 8 Annerledeslandet 9 En jungel av tiltak og rettigheter 9 Verdt en ekstra innsats 11 Matdetektiven 12 Lydløse hammerslag 15 Ny lov, nyemuligheter Samarbeidspartner

4 4 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede - En viktig del av samfunnet Styreleder i Unge funksjonshemmede, Mads Andreassen, mener organisasjonene har en viktig rolle som kunnskapsforum for både individ og samfunn. - Det ligger mye kunnskap i organisasjonene, som medlemmene og samfunnet for øvrig drar nytte av. Styreleder i Unge funksjonshemmede, Mads Andreassen. Foto: Det særegne er at organisasjonene er en gruppe mennesker som snakker på vegne av seg selv, de har kjent det på kroppen og kan formidle sine erfaringer videre. Likemannsperspektivet - Vi ser at funksjonshemmede er generelt mindre aktive enn andre, men at mange engasjerer seg i organisasjonene. Her treffer de likemenn som forstår problematikken, og de kan føle seg normale ved å være en del av majoriteten. Oppfordrer til engasjement - Ved å engasjere seg kan man skaffe et nyttig fortrinn med tanke på arbeidslivet. Arbeidsgivere ønsker å ansette folk med erfaring, noe som kan være et vanskelig krav å oppfylle for funksjonshemmede. Å kunne vise til frivillig arbeid i en organisasjon er et signal til arbeidsgiver om at her har man en person som viser vilje til å stå på. Bygger demokrati I tillegg til å være et nyttig punkt på medlemmenes CV, mener Andreassen at organisasjonene er med på å gjøre samfunnet mer åpent og inkluderende, og at de er en viktig del av demokratiet. - Organisasjonene gir stemme til dem som rammes av tiltak og ordninger, de styrker posisjonen til gruppen de representerer og setter dagsorden. I tillegg er organisasjonene en viktig høringsinstans ved utarbeidelse av nye lover og regler. LIKEMENN: Felles for organisasjonene er at de skaper sosiale møteplasser hvor medlemmene treffer andre i samme situasjon. TEKST: LENE MOE FOTO: BILDET ER FRA SOMMERLEIR I NORSK EPILEPSI- FORBUNDS UNGDOM OG NORSK DYSMELIFORENING Skaper møteplasser Det viktigste for Norges Blindeforbunds Ungdom er å gi medlemmene mulighet til å møtes. - D et blir færre og færre møteplasser for ungdom, og vi har derfor funnet ut at det å arrangere aktiviteter er vel så viktig som å jobbe interessepolitisk, sier Magnus Kjesrud, styremedlem i region Oslo og Akershus. Det betyr likevel ikke at organisasjonen lar samfunnsengasjementet seile sin egen sjø; en av aktivitetene i år var å dele ut flygeblader i protest mot NSBs nye touch screen-automater. - De ulike regionene arrangerer en rekke aktiviteter i løpet av året, mens organisasjonen sentralt har tre faste arrangementer: Høstkurs, tillitsvalgtkonferanse og landsmøte, sier Kjesrud. - Høstkurset er åpent for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer. Selv mener Kjesrud at hans engasjement i organisasjonen var det som gjorde at han fikk den jobben han ønsket. - Ved å engasjere seg kan funksjonshemmede få et fortrinn i jobbsøkingen. Gode råd - På boligkurset til Norges Handikapforbunds Ungdom får deltakerne tips om lånemuligheter og andre tilskuddsordninger. L ederen for NHFU, Inger Helene Ruud, forteller om god oppslutning rundt organisasjonens brede kurstilbud. Boligkurset er et av de mest populære, det er mange som er opptatt av hvilke støtteordninger Husbanken tilbyr, mulighetene for personlig assistanse og generelt om det å bo alene. Ved å engasjere seg kan funksjonshemmede få et fortrinn i jobbsøkingen - Vi arrangerer også kommunikasjonskurs om mediehåndtering og hvordan man skriver artikler for avis og nettpublisering. De drøyt 800 medlemmene kan dessuten delta på selvtillitskurs og jobbsøkerkurs. - Jobbsøkerkurset er relevant for mange av medlemmene våre. Kurset tar for seg alt fra det å velge utdanning via sønadsprosess og intervju til man er vel ute i arbeidslivet. For NHFU vil 2009 føre med seg to viktige ting: Landsmøtet og jubileum. - Vi fyller 30 år til neste år, som vi vil markere på sommerleiren i tilknytning til landsmøtet, avslutter Ruud.

5 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 5 Medlemsorganisasjonene i Unge funksjonshemmede Støypatruljen Et av HLFUs viktigste virkemidler mot hørselsskader er å reise rundt i en campingvogn og dele ut ørepropper til festivaldeltakere. - P rosjektet har gått over all forventning, på to år har vi delt ut rundt ørepropper, forteller Natalie Kjelsås i Hørselshemmedes landsforbund Ungdom. Organisasjonen er aktiv på flere fronter, og er opptatt av å jobbe for økt kunnskap om hørselsskader. - Som et ledd i prosjektet Russ mot sus målte vi lydnivået på et russetreff på Tryvann. Desibelverdiene lå langt over det forsvarlige, forteller Kjelsås. Foruten å dele ut ørepropper, måle støy og møte likemenn på organisasjonens arrangementer, kan ungdommene engasjere seg i en av HLFs viktigste saker: Teksting av alle TV-programmer og kinofilmer. - Kravet om teksting er noe vi jobber på spreng med å få gjennom, avslutter Kjelsås. Med ønske om å vise seg frem - Vi vil ha et større fokus på å synliggjøre oss, og ikke bare sitte inne på kontoret, sier styreleder i Norges Astma- og Allergiforbund Ung (NAAFU) Ken Andrè Megård. M egård tror det blir viktig for organisasjonen å styrke sitt samfunnsrettede engasjement. - I november starter vi en aksjon mot videregående skoler i Oslo med dårlig inneklima, og dette er et av de samfunnsrettede prosjektene vi ønsker å videreføre i NAAFU er et tilbud til ungdom og unge voksne med astma, allergi, eksem og generell overfølsomhet. Samles for å sprenge grenser Norsk Epilepsiforbunds Ungdom, NEFU, satser på sommer- og vinterleir og kurs for utdanning og arbeidsliv. S tyreleder Børge Nylund i NEFU sier leirene er viktige møteplasser for å vokse og gjøre nye ting, og nettopp derfor har de mange aktiviteter av typen ekstremsport, men også roligere aktiviteter. - Mottoet for leirene våre er at vi samles for å sprenge grenser, og de som ønsker kan få noen utfordringer i aktiviteter som fjellklatring, dykking og skikjøring. I tillegg har leirene også kurs som i førstehjelp, selvstendighet og om epilepsi. NEFU satser i tillegg stort på et pågående utdanningsprosjekt, som gjennom informasjon om muligheter og utfordringer har som mål å gjøre det lettere for ungdom med epilepsi å gjennomføre høyere utdanning og komme inn i arbeidslivet. - Informasjon er en viktig del av NEFUs arbeid, og vi jobber også kontinuerlig for å få flere aktive lokallag. Lokallagene gir ungdom med epilepsi et betydningsfullt nettverk, sier Nylund. Den lille organisasjonen Tre medlemmer av Norsk interesseforening for kortvokste (NiK) ville ha med flere enn fire stykker på det årlige ungdomstreffet. Det ble starten på U-NiK. - T il NiKs årlige ungdomstreff i 2007 var det fire påmeldte. Da skjønte vi at det var på tide å ta saken i egne hender, sier Kine Sørli i den nyopprettede ungdomsavdelingen U-NiK. Sørli og to andre fra NiK meldte seg til å lage opplegg for medlemmene, som alle er i aldersgruppen år. - Vi merker høyere oppslutning allerede, det var betraktelig flere med Et viktig mål for organisasjonen er å fremme kunnskap blant sine medlemmer, og de arrangerer derfor en rekke kurs og aktiviteter i løpet av året. - På kursene gis det mye informasjon om sykdommen, og man lærer om mestring. I tillegg har samlingene et viktig sosialt element, her får deltakerne anledning til å treffe andre i samme situasjon, forteller Megård. på årets treff. Hovedforeningen har også en verdifull tjeneste i sine likemenn. Om noen av medlemmene brenner inne med spørsmål om det å være ung og kortvokst, kan de ringe eller sende en e-post til kontaktpersoner med taushetsplikt. - Spørsmålene går gjerne på det å være annerledes, mestring og andre ting man lurer på som ung, sier Sørli. Barne- og Ungdomsrevmatikergruppe Foreningen for Hjertesyke Barns ungdomsgruppe Foreningen for Stomipasienter og Reservoaroperertes Ungdom Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom Interesseforeningen for LMBB syndrom Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Ungdom Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommers Ungdom Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplantertes B & U Landsforeningen for Trafikkskaddes Ungdomsutvalg Mental Helse Ungdom Norges Astma- og Allergiforbunds Ungdom Ungdiabetes Norges Døveforbunds Ungdom Norsk Cøliakiforenings Ungdom Unge dysmelister Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Norsk Forening for Nevrofibromatoses Ungdom Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta Norsk Psoriasisforbunds Ungdom Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningens ungdomsutvalg Ungdomsgruppen i Kreftforeningen Norsk Dysleksiforbunds Ungdom Norsk Interesseforening for Kortvokste Ungdomsutvalget i Norsk Thyreoideaforbund Foreningen for Muskelsykes Ungdom CP-foreningens ungdom

6 6 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede TREKKERR BREEZE snakkende GPS COGNITASS COGNITA FORENKLER DEN DIGITALE HVERDAGEN OG BIDRAR TIL MESTRING Forteller deg hvor du er Lagrer dine ruter Stor batterikapasitetet Norsk tale Enkel betjening Bestill vår gratis produktkatalog på eller tlf KOMMUNIKASJONN Enkel programvare for allsidig kommunikasjon med tekst, symbo- ler og bilder. TID Forenklet oversikt og struktur påtidog aktiviteter. STRUKTUR Støtte til gjennomføring ng av aktiviteter. Kranveien 62 A, N-4950 RISØR, Tlf: , w.cognita.no Høgskolen i Agder, foto: Jaro Hollan Tilgjengelighet i offentlige bygg Bygg for alle er Statsbyggs nettsted med informasjon om tilgjengeligheten i 300 av våre offentlige bygg som høyskoler, museer, trafikkstasjoner med mer. Besøkende kan velge bygning, se detaljer om de enkelte lokaler og mulige hindringer på veien til besøksmålet. I tråd med Regjeringens plan for universell utforming til viktige samfunnsområder, har Statsbygg utviklet et elektronisk verktøy for universell utforming av bygninger med tre moduler: registrering, forvaltning og presentasjon av tilgjengelighet. Målet med Bygg for alle er primært å videreføre arbeidet med å systematisere og forbedre tilgjengeligheten i Statsbyggs eksisterende eiendommer. Sekundært er målsettingen å vise samfunnsansvar ved å dele systemet med andre offentlige eiendomsforvaltere i Norge. Dette systemet er unikt og foreløpig det eneste av sin art i landet. I 1998 ble det gjennomført tiltak for å bedre tilgjengelighet i Statens hus i Steinkjer. Bygget fikk Tilgjengelighetsprisen for Blindeforbundets tilgjengelighetspris blir delt ut sjeldent og rangerer høyt. Foto: Øhlander Datasystemet er utviklet av Statsbygg og Objectnet AS Prøv selv på

