Matriarken. Årgang 1 November 2016

Transkript

1 Matriarken Årgang 1 November 2016 Kjære Matriarker! Høsten har vart en stund, og dagen er i skrivende stund 10 timer og 44 minutter kortere. Store deler av Vestfold har også fått et hvitt dekke og vi opplever minusgrader. Det forteller meg at snart går det igjen mot lysere tider, men før det er det mye som skal skje. Vi har hittil i høst hatt tre flotte leirslagninger med veldig ulikt innhold. Tusen takk til alle matriarker som stiller opp, noen ofte og noen mer sjelden. Dere skal vite at jeg er veldig glad for å se hver enkelt av dere. Det støtter embedsmennene i deres arbeid at dere er flinke til å møte. Vi i kollegiet er en gruppe som jobber godt sammen og vi setter stor pris på alle positive tilbakemeldinger dere gir oss, det varmer. Vi er allerede langt ut i november, og vårt neste møte er allerede julemøte, som er så tidlig som 1. desember. Jeg håper at dette blir et møte som kan sette oss i tidlig julestemning. Dette blir et kort arbeidsmøte, etterfulgt av juleprogram. Møtet blir ikke likt som i fjor, så kom å se hva vi i år har funnet på. Jeg er helt sikker på at dette blir en kveld som vil gi påfyll i en travel førjulstid. Det er viktig at vi gir oss lov og tid til å koble ut og finne ro. La oss også gi oss tid til å tenke over hvorfor vi feirer jul, og at ikke alle har det like godt som oss. Kanskje noen trenger litt ekstra omsorg og kjærlighet. Det skal ikke så mye til å gjøre høytiden litt lettere for dem som ikke har det så greit. En liten visitt, en hyggelig telefonsamtale, eller invitere til en liten kaffekopp. Mange opplever i denne høytiden ensomhet og savn. La oss alle være opptatt av å rekke ut en hånd til noen som trenger det. Jeg vil med dette ønske alle matriarkene med familie en god og fredfull jul og et innholdsrikt og godt nytt år. Jeg håper vi sees på vårt julemøte 1. desember og vi starter opp i 2017 med leirslagning 5. januar med H+. Gunn Tove Skalleberg HM

2 Møte 6. oktober. Denne kvelden fikk vi 2 nye matriarker: Brith Jørgensen Opsal. Brith er UM h.ass i nr. 37 Verdande Sissel Johnsen Oxholm. Sissel er UM i nr. 126 Safir Kjære matriarker! Den hadde vi en leirslagning uten sidestykke! Tusen takk for at så mange matriarker kom til denne leirslagningen og tusen takk til 29 søstre av Den Høye Sannhets Grad som møtte opp. Tusen takk til bror SS Morten Buan for at vår kjære leir fikk lov til å avholde dette søstermøte. Tusen takk også til Dep. SS Toril G. Skougaard og Stor Marsjall Lill Kraft Johnsen, som tok seg tid til å komme. Det var ikke bare søstre som fikk ta del i orienteringen om forskjellen på loge og leir. Det ble også gitt til alle matriarkene under møtet. Det var mange matriarker som sa etterpå at dette var de ikke klar over! Jeg takker også for at Dep. HM Astri Henriksen sang deler av sangen om Barmhjertighet, som vår kjære avdøde Eks. OM Gerd Solberg Thorsen skrev til vår leir. Av alle gode tilbakemeldinger vi fikk under møtet og i ettertid, så føler kollegiet at dette var riktig å gjøre. Nå skal alle søstrene som var tilstede følges opp. Jeg hadde en følelse av at når vi nå skal ha Troens grad i mars vil vi får se mange av disse igjen. Jeg er veldig stolt av Leir nr. 6 Tunsberg! Nå er det snart julemøte. Møt opp, dette blir også et fantastisk møte! La oss sette ny rekord på fremmøte!

3 Til slutt vil jeg ønske dere alle sammen en riktig GOD JUL og ET GODT NYTT ÅR! Med hilsen i Tro Håp og Barmhjertighet Mona Granås Storrepr. Kjære kollegie og alle matriarker i leir nr. 6 Tunsberg! 2016 er snart historie! Leir nr. 6 Tunsberg kan se tilbake på et aktivt og spennende år. Med et meget dyktig kollegie, og en kreativ og aktiv Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon har vi matriarker i vår og høstterminen fått være med på gode og innholdsrike leirslagninger. Det er gledelig å se den iver og entusiasme det legges i arbeidet for å gi matriarkene innholdsrike opplevelser i leirsalen. Foredraget av Spes. Dep. Stor Sire for Kunnskapsløftet Randulf Meyer gav oss alle tid for refleksjon og nye tanker. En stor suksess var nytenkningen med å invitere 3.grads søstre til denne helt spesielle leirslagningen hvor leiren hadde besøk fra Storlogen ved Dep. Stor Sire Toril Grundtvig Skougaard og Stor Marsjall Lill Kraft Johnsen. Det ble en flott kveld! Stor takk til matriark Gunn Wold som har tatt initiativ til "Matriarken". Den gleder oss alle, og vil forhåpentlig inspirere enda flere matriarker til å møte på leirslagningene Jeg gleder meg til nye spennende leirslagninger i Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Med matriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Greta Gjerde Christiansen DSS

4 Noen glimt fra møtet 3. november: Stor Marsjall Lill Kraft Johnsen til venstre

5 Hvorfor er jeg med i Leiren? I 1983 ble jeg opptatt i Reb.leir nr 1 Oslo. En ny Reb.leir skulle starte i Sandefjord. Jeg ble formann i Reb.leirforeningen og deretter Reb.leir nr.6 Tunsbergs første HM. Denne starten har nok preget mitt leirliv. I logen lukker vi den store verden ute, men i leiren går vi ut i den store verden. Dette ble en utfordring for meg. Nå skulle jeg vise at jeg er en Rebekka søster. Grunnlaget for dette er gitt meg gjennom formidling av våre ritualer. Derfor takker jeg alle embedsmenn og aktører som har gitt meg dette grunnlaget. I Reb.leiren finner jeg fellesskap i en utvidet vennekrets, som gir meg trygghet og selvtillit. Dette er bygget opp på Tro, Håp og Barmhjertighet. Hans Børli har sagt: På denne jord hvor vi bor er krig og sult og elendighet. Derfor håper vi og tror Verden trenger mer barmhjertighet. Når vi vandrer inn i leiren, der alle logens karaktertrekk er fjernet, møtes vi rundt leirbålet under stjernehimmelen. En gammel speidersang sier det så fint. Se nå vårt bål i mørket er tent allting er stille og dagen er endt. Flammene kaster sitt blafrende skjær Henover telter og jenter og trær. Stjernehimmelen favner over det hele og setter tingene i det rette perspektiv, og vi fornemmer det høyeste vesen. Med hilsen i Tro Håp og Barmhjertighet. Eks HM Randi Eikodd Ole Paus fortelling om Josef. Første gangen jeg ble klar over Josef var da jeg som ung bodde på Hovseter i utkanten av Oslo, i en blokk der, i Luftforsvarets Byggelag. Der hadde vi julekrybbe. Den var i kjelleren hele året, bortsett fra i jula, og så var det stor stas når far gikk ned i kjelleren for å hente opp julekrybben. Så var det en jul da far kom opp fra kjelleren og sa at en av figurene var borte, men det er ikke så farlig, sa far, det er bare Josef. Og da tenkte jeg at han der, han liker jeg.

6 Så, da jeg ble eldre, forsøkte jeg å finne ut så mye jeg kunne om Josef, og det er ikke lett, for det står nesten ikke noe om Josef i Bibelen, litt hos Matteus og litt hos Lukas. Det er det eneste. I hvert fall, både Matteus og Lukas er i alle fall enige om at Josef var en kjernekar. Josef, det var mannen du drømmer om å ha i nabolaget. En praktisk, godhjertet og omtenksom mann som hadde øye for sine naboers behov. Hvis du trengte hjelp til å sette inn ei dør eller rette opp et vindu, så gikk du til Josef, og Josef sa jeg skal ta det, jeg kommer bort til deg, jeg skal ikke ha noe for det, er du gæærn. Sånn var Josef. Og Josef, for sin del, han var stolt over to ting han, i livet. Det ene han var stolt over, det var at han var en fremragende håndverker, altså en dyktig tømmermann, det var han stolt over. Men den store stoltheten i Josefs liv, det var at han var mannen som elsket Maria. Og han elsket Maria med en kjærlighet som ikke eide skygger eller brister av noe slag. Så da Maria sa ja til å være hans trolovede, så skjønte ikke Josef at et enkelt hjerte som hans kunne romme så mye lykke. Og hver morgen sto Josef opp med en sang om Maria på leppene. Og alt det Josef lagde i løpet av en lang arbeidsdag, det bar Marias navn som en usynlig signatur i treverket. Og om kvelden, når han la seg for natten, så han Marias ansikt i stjernene over det stedet der han skulle sove. Så da Maria kom til Josef og sa at hun var med barn, da skjønte nok ikke Josef helt hvordan det skulle kunne ha gått til. Men Maria så på ham med det store, alvorlige blikket sitt og sa hun ikke hadde vært ham utro, hun hadde ikke krenket hans kjærlighet eller skjendet hans tillit på noen måte, men gravid, det var hun altså. Og Josef så på henne og sa: Jeg tror deg. Og det er ikke så mange menn i vår tid som hadde sagt akkurat det i en slik situasjon. Josef sa det, og Josef mente det, og Josef sto ved hvert ord. Så da tiden for fødselen nærmet seg, så måtte de samtidig legge ut på en lang vandring helt fra Nazareth til Betlehem, hvor de skulle skrives inn i manntall. De dro av gårde, og foran gikk Josef, og Josef leide på et esel, og på eselryggen satt Maria, og Josef gikk der og grublet over dette merkverdige som skulle skje i livet hans som han ikke ante rekkevidden av. Men han kom nok frem til at uansett hva som var bakgrunnen for dette barnet, så ville han verge det, om så med hans eget liv, for så høyt elsket han Maria. Og langt på natt kom de frem til Betlehem, og som vi vet var det ikke rom for dem i herberget, og lenge gikk de rundt og lette, før de endelig fant en stall som sto der, mørk og forlatt. Og Josef gikk først inn i stallen, og Josef ble glad da han kom inn i stallen, for der på gulvet lå det noen bordbiter og plankerester, og da ble Josef glad, for han tenkte at da kunne han endelig vise Maria hva han dugde til som tømmermann. Og av disse bordbitene og plankerestene snekret Josef et leie som han fylte med halm, og på dette leiet fødte Maria et barn. Og ingen far i verden har vært mer stolt

7 enn Josef var da han løftet opp det nyfødte barnet og så at det var en velskapt gutt han holdt i hendene sine. Og så brøt helvete løs. Døren ble slått opp på vidt gap, og inn stormet ikke mindre enn tre konger fra fremmedland, tre konger fra vilt fremmede land, og disse tre styrtet frem mot Maria og det nyfødte barnet, og de kastet seg på kne foran Maria og det nyfødte barnet, og de skrek høyt i munne på hverandre. Josef skjønte ikke et ord av hva de sa, og de tre pekte snart mot Maria, snart mot Jesusbarnet, og de rakte frem underlige gaver som Josef overhodet ikke skjønte at et anstendig menneske kunne ønske seg, altså gull, røkelse og myrra, når trenger du det, tenkte Josef. Men det verste var at Maria smilte plutselig et smil som Josef aldri hadde sett henne smile før, og Josef var vettskremt da han så dette smilet, han rygget bakover mot veggen i stallen, trykket seg hardt opp mot veggen i stallen, og så ut døren mot marken, og inn kom hyrder fra marken, og jeg tror at Josef ble glad da hyrdene kom, for endelig kom det noen han kunne snakke med. Og en av hyrdene gikk bort til Josef og bukket for Josef og sa gratulerer Josef, vi forstår at det er du som er barnets far, og Josef sa njaaa, jeg vet ikke, jeg, eh, hmmm. Men så tok også denne natten slutt, og kongene gikk sin vei, og hyrdene forsvant, og stjernene bleknet på himmelen, og så kom budet fra den onde Kong Herodes, at alle nyfødte guttebarn skulle drepes. Og da tar Josef med seg sin lille, gåtefulle familie og bringer dem trygt i landflyktighet, til Egypt. Red.: Gunn Wold. Innlegg og bidrag sendes gunn-wold@hotmail.com. Mob Innlegg: Gunn Tove Skalleberg, Mona Granås, Randi Eikodd, Greta Gjerde Christiansen. Foto: Gunn Wold Avsender Rebekkaleir nr. 6 Tunsberg, Stockflethsgt. 22, 3210 Sandefjord.