Tenke det, ville det, ønske det med, men gjøre det?

Transkript

1 Prosjekt Røykeslutt - Larvik kommune ( ) SLUTTRAPPORT Et partnerskapssamarbeid mellom Larvik kommune, videregående skoler i Larvik (Vestfold Fylkeskommune), Fylkesmannen, KLP forsikring, Larvik og omegn Turistforening og Kreftforeningen Tenke det, ville det, ønske det med, men gjøre det?

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING VISJONEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET MÅLBESKRIVELSE REFERANSER DEFINISJONER TILBUDENE I PROSJEKTET DE ULIKE RØYKESLUTT TILBUDENE FINANSIERINGSBISTAND TIL DELTAKERE PÅ RØYKESLUTTKURS KOSTHOLDSKURS FYSISKE AKTIVITETSTILBUD ØKONOMI - PROSJEKTFINANSIERING PROSJEKTORGANISERING GJENNOMFØRING KRITISKE SUKSESSFAKTORER I PROSJEKTET ANTALL RØYKERE VED PROSJEKTSTART INFORMASJONSSPREDNING EKSTERN EVALUERING PROSJEKTRESULTAT RESULTAT I FORHOLD TIL MANDAT RØYKESLUTT I LARVIK KOMMUNE I PROSJEKTPERIODEN KOMMENTARER - ETTERPRØVING AV RESULTATENE, HVILKE RØYKESLUTTMETODER VIRKER HVA SA DELTAKERNE EVALUERING - IMPLEMENTERING - VEIEN VIDERE LÆRING AV PROSJEKTET VIDEREFØRING AV KUNNSKAPEN - VEIEN VIDERE SLUTTORD Utgave/Gjelder f.o.m

3 1.1 Visjonen 1. Innledning Prosjektets visjon var at: Larvik kommune som arbeidsgiver, skulle bli et fyrtårn i kommune-norge når det gjelder hjelp til ansatte for å slutte å røyke. Alle ansatte, og spesielt ansatte i barnehager og skoler, skal fremstå som gode rollemodeller for den oppvoksende slekt også når det gjelder røyking. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Røyking innebærer en helserisiko. Larvik kommune ønsket å hjelpe alle ansatte som røyker, og som ønsket å bli røykfrie, til å slutte og bli ikke-røykere. Reduksjon av antall dagligrøykere er en av flere sentrale føringer gitt i Folkehelsemeldingen (St.melding ). I kapittel 4.3 beskrives regjeringens satsingsområder i det tobakkskadeforebyggende arbeidet. Røykfritt miljø og reduksjon i rekruttering av nye røykere er andre satsinger. Assistanse til røykeslutt omtales, og spesielt oppfordres bedrifter til å ta et ansvar for tilrettelegging. Folkehelsemeldingen beskriver en samarbeidsmodell i arbeidet med å bedre befolkningens levekår, kalt Partnerskapsmodellen (Kap.8). Dette er en samarbeidsmodell med likeverdige partnere med litt ulike roller som inngår i et gjensidig samarbeid. Det minimum av aktører som må være med er kommune, Fylkesmannen og Fylkeskommunen, samt frivillige organisasjoner. I sammensetning av prosjektgruppen har det vært skjelt til denne modellen. Deltakere i prosjektet har vært: Larvik kommune v/hms- tjenesten, Personaltjenesten, Hovedverneombudet, Hovedtillitsvalgte, Bedriftslegen, og Idrettsjefen, Fylkesmannen, Vestfold Fylkeskommune v/videregående skoler i Larvik, Larvik og omegn Turistforening og KLP pensjonskasse. I løpet av prosjektperioden ble også Kreftforeningen med. Videregående skolers deltakelse i prosjektet var basert på et ønske fra skolene, idet man der arbeidet med tilsvarende utfordringer og så muligheter for synergieffekter gjennom et samarbeide. Gjennomføring av de konkrete tiltakene i videregående skoler skulle være et eget prosjekt som ble ivaretatt av videregående skoler selv. Det ble inngått intensjonsavtale med Larvik og omegn Turistforening om etablering av ulike turaktiviteter for å tilrettelegge positive opplevelser forbundet med fysisk aktiviteter gjennom bl.a. ulike turtilbud. Larvik kommune er en IA bedrift. Ivaretakelse av ansattes helse står sentralt. Det er en prioritert oppgave for HMS-tjenesten å tilrettelegge for at færrest mulig av de ansatte røyker. Ansatte som slutter å røyke i arbeidstiden gir en vinn/vinn situasjon. Den enkelte får en helsegevinst og sparer betydelig med penger. Arbeidsgiver får en arbeidstaker med øket tilstedeværelse og bedret helse. Hovedarbeidsmiljøutvalget fattet enstemmig slikt vedtak: Prosjekt røykeslutt igangsettes og det nedsettes en prosjektgruppe som utarbeider nærmere prosjektbeskrivelse. Utgave/Gjelder f.o.m

4 Det første utkastet til prosjektbeskrivelse ble justert. Hovedarbeidsutvalget fattet enstemmig vedtak om at Prosjektbeskrivelsen, justert pr tas til orientering. 1.3 Målbeskrivelse Målbeskrivelsen for prosjektet var basert på mandat for prosjektet, datert og gjaldt Larvik kommunes prosjektdeltakelse: Fra får arbeidstakere som røyker tilbud om røykesluttkurs 25 % av de som får slikt tilbud tar imot tilbudet Ansatte som velger å delta i røykesluttkurs skal selv, ut fra en beskrevet meny over differensierte tilbud, velge metode/virkemiddel. Det gis tilbud om finansieringsbistand/lønnstrekk Fra er Larvik kommune en røykfri arbeidsplass, av hensyn til kommunens tjenestemottakere, arbeidsmiljøet og medarbeideres helse. Ansatte med betalt spisepause har ikke anledning til å røyke i arbeidstiden. Det er ikke tillat å røyke i og rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer, eller i den kommunale bil- og maskinpark for øvrig. Fra har Larvik kommune, som et arbeidsmiljøtiltak, eget røykesluttprogram med fast tilbud om røykesluttbistand. Røykeslutt etter de ulike metoder skal evalueres. Målformulerings, strekpunkt 5, ble endret under i prosjektperioden og fikk fra slik ordlyd: Det er en målsetting av Larvik kommune blir en røykfri arbeidsplass, av hensyn til kommunens tjenestemottakere, medarbeideres helse og arbeidsmiljøet. 1. Referanser Arbeidsmiljøloven Krav til arbeidsmiljø, arbeidsmiljølovens 8 Lov om vern mot tobakkskader forskrifter, tobakkskadelovens 6 Menneskerettloven Art 8 Right to respect for private and family life Røykfri kommune/levanger kommune vedtak i administrasjonsutvalget 2003/2004, senest Stortingsmelding 16: Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldingen 3. Definisjoner Det er den enkelte ansatte som selv definerer om han/hun er røyker. Med arbeidsplass i denne sammenheng menes kommunes lokaler med tilhørende utearealer og der den enkelte til daglig utfører sitt arbeid. Unntak er utearealer der den enkelte arbeider helt alene. Med arbeidstid menes den tiden den ansatte utfører de daglige arbeidsoppgaver på arbeidsplassen for Larvik kommune, som man mottar lønn for. Utgave/Gjelder f.o.m

5 4. Tilbudene i prosjektet Prosjektet omfattet alle ansatte i Larvik kommune som røyker. Ansatte som røyker ved videregående skoler i Larvik inngikk i prosjektet i det omfang som videregående skoler selv bestemte. Det ble gitt: Tilbud om 10 forskjellige opplegg for røykeslutt Subsidiering av kursutgifter Tilrettelegging for kursdeltakelse i arbeidstiden Finansieringsbistand i form av økonomisk tilskudd til kurs samt arbeidsgivers forskottering av betaling av kursutgift mot lønnstrekk. Tilbud om øket fysisk aktivitet turtilbud Tilbud om kostholdsveiledning kostholdskurs 4.1 De ulike røykeslutt tilbudene 1. Lungepoliklinikken SIV individuell røykeavvenning. Krever henvisning fra lege. 2. Happy ending 3. Allen Carr s Easyway. Røykesluttmetoden er den samme som beskrevet i boka ENDELIG ikke-røyker 4. Tankefeltsterapi 5. Røykesluttkurs med instruktør Mona Tilleraas 6. Røykesluttkurs i regi av legegruppen i Sigurdsgate 4 i Larvik. 7. Dr. Kimo 8. Hypnose a. Psykoterapi v/psykoterapeut Remi Marents) b. Psykolog Sigurd Stubsjøen (Norsk Institutt for Hypnose og Hypnoterapi) c. Psykolog Dagfinn Berntzen, dr. philos, spesialist i klinisk psykologi Holmestrand. 9. Røyketelefonen Et gratis tilbud med samtaler og oppfølgingssamtaler. 10. Andre alternativer andre ønsker. Det ble åpnet for alternative ønsker. Vi vet ikke om noen benyttet seg av alternativene 1 eller 9. Det var ingen som valgte kurstilbudet Finansieringsbistand til deltakere på røykesluttkurs Det ble gitt tilbud om delvis finansiering av kursavgiften med inntil 50 %, begrenset oppad til kr pr. deltaker. Kursavgiften ble forskottert av arbeidsgiver mot trekk i lønn etter individuell avtale med den enkelte deltaker. Noen valgte trekk av et lite beløp over et lengre tidsrom, mens andre valgte å betale hele utgiften på en måned. Utgave/Gjelder f.o.m

6 4.3 Kostholdskurs Mange av de som har lyst til å slutte å røyke har motforestillinger fordi de er redde for å legge på seg. Vi gjennomførte derfor to møteserier à tre kvelder med ernæringsfysiolog Line Kristin Johnson. Disse ble godt besøkt og er også i etterkant blitt meget positivt omtalt både av deltakere og av ansatte som har hørt om kursene og ønsker at tilbudet gjentas. Det siste kurset ble holdt på Larvik Museum og var åpent for kommunens innbyggere. 4.4 Fysiske aktivitetstilbud Turtilbud i Bøkeskogen sammen med LOT. I tillegg kommunens egen ordning med grønn resept. 5. Økonomi - prosjektfinansiering Prosjektet hadde sin basisfinansiering i ordinært driftsbudsjett i HMS-tjenesten i Larvik kommune, prosjektleder er ansatt/avlønnet der. Det ble søkt ekstern del-finansiering til utvikling og gjennomføring av prosjektet samt finansiering av en ekstern evaluering. Søknaden om finansiering av en ekstern evaluering ble ikke imøtekommet og blir derfor ikke gjennomført. Utgifter til røykesluttkursene ble i hovedsak dekket av den enkelte selv med forskottering av utgiftene og lønnstrekk gjennom arbeidsgiver. Det ble gitt tilskudd til kursavgiften med kr pr kurs. Dette ble finansiert av KLP forsikring som er kommunens forsikringsaktør. Utgifter forbundet med gjennomføring av tiltak i videregående skoler ble forutsatt dekket av disse. Videregårende skoler har vært lite aktive, slik vi i Larvik kommune oppfatter det og har ikke hatt deltakere på røykesluttkurs i prosjektets regi. Det ble innvilget finansiering av deler av utgiftene gjennom Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Kreftforeningen og KLP (kommunens pensjonskasse) og Kreftforeningen. Larvik og omegn Turistforeningen bidro med turledere. 6. Prosjektorganisering Prosjekteier har vært Larvik kommune v/hms-tjenesten, ved leder Per Busk. Kari Krogsbøl Kristoffersen har vært prosjektleder. Prosjektgruppen har vært sammensatt slik; Personal v/mariane Karlsen, Bedriftslege Torstein Ness, HTV Gunvor Christiansen, HVO Anne Grethe Sanderud, RE-leder Tove Akre /Aase Tømte, Fylkesmannen v/elisabeth Vestbakke Haugen, Videregående skoler v/studierektor Karianne Balchen og HVO Bente Sommer Larsen, Idrettsjef v/jørgen Olsvoll Utgave/Gjelder f.o.m

7 7.1 Kritiske suksessfaktorer i prosjektet 7. Gjennomføring Det er ikke kjent at man i kommune-norge, eller for øvrig, har gjennomført en systematisk utprøving av ulike metoder og målt resultatene på en slik måte at det gir grunnlag for sammenligning finne ut hva som faktisk har best effekt/måloppnåelse. Vi er heller ikke kjent med at det på noen arbeidsplasser er gjort denne type røykeslutt med tilbud om valg av metode tilpasset og ønsket av den enkelte. Det var derfor store forventinger om å kunne hente ny kunnskap om hva som virker, Forutsetningen for å kunne foreta en slik gjennomgang var imidlertid at det ble påmelding til alle/de aller fleste kursene og i et antall som gjorde sammenlikning av varig røykslutt (6 mnd mnd +) mulig. Påmeldingen til de ulike kurstypene har vært svært ujevn. Det har også vært langt færre som har meldt seg på røyksluttkurs enn hva vi håpet på. Måltallet var satt til at 25 % av røykere skulle ta imot tilbud om kurs. En kritisk faktor var å få informasjon om røykesluttilbudene ut til alle ansatte og få dette presentert på en slik måte at det vakte positiv interesse. Ledere, verneombud og plasstillitsvalgte ble definert som sentrale i dette arbeidet. En forutsetning for å lykkes var involvering og eierskap fra alle impliserte. 7.2 Antall røykere ved prosjektstart Larvik kommune har ca ansatte. Det ble ved prosjektstart gjennomført en telling av antall røykere på hver arbeidsplassgjennomført ved at alle verneombud gjorde en opptelling og meldte antallet inn til hovedverneombudet. Ved prosjektets oppstart januar 2005 var status i alt 760 ansatte som røkte. Vi var inneforstått med at en slik anonym registrering, uten å involvere den enkelte ansatte, innebar flere mulige feilkilder, men fant at disse ville være så små at dette var akseptabelt ut fra prosjektets behov. Etterprøving av telleresultatet ved en stor enhet etter avsluttet prosjekt, viser at dette var riktig. Registrering av antall røykere på den enkelte enhet/avdeling ble gjennomført anonymt og hvem som røyker er ikke mulig å identifisere på personnivå. 7.3 Informasjonsspredning Både selve prosjektet, de ulike røykesluttkurs, aktivitetstilbud, derunder Ut på tur med turistforeningen, kostholdskurs, bruk av kommunens grønne resept m.v. ble omfattende presentert gjennom Larvik Info, kommunens intranett, lagt på web og sendt verneombud og ledere. Det ble gitt informasjon i personalforum, på ulike møtearenaer. Det ble sendt plakater til oppslag i alle enheter. Prosjektet har vært gjenstand for mye omtale i lokalavisen. Verneombudene hadde en aktiv rolle i forhold til å markedsføre prosjektet og følge opp deltakere på sin arbeidsplass. Av informasjonstiltak kan bla. nevnes: Tre ulike informasjonsmøter med verneombudene i desember 2004 Brev til alle fastleger desember 2004 E-post til alle ansatte fra informasjonssjefen med tilbud om kurs E-post fra HMS leder til alle leder om å formidle tilbudet til ansatte Utgave/Gjelder f.o.m

8 Særtrykk Larvik Info januar 2005 Larvik Info nr 3-05 med tilbud om kostholdskurs med ernæringsfysiolog Line Kristin Johnsen Larvik info nr 4-05 med artikkel Ja vi klarte det intervju med røykesluttere Intranettet og Larvik Info Presentasjon av Ut på tur aldri sur Et tilbud fra Larvik og omegn Turistforeningen om å g tur sammen etablere nye gode vaner sammen med andre 130 plakater i format A3 farger sent enhetene til oppslag Orientering på Personalforums møter Listen er ikke uttømmende! 7.4 Ekstern evaluering Det ble søkt om finansiell bistand til ekstern evaluering. Søknaden ble ikke imøtekommet. 8.1 Resultat i forhold til mandat 8. Prosjektresultat 1. Alle ansatte som røykte ved prosjektstart (januar 2005) har fått tilbud om røykesluttkurs. Flere ganger i prosjekt-perioden har alle ansatte fått orientering om ulike tilbud som røykesluttkurs, tur-opplegg i samarbeide med LOT og ernæringskurs. 2. Målet om 25 % deltakelse på røykesluttkurs er ikke nådd. Ved prosjektstart ble det påpekt at målet var alt for ambisiøst. Det viste seg å være riktig. Ca. 7 % har tatt imot tilbudet om deltakelse på røykesluttkurs. Telling viser imidlertid at 22, 5 % av kommunens røykere sluttet å røyke i prosjektperioden. 3. Synnergieffekt av fokus på røykeslutt, og positive helsetiltak som ernæringskurs, turgrupper m.v. antas å ha mye av æren for at antall røykere i Larvik kommune har blitt så sterkt redusert i prosjektperioden. 4. Deltakere på røykesluttkurs har selv valgt sluttmetode som forutsatt. 5. Det er lagt til rette for deltakelse med tilrettelegging fra arbeidsgiver i forhold til gjennomføring og finansiering. Det er gitt økonomisk bistand til dekning av kursavgift med kr pr deltaker og lønnstrekk etter avtale med den enkelte deltakers ønske. 6. Larvik kommune har ikke blitt en røykfri arbeidsplass. Hovedgrunnen er prosjekteiers endring av mandatet midt i prosjektet. Enkelte ansatte forlater fortsatt arbeidsplassen i arbeidstiden for å røyke, men sannsynligvis langt færre enn tidligere. 7. Det er gjennomført opplæring av en kommunal røykesluttinstruktør og tilbud om røykesluttbistand gis nå som et fast kommunalt tilbud i regi av kommunens HMSarbeid. Utgave/Gjelder f.o.m

9 8. Evaluering av de ulike metodene er vanskelig grunnet liten/ingen deltakelse på enkelte av kurstilbudene og dårlig respons på spørreskjemaer sendt de enkelte deltakere. 9. Hovedverneombudet uttaler at verneombudene, i forbindelse med registreringen, tilbakemelder at det fokus prosjektet har hatt på røyking har vært overveiende positivt, at det er positivt at arbeidsgiver bryr seg om ansattes helse og legger til rette for tiltak. Prosjektet har bidratt til at det er gjort noe med røykeadferd og røykeholdninger på arbeidsplassene. Kommentarer fra verneombudene i forbindelse med tellingen ved prosjektavslutning: Mange røyker mindre enn før, selv om de fortsatt røyker Når man har tellet antall røykere har verneombudene ikke kunnet skille mellom røykere som ikke røyker på jobb og de som gjør det, for eksempel av og til. Disse er tellet som røykere Det kan være røykere som er sluttet å røyke, der verneombudene ikke har kjennskap til dette. Det kan være nytilsatte som man ikke vet om røyker Vår telling er ikke vitenskap og feil vil finnes. Eventuelle feil vil sannsynligvis gå begge veier. Selv med dette forbehold er tallenes tale så tydelig at det gir klare indikasjoner på positiv effekt av prosjektet. 8.2 Røykeslutt i Larvik kommune i prosjektperioden Hovedverneombudet v/verneombudene gjennomførte en opptelling av antall røykere i alle verneområdene pr. januar/februar/mars I februar/mars 2006 ble det gjennomført en tilsvarende opptelling i regi av hovedverneombudet v/verneombudene. Arbeidssted Antall ansatte Antall røykere % av antall ansatte Antall røykere i % av antall ansatte Reduksjon antall røykere % av antall røykere Skoler/SFO % 95 12% % Barnehage/park % 47 28% + 1 Pleie og % % % omsorg Boligtjenesten % % % Andre % % % SUM % % % Merknader Etter møter med og positive innspill fra Vestfold Fylkeskommune, videregående skoler i Larvik, deltok både hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet ved Larvik videregående skoler som medlemmer i prosjektgruppen. Tilbud om kurs og de ulike tilbudene har omfattet også ansatte i videregående skoler. I hvilken grad tilbudene i praksis har nådd den enkelte røyker er ikke kjent.videregående skolers deltakelse og engasjement oppleves å ha fordampet underveis. Det har ikke vært deltakelse fra ansatte på VGS og prosjektdeltakelsen har i betydelig grad avtatt i løpet av prosjektperioden. Utgave/Gjelder f.o.m

10 8.3 Kommentarer - etterprøving av resultatene, Som det fremgår av talloversikten over røykehyppighet i forhold til arbeidssted, fremstår boligtjenesten som en enhet der nesten halvparten av alle ansatte er røykere (ved prosjektstart 49 % mot et snitt på 32 % i kommunen for øvrig). 11 % av røykerne i enheten sluttet å røyke i løpet avprosjektperioden, mot et gjennomsnitt for kommunen for øvrig på 22,5%. HMS-tjenesten inviterte derfor til møte med boligtjenestens ledelse den 9. mai 2006 for en gjennomgang av ovennevnte resultater, drøfting av disse, bla. for å prøve å finne mulige årsaker eller feilkilder. Registrering enheten selv hadde gjort i forkant av møtet stemte med prosjektgruppas tall og det ble konkludert med at registreringen var tilnærmet korrekt. Årsaken til det høye antallet røykere i boligtjenesten er ikke åpenbar. Det ble fokusert på hva kan man gjøre med dette. Ledelsen signaliserte ønske om øket satsing på tilbud om røykesluttbistand for de ansatte som ønsker det og spesiell tilrettelegging for slike kurs i enheten gjennom ulike stimuleringstiltak og positiv markedsføring. Det er presisert at man ønsker å gå forsiktig fram og bruke tid på dette Hvilke røykesluttmetoder virker hva sa deltakerne Antall røykere på de ulike tilbudene har vært varierende og i noen tilfeler så liten at det ikke kan gi grunnlag for å trekke noen konklusjoner om hva som virker og ikke virker. Det er ved to anledninger tatt kontakt med deltakerne for å finne ut effekt av kursene på kort og lengre sikt (3 6 mndr). Svarprosentene har vært for lav til resultatene kan gi noen sikre indikasjoner på hva som virker eller ikke. Med ovenstående forbehold gir nedenstående oversikt er en oversikt over valgte kurstilbud og hva vi så langt vet om varig røykeslutt. Kurstype Urter/Gjør det selv En hel dagssamling Daglig elektronisk kommunikasjon (sms/ e-post) Hypnoterapi Kursarrangør og varighet Pris pr deltaker Antall deltakere Kommentarer Dr. Kimo deltakere fortsatt røykfrie Allen Carrr Ingen ble Easyway røykfrie Happy Ending Gjennomført i Larvik på Furuheim v/remi Marents Annet De lyktes best der flere fra samme arbeidssted deltok Utgave/Gjelder f.o.m

11 9.1 Læring av prosjektet 9. Evaluering - implementering - veien videre Prosjektleders oppsummering: Tilrettelegging er viktig (tilrettelegging fra arbeidsgiver/tidspunkt/finansieringsbistand osv), men det aller viktigste er egenmotivasjon å ville dette. Positivt fokus virker motiverende, men all oppmerksomhet om røykeslutt er bra. Å gjennomføre røykeslutt sammen med kolleger er en helt klar suksessfaktor for å lykkes med å bli varig røykefri. Å hjelpe ansatte til å slutte å røyke er en prosess som bør gå over tid Videreføring av kunnskapen - veien videre I prosjektmandatet lå at tilbud om røykesluttkurs skulle etableres som et fast tilbud fra arbeidsgiver v/hms-tjenesten. En ansatt fra HMS-tjenesten har gjennomført et 16 timers kurs i regi av Sosial- og helsedirektoratets i å lede røykeslutt i grupper. Det første kurset ble gjennomført i mai/juni Det var 7 deltakere. Opplegg: 6 samlinger fordelt over en periode på ca. 35 dager Pris kr pr deltaker, som trekkes gjennom lønn. Tilbud til ektefelle/samboer om å delta, til samme pris. Maks 12 deltakere pr kurs, minimum 4 deltakere. Det arrangeres kurs etter behov, med tilbud om minst ett kurs hvert halvår. Etter ønske fra enheter kan det skreddersys opplegg tilpasset det enkelte arbeidssted Sluttord Visjonen var et Larvik kommune skulle bli et fyrtårn i kommune-norge når det gjelder å hjelpe ansatte til å slutte å røyke. At 22% av kommunens røykere sluttet å røyke i prosjektperioden er imponerende, men kan ikke uten videre krediteres prosjektet - alene! Når det gjelder visjonen om at ansatte, og spesielt ansatte i skoler og barnehager, skal fremstå som gode rollemodeller for den oppvoksende når det gjelder røyking, er det langt fra visjon til virkelighet. Dette er et tankekors. Det er en utfordring det bør gripes fatt i. Utgave/Gjelder f.o.m