Havedderkopper (Pycnogonida)
|
|
- Ove Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Havedderkopper (Pycnogonida) Havedderkopper registrert i MAREANO-prøver R Cruise: 200VL221g Cruise:
2 Pycnogonida betyr: med mange knuter (ledd) på beina Taxonomi: Tidligere var havedderkoppene en egen dyrerekke (Phylum) I dag plasseres de under leddyrene som Chelicerata på nivå med landlevende edderkopper, skorpioner, midd m.m., men med fjernere relasjoner til krepsdyr.
3 Hvor store er de?
4 Fire par gangbein Hvordan ser de ut?
5 Detaljer eggbein sakser hode snabel m. munn følere øye
6 Hva spiser de? Generelt er havedderkoppene rovdyr på fastsittende eller langsomt bevegelige dyr Børsteormer Mosdyr Nakensnegl Hydroider Anemoner Enden av snabelen med kjever (Colossendeis proboscidea) Fra Danmarks Fauna
7 Viktig for artsbestemmelser: Utforming av sakser / sakseben: Boreonymphon ossiansarsi Pseudopallene brevicollis Ascorhynchus abyssi Nymphon elegans
8 Det kommer an på øyet som ser (ikke alle gjør det, ikke på 2500 m dyp) Utforming av øyetuberkelen er også viktig i artsbestemmelsen
9
10 Gangbein med mange ledd, relative lengder er viktige for bestemmelsen
11 Stasjonsnettet for registreringer av havedderkopper med bomtrål Liknende stasjonsnett for RP-slede En det grabbstasjoner også tatt
12 Prosedyrer for opparbeiding og analyser Feltarbeid: Bomtrål, RP-slede, grabb. Sikting og konservering Labarbeid: Grovsortering delvis utført på Island Labarbeid HI: Artsidentifikasjoner, telling av individer innen hver art, veiing (våtvekt). Under artsbestemmelsene har fotodokumentasjon stått sentralt, dette har vært til stor nytte internt, og ofte til verifisering av artsbestemmelser hos spesialister Artslister, databaseinnlegging Analyser: Utbredelse av arter i forhold til naturtyper og fysiske variabler
13 Artsmangfoldet hos havedderkopene i norske farvann: rundt 40 arter Antall arter funnet hittil i MAREANO-området: 21 arter Taxonomien hos havedderkoppene blir regnet som vanskelig (ikke noe ukjent utsagn!), så artstallet kan variere avhengig av litteratur og historikk.
14 Hvilke arter fant vi? Familie Colossendeidae store Familie Callipallenidae mellomstore kraftige sakser Colossendeis angusta Pseudopallene longicollis Colossendeis proboscidea Pseudopallene brevicollis Callipallene producta Familie Nymphonidae Familie Phoxichilidiidae små Boreonymphon abyssorum mellomstore Anoplodactylus petiolatus Boreonymphon ossiansarsi stor saks Boreonymphon robustum Familie Ammotheidae små Nymphon macronyx mellomstore-små Cilunculus battenae Nymphon leptocheles slanke Nymphon grossipes saks fingeraktig Familie Ascorhyncidae små Nymphon macrum Nymphon elegans Ascorhynchus abyssi Nymphon stroemi Nymphon hirtipes Familie Pycnogonidae små, kompakte, Nymphon tenellum mangler sakser og Nymphon helleri (?) Pycnogonum crassirostrum følere Pycnogonum litorale
15 De gamle er best: G. O. Sars: The Norwegian North-Atlantic Expedition PYCNOGONIDA Et imponerende verk med svært nøyaktige beskrivelser og illustrasjoner. Men: Artsnavnene er ikke alltid gyldige i dag
16 Fra gammel til ny litteratur
17 Fotografisk dokumentasjon: Stereolupe, mikroskop, programvare, fotoskriver
18 snabel Vår største art, Colossendeis proboscidea Proboscis = snabelen er lengre enn kroppen Arten kan oppnå en beinvidde på 25 cm
19 Boreonymphon-artene: Kraftige former med solide sakser. Boreonymphon abyssorum Var vanlig, her en mer sjelden B. ossiansarsi Detaljer og mål/relative mål som brukes i identifikasjonen er i størst mulig grad tatt med i de sammensatte bildene
20 Bestselgeren: Nymphon macronyx var meget vanlig Kroppslengde rundt 5 mm
21 Den mest hårete: Nymphon hirtipes, en art med arktisk utbredelse Kroppslengde rundt 6 mm
22 Lang hals og kulerunde sakser: Pseudopallene longicollis
23 Den mest atypiske: Pycnogonum litorale. Mangler både saksebein og følere
24 Godbit fra dyphavet, 2555 m: Ascorhynchus abyssi
25 Nok en sjeldenhet: Cilunculus battenae er første funnet i i norsk sone, på 388 m dyp. En liten art på bare 1-2 mm lengde
26 Vektfordeling av Pycnogonida-arter: Colossendeis på topp! Pycnogonida indet Pycnogonum crassirostrum Callipallenidae Boreonymphon robustum Pycnogonum litorale Nymphon grossipes Nymphon elegans Nymphon leptocheles Nymphon stroemi Nymphon macrum Pseudopallene longicollis Colossendeis angusta Pseudopallene brevicollis Nymphon sp. indet Nymphon tenellum Ascorhynchus abyssi Nymphon hirtipes Nymphon macronyx Boreonymphon abyssorum Colossendeis proboscidea Callipallenidae Pycnogonum crassirostrum Pycnogonida indet Colossendeis proboscidea Boreonymphon abyssorum Pycnogonum litorale Boreonymphon robustum Nymphon grossipes Nymphon elegans Nymphon leptocheles Nymphon macronyx Nymphon stroemi Nymphon macrum Pseudopallene longicollis Colossendeis angusta Pseudopallene brevicollis Nymphon sp. indet Ascorhynchus abyssi Nymphon hirtipes Nymphon tenellum Relative distribution by weight, beam trawl
27 Fordeling av antall individer: Nymphon macronyx vinner Boreonymphon robustum Pycnogonum crassirostrum Callipallenidae Pycnogonida indet Pycnogonum litorale Colossendeis angusta Colossendeis proboscidea Nymphon stroemi Pseudopallene brevicollis Nymphon grossipes Pseudopallene longicollis Nymphon elegans Nymphon leptocheles Nymphon macrum Nymphon tenellum Nymphon hirtipes Boreonymphon abyssorum Ascorhynchus abyssi Nymphon sp. indet Nymphon macronyx Relative distribution by number, beam trawl Nymphon macronyx Nymphon sp. indet Boreonymphon robustum Pycnogonum crassirostrum Callipallenidae Pycnogonida indet Colossendeis angusta Pycnogonum litorale Nymphon leptocheles Nymphon tenellum Nymphon hirtipes Boreonymphon abyssorum Ascorhynchus abyssi Colossendeis proboscidea Nymphon stroemi Pseudopallene brevicollis Nymphon grossipes Pseudopallene longicollis Nymphon elegans Nymphon macrum
28 Dybdefordelinger 1 0 Colossendeis spp. Stasjoner Dyp (m) Alle dyp Colossendeis angusta Colossendeis proboscidea 0 Boreonymphon spp. Stasjoner Dyp (m) Alle dyp Boreonymphon abyssorum Boreonymphon ossiansarsi Boreonymphon robustum
29 Dybdefordelinger Nymphon macronyx; N. macrum Stasjoner Dyp (m) Alle dyp Nymphon macronyx Nymphon macrum Nymphon leptocheles, N. grossipes Stasjoner Dyp (m) Alle dyp Nymphon leptocheles Nymphon grossipes
30 Dybdefordelinger 3 Nymphon tenellum, N. hirtipes Stasjoner Dyp (m) Alle dyp Nymphon tenellum Nymphon hitipes Pseudopallene brevicollis, longicollis Stasjoner Dyp (m) Alle dyp Pseudopallene brevicollis Pseudopallene longicollis
31 Planer i år: Skrive paper på Pycnogonida fra MAREANO: Artsmangfold, beskrivelser, ubredelse i forhold til geografi, fysiske parametere og naturtyper Arne Hassel Halldis Ringvold Pål B. Mortensen Roger N. Bamber
VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad
Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerDISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger
DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av
DetaljerSkogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
DetaljerSedimentovervåkingen 2008
Sedimentovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Program Region I, Ekofisk Region IV Tampen Region IX og X Barentshavet o Grunnlagsundersøkelser Loshavn (Region I) Forum 2009 2 Region I Uklart om det er SFT 99:01
DetaljerNordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.
Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Bidrag fra Lene Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Silje Jenssen Takk til mannskap på G.O. Sars og øvrige Mareano-medarbeidere
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerSedimentovervåkingen 2007
Sedimentovervåkingen 2007 s evaluering Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA FORUM 22.10.2008 1 Omfang Region III (Troll, Oseberg) Region IX (Barentshavet sør) Grunnlagsundersøkelser
DetaljerMAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006
MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler
DetaljerFisk og andre dyr i havet
Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige
DetaljerStikker skorpioner alle dyrene de spiser?
Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske
DetaljerSkorpion/skorpioner kjennetegn
Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600
DetaljerKlosaksdyrene (Chelicerata) og deres slektskapsforhold
Odd Erik Tetlie og Jan Ove Rein Klosaksdyrene (Chelicerata) og deres slektskapsforhold Klosaksdyrene er en gruppe leddyr som er kjennetegnet ved å ha seks par vedheng. Det første paret er utviklet til
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerAktiviteten: Aktivitetsopplegget Tau og tre omfatter disse delene: Knoper Surringer Byggverk (ikke klar ennå) Makramé (heller ikke klar)
Pionerarbeid kaller speiderne det når de lager byggverk med stokker og surringer. Dette har vært en selvsagt aktivitet for IOGT-speiderne opp gjennom årene på deres leirer og treff. Mange lar seg fascinere
DetaljerNaturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
DetaljerNS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata
NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon
DetaljerSalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:
B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,
DetaljerBerekraft og småkryp. FOS-kurs Kari G. Nappen
Berekraft og småkryp FOS-kurs 23.01.17 Kari G. Nappen Korleis opplev barn natur? Kroppsleg læring Opplevingar kan føre til undring, refleksjon og læring Opplevingar i naturen respekt for naturen Gjennom
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerEksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.
Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra
DetaljerKari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål
Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå
DetaljerJournalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben. Zoologi II. 3 Katrine Hoset Grethe Robertsen
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben Zoologi II Zoologi II 15. november 2005 Leddyr Arthropoda Faglig ansvarlig: Asbjørn Vøllestad
DetaljerModul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.
Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter
DetaljerMAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI
DetaljerMOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no
DetaljerBiteanden Alfred. Forbruk: Farge A: Ca. 35 g. Farge B: Ca. 3 g. Forkortelser: mr: magisk ring lm: luftmaske m: maske fm: fastmaske sm: sammen
Biteanden Alfred Materialer: Heklenål nr. 2,5 Rainbow Cotton 8/4 eller Rainbow organic 8/4 2 stk. sikkerhetsøyne 10 mm 1 sett bitering Andeføtter Fiber fyll / fyll vatt evt. raslekuler eller annen lyd.
DetaljerBROHOLMER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001
Gruppe: 2 FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001 BROHOLMER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerMiljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2008
Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 28 Forum for offshore miljøovervåkning 28.Oktober 29 av Gisle Vassenden Seksjon for anvendt miljøforskning 1Visund Nord X X SRP-1R SFND-8R X VGPT1-19R
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerTOKTRAPPORT. F/F "Michael Sars" tokt nr:
TOKTRPPORT F/F "Michael Sars" tokt nr: 2002110 Periode: 22. august - 18. september 2002. Område: Formål: Nordlige Nordsjø mellom 62 N og N. Delta i det internasjonale bunntråltoktet for 3. kvartal (IBTSq3)
DetaljerIllustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle
introduserte arter LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle andre: ukjent / ukreditert
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2005
Årets nysgjerrigper 2005 Prosjekttittel: Hvorfor samler skogsmaur kvae på tua Klasse: 7. klasse Skole: Svullrya skole (Grue, Hedmark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 12.02.2005 Side 1 Ansvarlig veileder:
DetaljerKVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006
KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe
DetaljerOppskrifter - Norsk. Teddy Family. Oppskrifter
Oppskrifter - Norsk Teddy Family H 35 cm H 24 cm Teddy Mamma & Papa - Bella, Nanna & Rasmus Oppskrifter 1 Rasmus, Nanna & Bella 2 MATERIALER: NANNA, MAMMA & PAPA: 170 g Go Handmade Teddy-garn 50 g Go Handmade
DetaljerHvilken art meitemark har jeg funnet nøkkel til vanlige arter Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019.
Hvilken art meitemark har jeg funnet nøkkel til vanlige arter Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019. I norsk landbruksjord finnes 5-7 ulike arter meitemark. Ved hjelp av denne nøkkelen kan du artsbestemme voksne
DetaljerUndersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13
DetaljerFORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerPortabel 3 elements trådyagi for 2 m.
Portabel 3 elements trådyagi for 2 m. Figur 1: Tegning over trådyagien for 2 m. Har du litt tid til overs? Har du en Grandiosa i ovnen? Hva med å bygge en 3 elements Yagi- Uda antenne mens du venter på
DetaljerHar kartlagt artsmangfoldet i regnskogen
Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk
DetaljerAnden Alfred med spilledåse
Anden Alfred med spilledåse Materialer: Heklenål nr. 3,5 Rainbow Cotton 8/4 dobbelt tråd eller Rainbow Cotton 8/8 2 stk. sikkerhetsøye 14 mm 1 sett bitering Andeføtter Fiber-fyll 1 x Treperle 20mm Spilledåse
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerNye resultater fra MAREANO
Nye resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) MAREANO-konferansen, Oslo, 29. oktober 2015 Lilja Rún Bjarnadóttir (Norges geologiske undersøkelse) Børge Holte (Havforskningsinstituttet) og kolleger
DetaljerGrieg Seafood Finnmark AS
Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø
DetaljerKapittel 11, oppgave 1 Kroppen
Kapittel 11, oppgave 1 Kroppen (Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby) Plasser ordene på tegningen: håret, magen, ryggen, brystet, nesa, munnen, baken, halsen, nakken, panna, leggen, låret, øyet, øret, armen,
DetaljerB-undersøkelse. Ventemerder. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 18.02.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.
B-undersøkelse Lokalitet Ulvan Ventemerder Tilstand 1 Dato for feltarbeid 18.02.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Marine Harvest AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.no
DetaljerEksamensoppgave i ST1201/ST6201 Statistiske metoder
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i ST1201/ST6201 Statistiske metoder Faglig kontakt under eksamen: Nikolai Ushakov Tlf: 45128897 Eksamensdato: 04. desember 2015 Eksamenstid (fra til): 09:00
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerREGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971
REGISTRERING AV FISKELARVER I NORDNORSKE KYST OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 7 [Records of fish larvae in northern Norwegian coastal waters with R.V. «Asterias» in spring 7 Av PER T. HOGNESTAD
DetaljerAquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1
MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering
DetaljerBACK PAIN & DISCOMFORT
LIFE TM BRUKERVEILEDNING TRIPLE ACTION RELAXES RELEASES RELIEVES BACK PAIN & DISCOMFORT INNHOLDSFORTEGNELSE HVA FINS I ESKEN OM GRAVITY HVORDAN BRUKE GRAVITY HVORDAN FESTE RYGGSTØTTEN HVORDAN FESTE NAKKEKRAGEN
DetaljerROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr.
ROVPATTEDYR Noen dyr må spise andre dyr for å overleve. Disse dyrene kaller vi rovdyr. Vi har rovfisker som hai og breiflabb, og vi har rovfugler som kongeørn og spurvehauk - for å nevne noen. Bilde: Isbjørnen
DetaljerMiljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.
Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47
DetaljerAUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997
Gruppe: 3 FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 AUSTRALSK TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerMAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
DetaljerLOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE
LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE Biolog Haakon O. Christiansen Boks 328 8301 Svolvær Org.nr: 981 764 897 mva Tel 760 78561 fax 760 78688 Mobil 99 62 52 60 E-mail: haach@online.no
DetaljerNorges Skytterforbund Lerdue
Norges Skytterforbund Lerdue Start * Bli kjent med hverandre.. * Grunnteknikker i lerdueskyting * Gruppearbeid (hvilke grunnteknikker er viktige) * Tekniske detaljer som vi må ha som basis for å bli stabilt
DetaljerIRSK ULVEHUND. Gruppe: 10. FCI rasenr: 160 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 08.04.2003
Gruppe: 10 FCI rasenr: 160 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 08.04.2003 IRSK ULVEHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerTaksonomiens betydning ved sedimentovervåking
Taksonomiens betydning ved sedimentovervåking Eivind Oug Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Grimstad Tema Oversikt over forekomst og betydning av arter med uklar taksonomisk status
DetaljerFiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg
Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;
DetaljerBiologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008
Trondheim Lufthavn Værnes Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november Utarbeidet av Aqua Kompetanse A/S Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post:
Detaljerb. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.
Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i
DetaljerDALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs
DetaljerBevegelighetstester og tøyningsøvelser
Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de
Detaljer5-26 SOFT COTTON & TINDRA
SOFT COTTON & TINDRA Heklede kosedyr Hest brunt 200 g + svart 50 g + restegarn Gris, rosa ca. 200 g + restegarn Fjellku, hvit ca. 200 g + svart 50 g Lam, hvit ca. 100 g Soft Cotton + 100 g Tindra Hund,
DetaljerFruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,
Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.
DetaljerMAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen
MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet
DetaljerFig 1. Bunndyr-stasjoner for kartlegging i det omstridte område fra
Vedlegg 3: Høring KU Barentshavet - Benthos i det omstridte område Bunndyr bør ses i sammenheng med substrat type og sedimentsammensetning, dyp, bunnstrøm, temperatur og salinitet. Bunndyr (r og k selektive)
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerAvslører havbunnen. MAREANO Marin AREAldatabase for NOrske havområder
1 2011 Avslører havbunnen MAREANO Marin AREAldatabase for NOrske havområder 1 Ueren søker ofte ly blant korallforekomster der det er god mattilgang og høyt mangfold av byttedyr. Avslører havbunnen I over
DetaljerElefanten Elton. Forkortelser m = maske mr = magisk ring omg = omgang rd = rad øk = øking fell = felling fm = fastmaske
Elefanten Elton Materialer Bomullsgarn: Mayflower Cotton 8/4: Lysegrå (1440) Støvet rosa (1455) Øko grå (18) Print pastel (1521) Hvit (1402) Sikkerhetsøyne: 2 stk. (8 mm.) Heklenål: Det er brukt en heklenål
DetaljerHypotesetest: generell fremgangsmåte
TMA4240 Statistikk H2010 (21) 10.8, 10.10: To normalfordelte utvalg 10.9: Teststyrke og antall observasjoner Mette Langaas Foreleses mandag 1.november, 2010 2 Hypotesetest: generell fremgangsmåte Generell
DetaljerSAM Notat nr. 13-2014
SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerVinterindeks i Drammen
Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet
DetaljerRetningslinjer for innleggelse av data i MOD
Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Dette notatet er utarbeidet av Det Norske Veritas (DNV) for Klima og forurensningstilsynet (Klif) for å belyse og forklare importrutinene og dataformatene til
DetaljerKopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner
Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil
DetaljerKlasse 3A, Eiksmarka skole, Bærum kommune, Akershus fylke. Hvorfor bøyer vi knærne når vi går?
Klasse 3A, Eiksmarka skole, Bærum kommune, Akershus fylke Hvorfor bøyer vi knærne når vi går? 1 Innhold Litt om klasse 3A...3 Bilde av oss...4 Hvordan vi fant spørsmål...5 Hva lurer vi på...6 Hypoteser...7
DetaljerLengdemål, areal og volum
Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om
DetaljerHvorfor er tennene hvite?
Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått
DetaljerStr: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja
Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Generell omtale: Wheaten terrier er en aktiv middels stor og kompakt hund. Mankhøyden er 45-49 cm
DetaljerKunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA
1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på
DetaljerDyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.
Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så
DetaljerVillaks- gjennkjenning
Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte
DetaljerGRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004
Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerPost 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)
Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen
DetaljerSørøstlige Barentshavet
Sørøstlige Barentshavet Gassoppkommer og isfjellpløyespor i verdens reneste spiskammer Resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) Lilja Rún Bjarnadóttir (NGU) Pål Buhl-Mortensen (Havforskningsinstituttet)
DetaljerAIDI. Gruppe: 2. FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012
Gruppe: 2 FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012 AIDI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerVOLPINO ITALIANO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005
Gruppe: 5 FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005 VOLPINO ITALIANO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerSuveren krokingsprosent
L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst
DetaljerAIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011
Gruppe: 3 FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 AIREDALE TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerB-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no.
B-undersøkelse Lokalitet Gaustad Tilstand 2 Dato for feltarbeid 30.10.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Atlantos AS Arild Kjerstad Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no Oppdragsansvarlig
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerB-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.
B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
Detaljer