7 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 7 Supermann med CP Anders Larsen-Haug (29) er ikke som alle andre. For han har en vilje til å lykkes og en evne til å se muligheter som overgår de fleste. TEKST: LENE MOE FOTO: FOLLO HÅNDBALL F em kamerater har forlatt vorspielet til fordel for køen foran et av Oslos utesteder. Én av dem bruker rullestol. Vakten nekter å slippe ham inn. Vi frykter for sikkerheten, jeg tror ikke vi kan ta vare på deg. Anders har cerebral parese. Noen av musklene hans er stivere enn andre, bevegelsene er mindre presise, og leddene peker ikke alltid dit de skal. Men ikke noe av dette har ikke hindret ham i å jobbe i et av Nordens største IT-selskaper, spille rugby, være fotballtrener, sitte i styret i Norges Handikappforbund Ungdom og gifte seg. Også taleevnen har han fått beholde. Den bruker han til å snakke engasjert om humor og kjærlighet. Og om det å ha en funksjonshemning i velferdsnorge. - Jeg prøver å møte de fleste utfordringer med humor. Det er ikke noe forsvarsmekanisme, bare sånn jeg er. Når jeg for eksempel opplever å bli avvist på utesteder på grunn av rullestolen, er det jo bare å sparke i gang et litt tidlig nachspiel, ler han. Det er forresten der, ute på byen, at han får flest spørsmål. Fnisende jenter som kommer bort og lurer på om han kan gjøre det. Da smiler Anders og svarer at han og kona Benedicte nok ikke kan gjennomføre hele Kama Sutra, men at jo da, de lever nok som de fleste andre par. - Det er viktig å skille mellom hva som skyldes situasjonen og hva som skyldes vanlig menneskelig motgang. Av og til kan jeg være lat og spørre Benedicte om hjelp til ting jeg vet jeg klarrer. Hun kjenner meg så godt at hun skjønner det og sier i fra. Det er bra jeg tåler å bli snakket til, jeg er ikke laget av glass. Anders er 12 år. Han er en sint ung mann. For han er blitt vant til putene under armene, oppmerksomheten og særbehandlingen. Men nå blir han stilt krav til. Foreldrene har kontaktet skolen og bedt lærerne om å holde ham i ørene. Vendepunktet kommer når han lager en liste over livet sitt. Det blir flere plusser enn minuser. - Jeg valgte å ikke sette meg i en krok og skru av lyset, men heller fokusere på hvilke fortrinn jeg har. Begrensningene er der, men mulighetene kan man hele tiden utvide. Slik kommer man dit man vil. Og Anders har kommet langt, blant annet ved hjelp av tiden som deltaker i arbeidstreningsprogrammet Telenor Open Mind. - Jeg ble utplassert i EDB Business Partners kundesenter, og herfra var man sin egen lykkes smed. Kall det gjerne å leve IKKE FOR PYSER. Anders Larsen-Haug er et fryktløst medlem av rullestolrugbylaget Born To Run. den amerikanske drømmen. I dag inspirert og drar på trening med har karrierejaget måttet vike for laget Born To Run. Etter fem minutter på banen er han solgt. mer fritid. Som betyr mer tid til familie og venner. Og selvfølgelig til idretten. - Jeg liker at man må tåle en trøkk. Noen har spurt meg om hvordan jeg Anders bestemmer seg for å legge som sitter i rullestol kan spille så tøft ambisjonene om et toppidrettsliv tenk om jeg skulle velte. Men som rullestolkjører til side, han det er jo ikke sånn at jeg får mer vil heller prøve lagidrett. Han ser vondt enn andre. Denne idretten er den amerikanske dokumentaren så langt fra krøpling som man kan Murderball rullestolrugby blir komme! FAKTA OM CEREBRAL PARESE Hjerneskade eller utviklingsforstyrrelse som oppstår før hjernen er fullt utviklet, altså i svangerskapet, under fødselen eller i løpet av de første leveårene. Motoriske vansker er det mest karakteristiske symptomet. Kan også medføre lærevansker, forsinket tale og språkutvikling og epilepsi. 2-2,5 per 1000 nyfødte barn får CP. I Norge tilsier dette nye tilfeller hvert år. Kilde: Cerebral Parese-foreningen

8 8 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 1. FORMÅL, LOV OM UTDANNINGSSTØTTE Utdanningsstøtteordningens formål er å bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold ( ). Annerledeslandet For studenter med en funksjonshemming er ikke formålsparagrafen i Lov om utdanningsstøtte innfridd. Det finnes per i dag ikke noen tilfredsstillende studiefinansieringsordning for denne gruppen i Norge. Men Danmark og Sverige har fått det til. TEKST: LENE MOE FOTO: MARI LUND HAANSHUS OG ILLUSTRASJONSFOTO - V åre nordiske naboer har klart å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne, så hvorfor skal det ikke gå her i Norge også? spør Christine Øverli Eriksen retorisk. Utdanning i det blå. Eriksen er utreder for Unge funksjonshemmede og jobber med en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene ved å etablere en studiefinansieringsordning for funksjonshemmede studenter i Lånekassen. Med dagens praksis gis ikke funksjonshemmede en reell mulighet til høyere utdanning. Det ender med at ungde funksjonshemmede havner på uføre- trygd, noe som verken er heldig for dem selv eller samfunnet. Viktig arbeidskraft og skatteinntekter PÅ LIK LINJE. Utreder for Unge funksjonshemmede, Christine Øverli Eriksen, mener det er på tide at også Norgeinkluderer funksjonshemmede i den ordinære studiestøteordningen. går i dag til spille i form av trygdeutbetalinger. - Om man har en funksjonshemming og ønsker å ta høyere utdannelse, kan man enten henvende seg til Lånekassen eller til NAV, forklarer Eriksen. - Men ingen av disse ordningene er tilpasset ungdom med nedsatt funksjonsevne, fortsetter hun. Alternativet. NAV kan gi utdanning som tiltak i yrkesrettet attføring, men hensikten med ordningen er at personer skal komme tilbake til eller beholde arbeid. Altså ikke at ungdom med funksjonshemning skal få dekket sin utdanning. Aldersgrensen er derfor satt til 26 år, men NAV kan i helt spesielle tilfeller gjøre unntak. I tillegg kommer lang behandlingstid og begrensninger for blant annet ferier, utvekslingsstudier og studielengde. Unge funksjonshemmede mener den beste løsningen er at funksjonshemmede får mulighet til å finansiere studiene gjennom Lånekassen. - For å nå målet om at denne gruppen skal kunne studere på lik linje med andre, må en ubyråkratisk, rettferdig, rimelig og situasjonstilpasset ordning etableres i Lånekassen, mener Eriksen. Danskinspirert. Både Danmark og Sverige har inkludert funksjonshemmede i den ordinære studiestøtteordningen. I Sverige får studenter som må studere på deltid på grunn av en funksjonsnedsettelse innvilget samme støtte som om de hadde studert på heltid. Den danske modellen bygger på en egen stipendordning som innebærer et månedlig tilleggsstipend på 6370 kroner. Tilleggsstipendet fungerer som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt og merutgifter som følge av funksjonshemmingen. - Tall fra Danmark tyder på at rundt 3000 norske studenter vil benytte seg av en tilsvarende ordning. Samfunnsøkonomisk lønnsomt. - Sysselsettingen for funksjonshemmede øker betraktelig ved masterutdanning, det er derfor viktig å se på nytteverdiene på sikt. Fordelen med en samfunnsøkonomisk analyse er den omfatter kostnader og nytte både for individet og staten. - Ved å gjøre den ordinære studiefinansieringen tilgjengelig for funksjonshemmede studenter, vil man oppnå et enklere system, og en bedre og mer rettferdig løsning. Dette vil være en god samfunnsøkonomisk investering, avslutter Eriksen.

9 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 9 Verdt en ekstra innsats IKKE TILRETTELAGT. - Lånekassen legger til grunn forutsetninger for studiestøtte som sjelden er oppfylt hos funksjonshemmede, sier David Heyerdahl, masterstudent ved Universitetet i Oslo. - En jungel av tiltak og rettigheter Masterstudent David Heyerdahl (24) synes det er vanskelig å finne frem i eksisterende støtteordninger for funksjonshemmede i høyere utdanning. - M ed dagens finansieringsordninger virker det ikke som om det er meningen at funksjonshemmede skal ta høyere utdanning. Fordi Lånekassen ikke har en tilrettelagt ordning, har jeg også yrkesrettet attføring gjennom NAV. Det hele er ganske forvirrende, sier David, som dette semesteret startet på master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Nesten som de andre. - Min cerebrale parese hemmer balanse, språk og motorikk, men ikke mer enn at jeg får til det meste. Utover eksamen har jeg aldri merket noe behov for spesiell tilrettelegging, og det gjør nok at både omgivelsene og jeg selv kan ha en tendens til å overvurdere kreftene mine. Språket er den største utfordringen for David med tanke på utdanningen og fremtidig jobb. - Talen er ganske anstrengt, noe som fører til en negativ sirkel. Andre kan bli usikre og skeptiske, og jeg synes det er vanskelig når muntlig kommunikasjon har mye å si for resultatet. Mest selvstudium. Kollokvier kan bli for slitsomt for David, slik at han ikke får testet sin kunnskap like mye som andre før eksamen. Men han har kommet langt med selvstudium. - Jeg arbeider aller mest selvstendig i løpet av dagen og har til nå oppnådd ganske så bra resultater med det. Interessen for samfunnsfag fikk han allerede på barneskolen, og analyse og drøfting av dagsaktuelle temaer har blitt en favoritt. - Jeg tok bachelorgraden i sammenlignede politikk ved Universitetet i Bergen, med utveksling i Washington DC det siste semesteret. Gjennom de ulike trinnene har jeg har vært heldig og fått muligheten til å delta i spennende undervisning. Ønsker tettere oppfølging. - Statsvitenskap er ganske lite rettet mot spesielle yrkesgrupper, og jeg kunne nok tenkt meg at jeg i større grad ble fulgt opp av NAV, sier David. Han har også klare meninger om hva som bør gjøres med finansieringsordningene for å gjøre det lettere for funksjonshemmede å ta høyere utdanning. - Lånekassen har absolutt poensial til å bli et system for alle, men de legger til grunn forutsetninger som sjelden er oppfylt hos funksjonshemmede. - Må legges til rette. For at tjenesten skal bli tilgjengelig også for denne gruppen, må ordningen derfor tilpasses, mener David. - To holdepunkter i Lånekassen er at man kan ha en jobb ved siden av studiene og liten bolig, noe som ikke er så lett å få til for funksjonshemmede. Jeg tror at en del blir usikre på nytteverdien av utdanning, også med tanke på fordommer en kan møte i arbeidslivet. - Hvis jeg er ryddig og realistisk overfor NAV, møter jeg som regel god forståelse og respekt for situasjonen min. R anveig Bredesen (25) er synshemmet, men på god vei mot en bachelor i KRL ved Menighetsfakultetet. Studiene finansierer hun med attføringspenger fra NAV, og hennes erfaringer fra institusjonen er bedre enn for de fleste andre i tilsvarende situasjon. Forventer progresjon. - Det kan være vanskelig å få tak i de rette personene, men når du først får snakket med dem, er de behjelpelige. Ulempen er at de krever at man får en yrkestittel når en har fullført utdanningen, og at utbetalingene forutsetter en viss progresjon. De blir litt skeptiske hvis jeg ikke klarer å følge oppsatt plan. Ranveig har brukt mye tid på å orientere seg i lover og regler for støtteordningene, men anger likevel ikke på at hun valgte å ta høyere utdanning. - Studiene gir meg en stabil hverdag, motiverer meg og gjør at jeg får møte folk. Jeg var ett år uten, det var kanskje det tyngste året i livet mitt. Det var utrolig demotiverende å ikke ha noe å gjøre! Planlegger master. Med en tredel igjen av bachelorgraden er Ranveig i full gang med å planlegge videre studier. Målet er å fullføre en master i diakoni. - Alt i alt kommer jeg til å bruke syv år på utdannelsen. Jeg får også et halvt års pause på grunn av emnesammensetningen, som jeg tenker å bruke på noe helt annet, som for eksempel å få litt arbeidserfaring. Det er nemlig slik at siden Ranveig ikke studerer fulltid, og noen fag kolliderer med hverandre, må hun vente til neste høst med å ta emner som er obligatoriske for å komme videre til masternivå. Men dette er ikke den eneste utfordringen. Studiene gir meg en stabil hverdag, sier Ranveig Bredesen. Foto: Norges Blindeforbund Kommunikasjonsproblemer. - Jeg opplever at kommunikasjonen ikke alltid fungerer som den skal, som nå, hvor jeg mangler pensum i enkelte fag. Det er frustrerende, og jeg er litt lei av å mase. Angrer ikke. Selv om Ranveig nærmer seg eksamen og fortsatt mangler store deler av pensum i enkelte fag, og selv om hun har trukket utallige kølapper på det lokale NAV-kontoret, er Ranveig godt fornøyd med studentlivet. - Det er absolutt verdt den ekstra innsatsen. Jeg ønsker å gi noe tilbake til samfunnet en dag, avslutter hun. - NAV kan, som de har gjort med Ranveig og David, tilby attføring før fylte 26 år. De kan også vike fra kravet om at tiltaket skal være ferdig etter tre år. Men vår erfaring i Unge Funksjonshemmede er at det er mange som ikke får vite om dette. Kun de som har kunnskap og krefter til å kjempe, får tilbudet. Mange er utslitt før de kommer så langt. Etter å ha strevd i tre år for å få støtte til å ta en utdanning forteller noen at de er så utslitt at de havner på uføretrygd likevel. Mads Andreassen, styreleder i Unge Funksjonshemmede

10 10 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede Mini Crosser - i en klasse for seg! Mini Crosser med juniorutrusntning Mini Crosser E115 Barnestol Mini Crosser T hjul Mini Crosser T hjul Mini Crosser Maxx 2-motors drift Mini Crosser Maxx HD 2-motors drift, 250kg Mini Crosser TJ Joystickstyring Mini Crosser Kabin 4-hjul Mini Crosser med juniorutrustning Mini Crosser E115 Barnestol Mini Crosser produseres i Skandinavia spesielt for nordiske forhold. Den er den mest solgte scooter både i Norge, Sverige og Danmark, og kan tilby et særdeles komplett sortiment av scootere og tilbehør. Mini Crosser fremhever seg både når det gjelder fremkommelighet, komfort, holdbarhet, sikkerhet og totaløkonomi. Mini Crosser egner seg til alle typer brukere voksne og barn, store som små! Produsert i Skandinavia for skandinavisk klima og terreng. R Ortoser Ortoser er et ortopedisk hjelpemiddel som skal erstatte en tapt funksjon og ikke en tapt legemsdel. Det kan enten være en kompensasjon for en muskelgruppe som ikke virker, eller en feilstilling i ett ledd. Ortocare har et stort utvalg i ortoser. Fottøy Ortopedisk sydd fottøy er individuelt fremstilt fottøy etter mål. Spesial fottøy kan brukes som erstatning for eller supplement til individuelt fremstilt ortopedisk sydd fottøy. Fotsenger omfordeler trykket under foten til områder som tåler trykket bedre og støtter fotbuene. OrtoCare AS er en kjede bestående av 7 ortopediske verksteder i Bergen, Bodø, Drammen, Hamar, Kristiansand og Sandefjord. Sammen omsetter vi for ca. 150 millioner kroner og har ca. 120 dedikerte medarbeidere. Kjeden ble etablert i 2005 og er eid av medlemsvirksomhetene. For kontakt se

11 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 11 Matdetektiven Forsker Gro Johannessen (36) liker mysterier. Når hun ikke jobber for mattrygghet, slapper hun gjerne av med en god krimbok. TEKST: LENE MOE FOTO: MARI LUND HAANSHUS - D et å forske kan sammenlignes med å lese krim. Men som forsker kan man aldri bla seg frem til svaret, man må selv undersøke og grave for å finne løsningene. Jeg er nysgjerrig av natur, så det å finne ut av ting passer meg bra. Gro er forsker ved seksjon for matbakteriologi og genmodifiserte organismer (GMO) ved Veterinærinstituttet. I tillegg til forskning utfører seksjonen rådgivning, diagnostikk og forvaltningsstøtte. Virksomheten omfatter også sjømat, dyre- og fiskefôr og såvarer. Det Gro og kollegaene først og fremst jobber med, er å sørge for at mennesker og dyr ikke blir syke av maten de spiser. Doktor på salat. - Jeg tok utdannelsen min ved Norges Landbrukshøgskole, i dag Universitet for miljø- og biovitenskap. Doktorgraden min har jeg fra Norges Veterinærhøgskole. Doktorgraden handlet om bruk av husdyrgjødsel til økologisk produksjon av salat og om bakterier fra gjødselen kan overføres til salaten. Naturlig nok valgte Gro vegetabiler og matbårne sykdommer som sitt spesialfelt, og flere av prosjektene hun jobber på i dag skal sikre at frukt og grønnsaker er fri for sykdomsfremkallende bakterier. - Jeg er veldig fornøyd med jobben jeg har. Som forsker er en stor del av tiden din bundet opp, men jeg er heldig som får lov til å jobbe med det jeg interesserer meg for. Alt utenom lab. Gro har leddgikt, og sykdommen gjør at hun ikke lenger får lov til å jobbe på laben. Det er noe hun savner. - Legen min har lagt ned forbud mot labarbeid, men bortsett fra det har ikke sykdommen min hindret meg særlig. Da jeg studerte, var lenger tid på eksamen den eneste tilretteleggingen jeg trengte, forteller Gro. - Det falt meg vel egentlig aldri inn at leddgikten skulle påvirke meg, legger hun til. Dyktig arbeidsgiver. Forskeren pendler en time til jobb hver vei, er på plass på kontoret klokken syv og jobber gjerne litt utover ettermiddagen for å unngå kø. Men hun trives godt med at det meste av dagen går med til jobb, og har ingen planer om å bytte bort forskertilværelsen. Hun gir også Veterinærinstituttet ros for å være imøtekommende og legge til rette for henne. - De taklet det fint da jeg ikke lenger kunne jobbe på laben, de er fleksible og flinke til å gi meg det jeg trenger av hjelpemidler. Nyttig klisjé. Gro har et godt råd til unge mennesker med planer om høyere utdanning. - Til andre som vurderer en akademisk retning, vil jeg si at så lenge man tror på det man har lyst til å gjøre og står på underveis, får man til det meste. MEST KONTOR. Leddgikt gjør at Gro Johannessen har begrenset tilgang til laben. Men forskeren ved Veterinærinstituttet kan fortsatt studere renkulturer av bakterier. FAKTA LEDDGIKT (revmatoid artritt): Autoimmun sykdom som gir betennelsesaktig tilstand i ledd. Årsaken er ukjent, men genetiske og miljømessige hensyn synes å spille inn. Overvekt og røyking øker risikoen for revmatoid artritt. Betennelsen er symmetrisk (begge håndledd, begge knær, begge skuldre etc.) og kan også ramme indre organer. Cirka én prosent av befolkningen har leddgikt, flere kvinner enn menn rammes av sykdommen. Vanlige symptomer er smerter, betennelse i ledd og tretthet. Fysioterapi, medisiner og kirurgi er vanlige behandlingsformer, i tillegg til tilpasset trening som styrker muskulaturen rund ledd. Kilde: Norsk Revmatikerforbund og Wikipedia

