KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

Transkript

1 KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER HOBØL KOMMUNE 11.MAI

2 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Levende lokalt folkestyre - Valgdeltakelse i dagens kommune? Svar: Valgdeltakelsen ved forrige stortingsvalg (2013) var i Hobøl kommune 79,96 %. Valgdeltakelsen ved forrige kommunevalg (2011) var 62,70 %. Til sammenlikning hadde Spydeberg en valgdeltakelse ved kommunevalget i 2011 på 64,20 %, Våler hadde en deltakelse på 62 %, Askim 57,6 % og Ski 66,90 %. Ved folkeavstemningen i 2003 vedrørende om Hobøl kommune skulle slå seg sammen med Spydeberg kommune eller ikke var frammøteprosenten 49,67 % i Spydeberg (428 stemte for og mot) og 39,00 % i Hobøl (994 stemte for og 298 mot). En relativt høy deltakelse i Hobøl kommune på kommunevalgene skyldes trolig at Hobøl er en liten kommune, der særlig enkeltsaker er viktige. Hoblinger er opptatt av lokalsamfunnet. Særlig ser man et stort engasjement i Hobøl rundt skolestrukturen. Kilde valgdeltakelse: Kilde folkeavstemning: arkiv - Grad av engasjement i lokalpartienes arbeid. Hvordan er rekrutteringen til politisk arbeid? Svar: Engasjementet hos de aktive medlemmene i lokalpartiene er stort, forteller gruppelederne i kommunen. Det er et stadig økende engasjement i lokalpartiene, og særlig for enkeltsaker. Rekrutteringen er imidlertid varierende. Noen gruppeledere melder at rekrutteringen er nokså god og at de som rekrutteres blir værende, mens andre gruppeledere mener rekrutteringen er for svak, trolig fordi innbyggerne vegrer seg mot å bli aktive politikere. Det synes lettere å rekruttere eldre politikere enn yngre. Dette kan ha sammenheng med at mange yngre søker ut av kommunen i en livsfase med utdanning og inntreden i arbeidslivet. - I hvilken grad er det en lokal identitet som bidrar til å styrke utviklingen av lokalsamfunnet? Svar: Hobøl kommune har tre mindre tettsteder, i ulike deler av kommunen: Ringvoll i sør, Tomter i nord og Knapstad i øst. Disse tre tettstedene preges av et stort engasjement rundt utvikling og bevaring av nærliggende infrastruktur (boliger, næring og skole). Hobøl idrettslag, lokalisert på Tomter, er også en viktig identitetsbærer for hele Hobøl kommune. Idrettslaget samler mange barn og unge, samt foreldre, i hele kommunen, 2

3 gjennom et variert idrettstilbud. I tillegg er det en rekke lag og foreninger som er viktige kulturbærere i kommunen. Det må også fremheves at det er et relativt godt engasjement rundt det lokale næringslivet i Hobøl, særlig gjennom Hobøl næringsforum og via Landbrukskontorets aktiviteter mot gårdsbrukene i kommunen. Næringslivet utgjør som sådan en viktig felles identitetsbærer i Hobøl kommune. En utfordring ved å slå seg sammen med andre kommuner vil trolig være å bevare og fortsatt utvikle de relativt små tettstedene, sammenliknet med de større tettstedene i kommunene rundt oss (Askim, Ski og Spydeberg). En reell bekymring for Hobøl kommune er at tettstedene i Hobøl kan bli nedprioritert i en større kommune, til fordel for mer sentrale og sentrumsnære tettsteder. Likevel kan det være positivt at en større kommune vil kunne gi mer ressurser til faglig helhetstenkning og langsiktig planlegging av samfunnsutviklingen i en region med sterk befolkningsvekst. - I hvilken grad har vi tilstrekkelig dialog med egne innbyggere mellom valgene og hvilke arenaer har vi for dette? Er det behov for å utvikle nye arenaer? Dagens arenaer for dialog er i hovedsak: åpne politiske møter, kommunens hjemmesider, aktivitet på sosiale medier, høring av saker i folkemøter, brukerundersøkelser særlig i barnehager og på SFO, ordførerhjørnet, frokostmøter med næringslivet, leserinnlegg i lokalmedia og informasjonsmøter. Det jobbes løpende med videreutvikling av gode kommunikasjons- og informasjonsløsninger, særlig på den digitale siden. Et særlig fokusområde i er å bedre dialogen med lokalt næringsliv. Som et ledd i dette er revidert næringsplan for utarbeidet i samarbeid med representanter fra Hobøl næringsforum. Det er oppnevnt en kontaktperson i administrasjonen som vil bistå næringslivet rundt aktuelle problemstillinger. Kommunens hjemmeside vil også i 2015 bli etablert som en ny lokal næringslivsportal. I en større kommune vil man trolig ha flere ressurser og mer kompetanse til å ha en enda bedre og hyppigere dialog med innbyggerne. Antakelig vil også en større kommune ha større forsamlingslokaler der det kan avholdes informasjonsmøter og folkemøter. Likevel vil trolig kommunikasjonen med innbyggerne i en større kommune bli noe mindre lokal og antakelig noe mer distansert. - Hvordan stimulere til fortsatt engasjement blant lokale lag, foreninger, grender og tettsteder? Svar: Det er i dag et relativt stort og godt engasjement blant lokale lag, foreninger og tettsteder i Hobøl kommune. Det skjer mye frivillig og positiv aktivitet i lokalsamfunnene i kommunen. I tillegg til at hvert enkelt lag og forening driver sin virksomhet, samarbeides det også lokalt om en rekke andre ting, som for eksempel bygdedagen og 17. mai-arrangement. Lokale lag og foreninger inviteres videre til å delta i planlegging av en ny idrettshall på Knapstad. 3

4 Kommunen yter videre tilskudd via kulturbudsjettet, og er aktivt med i planlegging og samarbeider rundt tiltak som utvikles i det frivillige organisasjonslivet (eks. kunstgressbane, lysløype, frivillighetens hus m.fl.) I en større kommune antas det at man vil ha mer ressurser og større kompetanse til å bistå lag og foreninger i enda større grad. Muligens vil en kommunesammenslåing føre til at det ikke blir et like stort lokalt engasjement i lokalt lag- og foreningsliv som det er i dag, noe som likevel kan motvirkes ved å vekke et engasjement i velforeninger, "grendestyrer", lokalsamfunnsutvalg mv. Lokal politisk styring - Har vi en administrasjon med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for egne folkevalgte? Svar: Dagens flate struktur består av rådmann, kommunens øverste leder, som i sin stab har 100 % økonomisjef, fire rådgivere (50 % skolefaglig, 50 % barnehagefaglig, 100 % personalfaglig og 100 % juridisk), og 20 % kommuneoverlege. Kommunen består videre av 13 enheter, hvor hver enhet har sin enhetsleder (men ikke alle i hele stillinger). Ressursene, og derav deler av kompetansen, i administrasjonen har blitt redusert som følge av en omorganiseringsprosess i 2014, der et ledernivå ble tatt vekk (kommunalsjef/virksomhetsledere). Oppgavene som tidligere lå til virksomhetsledernivået har blitt fordelt på færre medarbeidere, som trenger tid til å bygge opp nødvendig kompetanse. Det er videre mangel på robuste fagmiljøer i administrasjonen, samtidig som administrasjonen er sårbar, særlig for sykefravær. En fordel med å være en relativt liten kommune med en begrenset kapasitet i administrasjonen er at flere ulike fagpersoner blir involvert i mange ulike typer saker, samtidig som det er nærhet til beslutningsnivåer. Korte kommandorekker i administrasjonen gjør at de ansatte får en større nærhet til både hverandre og til nærmeste leder. I en større kommune er det helt utvetydig at ressurser og kompetanse til saksbehandling styrkes betydelig. Mer ressurser totalt, større fagmiljøer og ikke minst mer ressurser til å tenke langsiktig samfunnsutvikling vil være fordeler i en større kommune. - Hvordan balansere behov både for nærhet og tilstrekkelig distanse til egne innbyggere for å sikre likebehandling? Svar: Hobøl kommune er opptatt av at innbyggerne skal bli ivaretatt når man benytter seg av tjenester i kommunen, eller bare ønsker å komme i kontakt med kommunen. Det er et overordnet mål i Hobøl kommune at innbyggerne skal bistås på best mulig måte. Hobøl kommune bærer noe preg av å være en relativt liten kommune der mange kjenner hverandre. Det må derfor være klare retningslinjer og en tydelig praksis både politisk og administrativt for å sikre likebehandling av innbyggere. En mindre god opplevelse hos en eller få innbyggere smitter raskt over til andre i små lokalsamfunn. Både positive og negative forhold kan bli synlige i en liten kommune. 4

5 Hobøl kommune har en utfordring i det at det på de fleste tjenesteområder som regel bare er én eller et fåtall saksbehandlere/fagpersoner innenfor hvert fagfelt. I dag gjelder dette for eksempel innenfor byggesaksbehandling, plansaker, vann- og avløp, startlån mv. Fordelene med dette er at det skaper nærhet mellom saksbehandler som innbyggeren møter og kort vei til beslutningsnivået som i hovedsak ligger på samme fagperson/enhet. Ulempene er imidlertid at det stilles store krav til hver enkelts faglige kompetanse, etikk, likebehandling og egen habilitetsvurdering. Mangel på fagmiljøer og diskusjonsforaer gjør at det stilles ekstra høye krav til ansatte i Hobøl kommune. Det er videre en utfordring med manglende ressurser til internkontroll/sidemannskontroll. Som en konsekvens av at saksmengden i kommunen stadig får et større juridisk aspekt, har Hobøl kommune, som en av få kommuner i Indre Østfold, hatt en egen juridisk rådgiver i staben fra Dette tiltaket tar blant annet sikte på i større grad å sikre likebehandling, særlig med hensyn til enkeltvedtak som fattes. Likebehandling er et område som høyst trolig kan forbedres i en større kommunemodell. Fagmiljøer kan gi muligheter for sidemannskontroll som kan virke positivt på likebehandling og habilitet. Flere kommandolinjer internt kan virke positivt, selv om det blir større distanse mellom saksbehandler- og ledernivå. - I hvilken grad gir/har vi tilstrekkelig handlingsrom til å treffe robuste og langsiktige beslutninger på samfunnsutviklingsområdet? Mangel på tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser, og mangel på fagmiljøer, reduserer evnen til å tenke langsiktig og helhetlig. Hobøl kommunes økonomiske situasjon er ofte en hemsko i forbindelse. En del av ressursene brukes i dag på å løse utfordringer av mer akutt karakter ved kortsiktige omdisponeringer av ressurser/tilgjengelige midler. Dette gir en uforutsigbarhet i driftssituasjonen som ikke er ønskelig. På den annen side har kommunen på flere områder tenkt langsiktig, som for eksempel i kommuneplanarbeidet. Hobøl kommune har planlagt gode fremtidsmuligheter i forhold til arealbruk og bolig- og næringsutvikling. I kommunen er det avsatt tilstrekkelig areal til å realisere framtidige planer innen både bolig- og næringsutvikling i flere tiår. Hobøl kommune deltar også aktivt på samfunnsutviklingsområder som eksterne aktører leder, for eksempel ovenfor Statens Vegvesen som leder E18-prosjektet og ovenfor Jernbaneverket med utvikling av Østre linje. Kommunen er god på å tenke utvikling av infrastruktur- og beredskapstiltak i forbindelse med slike store prosjekter. Etablering av reservevannsløsning ved E-18-traseen som vil dekke store deler av kommunen i en beredskapssituasjon er et eksempel på dette. I en større kommune vil evnen til å treffe robuste og langsiktige beslutninger innenfor samfunnsutviklingsområdet trolig bli større og bedre, særlig i kraft av flere ressurser og større fagmiljøer. 5

6 - I hvilken grad kan vår kommune i dag mobilisere tilstrekkelig kraft og påtrykk for å påvirke og øve innflytelse på regionale beslutninger knyttet til større samfunnsutviklingsoppgaver som samferdsel, næringsutvikling, arealutvikling mm? I dag prioriteres ressurser til å svare på høringsuttalelser, i tillegg til at kommunen forsøker å påvirke og øve innflytelse på regionale beslutninger gjennom vedtak som fattes i regionrådet, samt via et gjennomgående godt samarbeid på politisk og administrativt nivå mellom kommunene i regionale saker. Kommunen har flere aktive og erfarne lokalpolitikere som har tilegnet seg betydelig fagkompetanse innenfor flere aktuelle områder, som gjør at evnen til å påvirke både lokalt og regionalt er relativt stor. Enhet for tekniske tjenester arbeider aktivt med samferdsel, spesielt med Statens Vegvesen, samtidig som enheten følger opp større plan- og miljøsaker. Kommunen har en 100 % stilling som plan- og miljøvernrådgiver til dette arbeidet. Hobøl kommune er videre pådriver i en del spesifikke fagmiljøer som er robuste nok til å kunne avsette tid til regionale utviklingstiltak, særlig innenfor skole og barnevern, og til dels barnehager. Hobøl kommune har forbedret sin dialog med næringsliv og kommunen forsøker å bistå så godt som mulig både lokalt og regionalt på næringsutviklingssiden. I en større kommune mener rådmannen at det er en fare for at beslutninger knyttet til lokalsamfunnene i Hobøl kan utvannes som konsekvens av at distansen til politikere risikerer å bli større. I en storkommune vil det antakelig ikke være samme interesse for lokalsamfunnene som det er i dag. - Har vi tilstrekkelig politisk styring og kontroll over etablerte interkommunale samarbeider? Er det behov for å flytte beslutninger tilbake til direkte folkevalgte beslutningsorganer (redusere IKS er mm)? Svar: Hobøl kommune er medeiere i flere interkommunale selskaper. Ordfører, en opposisjonspolitiker og rådmann deltar i eierstyringen av en rekke interkommunale selskaper i form av deltakelse på eiermøter og i representantskap. I tillegg sitter enkelte lokalpolitikere i noen av selskapenes styrer. 6

