MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 137/15 REFERATER FORMANNSKAPET Formannskapet: 138/15 HØRINGSUTTALELSE - ET NAV MED MULIGHETER 139/15 HØRING - FORSLAG TIL STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO /15 HØRING - ENDRINGER I INNDELINGSLOVEN OG KOMMUNELOVEN 141/15 FRITAK FRA VERV I MEDDOMMERUTVALGET FOR NEDRE ROMERIKE TINGRETT- VALG AV NYTT MEDLEM FOR PERIODEN /15 DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER MATLOVEN OG PLANTEVERNMIDDELFORSKRIFTEN 143/15 KOMMUNEREFORMEN - ØKONOMI 144/15 ROKUS - ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT FOR /15 REVISJON AV ØKONOMIREGLEMENT 146/15 ENDRING AV FORSKRIFT FOR SKOLETILHØRIGHET OG SKOLEBYTTE ETTER NEDLEGGELSE AV HOFMOEN SKOLE

2 147/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 EVENTUELT FORMANNSKAPET Plansak: 150/15 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDJORDET, FELT B GANGS BEHANDLING Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 137/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11829/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/2316 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Brev fra Fylkesmannen om lovlighetskontroll Hofmoen skole med svarbrev fra rådmannen. 3. Kopi av brev til medlem av forliksrådet. 4. Evalueringsnotat om beredskapsøvelse og evalueringsmøte Oversikt over antall sommerfullmakter (delegerte saker) til ordfører. Behandling i Formannskapet: Følgende saker vedtatt etter ordførers fullmakt: 1. Søknad om dispensasjon fra båndtvangbestemmelsene hund for taksering av hønsefugl 2. Søknad om dispensasjon fradeling av 3 boligeiendommer fra eiendommen 165/1 3. Uttalelse om nye vedtekter for stiftelsen Aur Prestegård 4. Dispensasjon fra kommuneplanen for tilbygg til fritidsbolig, 118/8, Hemnes 5. Søknad om dispensasjon for oppføring av hytte på eiendommen 86/54 6. Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen fradeling av tunet fra eiendommen 171/9 7. Endringer i dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for lagerbygg/garasje på 82/18, Hemnes 8. Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen oppføring av bod til hytte eiendommen 148/39 9. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel opprettelse av ny matrikkelenhet fradeling av ny boligeiendom eiendommen 196/ Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppretting av matrikkelenhet på eiendommen 19/1 fradeling av kårbolig 11. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Eidslia påbygg på eksisterende garasje på eiendommen 2/65 Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 138/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11745/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1344 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: X64 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 HØRINGSUTTALELSE - ET NAV MED MULIGHETER Vedlegg: 1. Arbeids- og sosialdepartementets brev : Høyring om «Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet Sluttrapport fra ekspertgruppen, april 2015». 2. Sluttrapport fra ekspertgruppen: ort-ekspertgruppen-nav_ pdf Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Arbeids- og sosialdepartementet satte i mars 2014 ned en ekspertgruppe for å få en helhetlig vurdering av NAV. Ekspertgruppa har lagt fram to rapporter; en delrapport i september 2014 og en sluttrapport i april Det er bare sluttrapporten «Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet» som er sendt på høring. Høringsfrist er 7. september Vurderinger: Ekspertgruppen legger i sin sluttrapport frem mange forslag til endringer. Høringsuttalelsen følger sluttrapportens struktur og er knyttet til ekspertgruppens forslag til endringer i det enkelte kapittel. NAV har et omfattende samfunnsoppdrag som består i å levere helhetlige tjenester på høyt nivå til en stadig mer sammensatt befolkning. Dette bærer også sluttrapporten preg av, den er omfattende og anbefaler mange endringer som må gjennomføres for at NAV skal utvikles videre. Videreutvikling er viktig for at NAV i enda større grad enn i dag, skal oppfylle sitt samfunnsmandat om:

5 Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Strategisk retning (kap. 1) Aurskog-Høland kommune støtter ekspertgruppens forslag om strategisk retning for NAV, jfr. de fem hovedpunktene: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukernes behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne Drøftinger og enkeltforslag jfr. kap. 7 9 i rapporten NAVs rolle i arbeidsmarkedet (kap. 7) Nedenfor følger uttalelser til ekspertgruppens forslag i kap NAV-kontorene må få en tettere kontakt med arbeidsgiver og i større grad kontakte arbeidsgiverne for å tilby tjenester knyttet til arbeid. NAV må utnytte møter med arbeidsgiver til relasjons- og kunnskapsbygging. Egenproduksjon av tiltak underbygger dette. Aurskog-Høland kommune støtter ekspertgruppens synspunkter om at NAV må øke sin kontakt med arbeidsgivere for å tilby disse tjenester knyttet til inkludering, rekruttering og omstilling. Markedsarbeidet har de siste årene fått en større oppmerksomhet i NAV og arbeidsgiverkontakten har økt betydelig, også i Aurskog-Høland. Vi mener at NAV gjennom prioritering av markedsarbeidet, er på god vei til å bli en viktig samarbeidspartner for arbeidsgiverne, og at markedsarbeidet er en av de viktigste forutsetningene for å bistå NAVs brukere i overgang til arbeid. Aurskog-Høland kommune støtter også utvalgets forslag om at NAV i større grad må levere arbeidsrettede tiltak i egenregi, jf. vår uttalelse nedenfor om oppfølgingsarbeidet i NAV og kjerneoppgaver i egenregi. Arbeidslivssenteret (ALS) må overføres til NAV-kontoret for å styrke NAVs samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere og sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiver. Aurskog-Høland kommune stiller seg undrende til dette forslaget. I rapporten opereres det med 439 NAV kontor og 511 årsverk i NAV-arbeidslivssentrene. Selv med en reduksjon i antall NAV kontor, vil man ikke klare å opprettholde sterke fagmiljø tilsvarende det spesialenhetene NAV-arbeidslivssentrene er i dag. I dag er NAV-arbeidslivssentrene spesialenheter underlagt fylkesdirektørene. En overføring av arbeidslivssenterets ressurser til NAV-kontorene, vil kunne medføre at godt etablerte relasjoner til mange arbeidsgivere blir svekket, og at markedsarbeidet dermed også svekkes. Vi tror dette vil kunne ramme NAVkontor og kommuner utenfor befolkningstette byer og tettsteder i sterk grad. 5