12 12 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede Lydløse hammerslag TRENGER IKKE HØRSELSVERN. Kenneth Ommundsen er utdannet møbelsnekker, men skal nå ta fagbrevet som tømrer. Han er født døv, noe som kan være en fordel på en støyende arbeidsplass. Kenneths navnetegn er K, som i enhåndsalfabetet, plassert foran på pannen der håret krøller seg frem i en spiss. K-en peker dermed opp og frem, akkurat sånn som Kenneth. Han er nysgjerrig på verden. TEKST OG FOTO: MARIA ANDERSEN K enneth Ommundsen (27) liker å reise, se nye steder og møte nye mennesker. Det var en av grunnene til at han sluttet som møbelsnekker og begynte i Kystbygg, et tømrerfirma i Egersund. - Jeg tok møbel- og snekkerlinjen på Godalen videregående skole i Stavanger, men etter å ha jobbet noen år som møbelsnekker, fant jeg ut at jeg kunne tenke meg å bytte yrke, og valget falt på tømrer. Nå har jeg fått tilbud om å ta fagbrevet som tømrer gjennom jobben, forteller Kenneth. - Som tømrer får man mange forskjellige oppgaver som gjør det spennende å jobbe. Dessuten trives jeg sammen med kollegaene mine. Vi er 29 gærne mannfolk, og da blir det mye sprell. Fordel å være døv. Det er alltid utfordrende å komme ny på en arbeidsplass og finne ut hvordan man best kan tilpasse seg de nye omgivelsene. De siste to årene som tømrer har vært lærerike. I tillegg til en spennende jobb har Kenneth tatt flere kurs for å videreutdanne seg. Kenneth er født døv med en liten hørselsrest på det ene øret som i kombinasjon med et høreapparat kan gi ham tilgang på høye lyder. Men hvis det er mye bråk, skrur han heller av hele apparatet. Da blir det stille og fredelig. Det gir ham også fordeler på arbeidsplassen. Mens de andre klager over støyen og må bruke svette hørselsvern, kan Kenneth uforstyrret fokusere på sine oppgaver. Dessuten får han med seg mer av det visuelle som skjer rundt ham. Sender papirlapper på jobb. I sin familie er Kennth den eneste døve. Foreldrene og søsteren har lært norsk tegnspråk, noe som har vært veldig positivt for hele familien. Da han skulle søke jobb for første gang, da han byttet jobb og i møte med arbeidsgivere, var særlig faren en viktig støttespiller. Det er ingen andre døve på Kenneths arbeidsplass. Dermed kommer kunnskapen om å leve i en hørende familie godt med. Papirlapper, materialer og mobilen er gode hjelpemidler på jobben, og kollegaene har også begynt å lære litt tegn. I firmaet er det ansatt 11 norske og 18 litauere. Kenneth skryter av at litauerne er lette å forstå. Tegnspråk som døråpner. Dette er noe han også opplever når han reiser til andre land, og det gjør Kenneth gjerne. Fordi tegnspråket er et visuelt språk, appellerer det til forståelsene både hos døve og hørende på tross av ulike språk og kulturer. På nye steder er tegnspråk en døråpner for å få nye venner. FAKTA OM DØVE Døvhet kan betraktes på minst to måter. Den medisinske, der døvheten sees på som en fysisk mangel ved individet, eller den språklig/kulturelle forståelsen som fokuserer på fellesskapet døve i mellom. Cirka 1 promille av befolkningen i den rike delen av verden er døve. Tegnspråk er et fullverdig språk som kan formidle det samme som ethvert talespråk. Tegnspråk har sin egen grammatikk og egne uttrykksmåter som skiller seg fra norsk. Tegnspråk er ikke internasjonalt og som alle andre språk har det dialekter. Norsk Tegnspråk forelåes å bli et offisielt norsk språk ved at det innlemmes i en ny allmenn språklov. Kilde: Norges Døveforbund, Hilde Haualand (2002) og Sonja Erlenkamp (2001) A G K B L H C M Q R S T U V W W X X Y Å Å Z D I N Æ Norsk enhåndsalfabet Tegningene viser hendene sett fra mottakers synsvinkel. To varianter for bokstavene W, X, Ø og Å er tatt med. Møller kompetansesenter NORSK ENHÅNDSALFABET. Illustrasjon gjengitt med tillatelse fra Møller Kompetansesenter. E J O Ø F P Ø Jonas Helgesson Blod, svette og tennis En personlig beretning om å beseire et handikap og om kunsten å marinere hver dag med feststemning og se utfordringen i hver eneste urealistiske drøm. Pris kr 248,- nyhet

13 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 13 Et mangfoldig tilbud for alle! Husene er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. EMMA KAFE OG GALLERI Lys og vennlig nærmiljøkafe! Man.-fre. kl Søn. kl Utleie til diverse arrangementer, catering. Tlf: EMMA GJESTEHUS Vi kan tilby overnatting i rolige naturskjønne omgivelser. Tlf: EMMA HJORTH MUSEUM Utstillingen omfatter Emma Hjorths Hjems hundreårige historie. Tlf: EMMA SANSEHUS Et spennende fritidstilbud for alle! Farger, lys, og lyd fører deg fra rom til rom. Utleie alle dager. Bestillinger gjøres til: Tlf: EMMA FRISKHUS Varmtvannsbasseng og gymsal. Utleie. Tlf: /52 Husene egner seg til kurs/konferanser, barne og voksenselskaper. Les mer om oss: Rega er drevet av Bærum Kommune og er ett av tjenestestedene innenfor pleie og omsorg. BLINDES PRODUKTER SKIFTER NAVN Vårt årtnyenav navn vnadaptor APTORAS AS betyråtilp tilpasse, og gir en god forankring i vårekjerneområder attføring og hjelpemidler for synshemmede.viha har fortsatt ttet spennede utvalg gp påmer enn tusen hjelpemidler, emidler, somkan gjørehver hverdagen enklere. Sjekknyhetene på Avdeling pleie og omsorg søker kreative og omsorgsfulle medarbeidere Les mer på: lik rett, t, lik verdi, like muligheter v e Ny lov skal rive barrierene Ombud Beate Gangås Om lag en million mennesker esker vil fra årsskiftet bli Det kan være diskriminering å ikke gi alle den samme beskyttet av den nye diskriminerings- og muligheten til læring i skolen, eller til å ha en jobb. b tilgjengelighetsloven. Loven forbyr diskriminering og En kronisk sykdom eller nedsatt t funksjonsevne ne skal skal bidra til å bygge ned barrierer i samfunnet og ikke hindre noen fra å delta i samfunnet. hindre at det skapes nye. Virksomheter som retter ter seg mot allmennheten skal være universelt e utformet. Alle kan i løpet av livet ha en eller annen form for Loven gir alle med nedsatt t funksjonsevne ne rett t til nedsatt funksjonsevne, men friheten til å fungere i å komme inn hovedinngangen. n ngen. samfunnet skal være lik for alle. Er det noe eller noen Offentlige institusjoner sjoner som NAV, skoler og sykehus som begrenser din frihet, ta kontakt med Likestillings- skal være tilgjengelige gelige for alle. og diskrimineringsombudet. det. Fra vil likestillings- og diskrimineringsombudet et håndheve eloven; gi råd og behandle klagesaker. Les mer om loven på Likestillings- og diskriminering sombudet Besøksadresse: Grensen 5 Telefon: eller ler grønt nr: E-post:

14 14 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede STAMMING MEN NÅ FLYTER ORDENE LETT. Det er blitt lettere å snakke for unge jenter og gutter som stammer. Det har blitt morsomt på skolen og blant venner. Apparatet har du på øret og ingen ledning er i veien under lek og sport. SpeechEasy ble benyttet i en test på Rikshospitalet i november 2003 og ble deretter tilpasset første bruker. AurisMed har pr. i dag tilpasset SpeehEasy til 142 mennesker som har fått en tryggere hverdag. Av disse er 31 brukere under 18 8år. scooter hele året SpeechEasy har siden 1. juli 2007 blitt tildelt personer over 18 år som et teknisk hjelpemiddel. AurisMed AS arbeider for at alle skal kunne søke om å få tildelt SpeechEasy som et teknisk hjelpemiddel. AurisMed samarbeider med fagmiljøer i Norge, Sverige, Danmark og Finland for at den enkelte bruker skal få profesjonell oppfølging. AurisMed AS, Sandefjord. Tlf / e-post: o Kontakt oss for mer informasjon: Boks 193 Havik, 4550 Farsund Telefon Faks All kunst er etterligning av naturen Seneca, filosof Å være et helt menneske, er å føle seg som et. lekelysten er ekte Bevegelseshemming skal ikke stå i veien for livskvalitet. Derfor er et ortopedisk hjelpemiddel langt mer enn kun en teknisk utfordring for oss. Det skal bidra til helheten - både det mentale og det fysiske. Fordi hele mennesket står i fokus hos oss, samarbeider vi nært med pasientene og deres nærmeste samt med utdanningsinstitusjoner og annet helsepersonell. Velkommen til OCH ortopedi! Oslo & Akershus Østfold Telemark Oppland Møre & Romsdal

15 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede 15 VISSTE DU AT...? Universell utforming 13. desember 2006 vedtok FNs generalforsamling en konvensjon som anerkjenner funksjonshemmedes rett til full inkludering i sam funnet. Den nye diskrimineringsog tilgjengelighetsloven er et initiativ for å få norsk lovgivning i tråd med konvensjonen. FN definerer universell utforming som tilgjengelighet for alle til varer og tjenester. Dette innebærer at det publikum bruker, det skal også funksjonshemmede kunne bruke. STYRKET RETTSVERN. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås forsikrer styreleder Mads Andreassen i Unge funksjonshemmede om at den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil gi personer med nedsatt funksjonsevne et betydelig styrket rettsvern. 23. oktober 2008 ble informasjonskampanjen La oss gjøre det litt enklere lansert av Deltasenteret og Helsedirektoratet. Kampanjen setter søkelys på tilgjengelighet for alle til serveringssteder, enten det er snakk om en restaurant, en kro eller en kaffebar. Universell utforming er forankret som ett av fem hovedmål i nasjonal transportplan Funksjonshemmede i arbeidslivet Til sammen personer i alderen år med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt per 2. kvartal Av de ikke-sysselsatte var det 30 prosent som oppga at de ønsket arbeid. Forskjellen i andel sysselsatte mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen år er differansen 11 prosentpoeng, mens den ligger på nær 35 prosentpoeng i aldersgruppene over dette. 17 EU-land har innført kvotesystem for økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Ordningen innebærer en retningsgivende eller lovpålagt forpliktelse for private og/eller offentlige virksomheter til å ha en viss prosentandel arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Kilder: Nasjonalt dokumentasjonssenter, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og NOVA Ny lov, nye muligheter trer den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Men hva innebærer egentlig loven? Styreleder i Unge funksjonshemmede, Mads Andreassen, møtte likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås og fikk svar. TEKST: LENE MOE FOTO: MARI LUND HAANSHUS - Hva er tanken bak loven? På hvilken måte beskytter den funksjonshemmede? - Bestemmelser i arbeidsmiljøloven verner i dag mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den nye loven skal være et vern mot diskriminering på alle samfunnsområder og omfatter des-suten tilgjengelighet for funksjonshemmede. - Et viktig punkt i loven er aktivitetsog rapporteringsplikten. Dette innebærer at virksomheter med flere enn 50 ansatte samt alle offentlige institusjoner er forpliktet til å arbeide aktivt, planmessig og målrettet for å oppnå likestilling og unngå diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. - Hvor funkis må man være for å bli beskyttet? Hva om man for eksempel er overvektig? - Overvektige i seg selv omfattes ikke av loven, men hvis overvekten fører til nedsatt funksjonsevne, så kan loven gjelde. Hver enkelt sak må vurderes, men det viktigste nå er å ikke se for snevert på det. Loven omfatter også usynlige funksjonsnedsettelser, som ADHD og diabetes. - Gir loven noen makt i utdanningssammenheng, for eksempel med tanke på spesialundervisning? - Loven har regler om individuell tilrettelegging. Et av områdene hvor det er plikt til slik tilrettelegging, er innenfor utdanningssektoren. Vi vet at utdanning er viktig med tanke på yrkesdeltakelse, og at personer med nedsatt funksjonsevne har større problemer enn andre med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det må derfor gjøres praktisk mulig å gjennomføre skole og utdanning, både med tanke på tilgjengelighet og tilrettelegging. - Måten vi håndhever loven på, er å ta imot enkelthenvendelser og behandle dem som klagesaker. Begge parter får komme med sine synspunkter. Når noen henvender seg til oss, må de gi opplysninger som gir oss grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Deretter må motparten sannsynliggjøre det motsatte. Dette kalles delt bevisbyrde. - Hva hvis jeg ikke kommer inn på fritidsklubben min? - På samme måte som skoler og barnehager skal disse oppfylle kravene om universell utforming. Du skal kunne komme inn hoveddøra, og om du ikke gjør det, kan du ta kontakt med oss. - Loven vil dessuten være viktig når det gjelder bevisstgjøring, på samme måte som vi har sett at likestillingsloven har bidratt til at viktige temaer er blitt satt på dagsorden. - Jeg blir mobbet på skolen, kan loven og ombudet beskytte meg? - Ja, loven forbyr trakassering av enkeltpersoner på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det aller viktigste er kanskje å bidra med kunnskap og bevisstgjøring for å forebygge at trakassering skjer, noe vi gjør gjennom vårt pådriverarbeid. - Hvilke sanksjonsmidler har dere? - Med mindre saken omfattes av hastevedtaksbestemmelsen, har ikke ombudet myndighet til å fastsette sanksjoner. Men Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan kreve retting, stansing eller ilegge tvangsmulkt. Erfaring tilsier at det ikke er ok å bli beskyldt for å diskriminere eller tape en sak, og de fleste retter seg derfor etter de uttalelser vi kommer med. - Hva gjør ombudet for å informere om loven? - Vi samarbeider med organisasjonene, bruker media, lager brosjyrer og radioreklame og bruker nettsiden aktivt. Folk skal vite at loven finnes fra , men informasjonstiltakene må videreføres. Neste år blir et viktig år for oss i så måte. - Hvordan kommer man i kontakt med dere? - Ved å ringe, sende e-post eller komme innom. Det enkleste er å gå via nettsiden www. Ldo.no. Vi har en egen enhet med juridisk spisskompetanse, mens avdelingen med samfunnskompetanse tar seg av den generelle informasjonen. Vi satser bredt for å synliggjøre oss.

16

2.innkalling til Unge funksjonshemmedes generalforsamling

2.innkalling til Unge funksjonshemmedes generalforsamling Til s medlemsorganisasjoner 17.09.2013, Oslo Ref: KR/GF-2013 2.innkalling til s generalforsamling Andre Innkalling til Generalforsamling 2013 sender med dette ut andre innkalling til generalforsamlingen

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Innstilling på medlemmer til Unge funksjonshemmedes styre og kontrollkomite kommer fra valgkomiteen som ble nedsatt av forrige generalforsamling.

Innstilling på medlemmer til Unge funksjonshemmedes styre og kontrollkomite kommer fra valgkomiteen som ble nedsatt av forrige generalforsamling. Valg Sak: GF 11/10 Behandling Innstilling på medlemmer til Unge funksjonshemmedes styre og kontrollkomite kommer fra valgkomiteen som ble nedsatt av forrige generalforsamling. Innstilling på valg av valgkomité

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2011

Tildeling til brukerorganisasjoner 2011 Tildeling til brukerorganisasjoner 2011 Fylke Organisasjonens fulle navn Tildeling 2011 Landsdekkende Barne- og Unges revmatikergruppe (BURG) 150 000 Foreningen for Fragilt X-syndrom 20 000 Harry Benjamin

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker?

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? AKTØRER: TIDSLINJE: Samarbeidet starter Jobbstafetten starter Jobbstafetten avsluttes Arbeidsgiverne 11 MØTER møter

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2010-2013

HANDLINGSPLAN 2010-2013 HANDLINGSPLAN 2010-2013 Vedtatt på landsmøtet i Tromsø 4. - 6. juni 2010 1 Norges Døveforbund (NDF) er stiftet 18. mai 1918, og er en av landets eldste interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. NDF

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

NAV SYA VALG AV YRKE. Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007. Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no

NAV SYA VALG AV YRKE. Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007. Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no NAV SYA VALG AV YRKE Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007 Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no Tallenes tale 2006 og 2007 Reg. arb.ledige 09. 2007: 43 419-09.2006: 65700 Reg. arb.ledige av arbeidsstyrken

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2012

Tildeling til brukerorganisasjoner 2012 Fylke Landsdekkende, til aktivitet i Helse Sør-Øst Region, inkl. fellessøknader til fordeling innen søkers underliggende enheter. Tildeling til brukerorganisasjoner 2012 Organisasjonens fulle navn Tildeling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram

Forslag til nytt arbeidsprogram Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz Diskriminerings og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver May Schwartz Tema Likestillings- og diskrimineringsombudet Ombudets roller og arbeidsmåte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsvernet

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2013

Tildeling til brukerorganisasjoner 2013 Helse Sør-Øst RHF Tildeling til brukerorganisasjoner 2013 Fylke Organisasjon Tildeling 2013 Landsdekkende Hiv Norge 15 000 Norsk Lymfødemforening 10 000 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 840 000 Harry

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11 Kunnskapsdepartementet Utviklingsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11 HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSTØTTE FOR

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE

UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE Lovandvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Saksnummer: 09/1020 Grunnlag: nedsatt funksjonsevne UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/2224-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-821, SF-902//AKH 16.12.2011 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved

Detaljer

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Når arbeid er eneste alternativ til trygd Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak HLF 2012-2015 på fem minutter HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Innledning HLFs handlingsprogram 2012-2015 gir en grundig presentasjon av forbundets prioriteringer og mål i landsmøteperioden.

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Hvorfor har dere valgt dette temaet? Lysbilde 2 Mål for temaet Økt bevissthet rundt

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH Proviantgruppen V/ AJO Tapas Bar & Fuego Munkegt. 40 7014 TRONDHEIM Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer