******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 3/
|
|
- Merete Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 3/ ******************************************************** I denne utgaven finner du: 0. GENERELT 0.1. Seminar om EUs miljøsatsing 0.2. Studieturen til Nord-Amerika utsatt 1. ENERGISYSTEMER 1.1. Ny forskrift om leveringskvalitet 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. Enklere saksbehandling 2.2. Ønsker alternativ energi 2.3. Ny 4.5 MW vindmølle satt i drift 2.4. Abonnér på solcelle-nyheter 2.5. Toveiskommunikasjon: - En spennende utvikling 2.6. Nye krav til energibruk i bygg 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Hydrogen som fremtidens energibærer 4. KLIMATEK 4.1 CO 2 -konferanse i Trondheim 5. ENERGIMARKED 5.1. Dyre kvoter for å nå EUs Kyotomål 6. FIBA - Forskningsbasert Innovasjon i Bygg og Anlegg 6.1 FIBA har fått egen hjemmeside ********************************************************
2 0. Generelt 0.1. Seminar om EUs miljøsatsing 18. juni inviterer Norges forskningsråd til et seminar i Oslo om EUs satsing på miljøforskning innenfor det 6. rammeprogram (6RP). Informasjonsseminaret vil også diskutere fremtidsaspekter. Ett av EUs syv satsingsområder i 6RP er «Sustainable Development, Global Change and Ecosystems», som blant annet omfatter klimaforskning, artsmangfold, kystsoneforvaltning og marin forskning. Tredje utlysning er rett rundt hjørnet. På seminaret kommer Head of Unit i Direktoratet for Environment, Dr. A. Tilche, for å orientere norske aktører om neste utlysning. Han vil dele EUs erfaringer med oss så langt og presentere fremtidige utfordringer med spesiell fokus på det syvende rammeprogrammet (7RP). Deretter vil norske miljøer kommentere: Hva betyr EUs satsinger for oss og våre aktører? Hvordan best innrette seg for å lykkes på den europeiske forskningsarenaen? Hvilke utfordringer står vi overfor i 7RP? Til slutt vil Forskningsrådet informere om sine tilbud og øvrige «nisjer» for miljøforskning i 6RP. For mer informasjon og påmelding, kontakt Kersti Flamme Larsen, innen 11. juni. Se også og «EU-forskning». 0.2 Studieturen til Nord-Amerika utsatt Innovasjon Norge ønsker å ta pulsen på den siste utviklingen innen nye energiformer og inviterer til studietur til Nord-Amerika, jfr nyhetssaken «Studietur til Nord-Amerika» på Grunnet kollisjon med et annet større næringsarrangement, er turen utsatt en uke til oktober For påmelding og program, se
3 1. Energisystemer 1.1. Ny forskrift om leveringskvalitet NVE sendte nylig ut på høring et forslag til en ny forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Forskriften skal medvirke til at kvaliteten på elektrisiteten som forbrukerne og næringsvirksomhet får levert av egne nettselskaper er tilfredsstillende. NVE-forslaget presiserer blant annet nettselskapenes plikt til å gjenopprette elektrisitetsforsyningen til kundene så snart som mulig etter et avbrudd, og det gis konkrete grenseverdier for spenningskvaliteten i kraftsystemet. Forslaget vil klargjøre ansvarsforhold mellom nettselskap og nettkunder knyttet til avbruddsforhold og spenningskvalitet, samt de ulike aktørers informasjonsplikt. En hovedregel er at den eller de som er årsak til redusert leveringskvalitet, også skal utbedre forholdet. Nettselskapene har ansvaret for å overvåke kvaliteten innenfor eget forsyningsområde. Det stilles også krav til hvordan nettselskapene skal handle når kunder henvender seg om leveringskvalitet. Kvaliteten på elektrisiteten er svært viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungere tilfredsstillende. Redusert leveringskvalitet kan medføre feilfunksjon, havari og økonomiske tap for alle som er tilknyttet kraftsystemet. SINTEF Energiforskning AS har anslått at redusert leveringskvalitet koster norske strømkunder to milliarder kroner årlig. Disse kostnadene må imidlertid ses i forhold til hva det koster å bedre kvaliteten. Alle som er tilknyttet det norske kraftsystemet, påvirker i større eller mindre grad kvaliteten på den elektrisiteten som leveres i kraftsystemet. Forslaget til forskrift gjelder derfor for alle som helt eller delvis eier, driver eller bruker elektriske anlegg eller elektrisk utstyr i det norske kraftsystemet. EUs regelverk krever at myndigheter i medlemslandene eller land som er omfattet av EØS-avtalen, skal sette krav til leveringskvaliteten i nettet. Høringsfristen er satt til 1. oktober 2004, og det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft fra 1. januar Høringsnotatet kan lastes ned på og nyhetssaken «Ny forskrift om leveringskvalitet». Økt tilskudd - lavere nettleie Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir tilskudd på 40 millioner kroner til 16 nettselskaper som har de høyeste nettariffene i landet. Dette er en dobling av beløpet fra i fjor. Omtrent strømkunder får redusert nettariffen sin med gjennomsnittlig 4,38 øre/kwh som følge av tilskuddet. Tilskuddet er bevilget av Stortinget, og formålet er å jevne ut tariffene i områder av
4 landet der forsyningsforholdene er vanskelige og tariffene er høye. Nettselskapene plikter å la tilskuddet komme kundene til gode i form av reduserte tariffer samme år som tilskuddet er tildelt. Ordningen omfatter følgende nettselskaper: Tysnes Karfatlag P/L, Hordaland Hjartdal Elverk, Telemark TrønderEnergi Nett, Sør-Trøndelag Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, Nordland Jondal energiverk, Hordaland Sjøfossen Energiverk, Nordland Vang Energiverk, Oppland Skjerstad Kraftlag AL, Nordland Hemne Kraftlag AL, Sør-Trøndelag Fjelberg Kraftlag, Hordaland Fitjar Kraftlag PL, Hordaland Suldal Elverk, Rogaland Uvdal Kraftforsyning AL, Buskerud Modalen Kraftlag BA, Hordaland Fusa Kraftlag, Hordaland Bindal Kraftlag AL, Nordland 2. Nye fornybare energikilder, Enøkteknologier og Energibruk 2.1 Enklere saksbehandling Regjeringen har lagt frem forslag til en endring i industrikonsesjonsloven som skal forenkle saksbehandlingen for utbygging av små vannkraftverk. Satsingen på utbygging av små vannkraftverk er økende, og Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt etablering av slike kraftverk. En omfattende konsesjonsbehandling som kunne medføre tyngende vilkår for utbygger, har imidlertid vanskeliggjort etableringen av slike anlegg. Olje- og energidepartementet (OED) vil lette saksbehandlingen knyttet til etablering og drift, og foreslår derfor at konsesjonsgrensen i industrikonsesjonsloven heves fra til naturhestekrefter. Endringen vil medføre at kraftverk med installert effekt opp til ca 5 MW, ikke vil trenge konsesjon etter industrikonsesjonsloven, men behandles av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter vannressursloven. Dette vil bidra til en forenklet og raskere behandling. Forslaget vil også bedre de økonomiske rammevilkårene for små vannkraftanlegg ved at disse ikke pålegges vilkår om avståelse av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, påpeker OED i en
5 pressemelding. Regjeringen ønsker økt utbygging av små vannkraftverk som kan bidra til mer energiproduksjon og lokal verdiskapning. Den foreslåtte endringen vil legge til rette for utbygging av slike anlegg, samtidig som hensynet til natur og miljø fortsett ivaretas gjennom NVEs saksbehandling av slike prosjekter, sier olje- og energiminister Einar Steensnæs Ønsker alternativ energi Nesten halvparten av befolkningen vil satse på alternativ energi i fremtiden, viser MMIs meningsmåling «Norsk monitor». Rundt nordmenn har her svart på verdi- og holdningsspørsmål. 44 prosent sier de ønsker å satse på alternative energikilder som vind-, sol-, bølge- eller biokraft. 22 prosent svarer gasskraft, mens 20 prosent mener det bør satses videre på vannkraft Ny 4.5 MW vindmølle satt i drift Tidligere i vår ble den tredje av verdens største vindmøller med en nominell effekt på 4,5 MW (megawatt) - reist på vindfarmen WybelsumerPolder, lokalisert på de frisiske øyer utenfor kysten av Nederland. Leverandør var den tyske produsenten ENERCON GmbH, med EWE som kunde. Ifølge produsenten vil flere møller av samme type og størrelse bli reist i løpet av året, blant annet nær tyske Emden. De to første gigantmøllene er i drift i Egeln nær henholdsvis Magdeburg og Wilhelmshaven i Tyskland. Turbinen genererer rundt 15 GWh (millioner kilowattimer) i året; nok til å forsyne tyske husholdninger med kwh i året. Med dagens energimix betyr dette en besparelse på ca tonn CO2-ekvivalenter Abonnér på solcelle-nyheter Det er nå mulig å abonnere på nyheter fra IEA's solcelleprogram. Se Toveiskommunikasjon: - En spennende utvikling Utviklingen innenfor toveiskommunikasjon er spennende. Det er viktig med sampill mellom alle berørte og at forbrukerne engasjeres. Men teknologien er fortsatt under utvikling, og utbyggingskostnadene vil reduseres. Av den grunn vil det heller ikke være formålstjenlig med krav som medfører full utbygging nå.
6 Det sa statssekretær Øvvind Håbrekke i Olje- og energidepartementet (OED) da han innledet på seminaret «Samfunnsøkonomisk kost/nytteverdi ved etablering av toveiskommunikasjon (2VK). Erfaringer fra stor-skala utbygging». Arenaen var EBL Kompetanse sine temadager om 2VK mars. Temaet for statssekretærens foredrag var «Fremtidige politiske krav til 2VK». Håbrekke var ikke i tvil om at 2VK gir fordeler for sluttbrukerne. - Sluttbrukerens fleksibilitet kan bli bedre, han kan i større grad påvirke sin egen strømregning, han får en bedre avregning og slipper å lese av måleren selv, samtidig som han får tilgang til andre tjenester. Men vil sluttbrukerne benytte seg av mulighetene som 2VK gir, spurte han. - Også for nettselskaper, kraftleverandører og systemansvarlig er fordelene åpenbare. Nettselskapet får en bedre utnytting av overføringsnettet, samtidig som det forenkler systemet for innsamling og kontroll av måledata. 2VK gir i tillegg bedre grunnlag for å utvikle tariffer og øke kundetilfredsheten. For kraftleverandør og systemansvarlig fremholdt Håbrekke at 2VK vil legge forholdene til rette for videreutvikling av kontrakter, bedre og raskere informasjon om kraftforbruket. Han trakk også frem avtaler om salg av effektreserver til systemansvarlig og mer korrekt informasjon for innkjøp av kraft. Fremskaffe beslutningsgrunnlag Blant foredragsholderne var også Ove S. Grande, prosjektleder hos SINTEF Energiforskning AS for prosjektet «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT». Prosjektets hovedmål er å fremskaffe beslutningsgrunnlag og foreslå rammebetingelser for en prioritert utbygging av infrastruktur basert på fremtidens IKT-løsninger. Som en del av prosjektet skal en også utvikle, teste og evaluere ulike tiltak som stimulerer til fleksibilitet i forbruk, med utgangspunkt i nettleie og kraftpris. Sammen med bransjen, er Forskningsrådet en betydelig bidragsyter til gjennomføringen av prosjektet, som har oppnådd stor oppmerksomhet også på politisk hold kunder Sentralt i prosjektet er utbyggingen av 2VK til totalt kunder hos Buskerud Kraftnett og Skagerak Nett. Tilsammen har de to nettselskapene etablert 2VK til i alt kunder med et forbruk på kwh/år. 410 er næringskunder, resten husholdninger. 87 prosent har timemåling, resten døgnmåling. Nettselskapenes kost/nytt kan beregnes ut i fra følgende formel: Netto nytteverdi = Investeringskostnader + driftskostnader kostnadsbesparelser
7 - Kostnadsbesparelsene er først og fremst knyttet til reduserte kostnader for måling og avregning, utsatte investeringer i nett, bedre kvalitet på måleverdier (reduserte «tapskosnader») og reduserte kostnader ved stengning, sa Grande og la frem følgende foreløpige tall: Skagerak: kr/pkt/år Buskerud: kr/pkt/år Undersøkelser utført av NVE/EBL for kunder med et forbruk på mellom og kwh/år viser et gjennomsnitt på: kr/pkt/år. - Dersom nettselskapenes netto nytte er negativ, er utfordringen å finne balanserte ordninger slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres. I denne sammenheng er nytten for samfunnet knyttet til både priselastisitet/kontrakter for belastningsstyring, reduserte nettap (10 prosent i tunglast) og miljømessig gjennom redusert utbygging av produksjon og nett, påpekte Grande. I St.meld. nr. 18 ( ) signaliserte OED at de ønsker at 2VK skal tas i bruk i kraftmarkedet. Prosjektet «Forbrukerfleksibitet ved effektiv bruk av IKT» skal ferdigstilles i løpet av sommeren. Basert på blant annet kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet, skal NVE foreta egne vurderinger/undersøkelser og legge disse frem for departementet i løpet av oktober Departementet vil vente med å trekke konklusjoner til etter at NVEs tilråding foreligger, sa Håbrekke på seminaret. For mer informasjon om prosjektet, se: Også prosjektleder Audun H. Wilberg, EBL Kompetanse, kan kontaktes på tlf /epost: ahw@ebl-kompetanse.no Nye krav til energibruk i bygg Regjeringen vil innføre nye energibestemmelser i byggeforskriftene. Samtidig innføres det en ordning med energisertifikater for alle bygg som selges eller leies ut samt energiinspeksjoner av kjøle- og ventilasjonsanlegg. Betydelige energimengder brukes til oppvarming, belysning, ventilasjon og kjøling av bygninger. Den samlede stasjonære energibruken er på omtrent 150 TWh (milliarder kilowattimer) per år. Av dette benyttes bortimot 50 TWh til oppvarming alene. Dette tilsvarer mer enn 40 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge. Alle energiposter omfattes For å sikre at det tas tilstrekkelig energihensyn i forbindelse med prosjektering av bygg og byggesaksbehandling, stilles det krav i byggeforskriftene. De nye bestemmelsene
8 som vil bli innført, innebærer en utvidelse av dagens byggeforskrifter. Det nye energirammekravet vil omfatte alle energiposter som er nødvendige for drift av bygninger. - Vi vet at det er mulig å bygge langt mer energieffektive bygg og benytte alternative energiløsninger i større grad enn hva som er tilfellet i dag. Derfor må vi sørge for at dette skjer, blant annet ved å endre kravene i byggeforskriftene. Alternative og mer effektive energiløsninger bør ikke være et tema for den spesielt interesserte, men tas hensyn til i enhver byggesak. Med dagens energipriser betyr lavere energibruk også at folks boutgifter blir redusert, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Også eksisterende bygg Skal man oppnå mer effektiv bruk av energi i bygninger totalt sett, er det nødvendig å rette seg ikke bare mot nye, men også eksisterende bygg. En forutsetning for å kunne forbedre energieffektiviteten i eksisterende bygg er at en har informasjon om den faktiske energibruken. Informasjonen må videre gjøres tilgjengelig når aktuelle beslutninger skal tas. Energisertifisering av bygg i forbindelse med utleie og salg vil bidra til å dekke dette informasjonsbehovet. - En huskjøper eller leietaker bør være like opptatt av energibruk som en bilkjøper er opptatt av drivstofforbruk. Ved å innføre energisertifikater gjør vi det langt enklere å verdsette og ta hensyn til energibruk i forbindelse med kjøp og leie av boliger og næringsbygg, mener olje- og energiminister Einar Steensnæs. Tiltakene vil være et ledd i oppfølgingen av direktivet om bygningers energibruk som ble vedtatt i EØS-komiteen 23.april Direktivet omfatter foruten innføring av en ny energiberegningsmetode, nye energikrav og energisertifisering, bestemmelser om energiinspeksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg og tiltak rettet mot fyringsanlegg. I EU er direktivet gjort gjeldende fra 4.januar Fristen for å innføre direktivet i EU/EØS-området er 4. januar Det er allerede satt i gang arbeid for å justere norsk lovgivning i tråd med direktivet og å finne praktiske løsninger for de ulike bestemmelsene. 3. Naturgass & Hydrogen 3.1. Hydrogen som fremtidens energibærer Miljøvennlig produksjon av hydrogen fra norsk naturgass Tidlige brukere av hydrogenkjøretøy Lagring av hydrogen Utvikling av en hydrogenteknologinæring DETTE ER FIRE KONKRETE SATSINGSOMRÅDER SOM HYDROGENUTVALGET FORESLÅR I NOU
9 2004:11 HYDROGEN SOM FREMTIDENS ENERGIBÆRER. INNSTILLINGEN BLE OVERLEVERT OLJE- OG ENERGIMINISTER EINAR STEENSNÆS OG SAMFERDSELSMINISTER TORILD SKOGSHOLM 1. JUNI. UTVALGET ANBEFALER I TILLEGG AT DET OPPRETTES ET HYDROGENPROGRAM FOR FORSKNING, UTVIKLING OG DEMONSTRASJON. - JEG TROR HYDROGEN KAN BLI EN AV FREMTIDENS VIKTIGSTE ENERGIBÆRERE I ET LANGSIKTIG MILJØVENNLIG SYSTEM. SÆRLIG SOM DRIVSTOFF INNENFOR TRANSPORTSEKTOREN, MEN OGSÅ INNEN STASJONÆR ENERGIFORSYNING, VIL HYDROGEN KUNNE SPILLE EN VIKTIG ROLLE, SA STEENSNÆS. HAN MENTE NORGE HAR GODE MULIGHETER FOR Å HEVDE SEG INTERNASJONALT PÅ DETTE OMRÅDET. - VI HAR LANG ERFARING I PRODUKSJON AV HYDROGEN BÅDE FRA VANN OG FRA NATURGASS, VI HAR STORE NATURGASSRESERVER SOM VI ØNSKER Å SKAPE VERDIER UT FRA, OG SIST MEN IKKE MINST, HAR VI ETABLERT INDUSTRI OG HØY FORSKNINGSKOMPETANSE. Mest innen transport Allikevel er det innen transportsektoren at hydrogen vil kunne bli brukt i utstrakt grad i Norge, mener Hydrogenutvalget. - Den stadig økende transporten bidrar til lokale, regionale og globale miljøutfordringer. Utslipp fra forbrenningsmotorer drevet med fossile brensler, er kanskje den viktigste miljøutfordringen i dag både for politikere, bilindustrien og oljeselskapene, uttalte samferdselsminister Torild Skogsholm Når det gjelder CO 2 -utslipp, har utslippet av CO 2 fra transportsektoren i Norge økt med 23 prosent de siste 20 årene. Økningen skyldes i hovedsak vekst i veitrafikken. Vi står dermed igjen med et uløst problem med hensyn til å redusere CO 2 -utslippet både fra transport og stasjonært energiforbruk, fremholdt Skogsholm og mente den fremlagte utredningen vil være et godt grunnlag for vårt videre arbeid med nullutslipp og hydrogen på begge disse sektorene. Et nasjonalt hydrogenprogram Hydrogenutvalget ble opprettet 20. juni 2003 og fikk mandatet å fremme forslag til videre norsk satsing på hydrogen som energibærer gjennom utforming av et nasjonalt hydrogenprogram. Utvalget foreslår at programmet tar utgangspunkt i eksisterende virkemiddelapparat - i første rekke Norges forskningsråd og det nye innovasjonsselskapet i Grenland men også Vegdirektoratet og Innovasjon Norge. Programmet skal ha en varighet på 10 år og finansieres med ca. 900 millioner kroner over perioden. Det foreslås at finansieres av programmet kanaliseres gjennom berørte departementers budsjett, dvs. Olje- og energidepartmentet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Utvalget har i NoU'en gitt en grundig beskrivelse av status på hydrogenområdet i Norge og internasjonalt, og kommet med begrunnelser for hvorfor vi skal satse på