6 Samordning av de samlede tjenestene som NAV skal levere til arbeidsgiverne er nødvendig. Arbeidslivssentrene er spesialenheter underlagt fylkesdirektørene i NAVs tjenestelinje, dvs. samme linje som NAV-kontorene. Aurskog-Høland kommune mener at samordningshensynet bør søkes ivaretatt gjennom dagens tjenestelinje. Aurskog-Høland kommune mener at NAV-arbeidslivsentrene bør beholdes som egne enheter, men samordnes med NAV-kontorene for å styrke oppfølging, inkludering og markedsarbeid med økt vekt på NAV-arbeidslivssenteret som aktør også innenfor rekruttering. NAV bør få i oppdrag å sikre en nasjonal base med grunnlagsdata for stillingsmarkedet. NAV skal ikke konkurrere med private tjenestetilbydere i utvikling av arbeidsmarkedstjenester på nett Aurskog-Høland kommune støtter utvalgets forslag om styrking av NAVs stillingsdatabase slik at denne i størst mulig grad er transparent og gjenspeiler stillingsmarkedet i Norge. For å sikre god match mellom arbeidssøkere og ledige jobber, må det gjøres forbedringer i CVbasen, slik at en effektiv formidling til ledige jobber kan skje. Aurskog-Høland kommune er også enig i Ekspertgruppens merknad om at arbeidsgivere skal melde ledige stillinger inn til NAV. Aurskog-Høland kommune støtter derfor anbefalingen om at arbeidsgivernes eksisterende plikt til å benytte nav.no skal etterleves. Oppfølgingsarbeidet i NAV (kap. 8) Ekspertgruppen har lagt fram hele 21 forslag knyttet til oppfølgingsarbeidet i NAV. Aurskog- Høland kommune ønsker ikke å kommentere hvert enkelt kulepunkt. Vi støtter ekspertgruppens utgangspunkt: «at mest mulig av tiden i et hvert NAV-kontor skal brukes i kontakt med bruker for å styrke bruker som arbeidssøker og i kontakt med arbeidsgiver for å øke mulighetene av en ansettelse eller tiltaksplass» (kap s. 211). I tillegg vil vi trekke fram følgende punkter fra kap. 8.10: NAV må selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer. Det må utarbeides en konkret plan for hvorledes NAV-kontoret kan øke egenproduksjonen av oppfølging i ordinært arbeidsliv. Aurskog-Høland kommune støtter ekspertgruppens vurderinger og forslag om at Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre en større andel av avklarings- og oppfølgingstjenestene i ordinært arbeidsliv. Aurskog-Høland kommune mener at de foreliggende evalueringene av forsøket med kjerneoppgaver, viser at omleggingen til økt egenproduksjon av tiltak i NAV bør gjøres permanent og landsomfattende. En klar synergieffekt vil være at NAV-kontorene styrker egen kompetanse om arbeidsmarkedet, noe som vil komme brukerne til gode. Aurskog-Høland kommune vil støtte utvalgets forslag til forenkling av tiltaksområdet generelt, og større lokal frihet til å bruke arbeidsrettede tiltak i tråd med den enkelte brukers behov gjennom økt myndighet til det lokale NAV-kontor. Det bør ses nærmere på muligheter for forenklinger og større fleksibilitet i bruken av tiltakspenger f.eks. i form av mer overslagsbevilgning. Aurskog-Høland kommune anbefaler også at statlige og kommunale 6

7 tiltak kan ses i sammenheng, og at det åpnes for at sosialhjelpsmottakere kan være i statlige arbeidsmarkedstiltak uten at de mottar tiltakspenger. Brukermedvirkningen og arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. Arbeidsevnevurderinger skal primært rettes mot muligheter og begrensninger for arbeid og ikke domineres av begrensninger av helseplager. NAV må komme tidligere i kontakt med arbeidsgiver og sykmeldte der det er sannsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til arbeidsgivere igjen. I større grad sikre parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak. Ut fra målet om å bistå brukerne slik at de er i arbeid/kommer raskt tilbake i arbeid til tross for helseplager, støtter Aurskog-Høland kommune utvalgets konklusjon i de tre kulepunktene ovenfor. Aurskog-Høland kommune ser imidlertid at dette krever tettere oppfølging enn det som er mulig i dag, og dermed vil tilstrekkelig oppfølgingsressurs være en kritisk faktor. For å lykkes med dette i større omfang enn i dag, må derfor NAV-kontoret tilføres flere statlige ressurser. NAV-kontoret må få muligheter til å benytte flere og mildere reaksjonsformer i en opptrapping av sanksjoner overfor brukere som ikke følger opp sine forpliktelser. Det må opprettes felles regler for avstenging av stønad. Aurskog-Høland kommune ber om at avstenging av statlig stønad ses i sammenheng med retten til økonomisk stønad etter Lov om sosiale tjenester i NAV, og nivået på denne ytelsen når man ikke følger forpliktelsene som kan gi annen inntekt. Det vises til Lov om sosiale tjenester i NAV 18 som sier at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter har krav på økonomisk stønad. Bedre tjenestene til ungdom, innvandrere og målgruppen for kvalifiseringsprogrammet. Ungdom og innvandrere er sammen med langtidsledige prioriterte målgrupper i NAV. I Aurskog-Høland har vi over tid sett at ledighet blant ungdom ofte skyldes manglende fullført utdanning. Aurskog-Høland kommune støtter derfor ekspertgruppen i at utdanning er en viktig forutsetning for arbeid, og at opplæringstilbudet må videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker til NAV. I Aurskog-Høland kommune opplever vi at stadig flere av de unge brukerne mellom 21 og 25 år, ikke har rett til videregående opplæring, men må «vente» til de får voksenrett fra fylte 26 år. Med bakgrunn i behovet for kvalifisert arbeidskraft og en stadig reduksjon i etterspørselen av ufaglærte, bør alle unge uavhengig av alder, gis opplæringsrett. En del av de unge brukerne i NAV har ulik helseproblematikk som kan ha medvirket til at de ikke har fullført videregående opplæring. Aurskog-Høland kommune støtter derfor forslaget om en forsøksordning med senkning av aldersgrensen på 26 år til 22 år for utdanning gjennom NAVs Opplæringstiltak. 7