7 Oversikt interkommunale samarbeid hvor Hobøl kommune deltar: Hobøl kommune - tjenesteyting - interkommunalt samarbeid (2015) Næringsutvikling, besøks- og opplevelsesnæring, stedsutvikling, kompetanseutvikling og informasjon og merkevarebygging Drift av deponi og behandlingsanlegg for avfall i tillegg til innsamling og behandling av husholdningsavfall for eierkommuner Rådgivende tjenester og teknisk assistanse innen vann- og avløp Ansvarlig leverandør Indre Østfold Utvikling Indre Østfold Renovasjon Driftsassistansen i Østfold IKS Involverte Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad Hobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad, Fredrikstad, Halden, Hvaler, Moss, Råde, Rygge, Sarpsborg og Våler i Østfold Døgntilbud til kvinner utsatt for vold, og deres barn Indre Østfold Krisesenter Hobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad Legevakt, døgntilbud og samfunnsmedisin Sekretær- og utrederbistand til kontrollutvalgene i medlemskommunene Revisjon Helsehuset - Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekreteriat Indre Østfold Kommunerevisjon Hobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler i Østfold Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad*, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler i Østfold* Anskaffer, implementerer og drifter eierkommunenes IKT-systemer Indre Østfold Data Hobøl, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad Prosjektbistand, rådgivning i arkivdanning og arkivplanarbeid, arkivbegrensning/kassasjon, kurs- og seminartilbud, nettverksbygging, utarbeidelse av felles retningslinjer og maler, tilgang til spesialkompetanse og personale i nasjonalt fagmiljø, oppfølgning av relevant lovverk, talerør mot sentrale aktører i saker vedrørende kommunale arkivfaglige spørsmål og felles høringer og utredninger Østfold interkommunale arkivselskap IKS Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad, Halden, Moss, Rygge, Råde, Sarpsborg, Våler i Østfold og Østfold fylkeskommune Hobøl kommune - tjenesteyting - vertskommunesamarbeid (2015) Innfordring av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til det offentlige Ansvarlig leverandør Skatteoppkreverkontoret for Hobøl og Spydeberg Involverte Hobøl og Spydeberg Landbruk Landbrukskontoret HSA Hobøl, Askim og Spydeberg Brann- og feiertjenester Spydeberg og Hobøl brannvesen Hobøl og Spydeberg Pedagoisk-psykologiske tjenester (PPT) PP-tjenesten Hobøl, Skiptvet og Spydeberg Avløpsrensing Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpsselskap Hobøl, Askim og Spydeberg Yter tjenester for dem som søker arbeid og for arbeidsgivere som søker medarbeidere NAV Hobøl Spydeberg Hobøl og Spydeberg Hobøl kommune - tjenesteyting - andre samabeid (2015) Gjennomføring av EUs Rammedirektiv for vann Ansvarlig leverandør Vannområdeutvalget Morsa Involverte Kommunene: Hobøl, Spydeberg, Enebakk, Ski, Vestby, Ås, Frogn, Våler, Moss, Rygge og Råde. Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Oslo/Akershus, Østfold fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, NVE og Mattilsynet. Observatører: Oslo kommune, Østfold og Akershus Bondelag, Forum for Natur og Friluftsliv (FNF), MOVAR, Vansjø grunneierlag og Moss Brukseierforening. Interkommunalt politisk samarbeidsorgan Indre Østfold Regionråd Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad Felles innkjøpskontor Innkjøpssamarbeidet Indre Østfold Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad Voksenopplæring - undervisning i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter lov om introduksjonsordning Delta Voksenopplæring Hobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad 7

8 Rådmannen er av den oppfatning at eierstyringsarbeidet og derav kontrollen over de interkommunale selskapene tidligere har vært noe mangelfull, med for stor distanse fra den lokale administrasjonen og kommunestyrene/lokalpolitikerne. Styringen fra kommunenes side foregår i hovedsak gjennom eiermøter som ikke er formelt forpliktende, og gjennom korte representantskapsmøter en til to ganger i året, i tillegg til politisk representasjon i en del av styrene i selskapene. Det må likevel påpekes at det nå er tatt politiske og administrative grep for å få bedre kontroll med eierstyringen i de interkommunale selskapene. Det er nedlagt et betydelig arbeid knyttet til etablering av nye selskapsavtaler, i strategigrupper for det enkelte selskap. I tillegg er det iversatt en ekstern gjennomgang av alle selskapene. Ved en kommunesammenslåing vil antakelig flere av de interkommunale selskapene bli omdannet til en avdeling i en ny større kommune (selvfølgelig avhengig av valg av kommunealternativ). Alternativt kan det dannes vertskommunesamarbeid, som i dag fungerer godt innenfor en rekke områder (Skatteoppkrever, Landbrukskontor, PPT). Dette vil kunne medføre reduserte driftsutgifter og holdningsendringer til tjenestene som i dag leveres av de interkommunale selskapene. - Hvilke nye oppgaver kan være aktuelle for å øke det lokalpolitiske handlingsrommet? Svar: Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mars 2015 fram Stortingsmelding 14 ( ) "Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner". I meldingen fremkommer det ikke krav om en minimumsstørrelse på en kommune, men en klar føring på at nye oppgaver skal overføres til kommunene. (KS kommentarer til meldingen ligger som vedlegg 1 til denne arbeidsboken). En del av de oppgaver som er diskutert å være aktuelle i en litt større kommune er overtakelse av større barnevernoppgaver, tannhelsetjeneste, videregående skoler m.fl. For at kommunen skal klare å løse nye oppgaver må det forutsettes fullfinansiering med økte statlige overføringer til kommunene i form av frie eller øremerkede midler. Det er videre forslag om at kommunene må få større bestemmelsesrett og handlingsrom uten like sterk innsigelsesrett fra Fylkesmannen og Fylkeskommune. Et annet argument er at kommunene bør få tilstrekkelig rom til å løse de oppgavene de allerede har, før kommunen kan favne om nye oppgaver. På denne måten vil forventninger hos innbyggerne og økonomiske rammevilkår kunne avpasses bedre. TEMA 2: Samfunnsutvikling Reformens mål: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 8