10 hydrogen i Norge og hva vi bør satse på. De kommer blant annet med mål for en norsk hydrogensatsing som jeg synes er både spennende, spenstige og realistiske, mente olje- og energiministeren. Tredelt begrunnelse Miljøvennlig produksjon av hydrogen fra norsk naturgass, miljøfordeler ved bruk av hydrogen og muligheter for næringsutvikling fremheves av utvalget som sentralt i en norsk satsing. - Dette støtter jeg fullt ut, uttalte han. Norge har mulighet til å bli et miljøpolitisk foregangsland innenfor hydrogen og nullutslippsteknologi. Vi har råstoffene (i form av enorme mengder naturgass), vi har teknologien, vi har solid erfaring i noen av våre industri- og forskningsmiljøer, og vi har en miljøbevisst befolkning, la Torild Skogsholm til. DEMONSTRASJONSPROSJEKTER SOM AKTIVITETER I ET NORSK HYDROGENPROGRAM PEKER UTVALGET BLANT ANNET PÅ BETYDNINGEN AV DEMONSTRASJONSPROSJEKTER OG TREKKER FREM FØLGENDE KANDIDATER: NORDISK «HYDROGENKORRRIDOR»: OSLO-STAVANGER-MALMØ-KØBENHAVN PILOTPROSJEKT KNYTTET TIL PRODUKSJON AV HYDROGEN OG KRAFT FRA NATURGASS MED CO2-HÅNDTERING PILOTPROSJEKT FOR Å INTRODUSERE HYDROGEN-NATURGASSBLANDINGER ETABLERING AV ET NASJONALT FORSKNINGSORIENTERT TESTLABORATORIUM BRENSELCELLEPROSJEKT I FERGER NOU'EN OG SVERRE AAMS PRESENTASJON FOR DE TO MINISTRENE ER TILGJENGELIGE PÅ: Klimatek 4.1. CO 2 -konferanse i Trondheim oktober vil «The Second Trondheim Conference on CO2 Capture, Transport and Storage» gå av stabelen i Trondheim. Det er nå åpnet for «call for papers». Fjorårets konferanse i Trondheim samlet ca. 70 personer fra ti land. Målsettingen denne gang er å øke dette antallet gjennom et utvidet fokusområde. Norges satsing innen CO 2 -fangst, - transport og -lagring er betydelig, og målet med årets konferanse er å videreføre og presentere arbeidet som utføres hos
11 FoU-institusjoner, universiteter og industri i Norge helt eller delvis støttet av Forskningsrådets Klimatek-program og dets «arvtakere». Arrangører av konferansen er SINTEF Energiforskning og Petroleumsforskning i samarbeid med Gassteknologisenter på NTNU-SINTEF, Universitetet i Bergen, Institutt for energiteknikk (IFE) og CICERO. For ytterligere informasjon, se 5. Energimarked 5.1 Dyre kvoter for å nå EUs Kyotomål Kvoteprisen i EUs nye kvotemarked må være rundt 100 dollar per tonn CO2 hvis unionens medlemsland (før utvidelsen 1. mai 2004) skal redusere sine egne utslipp ned til Kyotomålet uten andre virkemidler, sier samfunnsøkonom Rolf Golombek ved Frichsenteret. Les hele saken på: 6. FIBA - Forskningsbasert Innovasjon i Bygg og Anlegg 6.1 FIBA har fått egen hjemmeside Forskningsrådsprogrammet «FIBA Forskningsbasert Innovasjon i Bygg og Anlegg» har nå fått egen hjemmeside med adresse: Et viktig tema innenfor det nye BA-programmet vil være økt produktivitet i næringen ved å effektivisere samhandlingen mellom aktørene (ved bedret ledelse, økonomistyring og bruk av IKT), effektivisere metoder mot mer industrialisert produksjon og øke konkurransedyktigheten ved bruk av nye kontraktsformer som underbygger innovasjon. Også ny teknologi, bærekraftig ressursbruk og økt samfunnssikkerhet mot branner og eksplosjoner i tunneler og ulykker i trafikken generelt vil være viktige stikkord. Det samme gjelder effekter av klimaendringene og økt belastning på bygninger og infrastrukturanlegg. Energiløsninger rettet mot bygg, anlegg og eiendomsutvkling vil også inngå i programaktivitetene innen RENERGI. Et skille mellom «rene» energiløsninger og bygningsintegrerte energiløsninger går først og fremst på hvilke teknologer som involveres. Se nyhetssaken «Fra til på: ********************************************************
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerOlje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet
Hvordan sikre norske energibrukere et robust energisystem med stabile, forutsigbare og rimelige energipriser - Hva har myndighetene lært i etterkant av høsten og vinteren 2002/3003? Olje- og energiminister
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerInnføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet
Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet
DetaljerVedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
DetaljerKartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling
Foto: NVE Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med lengdeprofil, 1914. 8 Forskning og utvikling 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerTariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE
Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerNy regjering ny energipolitikk?
Ny regjering ny energipolitikk? Politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien Bergenskonferansen 2006 14. mars Disposisjon Forsyningssikkerheten for strøm Virkemidler for å fremme fornybar energi Eierskap og
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerRegionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport
Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800
DetaljerToveiskommunikasjon hype eller nytte
Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den
DetaljerForskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Brukermøte spenningskvalitet 2009 23.-25. september KIEL-fergen Karstein Brekke senioringeniør,
DetaljerOm gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning
Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerFull skala utbygging av TVK Funksjonskrav
Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Perspektiver Arbeid med funksjonskrav Beslutningsgrunnlag for NVE Felles kravspesifikasjon for 6 nettselskap
DetaljerToveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter
Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til
DetaljerHøringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften
NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerBruk av ny teknologi for måling og avregning
Bruk av ny teknologi for måling og avregning Toveiskommunikasjon i Norge. Er ventetiden over? 12. juni 2007 Lars Olav Fosse, Kraftmarkedsseksjonen Norges vassdrags- og energidirektorat Disposisjon Utviklingen
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
Detaljer- Energiforskning - Forskningsprogrammer
8 Forskning og utvikling - Energiforskning - Forskningsprogrammer 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre
DetaljerKonsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet
Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Fra sammendraget NVE publ. 3 2004: Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet skal bidra til
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerAutomatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?
Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerProsjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy
Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerTomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid
Tomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse 2013 Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid Nytt virkemiddel: Nettselskapene må installere avanserte
DetaljerEnergi- og vassdragsvirksomheten i Norge
Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge 2002 Olje- og energidepartementet Besøksadresse: Einar Gerhardsens plass 1 Postadresse: Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Telefon 22 24 90 90 Faks 22 24 95 65 http://www.oed.dep.no
DetaljerNæringspolitiske utfordringer
Næringspolitiske utfordringer ETV-konferansen Drammen 2. september Politisk rådgiver Eirik Lae Solberg Konkurranseutsatt næringsliv i motbakke Eksportbedriftene rammes hardt gjennom: Kraftig vekst i lønnsnivået
DetaljerEn bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!
En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Hovedmålsetninger etablert Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet
DetaljerVilkårene for ny kraftproduksjon
Høring OED tirsdag 13. november 2007 Vilkårene for ny kraftproduksjon Utredning av ECON Pöyry AS Einar Westre, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Generelt Rapporten fra ECON Pöyry
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
DetaljerNye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme
VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerNorsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv
Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth Ordførerkonferansen 2005 8. mars 2005 Behov for mer elektrisk kraft.. Forbruksvekst 160 Økt bruk av gass 140 120 125 119 60 Mer fornybar
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerAnbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål
Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerElsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi
Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Høring 4-2019
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer
TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerFORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?
FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved
DetaljerBellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerHege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2.
Plt 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 17:34:19 16:34:19 15:34:19 Nettkonferansen 2008: Delsesjon 2: Leveringskvalitet i kraftsystemet 2.desember 2008 Utfordrende juridisk problemstilling i Forskrift
DetaljerFjernvarme i norsk energiforsyning
Fjernvarme i norsk energiforsyning Statssekretær Øyvind Håbrekke Nordvarmesymposiet Ålesund 14. juni 2004 Energiforsyningen i Norge St.meld. nr. 18 Politikk for en sikker energiforsyning 1. Evaluering
DetaljerTakler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?
Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
Detaljer******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr.2/04-30.04.04
******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr.2/04-30.04.04 ******************************************************** I denne utgaven finner du: 0. GENERELT 0.1. Utlysning
DetaljerSpenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering?
Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver, EBL Kompetanse 23.9.2009 Utfordring 1 Årlige samfunnsøkonomiske
DetaljerMøte med statssekretær Eli Blakstad
Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerSmartgridkonferansen Lars Erik Olsen Teknisk sjef ASKO VESTBY
Smartgridkonferansen 2018 Lars Erik Olsen Teknisk sjef ASKO VESTBY ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerDET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen
Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra
DetaljerForskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer
Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerOmkamp om konsesjonskraftordningen? Vertskommunenes innspill til kraftskatteutvalget
Omkamp om konsesjonskraftordningen? Vertskommunenes innspill til kraftskatteutvalget Sekretariatet v/ adv. Stein Erik Stinessen Gardermoen, 23. mai 2019 1 Tema Om Kraftskatteutvalget og utvalgets mandat
DetaljerRammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land
Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling
DetaljerNettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen
Nettleiga Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Før 2017 Prinsippa bak dagens tarriferingsmodell fekk vi i energilova 1990 Ulike former for utjamning tidelegare Differensiert moms Utjamningspott
DetaljerAMS - Haugaland Kraft. Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll
AMS - Haugaland Kraft Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll AMS i Haugaland Kraft INNHOLD Fakta Haugaland Kraft Innføring av AMS Omfang Muligheter Nettselskap - Kunde Regionalt samarbeid
DetaljerNasjonal Smartgrid Strategi
Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl
DetaljerOm Norsk Hydrogenforum Gasskonferansen, 20.april 2016
Om Norsk Hydrogenforum Gasskonferansen, 20.april 2016 Kristian E. Vik, Generalsekretær Non-profit medlemsorganisasjon Ca. 45 medlemmer fra næringsliv, forskning og akademia Norsk Hydrogenforum (NHF) ble
DetaljerInnledning og sammendrag
1 Innledning og sammendrag Foto: Vassdragsmuseet LABRO Labro Træsliberi ca. 1920 1.1 Sammendrag Sikker tilgang på energi blir stadig viktigere for at et moderne samfunn skal fungere slik som forutsatt.
DetaljerSmåkraftdagene - Mars 2017
Hvordan blir fremtidens kraftmarked og hvilke markedsmuligheter gir dette for vannkraft? Småkraftdagene - Mars 2017 Kjetil Larsen, dr.ing. Head of Energy Management and Trading Skagerak Kraft AS Skagerak
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerEvaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007
Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.
DetaljerDET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 03/
DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT ( a3 Bjørn Koll-Hansen Krabyskogen 2850 LENA Deres ref Vår ref Dato 03/01988-6 05.02.2007 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra Bjørn Koll-Hansen Det vises
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerNorske erfaringer med fleksibelt forbruk
Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerAMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser
Detaljer