8 Aurskog-Høland kommune har valgt å legge flyktningetjenesten og ansvaret for Introduksjonsprogrammet i NAV-kontoret mens norsk-opplæringen ivaretas av Voksenopplæringen som er organisert utenfor NAV-kontoret. Dette har medført god arbeidsretting og relativt høy overgang til arbeid/utdanning blant deltakerne i introduksjonsprogrammet. Utfordringen gjelder de innvandrerne som ikke har tilegnet seg tilstrekkelige norskkunnskaper i løpet av tiden i introduksjonsprogrammet. Mangelfulle norskkunnskaper medfører at gruppen verken er attraktive i arbeidsmarkedet eller kan nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak fra NAV. Andre unge innvandrere med tilstrekkelige norskkunnskaper, ville profitert på videregående skole, men mangler andre grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen. Begge disse gruppene støter gjerne på grensnittproblematikk slik den er beskrevet i kap. 8.6 på side 193 i rapporten. Aurskog-Høland kommune støtter derfor ekspertutvalget i at ansvaret til henholdsvis utdannings-, integrerings-, og arbeidsmarkedsinstansene må tydeliggjøres i forhold til hvem som har ansvar for at voksne utenfor arbeidslivet får opplæring i grunnleggende ferdigheter. Aurskog-Høland kommune støtter utvalgets forslag om en mer integrert modell mellom stat og kommune for samarbeid om introduksjonsprogrammet for å gjøre dette mer arbeidsrettet med virkemidler fra NAV. Aurskog-Høland kommune vil presisere at når en bruker får vedtak om deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, foretas det en helt individuell tilpasning. Det tilbys ikke gruppeaktiviteter for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Når det gjelder utvalgets bekymring for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke kan nyttiggjøre seg kvalifiseringsprogrammet, vil kommunen følge opp endringen i Lov om sosiale tjenester i NAV 20 om aktivitetsplikt innenfor de til enhver tid gjeldende retningslinjer og økonomiske rammer som stilles til disposisjon for aktivitetsplikt i Aurskog-Høland kommune. Styring, ledelse, organisering - myndige NAV-kontor (kap.9) Ekspertgruppen har lagt fram 18 forslag knyttet til styring, ledelse, organisering og myndige NAV-kontor. Aurskog-Høland kommune ønsker ikke å kommentere hvert enkelt kulepunkt. Kommunen vil imidlertid uttrykke støtte til ekspertgruppens utgangspunkt der de sier at «NAV-kontoret og partnerskapet er kommet for å bli», og at «både stat og kommune må tilpasse sin styring og utvikling av NAV-kontoret til hverandre og til hva som kreves for å skape et godt NAV-kontor» (kap. 9.1 s. 218). Aurskog-Høland kommune gir også sin støtte til ekspertgruppens konklusjon om at det fortsatt bør være lokal handlefrihet i valg av kommunalt tjenesteinnhold i NAV-kontoret (kap. 9.5 s. 234). På generelt grunnlag vil Aurskog-Høland kommune si at det er nødvendig å finne forenklingsmuligheter for å gjøre det mulig for veileder å ha hovedfokus mot brukermøtene og gi god oppfølging og avklaring i tett samhandling med bruker. Kommunen setter også pris på ekspertgruppens fokus på kompetanse- og kunnskapsutvikling, og mener at dette er områder det bør jobbes videre med. Nedenfor følger uttalelse til enkelte av ekspertgruppens forslag i kap NAV-kontorene må gis større frihet til å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og ha større frihet til å bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes. 8

9 Aurskog-Høland kommune støtter det framlagte forslaget, og ser at dette kan medføre bedre tjenester, mindre dobbeltarbeid og raskere iverksetting av arbeidsrettede tiltak for den enkelte bruker. Vi viser også til uttalelsen gitt til første kulepunkt under avsnittet om oppfølging. Styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. De to eierne av NAV-kontoret må få en likere forståelse av utøvelsen av mål- og resultatstyring. Aurskog-Høland kommune støtter dreiningen mot styring gjennom indikatorer som gir bedre informasjon om hvilke effekter som oppnås overfor brukerne. Det anbefales en felles tariffavtale for NAV. Ekspertgruppen mener ulike lønns- og arbeidsvilkår utgjør unødige barrierer for å skape integrerte NAV-kontor. En felles tariffavtale vil gjøre det enklere å utvikle en felles personalpolitikk for hele kontoret. Selv om mange personalpolitiske forhold ikke er regulert i tariffavtalene, ser Aurskog-Høland kommune at det vil være enklere å harmonisere statlig og kommunalt regelverk/personalpolitiske retningslinjer for NAV-ansatte med forankring i en egen tariffavtale. Kommunen støtter derfor ekspertgruppens forslag om å starte opp et arbeid med å utvikle en egen tariffavtale for NAV-kontorene for å skape større likhet og dermed grunnlag for et bedre arbeidsmiljø i kontorene. NAV-kontorets omgivelser må bli mer koordinert. Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning flyttes til NAV fylke/region. Dette gir mer samlet, koordinert og konsistent rådgivning til NAV-kontoret og fylkesmannens tilsyns og klagerolle blir klarere. NAV-kontoret forholder seg til to ulike enheter på statlig fylkesnivå; fylkeskontoret i NAV og Fylkesmannen. På departements- og direktoratsnivå er det faglige ansvaret samlet i en organisasjon og ekspertgruppen mener at dette også bør gjøres på det statlige fylkes- /regionleddet. Aurskog-Høland kommune støtter forslaget om at Fylkesmannens veiledningsog kompetansefunksjon overfor NAV-kontorene overføres fylkes-/ regionkonter i NAV og at Fylkesmannens rolle rendyrkes for tilsyn og klagebehandling. Til slutt vil Aurskog-Høland kommune presisere at de gir sin støtte til målet om et myndig, kraftfullt NAV-kontor, jf. Kap. 9.1 s.219. Kommunen har også merket seg ekspertutvalgets bemerkning i kap. 9.2 om styring av NAV-kontorene, forskjellen i kommunal og statlig styring generelt og i NAV-kontoret spesielt samt følgende uttalelse om-nav kontoret, og dets rolle i kommunens strategiske arbeid: «Ekspertgruppen har merket seg at selv om NAV-kontoret utgjør en liten del av kommunal forvaltning, er de gitt et bredt mandat og skal i tillegg til å yte individuelle tjenester både ha oversikt over sosiale forhold i kommunen, spre kunnskap om tjenesten, medvirke til at andre offentlige organer ivaretar sosiale hensyn og delta i kommunale planprosesser. NAV-kontoret er dermed ikke bare en kommunal tjenesteyter, men skal også være en sentral premissgiver inn i strategiske prosesser i kommunen og forvaltningen for øvrig. NAV sin rolle i folkehelsearbeidet er et godt eksempel på dette. Samtidig med den sterke faglige rollen NAVkontoret er gitt inn mot andre kommunale beslutningsprosesser, er det stilt klare sentrale formkrav til den kommunale tjenesteytingen i NAV-kontoret gjennom krav om intern kontroll og med statlig tilsynsmyndighet». 9

10 Økonomiske vurderinger: Aurskog-Høland kommune ser at ekspertgruppens forslag på enkelte områder vil kreve tettere oppfølging av brukerne enn det som er mulig i dag, og dermed vil tilstrekkelig oppfølgingsressurs være en kritisk faktor. For å lykkes med dette i større omfang enn i dag, må derfor NAV-kontoret tilføres flere statlige ressurser. Konklusjon: Ekspertgruppen legger i sin sluttrapport frem mange forslag til endringer. NAV har et omfattende samfunnsoppdrag som består i å levere helhetlige tjenester på høyt nivå til en stadig mer sammensatt befolkning. Dette bærer også sluttrapporten preg av, den er omfattende og anbefaler mange endringer som må gjennomføres for at NAV skal utvikles videre. Videreutvikling er viktig for at NAV i enda større grad enn i dag, skal oppfylle sitt samfunnsmandat om: Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune avgir høringsuttalelse til Arbeids-og sosialdepartementet om rapporten «Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet» med de merknader som fremkommer i saken. 10

11 SAK NR.: 139/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11743/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1427 Saksbeh.: Stian Sandbekkbråten Arkivnøkkel.: V70 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 HØRING - FORSLAG TIL STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO Vedlegg: 1. Følgebrev til høringsutkast, datert Høringsutkast, Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo med 5 vedlegg sendes ikke ut legges ut på kommunens hjemmeside Saksopplysninger: Strategiforslaget er utarbeidet av kontaktutvalget for skogbruket i Oslo og Akershus for Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune som er planeierne. Kontaktutvalget består av representanter for fire av skogbrukets næringsorganisasjoner, Skogselskapet, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, fylkesmannen samt fagansvarlig skogbruk i Aurskog-Høland kommune som har representert Akershuskommunene. Utvalget har lagt vekt på å prioritere områder de anser gir størst bidrag til løsning av klimautfordringene, til god folkehelse og for å sikre verdiskapning og utvikling av skogsektoren. Utvalget håper planforslaget vil bli behandlet på politisk nivå i kommunene er frist for innspill, og det siktes mot politisk behandling av planen i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune høsten Dersom denne saken skal behandles i kommunestyret har Aurskog-Høland fått utsettelse til 8. september. Strategiplanforslaget er presentert på en god og ryddig måte i et hefte på 32 sider, inkludert 11 sider vedlegg. Forslaget har seks kapitler. Kapittel 1 omtaler bakgrunn, formål og prosess, ressursgrunnlag, utviklingstrekk og føringer. I kapittel 2 er planens hovedmål formulert slik: «Et bærekraftig og effektivt skogbruk i regionen skal gi grunnlag for å øke bruken av tre og gi viktige bidrag til løsning av klimautfordringene.» I kapittelet listes opp planens fire satsingsområder, som også er planforslagets kapitler 3-6: Trebruk Infrastruktur Skogproduksjon Skogens øvrige samfunnsverdier (biologisk mangfold, folkehelse og rekreasjon).

12 Planens vedlegg 2 gir en samlet oversikt over strategiplanens mål, delmål og strategier. Samlet er det satt opp 13 delmål og 25 strategier, hvorav 4 delmål og 8 strategier peker på kommunene. Delmål som peker på «kommunal sektor» omfatter både kommunene og fylkeskommunen. Strategiplanen skal være en næringsplan. Skog- og trebruksnæringenes positive bidrag i klima- og miljøsammenheng er vesentlig avhengig av næringene selv og markedsmekanismene. Offentlige instanser, staten, fylkeskommunene og kommunene, kan legge til rette for ønsket utvikling, ved lovverk, økonomiske virkemidler, informasjon og som markedsaktører. Det er dette planforslaget legger opp til ved å formulere mål og strategier for skogbruket i fylkene for perioden Skogproduksjon og økonomi i skogbruket vurderes sammen med en rekke faktorer som biologisk mangfold, vannforvaltning, friluftsliv, kulturminner og klimahensyn. Dagens lovverk med forskrifter og skognæringens frivillige skogsertifiseringsstandarder er grunnlag for et skogbruk som har økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig bærekraft som mål. All omsetning av tømmer i Norge skjer i dag gjennom skogbedrifter som er miljøsertifisert. Skogen er en viktig klimafaktor fordi store mengder karbondioksid (CO 2 ) tas opp og bindes av trær i vekst. Betydelige mengder bindes også i skogbunnen. Bruk av treprodukter (som er fornybare) gir også en betydelig substitusjonseffekt, dvs. at treprodukter erstatter andre og ikke fornybare produkter f.eks. fossil olje, stål eller betong som gir betydelige CO 2 utslipp. Økt bruk av tre bidrar til omlegging til fornybarsamfunnet, i en periode hvor det er kritisk viktig å gjennomføre «det grønne teknologiskiftet». Gjennom nasjonale føringer legges det opp til en aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. Det fokuseres spesielt på økt bruk av tre i bygg, økt bruk av skogråstoff til bioenergi og aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. Høringen har vært behandlet i kontaktutvalg for skogbruk i Aurskog-Høland hvor det sitter representanter fra Havass Skog, Viken Skog, Norskog (Stangeskovene), skogeierlagene og kommunen. Kontaktutvalget har uttalt følgende: «- Strategiplanen er et gjennomarbeidet og godt dokument med veldig mye bra innhold. Kontaktutvalget har følgende innspill til endringer: Kap. 3 Satsingsområde Trebruk Det er litt mye generell miljøpolitikk og litt lite direkte trebruk i kapittelet om trebruk. Vær klarere og mer presise da dette er en skogstrategi. I delmål nr. 1 og i 2. strategipunkt bør en bytte ut «fornybare bygningsmaterialer» med «tre» (I 2. strategipunkt i vedlegg 2 står det allerede «tre» mens i selve plandokumentet står det «fornybare materialer») I delmål nr 1: «skal vurderes» endres til «skal utredes». Avsnitt "Det offentlige som veiviser" Sett inn ny setning som følger: Slike foregangsprosjekter vil også øke kompetanse og gjennomføringsevne for bruk av tre hos utbyggere og entreprenører, noe som er avgjørende for å sikre kvalitet og forutsigbar prising av prosjekter.» 12

13 Vurderinger: Generelt Kommunen vil i motsetning til fylkesmannen, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ikke være eier av denne planen. Planen vil derfor ikke forplikte kommunen til å gjennomføre disse strategiene i samme grad som det forplikter eierne, men når kommunen skal rullere egne planer som omfatter disse fagområdene bør man vurdere om strategiene også skal innarbeides i disse planene. Mange av målene og strategiene er imidlertid i tråd med mål og tiltak som kommunen allerede har vedtatt i Strategiplan for næring og miljø samt i Energi- og klimaplan. Høringsutkastet legger blant annet opp til økt bruk av tre som byggematerialer og til bioenergi noe som Aurskog-Høland allerede har jobbet mye med. Mange av målene og strategiene er relativt konkrete og forplikter planeierne til å gjøre en betydelig innsats for skogbruket i Akershus og Oslo. Satsingsområde Trebruk Tre er et fornybart materiale og binder CO 2. Tre har som byggemateriale klare miljømessige fortrinn i forhold til stål og betong. Det satses på konsentrert utbygging for å møte befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Planforslaget peker blant annet på at massivtre, som f.eks. er brukt i studenthybelblokker i Ås og som kommunen nå skal benytte i ny Bjørkelangen skole, kan være egnet for konsentrert utbygging. De fire delmålene i planen som direkte peker på kommunene er alle knyttet til satsningsområde trebruk: Alle nye kommuneplaner og reguleringsplaner skal ha krav om at fornybare bygningsmaterialer i bygg og bioenergi som varmekilde skal vurderes. Vurderingen skal dokumenteres. Klima- og energiplaner i kommunal sektor skal ved rullering ha mål og tiltak for økt bruk av fornybare materialer i bygg og økt bruk av bioenergi til oppvarming. Antall bygg i kommunal sektor med skogbasert bioenergi for oppvarming skal øke med 20 prosent i løpet av strategiperioden. Alle offentlige byggeprosjekt i kommunal sektor skal ha et klimaregnskap som viser prosjektets CO 2 -fotavtrykk for byggeprosess og bruk, inklusive produksjon av byggematerialene og generert transport. Livsløpsbetraktninger skal legges til grunn. Målene er fornuftige og forutsetter oppfølging fra fylkeskommunene og kommunene. Det bør tydeliggjøres at målene omfatter både fylkeskommunen og kommunene. Dette kan gjøres ved at «kommunal sektor» erstattes med «fylkeskommunene og kommunene» slik det gjennomgående er skrevet i strategiene. Rådmannen stiller seg ellers bak kontaktutvalg skogbruk i Aurskog-Høland sin uttalelse (se over.) Satsingsområde Infrastruktur God infrastruktur i skogbruket betyr lave klimautslipp og miljøbelastninger, lav veislitasje og bra trafikksikkerhet. Planen peker blant annet på at det vil være gevinst på å oppskrive en del offentlige veier som tåler dagens tømmervogntog, at skogsbilveinettet opprustes, og at flaskehalser i det offentlige veinettet identifiseres og oppgraderes. I Aurskog-Høland er det mange og lange skogsbilveier som trenger oppgradering for at det skal kunne kjøres tømmerbiler med henger på dem. Det er derfor viktig at det settes fokus 13

14 både på private skogsbilveier og offentlige veier for å bedre forholdene for tømmertransport i vår store skogkommune. Blir høringsutkastet vedtatt i sin nåværende form vil det forplikte fylkeskommunen blant annet til å gjøre en innsats i forhold til fylkesveier som er viktige for skogbruket. Satsingsområde Skogproduksjon Skogproduksjonen i Akershus og Oslo har stor betydning for å begrense de samlede klimagassutslipp fra regionen. Økt skogproduksjon vil øke verdiskapingen og gi et viktig bidrag for å redusere den totale utslippsbelastningen fra en region med sterk befolkningsvekst. Høg skogproduksjon er også viktig for lokal verdiskapning i kommunen. Dette gir potensiale for inntekter og arbeidsplasser for skogeiere, skogsarbeidere, maskinentreprenører, tømmerbiler, sagbruk, trelastutsalg, snekkere, husprodusenter m.m. Planforslaget skisserer som delmål kraftig økning i plante- og ungskogaktiviteten. Dette anses som viktig også i Aurskog-Høland. Strategier for å oppnå målene er kombinasjon av kontroll og informasjon, og å vurdere strengere praktisering av skogbrukslovens foryngelseskrav. Satsingsområde: Skogens øvrige samfunnsverdier Skogområdene har stor verdi for mange fritidsbrukere og er uten tvil en viktig faktor for bedre folkehelse. Skogbruket i Norge har i lang tid hatt som mål å være bærekraftig på en måte som balanserer økonomisk verdiskapning og miljøverdier som biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner på god måte. De to skisserte målene på dette satsingsfeltet er 1) økt kvalitet og presisjon på miljøinformasjon, og 2) «fortsatt ivareta skogens biologisk mangfold og kulturminner, samt dens funksjon som arena for rekreasjon og som bidrag til styrket folkehelse». Planforslaget er ikke spesielt ambisiøst på dette satsingsområdet. Det har antakelig sammenheng med at temaet har vært fokusert i skogbrukspolitikken og av næringen i lang tid med gode resultater, og at planens hovedfokus er skogbrukets bidrag i klimasammenheng. Planforslaget peker på at skognærings omdømme påvirkes av innbyggernes kunnskap om skog og skogbruk, og en av strategiene er at planeierne skal bidra til flere skog- og skolearrangementer. Rådmannen mener at det er viktig å spre god og riktig kunnskap om skog og skogbruk og mener det er positivt at planeierne har fokus på dette. Økonomiske vurderinger: Kommunen vil i motsetning til fylkesmannen, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ikke være eier av denne planen. Planen vil derfor ikke forplikte kommunen til å gjennomføre disse strategiene. Men når kommunen skal rullere egne planer som omfatter disse områdene, så bør det vurderes nærmere om strategiene skal innarbeides i disse planene. Planen vil derfor i første omgang ikke ha direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Konklusjon: Rådmannen mener forslaget til Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo synliggjør skogen og skogbrukets betydning i fylkene på en god måte. Forslaget inneholder mange gode og aktuelle målsettinger og strategier. Når kommunen skal rullere egne planer som omfatter 14

15 de aktuelle fagområdene, bør det vurderes hvordan mål og strategier kan innarbeides i planene. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune mener forslaget til Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo synliggjør skogen og skogbrukets betydning i fylkene på en god måte. Forslaget inneholder mange gode og aktuelle målsettinger og strategier. Når kommunen skal rullere egne planer som omfatter de aktuelle fagområdene vurderes det nærmere hvordan mål og strategier kan innarbeides i planene. Aurskog-Høland kommune har innspill til følgende endringer i planen: Kap. 3 Satsingsområde Trebruk Målene må tydeliggjøres slik at de omfatter både fylkeskommunen og kommunene. Dette kan gjøres ved at «kommunal sektor» erstattes med «fylkeskommunene og kommunene» slik det gjennomgående er skrevet i strategiene. Det er litt mye generell miljøpolitikk og litt lite direkte trebruk i kapittelet om trebruk. Vær klarere og mer presise da dette er en skogstrategi. I delmål nr. 1 og i 2. strategipunkt bør en bytte ut «fornybare bygningsmaterialer» med «tre» (I 2. strategipunkt i vedlegg 2 står det allerede «tre» mens i selve plandokumentet står det «fornybare materialer») I delmål nr 1: «skal vurderes» endres til «skal utredes». Avsnitt "Det offentlige som veiviser" Sett inn ny setning som følger: Slike foregangsprosjekter vil også øke kompetanse og gjennomføringsevne for bruk av tre hos utbyggere og entreprenører, noe som er avgjørende for å sikre kvalitet og forutsigbar prising av prosjekter. 15

16 SAK NR.: 140/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 10966/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1871 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 034 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 HØRING ENDRINGER I INNDELINGSLOVEN OG KOMMUNELOVEN Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 10. juni 2015 Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i forbindelse med kommunereformen blitt oppmerksom på behovet for å gjøre endringer i inndelingsloven slik at loven skal fungere som et hensiktsmessig verktøy ved grenseendringer. I tillegg foreslås det endringer i kommuneloven. Høringen ligger på endring-av-inndelingslova-i-samband-med-kommunereforma-og-enskilde-endringar-ikommunelova/id /. Høringsfrist er satt til 1. oktober Endringene berører følgende tema: Hvordan ROBEK-status skal håndteres ved kommunesammenslåinger Forkjøpsrett til aksjer i forbindelse med kommunesammenslåing Prosesskrav i forbindelse med kommunesammenslåing og grensejusteringer Unntak fra kravet om felles kommunestyremøte ved kommunesammenslåinger Sammensetning av nytt kommunestyre ved kommunesammenslåing Delegasjon av styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner Plikt til kunngjøring av møter i folkevalgte organ og kommunale foretak Relevante bestemmelser: Lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Vurderinger: Hvordan ROBEK-status skal håndteres ved kommunesammenslåinger

17 Formålet med ROBEK-registeret er å kontrollere kommuner i økonomisk ubalanse. Kommunen skal registreres i ROBEK dersom ett eller flere vilkår i kommuneloven 60 nr. 1 er oppfylt. Etter kriterium a og b skal kommunen registreres i ROBEK dersom det er vedtatt et årsbudsjett eller en økonomiplan uten inndekning for alle utgiftene. Når kommunen vedtar årsbudsjett/økonomiplan i balanse, skal kommunen meldes ut. Hvis merforbruket skal dekkes inn utover det påfølgende året, skal kommunen meldes inn på kriterium c. Kommunen kan meldes ut når vedtatt årsregnskap viser at merforbruket er dekket inn. Dersom den vedtatte planen for inndekning av merforbruket ikke har blitt fulgt, skal kommunen meldes inn i ROBEK på kriterium d. Kommunen meldes ut når underskuddet er inndekket. For kriterium a og b, vil ROBEK-status for den nye kommunen følge 60 i kommuneloven. Problemstillingen gjelder kommuner meldt inn etter kriterium c og d. Den nye kommunen har plikt til å dekke inn merforbruk fra tidligere år og følge eventuelle forpliktende planer etter sammenslåing. Departementet mener at bare kommuner med reelt kontrollbehov bør stå i ROBEK. ROBEK-statusen bør derfor ikke automatisk føres videre for nye kommuner dersom det ikke er behov for statlig kontroll. Det begrunnes med at en regel om videreføring av ROBEK-registering kan virke hemmende på ønskelig sammenslåinger samtidig som det på sammenslåingstidspunktet ikke vil foreligge et endelig regnskap for den nye kommunen som gir grunnlag for en objektiv vurdering på sammenslåingstidspunktet, noe som kan gjøre det vanskelig å vurdere om kommunen bør være i ROBEK eller ikke. Behovet for bruk av skjønn understrekes av at det er uheldig om kommuner med et reelt kontrollbehov ikke blir innmeldte samtidig som en ny kommune har ansvar for merforbruk og inndekningsplaner fra de opprinnelige kommunene. Problemstillingen knyttes til ROBEK-status på sammenslåingstidspunktet og bør lovreguleres i inndelingsloven. Departementet skisserer to løsninger: 1. Fylkesmannen skal sørge for automatisk innmelding av den nye kommunen hvis en av kommunene var i ROBEK før sammenslåingen. Fylkesmannen får en tidsavgrenset fullmakt til å vedta at ROBEK-status ikke skal videreføres til den nye kommunen hvis det ikke er behov for kontroll. 2. Ingen nye sammenslåtte kommuner blir registrert i ROBEK selv om en eller flere av de opprinnelige kommunene var i ROBEK. Fylkesmannen får en tidsavgrenset fullmakt til å vedta at ROBEK-status skal videreføres hvis det er et kontrollbehov i den nye kommunen. Begge departementets alternativer delegerer fullmakt til fylkesmannen og gir fylkesmannen mulighet til inn- og utmelding av ROBEK basert på en skjønnsmessig vurdering. Det begrunnes med at departementet ikke har funnet egnede objektive kriterier for ROBEKvurderingen i forbindelse med kommunesammenslåing. Departementet mener at alternativ to er mest hensiktsmessig siden bare kommuner med reelt kontrollbehov skal registreres i ROBEK. I tillegg foreslår departementet at det innføres et nytt kriterium e som viser at det er mulig å melde kommuner inn i ROBEK etter inndelingsloven. Forslag til lovendring: Inndelingslova 16a Forholdet til kommunelova 60 Dersom en eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, er omfatta av kommunelova 60, kan departementet fram til samanslåinga vedta at kommunelova 60 skal gjelde for den nye kommunen eller fylkeskokmmunen. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekke inn meirforbruket frå 17

18 før samanslåinga innan to år og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll. Kommuneloven 60 Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser 1 e departementet har fattet vedtak etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 16a Forkjøpsrett til aksjer i forbindelse med kommunesammenslåing Aksjeloven 4-15 (3) og 4-19 (1) bestemmer at aksjeeiere har rett til å ta over en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Etter aksjeloven 4-21 (1) utløser alle former for eierskifte forkjøpsretten. Lovteksten omtaler ikke overføring av aksjer i forbindelse med kommunesammenslåing/-deling. Forkjøpsretten skal ivareta kontrollbehovet aksjonærene har når det gjelder nye aksjonærer. Departementet mener dette behovet ikke er like sterkt ved fusjoner som ved vanlige former for eierskifte. Aksjelovens 4-21 hjemler ikke forkjøpsrett som følge av en fusjon. Departementet mener en selskapsrettslig fusjon kan sammenliknes med en kommunesammenslåing og at disse derfor må likestilles. Inndelingsloven 18 regulerer det økonomiske oppgjøret ved grensejustering og deling av kommuner. Det er i følge lovforarbeidene ikke behov for økonomisk oppgjør ved kommunesammenslåing, noe som innebærer at aktiva til den avvikla kommunen skal følge med over i den nye sammenslåtte kommunen. Det framkommer av aksjeloven 4-15 (2) at samtykke fra selskapet er et vilkår for erverv av aksje med mindre det er fastsatt i vedtektene at det ikke er krav om samtykke. Departementet ber om synspunkter på behovet for unntak fra samtykkekravet i kommunereformsammenheng hjemlet i lov. Forslag til lovendring: Inndelingsloven 16 b Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglanen om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1). Prosesskrav i forbindelse med kommunesammenslåing og grensejusteringer Inndelingsloven 3 definerer de ulike grenseendringene loven regulerer. Det er avgjørende for initiativretten, avgjøringskompetansen, reglene om gjennomføring og økonomiske tilskudd om en sak følger reglene for deling eller reglene for grensejustering. Tidligere ble deling av en kommune der delene ble lagt til allerede eksisterende kommuner håndtert som en rekke grensejusteringer. Etter endringen i inndelingsloven 3 andre ledd i januar 2014 der begrepet deling ble definert til også å omfatte deling av en kommune eller et fylke der delene blir lagt til en annen kommune eller fylke, framkom det behov for å lovregulere denne prosessen på lik linje som ved sammenslåinger slik at innbyggerne også her får mulighet til å påvirke prosessen. I tillegg tar dagens formulering bort muligheten til å gjennomføre en eller flere grensejusteringer i forbindelse med en kommunesammenslåing. Hensynet til smidige sammenslåingsprosesser tilsier at kravene til formelle prosesser ved inndelingsendringer ikke bør være mer omfattende enn nødvendig. Departementets forslag er utformet slik at departementet får mulighet til å bruke skjønn der kommunene blir delt i deler av ulik størrelse 18

19 og der noen av delene kan sies å være en «mindre del» av den opprinnelige kommunen. Synspunktene til kommunene vil vektlegges. Forslag til lovendring: Inndelingsloven 3 tredje ledd tredje punktum Departementet kan fastsetje at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. Unntak fra kravet om felles kommunestyremøte ved kommunesammenslåinger Når det er gjort vedtak om kommunesammenslåing, skal fylkesmannen innkalle til et felles kommunestyremøte. Dersom sammenslåingen gjelder to fylker eller kommuner som ligger i ulike fylker, skal departementet kalle inn til møtet i henhold til inndelingsloven 25. Felles kommunestyremøte drøfter saker som gjelder sammenslåingen. Vedtakene gjøres av det enkelte kommunestyret. Etter systemet i inndelingsloven skal det gjennomføres to nasjonale vedtak ved en kommunesammenslåing. Først skal Stortinget eller Kongen vedta at kommunene skal slå seg sammen. Deretter innkaller fylkesmannen til et felles kommunestyremøte der mandat til fellesnemnda som står for gjennomføringen og navn til den nye kommunen skal drøftes. Så gjøres det et nytt nasjonalt vedtak om navn på den nye kommunen og unntak fra statlige regelverk i forbindelse med gjennomføringen etter inndelingsloven 17. Det har imidlertid utviklet seg en praksis der alle nødvendige lokale vedtak og møter har vært gjennomført før det blir søkt om sammenslåing. Det har dermed bare vært behov for å gjøre et nasjonalt vedtak som dekker sammenslåing og det praktiske ved sammenslåingen. Departementet foreslår å innføre en ny unntaksregel slik at det i de tilfellene det foreligger tilstrekkelige lokale vedtak, ikke stilles krav om felles kommunestyremøte. Forslaget grunngis med at kommunene ikke bør pålegges å gjennomføre mer omfattende formelle prosesser enn nødvendig. Forslag til lovendring: Inndelingsloven 25 første ledd fjerde setning Departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. Sammensetning av nytt kommunestyre ved kommunesammenslåing Valgloven 9-1 slår fast at ordinært kommunestyrevalg skal holdes i september måned i det andre året av hver stortingsperiode. Inndelingsloven har særskilte regler for gjennomføring av sammenslåinger der 27 regulerer framgangsmåten for konstituering av nytt kommunestyre når det har vært avholdt valg høsten før sammenslåingen. Det gis ikke hjemmel for unntak fra valgloven slik at kommunestyreperioden kan forlenges etter et valg, men 17 gir Kongen mulighet til å gjøre unntak fra lover og forskrifter forutsatt at det er nødvendig for å gjennomføre grenseendringer. I praksis har valg av nytt kommunestyre ved sammenslåing blitt gjennomført ved valg på tidspunktet for ordinært kommunestyrevalg høsten før sammenslåing, ekstraordinært kommunestyrevalg på samme tidspunkt som stortingsvalget høsten før sammenslåing eller at kommunestyret blir utpekt av og mellom kommunestyremedlemmene i de enkelte kommunene. Departementet mener det kan være formålstjenlig å forkorte kommunestyreperioden de første årene etter en sammenslåing. Kommunestyret i den nye kommunen består da av medlemmer som er utpekt av og mellom de tidligere 19

20 kommunestyrene. En slik ordning griper ikke inn i den legitime forventningen velgerne har om å kunne velge representanter hvert fjerde år samtidig som ordningen gjør det mulig å unngå omfattende prosesser og tett påfølgende valg som kan gå ut over valgdeltakelsen. Departementet foreslår at Kongen får hjemmel til å korte ned valgperioden og til å bestemme at det nye kommunestyret blir utpekt av og mellom de valgte kommunestyrestyrene. Forslag til lovendring: Inndelingsloven 17 e) Regler om kommunestyreperioden og om samansetjing av kommunestyret slik at kommunane kan velje å korte ned kommunestyreperioden og peike ut kommunestyret i den nye kommunen av og mellom dei valde kommunestyra. Delegasjon av styring av kommunale foretak i parlamentariske kommuner Som følge av kommuneloven 62 nr. 2, kan kommunestyret/ i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform fastsette at kommune- eller fylkesrådet skal velge styre i et kommunalt foretak. Dersom et slikt delegeringsvedtak blir gjort, får rådet det overordningsforholdet til styret som kommunestyret/fylkestinget ellers har med unntak av myndighet til å gjøre endringer i vedtektene. Oslo kommune har siden 2007 praktisert et forsøk med foretaksmodell i kommunale foretak med formål å videreutvikle styringsmodellen for kommunale foretak i en parlamentarisk styrt kommune. I sin evaluering av forsøket konkluderer Agenda Kaupang med at ordningen representerer en bedre formell ramme for eierstyring enn det som følger av den ordinære modellen. Det baseres på en entydig plassering av eiermyndigheten og etablering av en formell møteplass som fører til direkte kontakt mellom eier og foretak. Departementet mener det ikke ligger tungtveiende hensyn om taler mot en slik mulighet for delegering av myndighet og foreslår derfor en alminnelig mulighet til å delegere. Departementet mener at delegeringen også kan omfatte myndighet til å velge styre og til å skrive ut nyvalg av styremedlemmer, jamfør kommuneloven 66 nr. 3. Videre vil departementet ikke foreslå å avgrense hva slags endringer i vedtektene kommunestyret kan delegere til kommunerådet og kommunerådene og viser til at kommunestyret står fritt til å trekke tilbake delegeringen, gjøre om endringen eller instruere kommuneråden om å endre vedtektene. Samtidig understreker departementet at myndighet til å opprette og legge ned kommunale foretak fortsatt skal ligge hos kommunestyret uten mulighet til delegering. Forslag til lovendring: Kommuneloven 62 nr. 2 I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv delegere sin myndighet etter bestemmelsene i dette kapitlet til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til å fatte vedtak om å opprette eller nedlegge kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan ikke delegeres. Rådet kan videredelegere sin myndighet til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Kommuneloven 70 Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan ansettelsesmyndigheten legges til kommunerådet eller fylkesrådet. Rådet kan videredelegere 20

21 denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Plikt til kunngjøring av møter i folkevalgte organ og kommunale foretak Plikten til å kunngjøre møte i folkevalgte organer er hjemlet i kommuneloven 32 nr. 3 andre punktum og lyder «Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessige måte.». Utgangspunktet er at alle møter i folkevalgte organer er åpne og skal kunngjøres. Et folkevalgt organ skal eller kan vedta å lukke møtet når det foreligger grunn til det i henhold til kommunelovens 31 nr Møtet skal være åpent når avstemningen om å lukke møtet pågår. Lovens bestemmelser om kunngjøring av møter gjelder ikke kommunale foretak. Departementet legger til grunn at møter som antas vil bli holdt for lukkede dører, også er omfattet av kunngjøringsplikten. Spørsmålet er om ordlyden i lovteksten er tydelig blant annet basert på to saker fra Sivilombudsmannen som viser at punktet er tolket og brukt feil. Departementet foreslår derfor å presisere ordlyden. Videre mener departementet at styremøter i kommunale foretak må likestilles med møter i folkevalgte organ i kommunen. I tillegg mener departementet det er uheldig at plikten til å kunngjøre møter i kommunale foretak ikke kommer utvetydig fram av loven. Departementet foreslår derfor å lovfeste denne plikten. Forslag til lovendring: Kommuneloven 32 nr. 3 andre punktum Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter 31. Kommuneloven 29 nr. 4 Bestemmelsen gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. Kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31, 31a, 32 nr. 3 og 36 til 38 kommer likevel til anvendelse. Kommuneloven 68 nr. 2 Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og skal inneholde en saksliste. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune mener det vil være urimelig at en kommunesammenslåing der en av kommunene står i ROBEK-registeret automatisk skal føre til at den nye kommunen registreres i ROBEK. Kommunen deler Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfatning av at nye kommuner ikke skal innmeldes i ROBEK og at departementet skal få fullmakt til en skjønnsmessig vurdering av behovet for statlig kontroll med den nye kommunen. Aurskog-Høland kommune går inn for departementets forslag til lovendringer når det gjelder ROBEK-status. 2. Aurskog-Høland kommunen støtter departementets forslag til lovendring når det gjelder forkjøpsrett til aksjer i forbindelse med kommunesammenslåing. I forbindelse med unntak fra samtykkekravet i kommunereformsammenheng hjemlet i lov, mener kommunen det bør innføres et slikt unntak slik at punktene om forkjøpsrett og samtykkekrav ved eierskifte blir behandlet likt. 21