9 Hva er status i egen kommune? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Attraksjonskraft - Hvordan vil omdømmet påvirkes av kommunestørrelse? I de siste årene har det vært mer populært enn noen gang å bosette seg i Hobøl. Kommunen er i sterk vekst. Nærhet til Oslo, Ski og Askim samtidig som man bor landlig og i trygge bomiljøer, samt nærhet til skoler og barnehager oppleves trolig attraktivt for mange. Omdømmet påvirkes av mange faktorer. I de siste årene har omdømmet i noen grad blitt påvirket negativt av kommunens økonomiske utfordringer, men samtidig oppleves det at kommunen bærer preg av å være en god tjenesteleverandør på tross av preg av betydelig nøkternhet. Ytterkantene på omdømmeskalaen kommer på godt og vondt tydelig frem i en liten kommune, og dette er med på å styrke demokratiet og engasjementet, noe som ikke trenger å være negativt. I en stor kommune antas det at enkelte forhold ikke vil være like synlig som i en liten kommune. Samtidig vil den lokale identitetsfølelsen kunne bli svakere, i tillegg til at følelse av tilhørighet kan svekkes. For å lykkes bør det i en ny kommune legges vekt på bygging av ny felles identitet raskest mulig. - Hvordan oppleves kommunens attraksjonskraft nå? Svar: Hobøl kommune har hatt en betydelig befolkningsvekst de siste årene. Trolig skyldes dette nærheten til særlig Oslo, Ski og Askim, som innebærer kort pendlervei for mange, samtidig som man bor landlig i små lokalsamfunn i Hobøl. Kommunen kan videre tilby attraktive bomiljøer med relativt billige hus og tomter, nærhet til barnehager og skoler og korte avstander til gode transportårer (ny E18/Østre linje). Hobøl kommune har to store næringsområder som er av interesse for mange næringslivsaktører: Holt og Ringvoll næringsområder. Områdene tiltrekker seg mye oppmerksomhet, og utviklingen av områdene vil dra med seg mange nye arbeidsplasser og høyst trolig flere innbyggere. Kommunen har også private bedrifter som er godt kjent utover kommunegrensene, blant annet to helseinstitusjoner på Ringvoll, sikkerhetssenter på Ringvoll, samt flere gode produksjons- og logistikkbedrifter i tettstedene våre. - Hvordan vurderes attraksjonskraften som del av en større kommune? Svar: Det antas at en eventuell kommunesammenslåing vil føre med seg en ytterlige økt tilflytning, mer ressurser og mindre preg av kommunen «midt i mellom» for Hobøl sin del. Som en del av en større kommune vil Hobøls attraksjonskraft synliggjøres ved følgende fordeler; landlig beliggenhet med landlige og store utbyggingsarealer, høyt utdanningsnivå m.m. 9

10 Mange av Hobøls innbyggere har allerede en nær tilknytning til bysentraene i nabokommunene rundt Hobøl ved at man benytter kulturtilbud, videregående skoler, handelssentra og øvrig infrastruktur utenfor Hobøls kommunegrense. Forskjellen vil kanskje derfor ikke bli så stor for Hobøls innbyggere. - Kommenter forholdet til andre regioner, nå og som del av en større kommune? Svar: I dag har Hobøl kommune et godt og nært forhold til flere av de omkringliggende kommunene i Indre Østfold. Hobøl kommune har for eksempel felles NAV-kontor, brannvesen, PPT-tjeneste, landbrukskontor og skattoppkreverkontor med nabokommuner. I tillegg samarbeides det innenfor enkelte områder på pleie- og omsorgstjenester. Mange innbyggere benytter seg av omkringliggende kommuners tilbud, noe som sees gjennom betydelig handelslekkasje og arbeidspendling. Arbeidspendling mellom østfoldkommunene til fra 0101 Halden Arb.hefte Fylkesmannen i Østfold/Østfold analyse Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl Antall sysselsatte personer som pendler til Ski og Oslo Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte 10

11 personer personer personer personer 0213 Ski 0138 Hobøl Oslo kommune 0138 Hobøl SSB Kostra 2013 Ut over dette består dialogen med andre regioner i dag først og fremst av politisk dialog i ordinære politiske organer (fylkeskommunale organer), dialog på administrativt og politisk nivå (KS Østfold), medlemskap i Oslofjord-regionen, samt dialog i ulike interkommunale fora. I tillegg er det noe sporadisk ad hoc samarbeid. Noe samarbeid skjer også gjennom interkommunale selskaper. Det er lite formelt samarbeid med Mosseregionen og Follo i dag. Beslutninger som foregår inn mot andre regioner er i hovedsak initiert i Regionrådet. Vedtakene får imidlertid ikke alltid den helt store drivkraften fordi Regionrådet ikke er et formelt politisk organ. Boliger /boligbygging - Hvordan får vi til et variert botilbud i dagens kommune? Svar: I dag legges det til rette for et variert botilbud gjennom kommuneplanen og reguleringsplaner. Det er fortrinnsvis ønskelig med ny og økt bebyggelse i tettbebygde strøk som er regulert til bolig. Hobøl kommune består imidlertid av store deler LNF-område, hvor det må gis dispensasjoner for å muliggjøre ytterligere boligbygging. Eksisterende boligmasse: Per var det totalt 2178 privatboliger i Hobøl: 1653 eneboliger 169 tomannsboliger 170 rekkehus 186 blokkleiligheter Hobøl kommune synes å ha et fortrinn med korte avstander til Oslo og Askim, samtidig som kommunen tilbyr attraktive bomiljøer. Det er i dag flere nye utviklingsprosjekter i Hobøl kommune, og derav bygges det en rekke ulike typer boliger. Reguleringsplan for Solbergåsen ved Tomter ble vedtatt siste halvdel av 2014, mens det i dag bygges hus i rekke på Øyenfeltet og leiligheter tilknyttet forretningslokaler både på Tomter og Knapstad. I 2015 starter oppføring av leiligheter og eneboliger i og rundt Tomter sentrum, samt at det er oppført flere leilighetsbygg ved Ringvoll senter. Befolkningsprognose med tilhørende boligbehov. Basert på en antatt utvikling av antall personer pr husholdning fra 2,35 til 2,00 i løpet av periodene. 11

