Utsikt over Bygda. Foto: Karl Fredrik Normann BUDSJETT 2014/ HANDLINGSPROGRAM GRATANGEN KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret...i sak...

Transkript

1 Utsikt over Bygda. Foto: Karl Fredrik Normann BUDSJETT 2014/ HANDLINGSPROGRAM GRATANGEN KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret...i sak...

2 2 Innholdsfortegnelse Del 1. HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING ØKONOMISK SITUASJON / FORUTSETNINGER DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR HANDLINGSPROGRAMPERIODEN ENHETENES NETTO DRIFTSRAMMER 2013 TIL STRATEGI OG HOVEDPRIORITERINGER Samfunnsutvikling Demografi K4 samarbeidet Oppsummering av foreslåtte tiltak TALLSAMMENDRAG - TALLOPPSTILLING Økonomiplan Investeringsoversikt Del NÆRMERE OMTALE AV ENHETENES FORSLAG Sentraladministrasjonen Helse Skole Barnehagene i Gratangen NAV Gratangsheimen Hjemmetjenesten PU-Tjenesten Teknisk Astafjord Kart- og oppmåling Astafjord Skatt- og innfordring Astafjord Barneverntjeneste Gratangen Kirkelige Fellesråd VEDLEGG... 49

3 3 Del 1. HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING Det legges med dette dokumentet frem forslag til Handlingsprogram for perioden Det har vært en grundig gjennomgang, både av sentrale føringer og av endringer i forutsetningene innenfor de ulike tjenesteområdene. En grunnleggende forutsetning for god økonomi i en kommune er balanse mellom inntekter og utgifter. I tillegg bør det være handlingsrom til å møte uforutsette forhold. De fleste vil også legge til at god økonomi forutsetter at inntektene er i samsvar med utgiftsbehovet, slik at befolkningen får de tjenestene som de må kunne forvente. I hvilken grad førstnevnte forutsetning er oppfylt kan utledes fra den ordinære økonomirapporteringen, mens utvidelsen av begrepet god økonomi forutsetter både tjenestefaglig og politiske vurderinger, og er dermed langt vanskeligere å tallfeste. Høyt investeringsnivå over flere år med påfølgende høye finanskostnader og demografiske endringer har ikke ført til omlegging av tjenestetilbudet. Dette har vært hovedårsaken til at kommunen har havnet i en svært presset situasjon økonomisk. Forholdet mellom utgifter og inntekter er ikke i balanse. Aktivitetsnivået er for høyt i forhold til det inntektene tillater. Dette krever ulike forslag til innsparinger, som det er nærmere redegjort for. Det er lagt vekt på at det fortsatt skal gis gode tjenester, i tillegg til god trivsel for innbyggerne. Det er en utfordring å møte forventningene og et rettighetslovverk sammen med en begrenset økonomisk ramme. Økte krav om rettighetsutløste tjenester må møtes på en hensiktsmessig måte. Forventningene til både kvalitet og volum på tjenestene er store og de individuelle rettighetene blir mer og mer detaljerte. Videreføring av den kvaliteten vi i dag har, forutsetter at det arbeides videre med organisering, strukturering og dimensjonering av tjenestene. For å kunne gjøre mer innenfor de samme rammene, må vi utvide det faglige og organisatoriske perspektivet tenke nytt og finne nye løsninger. Gjennom samhandlingsreformen skal det satses mer på folkehelse fremover. I det ligger også den enkeltes ansvar for å ta vare på egen helse. Vi skal fortsatt levere gode tjenester og gi innbyggerne trygghet. Samhandlingsreformen vil også i fremtiden utløse behov for økte og nye tjenester. Så langt tilsier erfaringene med reformen at finansieringen i hovedtrekk ikke vil dekke kommunens utgifter til medfinansiering og til tiltak som følger av økt kommunalt ansvar for utskrivingsklare pasienter. Konsekvensene for kommunen følges nå nøye og det blir avgjørende å sikre at reformen fullfinansieres. Samfunnsutviklingen preges av raske og store endringer som påvirker kommunens virksomhet. God kunnskap om effekten av dagens tjenester og om sentrale utviklingstrekk i samfunnet, vil styrke organisasjonens evne til å se nye løsninger og muligheter. Dette krever en organisasjon som er omstillingsorientert og har evnen til å møte fremtidens behov. I handlingsprogrammet er det også lagt opp til utvikling. Men det foreslås ikke opptak av nye lån til investeringer da Gratangen kommune har ubrukte lånemidler som kan brukes. Fokus i budsjettet for 2014 er at alle sektorene må tilpasse aktiviteten til de angjeldende budsjettrammer. Det er derfor ikke, innenfor de økonomiske rammebetingelser som Gratangen kommune må forholde seg til, sett at det er mulig å fremsette forslag om nye kostnadskrevende satsinger til den daglige driften. Det må fortsatt gjennomføres effektiviseringstiltak innenfor de ulike tjenesteområder. Gratangen kommune har i 2013 fått omstillingsstatus på bakgrunn av at vi er en kommune med store utfordringer. Arbeidet er godt i gang og involverer næringsliv, lag og foreninger, kommunens politikere og administrasjon. Fokuset vil være på hvordan vi vil at Gratangen skal være i fremtiden. Arbeidet vil også knyttes opp mot kommuneplanens areal- og samfunnsdel.

4 4 Formannskapet er det politiske ansvarlige organ for budsjettarbeidet og vil fremme innstilling om handlingsprogram for overfor kommunestyret. Det har vært arbeidet med budsjettet i flere arbeidsmøter i formannskapet. I ett av arbeidsmøtene var også enhetslederne, hovedverneombud og fagorganisasjonene representert. I formannskapsmøte den vil innstillingen til handlingsplan bli behandlet i sin helhet, og oversendt kommunestyret til behandling i møte den ØKONOMISK SITUASJON / FORUTSETNINGER Befolkning. Innbyggertall legges til grunn når staten beregner sine overføringer til vår kommune. Pr. 1. juli 2013 er kommunens innbyggertall Dette er en nedgang på 2 personer fra 1. januar Forslag til stats- og nasjonalbudsjett for 2014 Regjeringen Stoltenberg IIs forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag 14. oktober Den nye regjeringen la fram Tillleggsproposisjonen for statsbudsjettet Det foreslås en vekst i kommunenes frie inntekter på 1,7 %, eller 5,5 mrd. kroner. Forslaget til statsbudsjett for 2014 vil fortsatt gi en stram kommuneøkonomi. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringen for driftsrammen. Gratangen kommune har en anslått realvekst på 1 %, korrigert for demografiutfordringer gir det en realvekstnedgang på ca 0,2 mill kroner. De øvrige inntektene utgjøres av øremerkede tilskudd og kommunens egne driftsinntekter, salgsinntekter og egenandeler/gebyrer. I statsbudsjettet er det forutsatt at inntektene også skal finansiere nye utgifter i kommunene. Dette betyr at de såkalte frie inntektene allerede er bundet opp i forutsetningene for og forventningene om ytterligere tjenester fra kommunens side. Skatt og rammetilskudd På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommune-sektorens skatteinntekter i 2014 økt med 1,8 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. For vår kommune har vi benyttet prognosemodellen fra KS i beregning av skatteinntektene for Skatt på inntekt og formue er beregnet 19,0 mill kroner. Ved fordeling av skatteinntekter for 2014 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2012 for den enkelte kommune før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet i 2013.

5 5 Det ble innført nytt justert inntektssystem for kommunene fra og med Det nye inntektssystemet er egentlig en ny beregning av kommunenes utgiftsnivå, og har som konsekvens en omfordeling mellom kommuner. Vår kommune kommer ikke heldig ut sammenlignet med tidligere. Mens vi tidligere ble ansett å ha mye høyere utgifter enn gjennomsnittet, for å kunne yte likeverdige tjenestetilbud, er vi nå en kommune som får redusert utgiftsbehovet de nærmeste årene. Dette har som konsekvens at vi får en mindre del av de statlige rammeoverføringene. Eiendomsskatten er økt til 1.mill fra 2013 på bakgrunn av at det vil tilkomme nye objekter til beskatning. Gratangen kommune mottar basiskjønnsmidler på kr. 3,408 mill. kroner. Det er innarbeidet full kompensasjon for helårseffekten av lønnsoppgjøret for Midlene fordeles etter at lønnsoppgjøret er gjennomført for 2014 inklusive lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift, er det avsatt 3,339 mill. kroner til lønnsoppgjøret (hovedlønnsoppgjør).noen KOSTRA-tall inntektsskatt 2012 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Prisvekst Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3,1 % (deflator)tilsvarer dette en realvekst på 1,9 %. Forslag for handlingsplan er utarbeidet i faste 2013 priser. Det er ikke innarbeidet priskompensasjon til den enkelte virksomhet i planperioden. Dette medfører et underliggende effektiviseringskrav for alle virksomhetene, noe som utgjør ca. kr ,-. Egenbetaling Den foreslås å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regelverk og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er forskriftsregulert. For VAR er det

6 6 egne egler for beregning av selvkost. Kommunen kan vedta at avgiftene på VAR kan være opptil selvkost. Alle inntektene fra VAR skal regnskapsføres på VAR og kan ikke benyttes til i kommunens øvrige drift. Det foreslås en generell økning på gebyrer på 3 %. Foreldrebetaling i barnehagen er makspris (kr ,- for 1/1 plass) som er uforandret fra Mva refusjoner investeringer. Fra 2010 ble regelverket for regnskapsføring av mva -refusjoner fra investeringer endret. Regelverket sikrer at kommunene må bruke mva -kompensasjon fra investeringer til finansiering av nye investeringer og ikke til drift. Ordningen får full effekt fra om med 2014 da all mvakompensasjon fra investeringer skal føres tilbake til investeringsregnskapet. Rente- og avdragsforutsetninger. Uroen i det internasjonale finansmarkedet fortsetter. Usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Europa fortsatt høy. Euroområdet er inne i en ny økonomisk tilbakegang med store budsjettunderskudd og problemer i banksektoren. Den økonomiske utviklingen er svak og arbeidsledigheten høy i de fleste industriland. "Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerer fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Styringsrentene ute forventes å holde seg lave i lang tid framover. Pengepolitikken påvirker norsk økonomi gjennom renten og indirekte også gjennom kronekursen. Den lave renten ute spiller inn på Norges Banks avveiinger i rentesettingen, ettersom en høyere rente i Norge enn i andre land kan slå ut i sterkere krone. Å holde igjen i budsjett-politikken kan lette presset på kronekursen og konkurranseutsatt sektor. Finans- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi." (Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet s 30-31). Det er forutsatt at Gratangen kommune fullt ut dekker sine inngåtte låneforpliktelser med hensyn til nedbetalingstid. Gratangen har forpliktelser tilsvarende 10,8 mill pr. år i renter og avdrag. Dette er 5 mill mer enn kommunen burde ha. 3. DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR HANDLINGSPROGRAMPERIODEN For 2014er det lagt inn rentekostnader med utgangspunkt i dagens rentenivå med tillegg av en margin på ca 0,6 mill. Det er ikke lagt inn en økning i renteutgiftene fra 2014 og ut økonomiplanperioden. I budsjett/økonomiplan er det lagt inn avdragsbelastning med 6,9 millioner kroner pr år for I 2015 er det innbakt en nedgang i avdragsbelastningen med 0,5 mill kroner og ytterligere 0,5 mill kroner i Detter er gjort under forutsetning av at det ikke opptas nye lån. Mindre investeringer kan dekkes av ubrukte lånemidler. Den samlede lånegjelden er i henhold

7 7 til R-2012 på 131,526 mill kroner. I 2013 er det ikke tatt opp nye lån. Dersom det i planperioden ikke tas opp nye lån, vil lånegjelden reduseres med ca 25 mill kroner. Skal gjelden reduseres raskere, så må avdragsbelastningen økes ut over det som er innarbeidet i forslaget. Oversikt utvikling langsiktig gjeld i økonomiplanperioden. Beløp i hele tusen kroner Oversikt langsiktig lånegjeld pr i hele 1000 Økonomiplan B-2013 B Langsiktig lånegjeld pr Avdrag Langsiktig lånegjeld pr For 2013 ble det ikke utbetalt aksjeutbytte fra HLK. I budsjett 2014 og resten av økonomiplanperioden er det heller ikke lagt inn utbytte fra HLK Aksjeutbyttet fra HLK har bidratt til at Gratangen kommunes evne til å betjene gjeld på investeringer er bedre enn flere av våre nabokommuner. Det har ved flere anledninger i kommunestyret blitt hevdet at aksjeutbytte ikke burde brukes til drift. Betjening av gjeld på investeringer må i henhold til regnskapsforskriftes føres i driftsregnskapet. Aksjeutbytte er finansinntekter og bør derfor anvendes til dekning av finansutgifter eller settes av på fond i den utstrekning kommunens økonomiske stilling tillater det. Aksjeutbyttet er dermed en viktig kilde til utvikling av infrastruktur i kommunen. Langsiktig lånegjeld pr i hele 1000 kroner Langsiktig lånegjeld pr Kommunenes frie inntekter Fra Budsjettskjema 1 A hentes oversikten over kommunens frie inntekter, jfr. foreløpig innstilling. Beregningen baseres på prognosemodellen fra KS. De fri inntektene består av skatt på inntekt og formue, skatt på eiendom, andre direkte eller indirekte skatter, andre generelle statstilskudd og den største delen som er rammetilskudd. Gratangen kommune er helt avhengig av rammetilskuddet. Dersom det skjer endringer i rammeoverføringene i negativ retning, så er Gratangen kommune svært sårbar. Av de frie inntektene, så utgjør rammetilskuddet for 2014 hele 73 %, mens skatt på inntekt og formue utgjør 21 %. I kommuner med god skatteingang er forholdet omvendt, rammetilskuddet utgjør en forholdsvis liten andel av de frie inntektene, mens skatt er hovedinntektskilden. Det er ikke lagt inn noen økning av skatteinntektene i planperioden.

8 8 Budsjettskjema 1A FSK Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Fra 2013 til 2014 er det lagt inn økning i rammetilskuddet på 2,764 mill kroner. I økonomiplanperioden er de frie inntektene lagt på nivå, med unntak av rammetilskuddet som f.o.m som er korriger med en nedgang på 2,2 mill kroner som følge av opprettelsen av Montesorriskolen. Dersom noen av de økonomiske forutsetningene endres som følge av Stortingets behandlingen av statsbudsjettet, vil dette måtte tas opp ved revidering av budsjett 2014 i løpet av Samlet så er det lagt inn en økning i frie inntekter på 4,985 mill kroner fra budsjett Økningen i integreringstilskuddet er på 2,0 mill kroner fra 2013 og er i henhold til kommunestyrets vedtak om bosetting. Kommunens øvrige inntekter. Gratangen kommune har inntekter som kommer inn i driften på enhetene. Det er inntekter som brukerbetalinger, andre salgs og leieinntekter, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer. Felles for disse inntektene er at de kommer inn som følge av tjenesteproduksjonen. Typiske brukerbetalinger er kommunale avgifter, vederlagsbetaling, leieinntekter etc. Nivået på brukerbetalinger etc. bestemmes av kommunestyret gjennom betalingsregulativet. Det er imidlertid ikke fritt fram for å bestemme nivået. Det er en rekke forskrifter/rundskriv som gir detaljerte regler for fastsettingen. Der det ikke er andre bestemmelser, er hovedregelen at brukerbetalingen ikke kan legges høyere enn selvkost. Hovedoversikt drift innstilling fsk Regnskap 2012Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Nedenfor vises beregning av utgiftsutjevningen i rammetilskuddet. Kommunene kompenseres for utgifter ut over gjennomsnitt sett i forhold til antall innbyggere i de ulike aldersgruppene. Likeså får kommunene beregnet et trekk for utgifter hvor antall/andel av innbyggertallet er lavere enn landsgjennomsnittet. For Gratangen beregnes det et fratrekk for barn/unge og økning på for den eldste del av befolkningen. Beregningen er komplisert, men viser klart hvilke områder staten beregner økning/reduksjon i kommunens utgiftsbehov. Samlet gir tabellen et beløp som viser at Gratangen kommune har et utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet, vel 134 %.

9 GRATANGEN kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for å 2014 (utgiftsutjevnede tilskudd) faste år 2013-priser Prognosemodell HELE LANDET Vekt Antall Antall Kilde: SSB og KS 9 GRATANGEN Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-2 år 0, ,7759-0,12 % år 0, ,5702-5,35 % år 0, ,9144-2,43 % år 0, ,0530 0,11 % år 0, ,8945-0,98 % år 0, ,8197-0,04 % år 0, ,8158-0,10 % år 0, ,1334 0,09 % år 0, ,5926 2,94 % år 0, ,0692 7,55 % over 90 år 0, ,3099 1,40 % Basistillegg 0, , ,14 % Sone 0, ,1717 1,50 % Nabo 0, ,5648 2,00 % Landbrukskriterium 0, ,0786 0,89 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skand 0, ,2495 0,20 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,09 % Flytninger uten integreringstilsk 0, ,0368-0,44 % Dødlighet 0, ,8429-0,69 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,1460 0,16 % Lavinntekt 0, ,1274 0,08 % Uføre år 0, ,7155 0,32 % Opphopningsindeks 0, ,6142-0,52 % Urbanitetskriterium 0, ,4868-0,88 % PU over 16 år 0, ,8000 3,51 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1876 4,94 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,9041-0,28 % Innbyggere med høyere utdanni 0, ,6647-0,62 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,30 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: ENHETENES NETTO DRIFTSRAMMER 2013 til 2014 Til grunn for budsjettforslaget for 2014 ligger et konsekvensjustert budsjett, det vil si at enhetene har videreført driftsnivået for 2013 justert for lønnsøkning samt vedtak i 2013 som gir konsekvenser for driften i kommende år. Utgangspunktet er opprinnelig budsjett Det innebærer at når korrigeringer for økt lønn, renter og avdrag, utbytte fra HLK og endring i folketall er gjort, har vi en underdekning på 1,542 mill. kroner for at neste års driftsbudsjett skal komme i balanse. I formannskapet sak 85/13 av , ble det valgt inn tiltak slik at budsjett 2014/HP kom i balanse, se opplistingen nedenfor. Samlet utgjør tiltakene netto

10 10 utgiftsreduserende/inntektsøkende effekt på til sammen 20,234 mill kroner i perioden Det må gjennomføres driftsendringer innenfor pleie- og omsorg med til sammen 6,081 mill kroner f.o.m t.o.m Driftsendringene utredes og planlegges i løpet av I forslaget er det innarbeidet både utgiftsreduserende og inntektsøkende tiltak. Tiltakene vurderes til å være realistiske. Følgende tiltak er innarbeidet (tall i hele tusen): Tiltak innarbeidet i HP Tall i hele 1000 kroner Sum Diverse tiltak teknisk sektor, red utgifter Aksjeutbytt HLK Justere midler avsatt til lønnsøkning Reduksjon avdrag pga ikke opptak nye lån Div reduksjoner NAV, tiltak Sommerstengt SFO Redusere inspektørstilling Gratangsbotn skole En avdelign på Gr.heimen gjøres til omsorgsboliger stilling som Næringspropell dekkes 50% av tilskudd Redusere en stilling skole ved naturlig avgang Øke overføringen til Gratangen Kirkelige Fellesråd Endre avsetningen til disposisjonsfondet Avsette premieavvik 2014 på Fond Sum tiltak innarbeidet Med utgangspunkt i ovenfor nevnte forutsetninger, er det fordelt følgende rammer for netto driftsutgifter for enhetene de nærmeste fire årene. Sum fordelt drift fra skjema 1A Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 ØP ØP ØP

11 11 Budsjettskjema 1B FSK Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 ØP ØP ØP Lønnsutgifter Inntekter Andre diriftsutgifter Sum fordelt drift fra skjema 1A POLITISK VIRKSOMHET Sum fordelt drift FELLESFUNKSJONER Sum fordelt drift SENTRALADMINISTRASJON Sum fordelt drift KIRKE -KULTUR Sum fordelt drift HELSE Sum fordelt drift GRATANGEN SKOLE Sum fordelt drift GRATANGEN BARNEHAGE Sum fordelt drift NAV GRATANGEN Sum fordelt drift BARNEVERNTJENESTEN Sum fordelt drift GRATANGSHEIMEN Sum fordelt drift PU-TJENESTEN Sum fordelt drift HJEMMETJENESTEN Sum fordelt drift TEKNISKE TJENESTER Sum fordelt drift DIVERSE BYGNINGER Sum fordelt drift ASTFJORD KART OG OPPMÅLING Sum fordelt drift ASTAFJORD SKATT- OG INNFORDRING Sum fordelt drift MVA komp drift Motpost avskrivninger Tabellen viser at enhetenes netto driftsutgifter holdes stabilt i planperioden regnet i nominelle kroner. Det er kun justert for lønnstillegg vedr mellom - hovedoppgjør. Det er ikke beregnet netto aktivitetsvekst for noen sektorer. Kommunene står overfor økte utfordringer nå det gjelder Samhandlingsreformen og som vil kreve prioriteringer av ressurser til gjennomføringen. I de kommende budsjetter må det derfor påregnes en omfordeling av ressursene mellom enhetene. Gratangen kirkelige fellesråd: For Gratangen fellesråd, kirken, er budsjett for 2013 videreført til budsjett 2014 og videre i økonomiplanperioden. Det er lagt inn en ekstra økning pga økte utgifter til drift av kirkegårder. For 2014 er det i tillegg tatt med ei økning på kroner til oppgradering av tineutstyr og stemplingsutstyr. Beløpet som er lagt inn i budsjettforslaget er i tråd med Fellesrådets budsjettforslag. Gratangen kommunes brutto driftsutgifter (regnskap 2012) til kirke i % av totale brutto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet for kommuner i KOSTRA-gruppe 06, se graf.

12 12 Brutto driftsutgifter kirke i % av totale brutto driftsutgifter 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Fellesrådet har også fremmet forslag om det gjennomføres en etterisolering av kirka for å redusere varmetap/få økt temperatur i kirkerommet. Forslaget er basert på eksternt utarbeidet forslag. Samlet kostnad er beregnet til kroner ex mva. I tillegg er det tatt satt opp investeringer til utbedring av vannforsyningen og gjerder til kirkegårder med kroner ex mva i 2014 og kroner i I 2015 skal beløpet også dekke utgifter til utvidelse av parkeringsplass ved kirka samt opprettingsarbeider på Høgebakken kirkegård. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Netto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter inkl. finansinntekter og driftsutgifter inkl. finansutgifter. Netto driftsresultat sier noe om handlefriheten til en kommune. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på 3 %. En kommune bør ha mulighet til å egenfinansiere deler av investeringene og midler til å opparbeide nødvendige reserver gjennom disposisjonsfondet til bruk i økonomiske nedgangstider. I forslaget fra formannskapet er det i 2014 satt av 1 million på disposisjonsfond og 0,9 mill kroner til fond premieavvik. Fond til premieavvik burde ha vært 3,1 mill kroner som tilsvarer netto budsjettert premieavvik i Som det fremgår av tabellene er handlefriheten i 2014 bedret fra 2013, men hovedårsaken er at det i forslaget ikke har vært mulig å ta ut hele summen for budsjettert premieavvik. Dermed "subsidieres" driften av med premieavvik. Netto driftsresultat i 2014 er på 1,877 mill kroner. I 2015 og 2016 er netto driftsresultat på 0,924 mill kroner for så å øke til 2,024 mill i Det er i planperioden foreslått at det til sammen settes av 4,645 mill kroner til disposisjonsfondet. Det er viktig at disposisjonsfondet kan bygges opp over tid og ha i reserve til kommende tider med renteoppgang/ekstraordinære utgifter. Det framlagt forslaget er i balanse for 2014 og for resten av økonomiplanperioden.. 5. STRATEGI OG HOVEDPRIORITERINGER Handlingsprogrammet skal vise hvordan de kommunale planene skal konkretiseres, prioriteres og realiseres innen et 4- års perspektiv. For å lykkes med dette er det viktig å ha politisk fokus på de vesentligste utfordringene som vil være: Kommunen som samfunn, som tjenesteleverandør /brukere kommunens økonomi og kommunens medarbeidere.

13 Samfunnsutvikling Gratangen kommune ønsker å være en pådriver og tilrettelegger for utvikling av lokalsamfunnet. I dette arbeidet må kommunen spille på lag med innbyggerne, de frivillige organisasjonene og næringslivet. Et viktig eksempel på denne rollen er kommunens ansvar som arealforvalter, med disponering av arealer til utbygging og vern og som påvirker lokalsamfunnet i betydelig grad. Trender fra storsamfunnet slår stadig sterkere ut i lokalsamfunnet, ikke minst gjennom holdninger til fellesskapet kontra individuelle hensyn. Dette gir kommunen økte utfordringer på flere områder i skoleverket i overgangen fra ung til voksen og i de generelle rettighetsholdningene som råder i samfunnet. I en presset økonomisk situasjon blir det stadig viktigere å styrke dialogen med innbyggerne og stimulere til samarbeid med andre aktører i utviklingen av lokalsamfunnet. Gapet mellom innbyggernes forventninger og tilgjengelige ressurser, skaper en situasjon som krever aktiv dialog og en bevisst innbyggerorientering i hele organisasjonen. Når det settes fokus på eventuelle endringer i tjenestestrukturen eller i omfang, er det svært at hensynet til ønsket samfunnsutvikling trekkes inn. Det må være god sammenheng mellom de strukturer en etablerer ut fra et driftsperspektiv og de som påvirker lokalsamfunnsutviklingen. I 2014 vil arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen, fortsette med fokus på samfunnsutvikling. Generelt kan det sies at Gratangen er et godt internt fungerende lokalsamfunn, både sosialt, kulturelt og næringsmessig. I forhold til små utkantkommuner generelt har Gratangen en utfordring i å posisjonere seg for ny vekst og utvikling. Dette gjelder i forhold til konkurranse om arbeidsplasser, kompetanse og arbeidskraft og om tilflytting generelt. Bedre kommunikasjoner og et styrket botilbud er nøkkelfaktorer i denne sammenheng. Ut fra erkjennelsen om at næringsutvikling, boligbygging og stedsutvikling er de viktigste områder for en positiv befolkningsutvikling, er det i tillegg til å utvikle de faktiske tilbudene, også viktig å formidle dem til de aktuelle målgruppene. Folks flyttemotiver er i økende grad knyttet til et steds fysiske, sosiale og miljømessige kvaliteter, like mye som til arbeid og bolig. Omdømmebygging av kommunen må hensyna dette, og gi et bevisst og lett tilgjengelig budskap over tid. Dette innebærer å drive aktiv profilering av kommunen, både som tjenesteyter og som bo, arbeids og fritidskommune. Gratangen kommune har ca 130 medarbeidere og dermed mange yrkesgrupper med varierte arbeidsoppgaver. Vi ønsker å motivere medarbeiderne til å utnytte sin kunnskap og erfaring i ulike arbeidssituasjoner. Kommunen skal legge til rette for at flere tar fagutdanning og at de som har slik utdanning får utnyttet og videreutviklet sin kompetanse i samsvar med organisasjonens behov. Dette vil bidra til økt tjenestekvalitet. Gratangen kommune skal fortsette arbeidet for gode arbeidsmiljøer, (HMS-arbeid) som motiverer til å gjøre en god jobb og samtidig øke medarbeidernes nærvær på arbeidsplassen. I dette arbeidet vil vi sørge for god støtte, arbeidsformer som bidrar til god og effektiv tjenesteyting, samarbeid, et tilfredsstillende fysisk og sosialt arbeidsmiljø og fokus på forebygging av skader, belastningslidelser og fravær. Det vil bli arbeidet for at det utarbeides årlige lederopplæringsplaner. Mye av opplæringen vil være intern opplæring, men noe vil også bli gjennomført med ekstern bistand. Vi vil tilstrebe at alle kommunens ledere, i tillegg til høyere utdannelse innenfor relevante fag, også skal ha en lederutdanning.

14 Demografi Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning påvirker etterspørselen etter kommunens tjenester, siden store deler at kommunens tjeneste er rettet mot visse aldersgrupper (barn, unge og eldre). Basert på Gratangens kommune framskriving av befolkningsutviklingen fra 2014 til 2024 legges følgende utvikling til grunn. SSB: Befolkningsprognose LLML (Lav nasjonal vekst, lav fruktbarhet, lav levealder, middels mobilitet og lav netto innvandring) GRATANGEN KOMMUNE - PROGNOSE. ALTERNATIV LLML Tall pr år år år år år år og eldre Innbyggere i alt Endringer Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Innbyggere i alt Kilde: SSB 1150 Innbyggerprognose LLML Innbyggere i alt Prognosen er ikke oppdatert med befolkningstall pr november 2013, men SSB's beregninger viser at innbyggertallet over tid fortsatt vil gå ned. Prognosene framover hensyntar denne utviklingen. Det er viktig at det lages prognoser over antatt utvikling slik at tjenestetilbudet kan rettes inn og kalibreres i henhold til dette.

15 15 Av tabellen over ser vi at nesten alle aldersgrupper reduseres unntatt for 90 år +. Samlet for gruppen så kan det se ut som om tjenestetilbudet ikke må økes da prognosen viser en liten nedgang i antall innbyggere i gruppen. Aldersgruppen 0-16 år har i henhold til prognosen sterk tilbakegang. Og det er viktig at dette tas med i planlegging av skole og barnehage fram i tid. 5.3 K4 samarbeidet I løpet av første halvdel av 2014 vil andre del av evalueringsarbeidet bli gjennomført. Alle tjenestene i samarbeidet skal vurderes også med hensyn til kostnader og fordeling mellom kommunene. Det skal treffes beslutninger om hvordan tjenestene skal drives i de neste årene. Første del av evalueringen ga gode tilbakemeldinger om tjenestene. Men det er viktig at alle sidene ved samarbeidet vurderes før beslutninger for framtida tas. Kort om første del av evalueringa: Det er ingen vei tilbake og ingen ønsker seg dit. Dvs. at det er ingen som ønsker seg tilbake til tiden før 2008 før vertskommunesamarbeidet kom i gang. Dette tyder på en betydelig kvalitet ved dette samarbeidet. På bakgrunn av at Ibestad ikke inngår i noen av driftsavtalene, er Ibestad både formelt og faktisk sett ikke en del av vertskommunesamarbeidet i K4. Loven forutsetter at samarbeidsavtaler skal være på plass. K4 samarbeidet er derfor et K3 samarbeid mellom Salangen, Lavangen og Gratangen kommune. Følgende konklusjoner er trukket i forhold til de enkelte enhetene i vertkommunesamarbeidet. Astafjord IKT- drift. Astafjord IKT-drift er fortsatt en liten enhet med store utfordringer i forhold til kundeoppfølging og en økende forventning blant brukerne. Fortsatt er denne enheten sårbar i forhold til fravær mv. Selv om man har kommet langt i å utvikle en felles plattform, ligger det fortsatt utfordringer i å finne felles løsninger for kontorstøtte mv. I dette kan det ligge betydelige innsparingsmuligheter/effektivitetsgevinster. Astafjord skatt- og innfordring Astafjord skatt- og innfordring har fått utviklet en mer robust enhet og en sterkere faglighet gjennom vertskommunesamarbeidet. Det ligger en utfordring i en klarere ansvarsfordeling på tvers av etatene i samarbeidskommunene og enhetene som inngår i vertskommunesamarbeidet. Dette gjelder spesielt ansvarsfordelingen innen innfordring mellom enhetene og Astafjord skattog innfordring. Det ligger en utfordring i å få på plass et velfungerende dataverktøy Astafjord Barnevernstjeneste Astafjord barnevernstjeneste fremstår i dag som en robust enhet som har kommet på plass både funksjonelt og organisasjonsmessig. Utfordringer ligger i første rekke i å utvikle tverrfaglige

16 16 samarbeid mellom kommunale etater som har relevans i forhold til barnevernarbeid. Det er også en utfordring å drifte utekontorene. Astafjord lønn og regnskap I likhet med barnevernstjenesten er det i Astafjord lønn og regnskap utviklet en robust enhet der funksjonene har kommet på plass. Enheten har utfordringer i forhold til nyrekruttering og avklaring av lederrollens funksjon i forhold til produksjon. Fra 1. januar 2014 vil et nytt regnskaps og lønnssystem være klar til bruk. Det vil gi kommunene et betydelig bedre verktøy i både økonomistyringen og i personalplanlegging/-oppfølging. Astafjord kart og oppmåling Astafjord kart og oppmåling er fortsatt en liten enhet som sliter med oppfølging av et etterslep fra perioden før vertskommunesamarbeidet kom i gang. Enheten er sårbar i forhold til nyrekruttering. Uttalelse fra styringsgruppen (rådmennene i Lavangen, Salangen og Gratangen). Medlemmene i styringsgruppen var enige om at rapporten ikke danner et fullgodt grunnlag til å evaluere K4 tjenestene på en god måte. Det er derfor opprettet egne evaluerings-/(arbeidsgrupper for samtlige fem samarbeidsområder), samt for de personalpolitiske retningslinjene. Arbeidsgruppene har fått som mandat å utarbeide enkle rutinebeskrivelser for arbeidsflyt og ansvarsfordeling. Utkast til rutinebeskrivelser skal senere vedtas av SG og vil forhåpentligvis avklare en del uklarheter om ansvars- og rollefordeling mellom vertskommune og samarbeidskommunene, samt struktur innenfor de enkelte tjenesteområdene. Gruppene skal i tillegg gjennomføre en strategiprosess som skal: - Utvikle en felles målstruktur for samarbeidet videre, der målstrukturen etableres som målbare mål - Gjennomgang/revidering av samarbeidsavtaler for å optimalisere samarbeidet - Gjennomgang av fordelingsnøklene for kostnadsfordeling - Gjennomgang av personalpolitiske retningslinjer - Samarbeidsstrategi andre fagområder- andre kommuner - Utvikling av felles planverktøy: - Felles kommunale strategidel Felles IKT strategi 5.4 Oppsummering av foreslåtte tiltak. I gebyrregulativet er det innarbeidet generell prisøkning på 3 %. Unntaket er der andre bestemmelser gjelder for reguleringer, for eksempel foreldrebetaling barnehage, vederlag opphold på Gratangsheimen, hjemmehjelp, se vedlegg 2. kap. 8. For VAR-sektoren er gebyrene økt med

17 17 5%. I henhold til selvkostberegningene som er foretatt på VAR, er gebyrene betydelig lavere enn selvkost. Det betyr at vann og avløp er "subsidiert" av den øvrige driften. Det er innarbeidet tiltak med utgiftsreduserende/inntektsøkende effekt for hele planperioden med 1,542 mill kroner i 2014, 5,773 mill kroner i 2015, 7,146 mill kroner i 2016 og 5,777 mill kroner i Samlet utgiftsreduserende/inntektsøkende tiltak for hele periode er på 20,234 mill kroner. Nærmere om beskrivelse av tiltakene kan sees i del 3, vedlegg. Tiltak innarbeidet i HP Tall i hele 1000 kroner Sum Diverse tiltak teknisk sektor, red utgifter Aksjeutbytt HLK Justere midler avsatt til lønnsøkning Reduksjon avdrag pga ikke opptak nye lån Div reduksjoner NAV, tiltak Sommerstengt SFO Redusere inspektørstilling Gratangsbotn skole En avdelign på Gr.heimen gjøres til omsorgsboliger stilling som Næringspropell dekkes 50% av tilskudd Redusere en stilling skole ved naturlig avgang Øke overføringen til Gratangen Kirkelige Fellesråd Endre avsetningen til disposisjonsfondet Avsette premieavvik 2014 på Fond Sum tiltak innarbeidet Nye investeringstiltak: Nye investeringstiltak Tall i hele 1000 kroer ENØK-tiltak Gratangsbotn skole 350 Erverv av grunn Sortebekk boligområde og kirkegårdsvei 60 ENØK-tiltak kirka 650 Installere målere i alle matepunkter veilys 750 Skilting av veier - veinavn 100 Utbedring av bruer kommunale veier 150 Utbedringstiltak Gratangsheimen Utbedring vannforsyning kirkegårder gjerder og parkering ved kirka Sum investeringstiltak Hera finansiert ved bruk av lån

18 18 6. Tallsammendrag - talloppstilling 6.1 Økonomiplan Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A FSKs innstilling Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

19 19 Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B FSK innst Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 ØP ØP ØP Lønnsutgifter , , , , , ,00 Inntekter , , , , , ,00 Andre diriftsutgifter , , , , , ,00 Sum fordelt drift til skjema 1A , , , , , ,00 POLITISK VIRKSOMHET Sum fordelt drift , , , , , ,00 FELLESFUNKSJONER Sum fordelt drift , , , , , ,00 SENTRALADMINISTRASJON Sum fordelt drift , , , , , ,00 KIRKE -KULTUR Sum fordelt drift , , , , , ,00 HELSE Sum fordelt drift , , , , , ,00 GRATANGEN SKOLE Sum fordelt drift , , , , , ,00 GRATANGEN BARNEHAGE Sum fordelt drift , , , , , ,00 NAV GRATANGEN Sum fordelt drift , , , , , ,00 BARNEVERNTJENESTEN Sum fordelt drift , , , , , ,00 GRATANGSHEIMEN Sum fordelt drift , , , , , ,00 PU-TJENESTEN Sum fordelt drift , , , , , ,00 HJEMMETJENESTEN Sum fordelt drift , , , , , ,00 TEKNISKE TJENESTER Sum fordelt drift , , , , , ,00 DIVERSE BYGNINGER Sum fordelt drift , , , , , ,00 ASTFJORD KART OG OPPMÅLING Sum fordelt drift - -1, ASTAFJORD SKATT- OG INNFORDRING Sum fordelt drift MVA komp drift , , , , , ,00 Motpost avskrivninger , , , , , ,00

20 20 Hovedoversikt drift Hovedoversikt drift FSKs innst Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)

21 Investeringsplan Budsjettskjema 2A - investeringer Budsjettskjema 2A, innstilling fsk Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov, fra 2B Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjone Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B Budsjettskjema 2B, Innstilling FSK Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 GRATANGEN SKOLE Gratangsbotn skole GRATANGEN FELLESRÅD Kirka Kirkegårder GRATANGSHEIMEN Investeringskostnader TEKNISKE TJENESTER Investeringskostnader SUM INVESTERINGER GRATANGEN til skjema 2A

22 22 Hovedoversikt investeringer Hoveoversikt investering, innstilling FSK Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)