Kraftig utvikling tross treg linje. Sjefer på skolebenken. Observa sjons post kan løse floker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftig utvikling tross treg linje. Sjefer på skolebenken. Observa sjons post kan løse floker 12-15 16-17"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr mars 2008 Doktor på «mini-terapi» Selv de aller minste av oss, som vesle Maja, trenger fysioterapi. Gunn Kristin Øberg har nylig tatt doktorgrad på fysioterapi for premature babyer som veier mindre enn 1500 gram. SIDE 6-7 Kraftig utvikling tross treg linje I Nordvest-Russland har telemedisin hatt en fantastisk utvikling, tross at hastigheten på linjenettet er så som så Sjefer på skolebenken Før de går i gang skal de nye sjefene ved UNN på introduksjonskurs Observa sjons post kan løse floker En ny observasjonspost på akuttavdelinga kan bedre pasientflyten i hele UNN, mener Gry Andersen og Jon H. Mathisen

2 leder En arena for alle Sykehusene er en arena for alle. Store og små, gammel som ung har en mening om sykehuset sitt. Det har vi merket i Narvik hvor samfunnet har hegnet om sykehuset sitt i det offentlige rom gjentatte ganger og det merket vi i forbindelse med styremøtet i februar da UNN-styret vedtok å endre på tilbudet i psykiatrien. Det medførte folkeengasjement og medieoppslag i mange kanaler. For ledelsen og medarbeiderne i sykehuset er det krevende at alle skal ha en mening om det vi foretar oss. Men tenk på alternativet. Det er viktig at vi som arbeider i sykehusene er inneforstått med at debatten som foregår i media og i offentlighetens rom, er verdifull for oss. Det er et gode i et demokratisk samfunn som vi verdsetter høyt i Norge. At det i enkelte tilfeller kan få uheldige utslag i form av medieoppslag om saker de ansatte burde kjent til før offentligheten, er prisen vi må betale. For ledelsen er det et mål å orientere medarbeiderne først om viktige saker. gå fra 3 stolte sykehus i Narvik, Harstad og Tromsø til ett fellesskap i Å helseforetaket UNN vil ta tid. LUO-prosjektet er et verktøy som brukes for å skape noe nytt, og når den ferske klinikkledelsen snart er på plass skal den nye organisasjonen fylles med innhold. Det vil ta mange år før vi kan se tilbake og kanskje humre litt over de forestillinger vi hadde om ting før endringene kom. Men det vil etter hvert bli aksept for det som om noen år er en selvfølge. UNN er det første sykehus i landet som oppretter et strategisk samhandlingssenter med telemedisin og kliniske IKT-tjenester som verktøy. Hensikten er å bruke teknologi for å styrke samhandlingen med primærhelsetjenesten og pasientene. Dette er fremtidsrettet og setter verdens nordligste universitetssykehus i posisjon som et moderne og nyskapende sykehus ikke bare i direkte pasientbehandling, men også i servicetilbudet ut mot pasienter og andre samarbeidspartnere i helsesektoren. Universitetssykehuset Nord-Norge har tatt mål av seg å bli det første sykehus i landet som tilbyr elektronisk kommunikasjon mellom pasient og sykehus. Pasienten skal gis tilgang til egen journal og sågar kunne sjekke loggen for å se hvem som har vært inne og tilegnet seg informasjon om ham. Et urealistisk fremtidsbilde? Ved Rikshospitalet Radiumhospitalet har man allerede i et utviklingsprosjekt tatt et første skritt i retning direktekommunikasjon med pasienter via Internett. En nettbasert tjeneste for kreftpasienter har som målsetting å hjelpe pasienter med å mestre sin sykdom og hverdag bedre. Denne webtjenesten tar utgangspunkt i symptomene og problemene til hver enkelt pasient. Gjennom «Min helse» kan de registrere problemer, finne konkrete råd og hjelp - samt overvåke utviklingen av egne symptomer og problemer over tid. Opplysningene blir tilgjengelige i rapporter og gir et godt utgangspunkt for symptombehandling, oppfølging og konsultasjon hos lege. Tjenesten legger dermed til rette for økt brukermedvirkning - og gjør det enklere å ta ansvar for egen helse og kommunisere med helsepersonell. Helsemyndighetene har i årevis jobbet målrettet for å understøtte utviklingen av elektronisk samhandling mellom nivåene i helsesektoren. Der er vi i godt sig over hele landet. Et naturlig neste steg er å utvikle løsninger for samhandling mellom helsevesenet og den enkelte bruker av helsetjenesten. Og her har UNN muligheten for å ta et kvantesprang inn i fremtiden med å tilby moderne kommunikasjon og la pasientene få rett til å råde over egne pasientopplysninger. Det er ikke bare en spenstig tanke, men om noen år, trolig en del av hverdagen vår. Hilde Pettersen Kst. Informasjonssjef UNN Sjokkert ove bibliotekne Karl-Heinz Valtl er den eneste ansatte, og ildsjel, ved biblioteket på Åsgård. Han mener det er en skam at biblioteket skal legges ned. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Dette er kunnskapsdumping i en tid hvor alle snakker om kunnskapsløft, sier Valtl oppgitt. Trist for brukerne Valtl ble fast ansatt i 50 prosent stilling høsten Da hadde han i lengre tid hørt at biblioteket skulle rustes opp, og at stillingsprosenten skulle økes. For tre uker siden fikk han derimot beskjed om å skrive et notat til UNN Tromsø om hvordan biblioteket kunne spare penger. Jeg skrev et notat, men for to uker siden fikk jeg beskjed om at hele biblioteket skal legges ned. Jeg vet ikke om de leste notatet en gang. Dette er trist. Ikke bare for meg personlig, men først og fremst for brukerne. Godt besøkt Biblioteket er åpent noen timer hver ukedag, og har rundt 100 brukere i uka. 2 leder

3 r dleggelse Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus The first formulation The first formulation (Formula of Universal Law) of the moral imperative "requires that the maxims be chosen as though they should hold as its supreme law "Always act according to that maxim whose universality as a law you can at the same time will", and is the "only condition u One interpretation of the first formulation is called the "universalizability test."[26] An agent's maxim, according to Kant, is his "subjective pr reason to act[27] The universalizability test has five steps: 1. Find the agent's maxim. The maxim is an action paired with its motivation. Example: "I will lie for personal benefit." Lying is the action, maxim. 2. Imagine a possible world in which everyone in a simi mila r posi siti tion to the real-world agent followed that maxim. 3. Decide whether any contradictions or irratio nalities arise in the po ossib ible world as a result of following the maxim. m. 4. If a contradiction or irrationality arises es, acting on that maxim is not t allowe d in the rea eal wo rld. 5. If there is no contradiction, then act in g on that maxim is permi miss ssib le, and in some inst stan ance ces required. Både pasienter og ansatte benytter seg av tilbudet, og fordelingen er 40 prosent pasienter og resten er ansatte. De vel 260 faste lånetakerne kan velge mellom bøker og magasiner. Mange blir overrasket over kvaliteten vi holder på biblioteket her. Men det er viktig å få frem at dette ikke bare er et sted hvor man låner en bok og drar. Det er et også et sosialt treffpunkt. Pasientene kan oppleve tiden på avdelingen som kjedelig, og setter derfor stor pris på dette stedet. Dette er trist, først og fremst for brukerne av biblioteket, sier bibliotekar Karl-Heinz Valtl. Viktig institusjon Biblioteket på Åsgård har bestått i rundt 40 år, og har rukket å bli en liten institusjon inne i sykehusinstitusjonen. Trivsel og avslapping for pasienter og gode fagbøker for ansatte har vært poenget for driften. Pasientene er naturligvis skuffet, og fagfolkene er sinte. De tror ikke at Tor Ingebrigtsen har tenkt godt nok gjennom dette. Jeg har ikke engang hørt noe fra direktøren etter jeg sendte notatet, og har heller ikke fått noe dato for endelig nedleggelse. Nei, Tor, la biblioteket leve, oppfordrer Karl-Heinz Valtl. UNN direktør Tor Ingebrigtsen var på ferie da artikkelen gikk i trykken, og ikke tilgjengelig for kommentar Studentenes representasjon i institusjo (1) Studentene skal ha minst 20 prosent av m organ som tildeles be slutningsmyndighet. De medlem, skal studentene ha rett til å møte me tale- og forslagsrett. (2) Bestemmelsen i første ledd kan fravikes d enstemmig bestemmer noe annet. En un lugar de la Mancha, de cuyo nombre no quiero acordarme, no hace mucho tiempo t que vivíaun hidalgo de los de lanza en astillero, adarga antigua, rocín flaco y galgo corredor. Boka inneholder de seneste retningslinjene innenfor hjerte-lunge-redning og er oppdatert på moderne skade- og sykdomsbehandling. Forfatterne tar også for seg etiske og juridiske sider ved sykepleierens ansvar i akuttsituasjoner. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: web: nyheter 3

4 Fødestua i Narvik sommerstenges I år som i fjor er det fødeavdelingen ved UNN Harstad som avlaster UNN Narviks fødestue i fem sommeruker. Dette er ikke en løsning vi ønsker, sier avdelingslederen for kvinneklinikken ved UNN HF, Olaug Kråkmo. Tekst og foto: Thomas Schanche Det blir tomme babysenger på føden i Narvik til sommeren. Direktøren ved UNN har beslutet at fødeavdelingen ved Narvik, UNN, skal være sommerstengt i 5 uker sommeren Dette bygger på en totalvurdering av faglige og økonomiske forhold. Tiltaket er besluttet også etter en vurdering av erfaringene ved fjorårets sommerstegning av fødeavdelingen ved UNN Narvik. Det var en fullt forsvarlig gjennomført stegning, og det oppsto ingen uheldige hendelser i den perioden. Fødende kvinner fra andre deler av regionen har ofte lengre og vanskeligere reiserute enn avstanden Narvik Harstad. Ikke ideelt Dette er ikke en løsning vi ønsker, sier avdelingslederen for kvinneklinikken ved UNN HF, Olaug Kråkmo. Hun påpeker at en totalvurdering av faglige og økonomiske realiteter tvinger frem innsparinger og at direktørens beslutning om sommerstegning av fødeavdelingen i Narvik er vurdert opp mot andre tiltak. I følge avdelingslederen har det de siste årene blitt tiltakende vanskelig å skaffe ferievikarer til alle fødeenhetene i området. Fødeavdelingene i Harstad og Tromsø ville i noen grad ha måttet konkurrert med Narvik om vikarene dersom alle tre avdelingene skulle hatt sommeråpent Tøft for fødende Det har vært sterke reaksjoner på sommerstengingen i Narvik-samfunnet. At alle fødende må reise til til Harstad oppleves av mange som en stor belastning, spesielt for førstegangsfødende som allerede fra før er nervøse for hva som skal skje. Høygravide opplever ofte falske «alarmer» og det er ikke alltid lett for en kvinne å vite når man skal sette i gang hele apparatet med transport til Harstad. Ansatte Pingvinen møter på pauserommet ved fødestua i Narvik, sier de allerede nå får spørsmål fra bekymrede gravide med termin til sommeren. De ser ikke på transport til Harstad med fullt bemannet ambulanse som uforsvarlig, men liker ikke at fødende skal bekymre seg ekstra. De ansatte er dessuten lite fornøyde med at de må bruke fire av fem ferieuker i fellesferien. Seniorsaken I en arbeidsgruppe med mange godt voksne ansatte og mye skiftarbeid, er flere av de ansatte på fødeavdelinga redde de skal slite seg ut uten de nødvendige avbrekkene i løpet året. De ansatte ser saken i sammenheng med seniorsaken. Dersom seniorene ikke orker å stå arbeidslivsløpet ut, frykter de at mye verdifull kompetanse forsvinner ut av sykehuset. Kostnadene med å skaffe ny kompetanse mener de langt vil overstige velferdskostnadene for å beholde seniorene. Avdelingsleder Olaug Kråkmo, påpeker at det er vanlig å måtte ta ut mesteparten av ferien i fellesferien. Sommerstegning er ikke ønskelig, men nødvendig fra vår side. For de fødendes skyld er det viktig at vi ikke krisemaksimerer situasjonen, sier avdelingslederen. Det vil være tilbud om svangerskapskontroller i hele stengningsperioden samt en beredskaps- og vurderingstjeneste ved jordmor. Lokalt vil det bli informert individuelt og i media om detaljer i tilbudet i denne perioden 4 nyheter

5 nyheter 5

6 Doktor med «dynam Selv de aller minste av oss trenger fysioterapi. For tidlig fødte barn med fødselsvekt under 1500 gram, henvises rutinemessig til fysioterapi for vurdering og eventuelt oppfølging med tanke på bevegelsesutviklingen. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Marius Fiskum Gunn Kristin Øberg har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling om fysioterapi til for tidlig fødte barn. Hun har sett at rådende praksisutøvelse blant fysioterapeuter må justeres for bedre å kunne fremme disse barnas bevegelsesutvikling. Fysioterapiutøvelsen må bli mer spesifikk enn hva den ofte har fremstått som frem til i dag. Fra tidligere eksisterer det relativt få studier som retter seg direkte mot fysioterapibehandling til for tidlig fødte barn i perioden mellom termin og ett års korrigert alder. Derfor har dette på ett vis vært et pionérprosjekt. Aldri tidligere har det vært gjennomført en kvalitativ studie med fokus på faktisk fysioterapipraksis i møte med for tidlig fødte barn, forteller Øberg. En uensartet risikogruppe Hensikten med å gi fysioterapi til for tidlig fødte barn er å understøtte og fremme barnas bevegelsesutvikling. For tidlig fødte barn er en uensartet gruppe, men de har det felles at de har større risiko for å utvikle en del tilstander, enn hva barn født til termin har. Som gruppe har barn som er født for tidlig med en fødselsvekt under 1500 gram og spesielt de med fødselsvekt under 1000 gram, en økt risiko for utvikling av ulike vansker og utviklingsforstyrrelser enn terminfødte barn. Alvorlighetsgraden på følgetilstandene varierer. Funksjonsforstyrrelsene kan for eksempel være alt fra språkforsinkelser, Gunn Kristin Øberg har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling «Fysioterapi til for tidlig fødte barn: Om sensitivitet, samhandling og bevegelse». Dette har på ett vis vært et pionerprosjekt, sier Øberg. lærevansker, oppmerksomhetsforstyrrelser og forsinket bevegelsesutvikling til mer alvorlige funksjonsforstyrrelser slik som cerebral parese, forklarer Øberg. Mange for tidlig fødte barn vokser imidlertid opp uten spesielle vansker mens andre vil ha behov for ekstra stimuleringstiltak. Å gi fysioterapi til de barn som trenger det, kan gi dem en mer positiv bevegelsesutvikling. CP er en lidelse som ikke kan trenes bort, men trening kan hjelpe barn med CP til et høyere funksjonsnivå, opplyser den nye doktoren. Filmer kuvøsebarna Med en slik forståelse om hva for tidlig fødsel kan føre til, er spørsmålet hvordan kan fysioterapeuten vite om et barn vil streve med sen bevegelsesutvikling? Og videre; hvordan vite om noen vil utvikle CP? Vi foretar jevnlige, systematiserte kliniske undersøkelser av for tidlig fødte barn med fødselsvekt under 1500 gram. I tillegg bruker vi fysioterapeuter her på UNN en undersøkelsesmetode som kalles «General Movement Assessment», hvor vi starter med å filme barna mens det ennå er syv-åtte uker igjen til termin, og gjentar filmingen flere ganger opp til de når tre-fire måneder gamle etter korrigert alder. Fysioterapeutene ser etter spesielle bevegelsesmønstre når de studerer filmopptakene. De sammenligner barnas bevegelser opp mot en standard for hvordan barn på forskjellige alderstrinn skal bevege seg. De systematiserte kliniske undersøkelsene og resultatene fra «General Movement Assessment» danner sammen grunnlaget for deres vurdering. Ser vi forsinket eller mulig avvikende bevegelsesutvikling setter vi i gang stimuleringstiltak. «Tilpassede dynamiske hender» Å stimulere spedbarna på forskjellig vis, er mye av det fysioterapien til for tidlig fødte barn består av. Tidligere har tilrettelegging av miljøet vært vektlagt i stor grad for at spedbarnet skulle gis mulighet for utforsking av egne tilgjengelige bevegelsesløsninger i forhold til aktuell aktivitet mens fysioterapeuten skulle berøre spedbarna i minst mulig grad. Dette går Øbergs studie mot. Det er viktig at fysioterapeutene møter spedbarna på barnas egne premisser. Ved siden av tilpasset miljøtilrettelegging synes det vesentlig at fysioterapeutene bruker hendene sine aktivt og målrettet på spedbarna til å gi støtte, stimulere, guide eller gi berøringsstimuli tilpasset spedbarnets problem slik det fremstår i øyeblikket. Denne hjelpen justeres og modifiseres kontinuerlig i forhold til barnets bevegelse. Jeg har kommet frem til et nytt begrep, «tilpassede dynamiske hender», som nettopp betyr at man skal tilpasse mengden av berøring etter hver babys behov. Barna mestrer ferdigheter bedre og raskere på denne måten. Foreldrene er med Å skulle trene opp en prematurfødt baby tar tid og foreldrene er en viktig ressurs. Foreldrene er med på terapien, det er veldig viktig både for dem selv, og for barnet. Så er det en oppgave å overføre kompetansen med dynamiske hender til foreldrene, slik at de kan trene og stimulere barnet hjemme. Foreldrene må få en kroppslig kompetanse i å kunne kommunisere med barnet ved bruk av tilpassede dynamiske hender. Tidligere fortalte ofte bare terapeuten hva foreldrene skulle gjøre, mens det nå i større grad bør vektlegges at foreldrene selv får stimulere eget spedbarn under veiledning av fysioterapeuten. Det er jo de som er mest sammen med barnet som bør beherske teknikken, sier Øberg. Små mirakler Den nye doktoranden er både ydmyk og takknemlig over å få lov til å arbeide med for tidlig fødte barn og deres nærmeste. Det er en sårbar situasjon for familiene. Jeg har hatt mange sterke møter med barn og foreldre, men samtidig er det en veldig givende jobb. Sammen med foreldrene prøver mine kollegaer og jeg å finne ut av ting og hva som synes å tjene det enkelte for tidlig fødte barnet best. Hvert barn er en egen personlighet, og hvert barn er et lite mirakel, smiler doktoren. fakta Av fødte barn i Norge årlig, er rundt født mer enn tre uker før termin. Mellom 820 og 1000 av disse for tidlig fødte barna har en fødselsvekt under 1500 gram. For tidlig fødte barn ved UNN kan ligge på avdelingen Nyfødt Intensiv i kortere eller lengre tid. Noen av disse må ligge i kuvøse over litt tid, mens andre er i god form og kommer raskt over i seng. 6 nyheter

7 iske hender» Ta turen til Tromsø! Velkommen til Elisabethsenteret Er du hjerte- eller lungesyk? Ønsker du å forebygge? Ta turen innom oss for nærmere informasjon om våre ulike tilbud. Vi har flotte hotell-, konferanserom og kafé med byens tøffeste utsikt. Telefon: Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Maja ble født åtte uker før termin, men har ifølge moren Susanne Schølberg vokst masse de siste ukene. Å behandle slike små, vevre kropper, er hverdagen for Gunn Kristin Øberg. Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss nyheter 7

8 Ung og innlagt p reportasje 8 reportasje

9 Snøen ligger tett rundt UNN Åsgård. Det er stille og kaldt i de milelange gangene. Men på avdeling Sør 2 er det varmt og folksomt. Vi setter oss på et samtalerom innredet i beroligende blåfarger. På bordet står kopper med rykende kaffe, men de glemmes fort av. Vil bryte ned tabuer Barbro har på seg dongeribukse og en svart høyhalset genser. Hendene ligger foldet i fanget. Hun har sagt seg villig til å fortelle sin historie, og tar belastningen ved å stå fram for å bryte ned tabuene rundt psykisk syke. Det burde være like akseptert å være innlagt på UNN Åsgård som ved UNN Breivika, mener Barbro. Hun tror at det for mange ligger svært fjernt å få en psykisk lidelse og kanskje legges inn på et psykiatrisk sykehus, men slik er ikke realiteten. Alle kan få en depresjon i løpet av livet, sier hun. 22-åringen lider av anoreksi og depresjon, og har en lang sykdomshistorie. Som trettenåring ble hun innlagt for første gang. Jeg innså ikke at jeg var syk. Det var foreldrene mine som fikk meg innlagt, sier Barbro. Hun var avmagret og hadde som eneste tanke å gå ned i vekt det negative ved kroppen måtte kompenseres med å være tynn og skoleflink. Jeg trodde at livet mitt ville bli bedre hvis jeg ble tynn nok. Er ungdomstiden alltid preget av moro, venner og frihet? Barbro Paulsen forteller en annerledes ungdomshistorie. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Mireille Jacques å sykehus Hørte ikke på moren Vennene mine var ganske fortvilte, erindrer Barbro. Hun husker en episode hvor hun kom på skolen og fortalte at moren mente hun hadde en spiseforstyrrelse. Det kom som et sjokk da vennene ikke samtykket i at det var helt sprøtt. Moren forsøkte iherdig å forklare henne hva som ville skje med kroppen hennes, men spisevegringen fortsatte. Jeg fikk ikke mensen. Jeg er kortere enn hva jeg skulle være og har beinskjørhet. Det er først i de to-tre siste årene det har gått inn på meg hvilke konsekvenser sykdommen har. Alle advarte meg, men jeg trodde ikke på dem. Jeg var jo verken syk eller tynn, sier Barbro. Barbro tror det er en sammensatt årsak til at hun fikk anoreksi. Hun tenker at det har noe å gjøre med dagens oppvekstvilkår. Du skal være skoleflink, god i sport, ha mange venner, jobbe, reise og så videre. Du skal kunne alt som ungdom, sier Barbro. Selv la hun sammen andre jenters gode egenskaper til en idealperson hun måtte prøve å bli. Det er noe hun ønsker at Barbro Paulsen har tilbragt mye av ungdomstiden sin i disse gangene. Hun forteller sin historie i håp om å bryte ned tabuer rundt det å være psykisk syk. reportasje 9

10 ungdom ikke skal gjøre sette seg uoverkommelige mål. Det er ingen som er perfekt. Ikke legg lista for høyt. Det er bare en av deg og en av meg, sier Barbro med klar og sterk stemme. Hun råder ungdom å søke hjelp dersom et problem blir altoppslukende. Det er ikke skamfullt å be om hjelp. Det er en styrke. Fikk tilrettelagt skolegang Jeg brukte fem år på videregående fordi jeg flere ganger ble så syk at jeg ikke kunne gå på skolen. Det har vært veldig vondt å se medelever gå videre med livet sitt, forteller Barbro. Hun var innlagt samtidig som hun hadde halv skoledag. Lange dager klarte jeg ikke, sier Barbro. Det var veldig bra gjort av skolen og lærerne. De hjalp virkelig til med tilrettelegging. De hadde øynene åpne for hva som er mulig å få til med litt flere ressurser. Kontrastfylt tilværelse På andreåret ble jeg innlagt på medisinsk avdeling, og kom ikke tilbake på skolen. Jeg sa til læreren at klassen kunne få vite hvorfor. Noen klassekamerater besøkte meg og det var hyggelig, sier Barbro. Hun forteller at tiden på skolen hvor det var full fart, sto i skarp kontrast til tiden på sykehuset. Det var også en tydelig forskjell på hva hun selv og hennes medelever fokuserte på. De kunne eksempelvis snakke om hvilke ferieplaner de hadde, noe som var uaktuelt for henne. Jeg kunne ikke dra på ferie fordi jeg var for syk. Tabu og skam Psykiske sykdommer er fortsatt tabubelagt. Jeg har skjemtes i alle år, sier Barbro. Hun mener at det er lite kunnskap og aksept rundt psykiske lidelser, og at det har sammenheng med hvordan media framstiller psykisk syke. Barbro tenker at det er viktig å integrere og ufarliggjøre. Hun følte seg sår og satt til side da folk rundt henne nølte med å ta kontakt. Det er viktig at man blir behandlet på samme måte som før, sier hun. Barbro har også slitt med selvskading, og det er noe hun er forsiktig med å fortelle om fordi hun er redd det kan gi en smitteffekt. Barbro lærte selv av andre som drev med det. Der og da tenkte ikke hun så mye på konsekvensene av selvskadingen. Jeg kan gå i t-skjorte fordi jeg har vært operert og det vises ikke så godt at det er selvforskyldt, men armene mine er langt fra fine. Jeg angrer forferdelig på at jeg skadet meg selv. Jeg har bestemt meg for at hvis noen spør hvorfor armene mine ser slik ut, skal de få et ærlig svar. Jeg vil ikke gjemme meg selv mer. Jeg skal være meg selv med min historie, selv om den kanskje vil få enkelte til å trekke seg unna. Dessverre har jo mange enda fordommer mot psykisk syke, kanskje også ubevisst. Er livet verdt å leve? Barbro forteller at det var ganger hun var så syk at tilværelsen virket meningsløs, og da slo tanken om selvmord inn. Første gang jeg prøvde å ta livet mitt var jeg 16 år. Da jeg var 18 forsøkte jeg igjen, men ble heldigvis stoppet, sier hun. Jeg tenkte at alle ville få det bedre, familien min og meg selv. Mange sier at det er en egoistisk handling, men selvmord er ofte gjennomtenkt. Det burde være like akseptert å være innlagt på UNN Åsgård som ved UNN Breivika. Sosialt innskrenkende Det å være ung og innlagt på sykehus er svært frustrerende for Barbro. Man har ikke det sosiale livet man vanligvis har som ung. Man skal være fri og frank. Det er mulig å få perm, men det kommer an på hvilken tilstand man er i. Jeg har vært under veldig mye tilsyn og tvang fordi jeg har vært så syk, sier hun. Tenker du mye? Jeg tenker hele tiden. Jeg jobber med det å tenke mindre. Jeg tenker på utdanning. På om jeg kommer til å leve et normalt liv. Jeg tror at man kan være lykkelig, men samtidig ha en del nedturer. Barbro forteller at hun har familie som har tatt vare på henne og venner som har vært til god støtte. Jeg setter veldig pris på mine nære venner. Å prate åpent med dem har kommet med tida. For å ha gode venner må du være ærlig, men jeg har også venner som ikke vet at jeg er her, sier hun. Barbro forteller at det å snakke med dem føles både friere og belastende. Hun kjenner en redsel for hva folk vil tenke, men klarer å fokusere mindre på andres mening nå enn tidligere. Jeg angrer forferdelig på at jeg skadet meg selv, men har bestemt meg for at hvis noen spør hvorfor armene mine ser slik ut, skal de få et ærlig svar. Jeg vil ikke gjemme meg selv mer. Jeg skal være meg selv med min historie, selv om den kanskje vil få enkelte til å trekke seg unna. Dessverre har jo mange enda fordommer mot psykisk syke, kanskje også ubevisst. Man må være den man er og stå for det, slår hun fast. Derfor er det viktig for Barbro å ikke la seg påvirke av andres meninger og selv lære folk å kjenne. Hun påpeker at det er spesielt mye baksnakking blant jenter, noe hun selv har blitt utsatt for, og som hun mener kan ha vært med på å svekke selvtilliten hennes. Utenfor det «vanlige» liv Det har også vært tøft å snakke sammen med de som har kjennskap til hennes sykdom. Grunnen er forskjellen i erfaringer. Jeg mangler kompetanse på det «vanlige» livet, sier Barbro. Jeg har ikke reist. Jeg har aldri hatt en ordentlig jobb. Jeg har aldri møtt mange mennesker. Jeg har erfaring med hvor vondt ting kan være. I den sammenheng kommer vi inn på aktivitetsmulighetene ved Åsgård. Barbro forteller at store deler av kulturtilbudet ved sykehuset har falt bort og det er begrenset med ting man kan ta seg til. Hun savner det tidligere kinotilbudet som ga henne muligheten til å få med seg en film mens den var aktuell. Det var også en fin ting hun kunne snakke om med venner utenfor sykehuset. Positiv utvikling Jeg har fått trening i å snakke og fortelle om meg selv, sier Barbro. Hun forteller at hun trakk fram mange negative sider ved seg selv, men at terapeuten fikk henne til å se de positive. Det har vært en viktig del av behandlingen å sette fokus på at man skal «ut» og fungere. For ett år siden var Barbro ute på byen for første gang. Hun beskriver det som surrealistisk. Det var mange ting jeg skulle «lært» for lenge siden, sier Barbro. I begynnelsen var det skummelt og slitsomt. Nå går det greit. Hun har også fått seg kjæreste. Han har vært veldig forståelsesfull. Vi har tatt det skritt for skritt. Det tok lang tid før jeg orket et forhold, før jeg orket å slippe noen nær meg. Plutselig var det en åpning for det, og så var han der, forteller hun og smiler. Jeg er veldig heldig. Han ser meg, ikke diagnosen. Det psykiatriske tilbud Jeg synes det er store mangler i voksenpsykiatrien for unge pasienter, sier Barbro. Hun mener at det ikke er tilstrekkelig fokus på at man er ung og senere skal fungere i dagliglivet. Barbro presiserer at mange behandlere er flinke til dette, men det kunne vært mer organisert. Hun ser også et behov for mer tilrettelegging i forhold til skole og jobb. Jeg har venner som får jobbsøkingskurs på Aetat, men det hjelper dem ikke så mye. De trenger noe som virkelig fanger dem opp. En annen ting Barbro peker på er aldersinndelingen i psykiatrien. Ved fylte atten år innlemmes psykisk syke i voksenpsykiatrien. Hun mener at ungdom på atten år ikke kan kategoriseres som voksne. Det er veldig skummelt som attenåring å bli innlagt på en lukket avdeling hvor det er personer med tunge sykdommer. Du får ikke så mye håp. Redd for kutt Nylig varslet UNN nedskjæringer i psykiatrien og Barbro frykter at det vil få alvorlige konsekvenser for henne selv og andre. I den siste tiden har hun hatt planlagte innleggelser og et godt behandlingsteam. Sør 2 er en avdeling som har opparbeidet seg kompetanse på sammensatt problematikk. På distrikspsykiatriske sentre har de ikke samme kompetanse, sier hun med en bekymret mine. Jeg trodde at livet mitt ville bli bedre hvis jeg ble tynn nok. Jeg er redd for å falle tilbake når dette tilbudet blir borte. Barbro er svært engasjert i saken og har sammen med en venninne skrevet leserinnlegg i aviser og brev til en stortingspolitiker. Hun synes det er merkelig at det kuttes i denne sektoren siden den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri fra 1999, varer ut Tjue sengeplasser forsvinner og det vil føre til større press på akutten, argumenterer Barbro. Det kan igjen føre til at psykisk syke må bli svært dårlige før de blir innlagt og at det blir behov for en lengre rekonvalesenttid. De sier de skal spare de unge, men mange som er syke har barn. Kutt av så mange sengeplasser vil indirekte gå ut over barn og unge som ikke har friske foreldre, legger hun til. 10 reportasje

11 Tromsøs mest solgte SUV! Tromsøs mest solgte SUV! Honda CR-V fra kr ,-* Vi har leveringsklare biler på lager! Vi har 12 leveringsklare biler til påske! Hengerfeste og motorvarmer inkludert i prisen! Gjelder ved kjøp uten innbytte Vi har leveringsklare biler! Honda CR-V fra kr ,-* Vi har 12 leveringsklare biler til påske! Hengerfeste og motorvarmer inkludert i prisen! Gjelder ved kjøp uten innbytte Vi har leveringsklare biler! Honda CR-V fra kr ,-* * Gjelder ved kjøp uten innbytte * Gjelder ved kjøp uten innbytte reportasje 11

12 reportasje 1,4 millioner mennesker. 38 byer landsbyer. Hundrevis av kilometer til nærmeste sykehus. Dårlige veier, store myrområder og elver. Da blir selv gammeldagse analoge kobberlinjer den reneste autostrada. Telemedisin har hatt en fantastisk vekst i Nordvest-Russland. Tekst: Jan Fredrik Frantzen, NST Foto: Arnt Uchermann og NST Linje som 12 reportasje

13 redder liv reportasje 13

14 I 1996 startet et prosjekt i regi av Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og meningen var å knytte sammen en rekke helseinstitusjoner i Arkhangelsk i et elektronisk nettverk. Med dette kunne legene sende over stillbilder, tekstmeldinger og bestille og gi konsultasjoner til hverandre. Men det ble raskt klart at det ville bli altfor dyrt å bygge ut en helt ny infrastruktur for kommunikasjonen. Dermed bestemte man seg for å bruke de gammeldagse analoge kobberlinjene. Det gikk ikke fort, men det virket. 97 prosent fikk lokal behandling En ny studie rundt dette prosjektet viser at nettverket har gitt mange fordeler for både helsevesenet og pasientene i Arkhangelskregionen. Pasientene slapp strevsomme reiser over lange avstander, der kanskje båt eller fly kanskje var de eneste måtene å komme seg til spesialist. Studien vår viser at anbefalinger fra spesialister på de sentrale sykehusene i Arkhangelsk gjorde at inntil 97 prosent av fjernkonsulterte pasienter kunne behandles av den lokale legen der de bodde, forteller tidligere prosjektleder Svetlana Manankova Bye ved NST. Også legene sparte tidkrevende og kostbar transport for å komme seg ut til distriktene for å bistå de lokale legene. Kun tre prosent av telekonsultasjonene resulterte i at spesialister måtte reise ut til distriktene for å behandle pasientene direkte, forteller studien. Dessuten førte arbeidet til at tilleggsundersøkelser ble anbefalt i 38 prosent av telekonsultasjonene, og i 18 prosent ble behandlinga endret etter konsultasjonen, forteller hun videre. Tre klare fordeler Det telemedisinske nettverket ga tre klare fordeler, sier Svetlana M. Bye. For det første ble det lettere for legene ute i distriktene å stille diagnoser når de konsulterte med spesialister i Arkhangelsk. For det andre kunne spesialistene forberede seg bedre hvis de måtte rykke ut for å hjelpe de lokale legene, og til slutt ga dette systemet bedre mulighet til å følge opp pasientene med spesialisthjelp på avstand etter at de hadde fått behandling. Enkelt system reddet liv Og det reddet liv. Helt i starten av prosjektperioden i 1996 ble det nye systemet stilt på prøve. Datteren til sjefen for garnisonen på Novaja Semlja fikk svangerskapsforgiftning og skulle sendes til Med mobile telemedisin-enheter kunne legene måle puls og oksygennivået i blodet til pasienter ute i felten. Dataene sendte de videre til spesialister for vurdering. 14 reportasje

15 Arkhangelsk med fly. Men der var det så dårlig vær at de ikke kunne lande, så de måte fly til den lille byen Kotlas, syv hundre kilometer sør for Arkhangelsk by, der de egentlig skulle lande. Legene ved sykehuset i Kotlas sendte inn bilder og gjennomførte konsultasjoner med spesialistene i Arkhangelsk flere ganger daglig mens hun var kritisk syk. Det gjorde at hun kom seg gjennom svangerskapsforgiftningen og gjennomførte fødselen på vanlig måte uten komplikasjoner, forteller Bye videre. Antallet konsultasjoner steg jevnlig utover i prosjektperioden. Ett år etter prosjektstarten ble det gjennomført 56 telekonsultasjoner mellom tre telemedisin-stasjoner. Men antallet konsultasjoner bare økte ettersom nettverket ble bygd ut og dataprogrammene ble bedre. Bruken øker fortsatt I 2004, tre år etter at prosjektet var ferdig, var antallet telekonsultasjoner steget til 245 i året. Og i samme perioden økte antall stillbilder som ble sendt fra distriktene og inn til Arkhangelsk fra 272 til Og denne trenden fortsetter. Ved utgangen av år etter prosjektstarten og fem år etter at det ble avsluttet fra norsk side var det bygd ut 24 telemedisinske stasjoner i regionen. Antallet telekonsultasjoner hadde da økt til 387 i året. Hele nettverket utviklet sin egen framdrift, og de russiske legene brukte systemet på andre måter enn de norske prosjektdeltakerne i utgangspunktet ikke hadde lagt opp til. I tillegg akutte og livstruende situasjoner ble nettverket også brukt til å sende bilder av diabetessår fra distriktene inn til Arkhangelsk. Resultatet var at de forhindret en rekke amputasjoner ved å justere insulindosene på bakgrunn av bildene som ble sendt til spesialistene. I det hele tatt var terskelen veldig lav hos de russiske legene for å ta i bruk telemedisin. De store avstandene, de dårlige veiene og den elendige økonomien i Russland på 1990-tallet gjorde dette til et naturlig valg for dem. Og nå bygger og driver de altså nettverket videre på egen hånd, avslutter Bye. referanse «Telemedicine in practice in Arkhangelsk region, Russia: from a blank page to routine operation. Svetlana M. Bye, Nasjonalt senter for telemedisin og Andrei Manankov, Arkhangelsk Regional Telemedical Centre. International Journal of Circumpolar Health 66:4, 2007, s » Er du feilbehandlet av lege / sykehus? Er du skadet på jobb eller i trafikkulykke? Får du den erstatning og de trygdeytelser du har krav på? VI HJELPER DEG RASKT OG EFFEKTIVT Kontakt oss i dag for gratis vurdering av din sak. Telefon Vi fører hjelpemidler for COLO ILEO UROSTOMI Fagpersonell som hjelper deg Samtalerom på apoteket Besøk på sykehusavdelingen Hjemmebesøk av sykepleier Hjemkjøring etter avtale Levering pr post ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett (Foto: Nasjonalt senter for telemedisin) reportasje 15

16 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen De nye klinikklederne skal gjennom et introduksjonsprogram. Mange av dem starter i sin nye jobb allerede 31. mars. Klinikksjefene på skolebenken De nye klinikklederne er nå på plass, men før de kan ta jobben fatt må det utdanning til. Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Før de nye klinikklederne tar fatt på jobben, tilbys de et introduksjonsprogram. Her skal de nye lederne introduseres for de føringer, prinsipper og rammer som ligger til grunn for etablering av den nye strukturen. Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen ønsker en felles oppstart for klinikk, senter og stabsledere. Personal- og ressurssenteret har laget en prosjektplan for lederutviklingen i UNN. Gjennom et introduksjonprogram som i første omgang strekker seg over to dager skal den nye ledergruppen bli presentert for rammene de skal jobbe innenfor i tiden som kommer. Haster Ifølge prosjektmedarbeider Max Jenssen er det viktig at alle de kommende lederne deltar på møtene, selv om noen vil starte opp senere i år. Allerede 31. mars trer de fleste nye klinikklederne inn i sine nye posisjoner. LUOs prosjektgruppe har hentet inn forelesere og rådgivere både internt og eksternt for å holde forelesninger under introduksjonsprogrammet. Vi kan ikke vente med dette arbeidet til etter sommeren. Det må gjøres nå, understreker Jenssen. Planen for omorganiseringen forholder seg til en stram tidsplan, noe som er helt nødvendig siden utvikling av klinikkene i løpet av andre og tredje kvartal, vil danne grunnlag for blant annet virksomhetsplanen for året Linjestruktur Første dag i introduksjonsprogrammet starter allerede 3. april, mens andre dag arrangeres 9. april. I tillegg planlegges ytterligere en dag i programmet i løpet av våren. Det haster å få klinikklederne der de skal være i prosessen, for om ikke lenge vil LUO (langsiktig utvikling og omorganisering) slik vi kjenner den, være borte. Innen midten av juni skal prosjektet LUO over i linjestrukturen til sykehuset. Dette innebærer at en del av LUOs delprosjekter som kjøres utenfor linjen, videreføres innenfor rammene av ny organisasjon til de er sluttført. 16 nært & nyttig

17 Tips oss! / UNN i 100 I 2008 tilbyr UNN HF over 100 forskjellige opplæringskurs for pasienter og pårørende. Tekst: Sverre Bottenvann Det er veldig viktig å synliggjøre at disse tilbudene eksisterer, sier Tone Nøren ved lærings- og mestringssenteret (LMS) i Tromsø. Somatikk og psykiatri Tilbudene er rettet mot pasienter og pårørende som skal leve med en kronisk eller langvarig sykdom, eller funksjonsnedsettelse. De har det til felles at de er lagt opp som gruppebasert opplæring. LMS har kartlagt all gruppebasert opplæringstilbud ved UNN og vi er veldig stolte over at UNN nå kan tilby opplæringstilbud både innenfor somatikken og psykiatrien. For mennesker med kroniske lidelser er det viktig å få snakket med andre i samme situasjon. Opplæringstilbud er en av fire hovedoppgaver for UNN, så det å få frem hvilke tilbud som fins er viktig for oss, og bra for brukerne, sier Nøren. Oversikt på nett Gruppene bestod av deltakere i snitt i forskjellige typer opplæringstilbud betyr at det fins tilbud om alt fra det å mestre ADHD, til å leve med tinnitus eller stomi. Nå tilbys riktignok ikke 100 forskjellige opplæringstilbud ved hvert av foretakene i Helse Nord. Derfor kan det være greit å undersøke nærmere hva som tilbys når, og hvor, slik at eventuelle brukere kan planlegge aktuelle kurstilbud. For å få en oversikt over alle tilbudene, kan man bruke internettadressen no/lms. Alternativt kan man få mer informasjon om påmelding ved å ringe sentrene i Harstad, Narvik eller Tromsø, opplyser Tone Nøren. fakta Lærings- og mestringssenteret i Harstad: Narvik: Tromsø: Kosthold mot ADHD: Barn med ADHD kan få økt konsentrasjon og mindre konflikter hvis de kutter ut melkeprodukter. Det viser en ny studie fra Universitetet i Stavanger. 23 barn med ADHD kuttet ut melkeprodukter, og resultatet var oppløftende. Lege og nevrokjemiker Karl-Ludvig Reicheld mener at årsaken kan være at enkelte ikke klarer å bryte ned et matprotein, som i tur øker peptidnivået i kroppen. Det viser seg at mange barn med ADHD har et høyt peptidnivå i kroppen, noe som kan gi utslag i en morfinliknende effekt. Av de 23 barna som ble satt på diett, ble peptidnivået redusert hos 22 av dem. De fleste fikk bedre konsentrasjon og overakrivitetet sank. (forskning.no) Nytt røntgensamarbeid: Helse Nord RHF skal nå legge til rette for at sykehusene i regionen skal utveksle røntgeninformasjon på en sikker måte. Det gjelder for røntgenopplysninger som bilder og bildebeskrivelser. Helse Nord er det første helseforetaket som initierer et slikt samarbeid. Alle de 11 sykehusene i regionen skal ha tilgang til røntgenopplysningene. Dette skal hindre at sykehusene må sende røntgenbilder med post eller taxi, noe som er veldig kostbart. Ledige stillinger ved UNN UNN TROMSØ SEKSJONSSYKEPLEIER/AVD.SYKEPLEIER + ASS. SEKSJ.SYKEPLEIER/AVD.SYKEPLEIER, Nyfødtintensiv. Kontakt: Gunnel Axelsson, tlf , Elin Gullhav, tlf PSYKIATRISK SYKEPLEIER/SYKEPLEIER, Sikkerhetspost A. Kontakt Jan Erik Risvik, tlf , Bente Stellander, tlf RÅDGIVER I SAMHANDLINGSENHETEN, Kontakt: Anne Helen Hansen, tlf HJELPEPLEIER NATT, Senter for psykisk helse Midt-Troms døgnavdeling. Kontakt: Tove Olsen, tlf LEDIGE LÆRLINGEPLASSER I AMBULANSEFAGET FRA , Kontakt: (område nord) Lasse R. Evensen, tlf eller (område sør) Tony G. Pettersen, tlf Fullstendige annonsetekster, kontaktpersoner, søknadsfrister, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider, evt. eller nært & nyttig 17

18 Observasjonspost under Begrenset pasientflyt og for trange lokaler var den eneste anmerkningen Akuttmottaket ved UNN HF i Tromsø fikk fra Statens Helsetilsyn. Tekst: Thomas Schanche Foto: Marius Fiskum Dette skal nå rettes på gjennom opprettelsen av en observasjonspost tilknyttet Akuttmottaket, som skal overta lokalene til Kvinneklinikkens fødeenhet. Dersom man ser bort fra fødeavdelingen, går mer enn halvparten av alle innleggelser ved UNN HF i Tromsø innom Akutt mottaket som øyeblikkelig hjelp. Dette er innleggelser som ikke er planlagt på forhånd. Et av formålene ved etableringen av en observasjonspost, er å kunne forbedre pasientforløpene til de som innlegges som øyeblikkelig hjelp. Hovedmålet er å sikre pasientene best mulig utredning, behandling og omsorg. Bedre pasientbehandling En observasjonspost med 24 timers bemanning, vil lettere kunne kartlegge hvilke pasienter som kan reise hjem, hvilke som skal innlegges i sengeavdeling og hvilke som bør utredes videre. Dette kan føre til kortere opphold i sengeavdelingene. Noen pasienter vil ikke behøve å forlate observasjonsposten fordi de vil få den helsehjelpen de trenger der. Oversykepleier ved Akuttmedisinsk avdeling, Jon H. Mathisen og nyansatt klinikksjef for Diagnostisk klinikk, p.t. prosjektmedarbeider i LUO, Gry Andersen, leder arbeidsgruppen som jobber med å etablere en slik observasjonspost i UNN-Tromsø. De lister opp hensikten med etableringen: Sikre at pasienter innlagt i UNN får riktig og effektiv behandling på rett nivå i sykehuset. Bidra til redusert oppholdstid i Akuttmottaket. Bidra til bedre og mer effektiv bruk av sengeressursene i sykehuset. Bidra til mer sammenhengende pasientforløp gjennom bedre samhandling med primærhelsetjeneste og samhandlingen internt i sykehuset. Bidra til kompetanseheving i sykehuset og i primærhelsetjenesten. Samarbeid Begge er klare på at det også er viktig å ta lærdom av det som ikke har fungert så godt i de sykehusene som har erfaring med observasjonspost. Arbeidsgruppen ønsker å lære av gode erfaringer fra observasjonsposter i Trondheim, Bergen, Oslo og Reykjavik, samt artikler som beskriver «suksesskriterier» fra blant annet Storbritannia. Et første utkast til rapport skal leveres allerede i løpet april. Endelig rapport vil foreligge innen 15. juni Rapporten skal gi ledelsen i UNN et best mulig beslutningsgrunnlag, sier de to. De er også klare på at det er viktig å styrke primærhelsetjenesten. Mange sykehusinnleggelser 18 nært & nyttig

19 etablering GEORG JENSEN kunne vært unngått dersom pasientene hadde blitt utredet ute i kommunene, istedenfor unødvendig å bli innlagt på sykehus. Prosjektet skal også søke nye, gode løsninger for at pasienter skal få god behandling der de allerede er, for eksempel i sykehjem, slik at sykehusinnleggelse unngås. Stort løft Observasjonsposten er et felles løft for UNN Tromsø, fastslår lederen av arbeidsgruppen, Jon H. Mathisen med støtte fra Gry Andersen. Arbeidsgruppen er bredt sammensatt med representanter fra kliniske avdelinger og primærhelsetjenesten. I tillegg skal ressursgrupper se nærmere på konkrete problemstillinger. Pasientene som blir overflyttet fra observasjonsposten til avdelingene vil være bedre utredet. Dette vil lette arbeidet i avdelingene. Pasienter som kan reise hjem, slipper unødvendige opphold på sengeavdelingene. Observasjonsposten skal gi bedre pasientbehandling. Dette er ikke et innsparingsprosjekt, men et langsiktig grep som involverer hele sykehuset, fastslår Mathisen. Pasientflyten i Akuttmottaket gjenspeiler kapasiteten til alle sengeavdelingene. Dersom én avdeling har overfylte sengeposter, forplanter dette seg raskt videre til Akuttmottaket. Vi tror observasjonsposten vil redusere antall liggedøgn, og dette vil kanskje på sikt føre til besparelser. Vi har i hvert fall tro på at observasjonsposten vil få en positiv effekt på helheten i UNN, konkluderer Gry Andersen og Jon H. Mathisen. Kirkegata 14 - Tromsø - Tlf EGET VERKSTED - GRAVERING Gry Andersen og Jon H. Mathisen mener en observasjonspost vil være et løft for hele sykehuset. Sykehusapotek med utvidet kompetanse og sortiment innen sykepleieartikler Stomiutstyr Sårbehandlingsprodukter Inkontinensutstyr og kateter Støtte- og kompresjonsstrømper Vi gir råd og veiledning på apoteket eller på sykehusavdelingen ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett nært & nyttig 19

20 Lærte å snakke om vanskelige tema 16 ledere ved UNN Tromsø var til stede da spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi Roar Skare holdt seminar om «Den utfordrende samtalen». Tekst og foto: Sverre Bottenvann Mange ledere opplever det å snakke med sine ansatte om ømtålige tema, som det å si at de har overtalige, som veldig vanskelig. Skare ga dem gode tips om hvordan dette kan gjøres på måte som er god både for lederen og den ansatte. Trygge ledere I den siste tidene har ledere kartlagt Toscana Reiser bemannings- og kompetansebehov ved hver enkelt avdeling ved UNN. Lederne har fått bistand fra ressursgruppe for omstilling og nedbemanning (RON) i dette arbeidet. Noen ansatte må etter denne kartleggingen skifte jobb innad i UNN, og får tilbud om arbeid ved annen avdeling. Andre vil bli overtallige. De overtalige vil ha fortrinnsrett til ledige stillinger de er kvalifisert til i UNN i ett år. Vi skal gjøre lederne trygge i den situasjonen der de må ta opp med sine ansatte at de er overtallige. Det kan være utfordrende for ledere å komme med et så alvorlig budskap til medarbeidere som de har hatt over mange år. Da er det greit å få frisket opp gode måter å gjennomføre samtaler på. Det kan gå på at lederen skal være tydelig, men vise respekt og empati for den ansatte, opplyser Skare. Spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, Roar Skare, mener vanskelige samtaler på jobb kan være en påkjenning både for lederne og de ansatte. Vi formidler utleie av ferieboliger i Toscana. Agriturisimo Vingårder Leiligheter Villaer Hotell Slott For mer informasjon kontakt Torill Berg på Leder ved kulturavdelinga, Råger Ellingsen, er en av lederne som må si opp ansatte. Delte på erfaring Noen av lederne har vært med på omstillinger og det å måtte si opp ansatte tidligere. Skare mente det var en fordel for seminaret at disse ledere kunne fortelle om sine erfaringer og gi noen råd til de andre. Jeg la vekt på at det er viktig at de ansatte blir ivaretatt og får hjelp til å se hvilke muligheter som finnes i tøffe omstillingstider. Samtidig er dette en påkjenning for lederne også. Lederne må kjenne på det at de har påført noen andre en belastning, og det er ikke enkelt. Derfor er det viktig at lederteamene sammen håndterer denne utfordringen, sier Skare. Ikke bare negativt Til stede på seminaret var også representanter fra NAV. De informerte litt om sitt tilbud, som enkelte ansatte snart må benytte seg av. En av avdelingene som må si opp ansatte, er kulturavdelingen. Leder ved kulturavdelinga, Råger Ellingsen, vil ikke nødvendigvis svartmale situasjonen. Vi er ei lita avdeling, og det er trist at noen må gå. Samtidig presser denne situasjonen oss til å tenke nytt, og vi satser på at det kan komme noe positivt ut av det. Likevel er dette en tøff prosess også for lederne, men vi har et bra støtte apparat å benytte oss av. 20 nært & nyttig

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi KOLS-kofferten Samhandling og teknologi v/ prosjektsykepleier Torunn-Helen Røkenes van Silfhout Hva er egentlig problemet? Finnes der løsninger? Mål for prosjektet KOLS-kofferten Kontekst Geografisk plassering:

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Okhaldhunga Times Desember 2011

Okhaldhunga Times Desember 2011 Okhaldhunga Times Desember 2011 Kjære venner! Nå er kontrakten endelig i boks! Nylig signerte doktor Olak Jirel, direktør for UMNs sykehusarbeid, byggekontrakten på vegne av Okhaldhunga Sykehus, sammen

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Velkommen til Ungdomsklinikken

Velkommen til Ungdomsklinikken ! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører Min planleggingsbok Sett inn et bilde av deg her Denne boken tilhører Av: Barbara McIntosh, Co-Director, Learning Disability Programme, The Foundation for People with Learning Disabilities, Mental Health

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer