Har Tydal kommune fått til et hensiktsmessig plansystem?

Transkript

1 Har Tydal kommune fått til et hensiktsmessig plansystem? Tydal Kommune September 2006

2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Tydal kommunes kontrollutvalg i perioden mars - september Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor 2

3 0 Sammendrag Denne rapporten er et resultat av Kontrollutvalget i Tydals bestilling datert den Bestillingen fra kontrollutvalget lød: Har Tydal kommune et hensiktsmessig plansystem? - i forhold til statlige føringer (regelverk, økonomi med mer)? - i forhold til andre føringer? Tydal kommune har vært en pådriver for å få til et hensiktsmessig plansystem for små kommuner. I 1999 tok de, sammen med tre andre små kommuner i Sør-Trøndelag, fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune, initiativ til et nettverksprosjekt om forenkla planlegging. Denne forvaltningsrevisjonen har tatt utgangspunkt i konklusjonene i rapporten fra dette nettverksarbeidet, og stilt spørsmålet (hovedproblemstilling): Har Tydal kommune fått til et hensiktsmessig plansystem? Delproblemstillinger for prosjektet har vært: 1) Er plansystemet i tråd med de krav som stilles til kommunene i forhold til plansystem og prosesser? 2) Utnytter kommunen mulig handlingsrom for å få til et hensiktsmessig plansystem? Revisjonskriterier er hentet fra lovverket som regulerer kommuneplanleggingen. Plan- og bygningsloven 1 9 og 20 inneholder bestemmelser om kommunal planlegging og kommunens myndighet i plansaker. Kommunelovens 2 5, 44 og 45 omhandler kommunal planlegging i forhold kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram, samt årsbudsjett, og rapportering i forhold til dette. Rapporten fra nettverksgruppen som utredet forenklet kommuneplanlegging, Forenklet plan og rapportering 3, er også brukt som kilde for kriterier. Undersøkelsen bygger på en gjennomgang av dokumenter som vedrører plansystemet i Tydal kommune. Det gjelder planer på ulike nivå, rapporter og vedtak fattet i politiske beslutningsorgan. Diverse skriv fra rådmannen til enhetene ligger også til grunn. Videre bygger den på intervju med rådmannen, og en spørreundersøkelse blant kommunens fagsjefer, tjenesteledere og noen fagkonsulenter som har oppgaver som er sentrale i forhold til kommunens planverk, til sammen 13 personer. Av disse svarte 9 på skjemaet. Rapporten har vært på høring, og rådmannen har avgitt høringsuttalelse. Denne er vedlagt rapporten, i tillegg til at den er kommentert i kapittel 4. Hovedkonklusjonene i rapporten er at Tydal kommune har et planverk som i stor grad følger kommunelovens og plan og bygningslovens bestemmelser. Kommunen har ikke revidert samfunnsdelen av den langsiktige kommuneplanen siden Intensjonen fra kommunens side er at langsiktige mål skal integreres i Økonomiplan med handlingsprogram. Revisor anbefaler at kommunen tar en gjennomgang av de langsiktige utfordringene og målene, og at dette skjer i dialog med lokalsamfunn og andre aktører utenfor kommunen. 1 Plan og bygningsloven, Klov om kommuner og fylkeskommuner Forenklet plan og rapportering. Utviklingsprogram i kommuneplanlegging. Udatert rapport fra nettverksgruppe ned satt juni

4 En svakhet ved deler av Tydal kommunes planverk er at kartgrunnlaget ikke er ferdigstilt i forhold til godkjenningsvedtaket, slik at planene blir tydelige for brukerne. Revisor anbefaler at planverket gjøres fullstendig med de nødvendige detaljene og kartene som skal til. Tydal kommune har jobbet målrettet med å få til et plansystem som oppfattes som meningsfullt og hensiktsmessig i kommunen. Det er framdeles noen svakheter i planverket, blant annet når det gjelder revidering og ajourføring. Dersom kommunen har et mål om at alle planer skal revideres innenfor prosessen rundt økonomiplan og handlingsprogrammet, tror revisor at kommunen framdeles har et potensial når det gjelder forenkling av planverket. Rapporteringssystemet og plansystemet er ikke i samsvar, men dette er noe kommunen arbeider med å få på plass. Dersom kommunen skal ta i bruk et bestemt system for dette formålet anbefaler revisor å være bevisst på et system som er enkelt å bruke og som i varetar kontinuerlig status- og målvurdering. Kommunen har god kompetanse på planlegging i kommunens ledelse, men som små kommuner flest, er det en del viktig kompetanse som mangler for at planene skal fungere som gode styringsinstrument. Revisor anbefaler at kommunen bruker sine nettverk, enten det er i interkommunalt samarbeid eller kompetanse i statlige og regionale myndigheter. 4

5 FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN Innledning Plansystem i Tydal Problemstillinger og avgrensing Revisjonskriterier Metode for datainnsamling PLAN OG PLANPROSESSER I TYDAL KOMMUNE Er planene og prosessene er i tråd med lovverket? Beslutningsorgan Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdel og arealdel) Økonomiplan og handlingsprogram Utnytter kommunen mulig handlingsrom? Forenkling og helhet Rutiner i plan- og rapporteringsprosessene Rullering og bruk av planer Kompetanse og samarbeid REVISORS VURDERING Er Tydals plansystem i tråd med lovverket? Utnytter kommunen handlingsrommet? HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER VEDLEGG 5

6 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Denne rapporten er et resultat av Kontrollutvalget i Tydals bestilling datert den Bestillingen fra kontrollutvalget lød: Tydal kommune har vært interessert i å få til et hensiktsmessig plansystem i forhold til størrelsen på kommunen. Det er vanskelig å ha oversikt over hvilke planer som er lovpålagte, hvilke planer som er nødvendige i forhold til utløsning av midler og hvilke planer som er anbefalte, men som det ikke knytter seg betingelser til. Har Tydal kommune et hensiktsmessig plansystem? - i forhold til statlige føringer (regelverk, økonomi med mer)? - i forhold til andre føringer? 1.2 Plansystem i Tydal Tydal kommune har vært en pådriver for å få til et hensiktsmessig plansystem for små kommuner. I 1999 tok de, sammen med tre andre små kommuner i Sør-Trøndelag, fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune, initiativ til et nettverksprosjekt om forenkla planlegging. Dette nettverket hadde følgende mål: - forenklet, handlingsrettet og kvalitetssikret plan- og rapporteringssystem - helhetlig planlegging med utgangspunkt i kommuneplan og økonomiplan - kompetanseheving - mer helhetlig statlig styring - større myndighet til kommunene - forsøk med fritak fra plan- og rapporteringskrav for småkommuner Nettverksprosjektet ble avsluttet i Konklusjonen i rapporten fra prosjektet var at lovverket gir vesentlig handlingsrom for å tilpasse planarbeidet til kommunens størrelse og særlige utfordringer. Blant annet lar de fleste planer seg innarbeide i kommuneplanmaterialet, og kommunen har stor handlefrihet med tanke på utforming og omfang av sektorplanene. Gruppen hadde derfor ikke forslag til spesielle regler som skulle gjelde for små kommuner, eller at det skulle gjøres bruk av Forsøksloven 4. I forhold til forvaltningsrevisjon av plansystemet er det mest aktuelt å se på om Tydal kommune utnytter det handlingsrommet best mulig innenfor gjeldende regelverk. 1.3 Problemstillinger og avgrensing Har Tydal kommune fått til et hensiktsmessig plansystem? 1) Er plansystemet i tråd med de krav som stilles til kommunene i forhold til plansystem og prosesser? 2) Utnytter kommunen mulig handlingsrom for å få til et hensiktsmessig plansystem? 4 Lov om forsøk i offentlig forvaltning

7 Kommunene må forholde seg til mange planer, enten de er hjemlet i lovverket, det følger tilskudd med dem, eller at det er kommunens eller andre myndigheters policy at det skal være slike planer. I forhold til problemstilling 1 har Revisjon Midt-Norge IKS avgrenset kildene for kriterier til Plan og bygningsloven og Kommuneloven. Problemstilling 2 omfatter helheten av planverk som er utarbeidet eller revidert i kommunens beslutningsorganer. Vi har lagt hovedvekten på Revisjonskriterier Kommuneloven, Plan- og bygningsloven og Forurensingsloven er de mest sentrale lovene som regulerer plansystemet i kommunene. Dessuten er det en rekke sektorloven som også inneholder bestemmelser om eget planverk. Plan- og bygningsloven 5 9 og 20 inneholder bestemmelser om kommunal planlegging og kommunens myndighet i plansaker. Kommunelovens 6 5, 44 og 45 omhandler kommunal planlegging i forhold kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram, samt årsbudsjett. Plan og bygningslovens bestemmelser i bestemmelser i 9 og 20 er vedlagt rapporten, i tillegg til Kommunelovens bestemmelser i 5, 44 og 45 (vedlegg 1) Kommunene er videre pålagt å ha ulike beredskapsplaner, som er hjemlet i Forurensingsloven og diverse helselover. Rapporten fra nettverksgruppen som utredet forenklet kommuneplanlegging, Forenklet plan og rapportering 7, konkluderte med at en rekke planer kan samordnes med kommuneplanmaterialet, forutsatt at formalkravene i sektorlovene blir ivaretatt. Forenklingsnettverket utarbeidet videre skisser til helhetlige planprosesser, både i langsiktig og kortsiktig del av kommuneplanen. Viktige trekk ved prosessene er: - planprosessen baseres på LA21 prinsippene - ved oppstart av kommuneplanprosessen vurderes det i et planprogram hvilke sektortema det skal utarbeides strategier eller planer for i perioden - kommuneplanens handlingsprogram bør smeltes sammen med økonomiplanen - kunnskap om måloppnåelse, for eksempel fra KOSTRA og brukerundersøkelser, bør legges til grunn for revisjoner og rulleringer De to siste strekpunktene vil bli mest vektlagt i denne revisjonen. I vedlegg 2 følger en tabell som viser hvordan de ulike planene kan integreres i kommuneplansystemet. 1.5 Metode for datainnsamling Denne undersøkelsen bygger på gjennomgang av dokumenter som vedrører plansystemet i Tydal kommune. Det gjelder planer på ulike nivå, rapporter og vedtak fattet i politiske beslutningsorgan. Diverse skriv fra rådmannen til enhetene ligger også til grunn. Videre bygger den på intervju med rådmannen, og en spørreundersøkelse blant kommunens fagsjefer, tjenesteledere og noen fagkonsulenter som har oppgaver som er sentrale i forhold til kommunens planverk. I alt ble det sendt ut 13 spørreskjemaer den 23. juni, med svarfrist 30. juli. Det ble sendt ut purring med svarfrist Vi har fått tilbakemelding fra 9. Vi skulle ønsket at samtlige 13 hadde svart på skjemaet, i og i alle fall en større svaroppslutning, men vi antar at tidspunktet skjemaene ble sendt ut på (sommeren) ikke var gunstig for å få stor svaroppslutning. 5 Plan og bygningsloven, Klov om kommuner og fylkeskommuner Forenklet plan og rapportering. Utviklingsprogram i kommuneplanlegging. Udatert rapport fra nettverksgruppe ned satt juni

8 Vi har også gjennomført et intervju med en person fra fylkesmannens kommunal- og beredskapsavdeling (heretter omtalt som fylkesmannen). Det gjøres oppmerksom på at referatet fra det intervjuet ikke lot seg verifisere i det rapporten gikk ut på høring. I denne endelige versjonen er det gjort noen endringer i forhold til høringsutkastet i kapittel 2.1.2, andre og tredje avsnittet. Rådmannen i Tydal har hatt rapporten på høring og kommet høringsuttalelse (vedlegg 4). Rådmannens kommentarer følger i nytt kapittel 4. 2 Plan og planprosesser i Tydal kommune 2.1 Er planene og prosessene er i tråd med lovverket? Beslutningsorgan De aller fleste planene vedtas av kommunestyret. Inntil sak 20/2006 hadde Tydal kommunestyre vedtatt 7 planer i I 2005 vedtok kommunestyret 16 planer, hvorav 10 var reguleringsplaner. I 2004 vedtok kommunestyret 15 planer, hvorav 7 reguleringsplaner. Det er få planer som ikke går videre fra formannskapet eller fagutvalgene. Kommunen har et eget utvalg for plansaker. I tillegg vedtar formannskapet og fagutvalgene innen helse og sosial, og oppvekst og kulturområdet planer innenfor respektive fagområder. De aller fleste går videre til kommunestyret, men noen planer blir endelig vedtatt i utvalgene. Det er rådmannen som har ansvar for saksutredningen i plansaker Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdel og arealdel) Plan og bygningsloven kommunene å drive løpende planlegging for å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I den langsiktige planen omfatter dette det som oftest blir kalt kommunens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. I Tydal kommune ble arealdelen revidert i 2004, mens samfunnsdelen sist ble revidert i I følge rådmannen i Tydal er intensjonen at kommunens økonomiplan og handlingsprogram skal ivareta kommuneplanens langsiktige samfunnsdel. I intervju med fylkesmannen ble det sagt at kommuneplanens samfunnsdel kun har betydning som retningslinje for videre planlegging og at ingen kan komme med innsigelser mot den. Fylkesmannen understreker at det er viktig at kommunene har langsiktige refleksjoner i planverket. Dette kan også komme fram i andre planer, og det ble trekt fram at Tydal kommune har vedtatt en strategisk næringsplan, som omfatter viktige sider ved Tydalssamfunnet. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. I følge fylkesmannen er det et gjennomgående problem i mange kommuner at de ikke sluttfører kommuneplanarbeidet ved å lage et rettskraftig kommuneplankart i henhold til godkjenningsvedtaket. Tydal kommune er ikke unntak. Svakheten, i følge fylkesmannen, er manglende oppretting av kommuneplanen i samsvar med godkjenningsvedtaket. Følgene er at planvedtaket blir utydelig for de fleste brukere av planen.jf. at planer skal være en tydelig kontrakt mellom kommune og brukere av planer/utbyggere og således skal bidra til at arealbruken i kommunen er forutsigbar for partene. Utydelige planer kan også få innvirkning på utfallet i klagebehandling av enkeltsaker og slik sette den politiske intensjonen i arealbruken til side Økonomiplan og handlingsprogram I Tydal kommune er det økonomiplanen med handlingsprogram (fire år), med budsjett (1 år) som er gjelder som viktigste styringsdokument samfunnsmessig, økonomisk og på tvers av sektorene. Ambisjonen er, i følge rådmannen, å få til et helhetlig planverk gjennom dette dokumentet, som integrerer alle planer i kommunen. Rådmannen sender årlig ut et rundskriv til tjenesteledere, fagsjefene (rådmannens ledergruppe) og ledere for andre virksomheter i kommunen om den 8

9 kommende prosessen rundt økonomiplan, handlingsprogrammet og årsbudsjettet. I dette rundskrivet skisseres det tidsplan og en mal for hvordan lederne skal legge opp tekstdelen i handlingsprogrammet. Det legges dessuten opp til en rullering av planene i kommunen. I prosessen for 2005 ble det lagt opp til rullering av 33 planer: I budsjettrundskrivet går det fram at følgende forutsetninger ligger til grunn for forberedelsene til planen: - alle eksisterende planer, og eventuelt nye planer som ikke står på lista skal nevnes - bare planer som skal behandles politisk tas opp til vurdering - der det framdeles er aktuelt med plandokument utenfor handlingsplandokumentet skal det redegjøres for dette; begrunnelse, rulleringsmåte - handlingsdelen av planer som behandles som egne dokumenter skal tas inn i dokumentet - så langt det er praktisk mulig skal alle handlingsplaner tas direkte inn i handlingsprogrammet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over sammenheng mellom planer som ble nevnt i rådmannens rundskriv og planer som er berørt i økonomiplanen og handlingsprogrammet for Rundskriv: Plan for kompetanseutvikling Økonomiplan og handlingsprogram for , med budsjett for Rulleres hvert år. Rullering blir satt i verk i slutten av Egen plan. Eventuell oppfølging OK-15/06 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING PÅ GRUNNSKOLENS OMRÅDE TYDAL KOMMUNE Handlingsprogram HMS Rulleres hvert år med utgangspunkt i årlig vernerunde. Vernerunde blir satt i gang i januar. Vi har velfungerende system på HMSområdet EDB-plan Statusbeskrivelse, tiltak Beredskapsplan En forenklet beredskapsplan ble vedtatt i 1999 og er moden for revidering. Arbeidet begynner høsten 2005, samtidig som hele beredskapsarbeidet skal gjennomgåes med sikte på bedre koordinering Renovasjonsplan Ny revidert plan vil bli fremlagt som delprosjekt i samsvar med prosjekt Profesjonelle aktører inviteres til å overta innsamling og håndtering av avfallet i kommunen Katastrofeplan Katastrofeplanen innenfor helseområdet er ikke rullert på noen år, men det er under arbeid. Denne planen vil bli gjennomgått og innholdet vil evt inngå i beredskapsplanen for helsetjenesten. Målsettingen er å ha en adekvat arbeidsplan på hvordan en katastrofe håndteres - hvem gjør hva i en slik situasjon Beredskapsplan for helsetjenesten Arbeides med og regner med å være ferdig med i løpet av året. Denne planen vil omhandle aktiviteten opp mot å forebygge smitte i Tydal, både gerelt og i sykehjemmet Rullert (bekrft. Rådmann) Revideres høst 2006 (jfr rådmannen) Ikke revidert (jfr. rådmannen) Revidert 2005, vår (jfr. rådmannen) K-59/05 PLAN FOR HELSEMESSIGE OG SOSIAL BEREDSKAP Plan for svangerskapsomsorgen Planen rulleres hvert fjerde år HSO-25/04 Smittevernplan/helseberedskap i kommunen Plan for smittevern Ny plan ferdig vår 2006 (jfr rådmannen) 9

10 . Plan for medisinsk rehabilitering Ble rullert i vår (2005) HSO-06/05 MEDISINSK REHABILITERINGSPLAN Handlingsplan for eldreomsorgen Alkoholpolitisk handlingsplan Planperioden for handlingslan for eldreplanen er ferdig, og kommunen arbeider med å lage en virksomhetsplan for eldreomsorgen. Ikke realistisk før neste år. Rusmiddelplanen skal rulleres i løpet av høsten. Alkoholpolitisk handlingsplan ble vedtatt i fagkomiteen høsten Utgår, evt ny plan senere (jfr. rådmannen) K-58/05 HANDLINGSPLAN MOT RUSMIDDELPROBLEMER FOR TYDAL KOMMUNE - RUSPLAN PERIODEN Psykiatriplan Sterke føringer som følge av st.meld 25 ( ). Mål: Lavkostnadstiltak som vil kunne dekkes innenfor det ordinære budsjettet. Høykostnadstiltak: tiltak finansiert gjennom overskudd av øremerkede midler Fosterhjemsplan Fosterhjemsplan er ikke rullert på en del år men den er ferdig til politisk behandling og blir behandlet i løpet av året K-27/05 HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE HSO-30/05 FOSTERHJEMSPLAN FOR TYDAL KOMMUNE Hovedplan for skogsveier Tiltaksplan for skogbruket Utviklings og virksomhetsplan skolen Skolens utviklingsplan : handlingsmål for OK-21/05 UTVIKLINGSPLAN FOR TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE FOR MED TILTAK FOR 2005/2006 Utviklings- og virksomhetsplan for musikkskolen Kulturskolens utviklings- og virksomhetsplan for Delplan anlegg og friluftsliv Delplan anlegg idrett og friluftsliv: statusoversikt og fire delområder. Ok Integrert helt i økplan.(jfr rådmannen) Arealdel kommuneplanen Delplaner Stugudal, Ås, Aune og Græsli Kommuneplanens arealdel ble revidertmed vedtak og egengodkjenning i kommunestyret i 2004 Sentrumsplanen for Ås har vært under arbeid lengre tid, men dessverre har det ikke vært mulig å prioritere dette arbeidet. Dialog med næringsaktørene er tatt opp, og planen må legges fram for behandling i KS-05/04 Kommuneplanens arealdel Kart- og geodataplan Kart og geodataplan ble revidert i 2003 Revidert (jfr. Rådmannen) Plan kommunal boligpolitikk Vegplan kommunalt vegnett Risiko og sårbarhetsanalyse Plan for kommunal boligpolitikk ble revidert Planen bør revideres i løpet av Vegplanen ble sist revidert for 10 år siden. Forslag til ny vegplan må legges fram til ny behandling i Risiko- og såbarhetsanalyse er vedtatt av Tydal kommunestyre sist i 2003 Revideres høst 2006 (jfr rådmannen) Vannsforsyningsplan Vannforsyningsplan er ferdigstilt hva angår Revidert (jfr rådmannen) 10

11 Ressursplan sand, pukk og grus kommunale vannverk. Plan for områder som ikke dekks av de kommunale vannverkene utarbeides som supplering til denne planen. Ressursplan for sand og grus er under revidering av NGU Plan FDV for komm. Bygningsmasse Plan for FDV kommunale bygg revideres årlig i henhold til godkjent budsjett/økonomi Ok (jfr rådmannen Avløpsplan Slamplan Avløpsplan er ferdig og vil bli fremmet til behandling. En del av avløpsplanen. En del avklaringer med fylkesmannen nødvendig Ok (jfr rådmannen Ok (jfr rådmannen Trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsplanen ble vedtatt i 2002 må tas opp til snarlig revisjon. Revisjon 2006 (jfr rådmannen) 2.2 Utnytter kommunen mulig handlingsrom? Forenkling og helhet I følge rådmann er omfanget av planverk meget omfattende. Initiativet til forenklet plan- og rapporteringssystem kom fra Tydal kommune helt tilbake til Han er usikker på om omfanget når det gjelder antall har gått ned siden den gang, men økt helhet i planverket har redusert omfanget av arbeidet med planene. Handlings- og statusdel i de ulike planene inngår nå i økonomiplanen. Kommunens deltakelse i prosjektet forenklet plan og rapportering har bevisstgjort oss på at de kan styre mye av dette selv. Av lederne som har svart på spørreskjemaet er 7 enige i at omfanget av planverk innen deres område er tilpasset behovene. 2 er like mye enig som uenig i den påstanden. Rådmannen mener at plansystemet er blitt enklere på grunn av at det er samlet og samordnet i en helhet. Forenklingsprosjektet kommunen deltok for 5-6 år siden var bevisstgjørende, men han legger til at kommunen har gjort en del selv også. Flertallet (5) av lederne er verken uenig eller enig i at plansystemet er tilstrekkelig forenklet, 3 er enige i at det er tilstrekkelig forenklet, mens 1 har kommentert vet ikke. 6 av de 9 som har svart er enige i at planene for deres tjenesteområde/sektorområde inngår i en god sammenheng med kommunens øvrige planverk. De øvrige er like mye uenig som enig i det. I følge rådmannen har det vært en viss forbedring fra statlig hold, når det gjelder muligheter for å tilpasse planene til lokale forhold, men han mener at forbedringene mest har skjedd i egen regi. Tydal kommune har kommuneplanens arealdel, men ikke kommuneplanens samfunnsdel. Han sier at de fokuserer på de ulike langsiktige temaer når det passer slik. Han sier at fylkesmannen stiller seg litt avventende til det. Hovedfokuset til Tydal kommune er økonomiplan med handlingsprogram. I intervjuet revisor foretok med fylkesmannen ble det åpnet for at kommunens langsiktige mål ble integrert i økonomiplanen med handlingsprogram. Ledernes svar på spørsmålet om mulighetene for lokal tilpasning varierer, men et flertall (5) er uenig i påstanden om at det er få muligheter for lokal tilpasning. 3 er nokså enig i den påstanden. 11

12 Til påstanden om at plansystemet i Tydal kommune er blitt for forenklet var samtlige uenige i (4 helt uenig/5 nokså uenig) Rutiner i plan- og rapporteringsprosessene I januar sendes, i følge rådmannen, budsjettrutinene til samtlige fagsjefer og tjenesteledere, med frister og maler. I 2005 begynte kommunen med budsjettkonferanser, noe som har vist seg å være vellykket. Da inviteres ledelsen sammen med formannskap og komitéledere. Deretter følger prosessen med årsrapportering. I juni sendes det ut et mer omfattende budsjettrundskriv, som går mer inn i detaljer for innhold. Rutinene er mangelfulle når det gjelder å ha dette i bevisstheten året rundt. Det blir litt hastverk rundt fristene. Flertallet (5) er enig i at Tydal kommune har gode og tydelige rutiner på planprosessene, mens 2 er uenig og 2 er like mye uenig som enig i det. Litt flere (6) er enige i at planrutene innenfor eget tjenesteområde er gode og tydelige. 3 er like mye enig som uenig i at tjenesteområdet har gode rutiner for planprosessene. I hvor stor grad kommunen når sine mål kommer fram i årsmeldingen. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen har god måloppnåelse. Årsmeldingen følger ikke samme mal som økonomiplan/handlingsprogram. De leter etter et system som skal gi god sammenheng mellom plan og årsrapportering. De har undersøkt egnede system, og foreløpig kommet fram til at de skal se nærmere på CAF-modellen, som er en kvalitetsmodell for offentlig virksomhet. Problemet er at det ikke er så mange kommuner som har tatt den i bruk. De fleste bruker balansert målstyring (BMS), men det mener rådmannen er et for omfattende system. Det er håp om at et slikt helhetlig rapporteringssystem i større grad skal ivareta ikke-økonomiske mål. 4 av de 9 som har svart er enige i at Tydal kommune har god styring på rapporteringsprosessene. 3 er like mye uenig som enig, og 2 uenig i at kommunen har god styring på planprosessene. 5 av de som har svart er enige i at de innenfor deres tjenesteområde har gode rutiner på rapporteringsprosessene. 5 svarer at de er enige i at de innenfor deres tjenesteområde har god måloppnåelse, mens 4 er like mye uenig som enig i det utsagnet. 4 er enige i at de innenfor deres tjenesteområde har god oversikt over har god oversikt over status for måloppnåelse Rullering og bruk av planer På spørsmål om planer bare blir liggende i en skuff svarer rådmannen at det i det systemet kommunen har prøvd å få til er målsettingen at planene ikke bare skal bli liggende i en skuff. I økonomiplan og handlingsprogrammet kommenterer fagsjefene kommenterer sine planer. Utfordringen er å følge opp listen 100% hvert år. Det krever kontinuerlig oppmerksomhet året rundt, ikke bare når budsjettrundskrivet kommer. Det er likevel et problem at planene ikke rulleres når de skal i den forstand at de blir de liggende i en skuff. De blir ikke avglemt, men rullering skjer ikke etter planen. På spørsmål om det er en utbredt oppfatning om at kommunen har planer som de ikke ser hensikten med svarte rådmannen med å gå gjennom de 35 planene som var listet opp i budsjettrundskrivet for Han konkluderte med at samtlige planer har en hensikt. Videre pekte han på at kommunen har planer om å slå sammen alle beredskapsplanene til en plan. Videre inngår Tydal kommune i Værnessamarbeidet om felles serverpark for 10 kommuner. EDB-planen er samordnet med det samarbeidet. På samme spørsmål svarer flertallet (7) av de 9 lederne at de var enige i at de innenfor sitt tjenesteområde stort sett har planer som de ser hensikten med. 2 har svart middels enig/uenig på spørsmålet. I følge intervju med ansatte hos fylkesmannen er en av styrkene til Tydal kommune at de har en sterk lojalitet til sitt eget planverk, noe man ser gjennom at de har få dispensasjonssøknader. I perioden varierte antall dispensasjoner fra 0 2 i hele perioden. 12

13 2.2.4 Kompetanse og samarbeid Kompetansen varierer avhengig av saksbehandler. Men i følge rådmannen står ikke utfordringene knyttet til plansystem på kompetanse. Den overordna styringen er det den øverste ledelsen som har ansvar for, og der er kompetansen bra. Blant lederne er det 3 av de 9 som har svart som er enige i at det innenfor deres tjenesteområde savnes bedre kompetanse, mens 3 er like mye enig som uenig. 3 er uenige i denne påstanden. I følge rådmannen er det en del kontakt med eksterne miljø på arealsiden, Han framhever også at samarbeidet i Værnesregionen er viktig, og understreker at interkommunalt samarbeid blir mer og mer viktig. I følge fylkesmannen er det store forskjeller på kommunene når det gjelder kompetanse. Trondheim er i en særstilling, som har god kompetanse, mens flere av de små og mellomstore kommunene mangler noe kompetanse for å få til et rettskraftig og gjennomarbeidet planverk. Mange kommuner tar planleggingsutfordringene alvorlig, og Tydal kommune er blant dem. Planverket synes å gjelde som styringsverktøy i Tydal. Men i likhet med mange andre kommuner ville Tydal kommune kanskje vært tjent med å inngå interkommunalt samarbeid rundt kommunal planlegging. Erfaringer fra andre steder der de har inngått et tettere interkommunalt samarbeid om dette er at den enkelte kommunes planverk har blitt styrket. For Tydal er utfordringene på den juridiske siden. 3 Revisors vurdering 3.1 Er Tydals plansystem i tråd med lovverket? Kommuneloven og Plan og bygningslovens bestemmelser om planlegging i kommunene, og myndighet i plansaker ligger til grunn revisors vurderinger her. I Tydal vedtas så å si alle planer, inklusive reguleringsplaner, i kommunestyret. Noen sektorplaner vedtas endelig i fagutvalget. Plan og bygningsloven slår fast at kommunestyret har det øverste planansvaret. Det er likevel mulig for kommunestyret å delegere denne myndigheten til andre organer i kommunen. Tydal kommune har dessuten et eget utvalg for plansaker, planutvalget, slik kommuneloven krever. I følge plan- og bygningsloven har kommunens administrative leder det administrative ansvaret for kommunens planarbeid. Etter revisors vurdering tar rådmannen i Tydal et tydelig ansvar for planarbeidet i kommunen, og inntrykket er at rådmannen har høy bevissthet rundt arbeidet med å få til et godt plansystem. Plan og bygningsloven pålegger kommunene å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter: mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Tydal kommune reviderte sist arealdelen av kommuneplanen i 2004, mens den delen som omfatter mål for utviklingen i kommunen og retningslinjer for sektorenes planlegging (samfunnsdelen) ikke har vært revidert siden Dette begrunnes med at kommunen ønsker å samordne denne delen av kommuneplanen i kommunens fireårige handlingsprogram. Revisor har ikke informasjon som tyder på at kommunene må ha et eget dokument som omfatter den langsiktige samfunnsdelen av kommuneplanen, og ser mange fordeler ved at kommunen tar en gjennomgang av disse målsettingene i sammenheng med Økonomiplanen og handlingsprogrammet. Forutsetningen er imidlertid at det skjer en vurdering av hva som er kommunens utfordringer og langsiktige mål, og at dette skjer, slik plan og bygningsloven forutsetter, i en dialog med kommunens innbyggere og med ulike aktører i og utenfor kommunen. De utfordringene og målsettingene som kommunen beskriver i 13

14 sine plandokumenter for 2006 er, etter revisors vurdering, nokså identiske med det kommunen beskrev som utfordringer i 2000, noe som kan tyde på at de langsiktige målsettingene ikke har vært gjennomgått på en helhetlig måte siden Når det gjelder arealdelen har revisor inntrykk av at den er noe svak i forhold til ajourføring av kommuneplanen slik at den blir i samsvar med godkjenningsvedtaket. Følgene kan bli at den blir utydelig for brukerne, noe som kan få innvirkning i klagesaker. Den andre delen av kommuneplanverket, den kortsiktige delen, omfatter samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste årene (Plan og bygningsloven). Her inngår også kommende års budsjett for kommunen (kommuneloven). Tydal kommune har en økonomiplan, med handlingsprogram for de kommende fire år, samt budsjett for kommende år. Kommunen har, etter revisors vurdering, arbeidet nokså målrettet med å få til et integrert plansystem, der overordna mål og sektorenes handlingsplaner inngår. Etter revisors vurdering har kommunen noe mangelfull ajourføring og revidering av planene. I noen av statusbeskrivelsene i Økonomiplan og handlingsprogram for , med budsjett for 2006, står det at planene skal revideres i løpet av Revisor kan ikke se at dette har blitt fulgt opp verken i 2005 eller Et godt plansystem følges av et tilsvarende godt rapporteringssystem. Revisor har inntrykk av at kommunen jobber med å få på plass et rapporteringssystem som tilsvarer det helhetlige plansystemet. Foreløpig er det noe manglende samsvar mellom planverket og rapporteringen. 3.2 Utnytter kommunen handlingsrommet? Tydal kommune deltok for 5-6 år siden i et nettverk hadde fokus på forenklingspotensialet når det gjelder små kommuners plansystem. Det framgikk av sluttdokumentet fra prosjektet at de aller fleste planer lar seg innarbeide i kommuneplanmaterialet, og at kommunene har stor handlefrihet mtp utforming og omfang av sektorplanene. Revisor har valgt å fokusere på helhet, forenkling, hensiktsmessighet og bevissthet, samt bruk og rullering av planene for å belyse denne problemstillingen. Kompetanse og samarbeid med andre kommuner og myndigheter berøres også her. Revisor har inntrykk av at Tydal kommune har kommet langt i en prosess med å få til en helhet i plansystemet sitt. Kommunen jobber aktivt med å integrere handlingsplaner i det øvrige planverket. Kommunen arbeider dessuten med å få til en helhetlig beredskapsplan, som i varetar beredskap for håndtering av katastrofer og uønska hendelser innenfor flere områder. Etter revisors inntrykk utarbeides og vedtas de fleste planene særskilt, selv om de inngår i kommunens økonomiplan og handlingsprogram. Revisor stiller spørsmål ved om kommunen har oppnådd tilstrekkelig forenkling. Tilbakemeldingene fra lederne tyder på at omfanget av planer er tilpasset behovene, men at plankravene oppleves nokså omfattende. Spørsmålet er om kommunen ennå fullt har utnyttet det potensialet som finnes for å få til et forenklet plansystem. Manglende ajourføring og revidering kan tyde på at de ikke har det. Sammenlignet med andre kommuner virker det som at det i Tydal kommune er høy grad av forståelse av hva som er hensikten med de ulike planene. Det lave antallet dispensasjonssøknader tyder på at planverket har autoritet. Revisor har tidligere vært inne på at oppfølging og rullering av planene er noe mangelfull. Dette henger også sammen med rapportering. Det kan virke som at ajourføring og rapportering skjer når en blir påminnet det (ifb rundskriv). Når kommunen leter etter et rapporteringssystem er det viktig å finne et som i varetar kontinuerlig bruk og ajourhold av kommunens planer og målsettinger, samtidig som det må være enkelt å bruke. Etter revisors vurdering har Tydal kommune nokså høy bevissthet om planverket sitt, noe som er en viktig del av plankompetansen. Den øverste ledelsen jobber målrettet med helheten av planverket. 14

15 Også det er et viktig element i plankompetanse. Tilbakemeldingene fra ledere viser at flertallet mer eller mindre savner bedre plankompetanse innenfor sitt tjenesteområde. I forhold til å gjøre planene til gode og tydelige styringsverktøy mener revisor at kommunen kan søke veiledning og samarbeid, enten hos fylkesmannen, fylkeskommunen eller i interkommunalt samarbeid. 4 Høring Et rapportutkast har vært på høring i kommunens administrasjon, og i brev datert har rådmannen avgitt høringsuttalelse. Uttalelsen er knyttet til 6 punkt, som gjengis nedenfor med revisors kommentarer. 1. Juridisk bindende rettskraftig Rådmannen peker på at bruken av begrepet rettskraftig er noe uklar i rapporten, særlig når det settes opp mot juridisk bindende. Rådmannen skriver i høringsuttalelsen at en egengodkjent arealplan er rettskraftig, selv om ikke alle bestemmelser og kart er ferdigstilte. Revisors kommentar: Det vises kapittel 2.1.2, 3. avsnitt, og 2.2.4, tredje avsnitt, der begrepene juridisk bindende og rettskraftig blir brukt av fylkesmannen. Begrepene ble også brukt av revisor i revisors vurderinger i høringsutkastet. Siden denne begrepsbruken ser ut til å skape forvirring har revisor endret formuleringen i sine vurderinger, men meningsinnholdet er det samme. 2. Klagesaker Rådmannen trekker fram et sitat fra fylkesmannen om at mange av sakene går i klagers favør (kapittel 2.1.2, tredje avsnitt). Revisors kommentar: I høringsutkastet til rapporten var referatet fra intervjuet med fylkesmannen uverifisert. I det verifiserte referatet fra fylkesmannen er denne formuleringen tatt bort. Det er ikke berørt andre steder i rapporten. 3. Samfunnsdelen Rådmannen mener at samfunnsdelen i langsiktig kommuneplan er et meget upresist begrep, og at det ikke brukes i Tydal kommunes planlegging. Langsiktige utfordringer tas ikke opp samlet, men etter konkrete behovsvurderinger. Revisors kommentar: Begrepet kommuneplanens samfunnsdel er vanlig å bruke i plansammenheng, utover det vil ikke revisor kommentere begrepet. Revisor har ikke funnet grunn til å endre noe i rapporten på dette punktet. 4. Langsiktige målsettinger Rådmannen mener at det ikke er riktig at de langsiktige målsettingene ikke har vært vurdert siden 2000 Revisors kommentar: Ettersom utfordringer og målsettinger etter revisors vurdering virker nokså identiske med målsettinger i 2000 er det revisors antakelse at de langsiktige målsettingene ikke har vært helhetlig vurdert siden Revisor endret formuleringen på side 11 til: noe som kan tyde på at de langsiktige målsettingene ikke har vært gjennomgått på en helhetlig måte siden Forenkling: Rådmannen kommenterer revisors spørsmål om kommunen har oppnådd tilstrekkelig forenkling i plansystemet. Revisors kommentar: Det oppfattes ikke som at rådmannen på dette punktet har noen korrigeringer eller innvendinger mot det som står i høringsutkastet. 15

16 6 Anbefalinger og konklusjoner Rådmannen kommenterer anbefalinger og konklusjoner som går på langsiktige mål og dialog med lokalsamfunn og andre aktører utenfor kommunen. Videre trekker rådmannen fram begrepet rettskraftighet, og til slutt trekker han fram spørsmål om ytterligere forenkling. Revisors kommentar: Den første anbefalingen er knyttet til kommuneplanens langsiktige del. Planprosessene bør ha god involvering, og at det bør det være det for så vel arealplanen som de strategiske og samfunnsmessige målene. Ettersom det ikke er utarbeidet særskilt samfunnsdel i Kommuneplanen siden 2000, stiller revisor spørsmål ved om det har vært en slik prosess i forhold visjoner og langsiktige mål. Når det gjelder rettskraftighet viser revisor til kommentar 1. Når revisor stiller spørsmål ved om plansystemet er blitt tilstrekkelig forenklet, henger det sammen med til dels forsinket/manglende revidering av planer, og kommunen har mer å gå på når det gjelder rutiner planog rapporteringsprosesser, slik at revidering og rapportering på planene inngår i et system som er enkelt å forholde seg til både for de som skal utarbeide, revidere og rapportere, og de som skal ta beslutninger. 5 Konklusjon og anbefalinger Denne rapporten oppsummerer resultatene av en undersøkelse av Tydal kommunes plansystem. Undersøkelsen har vært rettet mot at kommunen har et plansystem om er i tråd med de krav som stills til planverk, og mot utnytting av mulig handlingsrom som kommunen har for å få til et hensiktsmessig plansystem. 1) Er plansystemet i tråd med de krav om stilles til kommunene i forhold til plansystem og prosesser? Tydal kommune har et planverk som i stor grad følger kommunelovens og plan og bygningslovens bestemmelser. Kommunen har ikke revidert samfunnsdelen av den langsiktige kommuneplanen siden Intensjonen fra kommunens side er at langsiktige mål skal integreres i Økonomiplan med handlingsprogram. Revisor anbefaler at kommunen tar en gjennomgang av de langsiktige utfordringene og målene, og at dette skjer i dialog med lokalsamfunn og andre aktører utenfor kommunen. En svakhet ved deler av Tydal kommunes planverk er at det ikke er ferdigstilt slik at planene blir tilfredsstillende styringsverktøy. Revisor anbefaler at planverket gjøres fullstendig med de nødvendige detaljene og kartene som skal til. 2) Utnytter kommunen mulig handlingsrom for å få til et hensiktsmessig plansystem? Tydal kommune har jobbet målrettet med å få til et plansystem som oppfattes som meningsfullt og hensiktsmessig i kommunen. Det er framdeles noen svakheter i planverket, blant annet når det gjelder revidering og ajourføring. Dersom kommunen har et mål om at alle planer skal revideres innenfor prosessen rundt økonomiplan og handlingsprogram der det er mulig, tror revisor at kommunen framdeles har et potensial når det gjelder forenkling av planverket. Rapporteringssystemet og plansystemet er ikke i samsvar, men dette er noe kommunen arbeider med å få på plass. Dersom kommunen skal ta i bruk et bestemt system for dette formålet anbefaler revisor å være bevisst på et system som er enkelt å bruke og som i varetar kontinuerlig status- og målvurdering. Kommunen har god kompetanse på planlegging i kommunens ledelse, men som små kommuner flest, er det en del viktig kompetanse som mangler for at planene skal fungere som gode styringsinstrument. Revisor anbefaler at kommunen bruker sine nettverk, enten det er i interkommunalt samarbeid eller kompetanse i statlige og regionale myndigheter. 16

17 17

18 Plan og bygningsloven Planleggingsmyndigheter i kommunen VEDLEGG 1 Kommunestyret skal ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. I hver kommune skal det være et fast utvalg for plansaker. I kommuner med parlamentarisk styreform, jf kommuneloven kapittel 3, kan kommunestyret selv legge utvalgets funksjoner til kommunerådet. Kommuneloven 31 nr. 6 kommer ikke til anvendelse når kommunerådet behandler saker som etter loven her er lagt til det faste utvalget for plansaker. Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. Endret ved lover 11. juni 1993 nr. 85, 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388) Planadministrasjonen i kommunen Lederen av kommunens administrasjon skal ha det administrative ansvar for kommunens planleggingsoppgaver etter loven Samarbeidsplikt for andre offentlige organer Organer som har oppgaver vedrørende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller sosial og kulturell utvikling innenfor kommunens område, skal gi kommunen nødvendig hjelp i planleggingsarbeidet. Slike organer skal etter anmodning fra kommunen delta i rådgivende utvalg som kommunestyret oppretter til å fremme samarbeid om planleggingsvirksomheten. Etter at kommunen og vedkommende organ har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskommunalt eller statlig organ fra å delta i slike samarbeidsutvalg. Endret ved lov 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997) Kommunal planlegging Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt. Lov om kommuner og fylkeskommuner Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. 2. Kommune- ( og fylkeskommuneplanleggingen) skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. 3. Nærmere bestemmelser om den kommunale og fylkeskommunale planlegging gis ved lov.

19 Kommunelovens inneholder bestemmelser om økonomiplan, budsjett og rapportering: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1. mars 1997), 16. april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388), 7. juli 2000 nr. 71 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. Endret ved lover 2 aug 1996 nr. 62 (i kraft 15 sep 1996), 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388), 29 jan 1999 nr. 5 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1097), 7 juli 2000 nr. 71 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730).

20 VEDLEGG 2 Forenklet plan og rapportering. Utviklingsprogram i kommuneplanlegging. Udatert rapport fra nettverksgruppe ned satt juni Plantype Hjemmel Plankrav knyttet til øremerkede tilskudd Kan integreres i kommuneplansystemet Kommuneplan Plan og bygningsloven 20-1 Økonomiplan Kommuneloven 44 Årsbudsjett Kommuneloven 45 Nei Årsregnskap og årsmelding Kommuneloven 48 Nei Helse og sosialtjenester, generelt krav om Lov om helsetjenesten i kommunene 1-4 planlegging Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 Helse- og sosialplan Lo om planlegging av helsetjensten i kommunene 2,6 og 8 Handlingsplan for eldre Rundskriv I-29/99 Rundskriv I-30/99 Handlingsplan for psykisk helse Rundskriv I-29/99 Rundskriv I-01/01 Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Habiliterings og rehabiliteringstjenester Plan for forebyggende smittevern Forskrift om habilitering og rehabilitering 6 Lov om vern mot smittsomme sykdommer 7-1 Lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2 Helsemessig og sosial beredskap Kommunal avfallsplan Forurensingsloven 33 a (sjekk) Hovedplan for vannforsyning Beredskapsplan for drift og vedlikehold av vannverk Alkoholpolitisk handlingsplan Skogbruksplan Beredskapsplan for akutt forurensning Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet Forskrift om vannforsyning og drikkvann, rundskriv I-9/95 Statsbudsj kap 552, post 54, program for vannforsyning rundskriv H-19/98 Rundskriv 1-9/95: Forskrift om vannforsyning og drikkevann med mer Alkoholloven 1-7d Lov om skogbruk og skogvern 38 Forurensningsloven 44, kommunespesifikk del Rundskriv V-5/98 Publikasjon V- 0732;2000, KD: forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til

21 Kommunal plan for kulturbygg Plan for kompetanseutvikling Plan for voksenopplæring Opplæringsloven 13-5 Trafikksikkerhetsplan anlegg for idrett og friluftsliv. Veileder; publ. 0798, 2000, KD Rundskriv: V-5/98 Publ V-0732, KD KUF; Handlingsprogram Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

22 VEDLEGG 3 Til fagsjefer, tjenesteledere og andre med planleggingsoppgaver PLANSTYRING I TYDAL KOMMUNE Kontrollutvalget i Tydal kommune har vedtatt at det skal gjennomføres en forvaltningsrevisjon om Tydal kommunes plansystem. Hensikten er å få informasjon om kommunen har oppnådd et hensiktsmessig plansystem i forhold til lokale forutsetninger, samtidig som at regelverk følges opp. Det er tatt utgangspunkt i kommunens deltakelse i utviklingsprogram i kommuneplanlegging, og forvaltningsrevisjonen vil se på om kommunen har fått til et mer hensiktsmessig plansystem som følge av deltakelsen i det programmet. Følgende spørsmål vil bli undersøkt nærmere: 3) Er plansystemet i tråd med de krav om stilles til kommunene i forhold til plansystem og prosesser? 4) Utnytter kommunen mulige handlingsrom for å få til et hensiktsmessig plansystem? Vedlagt følger et spørreskjema som vi ber deg fylle ut og returnere til revisjonen. Skjemaet inneholder noen utsagn og spørsmål som vi ber deg ta stilling til på en skala fra 1 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. I tillegg til dette skjemaet henter revisjonen inn opplysninger i lovverk, vedtak, planer og rapporter. For å få et bredest mulig inntrykk av hvordan erfaringene med plansystemet er, er det viktig at alle fyller ut skjemaet. Skjemaet returneres til oss senest innen Med vennlig hilsen Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Utfylt skjema returneres til Revisjon Midt-Norge IKS Enten: posthylle i Rådhus 1 merket Revisor eller: Revisjon Midt-Norge IKS postboks Orkanger