12 År Befolkning Boligbehov Behov nye boliger Sum (i perioden) Kommuneplan Hobøl kommune arealdel Bolig- og arealbehov i 40-årsperspektiv, fordelt på planlagte byggeområder for bolig og kommuneplanperioder. Rekkefølgebestemmelser Antall boenheter Boligområder Areal B1 Øyen nordre 44,7 daa 89 B2 Tomter byggefelt II 28,1 daa 25 B3 Tomter sentrum 12,1 daa B4 Brødholt 248,1 daa 290 B5 Thonsåsen 150,0 daa 240 B6 Furulund 60,4 daa 60 B7 Knapstad vestre 60,5 daa 200 B8 Ringvoll 161,4 daa B9 Solberg 635,6 daa B10 Ekeberg 27,0 daa 30 Sum Kommuneplan Hobøl kommune arealdel - Hvordan vil variasjonen i botilbudet kunne bli i en større kommune? Svar: Selv om det bygges mange nye og varierte boligtyper i kommunen, mangler kommunen boliger for vanskeligstilte. Prosjektgruppen som har utarbeidet boligsosial handlingsplan for Hobøl kommune har kartlagt 40 husstander som ikke fyller kriteriene for en tilfredsstillende bosituasjon, eller trenger bolig med oppfølging/bistand. Dette tilsvarer 0,78 % av innbyggertallet, noe som igjen tilsier at det er stort behov for å skaffe egnede boliger til aktuelle husstander. Kommunen eier og leier ut 30 omsorgsboliger og 4 leiligheter i dag. I en større kommune kan det lages mer spesifikke bomiljøer (for eksempel bomiljøer for eldre) ettersom innbyggertallet er større. Trolig vil man også få utnyttet ressursene og områdene som er tilgjengelig på en bedre måte. - Hvordan sikre at boligbygging bidrar til et bærekraftig samfunn? Svar: Dette kan man sikre blant annet ved boligbygging i nærheten av kollektivtrafikk, skoler, barnehager og naturlige treffpunkter som idrettsanlegg og kulturanlegg. En stor del av befolkningen er i dag bosatt i tettstedene i nærheten av kollektivtilbud og handelssentra. Kollektivtilbudene bør gjøres enda bedre i nærheten av tettstedene. I tillegg bør boligbyggingen i kommunen i større grad planlegges i samarbeid med utbyggere, slik at man ser på en helhetlig og en riktig boligstruktur, knyttet til både demografiske og 12

13 geografiske forhold, og til enhver tid følge opp, og sette nye krav til ENØK-tiltak, tilgjengelighet mv. Det må særlig settes større fokus på å planlegge og bygge bomiljøer for en sterkt økende eldrebefolkning som er tilrettelagt for å kunne gi gode og effektive pleie- og omsorgstjenester i hjemmet. Større fagmiljøer og godt samarbeid med private boligutviklere, kan gi mer helhetlige planer og ideer som sikrer en bærekraftig samfunns- og boligutvikling. Tettstedsutvikling - Beskriv og vurder tettstedsstrukturen i egen kommune. Svar: Hobøl kommune har ikke noe felles sentrum, som gir utfordringer i å utnytte stordriftsfordeler i Hobøl og utvikle hele kommunen under ett. Boligbygging og kommunal infrastruktur prioriteres til kommunens tettsteder med nærhet til offentlige kommunikasjoner. Alle tettstedene vil i løpet av kort tid ha økning i handelsbedrifter, som trolig vil redusere en betydelig handelslekkasje til omkringliggende kommuner. Hobøl kommune opplever at det er et stort engasjement knyttet til lokale saker, særlig i forhold til skoler/barnehager og utvikling av tettstedene. Innbyggerne identifiserer og engasjerer seg sterkt med sitt lokale tettsted. Kommunen har et flott idrettsanlegg på Tomter, og planlegger ny idrettshall på Knapstad. I en større kommune antas det at hele regionen vil bli mer attraktiv. Det vil kunne bli lettere å selge inn fordelene til regionen, men også Hobøls fordeler. I dagens samfunn ser man samtidig en større grad av sentralisering av offentlige tjenester, for eksempel av politi og sykehus. Rådmannen anser tendensen å være slik at også kommunene antakelig i framtiden blir tvunget til å sentralisere og effektivisere større deler av dagens tjenesteutøvelse, i første omgang de forvaltningsmessige. Som følge av dette vil små lokalsamfunn fort kunne nedprioriteres. - Hvordan er mulighetene for utvikling av dagens tettsteder i en større kommune? Svar: Det antas at flere av dagens tettsteder vil bli prioritert i en fremtidig utvikling, og at områdene utenfor tettstedene vil stå svakere i den videre utviklingen. Med forventet økt tilflytning vil det være behov for flere boliger, samt et mer variert botilbud. Hobøl har mye areal til framtidig utvikling av tettstedene. Trolig vil det være mest fokus på økt utvikling av tettstedene ved de større transportaksene (E-18/Østre linje) i de første årene i en større kommune, særlig om Hobøl knyttes opp mot kommuner som geografisk ligger nært disse transportaksene. - Drøft forholdet mellom vedlikeholdsutbygging og vekst i alternative kommuner. Svar: Forholdet mellom vedlikeholdsutbygging og vekst er fastsatt i kommuneplanen til Hobøl kommune. På Ringvoll skal det i hovedsak skje vedlikeholdsutbygging, mens Knapstad og Tomter skal preges av vekst. I en større kommune vil man antakelig se at veksten de neste år vil knytte seg til Knapstad med en fortetting mot Spydeberg. Videre vil man trolig se en sterk utbygging på Tomter uavhengig av kommunemodell. 13

14 Trolig vil en vekst i en større kommunemodell gi mer spesifikke typer av bomiljøer i de større tettstedene (for eksempel blokker, leilighetsbygg for eldre mv.) - Hvilke større bysentra er viktigst for innbyggerne i din kommune? Sett opp i rekkefølge. Svar: Oslo Ski og Askim Moss Lokalsamfunn / identitetsbygging - Hvor mange lokalsamfunn er det i din kommune? Svar: Tre: Ringvoll, Knapstad og Tomter. - Hva er identitetsbærerne i lokalsamfunnene? Svar: Lokalsamfunnene preges av tilhørighetsfølelse rundt skoler og barnehager, og øvrige servicetilbud i nærområdet. Det synes som om det er disse forholdene som gjør tettstedene attraktive, i tillegg til at kommunen er landlig, men likevel har nærhet til Oslo, Ski og Askim. Kulturlivet, Hobøl idrettslag og en rekke andre frivillige organisasjoner er viktige identitetsbærere i kommunen. Det er likevel noe mangel på en tydelig felles identitet i Hobøl kommune. - Hvordan vil dette påvirkes i en eventuelt større kommune? Svar: I en større kommune antas det at det vil være et enda større fokus på ressursbruk og effektiv økonomistyring. Det kan medføre at mindre skoler og barnehager på sikt nedprioriteres inn mot større enheter. Arbeidsplasser /arbeidsmarked - Hvordan påvirker kommunal aktivitet arbeidsplassene i dag? Svar: Det er få innbyggere som i dag jobber innenfor kommunegrensen. Hobøl vil nok i mange år fremover være en typisk pendlerkommune. Tomter og Knapstad har betydelig tilflytting av barnefamilier, og innbyggerne her pendler i stor grad på arbeid til Folloregionen og Oslo. Hobøl kommune forsøker likevel å øke antall arbeidsplasser i kommunen gjennom areal- og reguleringsplaner. Holt og Ringvoll næringsområder er eksempler på tilfeller hvor kommunen er aktivt med i planprosessene. - Hvilke muligheter har en større kommune? Svar: I en større kommune har man flere muligheter for å planlegge etableringer i tilpassede områder for de ulike bransjer (næringsklynger) og en enda mer aktiv jobbing ut mot næringslivet. Det vil i tillegg kunne gi kommunen økte muligheter for å bistå/tilrettelegge for næringslivet med et fagmiljø som jobber med dette på heltid. I dag søker Indre Østfoldkommunene dette løst gjennom et eget utviklingsselskap, Indre Østfold Utvikling IKS. 14

15 - Drøft muligheter for å påvirke negative konsekvenser av jobbreiser. Svar: Negative konsekvenser av jobbreiser må påvirkes gjennom regionale planer, for å bedre infrastrukturen. Flere tiltak er iverksatt i Hobøl kommune. Eksempler på dette er nye togstasjoner på Tomter og Knapstad og ny E18. Det er likevel få kollektivtilbud i Hobøl, særlig i form av få bussavganger utenom rushtiden. I tillegg er det er behov for å tilrettelegge for bedre og flere parkeringsmuligheter i nærheten av holdeplasser for kollektiv transport. På nord/sør-aksen (rv 120) er det et dårlig kollektivtilbud i dag. Infrastruktur og samferdsel - Hvordan påvirker kommunen utviklingen av infrastrukturen i dag? Svar: Hobøl kommune påvirker utviklingen av infrastrukturen først og fremst igjennom høringsinnspill, konsekvensutredninger, påvirkning gjennom Regionrådet og på politisk fylkeskommunalt nivå. I tillegg til aktivt arbeid med arealplaner og innspill til fylkesplaner. - Vil kommunestørrelse kunne påvirke distriktets gjennomslagskraft på dette området? Svar: Ja. En større kommune vil ha større gjennomslagskraft inn mot andre større kommuner, fylker og regioner. - Hvordan står bruk av sykkel i dagens transporttenkning? Svar: I store deler av kommunen er det ikke tilrettelagt med gang- og sykkelvei. Bruk av sykkel i dagens transporttenkning vies derfor mindre oppmerksomhet, utenom i tettstedene der sykkel brukes til skoler. - Hvordan kan det tenkes framtidsrettet rundt bruk av sykkel? Svar: Gang- og sykkelveier er absolutt et behov i Hobøl kommune dersom sykkel skal kunne benyttes i større grad i kommunen. Dette særlig inn mot nye arbeidsplasser på næringsfeltene og mot holdeplasser for kollektivtransport. Gang- og sykkelveier får imidlertid et stadig større fokus i planprosesser, og prioriteres absolutt. Miljø, klima og folkehelse Klimaspørsmålet er dagens største utfordring internasjonalt. - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke klimautslippene? Svar: Først og fremst kan en kommunestørrelse påvirke kollektivtilbudet. Samtidig vil særlig en økt kommunestørrelse kunne ha større påvirkningsmuligheter på regionale transportplaner. Ladestasjoner til hybrid- og elbiler, ikke bare på offentlige steder, bør prioriteres. Flere gang- og sykkelveier bør også prioriteres for å påvirke klimautslippene. - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke tilpassingsevnen relatert til mer ekstremvær? Svar: En større kommune vil ha flere ressurser, større kompetanse og større fagmiljøer der fagpersoner vil ha større muligheter til å tenke forebyggende og mer langsiktig i forhold til det å takle ekstremvær. Hobøl kommune har hatt store utfordringer med vann- og avløpsnett, samt et større leirskred i

16 - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke forholdet mellom utvikling og vern? Svar: I dag er det Landbrukskontoret og plan- og miljøvernrådgiver som ivaretar forholdet mellom utvikling og vern i Hobøl kommune. En eventuell kommunesammenslåing vil kunne gi noe økte ressurser, både økonomisk og menneskelig til dette arbeidet. Kombinert med større fagmiljøer vil utvikling og vern kunne ivaretas i større grad enn med dagens kommunestruktur. - Hvordan påvirker kommunestørrelse evnen til å påvirke folkehelsa? Svar: Som på flere andre områder, kan en større kommune skape større fagmiljøer som kan sette fokus på, og jobbe helhetlig og systematisk med folkehelsearbeid. I Hobøl ligger koordinering og ledelse av folkehelsearbeidet som en liten del av en større stilling hos enhetsleder forebyggende arbeid. Således vil pådriverfunksjonen være svakere enn i en eventuell større enhet som kan ha planlegging og koordinering av folkehelsearbeid som heltidsfunksjon(er). Kultur og idrett - Hvordan er kvaliteten på arenaene for kultur og idrett i dagens kommune? Svar: Hobøl kommune har i dag noen godt utbygde idrettsarenaer. Tomter idrettspark som blant annet har hoppbakke, ny kunstgressbane og lysløype med delvis nytt lysanlegg. I kommunen er det også en trialbane på Greaker ved Elvestad, et større ridesenter på Tomter, samt en ny og moderne svømmehall på Knapstad. Andre idrettsarenaer er mindre og er direkte knyttet til kommunens skoler og barnehager. Det arbeides aktivt med å få realisert en ny idrettshall for hele kommunen på Knapstad. I forhold til kulturarenaer har Hobøl kommune noen forsamlingslokaler, som for eksempel idrettshuset på Tomter, Fossnes på Ringvoll, Tingvoll ved Elvestadkrysset og Knapstad Arena. Av andre kulturrelaterte arenaer har Hobøl kommune Vestre Bråte bygdetun, Ole J. Kjærbus krigshistoriske samling, Tomter gamle skole, Norddalen sag, Prestegårdslåven og Sulebru for å nevne noen. Det er også startet flere private kultur- og serveringssteder i kommunen, for eksempel Geiteberg kulturbruk, Pub i Tomter sentrum m.fl. Kommunens bibliotek har også mange kulturrelaterte tilbud med godt publikumsbesøk. Kommunen har imidlertid ikke et eget kulturhus. Hobøl kommune ønsker også å fremheve «Frivillighetens hus» som kommunen i 2014 bidro til å realisere i form av å selge kommunens gamle brannstasjon til en symbolsk sum. Lokalet huser i dag Hobøl Frivilligsentral, Tomter speidergruppe og Ole J. Kjærbus krigshistoriske samling. - Hva er mulighetene i utvikling og drift av slike anlegg i en større kommune? Svar: Rådmannen er av den oppfatning av at noe økte ressurser og større fagmiljøer vil kunne bidra positivt til utvikling og driften av slike anlegg i kommunen. Det er imidlertid et spørsmål om alle eksisterende anlegg kan opprettholdes i mange lokalsamfunn i en større kommune, eller om mindre anlegg må vike for større anlegg til de større tettstedene. 16

17 - Hva opplever dere som truende vedrørende anleggsstrukturen i større kommuner? Svar: Hobøl kommune har sitt fortrinn med anlegg i umiddelbar nærhet til tettsteder med stor grad av lokalt engasjement blant innbyggerne. Rådmannen er bekymret for dette fortrinnet ved en eventuell kommunesammenslåing. I en større kommune vil det være en fare for at mindre anlegg blir nedprioriterte til fordel for større og mer sentrale anlegg. Det kan være vanskeligere å utløse engasjement og frivillig innsats i mindre idrettslag og foreninger. Dette kan også bidra til at enkelte lokalsamfunn kan bli mindre attraktive i en større kommune. Innvandring og veien mot et mer flerkulturelt samfunn Vi går mot mer sammensatte og flerkulturelle samfunn - Hvordan oppleves situasjonen rundt dette i dagens kommune? Svar: Hobøl kommune har prioritert sin tjenesteyting til asylmottaket, som er etablert i kommunen, og ikke mot den naturlige bosetting av andre invandrergrupper. Røde kors og Frivilligsentralen er aktive samarbeidspartnere. Kommunikasjonen mellom asylmottaket og kommunen er god. Med utgangspunkt i ovenstående har det i de senere år ikke vært prioritert øvrig bosetting av flyktninger. Kommunen har ikke egen flyktningkonsulent. Det er til tider en utfordring for eksempel med morsmålslærere. Tilbudet er dels begrenset, og prioriteringen i dag er å oppfylle lovens krav som et minimum. Hobøl kommune oppleves som et relativt åpent samfunn i forhold til å inkludere flerkulturelle. Graden av innvandrere som etablerer seg i kommunen er høy i forhold til gjennomsnittet i Østfold Hobøl Andel innvandrerbefolkning 11 12,8 13, ,8 SSB Kostra (ureviderte tall 2014) - Hvordan påvirker kommunestørrelse mulighetene til integrering og positive effekter av et mer flerkulturelt samfunn? Svar: Rådmannen anser at noe økte ressurser i kommunen vil kunne øke kommunens muligheter for i større grad integrere flerkulturelle, særlig ved å ha et større tilbud enn i dagens kommune. Et større fagmiljø vil kunne føre til at man kan tenke bredere, for så å gi et bedre og mer helhetlig tilbud. 17

18 TEMA 3: Tjenesteyting Reformens mål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Hva er status i egen kommune? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Kvalitet i tjenestene Kravet til kvalitet i tjenestene bestemmes både gjennom lover/forskrifter men også lokalt ift ekstra satsningsområder og fokus internt i egen kommune eller fylke. Minimumskvalitet må oppnås innen alle tjenesteområder, og kostra-tall forteller tradisjonelt hvilke kommuner som lykkes med å drive tjenestene effektivt innenfor rammene. Opplevelsen av kvalitet er ikke nødvendigvis det samme som faktisk kvalitet (se figur), og kan inneholde mange elementer som eksempelvis: tid, tilgjengelighet, kompetanse, løsning/utfall, informasjon/kommunikasjon og avklarte forventninger. Kvaliteten på kommunenes tjenesteyting bør i fremtiden ikke begrense seg til et fokus på -Brukerne får kun delvis sine lovpålagte tjenester + Brukerne er fornøyd med tjenesten -Brukere får kun delvis sine lovpålagte tjenester -Brukerne er misfornøyd med tjenesten + Alle brukere får sine lovpålagte tjenester + Brukerne er fornøyd med tjenesten + Alle brukere får sine lovpålagte tjenester -Brukerne er misfornøyd med tjenesten det lovpålagte minimum eller snittresultat på kostra men ha ambisjon og kraft til å skape gode løsninger for innbyggerne innenfor ambisjoner som er tydelige. - Hva slags ambisjon skal kommunen(e) ha for tjenestekvaliteten? Svar: Kommunen bør ha en ambisjon som tjenesteleverandør å oppfylle alle lovpålagte tjenester på en tilfredsstillende måte, samtidig som innbyggerne opplever at service og saksbehandling er profesjonell og effektiv. Tjenesteytingen bør være forutsigbar og kvalitet måles i form av jevnlige medarbeider- og brukerundersøkelser basert på tjenestebeskrivelser og servicerklæringer. Kommunen bør også ha en ambisjon om å være oppdatert på bruk av ny teknologi som kan bidra til effektivisering av tjenesteyting og bedret dialog mellom kommune og innbygger. - Hvordan vurderes kvaliteten på tjenestene i egen kommune i dag? Svar: Hobøl kommune leverer generelt gode tjenester til innbyggerne i dag, på tross av en vanskelig økonomisk situasjon. Det er få klager på tjenesteytingen, og det gjennomføres medarbeider- og brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder (skole/barnehage) som viser gode tilbakemeldinger. Kulturbudsjettet i Hobøl er blant de laveste i landet. Likevel funger kulturlivet i Hobøl meget godt ved at det er etablert gode samarbeidsordninger med det frivillige organisasjonslivet. Kommunen har et meget velfungerende bibliotek, mange museer, fritidsklubb og har 18

19 gjennomført flere større arrangementer med godt besøk og gode omtaler (sist kongebesøk i 2014). Skolene oppfyller lovpålagte oppgaver. Kommunen har til tider utfordringer med å oppfylle 2-8 i opplæringsloven i forhold til morsmålslærere. Skolene har forholdsvis godt læringsmiljø, men læringsresultatene (grunnskolepoeng) har over tid vært litt under fylkessnitt. De fysiske rammene er noe ulike fra skole til skole hvor enkelte skolebygg har et større vedlikeholdsbehov. Kommunale barnehager driver et kvalitativt godt tilbud på en kostnadseffektiv måte. Det er gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser. Barnehagene i Hobøl har over mange år vært de mest effektivt drevne barnehagene i Østfold. I pleie- og omsorgstjenestene er det mange fagområder som skal dekkes med nødvendige ressurser og kompetanse. I en del saker kjøper kommunen tjenester av eksterne leverandører som besitter spesialkompetanse. Dette er kostnadskrevende tiltak. Dekningen av sykehjemsplasser er normal i forhold til alderssammensetningen i befolkningen. Kommunen har i dag 29 sykehjemsplasser og 30 omsorgsboliger til eldre og funksjonshemmede, men imidlertid for få boliger til andre brukergrupper. Kommunen har noe lav sykepleier- og vernepleierdekning i deler av tjenestene innenfor pleie- og omsorg. Kommunen har i 2014 vært gjennom en større omorganisering som medførte bortfall av ett ledernivå. Kontorfaglige og administrative oppgaver i driftsenhetene har i stor grad blitt sentralisert til et nytt forvaltningskontor og til servicetorget på kommunehuset. Dette har særlig bidratt til effektivisering innenfor post, arkiv og telefonrutiner i kommunen. - Hvordan, og på hvilke tjenesteområder, påvirkes både faktisk kvalitet og opplevd kvalitet av kommunestørrelsen? Begrunn kort. Svar: I Hobøl er det korte tjenestelinjer, og dette gjør at brukere lettere kan få oversikt og føle seg ivaretatt. Det er oversiktlig. Brukere og ansatte blir ikke bare brikker i et system; de blir navngitte personer. Den opplevde kvalitet synes i mange tjenester og oppleves som god. Faktisk kvalitet og opplevd kvalitet kan være forskjellig. Hobøl kommune har en nøktern ressursmessig standard på mange tjenesteområder, sett opp mot sammenlignbare kommuner. Dette tydeliggjøres i tilgjengelig KOSTRA-statistikk (statistikk over kommunal ressursbruk fra SSB) og gjennomført ressursbrukanalyse i pleie- og omsorgssektoren 2015 (Norsk kommunerådgivning as). Likevel mottar kommunen få klager på sin tjenesteyting fra brukerne av tjenestene. Dette kan tyde på at kommunen generelt oppleves å gi gode tjenester, selv om sammenligninger av faktisk kvalitet mot andre kommuner, tilsier at tilgjengelige ressurser og kompetanse ligger lavere. Tilsyn innenfor enkelte tjenesteområder tyder på at opplevd kvalitet generelt er god, men at det er avdekket forbedringsbehov på systemer og rutiner innenfor enkelte tjenesteområder. 19

20 Tjenesteyting - kvalitetsindkatorer / kompetanse 2013 Andel ansatte Andel lærere med barnehagelærerutdanning universitetsmed /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Fylkesmannen i Østfold/Østfold analyse Legetimer pr. Fysioterapitime uke pr. beboer i r pr. uke pr. sykehjem beboer i sykehjem Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/univ. Stillinger i barnevernet med fagutdanning per barn 0-17 år 0101 Halden 40,5 93,3 0,8 0, , Moss 41,1 92,3 1,2 0, , Sarpsborg 38,1 89,5 0,6 0, , Fredrikstad 40,9 92,9 0,6 0, , Hvaler 31,9 89,3 0,8 0, , Aremark 50,0 92,0 0,4 0, , Marker 28,1 82,8 0,4 0, , Rømskog 33,3 62,5 0,5 0, , Trøgstad 29,3 91,0 0,4 0, , Spydeberg 33,3 74,4 1,0 0, , Askim 31,7 85,9 0,4 0, , Eidsberg 35,0 81,8 0,3 0, , Skiptvet 29,7 82,1 0,2 0, , Rakkestad 37,9 93,2 0,6 0, , Råde 39,8 84,9 0,7 0, , Rygge 40,3 86,6 0,6 0, , Våler 28,7 91,6 0,7 0, , Hobøl 34,9 87,5 0,3 0, ,1 EKA01 Østfold 38,3 89,8 0,6 0, ,0 EAK Landet 33,7 86,5 0,5 0, ,9 Som tabellen viser, ligger kommunen under snittet i Østfold på indikatorer knyttet til kompetanse. En desentralisert organisering av tjenester, som for eksempel organiseringen i mange skoler og mange barnehager, kan være et hinder for faktisk kvalitet. Her er det risiko for fagmiljøer som er i minste laget for god utvikling, ved at det er færre å spille på, og tid og handlingsrom for faglig utvikling kan reduseres. På den annen side opplever innbyggerne det ofte som attraktivt og trygt og godt å ha en skole eller barnehage i nærmiljøet. En større kommune kan forbedre den faktiske kvalitet og service, gjennom større fagmiljøer, og større muligheter for systematisk kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Generelt har større kommuner scoret bedre på gjennomførte tester av blant annet servicenivå. Forbrukerrådets kommunetester av alle kommuner i Norge i perioden viser blant annet dette. - Hvordan skal man kommunisere bedre slik at flest mulig har riktige forventninger og vet hva kommunen skal gi av kvalitet? Svar: Gode tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer som er synlige for brukerne. God dialog med bruker underveis i prosessene. Brukervennlige og levende hjemmesider. Være aktiv på sosiale medier. 20

21 Synlige ledere. Systematikk i brukerundersøkelser som legges som grunnlag i videreutvikling av tjenestene. Klare formulerte mål innenfor tjenesteenhetene, med klare gjensidige forventninger mellom brukere og tjenestene. Kapasitet og ressurser Kommunenes kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene er ulik. Kapasitet i denne forstand kan eksempelvis være antall ansatte med en viss kompetanse, omstillingsevne, fleksibilitet, antall rom, størrelse på bygg/anlegg, arealer, maskinpark, osv. - Hvordan vurderes kommunens kapasiteter og ressurser på ulike tjenesteområder? Svar: Generelt oppleves kommunens kapasitet og ressurser som begrenset og nøktern på de fleste tjenesteområder. Kommunen driver relativt effektiv tjenesteyting sett mot andre kommuner i Østfold, jfr. "Nøkkeltall for Østfoldkommunene, ureviderte KOSTRA-tall for 2014" (vedlegg 2). Innenfor pleie- og omsorgstjenestene har kommunen foreløpig tilstrekkelig kapasitet med antall sykehjemsplasser og bemanning i hjemmesykepleien. Ordinær hjemmehjelp, omsorgslønn og støttekontakttjenester ligger imidlertid på et lavt nivå. Det er tilstrekkelig sykepleierressurs i utetjenestene, men ikke i institusjon. Tekniske tjenester har de siste årene blitt styrket bemanningsmessig og har bedret sin kapasitet, men må likevel styrke sin kompetanse og organisering innenfor visse fagområder. Driftsenhetene fungerer godt med minimal bemanning (tre 100 % vaktmestere i forvaltning, drift og vedlikehold, i tillegg til tre 100 % driftsoperatører innenfor vei, vann- og avløp), og en særdeles liten utstyrspark, sett i forhold til andre kommuner. NAV er organisert i vertskommunemodell som har gitt et styrket fagmiljø og en mer effektiv tjenesteyting etter fysisk sammenslåing med nabokommunen Spydeberg. Kommunale barnehager i Hobøl har i mange år vært blant de mest kostnadseffektive av kommunene i Østfold, og holder et godt faglig nivå. Skolene i Hobøl har ulik kapasitet mht. elevplasser og tilstand på skolebygg. Ringvoll skole og Tomter skole har relativt god standard på byggene og har fortsatt god kapasitet til å ta i mot et økende antall elever. Knapstad barne- og ungdomsskole har imidlertid et betydelig rehabiliteringsbehov på bygningsmassen ved barnetrinnet, samtidig som kapasiteten mht. klasserom begynner å bli full. Alle skolenes gymsaler har større eller mindre oppgraderingsbehov. Skolene har tilstrekkelig lærerkompetanse per dato. Sentraladministrasjonen har blitt effektivisert vesentlig de senere årene, og har overtatt deler av det kontorfaglige arbeidet for tjenesteenhetene. Det er imidlertid et betydelig behov for å investere i kompetanse og maskinpark innenfor IKT både i sentraladministrasjonen og ute i tjenesteenhetene. 21