Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:"

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Langfloen, Rådhus 1 Dato: Tidspunkt: 09:00 Møtet starter på møterom Langfloen kl Formannskapet deltar på landbrukstreff, møterom Øyfjellet fra kl Møtet i formannskap fortsetter på møterom Øyfjellet etter landbrukstreffet. Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby ordfører

2 Saksliste PS 21/14 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 23/14 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP /36 RS 24/14 RS 25/14 USS-NYTT NR 18/14 - LANDSMØTETS RESOLUSJON EVALUERING ETTER BEREDSKAPSØVELSE ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON MED FASTLEGER RS 26/14 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - TYDAL HELSEHUS RS 27/14 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON 2014/ / / /1016 RS 28/14 SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE - TYDAL 4H 2014/62 RS 29/14 RS 30/14 PS 22/14 PS 23/14 PS 24/14 "SNØMØRKT" - KONSERTVERSJON- SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE INNRAPPORTERTE MILJØPRESTASJONER OG MILJØTILTAK FOR HANDLINGSPLAN FOR 2014 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - STIER OG LØYPER I TYDAL KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR SELLIÅSEN BOLIGFELT - 2. GANGS BEHANDLING KLAGE PÅ ADRESSENAVN LØVØY- OG OPPSTART AV NAVNESAK PÅ NAVN SOM INNEHOLDER NAVNELEDDET MØ-/MJØ- 2014/ / / / /839

3

4 PS21/14Referater

5 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV John Inge Sørensen Medlem TL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari Aune (sak 14/14) Lars Græsli A/SV Fra administrasjonen møtte: Navn Gunnbjørn Berggård Marthe R. Græsli Jo Vegard Hilmo Stilling Rådmann Økonomisjef Kulturkonsulent Marthe Græsli Økonomisjef

6 Saksliste PS 13/14 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 17/14 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP /36 RS 18/14 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - KAROLINERSPELET 2014 RS 19/14 RS 20/14 RS 21/14 RS 22/14 PS 14/14 PS 15/14 PS 16/14 PS 17/14 POLITISK HANDLINGSROM VED OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RAPPORT FOR BRUK AV STIMULERINGSTILSKUDD 2013 TIL DAGLIG VETERINÆRTJENESTE I TYDAL SØKNAD OM STIMULERINGSTILSKUDD FOR Å SIKRE DEN DAGLIGE VETERINÆRTJENESTEN I TYDAL KOMMUNE I 2014 VARSEL OM RISIKO FOR OPPFORMERING AV BARKBILLER I TYDAL KOMMUNE, OG MULIGHET FOR BRUK AV SKOGFOND TIL OPPRYDDING AV VINDFALL KOMMUNALT TILSKUDD TIL LANDBRUKSTILTAK 2014 PRIORITERING AV DET KOMMUNALE STATSTILSKUDDET TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET MED OVERORDNA RETNINGSLINJER I TYDAL 2014 PRIORITERING AV DET KOMMUNALE STATSTILSKUDDET TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET I TYDAL FOR 2014 RAPPORT FOR BRUK AV REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER I / / / / / / / / /145 PS 18/14 FRIVILLIGHEITSMELDING FOR TYDAL 2013/949 PS 19/14 REGULERINGSPLAN ØRNESLIEN HYTTEFELT EIENDOMMENE 172/39 OG 172/40 PS 20/14 SAMFUNNSDELEN I KOMMUNEPLANEN - DRØFTINGSSAK 2013/ /8

7 PS 13/14 Referater Merknader i Formannskapet Ingen merknader. RS 17/14 Møteprotokoll formannskap RS 18/14 Svar på søknad om skjenkebevilling - Karolinerspelet 2014 RS 19/14 Politisk handlingsrom ved offentlige anskaffelser RS 20/14 Rapport for bruk av stimuleringstilskudd 2013 til daglig veterinærtjeneste i Tydal RS 21/14 Søknad om stimuleringstilskudd for å sikre den daglige veterinærtjenesten i Tydal kommune i 2014 RS 22/14 Varsel om risiko for oppformering av barkbiller i Tydal kommune, og mulighet for bruk av skogfond til opprydding av vindfall

8 PS 14/14 Kommunalt tilskudd til landbrukstiltak 2014 Behandling i Formannskapet Lars Græsli stiller spørsmål om sin habilitet. Kari Aune inntrer som vararepresentant. Græsli enstemmig vurdert inhabil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Det innvilges tilskudd kr ,- tilsvarende kr 1,00 pr liter kjøp melkekvote med virkning fom. kvoteåret Aas beitelag innvilges tilskudd kr ,- til innkjøp av e-bjeller for storfe. Informasjonen fra årets overvåking skal samles inn fra alle som benytter e-bjellene. Dette skal kunne brukes videre i arbeidet med best utmarksbeiteutnyttelse. 3. Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag innvilges kr ,- i driftstilskudd for I tillegg bidrar Tydal kommune med tilgang til møterom og videreformidling av aktuelle tiltak i regi Landbruksrådgivingen. Tiltaksplan for 2014 må leveres. 4. Det avsettes kr ,- til fellestiltak (landbrukstreff, fagmøter, faglagsarrangement etc) innen landbruksnæringen Arbeidsfrist for alle tiltak settes til Det må framlegges dokumenterte utgifter til investering og sluttregnskap for utbetaling av tilskuddet. PS 15/14 Prioritering av det kommunale statstilskuddet til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket med overordna retningslinjer i Tydal 2014 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Kr ,- tildeles nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2014 i henhold til prioriteringsplan, og tilskuddssatser. 2. Tydal kommune godkjenner framlagt forslag til overordna retningslinjer for tilskuddsutbetaling og tilskuddssatser for NMSK-midler Enkeltvedtak etter NMSK-forskriften delegeres til rådmannen.

9 PS 16/14 Prioritering av det kommunale statstilskuddet til Spesielle miljøtiltak i jordbruket i Tydal for 2014 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Kr ,- tildeles spesielle miljøtiltak i jordbruket 2014 i henhold til prioriteringsplan 2. Tildelt grøftetilskudd, kr ,-, prioriteres brukt i hele kommunen. 3. Enkeltvedtak delegeres til rådmannen. PS 17/14 Rapport for bruk av regionale utviklingsmidler i 2013 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Rapporten tas til etterretning og godkjennes. PS 18/14 Frivilligheitsmelding for Tydal Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Frivilligheitsmelding for Tydal blir godkjend som framlagt med dei endringar som er skildra i saksframlegget. PS 19/14 Reguleringsplan Ørneslien hyttefelt eiendommene 172/39 og 172/40 Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for areal, miljø og teknikk enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens reguleringsplanen for Ørneslien hyttefelt på eiendommene Ørneslien vestre 172/39 og Ørneslien østre 172/40 på følgende vilkår: 1. Utnyttelsesgraden for hver tomt settes til 20 %.

10 2. Hver tomt avgrenses til maks. 2 da. 3. Tomt 61 godkjennes på følgende vilkår: - grunnmurens høyde skal ha samme høyde som veien ved innkjørselen til tomta. Hytta oppføres i en etasje med maks takvinkel 30 grader. 4. Aktsomhetsplikten i henhold til kulturminnelovens 8 må overholdes og fylkeskommunen må varsles og arbeidet må opphøre om det under utbygging av området oppdages forhold som kan tyde på at det finnes kulturminner i utbyggingsområdet. 5. Eiendomsgrensen mellom de to eiendommene og mot naboeiendommene må fastsettes og legges inn på reguleringskartet fra viltkorridoren og opptil reguleringsplanens avgrensning mot nordøst. 6. Vedtaket om egengodkjenning av reguleringsplanen for Ørneslien hyttefelt datert opphever tidligere vedtatte reguleringsplaner for hyttebebyggelse på eiendommene Ørneslien vester 172/39 og Ørneslien østre 172/40 PS 20/14 SAMFUNNSDELEN I KOMMUNEPLANEN - DRØFTINGSSAK Behandling i Formannskapet Forslag fra formannskapet: Saken fremmes for kommunestyret ihht. signal gitt i møtet. Forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Saken fremmes for kommunestyret ihht. signal gitt i møtet.

11 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/72092_fix.html Side 1 av Fra: Vigdis Ekeland[vigdis.ekeland@lundogco.no] Dato: :01:05 Til: Tittel: USS-nytt nr 18/14 Til USS medlemskommuner Nedenfor følger resolusjon vedtatt på landsmøtet i dag: 18/14 - Landsmøtets resolusjon Delegater fra Utmarkskommunenes Sammenslutnings (USS) 89 medlemskommuner var samlet til landsmøte i Trondheim april 2014 og vedtok følgende resolusjon: Det haster med ny lov om motorferdsel i utmark Landsmøtet ber Regjeringen prioritere arbeidet med endringer i motorferdselloven og innlemme motorferdselen i arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Med den utvidede forsøksordningen som skal vare til 2018, vil den samlede forsøksperioden bli 18 år fra forsøk med lokal forvaltning av snøscooterkjøring ble igangsatt. USS har helt siden 1998 bedt om en demokratisering av motorferdselen i utmark gjennom kommunenes arealplanlegging i plan- og bygningsloven. Landsmøtet ber Regjeringen straks igangsette nødvendig lovgivningsarbeid parallelt med forsøksordningen, dersom den ønskes gjennomført, slik at ikke unødvendig tid går tapt og slik at nødvendige politiske avveininger fra Regjeringen blir synliggjort. Det er landsmøtets forventning at Regjeringen viser den nødvendige og varslede handlekraft, som berørte kommuner kan innrette sin planlegging etter. Kommunene ber Regjeringen vurdere å innføre en kommunal mineralskatt Det er avdekket enorme mineralforekomster og store potensielle verdier i utmarkskommunene. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har i 2012 anslått in situ-verdien av norske mineralressurser til om lag milliarder norske kroner. Regjeringen skriver i Sundvolden-erklæringen: «Det er store verdier i fjellene våre. Mineralnæringen vil derfor være et viktig satsingsområde.» Det er landsmøtets syn at dagens regelverk ikke ivaretar vertskommunenes interesser på en god nok måte. Landsmøtet ber derfor Regjeringen om å vurdere innført: en egen skatteordning på mineralutvinning etter modell fra naturressursskatten på vannkraft, som går til vertskommuner der mineraluttakene skjer. en tidsbegrensning på driftskonsesjonene til mineralutvinning, slik det var før ervervsloven ble endret i Mineralutvinning beslaglegger store arealer i en kommune, og en tidsbegrensning av konsesjonene er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av og

12 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/72092_fix.html Side 2 av en tilstrekkelig samfunnsmessig kontroll med mineralressursene. Grønn skattekommisjon bør oppnevnes med en representant fra USS Regjeringen har varslet nedsatt en ny Grønn skattekommisjon. Anbefalingen fra Økosystemtjenesteutvalget i NOU 2013:10? Naturens goder, om å vurdere innført en generell naturavgift, er av Regjeringens representant på landsmøtet henvist til behandling i kommisjonen. Landsmøtet vil vise til at Utvalget begrunner sin anbefaling med Norges forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold, det økte fokuset på økosystemtjenester og økt press mot arealutnyttelse både fra energi-, havbruks- og mineralsektoren. På samme tid har Regjeringen i sin plattform varslet en styrking av kommunenes inntektsgrunnlag, både gjennom økte inntektsmuligheter fra egne naturressurser og ved en lokal andel av selskapsskatten. Landsmøtet mener det er på høy tid at verdsetting av naturkapital blir institusjonalisert i norsk lovgivning, slik et enstemmig Utvalg anbefaler i NOU 2013:10. Landsmøtet støtter Regjeringens syn om at dette arbeidet naturlig hører hjemme i Grønn skattekommisjon. Med om lag 90 medlemskommuner som besitter de største utmarksarealer og de mest verdifulle naturverdier i Norge, og med det største potensialet for mineralutvinning, ber Landsmøtet om at kommisjonen oppnevnes med en representant fra USS. Bare gjennom en slik representasjon vil de viktige interesser USS ivaretar for vår mest verdifulle naturkapital bli tilfredsstillende ivaretatt. Den lokal forvaltningsmodellen for store verneområder må fullføres Riksrevisjonens evaluering av forvaltningsmodellen for store verneområder etterlyser en tydeliggjøring av rollefordelingen mellom styrene, fylkesmennene og forvaltningssekretariatet. Landsmøtet slutter seg til dette. Det er viktig for en bedre og mer effektiv nasjonalparkforvaltning med større lokal forvaltning. Landsmøtet er tilfreds med statssekretærens løfte om bedre tilrettelegging for miljøvennlig reiseliv og verdiskapning innenfor verneområdene. Landsmøtet vil imidlertid påpeke viktigheten av at verdiskapning først og fremst må springe ut av lokalt arbeid og lokale initiativ, og med egen råderett over verdiskapingsprosjektene. God forvaltning av verneområdene krever tilstrekkelige tiltaksmidler til forvaltningen. Disse midlene ble kraftig kuttet i regjeringens statsbudsjett for Landsmøtet oppfordrer alle partiene på Stortinget om å sørge for bedre finansiering av dette viktige arbeidet i statsbudsjettet for Landsmøtet er av den oppfatning at en tydeligere ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i forvaltningen - slik Riksrevisjonen også påpeker - vil effektivisere vernearbeidet og gi "mer bruk og vern" for hver krone. Rovdyrforliket må gjennomføres i den daglige rovviltforvaltningen Det tverrpolitiske rovviltforliket forutsetter at det skal være både rovvilt og beitenæring i

13 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/72092_fix.html Side 3 av norske natur, og at denne balansen skal nås med en fastsatt størrelse på rovdyrbestandene og en klar soneinndeling med prioriterte beiteområder. Utfordringen i norsk rovviltforvaltning forvaltningens oppfølging av rovviltforliket. For å sikre rovviltforlikets legitimitet haster det med å få på plass konkrete tiltak i rovviltforvaltningen som sikrer en bedre balanse mellom rovvilt og beiteinteresser. Landsmøtet ser frem til videre oppfølging av ulvesoneutvalgets forslag, blant annet om innlemming av grenseulv og oppfordrer også regjeringen til å følge opp konkrete forslag som er fremmet i Stortinget om mer effektiv jakt for å sikre at rovviltbestandene holdes på vedtatt bestandsnivå og at rovviltskadene reduseres. Dette må også gjelde innenfor ulvesonen. Det er et viktig prinsipp i norsk rovviltpolitikk at det er storsamfunnet som skal bære den økonomiske byrden ved rovviltpolitikken, og ikke de enkeltpersoner som er berørt av den. For å holde konfliktnivået i rovviltpolitikken på et lavest mulig nivå, er det en forutsetning at den lovfestede retten til full erstatning for tap av husdyr til rovvilt videreføres. Landsmøtet er tilfreds med at hele politikerpanelet på landsmøtet klart uttrykte sin støtte til retten til full erstatning for tap av dyr på utmarksbeite. For mer informasjon, kontakt USS-leder Knut J. Herland på tlf , e-post: kjherlan@online.no Last ned uttalelsen i PDF. Følg også USS på Facebook. -

14 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon vår dam vår ref.(nesoppgittvedsvar) Harry PJ. van de Water / Soslal» og helseavdellnq Deresdato Deresref. Alle kommuner i SønTrøndelag V/Rådmann Evaluering etter beredskapsøvelse elektronisk kommunikasjon med fastleger Det vises til beredskapsøvelsen i elektronisk kommunikasjon som ble avholdt samt rapporten med øvelsesresultatene som ble sendt ut (se vedlegg). Som skrevet tidligere anses det som hensiktsmessig at kommunene i beredskapssituasjoner klarerå kommunisere raskt og på elektronisk måte med fastlegene dersom dette er formålstjenestelig for krisens håndtering. Denne kommunikasjonen skal kunne gå i to retninger. Det kan være vesentlig info som sentrale myndigheter på kort varsel ønsker å formidle til fastlegene, eller det kan være behov for å kartlegge eller på annen måte samle opp informasjon som fastlegene sitter inne med. Når det gjelder kartlegginger vil det være kommunens oppgave å sammenstille informasjonen fra fastlegene til et kommunebilde før det oversendes til Fylkesmannen. Også for kommunenes egen del kan det for øvrig være fornuftig å ha slike kommunikasjonsmuligheter med fastlegene. Hvordan en kommune arrangerer dette vil vi ikke legge oss borti. For eksempel vil det faktum at er postadressene til fastlegene i varierende grad sjekkes jevnlig kunne medføre at man fra det kommunale nivå må ringe til legekontorene eller sende SMS til fastlegene om «les viktig e-postmelding» e.l. Etter øvelsen mottok vi noen e-poster eller brev med spørsmål eller foreslag. Erfaringene fra øvelsen ble også drøfteti et møte hvor mange av kommuneoverlegene fra Sør-Trøndelag var til stede (Samfunnsmedisinsk forum ). Basert på en totalevaluering har vi kommet til endrede rutiner for hvordan Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i fremtidige situasjoner med sosial- og helsemessig beredskap vil sende elektroniske henvendelser til kommunene. Under øvelsen brukte vi gostmottak@kommunenavn.kommune.no som eneste inngangsport. Å sluse øvelsen inn i ett spor hvor man både utfordrer det kommunale postmottak samt den videre elektroniske kommunikasjon fra kommunens system med fastlegene, var et bevisst valg for mest mulig testing av denne kommunikasjonsveien. Av samme grunn så vi bort fra parallelle meldinger til kommuneledelse og/eller kommuneoverlegene, noe som kunne ha Embemedelse og kammurrai» og Justis' ug Lanabruk og Mriiøvarrroppvsksrog Sosial' mg admiriislrasjonsstab samurdmngsstzb beredskapsavdeling bygdeulwkhng avdeling uloarmmgsavdehng helseavfleling relevans 7319s: o: E-post: tmszpostmunak@ryh<esmannemnn Internett:wwwfylkesrriarinerrnn/st organisasjonsnummer: :

15 2 økt sjansene for at meldingene ble fanget opp. For øvrig er dette med parallelle meldinger noe som man under en reell krisesituasjon selvfølgelig ville gjort. Fylkesmannens fremtidige rutine Rutinene for fremtidig sosial- og helsemessige beredskapssituasoner hvor kommunikasjonmed kommuneledelse>og eventuelt fastlegenivaer ønskelig, blir som følger: Varslinger vil bli sendt ut via CIM til tre grupper: a. beredskapsansvarlig b. rådmann c. kommuneoverlegen. Meldingene vil bli sendt til e-postadressene av de tre ovennevnte samtidig med SMS om at de ble sendt. Dermed maksimaliserervi sjansenfor at meldingen ankommer personer som direkte kan ta fatt i disse og/eller bør være informert om dette. CIM systemet gir oss automatiske tilbakemeldinger når meldingene er mottatt og dermed kan vi eventuelt aksjonere via andre kommunikasjonskanaleri situasjoner hvor det viser seg nødvendig. Tilbakemeldingene fra kommunene skal gå til en e-postadresse som er oppgitt i varslingen som vi sender ut. Fylkesmannen legger deretter eventuelle svar inn i sitt eget CIM system, for eksempel i tilfelle henvendelse gjelder å samle informasjon via en kartlegging. Per i dag bruker for øvrig nesten alle kommuner i Sør-Trøndelag CXMsom et registrerings og logføringsverktøy i sitt arbeid med beredskapssituasjoner. Kommunene som ennå ikke har anskaffet seg CIM tilrådes å gjøre dette innen Va ling av ny øvelse En av forventningene som Helsedirektoratet har beskrevet i sitt oppdragsbrev til Fylkesmennene for 2014 er at Fylkesmannen skal ha en oppdatert oversikt i sitt CIM system over kommuneoverlegene og fastlegene i kommunene. Vi planlegger å innhente disse opplysninger fra kommunene og samtidig bruke denne innhenting som en øvelse. Bestillingen til kommunene om å levere oss oversikt over kommuneoverlege og fastleger (i tillegg til navnene vil det i hvert fall være aktuelt å få mobiltelefonnummre og e-postadressene) vil vi sende ut som øvelse etter ovennevnte rutiner med en relativ kort tidsfrist. Denne øvelsen vil vi gjennomføre før sommeren Med hilsen Jan Vaage (e.f.) fylkeslege Harry P.A. van de Water assfylkeslege Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: kopi rapport med øvelsesresultatene

16 Vennligstsendtdenne meldingenvideretil - Rådmannen - Kommunensberedskapsansvarlg - Leder for sosial- og helse - Kommuneoverlege RFSULTATENE TEST/BEREDSKÅPSØVEISEN Vedlagtoversendesoversiktenmed resultatene(sevedlegg1) av beredskapstesteni den elektroniske kommunikasjonslinjenheisedirektoratet-fylkesmannen-kommune-fastlegene, som Fylkesmanneni Sør- Trøndelaggjennomførtetirsdag3.9.Z013. At det i nærmestefremtid skulleblien slikøvelse,ble varsleti vårt brev av (sevedlegg2). Testen ble sendt alle kommuner per e-post ved de kommunale postmottak kl Tidsfristen for at Fylkesmannenburde ha fått svarenetilbake,oppsummert på kommunenivâ,var satt til kl samme dag. 11 kommunersvarte innenfristen, Ssvarte mellom kl og (disseble tatt med somom besvart i riktig tid), en kommune sendte en oppdatert rapportering dagen etter og en kommune sendte en kort e~postto dager etter. Av de 15 sørtrønderskekommunerhar 10kommuner ikkeeller for sent besvartfylkesmannensforespørsel. Tre kommunerhar sendtdårligeeller ukornplettesvarog12 har besvarttilfredsstillende. For å gjøre kommunens oppgave lettere hadde Fylkesmannen laget rapporteringsskjema hvor man kunne registrere de ulike tidspunkter for mottagelse av rneldingen/rapporten i de ulike deler av kommunene. Dette ble gjort for å hjelpekommunenemed å kunneevaluere øvelsesforløpetså konkretsom muligsamt kunne finne ut hvordet var forbedringxpotensialmht tidsbruk Likevelhar kun9 kommunerbenyttet segav tidspunktregistreringen. Flere legekontorerfindividuelleleger sendte svartil Fylkesmannendirekte. Dette var ikkemeningenfordi svarene skulleoppsummeres i en kommuneoversikt. Dissedirekte meldinger var for øvrig i all hovedsak begrenset til det spørsmålet om man hadde hatt konsultasjoner ifm fláttbitt eller ikke, uten å nevne tidspunktenefor mottagelseavøvelsesmeldirgenosv. Spørsmåletom antall konsultasjonerfor flåttbitt i sisteuke, blevalgt å gi øvelsenen enkel men realistisk innhold rundt et tema som er aktuelt. Flere legekontorer/leger synes imidlertid å ha oppfattet at svaret på antall konsultasjonervar viktigst,ikke nårmeldingeneblemottatt og sendt. Total antall flåttbitt i sisteuke som ble meldt innunder øvelsen,liggersamletsett rundt 30. Det er likevel ikke muligå trekke konklusjonerfor det totale antallslikekonsultasjoneri Sør-Trøndelagi sisteuke. Heller ikkevar det øvelsenshensiktå fåen epidemiologiskfremstilling(dette ville ha krevden annen design).før man kan beregne et estimat for hele fylket bør man ta høyde for en del usikrefaktorer: relativ mange kommunersom ikkehar svartidet hele tatt, svarsom hardårlig kvalitet samt hvormangelegerved de ulike legekontorerifølgerapporteringeneikkevar regnetmed i rapporterte tall om konsultasjoner. Vi har mottatt en tilbakemelding fra Trondheim kommune som opplevde denne beredskapsøvelsensom meget nyttig.øvelsenhar hjulpetmed å avdekkemulighetertil forbedringsomnå vil blitatt tak i. Samletsett Alt i alt kan man konkluderemedat kun 50 %av kommunenei Sør-Trøndelaghar beståtttesten. Mangel på svar eller mangelfulle svarfra deøvrige kommuner reiser tvil om totalresultatet fra øvelsen ville vært brukbart under en realistisk beredskaps situasjon. Altså, dersom dette hadde vært en reell situasjon hvor innblikk i en aktuell situasjon hadde værtvesentlig for sentrale myndigheter for vurdering av tiltak, så hadde svaretfra Sør-Trøndelagikkeværtgodt nok.

17 Vi anmoder alle kommuner til en gjennomgang av egen håndtering av denneøvelsen, identifisere potensielle forbedringer og giennomføre disse iegen organisasjon. Det kan med sikte på beredskapssituasjoner ogsåvære fornuftigå teste ut elektroniskkommunikasjonmellomkommunenog fastiegene/fastlegekonlorer mer systematisk. Med vennlighilsen HarryPA. ven de Water Assisterende fylkeslege Fylkesmanneni Sor-Trdndelag Telefon: Mobil: Fmstvdw%lkesmarInun.nu www. Ikesmannennos! v Tenkpi mlljletforduskrlverul denneeposten

18 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av /39150 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke, tlf TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON v/rådmann 7590 TYDAL Tilsyn - TYDAL HELSEHUS Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom de ulike enhetene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og med sykehuset Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette eventuelt påvirker arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Arbeidstøy og smittevern Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Tydal helsehus 7590 TYDAL Til stede fra virksomheten: Heidi Selboe Welve (tjenesteleder sykehjem/hjemmetjeneste), Ragnhild Wesche Kvål (helse- og sosialsjef), Frank Lysø (personalrådgiver), Hege Kløften (verneombud), Linda M. Sandøy (tillitsvalgt fagforbundet), Dortea Østbyhaug (tillitsvalgt NSF) og Heidi Bente Stokke (bedriftshelsetjeneste). Til stede fra Arbeidstilsynet: Elin Skancke (seniorinspektør) og Odd Erik Bakka (seniorinspektør) POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

19 VÅR REFERANSE 2 av /39150 Tilsynet var meldt på forhånd og foregikk som et møte ved Tydal helsehus med ledelsen, vernetjenesten og tillitsvalgte. Bedriftshelsetjenesten var også tilstede. Vi hadde fått tilsendt relevant dokumentasjon på forhånd. Vi fikk opplyst at sykehjem og hjemmetjenesten ble slått sammen til en felles tjeneste med felles bemanning i Det er ca 35 ansatte hvorav ni heltidsstillinger. Det benyttes ikke innleie fra bemanningsselskap, men noen vikarer ved fravær. Sykehjemmet og hjemmetjenesten er organisert med tre avdelinger; sykehjemsavd., demensavd. og hjemmetjeneste. Det er felles turnus for alle ansatte og felles vernetjeneste og tillitsvalgte. Kjøkkenet er lokalisert ved helsetunet og hører helsetunet som verneområde, men kjøkkenet har egen driftsleder. Det er en fagansvarlig sykepleier ved hver avdeling som innehar det faglige ansvaret, mens personalansvaret ivaretas av tjenesteleder. De fleste ansatte rullerer mellom avdelingene, foruten noen som er fast ved demensavdelingen. Utfordringer i arbeidsmiljøet Vi fikk opplyst at svingninger knyttet til pasientbelegg ved sykehjemmet og at det blir flere tyngre pasienter kan oppleves som utfordrende i perioder. Tiltak som er iverksatt for å redusere belastningene knyttet til dette har vært organisering av arbeidsoppgavene, tettere dialog med forvaltningskontoret og endring av turnus i perioder. Det har vært gjennomført økning av stillingsandel ved å flytte ressurser fra helg. Ønsketurnus har ført til noen utfordringer for ansatte gjennom at man har mer variasjon i hvem man jobber sammen med når man er på jobb, spesielt på helg. Innføringen av ønsketurnus har derfor vært innført som en lengre prosess hvor det har blitt tatt hensyn til ulike behov underveis. Vi fikk opplyst at ønsketurnus fungerer godt i dag og at dette har økt trivselen for ansatte når man er på jobb fordi man i større grad har fått vakter som tar hensyn til familieliv. Hjemmetjenesten kan oppleve noen utfordringer knyttet til tilrettelegging i hjemmet til bruker. Det har vært fokus på at det skal gjøres en kartlegging av bolig før tjenestetilbudet tilbys, samt at det er viktig å avklare forventningene på forhånd. Hjemmetjenesten har en tett og god dialog med forvaltningskontoret for å få dette til på en god måte. Ledelsen og ansatte har blitt mer bevisst på å ta hensyn til ansattes arbeidsmiljø inne i brukers hjem og hvilke krav de bør stille til bruker for å tilrettelegge for minst mulig belastning for de ansatte. HMS-kompetanse og vernetjeneste Vi fikk opplyst at tjenesteleder og verneombud har gjennomført nødvendig HMS-opplæring. Medvirkning Under tilsynet opplyste tillitsvalgte og verneombud at de deltar i turnusutvalg hvor de har dialog med arbeidsgiver. Tillitsvalgte deltar også i drøftingsutvalg. Utover dette er det jevnlig dialog med arbeidsgiver ved behov. Ut i fra referatene fra turnusutvalget fremgår det at det stort sett er forhold knyttet til turnus og avvik som er sakslisten for turnusutvalgsmøtene.

20 VÅR REFERANSE 3 av /39150 Det vil være en forbedring om helsetunet har fast møtepunkt med vernetjenesten og tillitsvalgte hvor arbeidsmiljøsaker også er en del av sakslisten som tema for møtet. Dette kan for eksempel være gjennomgang av oppdaterte/nye retningslinjer, utfordringer som har oppstått i arbeidet, opplæringsbehov, planlegging og gjennomføring av verne- og arbeidsmiljøarbeid. Det gjennomføres avdelingsmøter hver måned. Vi fikk opplyst at avdelingsmøtene er en arena hvor alle har mulighet til å medvirke og si det de mener. Det gjennomføres årlig vernerunde og medarbeidersamtaler hvor ansatte har mulighet til å medvirke. HMS-arbeid Det gjennomføres vernerunder og arbeidsmiljøundersøkelse ved helsetunet. Videre gjennomfører kommunen en kartlegging hvor helsetunet også deltar. For at kartlegging og risikovurdering skal fange opp reelle arbeidsmiljøfaktorer som kan gi risiko i hverdagen, f.eks hvordan organiseringen av arbeidet fungerer, ubehagelig hendelser, ergonomiske forhold, endringer, kompetansebehov (se videre til arbeidsmiljømodellen som ble utdelt på tilsyn) kan det være en forbedring å se på om metoden som benyttes i dag er tilstrekkelig for å få frem dette. Bedriftshelsetjenesten kan være en bidragsyter i vurderingen av hvilke metode som egner seg best. Arbeidstid Helsetunet benytter ønsketurnus. Det gjennomføres turnusmøter for å få turnusen til å gå opp og det er et turnusutvalg hvor ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten deltar. Vi fikk opplyst at ansatte i dag opplever arbeidstidsordningen som positiv, mye på grunn av at man har stor grad av medvirkning og kan i større grad enn før tilrettelegge egen turnus til behovene for ønsket fritid. Turnusen legges inn i et elektronisk system som fanger opp eventuelle brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Avvikssystem Vi fikk opplyst at kommunen har et avvikssystem som er blitt gjennomgått med de ansatte. Det skrives avvik, men det er noe underrapportering på HMS-avvik som gjelder ansattes eget arbeidsmiljø. Verneombudet har tilgang på avvik, men bare gjennom informasjon fra leder. Videre fikk vi opplyst at verneombud ikke kan sende avvik under rollen som verneombud, bare som ansatt. Det vil være en forbedring om avvikssystemet gjorde det mulig for verneombudet å få tilgang til avvik i eget verneområde, samt at det var mulig å sende avvik i rollen som verneombud. Endring/omstilling

21 VÅR REFERANSE 4 av /39150 Vi fikk opplyst at samlokaliseringen i 2009 medførte noe utrygghet i en periode. Dette gjorde at prosessen tok lengre tid og at det ble arbeidet med at ansatte skulle få en mykere overgang fra tidligere arbeidsmetode til dagens organisering. Videre ble det opplyst at samhandlingsreformen ikke har medført de store forskjellene for helsetunet. Ansatte har hatt høy kompetanse og vært vant til å ta i mot pasienter tidlig, men kan oppleve noe tyngre brukere og større belegg enn tidligere. Helsetunet opplever stor nytte av forvaltningskontorets arbeid. Samhandlingsreformen har også ført til en positiv faglig utvikling. Vi har fått tilsendt en overordnet omstillingsavtale for det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Denne avtalen gjelder kun endringer hvor det interkommunale samarbeidet blir benyttet. Denne avtalen inneholder ikke opplysninger om at det skal gjennomføres konsekvensvurdering under planlegging og gjennomføring av endringer som tillitsvalgte og vernetjenesten skal medvirke til. Avtalen ivaretar vernetjenestens og tillitsvalgtes medvirkning gjennom at det er avtalefestet at de skal være representert i alle formelle organer som opprettes i omstilllingsarbeid. Utover dette har ikke Tydal kommune utarbeidet noen rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene under planlegging og gjennomføring av endringer/omstilling. Det vil bli varslet pålegg vedrørende dette i rapporten etter tilsynet hos Rådmann. Kompetanse Samhandlingsreformen har i noe grad økt behovet for kompetanseheving for å sikre faglig utvikling. Likevel opplever helsetunet at de generelt har hatt god kompetanse også før samhandlingsreformen, da de også tidligere har hatt tradisjon for at brukerne har kommet tidlig tilbake til kommunen. Gjennom det interkommunale samarbeidet har ansatte mulighet for å hospitere ved DistriktsMedisinskSenter i Stjørdal. Det er også mulig å hospitere ved St.Olav ved behov. Det gjennomføres noe internundervisning både som e.læringskurs for tema innen tjenesten og personal og på video, samt jevnlig ergonomiopplæring. Helsetunet har forflytningsveiledere. Bedriftshelsetjeneste Tydal helsetun har utarbeidet en plan for bedriftshelsetjenesten (BHT) sin bistand til enheten. Dette gjennomføres ved at det er planmøter hvor leder, vernetjenesten og tillitsvalgte møter BHT for å lage en plan for kommende periode. Vi fikk opplyst at BHT har bistått med blant annet forflytningsteknikk, stressmestringskurs, helsekontroll for nattevakter, brannøvelse, dialogmøte, tilrettelegging, førstehjelpskurs, inneklimamålinger og tiltak, tema knyttet til omstilling/endring og lysmålinger. Helsetunet opplever at samarbeidet med BHT fungerer godt og at det er lett å ta kontakt med BHT dersom andre behov tilsier det. Sykefraværsoppfølging Vi fikk opplyst at ansatte har fått informasjon om sykefraværsrutine og at sykefravær blir fulgt opp i henhold til rutinen. Bedriftshelsetjenesten skal bistå i dialogmøte 1. Arbeidstøy og smittevern

22 VÅR REFERANSE 5 av /39150 Vi fikk opplyst at alle ansatte får utlevert arbeidstøy og har eget skap i garderober ved helsetunet. Arbeidstøyet blir vasket ved vaskeri. Videre fikk vi opplyst at det ikke foreligger noen skriftlig rutine for rengjøring og vedlikehold av arbeidstøy slik at smitte ikke blir spredt. Det vil bli varslet pålegg vedrørende dette. Varsel om pålegg Dette er et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen. Pålegg - Biologisk helsefare - rutine for vask og desinfeksjon av arbeidstøy og personlig verneutstyr Arbeidsgiver skal iverksette rutine for rengjøring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av arbeidstøy og/eller personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer. Rutinen skal utarbeides i samarbeid med verneombud/ansattes representant. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av rutinen, som må inneholde opplysninger om avtale med vaskeri for vask av arbeidstøy eller opplysninger om annen metode for desinfisering eller destruksjon av arbeidstøy Beskrivelse av hvordan rutinen er iverksatt Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og 4-5 tredje ledd, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 15-4, forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 6-9 og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 7 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse:

23 VÅR REFERANSE 6 av /39150 Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av biologisk materiale. Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr, som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i å utarbeide rutinen. Dette følger av arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og 4-5 tredje ledd, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 15-4, forskrift om utførelse av arbeid 6-9 og internkontrollforskriften 5 andre ledd nr.7. Under tilsynet kom det frem at virksomheten ikke har rutine for rengjøring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av arbeidstøy og/eller personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer. Vi fikk opplyst at alle ansatte får utlevert arbeidstøy og har eget skap i garderober ved helsetunet. Arbeidstøyet blir vasket ved vaskeri. Videre fikk vi opplyst at det ikke foreligger noen skriftlig rutine for rengjøring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av arbeidstøy og/eller personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer. Det foreligger brudd på bestemmelsene om rutine for å hindre helseskader på grunn av biologiske faktorer. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/39150.

24 VÅR REFERANSE 7 av /39150 Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Elin Skancke seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tydal helsehus v/ verneombud Tydal helsehus v/ tillitsvalgte TYDAL HELSEHUS, 7590 TYDAL

25 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/70079_fix.html Side 1 av Fra: Post[Post@arbeidstilsynet.no] Dato: :27:49 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Tilsynsrapport med varsel om pålegg Oversender med dette brev til kommunen pr offisiell e-post som dere har oppgitt på nettet. Vennligst distribuer brevet til kommunens interne mottakere. Papirversjonen av brevet blir ettersendt pr post kun til hovedverneombud/verneombud. På vegne av Arbeidstilsynet Med vennlig hilsen Line Martinussen Førstekonsulent Arbeidstilsynet Tlf.: Internett: Besøksadresse: Prinsensgt Trondheim Postadresse: Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim

26 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/70081_fix.html Side 1 av Fra: Post[Post@arbeidstilsynet.no] Dato: :27:57 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Tilsynsrapport med varsel om pålegg Oversender med dette brev til kommunen pr offisiell e-post som dere har oppgitt på nettet. Vennligst distribuer brevet til kommunens interne mottakere. Papirversjonen av brevet blir ettersendt pr post kun til hovedverneombud/verneombud. På vegne av Arbeidstilsynet Med vennlig hilsen Evelyn Alm Aune Førstekonsulent Arbeidstilsynet Tlf.: Internett: Besøksadresse: Prinsensgt Trondheim Postadresse: Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim

27 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av /39148 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke, tlf TYDAL KOMMUNE v/rådmann ÅS 7590 TYDAL Tilsyn - TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Hensikten med tilsynet Hensikt med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Tema i tilsynet var blant annet: Fordeling av roller, oppgaver, ansvar og myndighet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Rekruttering og opplæring for å løse virksomhetens oppgaver Bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft Samhandling mellom kommunen og sykehus/helseforetak Endring i antall langtidsplasser og korttidsplasser i sykehjem, og hvordan dette kan påvirke arbeidsforholdene Vurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet ved endring og omstilling Arbeidstidsordninger Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Rådhuset 7590 TYDAL Til stede fra virksomheten: Ragnhild Wesche Kvål (Helse og sosialsjef), Frank Lysø (personalrådgiver), Dortea Østbyhaug (hovedverneombud og hovedtillitsvalgt NSF), Edel Kleiven (hovedtillitsvalgt fagforbundet) og Heidi Bente Stokke (bedriftshelsetjeneste). Til stede fra Arbeidstilsynet: Elin Skancke (seniorinspektør) og Odd Erik Bakka (seniorinspektør) POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

28 VÅR REFERANSE 2 av /39148 Tilsynet var meldt på forhånd og foregikk som et møte med ledelsen, vernetjenesten, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten tilstede. Før tilsynet hadde vi fått tilsendt relevant dokumentasjon. I tillegg ble det gjennomført tilsyn ved en enhet innen helse og omsorg, Tydal helsehus. Det er utarbeidet egen rapport for enheten og vi viser til denne rapporten for å supplere opplysningene som blir belyst i denne rapporten. Rapporten vil inneholde hovedmomentene fra tilsynet med funn og forbedringsområder og avsluttes med de påleggene Arbeidstilsynet vil varsle. Kommunen har totalt ca 140 ansatte. Helse, omsorg og sosialtjenesten er en enhet med tre tjenesteledere under seg hvorav leder for omsorg er leder for Tydal helsehus. Helsehuset har ca. 35 ansatte. Det benyttes faste heltids- og deltidsstillinger, samt vikarer ved fravær. Det brukes ikke innleie fra vikarbyrå. Av deltidsansatte er det noe uønsket deltid, men hovedvekten er ønsket deltid. Tydal kommune har inngått en interkommunal samarbeidsavtale med tre kommuner (Værnesregionen). Stjørdal kommune er vertskommune. Rådmennene er representert i arbeidsutvalget, mens etatssjefene deltar i fagråd sammen med kommunelegene. Samarbeidet har medført at flere tjenestetilbud er felles, slik som barnevern, IT-tjeneste og ulike fagprogram innen helse. Det er satt i gang flere prosjekt og samarbeidsområder underveis. Fra høsten 2013 er det innført felles forvaltningskontor som fatter vedtak om tjenestetilbud på dagtid, hvor Tydal kommune har en ansatt i 40% stilling. Samarbeidet med forvaltningskontoret er viktig for å kunne tilby en god tjeneste til brukerne. Rutiner og retningslinjer innen HMS er delvis felles for Værnesregionen og delvis eget for kommunen inne i et kvalitetssystem. Vi fikk opplyst at kvalitetssystemet på intranett er under oppbygging. Det betyr at alle retningslinjer og strukturer ikke er på plass enda, men det arbeides kontinuerlig med dette. Fordelen for Tydal kommune er at det oppleves som et faglig løft og gir et større fagmiljø for ansatte med denne samarbeidsavtalen som gjør at gode rutiner kan deles og benyttes av flere. Vi fikk opplyst at tillitsvalgte deltar i planleggingen av prosjekt i det interkommunale samarbeidet. Det vil være en forbedring om vernetjenesten også deltok i dette arbeidet, slik også den overordnede omstillingsavtalen legger opp til. Vi fikk opplyst at kommunen har et relativt lavt sykefravær og at Tydal kommune ikke har inngått IA-avtale. Vernetjeneste og HMS-kompetanse Under tilsynet fikk vi opplyst at virksomheten har hovedverneombud. Kommunen har delt tjenesteområdene inn i ulike verneområder og helsetunet har ett verneombud. Videre fikk vi opplyst at øverste leder, ledergruppa og mellomledere har nødvendig HMS-kompetanse, samt at hovedverneombud og verneombud har gjennomført HMS-opplæring.

29 VÅR REFERANSE 3 av /39148 Gjennom det interkommunale samarbeidet gjennomføres det to mellomledersamlinger i året, samt at det er igangsatt en pilot for lederutdanning i Værnesregionen hvor det er syv ledere som deltar fra Tydal. Medvirkning AMU: Tydal kommune har opprettet arbeidsmiljøutvalg som har faste møter med fast agenda, samt saker som har kommet opp. Det skrives referat fra møtene. Det kom frem under tilsynet at rapporter fra vernerunder skal sendes inn til AMU, men at dette ikke har fungert i tilstrekkelig grad. Det vil være en forbedring om AMU etterspør referat fra vernerunder, slik at dette kan inngå som en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Arena for medvirkning: Vi fikk opplyst at det er flere arenaer for medvirkning i kommunen. Det avholdes blant annet ukentlige møter i rådmannens ledergruppe, månedlige tjenesteledermøter hvor tillitvalgte deltar, faste sektormøter hvor lederne fra tjenestene møtes og månedlige avdelingsmøter i helse og omsorg. Videre er det satt av tid til at organisasjonene kan ha medlemsmøter hvor også personalleder kan delta i deler av møtet. Vernetjenesten har fellesmøter hvor alle verneombud deltar. Vernetjenesten: Videre fikk vi opplyst at vernetjenesten sitt arbeid har kommet mer i fokus de siste årene og det er satt som målsetting at lederne skal invitere vernetjenesten med på møter som kan omhandle arbeidsmiljøarbeid. Under tilsynet fikk vi opplyst at vernetjenesten ikke deltar på tjenesteledermøtene hvor tillitsvalgte er tilstede. Dersom tema i disse møtene kan omhandle saker som har med arbeidsmiljøet å gjøre vil det være en forbedring om verneombudene også får invitasjon til disse møtene for å sikre at verneombud deltar i planlegging og gjennomføring av arbeidsmiljøsaker. HMS-arbeid Gjennom det interkommunale samarbeidet er det utarbeidet en felles intranettside. Siden er under oppbygging, slik at alle strukturer, rutiner og retningslinjer ikke er helt ferdig. På intranett legges felles retningslinjer og rutiner, samt interne rutiner for Tydal kommune. Det interkommunale samarbeidet gjennomfører et felles fagprogram innen helse som er med på å gi gode rutiner og retningslinjer for fagområdet. Avvikssystem: Kommunen har et avvikssystem som er under utarbeidelse. Ansatte har fått informasjon om rutinen og vi fikk opplyst at det er ansatte innen omsorg som rapporterer flest avvik. Videre fikk vi opplyst at det kan være vanskelig å få ansatte til å skrive avvik på forhold som gjelder arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet veiledet her om at det kan være nødvendig å sette fokus på avvik gjennom å ta frem rutinen og eksemplifisere avvik innen eget tjenesteområde slik at terskelen for å melde avvik blir mindre. Meldte avvik, uønskede hendelser og forbedringsforslag bidrar til viktig informasjon om forhold og praksis ved arbeidsmiljøet i kommune som må videreutvikles eller kan forbedres. Dette er et kontinuerlig arbeid, som forutsetter at kartleggingsverktøyene benyttes av de ansatte. Det er derfor viktig at alle ansatte opplever terskelen for å sende inn en avviksmelding som lav.

30 VÅR REFERANSE 4 av /39148 Kartlegging og risikovurdering: Kommunen har gjennomført ulike kartlegginger. Vi fikk opplyst at det gjennomføres årlige vernerunder hvor leder, verneombud og bedriftshelsetjenesten deltar. Utover dette gjennomføres det kartlegging av hvordan forvaltningen fungerer gjennom CAF. Hver rapport fra CAF ender opp med tiltak etter en prioritering/risikovurdering. Videre er det gjennomført medarbeiderundersøkelser og vi fikk opplyst at det er planlagt ny undersøkelse i Under tilsynet ble det diskutert ulike metodiske tilnærminger for å fange opp arbeidsmiljøutfordringer. For at kartlegging og risikovurdering skal fange opp reelle arbeidsmiljøfaktorer som kan gi risiko i hverdagen, f.eks hvordan organiseringen av arbeidet fungerer, ubehagelig hendelser, ergonomiske forhold, belastende endringer, kompetansebehov (se videre til arbeidsmiljømodellen som ble utdelt på tilsyn) kan det være en forbedring å se på om metoden som benyttes i dag er tilstrekkelig for å få frem dette. Bedriftshelsetjenesten kan være en bidragsyter i vurderingen av hvilke metode som egner seg best. Omstilling/endring Vi fikk opplyst at helsetunet har gjennomført en større omstilling i Videre fikk vi opplyst at helsehuset den senere tid har opplevd større belegg enn tidligere, noe som har medført at ansatte opplever et større arbeidspress. Vi fikk opplyst at tillitsvalgte og vernetjenesten opplever at de får medvirke på enhetsnivå når det skjer endringer som har betydning for arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøproblemer som rapporteres ved endringer oppstår ofte på grunn av dårlig gjennomførte prosesser. Det er i endringer viktig å velge en tilnærmingsmåte som er tilpasset kommunens forutsetninger, egenart og behov. Noen viktige faktorer å ta hensyn til i sunne omstillingsprosesser er lokale normer, arbeidsstokkens mangfold og variasjon, leders tilgjengelighet, tidlig rolleavklaring og konstruktiv konflikthåndtering. Vi viser til veilederen "Omstilling? Har du husket det viktigste" med bestillingsnummer 590 for mer informasjon rundt dette tema. I Hovedavtalen som kommunen er tilsluttet reguleres nedbemmaningsprosesser og der sikres tillitsvalgtes medvirkning i slike prosesser. Utover det har vi fått tilsendt en overordnet omstillingsavtale for det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Denne avtalen gjelder kun endringer hvor det interkommunale samarbeidet blir berørt. Denne avtalen inneholder ikke opplysninger om at tillitsvalgte og vernetjenesten skal medvirke ved konsekvensvurdering under planlegging og gjennomføring av endringer. Avtalen ivaretar imidlertid vernetjenestens og tillitsvalgtes medvirkning gjennom at det er avtalefestet at de skal være representert i alle formelle organer som opprettes i omstilllingsarbeid. Det vil være en forbedring om avtalen inneholdt opplysning som sikrer tillitsvalgte og vernetjenestens medvirkning i konsekvensvurderingen under planlegging og gjennomføring av endringer. Tydal kommune har ikke utarbeidet en egen rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene under planlegging og gjennomføring av endringer/omstilling som ikke er berørt av det interkommunale samarbeidet. Rutinen skal også sikre vernetjenesten sin medvirkning. Det vil bli varslet pålegg vedrørende dette. Arbeidstid

31 VÅR REFERANSE 5 av /39148 Vi fikk opplyst at arbeidsgiver samarbeider med arbeidtakerne og deres tillitsvalgte om vurdering og fastsettelse av alle arbeidstidsordninger. Ved Tydal helsehus benyttes det ønsketurnus. Alle deltar på turnusmøte for å bli enig. Det er etablert et turnusutvalg som gjennomgår turnusen før den skrives og legges inn i et elektronisk system som fanger opp eventuelle brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Vernetjenesten og tillitsvalgte opplyste at ønsketurnus fungerer godt og at det gir en fleksibilitet for ansatte til å medvirke og selv velge de vaktene man ønsker. Bedriftshelsetjeneste Tydal kommune har inngått avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Kommunen har hatt avtale med samme BHT siden BHT har planleggingsmøter på hvert tjenesteområde for å utarbeide plan for BHT sin bistand. Det er utarbeidet årsrapport for BHT sin bistand til kommunen. Vi fikk opplyst at det noen ganger gjennomføres dialogmøte 1 uten bedriftshelsetjenesten tilstede. Det vil være en forbedring om Tydal kommune inviterer BHT med på dialogmøte 1. Innleie av arbeidskraft Vi fikk opplyst at kommunen ikke benytter innleid arbeidskraft. Tema ble derfor ikke gjennomgått. Varsel om pålegg Dette er et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen. Pålegg - Endring og omstilling - rutine Arbeidsgiver skal iverksette rutine som sikrer at det under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurderes om arbeidsmiljøet vil være fullt forsvarlig, og at det iverksettes de nødvendige tiltak. Rutinen skal utarbeides i samarbeid med verneombud/ansattes representant. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av rutinen Beskrivelse av hvordan rutinen er iverksatt Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket

32 VÅR REFERANSE 6 av /39148 Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd, andre ledd bokstav d og andre ledd bokstav e og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 7 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsgiver skal utarbeide rutine som sikrer at det under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurderes om arbeidsmiljøet vil være fullt forsvarlig, og at det iverksettes de nødvendige tiltak. Rutinen skal utarbeides i samarbeid arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og andre ledd bokstav d og e og internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 7. Vi fikk opplyst at helsetunet har gjennomført en større omstilling i Videre fikk vi opplyst at helsehuset den senere tid har opplevd større belegg enn tidligere, noe som har medført at ansatte opplever et større arbeidspress. Tydal kommune har ikke utarbeidet rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene under planlegging og gjennomføring av endringer/omstilling. Rutinen skal også sikre vernetjenesten sin medvirkning. Det foreligger brudd på bestemmelsen om rutine for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvenser ved endringer. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/39148.

33 VÅR REFERANSE 7 av /39148 Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Elin Skancke seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tydal kommune v/ Hovedtillitsvalgte innen Helse og sosial Tydal kommune v/ Hovedverneombud TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON, 7590 TYDAL

34 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Tydal 4 H v/lars Græsli 7590 TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2014/ /2014 Saksbehandler Olav Harry Østby Dato Tlf Svar på søknad om støtte - Tydal 4H Saken er behandlet med vedtaksnr. 9/14 etter myndighet delegert fra formannskapet Vedtak: 1. Tydal 4 H innvilges kr i støtte for å arrangere Fylkesleir for Sør-Trøndelag 4 H. 2. Beløpet tas fra omdømmefondet. 3. Dette er et stort arrangement, som bidrar til å sette Stugudalen og Tydal på kartet, med positivt fortegn. De forventede 400 deltakerne har hele 22 ulike aktiviteter å velge mellom. Her er det også et samarbeid med Selbu og Røros kommuner. Det vil være viktig at arrangøren og lokalsamfunnet bidrar til å fremstille Tydal på en forbilledlig måte. Øvrig næringsliv i Tydal blir også tilgodesett som samarbeidspartnere, og noen deltar aktivt inn mot aktivitetene fylkesleiren inneholder. Fylkesleieren avholdes i perioden juni Beløpet kan utbetales ved henvendelse til kommunen, og det vil avkreves et prosjektregnskap i etterkant av leiren. Utgiftene må dokumenteres. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum Olav Harry Østby Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

35 Saksnr. 2014/62-2 nærings- og kultursjef nærings- og ungdomskonsulent Kopi til: Marthe Rønning Græsli Fred Kåre Fremo Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Side 2 av 2

36 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Tydalsfestivalen AS v/ Jens Peder Svelmo 7590 TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ /2014 Jo Vegard Hilmo "Snømørkt" - konsertversjon- svar på søknad om støtte Saken er behandlet med vedtaksnr. 8/14 etter myndighet delegert fra formannskapet Saksopplysninger Tydalsfestivalen søker om støtte til å arrangere konsertversjonen av «Snømørkt» i Stugudal kapell den 16. mars. Førestillinga baserer seg i stor grad på musikken frå teateroppsettinga Snømørkt og omhandlar personen Marit Morset. Arrangementet er budsjettert til å gå omtrent i null medrekna tilskott/sponsing. Dersom etterspurnaden etter billettar er stor, vil det bli sett opp ei ekstraførestilling samme dag. Vurdering Det er liten tvil og at eit slik arrangement bidreg positivt til kulturopplevingar i kommunen. Kvaliteten på førestillinga er det liten grunn til å spekulere i, sia dette skal visast på Vinterfestspillene på Røros dagen før. Det som i tillegg stiller dette arrangementet i eit noko særskild lys, er den historiske forankringa til Stugudalen. Marit Morset var som kjend fødd og oppvakse i Oppgarden. Førestillinga har difor ein direkte historisk forankring til Stugudalen og det er difor prisverdig at Tydalsfestivalen kastar lys over dette. Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

37 Saksnr. 2014/132-5 Vedtak: 1. Tydalsfestivalen får innvilga kr ,- i tilskott til arrangementet. 2. Beløpet blir utbetalt på bakgrunn av dokumenterte utgifter og ein kort rapport om arrangementet. 3. Beløpet tas frå avsette midlar i næringsfondet som skal fremje arrangement og kulturprosjekt (omdømmefondet). Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Jo Vegard Hilmo kulturkonsulent Vedlegg: "Snømørkt" - kortversjon- søknad om støtte Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Side 2 av 2

38 Tydal kommune Kulturkontoret 7590Tydal Tydal16. februar 2016 csnømørktl, KONSERTVERSJON, - SØKNADOM STØTTE TydalsfestivalenAShar somformål å ta del i andre kulturarrangementenn kunfestivalensom arrangerespå Stuguvoldmoenijuli. Festivalenhar tatt pá segå arrangerekonserti Stugudalkapell søndag16 mars2014; konsertversjonenav «Snnmorkt». «Snømørkt»er en teaterforestillingsom handlerom hva som skjeddemed Morsetfamilieni Selbu under krigen Forestillingener vist i Selbukirkeog I Ila kirkeitrondheim. Det er Elisabeth Matheson somstår bak forestillingen.nà har hun lageten konsertversjonhvorhunforteller historia slikhun tenker segat Marit Morset, mor i familien Morset, kunneha fortalt den. Marit Morset var fra Stugudal, fra «Oppgarden», og ble gift med Peder Morset iselbu. Det er derfor veldignaturligat denne forestillingenfremføres på Stugudal. ElisabethMatheson står for tekstenog Terje Bjørklundhar komponertmusikken.elisabethvil selv fortelle historienog med segsommusikerehar hun ØyvindFannen på trekkspill,bergmundskaslien på bratsjog HeidiSkjerve,vokal. Vi håper dette vil være en attraktiv forestilling.klarevi å selgeto forestillinger,vil budsjettet liggepå kr Ved en forestillingvil budsjettet liggepå kr Dette er en forholdsvishos prisog vi er avhengigav støtte for at ikke billettpriseneskalblifor høge,derfor er dette brevet en søknadom økonomiskstøtte til å kunnesette opp «Snømørkt»i Stugudalkapellsøndag16 marskl og kl Vihåperpåen positivbehandlingavvårsøknadoger takknemligforethvertbidrag. Med hilsen Tydalsfestivalen AS JensPederSvelmo Styreleder

39 Miljørapport - Tydal kommune, rådhuset Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert.

40 Tydal kommune, rådhuset Miljørapport 2013 Generelt År Omsetning Antall årsverk NB! Omsetning ble registrert inkludert mva. t.o.m rapporten Kommentarer: Det er 25, 8 årsverk i kommunen som jobber i Rådhus 1 og Rådhus 2. I tillegg fører vi opp ansatte i NAV, Tydal sokn, Fakturamottak, IT, Personvernombud og Tydal grunneierlag med 7 stk årsverk som har tilhold i Rådhus 1 og 2. Arbeidsmiljø År Sykefravær , , ,30 % % % 4,0 Sykefravær 3,5 3,0 Prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Kommentarer: Ingen langtidssykmeldte i 2013 Innkjøp NB! Kategorien Produkter ble delt i to fra 2010-rapporten Antall miljøvennlige: Produkter for Egen drift - Egen drift - Andel grønne År Produkter videresalg miljømerket økologisk Leverandører anskaffelser % Kommentarer: Begrenset til leverandøer med fakturert beløp på over ble det innført elektronisk oversendesle av møtepapirer til politikerne og i 2013 gikk vi over til skrivere med SafeQ-løsning. Dette sammen med at vi har blitt flinkere til å oversende enkelte brev elektronisk, er årsaken til av vi har redusert papirforbruket betraktelig. Mengde papir brukt i skrivere var i kg. 2

41 Tydal kommune, rådhuset Miljørapport 2013 Papirforbruk: År Totale mengder innkjøpt papir: kg kg kg Papirforbruk fordelt på antall årsverk 86,24 kg Avfall År Sum Sortert (kg) Sum Usortert (kg) Total mengde avfall (kg) Kildesorteringsgrad Kilo papir pr årsverk % 240,00 Kg % 218,18 Kg % 113,91 Kg Omsetning pr kg restavfall Sorteringsgrad (materialgjenvunnet) Totale mengder avfall + usortert Sorteringsgrad Kg avfall Blå linje = totale mengder avfall (i kg) Oransje linje = sum usortert avfall (i kg) Kommentarer: Restavfall beregnet ut i fra beholder Rådhus 1 og 2 med 70 liters beholder (halvfull) og 240 liters beholder (Rådhus 1) som tømmes hver uke. Papiravfall Rådhus 1 er levert i 3 beholdere a 240 liter som tømmes 1 gang hver 3. uke. Beregning i år er tre fulle pr 3 uke. Pluss en beholder med papir for Rådhus 2 på 140 liter som tømmes hver 3. uke. Glass og metall beregne en beholder på 70 liter tømt to ganger og EE-avfall beregnet 60 kilo som før. I tillegg er det beregnet at vi leverer 2 kg papp (store esker) pr uke. 3

42 Tydal kommune, rådhuset Miljørapport 2013 Energi År Total energibruk Areal (m2) Spesifikk energibruk Energibruk pr årsverk kwh kwh/m ,9 kwh kwh kwh/m ,8 kwh kwh kwh/m ,3 kwh 240 Spesifikk energibruk kwh pr. kvadratmeter Energimerke på bygget: Oppvarmingskarakter: F rød Kommentarer: Det ble oppgitt feil strømforbruk for Det riktige tallet er kwt. Vi har derfor hatt en nedgang i strømforbruket. Vi har to hus, for Rådhus 1 er energimerkingen G og rød og for Rådhus 2 F og rød. Merkingen er gjennomført i

43 Tydal kommune, rådhuset Miljørapport 2013 Transport År Antall flytimer Antall flyreiser Totalforbruk drivstoff (liter) Drivstoff-t ype Antall kjøretøy Totalt antall km. Antall video/- webmøter Bensin Bensin Bensin Diesel Kommentarer: Flyreiser jfr fakturaer fra Travelnet Reisevarehuset. Økte flyreiser; 26 stk skyldes opplæring i regi av LVK for flere ansatte. Kjøring gjelder de som er ansatt i Tydal kommune. Ingen egne kjøretøy til disposisjon for ansatte, med unntak av en bil brukt for oppmålingsansvarlig (ikke med i tallgrunnlaget). Veldig bra at vi har blitt bedre på å bruke videokonferanseutstyret på sykehjemmet, lync o.l for møter og opplæring. NB! F.o.m rapporten er registrering av flyreiser endret fra antall flytimer til antall flyreiser. Antall flyreiser rapporteres inn i 3 kategorier, i utrapporten vises kun samlet antall. Se klimakalkulatoren for å se fordelingen av flyreiser på de ulike kategoriene, og hvilke utslag dette får i CO2-utslipp. 6 Totalforbruk drivstoff 4 liter drivstoff

44 Tydal kommune, rådhuset Miljørapport 2013 Klimaregnskap Scope 2 Elektrisitet 383 MWh x 196 kg CO2/MWh 75,05 tonn Sum scope 2 75,05 tonn Scope 3 Flyreiser 25 timer x 75,60 kg CO2/time 1,89 tonn Flyreiser Norden 25 reiser x 158 kg CO2/reise 3,95 tonn Sum scope 3 1,89 tonn Totalt CO2 utslipp 76,94 tonn Scope 2 Elektrisitet 343 MWh x 196 kg CO2/MWh 67,31 tonn Sum scope 2 67,31 tonn Scope 3 Flyreiser Norden 32 reiser x 158 kg CO2/reise 5,06 tonn Sum scope 3 5,06 tonn Totalt CO2 utslipp 72,36 tonn Scope 2 Elektrisitet 400 MWh x 196 kg CO2/MWh 78,31 tonn Sum scope 2 78,31 tonn Scope 3 Flyreiser Norden 44 reiser x 158 kg CO2/reise 6,95 tonn Sum scope 3 6,95 tonn Totalt CO2 utslipp 85,26 tonn 100 Totalt CO2 utslipp per år 80 Tonn CO NB: MFT baserer klimakalkulatoren på klassifiseringen til Greenhouse Gas Protocol (GHG). Merk at bare en liten fraksjon av de indirekte utslippene (scope 3) er inkludert. For de fleste virksomheter er dette den største bidragsyteren til klimafotavtrykket. Se MRS veileder for mer informasjon. 6

45 Tydal kommune, rådhuset Miljørapport 2013 Gjennomførte tiltak 2013 Arbeidsmiljø Gjennomfører medarbeidersamtaler årlig Har fruktordning Arrangerer felles julemiddag for ansatte og politikere - kombinert med budsjettmøte. Arbeidsmiljøundersøkelser gjennomført siste gang i Julebord for alle ansatte Fredagskaffe hver fredag med loddsalg Trim hver onsdag i Tydalshallen for alle ansatte i regi av trivselsgruppa. Røkekoppene er fjernet og det er satt opp skilt om at det ikke skal røykes på kommunal eiendom (var ikke satt opp som tiltak for 2013 men vi nevner det her likevel). Innkjøp Avfall Energi Transport Sendt ut brev til over 200 leverandører som ikke er medlem av Grønt punkt om å bli medlem/støttemedlem. Ett rom i kjelleren er ryddet og brukt til gjenbrukslager for kontorutstyr. Energivurdering igangsatt. Satt opp merker på lysbrytere med slukk lyset. Har oppfordret til økt videokonferansebruk og det har virket. Utslipp til luft og vann Annet Handlingsplan 2014 Arbeidsmiljø Mål, sykefravær: 3,00 % Fortsette med de årlige tiltakene som står under gjennomførte tiltak. Gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelse. Pusse opp spiserommet og få nye møbler. Innkjøp Mål, miljømerkede produkter eget bruk: 20 Mål: miljøsertifiserte leverandører: 30 Avfall Mål, kildesortering: 70 % Mål, restavfall: 2000 kg Mål: antall økologiske varer til egen drift: Etterspørre om bedrifter som leverer varer for mer enn ,- er miljøsertifisert i Dette gjelder virksomheter der vi ikke finner opplysninger om dette på nett. Siden vi skal inn i et innkjøpssamarbeid er det ikke noe mål å øke antallet miljøsertifiserte bedrifter. Samarbeidet vil trolig føre til at vi henter varer fra færre leverandører. Sette opp kryssliste for tømming av papir, glass og metall og EE-avfall i kjelleren på Rådhus 1. Fjerne arkivskap fra lagerrom for brukte kontormøbler. Ett rom igjen som med fordel kan ryddes dvs ved siden av toalettene i kjelleren. Lagerrommene merkes med skilt og vi lager intern liste om hva rommene skal brukes til. Ha minst mulig lagret her. Ta opp i gruppa om flere rom skal ryddes i løpet av året. 7

46 Tydal kommune, rådhuset Miljørapport 2013 Energi Mål, spesifikk energibruk: 190,00 kwh pr. kvadratmeter Gjennomgå energimerkingen som er gjort for å se hvilke tiltak som bør gjennomføres for bygningene Rådhus 1 og 2. Transport Utslipp til luft og vann Mål, total mengde drivstoff: 0 liter Minne om at det er videokonferanseutstyr på helsehuset som kan brukes i steden for å kjøre til korte møter f.eks på Stjørdal. Mål, tonn CO2: 71,00 tonn CO2-ekvivalenter Annet Estetikk: Rive skiltholder mellom rådhusene, male flaggstanga og rette opp lyktestolpe. 8

47 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 18/ Formannskapet 22/ Høring og melding om planoppstart - Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper i Tydal kommune Vedlegg: Høringsutkast - Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper i Tydal kommune Saksopplysninger Med bakgrunn i kommunens deltakelse i forsøksordningen for opprettelse av snøscooterløyper må kommunen sende ut planprogram på høring og varsle om planoppstart jamfør plan- og bygningslovas 4-1: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse.

48 Dette betyr at planprogrammet og varsel om oppstart må sendes ut til alle relevante statlige myndigheter, annonseres og legges ut til offentlig høring. Vurdering Viser til vedlagte forslag til planprogram. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 11 legger Tydal kommune " Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper " ut på høring og offentlig ettersyn. Kommunen varsler samtidig med dette om planoppstart. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 11 legger Tydal kommune " Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper " ut på høring og offentlig ettersyn. Kommunen varsler samtidig med dette om planoppstart.

49 TYDAL KOMMUNE Notat Til: Fra: Gunnbjørn Berggård Hilde R. Kirkvold Sak nr: Dato: 2013/ Høringsutkast - Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper i Tydal kommune Forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven av , 4-1 og Forslag til planprogram er utarbeidet av Tydal kommune. 1. Bakgrunnen for planarbeidet Bakgrunnen for arbeidet med å lage planprogram for revidering av kommuneplanen er behov for helhetlig planlegging med oversikt over eksisterende og nye løyper der det kan brukes snøscooter Dette må også sees sammen med blant annet eksisterende skiløyper og stier. Tydal kommune har sagt ja til å delta i forsøksordning med snøscooterløyper for perioden , noe som gir kommunene adgang til å etablere løyper fornøyelseskjøring. Fra før har vi isfiskeløyper som ligger inne i gjeldende kommuneplan under retningslinjer og samferdsel; Isfiskeløyper (vist som motorferdsel i utmark) godkjent av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 19. oktober 2011 brukes i henhold til gjeldende forskrifter. I 3 i forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper settes det som krav at løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Med arealplan menes følgende: Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for et område i kommunen Reguleringsplan Ikke tematisk kommunedelplan Snøskuterløyper kan i teorien tegnes inn i hvilket som helst arealformål så lenge løypa ikke er direkte til hinder for eller i konflikt med arealformålet. Det er ikke noe krav om at løypene må være i samsvar med formålet. I praksis vil gjerne utmarka som løypene går igjennom være LNFR.

50 , saksnr. 2013/ Forsøksforskriften sier at kommunen ikke kan treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. Dette innebærer at man i forsøket har lagt strengere føringer for deler av innholdet i en plan enn det som er vanlig og som normalt blir avklart gjennom en plan etter plan- og bygningsloven. Kommunen må avgjøre hvordan spørsmålet om fastsetting av traseer skal løses. Tydal kommune har da tre valgmuligheter; 1. Full revisjon av kommuneplanens arealdel 2. Revisjon av kommuneplanens arealdel med henblikk på stier og løyper 3. Revisjon av deler av kommuneplanens arealdel 4. Reguleringsplan for snøscooterløyper Full revisjon av kommuneplanens arealdel vil være tidkrevende og ressurskrevende så kort tid etter at den ble vedtatt i Vi kan regne med at det vil bli stilt krav om konsekvensutredning etter KUforskriften dersom vi tar med alle tema i en revisjon. Administrasjonen ser det derfor ikke som aktuelt å revidere kommuneplanen i full bredde (1) Siden vi ikke har sondert terrenget for hvor det eventuelt er aktuelt å etablere løyper, vil vi ikke avgrense planen til en del av kommunen (2). Reguleringsplan virker lite hensiktsmessig for å løse oppgaver som ikke gjelder byggetiltak og som kan berøre store deler av kommunen (4). Vi mener på bakgrunn av dette at kommunen er best tjent med en revisjon av kommuneplanens arealdel i forhold til stier og løyper (3). Når vi går inn i forsøket med scooterløyper, er det naturlig at vi må se på andre løyper som brukes på vinterstid i dag. Det vil derfor være en del av grunnlaget å samle inn informasjon om eksisterende bruk av arealene i Tydal i friluftsammenheng, slik at vi unngår mest mulig konflikter mellom traseer for skigåing, scooterkjøring og hytteområder. Oversikt over skiløyper vil både måtte gjelde oppkjørte løyper og vinterstaka løyper. For markedsføring av Tydal vil det også være en fordel å få inn eksisterende merkede sommerløyper, uten at dette berører spørsmålet om scooterløyper direkte. Planen skal derfor ikke ta opp spørsmål om utvidelse av områder for utbygging eller etablering av større idrettsanlegg eller lignende. 2. Innhold og virkning av planen Kommuneplanen skal revideres etter plan- og bygningslovens kapittel 11. Dette betyr at deler av planbeskrivelsen og plankartet med tilhørende bestemmelser må revideres. Snøscooterløypene vil ikke utløse krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften. Kommunene er likevel oppmerksomme på at forsøksforskriften har flere utredningskrav - jamfør forskriftens 3, som må oppfylles. Sentrale tema vil derfor bli nøye omtalt og vurdert som del av planen. Som underlag for revisjon av kommuneplanen med henblikk på stier og løyper skal det lages kart som viser eksisterende og nye stier og løyper, med bakgrunn i følgende: Eksisterende og nye merkede sommerløyper Eksisterende og nye merkede og/eller oppkjørte skiløyper Side 2 av 9

51 , saksnr. 2013/ Lysløypene i forhold til øvrig skiløypenett Synliggjøring av de viktigste sykkeltraséene Eksisterende isfiskeløyper Nye snøscooterløyper etter forsøksforskriften Parkeringsplasser knyttet til løypenettet Det blir lagt opp til at nye traseer blir avklart i planarbeidet, slik at disse kan opparbeides direkte etter kommuneplanen uten ytterligere plankrav. Dette forutsetter at opparbeidingsgrad/standard og plassering går klart fram av planen. Der opparbeiding krever terrenginngrep må tiltaket avklares etter kulturminneloven før det blir gitt byggetillatelse. Snøscooterløyper forutsettes etablert uten terrenginngrep. Mer om snøscooter Som nevnt har Tydal kommune siden slutten av 90-tallet hatt isfiskeløyper til Esand- og Nesjøen. Disse ligger allerede inne i kommuneplanens arealdel. I forsøksordningens forskrift gis det følgende føringer: Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. Vi ønsker innspill om turstier/løyper som er merket permanent og som ikke er registrert i eksisterende kart. Videre ønsker vi å høre om det er områder der lag- og foreninger ønsker å merke nye stier eller skiløyper. Disse innspillene må samordnes gjennom etablerte lag og foreninger, som hytteeierforeninger, grunneierlag osv. Innspill om skiløyper må samordnes gjennom Stugudal fjell eller idrettslagene. Det forutsettes at alle forslag til stier og løyper kan etableres og vedlikeholdes av private aktører. Vi ønsker innspill på hvor det ønskes anlagt scooterløyper, men forslag bør fremmes gjennom Tydal grunneierlag. 3. Planavgrensning Revisjon av kommuneplanen med vekt på stier og løyper gjelder for hele Tydal kommune. Isfiskeløypene som allerede er med i kommuneplanens arealdel blir tatt med for sammenhengens skyld, men er i utgangspunktet ikke tenkt endret. For snøscooterløyper blir kun løyper knyttet til deltagelse i forsøksordningen tatt med. 4. Planbeskrivelse Som nevnt vil det ikke bli utarbeidet egen konsekvensutredning til revisjonen av planen. I tråd med plan- og bygningslovens 4-2 skal det utarbeides en planbeskrivelse. Sentrale tema og vurderinger vil være hensynet til: Side 3 av 9

52 , saksnr. 2013/ Biologisk mangfold Truede og sårbare plante- og dyrearter Reindrift Reinbeitedistriktenes tamreindrift Landskap Plassering og utforming av traseer Beredskap og ulykker Trafikksikkerhet Skredfare Kulturminner Kulturminner og kulturmiljø Næringsliv Reiseliv og hytter Friluftsliv Eksisterende stier og løyper i forhold til nye Forurensning Støy Utslipp Ved utarbeidelse av planen vurderes følgende kilder å være særlig viktige: Kommuneplanens arealdel med hensynssoner Naturbase, artsdatabanken Inngrepsfri natur Reindriftskart Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Eksisterende løyper og stier registrert i skisporet.no, ut.no og naturbasen Askeladden (kulturminner) Skrednett (NVE) 5. Overordnede føringer Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Verneområdeforskrifter Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Kulturminneloven Friluftsloven Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ) Destinasjon Norge Nasjonal strategi for reiselivsnæringen Regionale og kommunale føringer Kommuneplan Side 4 av 9

53 , saksnr. 2013/ Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (rev. 2001) Regionale planer Anleggsstrategi idrett og friluftsliv ( ) Reiselivsstrategi for Trøndelag ( ) Strategisk næringsplan ( ) 6. Organisering og medvirkning i planprosessen Kommuneplanen utarbeides av en arbeidsgruppe fra administrasjonen fra næring og kultur og teknikk og miljø. For å sikre forankring holdes det arbeidsmøter med grunneierlag, reinbeitedistrikt og frivillige organisasjoner undervegs i arbeidet. Det vil også bli holdt åpne møter gjennom prosessen med berørte parter. Milepæler i planprosessen er: 1. Statuskartlegging; Hva er dagens situasjon for stier og løyper? 2. Visjon og mål; Hvor vil vi? Hvordan ser vi for oss utviklingen frem mot 2020? 3. Satsingsområder; De store linjene for fremtidige friluftsliv/reiseliv. 4. Strategier; Hvordan skal målene oppnås? Avklaring av kommunens rolle og virkemidler. 5. Tiltak og handlingsplan; Konkrete tilretteleggingstiltak. Side 5 av 9

54 , saksnr. 2013/ Foreløpig fremdriftsplan Utarbeide planprogram Varsel om oppstart av planarbeid, + høring av planprogram Statuskartlegg ing - av eksisterende traseer Fastsettelse av planprogram i kommunestyr et Arbeid med visjoner og mål Orienterings- /drøftingsmøt e med aktørene Arbeid med satsingsområder og strategier Offentlig ettersyn 1. gang Åpent møte med berørte parter Revisjon av planen etter offentlig ettersyn Offentlig ettersyn 2. gang Revisjon av planen etter offentlig ettersyn Vedtak i kommunestyr et Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov. Des. Jan Feb Mar Apr Mai 7. Behovet for utredninger Det er behov for å ferdigstille kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette fordi man i forsøket med snøscooterløyper skal kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse Side 6 av 9

55 , saksnr. 2013/ områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Dette arbeidet er kommet så langt at det nå skal legges inn på kart. Det vil også bli behov for å stedfeste traseer og å leie inn karthjelp for å få inn stiene og løypene i kartet både undervegs og i det endelige resultatet. Side 7 av 9

56 , saksnr. 2013/ Vedlegg: Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av Tydal kommunestyre med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke Side 8 av 9

57 , saksnr. 2013/ a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 7 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 8 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft og oppheves (senest 31. desember 2018). Kopi til: Knut Selboe Eirik Einum Side 9 av 9

58 TYDAL KOMMUNE Arkiv: L02 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Knut Selboe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 19/ Formannskapet 23/ Kommunestyret Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt - 2. gangs behandling Vedlegg: Plankart rev Planbestemmelser rev Planbeskrivelse ROS-analyse januar 2014 Særutskrift - Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt - del av gnr/bnr 174/19 og 20, 174/10, 175/1, 175/2 m.fl. Kunngjøring: Reguleringsplan Selliåsen boligfelt del av gnr/bnr 174/19 og 20, 174/10, 175/1, 175/2 m.fl - Offentlig ettersyn Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt - del av eiendommene 174/19 og 20, 174/10, 175/1, 175/2 m.fl. Adresseliste høringsorganer Uttalelse - Reguleringsplan Selliåsen boligfelt Tydal kommune, del av eiendommene gnr 174 bnr 19 og bnr 20 - gnr 174 bnr 10 - gnr 175 bnr 1 og bnr 2 m/fl. - Statens vegvesen Uttalelse - reguleringsplan for Selliåsen boligfelt i Tydal - Sør-Trøndelag Fylkeskommune Uttalelse - Reguleringsplan for Selliåsen bologfelt i Tydal Uttalelse - Oppstart utarbeidelse av detaljreguleringsplan, Selliåsen boligfelt Selliåsen - Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan Uttalelse Selliåsen boligfelt - Saanti Sijte Uttalelse - Reguleringsplan Selliåsen boligfelt - Odd Georg Østbyhaug Reguleringsplan Selliåsen. Rundkjøringen - Høringsuttalelse

59 Saksopplysninger I sitt møte den , sak 85/13, behandlet utvalget for areal, miljø og teknikk forslag til reguleringsplan for Selliåsen boligfelt. Planforslaget som omfattet 27 boligtomter ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og oversendt berørte og høringsorganene til behandling og uttalelse. I henhold til utvalgets vedtak ble området regulert til boliger hvor de 4 nederste tomtene nærmest fylkesvegen ble regulert til et blandet formål bolig/tjenesteyting. Disse tomtene har et større areal og kan utnyttes til bebyggelse som kan dekke behovet for etablering av større uthus og garasje som kan benyttes i næringsmessig sammenheng. Området vil få adkomst fra fylkesveg 705 for 23 av de nye tomtene. 4 tomter vil få adkomst via Langdalsvegen. Adkomstløsningen ved avkjørsel fra fylkesvegen er løst ved etablering av en rundkjøring hvor en oppnår en mer trafikksikker avkjørsel til Kløftaområdet. I området er det avsatt areal til lek og aktiviteter samt parkeringsplass og adkomst til skiløype mot Langdalen. Planen omfatter reguleringsbestemmelser hvor det fremgår at området skal bebygges med boliger på forholdsvis store tomter. Dette vil gi en høy utbyggingskostnad pr. tomt som vil kreve en forskuttering over mange år fra kommunen sin side. Hver tomt i område B 2-10 kan bebygges med BYA 220 m 2. Bebygd areal på tomtene B1 og B11 kan ikke overstige 300 m 2. For område B/T kan hver tomt bebygges med 400 m 2. Maksimal mønehøyde er fastsatt til 9 m og gesimshøyden 7 m. For øvrig inneholder bestemmelsene størrelse på garasjer og carporter. I forbindelse med utlegging av reguleringsplanen til offentlig ettersyn og høring av planforslaget er det innkommet følgende uttalelser: 1. Staten vegvesen påpeker i sitt brev at det er positivt at kommunen legger til rette for å forbedre trafikksikkerhetssituasjonen i kryssområdet mellom fv. 705 og Kløftvegen. Når det gjelder denne løsningen påpeker vegvesen at den kan medføre høye tomtekostnader. Som alternativ kan T-kryss aksepteres. Dispensasjon for X-kryss vil ikke bli akseptert. Dette medfører at det må avklares før området bygges ut hvilken løsning som skal gjennomføres. Dette vil bli et økonomisk spørsmål hvor kommunen og vegholder må avklare. Kommunens andel må ivareta det nye boligfeltet, men ansvaret for en bedre trafikksikkerhetssituasjon i kryssområdet fv. 705 og Kløftvegen må også være et ansvar for vegholder for fylkesvegen. Kommunen og Statens vegvesen må opprette en privatrettslig avtale for utbygging av rundkjøring og holdeplasser. Det påpekes også at det må settes av tilstrekkelig med areal til holdeplasser.

60 2. Fylkeskommunen i sin uttalelse følger opp synspunktene som vegvesenet har anført. Det påpekes også at fylkeskommunen ikke har tatt stilling til de økonomiske forholdene med forbedring av trafikksikkerhetssituasjonen i området. De minner om aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8. De har ingen vilkår for egengodkjenning. 3. Fylkesmannen i sin uttalelse peker på at boligtomtene synes store og påpeker at utbyggingsøkonomien i planen derved blir svært krevende. Støybelte langs fv. 705 vil ikke bli berørt av den planlagte nye bebyggelsen i Selliåsen boligfelt, men en eksisterende boligeiendom 174/51 blir berørt. Fylkesmannen forventer at denne eiendommen følges opp i forhold til støy fra fv Fylkesmannen påpeker at et garasjeanlegg i bakkant av parkeringsplassen ved fv. 705 kan medføre at grunnen ved garasjen er forurenset. Dette medfører at det ved graving i området må gjennomføres en miljøteknisk undersøkelse av grunnen. Garasjen har siden den ble oppført kun vært benyttet til lager. Risikoen for at grunnen er forurenset vurderes fra kommunen sin side ikke til å være til stede. Garasjeanlegget har i svært liten grad vært benyttet til garasjering av kjøretøy og maskinelt utstyr som kan ha forårsaket forurensning av grunnen under og rundt garasjen. Fylkesmannen påpeker at det i boligområdet er lagt godt til rette med lekeområder, både på egen tomt og felles lekeplass. I tillegg anfører fylkesmannen at området er godt plassert i forhold til friluftsaktiviteter generelt. 4. Sametinget har ingen merknader, men minner om aktsomhetsplikten i forhold til kulturminnelovens Reindriftsforvaltningen hadde ved innspill den ingen merknader. Saanti Sitje hadde heller ikke merknader. Forholdet til reindriften er også vurdert i fylkesmannens uttalelse av Eier av eiendommen 174/51 har påpekt justering av tomtegrensene for sin eiendom og tilknytningsforholdene til infrastrukturen i området. 7. Gjenboer til området, eiendommen 175/45, 176/30 og 37, påpeker i brev av at etablering av rundkjøring, ny avkjørsel til Kløftvegen og gangveg langs fylkesvegen og Kløftvegen ikke må medføre at eiendommen blir påført større ulemper enn i dag. Det påpekes også at tomteforholden for eiendommen må avklares i forhold til Kløftvegen, da det ut i fra kartet for området ser ut som den berører eiendommen 175/45. Vurdering Boligområde vil etter kommunes vurderinger, ikke gi vesentlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Det vises her til naturmangfoldlovens Dette er også tidligere vurdert i den sist reviderte kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for Ås.

61 Ingen av høringsorganene har stilt vilkår for egengodkjenning. Heller ikke noen av de berørte partene har påpekt forhold som bør vurderes, foruten to tomteforhold (tomtegrenser) som er noe uklare. Fylkesmannen påpeker i sin uttalelse faren for forurenset grunn ved garasjeanlegget og at dette må undersøkes og eventuelle tiltak iverksettes for å fjerne forurensede masser. Etter kommunens vurdering har ikke bruken av disse garasjene vært av en slik art at kostnadskrevende undersøkelser og tiltak skulle være nødvendig. Anlegget har siden garasjen ble oppført kun vært benyttet til lagring av vegmateriell og annet utstyr, og som ikke har medført noen risiko for forurensning av arealene rundt garasjen. Kommunen har hatt garasjen i sin eie få år etter at den ble oppført. Kommunen har derved hatt full oversikt og kontroll med bruken. Etablering av infrastruktur i boligområdet blir meget kostnadskrevende. Dette vil medføre en forholdsvis høg utbyggingskostnad pr. tomt da det er lagt opp til store rommelige tomter. Kommunen må om hele område skal bygges ut regne med å forskuttere utbyggingskostnadene i mange år fremover. Utbygging av området kan derfor bli en økonomisk belastning i budsjettmessig sammenheng. Etterspørselen etter tomter er så langt ikke registrert til å være så stor som tidligere antydet. Det regnes ikke med at mange tomter blir bebygd i de nærmeste årene. Et annet viktig spørsmål er om kommunen skal refundere 100 % av utbyggingskostnadene. Kommunen har tidligere ikke praktisert full refusjon av utbyggingskostnadene i boligområder. Tiltak for å oppnå en raskere utbygging av området kunne derfor ha vært at tomtene reguleres til et blandet formål bolig og fritidsbolig, men med krav om at alle bygg skal ha boligstandard. Dette kunne samtidig ha vært et tiltak for å øke tilflyttingen til kommunen. Rådmannens innstilling Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 12, den fremlagte reviderte reguleringsplanen for Selliåsen boligfelt datert på følgende vilkår: 1. Det tas opp forhandlinger med Sør -Trøndelag fylkeskommune om etablering av rundkjøring i forbindelse med reguleringsplanen for å forbedre trafikksikkerheten ved avkjørselen til Kløftaområde. Kostnadene med etablering av rundkjøring belastes i liten grad utbyggingsområde. Rundkjøringen blir et trafikksikkerhetstiltak som må løses i en egen økonomisk sak mellom kommunen som ansvarlig for den kommunale Kløftvegen og fylkeskommunen som vegholder for fylkesveg Det forutsettes at det utarbeides en mer detaljert plan for rundkjøringen som skal betjene avkjørsel til Selliåsen boligfelt og de andre eiendommene på østsiden av fylkevegen som i dag har sin avkjørsel der, og til Kløftaområdet som er adkomst til skole, barnehage, idrettsanlegg,tydalshallen og Husvoldlia boligfelt. 3. Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminnelovens 8 må overholdes. 4. Tomteforholdene for eiendommene 175/45 og 175/72 må tas opp som egne saker.

62 Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 12, den fremlagte reviderte reguleringsplanen for Selliåsen boligfelt datert på følgende vilkår: 5. Det tas opp forhandlinger med Sør -Trøndelag fylkeskommune om etablering av rundkjøring i forbindelse med reguleringsplanen for å forbedre trafikksikkerheten ved avkjørselen til Kløftaområde. Kostnadene med etablering av rundkjøring belastes i liten grad utbyggingsområde. Rundkjøringen blir et trafikksikkerhetstiltak som må løses i en egen økonomisk sak mellom kommunen som ansvarlig for den kommunale Kløftvegen og fylkeskommunen som vegholder for fylkesveg Det forutsettes at det utarbeides en mer detaljert plan for rundkjøringen som skal betjene avkjørsel til Selliåsen boligfelt og de andre eiendommene på østsiden av fylkevegen som i dag har sin avkjørsel der, og til Kløftaområdet som er adkomst til skole, barnehage, idrettsanlegg,tydalshallen og Husvoldlia boligfelt. 7. Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminnelovens 8 må overholdes. 8. Tomteforholdene for eiendommene 175/45 og 175/72 må tas opp som egne saker.

63 TEGNFORKLARING PBL av 2008 SOSIKODING I PARENTES,o_angir offentlig, f_angir felles 12-5, AREALFORMÅL 1.BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse frittliggende (1111) Lager (1350) Skiløype (1420) Renovasjonsanlegg (1550) LINJESYMBOLER M.V. Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense (1203) Eiendomsgrense som skal opph Byggegrense (1211) Lekeplass (1601) Bolig/tjenesteyting (1803) Avkjørsel (1242) Y SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg (2010) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - Grøntareal (2019) Parkering (2080) 4.LANDBRUKS-, NATUR- OG FRULUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (LNFR) Landbruk (5110) Skiløype Friluftsformål (5130) Y ? Lager Friluftsformål Areal: m2 B 1 Areal: m2 P1 B/T 1 Areal: m2 B 2 Areal: m2 1,0 o_v3 4,0 B 5 Areal: m2 B 8 Areal: m2 Skiløype 12-6, HENSYNSSONER SIKRINGSSONE (PBL a)) Frisiktsone (140) 174/51 o_v2 1,0 B 6 Areal: m2 Lekeplass Areal: m2 174/10 2,0 2,0 Y Friluftsformål Areal: m2 o_v1 Renovasjonsanlegg Areal: 423 m2 B/T 2 Areal: m2 o_gs3 B 3 Areal: m2 o_gs4 3,5 B 7 Areal: m2 0,5 3,5 0,5 B 9 Areal: m2 Y /45 176/30,37 o_v5 o_gs2 o_v5 o_gs1 f_v1 Landbruk Areal: m2 B/T 3 Areal: m2 Landbruk Areal: m2 B 4 Areal: m2 o_v4 B 10 Areal: m2 o_v5 Friluftsformål Areal: m2 B /72 Areal: m2 175/71? 175/61 174/2 NORD Kartplan (x,y): Euref89 - UTM32 Høydereferanse: NN2000 Kartuttrekk pr dato Kilde: Tydal Kommune Ekvidistanse 1m 175/2 TYDAL KOMMUNE Detaljregulering av Selliåsen Målestokk: 1:1000 (A1) Y Dato: Revisjon Dato Saksnr. Signatur Bortfall av kombinert formål fritidsbebyggelse Revisjon betegnelser på boligformål X X X X X X Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Kunngjøring av oppstart av arbeidet 1.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig høring 2.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak Dato Sign Plan utarbeidet av: Arkiplan AS Innherredsveien 7B 7014 Trondheim Reguleringsplan nr R-S-01 Kommunens saksnr

64 REGULERINGSPLAN FOR SELLIÅSEN DEL AV GNR/BNR 174/2, 174/10, 175/1, 175/2 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser: gangs behandling: Offentlig ettersyn: 2. gangs behandling: Egengodkjent av kommunestyret: 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket R-S-1 og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: Boligområder Frittliggende Boligbebyggelse (1111) Lager (1350) Skiløype (1420) Renovasjonsanlegg (1550) Lekeplass (1601) Boligområder Boligbebyggelse/Tjenesteyting (1803) Kjøreveg(2010) Gang-og sykkelveg (2015) Annet vegareal (2019) Parkering (2080) Friluftsformål (5130) 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Skjerming mot støy Støygrensene angitt i T-1442 gjelder for både for arbeidene i anleggsfasen og for utendørs støy ved etablering av nye boliger. Nødvendige tiltak for å ivareta disse skal iverksettes av utbygger. 3.2 Vann og Avløp Det skal foreligge godkjent Vann og Avløpsplan for hele delområdet før ramme- eller deletillatelse kan gis. 4 BYGGEOMRÅDER BOLIGFORMÅL Utforming Ny bebyggelse skal, når det gjelder volumer, materialbruk og farger, utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg. Skrå takflater skal ha takvinkel mellom 30 og 35 grader. For utnyttelse av loftsetasje tillates arker dersom disse underordner seg takets hovedform og ikke opptar mer enn 1/3 del av bygningens lengde. Alle takflater skal ha matt overflate og det skal brukes jordfarger. 1/2

65 Plassering av bebyggelse Maksimal gesimshøyde på bolig er 7m, maksimal mønehøyde er 9m. Maksimal gesimshøyde på garasje er 2,5m, maksimal mønehøyde er 4m. Minste avstand mellom frittliggende bolig og andre bygninger er satt til 2,0m. For område B/F 2/3/4/5/8/9 kan frittliggende carporter eller garasjer på inntil 30 m2 kan overstige byggegrense mot adkomstveg med inntil 2m. For garasjer med innkjøring direkte fra kjøreveg skal minste avstand til kjøreveg være minimum 6m. Adkomst Det tillates separat adkomst fra veg til alle boligtomter. Avkjørsler er anvist med pil på plankartet. 4.1 BYGGEOMRÅDE BOLIG, B1 - B11 Utnyttelse Maksimal tillatt BYA på boligtomtene B2 til B10 skal ikke overstige 220m2. Maksimal tillatt BYA på boligtomtene B1 og B11 skal ikke overstige 300m2. I beregning skal det medtas to oppstillingsplasser for bil med 20m2 BYA pr plass. Bruk Området kan nyttes til boliger med tilhørende anlegg. 4.1 BYGGEOMRÅDE BOLIG/TJENESTEYTING, B/T 1-3 Utnyttelse Maksimal tillatt BYA pr boligtomt innenfor BT-områdene skal ikke overstige 400m2. I beregning skal det medtas to oppstillingsplasser for bil med 20m2 BYA pr plass. Bruk Området kan nyttes til boliger med tilhørende anlegg. Det tillates etablering av lokaler for produksjon og salg av småskala håndtverks og tjenesteyting tilknyttet boligfunksjon på tomta. Arealer for salg og produksjon kan utgjøre inntil 40% av bygd BRA på tomta. Øvrig del skal være bolig. 5 FELLES LEKEPLASS Lekeplassene skal så langt det er mulig tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming. 6 RENOVASJONSANLEGG Område for renovasjonsanlegg kan opparbeides med innsamlingsenheter både for boliger innenfor planområdet og for brukere utenfor planområdet. 7 KJØREVEGER Felles avkjørsel f_v1 er felles avkjørsel for område BT-3 samt gårdsanlegg på eiendom gnr/bnr 174/2. 8 GANGVEG, GANG OG SYKKELVEGER Gangvegene skal sålangt råd utformes i henhold til prinsippene om universell utforming. 9 FRILUFTSFORMÅL. Det tillates gjennomført mindre tiltak for tilrettelegging som rekreasjonsområde. Ikke reversible tiltak som fordrer terrengbearbeiding skal omsøkes. Tiltak som beslaglegger områder til spesielle grupper av brukere på bekostning av almen benyttelse skal omsøkes. Av hensyn til universell utforming skal faste sittebenker og samlingsplasser primært tilknyttes vegnett. 2/2

66 DETALJREGULERING AV SELLIÅSEN PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse for Detaljplan for Selliåsen boligområde Dato for siste revisjon av Beskrivelse Dato for siste revisjon av Bestemmelser Dato for siste revisjon av Plankart

67 Bakgrunn Hensikten med planene er å legge til rette for bolig og fritidsbebyggelse i Selliåsen ved Ås i Tydal. Det er utarbeidet en plan i den hensikt å klargjøre boligtomter for utbyggere og selvbyggere. Planen er utarbeidet med tanke på å oppnå forutsigbare og gode tomter for alle. Veger er lagt slik at hovedadkomsten tar mesteparten av stigningen, mens adkomstveier til boligene tar sikte på å være flatere og gi rom for gode nabolag. Det er lagt opp til tomter med varierende størrelse, men jevnt over romslige tomter med plass til enebolig. Kunngjøring Arbeidene med planene er kunngjort i lokalvavis og på Tydal kommunes hjemmeside Oversikt over berørte eiendommer Gnr/bnr Navn Adresse 174/20 Einar Aas 7590 Tydal 174/10 Grete Hilmo 7590 Tydal 174/51 Johannes Østby 7590 Tydal 175/1 Leif Arne Aashaug 7590 Tydal 175/2 Per Morten Aunemo 7030 Trondheim 175/68 Tydal kommune 175/71 Odd Georg Østbyhaug 175/72 Odd Georg Østbyhaug 7590 Tydal Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS analyse er presentert i eget vedlegg. Analysen tilsier at risiko er knyttet til lokale forhold i området. Det er spesielt trafikkforhold tilknyttet Fv og til veger internt i området som er gir risiko for ulykker. Tiltak for håndtering av denne risiko er utarbeiding av oversiktelige veganlegg og kryssløsninger iht håndbok 017. Liste over vedlegg Vedl 1 Illustrasjonsplan datert Vedl 2 Mail Statens vegvesen datert

68 Dagens situasjon Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk Området er i dag utmark. Lav bonitet og veksling mellom myrlandskap og skrinn jord gir ikke området nevneverdig drift i skogbrukssammenheng. Kommunedelplanens areldel forutsetter bruk Fig.Kommuneplanens arealdel. Selliåsen har Gul (bolig ) og Fiolett (næring) i planen. Grunnforhold: Rasfare Det er myr og sediment i begrensede tykkelser, og kort til fjell i området. Det er ikek risiko for områdestabiliteten for området. Det er ikke rasrisiko oppstrøms fra området. Forurensning i grunnen Det er ikke kjente forurensinger i grunn i området. Garasjeanlegg for driftskjøretøy som ligger i bakkant av parkeringsplassen ved Rv 705 vil typisk være kunne hatt avrenning av olje/drivstoff til grunnen. Området vil i framtid brukes til vegformål/renovasjonsanlegg og dermed ikke ha ømfindtlig bruk. Ved riving av dette anlegget bør det gjøres vurdering av massene. Dette håndteres i rivingssøknad iht gjeldende regelverk. Naturverdier vurdering etter prinsippene i Naturmangfoldsloven. Kunnskapsgrunnlaget Tiltakene i planen berører i all hovedsak areale som i dag er utmark med lav bonitet, og uten spesielle Konsekvenser av tiltak bør dermed være begrenset mht naturmangfold, og krav til innhenting av kunnskapsgrunnlag bør stå i forhold til dette. Dirnats Naturbase, samt generell lokal kunnskap om området blir lagt til grunn. Det er ikke gjort egne fagutredninger av artsmangfold i området. 3

69 Naturverdier. Det er ikke kjente bestander av spesielle arter i området. Rekreasjonsverdi for Voksne og for Barn og unge Gjennom området går det i dag skitrasé fra Rv 705 opp mot Sellisjøen. Denne blir ivaretatt også i planforslaget. Forøvrig preges området av lyng og blandingsskog og framstår som en naturlig del av de store skogs og naturområdene som omkranser bebyggelsen i Tydal. Området har ikke spesielle arealer mht rekreasjonsverdi som nedbygges som følge av planen. Sol - klima Selliåsen er vestvendt og har dermed gode henvendelse ift sol i boligområde. Ettermiddags-og kveldssol vil kunne nytes på alle boligtomtene. Fremherskende vindretninger er sørøst og nordvest. Dette gjelder både året som hele og vintermånedene. Vindretninger har ikke hatt vesentlig betydning for plassering av tomtene i området, idet adkomstveger, plassering av hus i terreng, samt tilgjengelighet til utsikt og sol har vært prioriterte parametre. Det er forventet at skjerming for de hyppigste vindretninger best gjøres lokalt ved uteplasser i bebyggelsen. Den store dybden på tomtene kan gi gode skjermings Fig. Vindrose hele året 2012 fra Selbu II - nærmeste målestasjon med tilgjengelig data for vindretninger over året. 4

70 Fig. Vindrose vintermåneder 2012 fra Selbu II Fornminner - antikvariske verdier Det er ikke kjente fornminner eller bebyggelse med verneverdi innenfor området elelr i umiddelbar nærhet av området 5

71 Trafikkforhold- støy Rv 705 har relativ liten gjennomsnittlig trafikk, med høydepunkt i trafikken knyttet til helgeutfart til hytter og turområder. Fig. Utsnitt støysonekart Statens vegvesen. Gul farge angir område hvor boliger ikke kan etableres uten kompenserende tiltak (Støyskjermer/støyisolering). Som figur viser er gult område avgrenset til ei smal stripe helt inntil vegen, og ikke i konflikt med foreslåtte tomter i planen. Kollektivtilbud Nærhet til Rv 705 gir god tilgang til kollektivtransport som finnes i Tydal. Det er busstopp ved framtidig rundkjøring som betjener både skole/hall og boligområder. Barnehage - skole Det er ca 400m fra boligområdet til idrettshall/lysløype, skole og barnehage. Området vil dermed være en svært gunstig lokalisering for nye boliger i Tydal Energiforsyning varme. Det er ikke lagt opp til samlede energiløsninger basert på fornybar energi. Antallet enheter og forventet utbyggingstakt er for liten til å forsvare slik infrastruktur. Det er heller ikke slike anlegg i nærheten som kan tilkobles. Energiløsninger for boligene vil dermed styres av krav gitt i Tekniske forskrifter på byggetidspunktet. Samråds- og medvirkningsprosess Det ble gjennomført befaring med Statens Vegvesen Tilbakemelding etter befaring er angitt i eget vedlegg. 6

72 Beskrivelse av planforslaget Intensjoner i planen Hvem skal det legges til rette for? Tydal ønsker å tilby attraktive tomter for tilflyttere til bygda og for Tydalinger som ønsker å bygge nytt hus i bygda. Vi tror det bør legges opp til en mangfoldig beboergruppe i Selliåsen - hvor muligheter for tilpasning til egne behov er store, og hvor det ikke er lagt opp til detaljstyring av bebyggelsesmønster. Imidlertid tror vi det noen boligtyper som er hensiktsmessig å legge andre steder i Tydal. Rene leilighetsbygg eller seniorboliger bør kanskje legges ved kommunehus og butikk i stedet for i Selliåsen. Dette både fordi de dermed vil ligge mer sentralt i forhold til tjenestetilbud og butikk, men også fordi de mest veinære husene i Selliåsen gjerne kan nyttes til funskjoner enn rene boligformål. Det var i utgangspunktet også foreslått åpnet for fritidsboliger i området, men dette ble tatt ut av planene iht vedtak i planutvalget ved 1.gangs behandling. Strategi for utbygging over tid Bygging av hus i Selliåsen vil ikke framstå som ei feltutbygging - utbygginga vil strekke seg over mange år. Hvert hus blir en knoppskyting på eksisterende bebyggelse og den rolige takten krever at husene ikke står og venter på at området skal fylles. Hvordan sikrer vi at det ikke framstår som et halvfullt byggefelt? Rekkefølge på utbygging og ferdigstilling av infrastruktur til riktig tid er stikkord. Ved å bygge ut adkomstveg og gangveg opp til felles lekeplass og leirplass ved bekken vil en allerede fra starten etablere et flott utgangspunkt for turer i området for 7

73 besøkende og fastboende. Selliåsen får en hovedvegnett som allerede fra starten har en oppgave, og en samlingsplass som presenterer tomteområdet for fremtidige boligbyggere. det er naturlig å starte bygging nedenfra, og ferdigstille første boligveg før neste veg påstartes. Næringsarealer langs Fylkesveien Langs fylkesvegen ligger det til rette for bygging av husgrupper som er synlige fra vegen og direkte tilknytning til resten av området. Dette området er i dag regulert til næringsareal. En viktig næringsutvikling i Tydal handler om initiativrike personer med ideer for egen næringsetablering - grúndere. Kort vei mellom fritidsysler, familie og jobb er naturlig for mange i etableringsfase og drift av småbedrifter. Vi foreslår at næringsarealene mot fylkesveien forbeholdes slike nye "småbruk" - husgrupper hvor det tillates både næringdrift og beboelse. Naturlige nabolag. Hvor stort er et velfungerende nabolag - og hva er de viktigste forutsetningene for å få til gode nabolag? Det er ulike meninger om når et nabolag blir for stort eller for lite: Det avhenger trolig av mange forhold ut over antall. Både aldersmessig sammensetning - felles interesser, ildsjeler som setter i gang og avklarer felles spørsmål osv har betydning. Men at visuell og funksjonell nærhet mellom I plansammenheng tror vi det viktigste bidraget for gode nabolag er å danne naturlige grupperinger av tomter - tomter som viser seg som tydelige grupper i landskapet og som henvender seg mot en felles adkomst. Vi finner altså naturlige grupper i landskapet ført og vurderer om disse har hensiktsmessige størrelser etterpå. I Selliåsen har vi funnet naturlig plass for tre naturlige nabolag - tre tilnærmet flate veier i landskapet. De flate veiene gir trafikksikre gater egnet for usikre små syklister og eldre, litt stivbeinte beboere. De gir enkle kjøreforhold også vinterstid. Gruppene blir på mellom 6 og 12 boliger, noe vi tror er gode størrelser. De deler alle felles uteoppholdsplass og lekeplass opp ved bekken. Konsekvensen av å bygge nesten flate veger til tomtene er at adkomstveg til området må ta all stigninga. Den får stigning opp mot maksimalt tillatte, men til gjengjeld har den få avkjørsler. Langs adkomstvegen er det egen gang/sykkelveg, slik at de bratteste delene har skilt myke og harde trafikanter. I nabolagene bruker alle trafikanter samme veg. 8

74 Planlagt arealbruk Området reguleres til (SOSI-koder parentes): Boligområder Frittliggende Boligbebyggelse (1111) Lager (1350) Skiløype (1420) Renovasjonsanlegg (1550) Lekeplass (1601) Boligområder Boligbebyggelse/Tjenesteyting (1803) Kjøreveg(2010) Gang-og sykkelveg (2015) Annet vegareal (2019) Parkering (2080) Friluftsformål (5130) Grad av utnytting: Alle byggeområder reguleres med maksimale byggehøyder og maksimal bebygd areal, BYA. Dette er valgt fordi det gir en god styring av bygningsvolumenes størrelse samtidig som det sikrer andelen av grønne flater innenfor byggeområdene. Bebyggelsens plassering og utforming Boligbebyggelsen er i hovedsak begrenset til 2 etasjes bebyggelse og vil dermed være noe høyere enn mange av boligfeltet nord for planområdet. Det er åpnet for at mindre bygninger kan ligge nærme adkomstveger såfremt innkjøring i garasje/carport ikke er direkte fra veg. Det er forventet at bebyggelsen vil plasseres på ulike måter innenfor hver tomt og dermed gi et variert utrykk. For å sikre en helhet i området sett fra avstand er det satt begrensninger på hvilke takvinkler som skal nyttes. Erfaringsvis vil takvinkler på boligområder i skrånende terreng være den enkeltparameter som er viktigst for et samlet helhetsinntrykk av området. 9

75 Fig. Organisering langs adkomstvegene som ligger horisontalt i terrenget vil være det "ordnende element" i helhetsinntrykket av området. Sammen med et begrenset antall tillatte takvinkler skla dette gi området den nødvendige helhetsinntrykk. Barn og Unge lekeplass Nærlekeplasser Det er lagt opp til en felles lekeplass i planområdet. De store tomtene tilsier at småbarns lek vil ivaretas på de enkelte tomter. Valgt område for felles lekeplass er valgt ut fra befaring på tomta: -Nærme hovedadkomst for området og dermed synlig og tilgjengelig for alle - også besøkende utenfra. -Nærme tur/skiløypetrase nordvest for området, og dermed naturlig start/sluttpunkt for turer. -Flott landskapsmessig plassering med boligområde på ei side, naturområde/bekk på andre siden. -Tilgang til bakkene ovenfor gir et flott ake- og skileikområde. Samlet sett gir dette en lekeplass som kan bli sentral i unge og gamles bruk av området, og gir mulighet for avtalte og tilfeldige møter ved lekeplassen. 10

76 Universell utforming av bygg/tilgjengelige boenheter Bebyggelsen vil i all hovedsak være i 2 etasjer, og ikke ha felles innganger. Boligene vil dermed iht TEK10 ha krav til universell utforming kun dersom alle hovedfunksjoner ligger på inngangsplanet. Dette forholdet kan ikke styres i planen, og det er også rimelig at mange vil etablere oppholdsrommene i 2 etg for å utnytte muligheter for utsikt fra egen bolig. Lekeplasser og gangveger er gitt krav om universell utforming så langt råd i planbestemmelsene. Parkering All parkering for boligformålene er forutsatt på egne tomter. I tillegg er det lagt inn areal for noen parkeringsplasser ifbm start på skitraseen og ifbm lekeplass. Veg og V/A-Anlegg Det er forutsatt rundkjøring på Rv705 i tråd med avklaringer med Statens Vegvesen. Dette er er samlet sett den ønskede løsningen for boligområde og for trafikkavvikling til skole og idrettshall. Rundkjøring er forventet å gi redusert hastighet på gjennomgangstrafikk og en mer oversiktlig løsning for alle trafikantgrupper. Adkomstveg opp i området har stigning på max 9,9%. Boligvegene i området er tilnærmet flate. Unntak er sammenkobling av de søndre vegene til en sløyfe. Denne sløyfa vil ha liten bruk, men vil være hensiktsmessig i drift av området vinterstid. V/A-anlegg vil integreres i vegene og vil ha naturlig fall til tilkoblingspunkt hovednett ved rundkjøring. Gjennomføring, miljøoppfølging Det er ikke stilt krav om tiltak ift miljøoppfølging i planen. 11

77 Vedlegg 2 Fra: Lian Tor-Erik Jule [mailto:tor-erik.lian@vegvesen.no] Sendt: 13. november :56 Til: Selboe Knut Emne: SV: Vedr: Reguleringsplan for Selliåsen boligområde!!! "#$%!!! Har som avtalt diskutert spørsmålet om etablering av rundkjøring på fv. 705 ved Selliåsen/Kløftvegen internt i Statens vegvesen og med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rundkjøringer etableres i hovedsak på grunn av framkommelighet og/eller trafikksikkerhet. Slik vi har vurdert saken er det spørsmål knyttet til trafikksikkerhet som legges til grunn for ønsket om etablering av rundkjøring. I henhold til vegnormalene (Håndbok 017) skal kryss på denne typen veger bygges som T-kryss (forkjørsregulert), X-kryss (signalregulert) eller rundkjøring.!! Statens vegvesen ser Tydal kommunes argumenter for å knytte Kløftvegen og ny adkomstveg til Selliåsen sammen med fv. 705 i en rundkjøring. Samtidig vil vi påpeke at et eventuelt rekkefølgekrav om etablering av rundkjøring før boliger i Selliåsen boligfelt kan bygges ut vil kunne gi svært høye tomtekostnader. Før kommunene selv stiller krav om etablering av rundkjøring vil vi anbefale at det utarbeides et kostnadoverslag. Rundkjøring som kryssløsning kan aksepteres.!! Som påpekt i forbindelse med befaringen kan det som et alternativ til rundkjøring være aktuelt å etablere et forskjøvet T-kryss for å gi adkomst til Selliåsen. Ny adkomst til Selliåsen bør da legges i eiendomgrensen mot gnr/bnr 174/51 for å sikre tilfredsstillende sikt og avstand til Kløftvegen. I avkjørselen til Kløftvegen kan det eventuelt sees på mindre tiltak som oppstramming av kryssområdet, oppmerking, trafikkøyer, siktrydding, m.m. Forskjøvet T-kryss som kryssløsning kan aksepteres.!! Av trafikksikkerhetsmessig hensyn kan det ikke aksepteres etablert et X-kryss.! Nødvendig trafikkareal og midlertidig anleggs- og riggområde bør reguleres inn på plankartet. Herunder må holdeplassen på fv. 705 tas inn i planforslaget. Holdeplassen må utformes i henhold til vegnormalene.! Med hilsen Tor-Erik Jule Lian Seksjon: Plan- og trafikkseksjonen Sør-Trøndelag 12

78 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Selliåsen boligområde Forfatter: Arkiplan AS Forslagsstiller til planforslag: Tydal kommune Dato: SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen viser at det er begrenset risiko for ulykker som følge av tiltaket og for tiltaket fra omgivelser. Det er seks forhold som utpeker seg som viktige: 1.Geoteknikk. Det er ikke risiko for skred som kan berøre tomta. Fordi mange av tomtene har relativt bratte områder kan det imidlertid være nødvendig å gjennomføre midlertidige forstøtninger i forbindelse med bygging. Dette håndteres av ansvarlig søker/prosjekterende konstruksjonssikkerhet/geoteknikk i byggesaksbehandling/detaljprosjektering. 2. Flom I forbindelse med kraftproduksjonen i Tydal er det plassert et større damanlegg i området øst for Åsen. Dersom demningen brister vil dette få store konsekvenser for området. Selliåsen ligger imidlertid så høyt oppe at det ikke vil være noen direkte fare for folk og bygg i området. Problemer knyttet til infrastruktur, tilgjengelighet og omkringliggende funksjoner er dekket av morplanen.

79 3. Håndtering av overvann Krav til tilgjengelighet gir lave høydeforskjeller mellom utvendig terreng og innvendige golv. Kombinert med fallende terreng fra bakenforliggende områder kan dette gi vannoppsamling på østsiden av noen boliger, med påfølgende vannskader. Situasjonen løses gjennom planlegging av fallforhold og utvendige kummer. Dette håndteres av prosjekterende/utførende i byggesaken. 4. Veg Fylkesveg 705 er en relativt trafikkert veg med gjennomgangstrafikk også av tyngre type. I dag er krysset med avkjørselen ned mot barneskolen og idrettshallen uoversiktlig og lite trafikksikkert for både gående og kjørende. Det er et ønske om å utbedre situasjonen uavhengig av det planlagte tiltaket. Ved en etablering av 27 nye boligtomter vil det være økt trafikk av både harde og myke trafikanter, og et ytterligere behov for å tiltak for å bedre trafikksikkerheten. I forbindelse med tiltaket er det planlagt å anlegge en rundkjøring der alle avkjørsler samles. Det er også planlagt å utbedre terreng et for å bedre sikt en i krysset. Sammen med en tydelig markert fotgjengerovergang vil dette være med og sikre oversikt. 5. Trafikksikkerhet inne i området For å oppnå gode og trygge nabolag har det vært fokus på å. Hovedadkomsten er planlagt som en ren kjøreveg, med separat gang- og sykkelveg lenger sør i området. Adkomsten til de enkelte boligene skjer fra tilnærmet flate gater der både gående og kjørende ferdes. 6.Ulykke ved gjennomføring av bygge- og anleggsarbeidene. I forbindelse med en trinnvis utbygging av området vil det være byggeaktivitet og drift i deler av område, mens andre deler vil være bebodd. Det er derfor viktig å ha gode rutiner på sikring i forbindelse med denne aktiviteten gjennom anlegget. Dette prosjektet har ikke uvanlige usikkerhetsmomenter for byggeplasser av denne art. Sikring mot ulykker håndteres ved normale prosedyrer gjennomført av ansvarlige ift Byggherreforskriftene. Ut fra gjennomgang er det vurdert at det ikke er behov for avbøtende tiltak med hensyn til Risiko og sårbarhet, og at relevante punkter avdekt i vurdering ivaretas i innarbeidede rutiner tilknyttet Prosjektering etter PBL og sikkerhetsarbeid etter Byggherreforskriften.

80 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planprosjekt med etablering av 27 nye tomter for utbyggere og selvbyggere i Ås i Tydal. Skrånende terreng der deler av området har adkomst fra nedre side via FV 705, mens en mindre del av området har adkomst fra oversiden via Langdalsveien. Tomtestørrelse 76,8 daa.

81 METODE Analysen er basert på Trondheim kommunes standard temaliste for ROS-analyser. Temaene er vurdert ut fra planleggers generelle kunnskap til plan og byggesaker. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen Aktuelt. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Oppsummerende tabell Virkning Sannsynlighet Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Tabellen angir grunnlaget for vurderinger ift sammenheng mellom sannsynlighet og alvorlighetsgrad. Farge fra tabell er brukt i nedenstående analyse og angir viktige.

82 UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Tabell med mulige uønskede hendelser. Forslag til tiltak beskrives er beskrevet i høyre kolonne Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: Situasjon Aktuelt Ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko Ja/nei 1. Masseras /skred Ja Lite Svært alvorlig 2. Snø / isras Nei Kommentar 3. Flomras Nei 4. Elveflom Ja Lite Svært alvorlig? 5. Tidevannsflom Nei? 6. Radongass Ja Lite Alvorlig Radonsperre obligatorisk iht TEK10 7. Vind Nei 8. Nedbør Ja Lite Mindre alvorlig 9. Sårbar flora Nei Håndtering av overvann inn mot bakside av bygg i skråning sikres gjennom prosjektering. 10. Sårbar fauna - fisk 11. Naturvernområder 12. Vassdragsområder Nei Nei Nei 13. Fornminner Nei 14. Kulturminner Nei Bygde omgivelser, kan tiltak i planen få virkninger for Situasjon Aktuelt Sannsynlig Virkning Risiko Kommentar

83 14. Veg, bru, kollektivtransport Ja/nei Ja Mindre Mindre alvorlig Ja/nei Ny veg utarbeides 15. Havn, kaianlegg Nei 16. Sykehus, omsorgsinstitusjon 17. Skole / barnehage 18. Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy Nei Ja Sannsynlig Ubetydelig Kapasiteten er avklart i morplan. På sikt avhengig av flere faktorer utenfor planområdet. Ja Lite Alvorlig 19. Brannslukningsvann 20. Kraftforsyning Ja 21. Vannforsyning Ja 22. Forsvarsområde Nei Ja Lite Alvorlig Nødvendig brannvern ihht TEK10 ivaretas i V/A-plan for området. Risiko for stor brann er svært liten, da 8- meterregelenmellom småhus reguleres av byggegrense. 23. Rekreasjonsområder Nei Forurensingskilder. Berøres planområdet av: Situasjon Aktuelt Ja/nei 24. Akutt forurensing Nei Sannsynlig Virkning Risiko Ja/nei Kommentar

84 25. Permanent forurensing 26. Støv og støy; industri 27. Støv og støy; trafikk Nei Nei Nei 28. Støy; andre kilder Nei 29. Forurenset grunn Ja Lite Mindre alvorlig 30. Høyspentlinje Nei Grunn under dagens garasjeanlegg er ikke undersøkt. Erfaringsmessig kan det være oljesøl i grunnen. 32. Avfallsbehandling Ja Lite Ubetydelig Avklart i morplan 33. Oljekatastrofeområde Nei Forurensing. Medfører tiltak i planen: Situasjon Aktuelt Ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko Ja/nei 34. Fare for akutt Nei forurensing Kommentar 35. Støy og støv fra trafikk 36. Støy og støv fra andre kilder 37. Forurensing av sjø Nei Nei Nei

85 38. Risikofylt industri Nei Transport. Er det risiko for: Situasjon Aktuelt Ja/nei 39. Ulykke med farlig gods Nei Sannsynlig Virkning Risiko Ja/ne i Kommentar 40. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet Ja Sannsynlig Mindre alvorlig Avbøtende tiltak i form av ekstra brøyting/strøing 41. Ulykke i av- og påkjørsler 42. Ulykker med gående - syklende 43. Ulykke ved anleggsgjennomføri ng Ja Liten Alvorlig Tiltak i plan: Samling av avkjørlser til Fv 705 og etablering av ny, mer oversiktlig rundkjøring. Ja Liten Alvorlig Tiltak i plan: Samling av avkjørlser til Fv 705 og etablering av ny, mer oversiktlig rundkjøring. Ja Liten Alvorlig Håndteres i SHAplan for gjennomføring. Andre forhold. Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: Situasjon Aktuelt Ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko Ja/nei 44. Fare for Nei terror/sabotasje Kommentar 45. Regulerte vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 45. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner Nei Nei

86 samt gruver, sjakter og lignende 46. Andre forhold Nei Litteratur: Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Direktoratet for samfunnssikkerhet

87 TYDAL KOMMUNE Arkiv: L02 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Knut Selboe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 85/ Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt - del av gnr/bnr 174/19 og 20, 174/10, 175/1, 175/2 m.fl. Vedlegg: Særutskrift - Selliåsen boligfelt - plangrunnlag for detaljregulering E-post Rundkjøring fv. 705 ved Selliåsen/Kløftvegen Reguleringsbestemmelser for Selliåsen Risiko- og sårbarhetsanalyse - Selliåsen boligområde Detaljregulering av Selliåsen Illustrasjonsplan Selliåsen Planbeskrivelse Saksopplysninger I forbindelse med avholdt arkitektkonkurranse med mål om å etablere et attraktivt boligfelt i Selliåsen i henhold til den vedtatte kommuneplanens arealdel og kommunedelplankart for Ås sentrum, jfr. Kommunestyrets sak 45/12, er det nå utarbeidet forslag til reguleringsplan for boligområdet med planbeskrivelse, plankart, illustrasjonskart, bestemmelser og risiko- og sårbarhetsanalyse. Planforslaget er utarbeidet av arkitektfirmaet Arkiplan AS som vant arkitektkonkurransen. Planområdet vil berøre eiendommene 175/1, 175/2, 174/10 og 174/19 og 20. I tillegg vil den berøre to eksiterende boligeiendommer og fylkesveg 705. Planen omfatter totalt 27 nye tomter hvor i alt 23 tomter reguleres til blandet formål bolig/fritidsbolig med krav om at bebyggelsen skal oppføres i henhold til Plan og bygningslovens bestemmelser i TEK 10 for boligbebyggelse.

88 Reguleringsplanen omfattes også av en illustrasjonsplan som viser forslag til bebyggelse på de innregulerte tomtene. Planområdet viser også deler av fylkesveg 705 hvor avkjørsel til Selliåsen boligområde og eiendommene 174/20 og 174/51 er vist ved at det etableres en rundkjøring som også skal betjene avkjørselen til Kløftvegen, som adkomstveg til skolen, barnehagen, idrettsanlegget og Tydalshallen. De fire øverste bolig-/fritidsboligtomtene vil få avkjørsel til Langdalsvegen. Adkomst til skiløypa mot Langdalen er vist på reguleringskartet sammen med en mindre parkeringsplass. På plankartet er også vist et areal til løkke og lek. Vurdering Det fremlagte planforslaget synes å være i overensstemmelse med juryens bedømmelse og konklusjon. Forslaget omfatter også at tomtene kan bebygges med bolig/fritidsbolig med krav om at også fritidsboligen skal oppfylle bestemmelsene i plan- og bygningsloven for boligbebyggelse. Dette er gjort med bakgrunn i en bedre markedsføring av og en raskere utbygging av området. Området vil bli mer attraktivt å etablere seg i samtidig med at markedsverdien for bebyggelsen vil bli høyere. Det er avholdt møte og befaring sammen med Statens Vegvesen som har avgitt uttalelse til forslaget med alternativet med rundkjøring hvor en oppnår bedre avkjørsel til Kløftvegen samt ny avkjørsel til boligområdet. Som alternativ skisserer vegvesenet en løsning med to T-kryss. De har lagt fram saken ovenfor vegholderen Sør-Trøndelag fylkeskommune som har sagt seg enig i en slik teknisk løsning som må karakteriseres som mest trafikksikre. Som det fremgår av planen er det regulert fire tomter for blandet formål bolig/tjenesteyting. Disse tomtene er større i areal og kan utnyttes med bebyggelse som kan dekke behovet for etablering av større uthus og garasjer som kan benyttes i næringsmessig sammenheng. Reguleringsplanforslaget er i samsvar med tidligere uttalelser i utvalget for areal, miljø og teknikk, jfr. sak 23/13 og kan nå legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig sendes reguleringsplanforslaget høringsorganene og alle berørte til behandling og uttalelse. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens legges reguleringsplanforslaget for Selliåsen boligfelt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Samtidig sendes planforslaget alle høringsorganene til behandling og uttalelse. Berørte grunneiere og naboer og andre rettighetshavere underrettes om reguleringsplanen og hvor den er tilgjengelig. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Henning Braaten fremmet følgende forslag: Som rådmannens innstilling, med følgende endring: Tomtene reguleres til formål bolig.

89 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med tillegg av Henning Braatens sitt forslag. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk I medhold av plan- og bygningslovens legges reguleringsplanforslaget for Selliåsen boligfelt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Samtidig sendes planforslaget alle høringsorganene til behandling og uttalelse. Berørte grunneiere og naboer og andre rettighetshavere underrettes om reguleringsplanen og hvor den er tilgjengelig. Tomtene reguleres til formål bolig.

90 TYDAL KOMMUNE Notat Til: Fra: Selbyggen, Nea Radio, Tydal kommunes hjemmeside. Knut Selboe Sak nr: Dato: 2012/ Kunngjøring: Reguleringsplan Selliåsen boligfelt del av gnr/bnr 174/19 og 20, 174/10, 175/1, 175/2 m.fl - Offentlig ettersyn Med hjemmel i plan- og bygningslovens har utvalg for areal, miljø og teknikk i sak 85/13 vedtatt å legge reguleringsplan Selliåsen boligfelt ut til offentlig ettersyn. Planområdet som er i samsvar med kommuneplanens arealdel, kommunedelplan Ås, og omfatter 27 nye boligtomter nordøst for Nea bru og fylkesveg 705 ved avkjørsel Kløftaområde som også inngår i planen. Eventuelle merknader til planforslaget sendes Tydal kommune, 7590 Tydal eller postmottak@tydal.kommune.no, innen 01. mars 2014 Planen er også lagt ut på kommunens hjemmeside og på servicekontoret.

91 TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE»«KONTAKT» Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: «REF» 2012/ /2014 Knut Selboe Tlf Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt - del av eiendommene 174/19 og 20, 174/10, 175/1, 175/2 m.fl. I sitt møte den vedtok utvalg for areal, miljø og teknikk å legge forslag til reguleringsplan for Selliåsen boligfelt ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens Samtidig som den legges ut til offentlig ettersyn oversendes planforslaget høringsorganene til behandling og uttalelse. Berørte grunneiere og andre rettighetshavere varsles om planforslaget ved eget brev vedlagt sakens dokumenter. Som frist for uttalelser er satt Det kan opplyses at planforslaget er lagt ut på kommunens hjemmeside og på servicekontoret. Eventuelle spørsmål om planforslaget kan rettes til teknisk sjef. Med hilsen Knut Selboe teknisk sjef Vedlegg: Sakens dokumenter Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

92 Adresseliste høringsorganer Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sør- Trøndelag Fylkeskommune, Erling Skakkes gt. 14, 7004 Trondheim Sametinget, Avjovàrgeaidnu 50, 9730 Karasjok Statens vegvesen, Region Midt, Julsundvegen 9, 6412 Molde Essand reinbeitedistrikt/ Saanti Sijte v/ Laila M Bergstrøm, postboks 236,7361 Røros Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, postboks 4710, Sluppen, 7468 Trondheim

93 5201,;/57:1 - H07. Statens vegvesen Tydal kommune v I GrytbakkKristin behandlend enhet izeginn niiai Saksbehandler/mnvalgsm Tur ErIkJuleLuauV<iumi> vi: vaferanse. 20 lj' Duesrelevante vardato Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt Tydal kommune - del av eiendommene gnr 174 bnr 19 og bnr 20 - gnr 174 bnr 10 - gnr 175 bnr 1 og bnr 2 mlfl. Viser til henvendelseav Statensvegvesener positivtil at Tydal kommuneleggertil rettefor en forbedret trafikksikkerhetssituasjon i kryssområdetmellom fv. 705 og Kløftvegen.Når det gjelderløsningsvalg vil StatensvegvesenminneTydal kommuneom vår tilbakemeldingav Rundkjøringsom kryssty-pekan aksepteres,mendet vil kunnegi kunnesværthøyetomtekostnaderved el utbyggingstemposomskissenfra Tydal kommune.en knoppskytingmedrolig takt overmangeår gjør erfaringsmessigat utbyggerved oppføringav førstebolig søkerdispensasjonfra regmleringsplan, eventueltfremmerforslagtil endringav reguleringsplan.en eventuellfremtidigsøknadom etablering av X-kryss fremfornrndkjøringvil av trafikksikkerhetsmessigehensynikke bli akseptert. Somet altemativkan et forskjøvett-kryssaksepteres.ny adkomsttil Selliåsenbør leggesi eiendomsgrerisenmot gnr/bnr174/51 for å sikretilfredsstillendesikt ogavstandtil Kløfivegen.I avkjørselentil lgøltvegenkan det eventueltseespå mindretiltak somoppstrammingav kryssområdet, oppmerking,lrafikkøyer, siktrydding,m.m. ForskjøvctT-krysssomkryssløsningkan aksepteres. I kryssomràdetmå det settesav tilstrekkeligareal til holdeplasser.nye holdeplassermå utformesi henholdtil geldende vegnormaler(håndbok017). Før rundkjøringog holdeplasserpå fv. 705 kan etableresmå det skrivesen privatrettsligavtaleom utbyggingmellom utbyggerog Statensvegvesen. Plan- og trafikkseksjonen lsen n.j. øl r seksjonssjef 'Tar42%m. Lat Tor~ErikJuleLian Kopi: Sørffrøiidelag fylkeskommune~enhetfor regionalutvikling Pnxlzdresse renten. uzuau Konmradresse Fakluraadrene staten; vegvesen lelelaks7127ai m Prinsensgate i smemvegvesen Regionmm lumapnsl riiidl@>v9gv2'xen no 7013mouonsum Regnskap Fylkexhusel aauqnnsveien Is 6404Molde of; nrsrioazosi 93:5\/Ania melon7894is so Telelaks fl

94 Tydal kommune 7590 TYDAL Vår referanse Deres referanse Dato / / Vedrørende reguleringsplan for Selliåsen boligfelt i Tydal del av 174/19 og 20, 174/10, 175/1, 175/2 med flere Deres oversendelse av Planen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Det vises til Statens vegvesen sin uttalelse datert Vegvesenet er positiv til at Tydal kommune legger til rette for en forbedret trafikksikkerhet i kryssområdet mellom fv. 705 og Kløftvegen. Rundkjøring som krysstype kan aksepteres, men det vil kunne gi kunne svært høye tomtekostnader ved et utbyggingstempo som skissert fra Tydal kommune. Som et alternativ til rundkjøring kan et forskjøvet T-kryss aksepteres. Ny adkomst til Selliåsen bør legges i eiendomsgrensen mot 174/51 (B1 på plankartet) for å sikre tilfredsstillende sikt og avstand til Kløftvegen. I avkjørselen til Kløftvegen kan det eventuelt sees på mindre tiltak som oppstramming av kryssområdet, oppmerking, trafikkøyer, siktrydding, m.m. Reguleringsbestemmelsenes 4.2 bør endres (fritidsbebyggelse er ikke lenger aktuelt i planen). Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Det presiseres at Sør-Trøndelag fylkeskommune med denne uttalelse ikke har tatt stilling til økonomi eller prioritering av prosjektet. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Med hilsen Stig Roald Amundsen fagsjef Tore Forbord Saksbehandler: Tore Forbord, tore.forbord@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

95 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Gjenpart:. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, her. Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Dokumentnr.: side 2 av 2

96 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 saksbehandler Innvalgstelefon vårdato vårrer.(beeopogli: vedsvar) Tor Sather / Kommunalogsarnordningsstaben Deresdato Deresrer. zz.o1.2in Tydal kommune 7590 TYDAL Høringsuttalelse til reguleringsplan for Selliåsen boligfelt i Tydal Fylkesmannenhar mottatt ovennevnte reguleringsplantil uttalelse, og har følgende vurdering av planen: - Landbruk og bygdeutvikling Planen legger opp til forholdsvis store boligtomter. Ut fra landbrukshensyn har vi i utgangspunktet ingen merknader til planen, men ber kommunen vurdere om det kan være grunnlag for å økonomlsere noe med arealet. I kommuneplanens arealdel,delområdeås,er detteet av defå ubebyde boligområdene. Myeav den øvrige boligbebyggelsen innenfor delområdet Es ligger tett inntil dyrka mark. Generelt vil god utnyttelse av boligområderbidra til å redusere presset mot omkringliggende natur- og landbruksområder. o Miljøvern I planbeskrivelsen står det at ingen av tomtene i planen blir berørt av støy. Støykart fra Statens vegvesen viser gul støysone i et belte på omtrent 30 meter langs vegen. Ingen nye boliger plasseresi dette «støybeltet>>.det er positivt. Eksisterende eiendom 174/51 ligger imidlertid innenfor støysonen. Fylkesmannenviser her til forurensningslovenkapittel 5 hvor Statens vegvesen er pålagt å gjennomføre en kartlegging av støysituasjonen langs alle riksveger. Vegvesenet gjennomfører slik kartlegging hvert femte år og gjør nødvendige tiltak på de boligene som ligger innenfor gul eller rød sone. Fylkesmannen forventer derfor at eiendommen 174/51 følges opp som en del av dette arbeidet. Det går frem av planbeskrivelsen at det ligger et garasjeanlegg i bakkant av parkeringsplassen ved Rv 705 hvor det er grunn til å tro at det kan være forurensningi grunnen.detteområdetskalbrukestil vegformålogdet er derfor ikke nødvendig at grunnen er helt ren (tilstandsklasse 1). Fylkesmannen påpeker imidlertid at dersom det skal graves i dette området må det gjennomføres en miljøteknisk undersøkelse av grunnen. Uavhengig av hva bruken etterpå skal være er det ikke tillatt å grave i antatt forurenset grunn uten at det er gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av grunnen. På bakgrunn av resultatene fra denne undersøkelsen må det vurderes om det skal lages en tiltaksplan for området. Fylkesmannen viser her til forurensningsforskriften kapittel 2, Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, hvor det stilles krav om tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. trhoeisleaelse og kommuner» og )ust\s og Landbruk og Mnoverrr-oppvekst, og soslarog aamlmstrasjonsstab samordriingsstab beredskapsavdehng nygaeuzvmmg avdeling utdanmngsavdelmg helseavdelmg Telefaks 7319ss01 Ernest: irnszposzmottakowfyikesrnannenno internett:wwwfylkesrriannerrno/st Orgamsasjonsnummerz

97 2 Forå unngåspredningav forurensningog for å sikre at gravearbeiderskjer på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse anbefaler Fylkesmannen sterkt at det tas inn bestemmelser i planen som sikrer tilfredsstillende håndtering av forurenset grunn. Følgende bestemmelse kan anbefales: «Graving og disponering av masse må skje på grunnlag av en mi/jøteknisk undersøke/se. På bakgrunn av dokumentasjon fra undersøkelsen må det vurderes om det skal utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen» - Barn og unge Planen synes å ivareta barn og unge interesser på en god måte. Boligområdet har nær avstand til skole og barneahage, med trygg adkomstvei. Det legges til rette for ode lekeområder,bådepå egentomt og felles lekeplass.i tillegg vil boligomradet ligge godt plassert i forhold til friluftsaktivitet generelt. - Reindrift Ingen merknader. - Sosial og helse Ingen merknad. - Universell utforming Ingen merknad. o Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Vilkår Ingen. for egengodkjenning Med hilsen Alf-Petter Tenfjord (e.f.) Tor Sæther direktør plankoordinator Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Harry P.A. van de Water, tlf Reindrift: Helge Hansen, tlf Samfunnssikkerhet: Dag Otto Skar, tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

98 MOT TATT 27 iu 2013 Tydn! komm Line SAMEDIGGI SAMETINGET Tydal kommune Tekriikk, landbruk og miljø 7590 TYDAL AAMHTSREERIJE /SAKSBEHANDLER Bjørn Berg, DIJ VUESIEHT./DERES REF. MIJ VUESIEHTIVÅR REF. BIEJJIE/DATO 2012/ / / tuorn.berg@samediggi.no Uttalelse - Oppstart utarbeidelse av detaljreguleringsplan, Selliåsen boligfelt - Tydal kommune Vi viser til deres brev av Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kukurminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synligsom et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevemet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Heelsegh /Med hilsen -- /jørn Be rådde di/rådgiver antz- Kopiija / Kopi til: Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling 7004 TRONDHEIM

99 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/61739_fix.html Side 1 av Fra: Sondre Sundmoen[Sondre.Sundmoen@reindrift.no] Dato: :37:41 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Selliåsen - Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan Viser til mottatt brev i fra Tydal kommune av den vedrørende «Selliåsen boligfelt - Varsel om oppstart utarbeidelse av detljreguleringsplan», deres ref.nr. 2012/572. Reindriftsforvaltningen har ingen merknader til planen. mvh. Sondre Sundmoen 1.konsulent Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/ Hedmark Postboks Røros Tlf:

100 Saanti Sijte Meråker Pb Røros Tydal kommune Teknikk og miljø v/ Knut Selboe Ref. 2012/ /2013 Selliåsen boligfelt- Varsel om utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Saanti Sijte har ingen innspill i overnevnte sak. Hilsen for Saanti Sijte Laila Marielle Bergstrøm -leder-

101

102 Møtenotat Tilstede: For Tydal kommune: Knut Selboe og Grete Sandvik Græsli Moff/UT 2muszmz, Tydalkommune For Tydalssenteret: Merete Lienog Ole Gullichsen Sted: RådhusetKontortil Grete SandvikGræsli Tid: ca kl 14 Sak: Reguleringsplan Selliåsen. Rundkjøringen. I forbindelsemed avklaringeri forhold til byggesakved Tydalssenteretble det bedt om en avklaring av rundkjøringenpå forslagtil reguleringsplanselliåsen. Det var en fellesforståelseat den foreslåtte rundkjøringenpå Fv705 slikden er vist på planen, er en prinsippløsning.endeligløsning/utformingvil bli lagt fram av StatensvegveseniflgKnutSelboe. FraTydalssentereter det viktigå leggefram følgende: 1. Det er behovfor en avkjørselfra Kløftvegennær fasadenmot Fv705 om lagslikden er i dag. Det vil være en ulempefor virksomhetenom avkjørselenblir flyttet lengrebort fra Fv Det er behovfor areal til parkeringforan fasadesidenav bygget.dette spesieltfor besøkende. Gangveg bør derfor legges nærmest mulig Kløftvegen for ikke å tape P-plasser. 3. Tydalssenteretseiendommergnr 175/45, 176/30 og 37, omfatter iflg kartet blant annet vegarealtil Kløftvegen.Tydalssentereter interesserti å avhendeareal somer mer tilpasset dagens situasjon. Vi ber om at dette notatet følger reguleringsplanen. Mvh / Merete Lien Tydalssenteret

103 TYDAL KOMMUNE Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2013/839-8 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 22/ Formannskapet 24/ Kommunestyret Klage på adressenavn Løvøy- og oppstart av navnesak på navn som inneholder navneleddet Mø-/Mjø- Vedlegg: Klage på vedtak på adressenavn i navnesak 2012/7 i Tydal kommune Oppstart av navnesak 2012/11 i Tydal kommune Hjemmeside: Høring på adressenavn - Løvøy- og Mjø- Til fellesannonse: Høring på adressenavn Løvøy- og Mjø- Synspunkt på vegnavn i forbindelse med klagesak for navneleddet Løvøy- og navnesak med navneleddet Mjøsjø- Saksgang i behandling av namnesaker Saksopplysninger Saken gjelder Statens kartverks klage på to nye adressenavn; Løvøyvegen og Løvøylivegen. I tillegg tar vi opp spørsmål omkring navneleddet Mjø-/Mø- som kartverket har reist navnesak for. Som det går fram av vedleggene ble begge navneleddene annonsert i Selbyggen og lagt ut på hjemmesiden til kommunen, uten at det kom inn høringsuttalelser. Kulturkonsulent Jo Vegard Hilmo har blitt forespurt om å komme med en vurdering i saken siden han er den i administrasjonen som er ekspert på tydalsdialekta (skrevet masteroppgave om temaet).

104 Lovens hovedregel for skrivemåten I stedsnavnloven 4 første ledd finner vi hovedregelen for hvordan et stedsnavn skal skrives: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. Om Lauvøy-/Løvøynavnet er dette vurdert av slik kulturkonsulenten; «Når det gjeld Løvøy-namnet så går Kartverket si klage på at det ikkje er samsvar mellom vedtatt skrivemåte (Lauvøy-) og det vedtatte vegnamnet (Løvøy). Som eit overordna prinsipp skal alle vegnamn følgje vedtatte skrivemåtar. I så fall bør Lauvøy- bli einerådande form. Det er derimot eit anna viktig prinsipp som også gjeld, nemleg at skrivemåten skal ligge så nær lokal uttale som mogleg. 100% likskap mellom skriftmål og talemål er ikkje mogleg utan bruk av lydskrift. Avvik frå talemålet er difor ikkje til å unngå i ei skriftleg framstilling av eit stadnamn. «Problemet» med Lauvøy-namnet er at det inneheld diftongen (vokalsambandet) au som i tydalsmålet har utvikla seg til ein djup, bakre ø-lyd. Sia me ikkje har ein eigen bokstav for denne lyden i det latinske alfabetet vil det vera mest nærliggande å skrive denne lyden som ein ø. I mellomalderen hadde alle norske dialektar bevara diftongane, men så skjedde dei ei utvikling der Danmark, Sverige og dei austlege grenseområda i Norge forenkla desse diftongane slik at au vart til ø, ei vart til e og øy vart til ø. Her i dei austlege delane av Trøndelag meiner ein at dette skjedde i løpet av 1600-talet. Rørosmålet er litt spesielt i og med at dei der har bevara diftongane au og ei i mange ord. I dag ser ein på mange måtar sluttprosessen av denne endringa, der me i tydalsmålet går mot eit fullstendig samanfall mellom den djupe, bakre ø-lyden (i tydalsk uttale av ord som sau, maule osv.) og meir «vanleg» søraustnorsk ø. Det har nok slik sett lite føre seg å markere denne fonologiske skilnaden i stadnamna våre ved å skrive t. d. Lauvøya med diftong. Det som likevel vil vera problematisk er at me har andre stadnamn som er godt innarbeidde med skrivemåten au. Dette gjeld først og fremst namnet Aune. Mange ville nok reagert dersom me tok til å skrive Øne, sjølv om det må kunne seiast å ligge nærmare den lokale uttalen. Også namn Nauttjønna, Raudmyrbekken og alle namn med sisteleddet haugen må endrast dersom ein vil sjå bort frå dei gamle diftongane, og i større grad reindyrke lokal uttale i skrivemåten. Det er likevel ikkje så sikkert at Lauvøy-namnet kan forklarast med ei øy med lauvskog. I Tydal har me kollar eller fjellknausar som har namnet Lauven og Lauvåstøten. Desse namna kan ha same opphav som stadnamnet Lovund, som truleg skriv seg frå norrønt «lafa» som betyr «å henge slapt ned», det vil seie ein topografi med stor helling.» Dette viser at saken ikke er helt enkel. Samtidig vet vi at bakgrunnen for at Statens kartverk har klaget er vedtak i navnesak 1994/21/1, der Lauvøya ble vedtatt skrivemåte. Dette ble den gang begrunnet med at navnekonsulenttjenesten hadde sikre opplysninger om at uttalen er med en spesiell vokal som ellers reflekterer gammel au-diftong i dialekten. Denne vokalen er som beskrevet over på vei til å forsvinne, og selv dem som fortsatt bruker den bakere ø-lyden i ord som sau og maule, bruker ikke denne lyden i stedsnavnet Lauvøya, som i

105 dag blir uttalt «Løvvøya/Løvvøyn». Dersom man har en annen dialekt og skal uttale stedsnavnet vil skrivemåten Løvøy- også bli mere riktig. Konklusjon Lauvøy-/Løvøy-: Med bakgrunn i at den bakre ø-lyden (gammel au-diftong) ikke lenger er i bruk for navnet Lauvøy- i tydalsdialekta opprettholder Tydal kommune vedtak om vegnavnene Løvøyvegen og Løvøylivegen. Samtidig tar kommunen initiativ til å ta opp navnet Lauvøya/Løvøya som ny navnesak. I forkant av navnevedtak 1994/21/1 mente både grunneiere og kommunen at navnet Lauvøya skulle skrives Løvøya. Mø-/Mjø- Statens kartverk skrivet følgende: «Primærnavna i det ene tilfellet ser ut til å være elvenavnet Møåa med sekundærnavnet Møåbrua (bru) og innsjønavnet Møsjøen med sekundærnavna Møsjødalen (dal), Møsjødalsvola (fjell), Møsjødalsvollen (seter), Møsjøtjønna (tjern) og det foreslåtte Mjøslødalsvegen (adressenavn). I det andre tilfellet er det bekkenavnet Møbekken med sekundærnavnet Møbekkvollen (seter) og det foreslåtte Møbekkvollen hyttefelt (adressenavn).» Møåa og Møbekken ligger 4 km fra hverandre i luftlinje og det er derfor vanskelig å vite om disse to navnene har samme opprinnelse. Her skriver kulturkonsulenten følgende: «For namneleddet Mjøsjø- er det ikkje fullt så komplisert. Den vedtatte skrivemåten både på dalen, sjøen, elva og bekken er utan j i førsteleddet, altså Mø-. Førsteleddet Mjø- skriv seg frå bruksnamnet Mjøsjødal. Dette bør i prinsippet ikkje blandast i hop med stadnamna. Opphavet til namnet er for meg ukjend. Oluf Rygh har heller inga fullgod forklaring, men skriv dette om bruksnamnet Mjøsjødalen i Norske Gaardnavne frå 1897: «190. Mjøsjødalen. Udt. mø:1saada en. -- Møssedal nævnes 1723, men skyldlagdes ikke, fordi det kun var en liden "Finnesæter", der, ret som det var, laa øde. Har Navn efter Mjøsjøen (udt. Mø-), hvorigjennem Møaaen (Kartet) gaar til Stuesjøen. Da Søen netop er meget bred, kan man ikke udlede Navnet af Adj. mjór, smal. Udtaleformen synes at forudsætte et Elvenavn Møsaaen.» Det interessante her er at han oppgir Møsådalen (med å) som uttaleform. Dersom dette er rett er det altså elva og ikkje sjøen som har gitt namn til dalen.» Begrunnelsen for valg av navnet Mjøsjødalsvegen er knyttet til eiendomsnavnet Mjøsjødal 190/5 i matrikkelen (andre former; Mjøsdalen/Mjøsedal/Mjøsødal). Hovedsete for eiendommen er mere kjent som Rote i dagligtalen (av navnet Rotvollen) og Mjøsjødalsvegen ligger i det som kalles Rotvollia.

106 Eiendommen har to reguleringsplaner for sine hyttefelt kalt Mjøsjødal og Rotvoldlia. Her er det to vegforeninger, henholdsvis Mjøsjødal vegforening og Rotvoldlia vegforening. Begge har stadfestede vedtekter fra jordskifteretten. Alle andre navn i Stugudalen har Mø- som første ledd uten j. Konklusjon kommunens uttalelse til Mø-/Mjø: Stedsnavn på Stugudalen skal skrives med Mø- uten j, det er vegnavnet på eiendommen Mjøsjødal som er unntaket og vegen gjennom hyttefeltet på denne eiendommen skrives Mjøsjødalsvegen. Rådmannens innstilling Klagesak Lauvøy-/Løvøy-: Med bakgrunn i at den bakre ø-lyden (gammel au-diftong) ikke lenger er i bruk for navnet Lauvøy- i tydalsdialekta opprettholder Tydal kommune vedtak om vegnavnene Løvøyvegen og Løvøylivegen. Samtidig tar kommunen initiativ til å ta opp navnet Lauvøya/Løvøya som ny navnesak. Uttalelse til Mø-/Mjø: Tydal kommune mener stedsnavn på Stugudalen skal skrives med Mø- uten j som en hovedregel. Det er vegnavnet på eiendommen Mjøsjødal som er unntaket og vegen gjennom hyttefeltet har kommunen derfor vedtatt å skrive med j; Mjøsjødalsvegen.

107 Tydal kommune NiOTTArTi yu,i, 2013 Kommune ri Kartverket 7590 TYDAL Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 07/ Ark.: NJG Klage på vedtak på adressenavn i navnesak 2012/7 i Tydal kommune Kartverket har mottatt melding fra Tydal kommune om 94 nye adressenavn i kommunen. Navna er nå blitt registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Det er kommunen som bestemmer adresssenavn og som vedtar skrivemåte for disse. Kartverket har som bruker av navna klagerett når det gjelder skrivemåte. Kartverket ønsker g klage på to av vedtakene fordi vi mener de strider mot viktige prinsipper i lov om stadnamn. Klagen gjelder følgende navn: Løvøyvegen (veg) og Løvøvlivegen (veg). Stedsnavnloven sier: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd (lov om stadnamn 9). Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune, samt selskaper som det offentlige eier fullt ut. Stedsnavnloven sier også: Når same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden, skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten i dei andre funksjonane ( 4). Skrivemåtene Lauvøya (gard) og Lauvøyvola (fjell) ble vedtatt Vedtakene ble ikke påklaget. Adressenavna bør skrives Lauvøyvegen og Lauvøylivegen slik at stedsnavnet blir skrevet på samme måten i sekundærfunksjonene som i primærfunksjonen. Ved klage på navnevedtak går saken, som ved førstegangsbehandling, til kunngjøring og lokal høring før Språkrådets stedsnavntjeneste tilrår skrivemåte på nytt. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal kommunen sende saken til Klagenemnda for stedsnavnsaker for endelig vedtak. For Møbekkvollvegen og Mjøsjødalsvegen er det reist navnesak på primærfunksjonene. Kartverket har ingen innsigelser mot andre innmeldte adressenavn i Tydal kommune. M'ed vennlig hilsen (GtAidLOi Lars Mardal fyl keska rtsjef gen aasvi ste avnansvarlig Kopi til: Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Kartverket Trondheim Besøksadresse: Prinsens gate 1 Trondheim Postadresse: 3507 Honefoss Telefon: Telefax: E-post: postkartverket.no Organisasjonsnummer:

108 1111 Tydal kommune Kartverket 7590 TYDAL Deres ref.: Vår ref. Sak/dok.: Ark.: Dato: 07/ NJG Oppstart av navnesak 2012/11 i Tydal kommune I samband med adressering i Tydal kommune ber Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Statens kartverk om å reise navnesak på navn som inneholder navneleddet Mø-/Mjø-. Bakgrunnen for navnesaken er kommunens forslag til adressenavn: Mjøsjødalsvegen og Møbekkvollen hyttefelt. Primærnavna i det ene tilfellet ser ut til å være elvenavnet Møåa med sekundærnavnet Møåbrua (bru) og innsjønavnet Møsjøen med sekundærnavna Møskidalen (dal), Møsjødalsvola (fjell), Møsjødalsvollen (seter), Møsjøtjønna (tjern) og det foreslåtte Mjøslødalsvecien (adressenavn). I det andre tilfellet er det bekkenavnet Møbekken med sekundærnavnet og det foreslåtte Møbekkvollen hyttefelt (adressenavn). Møbekkvollen (seter) Det er Kartverket som har vedtaksrett for navna. Før det blir gjort vedtak, har kommunen rett til å uttale seg. Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om navn som de har særlig tilknytning til. Hovedregelen er at skrivemåten skal ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttaien og følge gjeldende rettskrivningsprinsipper. Lov om stadnamn sier at skrivemåten i primærfunksjonen normalt vil være retningsgivende for skrivemåten av det samme navnet i andre funksjoner. Kommunen har ansvar for å kunngjøre at navnesak er reist; i to aviser som blir lest på stedet, eller på annen høvelig måte. Kommunen skal også innhente og samordne lokale høringsuttalelser. Disse sendes til Stedsnavntjenesten i Midt-Norge, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, 7491 Trondheim, med kopi til Kartverket. Stedsnavntjenesten vil så gi endelig tilråding til Statens kartverk. Ordinær høringsfrist for kommunen er 2 måneder fra mottak av dette brevet. Med venfig;14s(2 M Lars Mardal fylkeskartsjef aasvik nsvarlig Kopl til: Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Statens kartverk Trandheim Besaksadresse: Prinsens gate 1 Trondheim Postadresse: 3507 Hainefoss Telefon: Telefax: E-post: tirmapo5tastatkart.no Organisasjonslummer:

109 Denne teksten lå ute på nettet fra Høring på adressenavn - Løvøy- og Mjø- Lag og organisasjoner oppfordres til å uttale seg om adressenavnene se under. Frist for høringsuttalelse settes til og sendes til Tydal kommune, 7590 TYDAL eller epost: postmottak@tydal.kommune.no. Statens kartverk har klaget på kommunens vedtak om skrivemåten på Løvøyvegen og Løvøylivegen. Kartverket mener det må være samsvar mellom vegnavnet og steds/gardsnavnene Lauvøyvola og Lauvøya som ble vedtatt i Løvøyvegen - Lauvøylivegen.pdf Kartverket har også reist navnesak om kommunens forslag til adressenavn for Mjøsjødalsvegen og Møbekkvollen hyttefelt (senere endret til Møbekkvollvegen). Her er primærnavnene Møåa og Møbekken. Mjøsjodalsvegen - Møbekkvollen.pdf Oppdatert: :01

110 TYDAL KOMMUNE Notat Til: Fra: Ragnhild Almåsbakk Hilde R. Kirkvold Sak nr: Dato: 2013/ Til fellesannonse: Høring på adressenavn Løvøy- og Mjø- Statens kartverk har klaget på kommunens vedtak om skrivemåten på Løvøyvegen og Løvøylivegen. Kartverket mener det må være samsvar mellom vegnavnet og steds/gardsnavnene Lauvøyvola og Lauvøya som ble vedtatt i Kartverket har også reist navnesak om kommunens forslag til adressenavn for Mjøsjødalsvegen og Møbekkvollen hyttefelt (senere endret til Møbekkvollvegen). Her er primærnavnene Møåa og Møbekken. Se Tydal kommunes hjemmeside for ytterligere informasjon. Lag og organisasjoner oppfordres til å uttale seg. Frist for høringsuttalelse settes til og sendes til Tydal kommune, 7590 TYDAL eller epost: postmottak@tydal.kommune.no.

111 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Notat Til: Fra: Hilde R. Kirkvold Jo Vegard Hilmo Sak nr: Dato: 2013/ Synspunkt på vegnavn i forbindelse med klagesak for navneleddet Løvøy- og navnesak med navneleddet Mjøsjø- Sender som avtalt mine synspunkt på skrivemåten for stadnamn i Tydal med namneledd Løvøyog Mjøsjø. Når det gjeld Løvøy-namnet så går Kartverket si klage på at det ikkje er samsvar mellom vedtatt skrivemåte (Lauvøy-) og det vedtatte vegnamnet (Løvøy). Som eit overordna prinsipp skal alle vegnamn følgje vedtatte skrivemåtar. I så fall bør Lauvøy- bli einerådande form. Det er derimot eit anna viktig prinsipp som også gjeld, nemleg at skrivemåten skal ligge så nær lokal uttale som mogleg. 100% likskap mellom skriftmål og talemål er ikkje mogleg utan bruk av lydskrift. Avvik frå talemålet er difor ikkje til å unngå i ei skriftleg framstilling av eit stadnamn. «Problemet» med Lauvøy-namnet er at det inneheld diftongen (vokalsambandet) au som i tydalsmålet har utvikla seg til ein djup, bakre ø-lyd. Sia me ikkje har ein eigen bokstav for denne lyden i det latinske alfabetet vil det vera mest nærliggande å skrive denne lyden som ein ø. I mellomalderen hadde alle norske dialektar bevara diftongane, men så skjedde dei ei utvikling der Danmark, Sverige og dei austlege grenseområda i Norga forenkla desse ditongane slik at au vart til ø, ei vart til e og øy vart til ø. Her i dei austlege delane av Trøndelag meiner ein at dette skjedde i løpet av 1600-talet. Rørosmålet er litt spesielt i og med at dei der har bevara diftongane au og ei i mange ord. I dag ser ein på mange måtar sluttprosessen av denne endringa, der me i tydalsmålet går mot eit fullstendig samanfall mellom den djupe, bakre ø-lyden (i tydalsk uttale av ord som sau, maule osv.) og meir «vanleg» søraustnorsk ø. Det har nok slik sett lite føre seg å markere denne fonologiske skilnaden i stadnamna våre ved å skrive t. d. Lauvøya med diftong. Det som likevel vil vera problematisk er at me har andre stadnamn som er godt innarbeidde med skrivemåten au. Dette gjeld først og fremst namnet Aune. Mange ville nok reagert dersom me tok til å skrive Øne, sjølv om det må kunne seiast å ligge nærmare den lokale uttalen. Også namn Nauttjønna, Raudmyrbekken og alle namn med sisteleddet haugen må endrast dersom ein vil sjå bort frå dei gamle diftongane, og i større grad reindyrke lokal uttale i skrivemåten.

112 , saksnr. 2013/839-7 Det er likevel ikkje så sikkert at Lauvøy-namnet kan forklarast med ei øy med lauvskog. I Tydal har me kollar eller fjellknausar som har namnet Lauven og Lauvåstøten. Desse namna kan ha same opphav som stadnamnet Lovund, som truleg skriv seg frå norrønt «lafa» som betyr «å henge slapt ned», det vil seie ein topografi med stor helling. For namneleddet Mjøsjø- er det ikkje fullt så komplisert. Den vedtatte skrivemåten både på dalen, sjøen, elva og bekken er utan j i førsteleddet, altså Mø-. Førsteleddet Mjø- skriv seg frå bruksnamnet Mjøsjødal. Dette bør i prinsippet ikkje blandast i hop med stadnamna. Opphavet til namnet er for meg ukjend. Oluf Rygh har heller inga fullgod forklaring, men skriv dette om bruksnamnet Mjøsjødalen i Norske Gaardnavne frå 1897: «190. Mjøsjødalen. Udt. mø:1saada en. -- Møssedal nævnes 1723, men skyldlagdes ikke, fordi det kun var en liden "Finnesæter", der, ret som det var, laa øde. Har Navn efter Mjøsjøen (udt. Mø-), hvorigjennem Møaaen (Kartet) gaar til Stuesjøen. Da Søen netop er meget bred, kan man ikke udlede Navnet af Adj. mjór, smal. Udtaleformen synes at forudsætte et Elvenavn Møsaaen.» Det interessante her er at han oppgir Møsådalen (med å) som uttaleform. Dersom dette er rett er det altså elva og ikkje sjøen som har gitt namn til dalen. Side 2 av 2

113 Saksgang i behandling av namnesaker Publisert: Oppdatert: Kven gjer kva Trinn Arbeidsoppgåve Tek imot, registrerer og vurderer førespurnader om skrivemåten av stadnamn. Er det misforståingar eller trykkfeil som ligg til grunn for førespurnaden, rettar vi opp dette i SSR og gjev melding til redaktørane utan å fremja namnesak. Elles vurderer vi om det bør reisast namnesak etter følgjande retningsliner: Eksterne førespurnader: Det må reisast namnesak dersom førespurnaden kjem frå ein som etter lova har rett til å reise namnesak. Har vedkommande ikkje slik rett, gjer ein ei sakleg og fagleg vurdering, gjerne i samråd med stadnamntenestai Språkrådet. Interne førespurnader: Vurderer kor viktig namnet er. Den namneansvarlege 1 Gjeld førespurnaden feilplasseringar eller feil namnebruk, vurderer vi saka og gjer ev. endringar i SSR. Endringane gjer vi greie for i brev/e-post til kommunen med kopi til stadnamntenesta.i brevet spør vi kva kommunen meiner, og rettar oss etter det. Stadnamntenesta,kan reise namnesak om ho er ueinig i resultatet. Generelt bør vi ved førespurnader vere varsame med å endre koordinatane til namn fordi: I jordskiftedommar/grensetvistarog grenseoppgangarer namn på kart brukte som argument i bevisføringa. Flytting av namn kan gjere eigedomsgrenserog dei administrativegrensene uklåre. Flytting av namn kan føre til rettskonflikt mellom partar. Den som har sendt førespurnaden,skal ha tilbakemelding før det er gått 4 veker om vidare saksbehandling / utfall i saka. Blir det reist namnesak, gå til trinn 2. Reiser namnesak Den namneansvarlege 2 Legg den foreslåtte skrivemåten inn i SSR med status F (forslag), statusdato er då innleggingsdatoen.tek deretter informasjonen ut på standard skjema. Sender tilbakemeldingom vidare saksbehandlingmed tidsfristar til den som kom med førespurnaden,innan 4 veker etter førespurnaden er motteken. Sender saka til vedkommande kommune, på lokal høyring med to månaders frist. Kommunen behandlar saka og sender ho til stadnamntenesta i Språkrådet, med kopi til Kartverket. Stadnamntenesta har då to månaders frist på å sende tilråding i saka til Kartverket. Gjer vedtak Den namneansvarlege 3 Vurderer tilrådinga frå stadnamntenestai Språkrådet saman med lokale høyringsfråsegner. Om ein er i tvil - ta kontakt med forvaltningsansvarleg for stadnamn. Gjer vedtak og sender vedtaksbrev i samsvar med ev. SSR-liste, med kopi til den (det statlege organet) som først kom med førespurnaden. Den namneansvarlege 4 Legg vedtaket inn i SSR, statusdato er den datoen som står på vedtaksbrevet. Saksgang etter lov om stadnamn Nokon tek opp namnesak etter lov om stadnamn. 5 første ledd i lova seier kven som kan reise namnesak. Saka sender ein til vedtaksorganet 5 andre og tredje ledd i lova, som seier kven som er vedtaksorgan for dei ulike namnetypane. Kommunen er vedtaksorgan for skrivemåten av namn på vegar, gater, kommunale anlegg, bustadfelt, grender, tettstader osv. Statens kartverk er vedtaksorgan for skrivemåten av alle naturnamn, seternamn og nedervde gardsog bruksnamn. Statens kartverk er òg vedtaksorgan for skrivemåten av stadnamn i all statleg samanheng dersom ikkje anna er vedteke i lov eller forskrift. Kartverket har delegert saksbehandinga og avgjerdsmakta til fylkeskartkontora.vedtaksorganet førebur saka og sender ho til kommunen til høyring med to månaders frist. (Når kommunane er vedtaksorgan, har dei saka allereie.) Kommunen sender brev til eigar/festar i saker som gjeld bruksnavn. Lokale organisasjonersom har særleg interesse av eller tilknyting til namnet, skal òg ha tilsendt eige brev. Kommunen behandlar saka og sender ho til

Tilsyn - TYDAL HELSEHUS

Tilsyn - TYDAL HELSEHUS VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 7 27.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke, tlf. 92812064 TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON v/rådmann 7590 TYDAL Tilsyn - TYDAL HELSEHUS

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 06.05.2014. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 06.05.2014. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 06.05.2014 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Langfloen, Rådhus 1 Dato: 13.05.2014 Tidspunkt: 09:00 Møtet starter på møterom Langfloen

Detaljer

Tilsyn - RØRVIK SYKESTUE

Tilsyn - RØRVIK SYKESTUE v. Arbeidstilsynet VAR DATO 04.12.2013 DERES DATO DERES REFERANSE var SAKSBEHANDLER Margrethe M Aune, tlf. 90541602 1 av 5 VIKNA KOMMUNE v/rådmann Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK Tilsyn - RØRVIK SYKESTUE

Detaljer

IIAUrA. Tilsyn - NORDRE LAND KOMMUNE ÅPEN OMSORG AVD BOFELLESSKAP. NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA

IIAUrA. Tilsyn - NORDRE LAND KOMMUNE ÅPEN OMSORG AVD BOFELLESSKAP. NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA IIAUrA Arbeidstilsynet VAR DATOVAR 04.02.2014 DERES DATODERES REFERANSE REFERANSE 1 av 5 VAR SAKSBEHANDLER Jan Arne Erlimo, tlf. 99369113 NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA Tilsyn -

Detaljer

Tilsyn - HJEMMETJENESTEN SONE SØR

Tilsyn - HJEMMETJENESTEN SONE SØR VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 02.12.2013 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Tilsyn - HJEMMETJENESTEN SONE SØR

Tilsyn - HJEMMETJENESTEN SONE SØR VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 30.10.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 FROGN KOMMUNE Postboks 10 1441 DRØBAK Orgnr 963999089 Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG Vi viser til tilsyn den 24.10.2017.

Detaljer

Tilsyn - VIKNA KOMMUNE

Tilsyn - VIKNA KOMMUNE VA VAR DATO 03.03.2014 DERES DATO VAR REFERANSE DERES REFERANSE 1 av 5 Arbeidstilsynet var SAKSBEHANDLER Margrethe M Aune, tlf. 90541602 VIKNA KOMMUNE Rolb v/rådmann Postboks 133 Sentrum H 7901 RØRVIK

Detaljer

L-f(qc. Tilsyn - HELSESØSTERTJENESTEN. 1 SEPT20u. BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata STORSTE1NNES

L-f(qc. Tilsyn - HELSESØSTERTJENESTEN. 1 SEPT20u. BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata STORSTE1NNES IÅriYA Arbeidstilsynet VAR DATOVAR 16.09.201 DERES DATODERES VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 9188978 REFERANSE REFERANSE 1 av 6 Lf(qc BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTE1NNES

Detaljer

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 19.12.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 FROGN KOMMUNE Postboks 10 1441 DRØBAK Orgnr 963999089 Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG Vi viser til tilsyn den 24.10.2017.

Detaljer

TILSYN - MALVIK KOMMUNE

TILSYN - MALVIK KOMMUNE VÅR DATO VÅR REFERANSE 25.04.2019 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Margrethe M Aune, tlf. 90541602 MALVIK KOMMUNE Postboks 140 7551 HOMMELVIK Orgnr 971035560 TILSYN - MALVIK KOMMUNE 971035560 Vi viser

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Halsen, Rådhuset Dato: 10.06.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no

Detaljer

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Tilsynsrapport og varsel om pålegg VA Arbeidstilsynet VARDATO 28.06.2013 DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER Tone Orekåsa, tlf. 95280453 var REFERANSE DERES REFERANSE 1 av 6 SENTRALADMINISTRASJON/RÅDMANNEN Serviceboks 2530 7729 STEINKJER Tilsynsrapport

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Råd for eldre og funksjonshemmede. Dato: Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Råd for eldre og funksjonshemmede. Dato: Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer TYDAL KOMMUNE Dato: 23.04.2014 Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 30.04.2014 Tidspunkt:

Detaljer

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere.

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere. VÅR DATO VÅR REFERANSE 14.12.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 NAV AKERSHUS Postboks 6603 St Olavs plass 0129 OSLO Orgnr 974652250 Tilsyn - NAV FROGN Vi viser til tilsyn

Detaljer

Tilsyn - HJEMMEBASERTE TJENESTER AVD 2 (TPU)

Tilsyn - HJEMMEBASERTE TJENESTER AVD 2 (TPU) Arbeidstilsynet A 17.06.201 201/68376 DERES DATO DERES REFERANSE VAR SAKSBEHANDLER Gunvor Steinkjer Solstad, tlf. 957132 VIKNA KOMMUNE HELSE OG SOSIALETAT Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK c.(31.37?li'3

Detaljer

Tilsyn - ÅMLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER

Tilsyn - ÅMLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI PLEIE-

Detaljer

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER /42rA Arbeidstilsynet VAR DATO VAR REFERANSE 16.09.2014 DERES DATO VAR SAKSBERANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 91889748 DERES REFERANSE 1 av 7 (1.3.)ct BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 900 STORSTE1NNES

Detaljer

19 APR201S. Tilsynsrapportmed varselom pålegg. Nå kan du raskere motta brev fra Arbeidstilsynet.

19 APR201S. Tilsynsrapportmed varselom pålegg. Nå kan du raskere motta brev fra Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet PB 4720 Sluppen 7468 Trondheim 32 MANDAL KOMMUNE Postboks 905 4509 MANDAL MANDAL KOMMUNE SENTRAL1\RK1Va 19 APR201S Tilsynsrapportmed varselom pålegg Nå kan du raskere motta brev fra Arbeidstilsynet.

Detaljer

Tilsyn - BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG

Tilsyn - BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 13.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lisbeth Tveit, tlf. 48204656 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Postboks 7700 5020 BERGEN Tilsyn - BERGEN

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 31.03.2014. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 31.03.2014. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer TYDAL KOMMUNE Dato: 31.03.2014 Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 07.04.2014 Tidspunkt: 19:00 Utvalg for helse, oppvekst og kultur Tydal

Detaljer

Tilsyn - BLIDENSOL SYKEHJEM

Tilsyn - BLIDENSOL SYKEHJEM VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 8 28.02.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER KARI GALAASEN, TLF. 97597895 Driftsstyret ved Blidensol sykehjem v/ Dagny H.H. Pedersen Welle Hundvågveien 80 4085

Detaljer

VÅLIrA. Tilsyn - OPPDAL KOMMUNE HJEMMETJENESTEN ( OPPDAL KOMMUNE Inge Krokanns veg OPPDAL. Orgnr

VÅLIrA. Tilsyn - OPPDAL KOMMUNE HJEMMETJENESTEN ( OPPDAL KOMMUNE Inge Krokanns veg OPPDAL. Orgnr VÅLIrA Arbeidstilsynet VAR DATO 07.07.2017 DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER GUNVOR STEINKJER SOLSTAD, TLF 95741342 var REFERANSE DERES REFERANSE 1 av 7 OPPDAL KOMMUNE Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL Orgnr

Detaljer

Tilsyn - SELBU KOMMUNE NESTANSRINGEN BOFELLELSKAP

Tilsyn - SELBU KOMMUNE NESTANSRINGEN BOFELLELSKAP VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 23.08.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER GUNVOR STEINKJER SOLSTAD, TLF. 95741342 SELBU KOMMUNE SEKTOR HELSE OG SOSIAL 7580 SELBU Orgnr 974777509 Tilsyn - SELBU

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 04.02.2013 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD

Detaljer

TILSYN - ØVRE ROMERIKE BRANN OG REDNING IKS

TILSYN - ØVRE ROMERIKE BRANN OG REDNING IKS VÅR DATO VÅR REFERANSE 18.09.2018 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lars Erik Kristiansen, tlf. 46638254 ØVRE ROMERIKE BRANN OG REDNING IKS Industrivegen 28 2069 JESSHEIM Orgnr 987615516 TILSYN - ØVRE

Detaljer

Tilsyn - MODUMHEIMEN SYKEHJEM

Tilsyn - MODUMHEIMEN SYKEHJEM VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 02.12.2013 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Tilsyn - ÅFJORD KOMMUNE HELSESØSTERTJENESTE

Tilsyn - ÅFJORD KOMMUNE HELSESØSTERTJENESTE 2019/EV? VÅR DATO VAR REFERANSE 1 av 7 22.09.2017 2017/32247 DERES DATO DERES REFERANSE 8 CL ) f Afbeldsfllsynet VAR SAKSBEHANDLER TONE OREKÅSA, TLF 95280453 ÅFJORD KOMMUNE Øvre Åmes 7 7170 ÅFJQRD Orgnr

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER /[2rA Arbeidstilsynet BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES V Mr, 1h, I rtcrcrtmivo. 13.10.201201/65516 DERES DATODERES VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 9188978 REFERANSE

Detaljer

Tilsyn - BJUGN KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER

Tilsyn - BJUGN KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER VA2rA VAR DATO 18.11.2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 ay 10 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER ELIN SKANCKE TLF 92812064 BJUGN KOMMUNE HELSE OG OMSORG Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN Tilsyn - BJUGN KOMMUNE

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Rygge kommune v/rådmann Larkollveien DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn den hos Rygge kommune.

Rygge kommune v/rådmann Larkollveien DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn den hos Rygge kommune. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.01.2011 2010/19750 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rygge kommune v/rådmann Larkollveien 9 1570 DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

Tilsyn - GORAN'S HJØRNE AS

Tilsyn - GORAN'S HJØRNE AS VÅR DATO VÅR REFERANSE 01.11.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gunn-Berit Gjevestad, tlf. 91102722 GORAN'S HJØRNE AS Hestehoven 1 3930 PORSGRUNN Orgnr 916162588 Tilsyn - GORAN'S HJØRNE AS Vi viser

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 24.08.2015 Tidspunkt: 09:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 05.12.2011 2011/14733 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Rita Lindbom tlf 971 97 095 FET KOMMUNE Postboks 100 1901 FETSUND TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA

Detaljer

/42r A. Melding om tilsyn. BJUGN KOMMUNE HELSE OG OMSORG Alf Nebbs gate BJUGN

/42r A. Melding om tilsyn. BJUGN KOMMUNE HELSE OG OMSORG Alf Nebbs gate BJUGN /42r A VAR DATO 04.09.2015 DERES DATO VAR REFERANSE DERES REFERANSE 1 av 4 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER ELIN SKANCKE, TLF 92812064 BJUGN KOMMUNE HELSE OG OMSORG Alf Nebbs gate 2 Melding om tilsyn

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari B. Aune Lars Græsli (sak 96/12) A/SV

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari B. Aune Lars Græsli (sak 96/12) A/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 09:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Tilsyn - HELSESØSTERTJENESTEN

Tilsyn - HELSESØSTERTJENESTEN PrÅ3A Arbeidstilsynet 13.10.201201/65518 DERES DATODERES REFERANSE VAR SAKSBEIIANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 9188978 BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES OKI7fm Tilsyn HELSESØSTERTJENESTEN

Detaljer

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 8 02.12.2013 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere.

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere. 804812-2 -5 Arbeidstilsynet VARDATO VARREFERANSE 1 av 3 27.02.2015 2014/106344 DERESDATO DERESREFERANSE VARSAKSBEHANDLER Gunvor Steinkjer Solstad, tlf. 95741342 FOSEN BARNEVERNSTJENESTE c/o Rissa kommune

Detaljer

185#989:41b66ead 676f-4961-ac4e»6e9ed2e804a /43100 DERES REFERANSE

185#989:41b66ead 676f-4961-ac4e»6e9ed2e804a /43100 DERES REFERANSE 185#989:41b66ead 676f-4961-ac4e»6e9ed2e804a93 ` Afbeidstilsynet NAV AKERSHUS Postboks 6603 St Olavs plass 0129 OSLO VAR DATO VAR REFERANSE 20.11.2017 2017/43100 DERES REFERANSE VARSAKSBEHANDLER Monica

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG ELLINGSRUDÅSEN SKOLE. Vi viser til tilsyn ved Ellingsrudåsen skole den hvor følgende deltok:

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG ELLINGSRUDÅSEN SKOLE. Vi viser til tilsyn ved Ellingsrudåsen skole den hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 09.09.2011 2011/16459 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Ellingsrudåsen skole P.B. 23 Ellingsrudåsen 1064 OSLO TILSYNSRAPPORT

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Tilsyn - ATTENDO OMSORG AS HJEMMETJENESTE

Tilsyn - ATTENDO OMSORG AS HJEMMETJENESTE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 10 15.06.2015 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Nenad Tomic, tlf. 41249003 ATTENDO OMSORG AS HJEMMETJENESTE Rødtvetveien 40 0955 OSLO Tilsyn - ATTENDO OMSORG AS HJEMMETJENESTE

Detaljer

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 10 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE

Detaljer

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Kommunestyresalen, grupperom Møtedato: 19.03.2015 Tid: Kl. 08.30 Orienteringssaker: Sykefravær 2014 Arbeidsmiljøutvalgets rolle og oppgaver

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Arbeidsmiljøutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Arbeidsmiljøutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Arbeidsmiljøutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

I tilsynet fremkom det blant annet at:

I tilsynet fremkom det blant annet at: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 17.12.2010 2010/12243 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke tlf 92812064 Bjugn kommune v/ Rådmannen Rådhuset, Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Nå kan du raskere motta brev fra Arbeidstilsynet ved å lese brevet digitalt i Altinn.

Nå kan du raskere motta brev fra Arbeidstilsynet ved å lese brevet digitalt i Altinn. PB 4720 Sluppen 7468 Trondheim OPPDAL KOMMUNE RÅDMANNEN, STAB OG STØTTE Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL 22 rsaksbeh Ark.kode Ark.kode S Saksbeh - - 3 MAI 2016 _ Besvares Brev om postal inspeksjon Nå kan

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit Øian Kåsen Lars Græsli Mona Moan Lien John Inge Sørensen

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit Øian Kåsen Lars Græsli Mona Moan Lien John Inge Sørensen TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møtested Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 31.10.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I GRAN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I GRAN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 19.10.2010 2010/16047 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Solveig Juløy Johansen tlf 469 33 259 Gran kommune v/ Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

7100 RISSA LL Zålf BLG 12

7100 RISSA LL Zålf BLG 12 252M 471 32385936b0b4-4250-bf7a-ab235b839804 3 VAR DATO var REFERANSE 1 av 7 '. " 02.10.2017 2017/32710 Arbeidstilsynet RISSA KOMMUNE HELSE OG OMSORG M 0 T T A T T RES DATO DEREs REFERANSE \é Nsv'äåaåiél'åääa

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE

Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 12.12.2016 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER FRID MIKKOLA, TLF. 41543255 BALSFJORD KOMMUNE Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Orgnr 940208580 Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03. GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Tilsyn - SOI 5 AS. SOI 5 AS Postboks LANGESUND. Orgnr Vi viser til tilsyn den

Tilsyn - SOI 5 AS. SOI 5 AS Postboks LANGESUND. Orgnr Vi viser til tilsyn den VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 08.08.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER WENCHE LILL PETTERSEN, TLF. 97588453 SOI 5 AS Postboks 75 3970 LANGESUND Orgnr 915051774 Tilsyn - SOI 5 AS Vi viser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til tilsyn gjennomført ved Båstad skole i Trøgstad kommune den

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til tilsyn gjennomført ved Båstad skole i Trøgstad kommune den VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE 1/14 LILLEHAMMER HELSEHUS - ORIENTERING OG DRØFTING VEDRØRENDE ARBEIDSMILJØET. Lillehammer,

MØTEINNKALLING SAKLISTE 1/14 LILLEHAMMER HELSEHUS - ORIENTERING OG DRØFTING VEDRØRENDE ARBEIDSMILJØET. Lillehammer, Lillehammer kommune Administrasjonsutvalget 2011-2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Administrasjonsutvalget 2011-2015 Møtested: Møterom 51 Møtedato: 12.03.2014 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til Hilde Åmodt

Detaljer

Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-7 til å fastsette tvangsmulkt. Vi vurderer å gi dere tvangsmulkt for følgende:

Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-7 til å fastsette tvangsmulkt. Vi vurderer å gi dere tvangsmulkt for følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 06.09.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER WENCHE LILL PETTERSEN, TLF. 97588453 MR. WOK AS c/o Din Regnskapsfører Telemark AS Nybergvegen 19 3737 SKIEN Orgnr

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 31.01.2013 2011/6558 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Stein Indsetviken tlf 948 65 561 SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG HAGALØKKA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hagaløkka skole i Asker kommune

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG HAGALØKKA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hagaløkka skole i Asker kommune VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker Kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 ASKER Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

fc ce cel f7dad880f Postboks 43.. ///7ff?,./, Tilsyn - NORFOLIER GREENTEC AS AVD FOLLDAL

fc ce cel f7dad880f Postboks 43.. ///7ff?,./, Tilsyn - NORFOLIER GREENTEC AS AVD FOLLDAL 138111761 fc104479-ce69-4789-9cel f7dad880f025 3 VAR DATO VAR REFERANSE 19.04.2018 DERES REFERANSE VAR SAKSBEHANDLER Harald Øie, tlf. 95857399 NORFOLlER GREENTEC AS Postboks 43.. ///7ff?,./, 3671 NOTODDEN

Detaljer

FOSENBARNEVERNSTJENESTE, *5 "'e fl* AQ».f/ k _.

FOSENBARNEVERNSTJENESTE, *5 'e fl* AQ».f/ k _. 769245-2 - 6 VÅRDATo VAR REFERANSE 1 av 10 06.02.2015 2014/106344 DERES DATO DERES REFERANSE Arbeidstilsynet varsaksbehandler! =? ;'; -"" ' m" Gunvor Steinkjer Solstad, tlf. 9514;; 2'l-`;1a». Ex _" 7 3,

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven MEDL TL

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven MEDL TL TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.06.2013 Tidspunkt: 19:00-20:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Tilsynsrapport og varsel om pålegg rbeidstilsynet A VAR DATO 18.06.2012 DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER Odd Erik Bakka DERES REFERANSE NAV NORD-TRØNDELAG 7734 STEINKJER Tilsynsrapport og varsel om pålegg Dette brevet er en rapport fra tilsynet

Detaljer

Utvalg for areal, miljø og teknikk

Utvalg for areal, miljø og teknikk TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for areal, miljø og teknikk Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 09.10.2014 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ketil Nilsen

Detaljer

:f73af2bd-d27e-4c54-b8d9-d74e2a2044ad

:f73af2bd-d27e-4c54-b8d9-d74e2a2044ad 366312611:f73af2bd-d27e-4c54-b8d9-d74e2a2044ad ` f ` 3 vardato varreferanse \ 27.06.2017 2017/15355 I DERES DATO DERES REFERANSE VARSAKSBEHANDLER Afbeidstflsynet 3/$l:?gR0I:THE M AUNE, TLF. ØRLAND KOMMUNE

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Våk skole i Våler kommune den

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Våk skole i Våler kommune den VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DYKKAR DATO DYKKAR REFERANSE VÅR SAKSHANDSAMAR Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune Herredshuset v/rådmann 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - VÅK

Detaljer

Rådmannen i Hemne kommune Trondheimsveien 1 7200 KYRKSÆTERØRA VEDTAK OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn hos VINJE BARNEHAGE den 03.05.2012.

Rådmannen i Hemne kommune Trondheimsveien 1 7200 KYRKSÆTERØRA VEDTAK OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn hos VINJE BARNEHAGE den 03.05.2012. Arbeidstilsynet A VAR DATO 1 19.06.2012 2012/11362 DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER Odd Erik Bakka tlf 915 10 112 DERES REFERANSE Rådmannen i Hemne kommune Trondheimsveien 1 7200 KYRKSÆTERØRA VEDTAK OM PÅLEGG

Detaljer

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Tilsynsrapport og varsel om pålegg VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 16.04.2012 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Rita Lindbom SENTRALADMINISTRASJON Postuttak 1640 RÅDE Tilsynsrapport og varsel om pålegg Dette brevet er en rapport

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven Asbjørn Rotvold. Medlem Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven Asbjørn Rotvold. Medlem Medlem TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 14.02.2013 Tidspunkt: 19:00-20:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Tilsynsrapport og varsel om pålegg VA Arbeidstilsynet VAR DATO 28.02.2012 DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER Tahereh Talebi DERES REFERANSE 1 av 6 OSLO KOMMUNE HYRADSAVDELING FOR VELFERD OG SOSIALE TJENESTER Olav Vs gate 4 0161 OSLO Tilsynsrapport

Detaljer

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere.

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 7 28.08.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER WENCHE LILL PETTERSEN, TLF. 97588453 MR. WOK AS c/o Din Regnskapsfører Telemark AS Nybergvegen 19 3737 SKIEN Orgnr

Detaljer

TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 14.09.2011 2011/14619 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rælingen kommune v/rådmannen Postboks 100 2008 FJERDINGBY TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune v/rådmann Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL

Detaljer

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Tilsynsrapport og varsel om pålegg VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 7 16.04.2012 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Winnie Borgund SENTRALADMINISTRASJON ORDFØRER VOLDENSV 1 1851 MYSEN Tilsynsrapport og varsel om pålegg Dette brevet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I LARVIK KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I LARVIK KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.10.2010 2010/13021 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bente Rød-Karlsen tlf 920 36 090 SENTRALADMINISTRASJON Postboks 2020 3255 LARVIK TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

TI LSYN - RI N G SAK E R K O M M U N E

TI LSYN - RI N G SAK E R K O M M U N E VÅR DATO VÅR REFERANSE 30.07.2019 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kari Mork, tlf. 99531459 RINGSAKER KOMMUNE Postboks 13 2381 BRUMUNDDAL Orgnr 864950582 TI LSYN - RI N G SAK E R K O M M U N E 864950582

Detaljer

Vi har per dags dato ikke mottat noen form for dokumentasjon fra virksomheten og det blir derfor vedtatt tvangsmulkt i denne saken.

Vi har per dags dato ikke mottat noen form for dokumentasjon fra virksomheten og det blir derfor vedtatt tvangsmulkt i denne saken. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 7 26.09.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER WENCHE LILL PETTERSEN, TLF. 97588453 MR. WOK AS c/o Din Regnskapsfører Telemark AS Nybergvegen 19 3737 SKIEN Orgnr

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Berit Øian Kåsen Inge Svelmo. Varaordfører Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Berit Øian Kåsen Inge Svelmo. Varaordfører Medlem TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører

Detaljer

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.06.2009 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 DERES REFERANSE «REF» Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Vi viser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - Fjellhamar skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Fjellhamar skole i Lørenskog kommune 14.10.2010.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - Fjellhamar skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Fjellhamar skole i Lørenskog kommune 14.10.2010. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Løten kommune, Sykehusvegen 2 (Lykkebo) og 12 (inkludert avlastning)

Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Løten kommune, Sykehusvegen 2 (Lykkebo) og 12 (inkludert avlastning) VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 26.06.2017 2017/4745 DERES DATO 13.06.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf. 99243849 DERES REFERANSE Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Att. Marianne Eidem Samtykke

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hoppern skole, Moss kommune 18.05.09.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hoppern skole, Moss kommune 18.05.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Ida Aagaard tlf 468 13 986 Moss Kommune Postboks 175 1530 MOSS Att. Rådmann TILSYNSRAPPORT HOPPERN SKOLE Vi viser til tilsyn

Detaljer