Figurer o *

Transkript

1 19 Norske ftdselsrater for ettrive aldersklasser, av jan M. Hoem, Er1mn Berge o7 Liv Hanson K NNHOLD L nnledning o * 2. Bereningsmatoder Karakteristiske trekk vej kurvene as Side Referanser *0 Figurer o * eee e*00 41 o 0 O e * nn,,,,dninç - et annet notat (Hoem, 1974) minner en av oss cm at aldersspesifikke befolkningsrater kan beregnes pa en rekke forskjellige mater. Noen regneeksempler der viser at beregningsmåten har betydning for resultatet. innevm,ende notat skal vi illustrere dette ytterligere ved å gjengi diagrammer over norske fødselsrater for kvinner i ettarie aldersklasser for hvert av årene 1968 til 1972, beregnet etter ulike metoder. Ratene er blitt regnet ut i Statistisk Sentralbyrå ved forskjellige anledninger og for ulike formål. ngen av dem er beregnet spesielt med samlet publisering for oye. Etter vår mening fir man imidlertid frem interessante og karakteristiske likheter og forskjeller når man ser de ulike fodselskurvene under ett, sa vi gjengir dem samlet i fi urene 1 til 5. x) Vi vil takke Helge Brunhorg for kommentarer.

2 20 2. Beregninc.smeoder 2A. pa alle figurene representerer den heltrukne kurven fødselsrater pr kvinner i middelfolkemengden etter morens alder i fylte år ved nedkomsten. Disse ratene er beregnet etter formelen (i) Fx (n) `-' 1n-1)+L(n)} Xx De finnes publisert for arene hos Brunborg (1973a), tabell 3.4. Den stiplede kurven representerer fodselsrater pr kvinner i middelfolkemengden etter morens alder i fylte ar ved utangen av aret. De er beregnet etter formelen (2) Siden ratene ikke har vært publisert for, gjengir vi tallene for årene i tabell 1. Pi figur 1 representerer den prikkede kurven fødselsrater pr kvinner ved årets begynnelse etter morens alder i fylte år ved nedkomsten. Formelen er (3) Fx (n) L x-1 (n- For noen formål er det bensiktsmessi å regne ut ratene etter formelen (4 ) Fx (n) L x- 1 (n-1). For årene 1971 og 1972 er ratene beregnet etter formlene (2) og (4) sålike at det ikke or mulig å se noen forskjell på de tilsvarende. kurvene i et diagram. Vi har derfor hare plottet kurvene beregnet etter (2) og utelatt kurvene beregnet etter formel (4). alle tellerne har en regnet med levendefødte barn av begge kjønn.

3 21 2B- Etter det system for symbolisering av beregningsmetoden som er gjengitt i underkapittel 8 1) hos Hoem (1974), er de fire beregningsmetodene altså fend -.: Formel (1): Formel (2): Formel (3): Formel (4): Formel (3) er a betrakte som et substitutt for formel (4). Da beregningone etter formel (3) ble utført, forelå ikke fødsels-dataene for 1968 organisert etter morens alder ved årets utgang.

4 2' Tahli 1. Norske fodselsrater pr kvinner i middelfolkemengden etter morens alder i fylte år ved utgangen av året (formel (2)). Alder :i , OL 00 ***** O o , ***** C, * , OW 04, , , OO OO , c O

5 23 3. Karakteristiske trekk ved kurvene 3A. De kurvene vi gjengir, har enkelte i5yenfallende trekk som vi skal nevne. Vi skal da (i) sammenlikne de kurvene vi har for ett cg samme observasjonsår, (ii) sammenlikne utviklingen av den enkelte kurve fra ett observasjonsår til et annet, og (iii) sammenlikne kokort og, periodeeffekter i kurvene. 3B. Når antall fodsler organiseres etter morens alder i fylte år ved nedkomsten, slik at en får frem observasjoner av F cl (n), vil mødrenes eksakte alder gjennomsnittlig ve et halvt år høyere ved nedkomsten enn nar fødslene organiseres etter morens alder i fylte år ved rets utløp, slik at en får frem observasjoner av FO (n). Dette gjenspeiles tydelig i fiurene ved at den heltrukne kurven ligger over den stiplede for je lavere aldrene, mens den stiplede ligger høyest i de høyere aldrene i den fruktbare perioden. Den prikkede kurven loper tilsvarende. Legg merke ti3 at den prikkede kurven for 1963 er beregnet etter formel (3), og at den oppforer seg helt i trd med den forklaring vi nettopp ga. Brunborg (1973b, 4. 3 og -2.3.) har for diskutert momenter som disse. 3C. Ratene i tabell 1 er altså beregnet etter formel (2). Tallene kan lett omorganiseres etter ft,dselskull, og en kan da undersøke om det store fallet i fruktbarheten fra 1960 til 1972 ser ut til å v -cre dominert av en kohorteffekt eller av en periodeeffekt. Kc,horteffekten vil vc-xe viktigst dersom endringene i fdselsratene i de enkelte aldre først og fremst er knyttet til fødselskullene. Periodeeffekten er vi )<- - tigst hvis endringene i.forste rekke følger kalenderåret. tabell 2 har vi stilt opp endringene i den aldersspesifikke fødselsraten siden forrige kull for en del kohorter og aldre. Vi kan f.eks. lese der at fçaiselsraten pr årige kvinner sank med 11.4 fra kohorten født i 1946 til fødselskullet fra ( var fødselsraten for alder 23 i tabell 1 lik var den Differansen er 11.4.) Dersom det nå var noen merkbar kohorteffekt på fruktbarheten over disse drene, burde tallene i hver linje i tabell 2 være av noenlunde samme størrelsesorden. hvert fall br de ha samme fortegn. Det er mulig at

6 24 en kan spore en slik effekt for de eldste kullene her, men tallene for de yngste kohortene følger ikke noe slikt monster. Det er vanskelig å se noen slik kohorteffekt for kullene fodt etter ca Det er mulig at kohorteffektene er mer langsiktige utviklingstendenser, slik at en ikke kan vente a finne noen saxlig utvikling fra en kohort til den neste, mens et monster bør komme fram om en sammenlikner endringer kohortene i mellom for flere par av kohorter. tabell 2 skulle dette i så fall gi seg utslag i at tallene i en og samme kolonne var av noenlunde samme strrelsesorden, og i hvert fall at de hadde fast fortegn. gjen er det mulig at en kan spore et slikt monster for kohortene fra for ca. 1945, men for de yngre fødselskullehe finner en det ikke. Diagonalene i tabell 2 gir oss aldersspesifikke endringstall fra ett kalenderår til det neste. Hvis det er noen utpreget periodeeffekt til stede, bor en kunne se et monster i disse diagonalene. Et slikt monster framtrer også ganske tydelig. Med unntak for de aller laveste aldersgruppene har det vært fruktbarhetsnedgang hvert år. Den sterke nedgangen fra 1969 til 1970 skiller seg klart ut ved at tallene i den tilsvarende diagonalen er sterkt negative. Over årene 168 til 1972 har det altså vart en dominerende periodeeffekt i fruktbarhetsutviklingen. den utstrekning en her kan tale om en merkbar kohorteffekt overhodet : gjor denne seg bare gjeldende for kohorttene fodt for ca

7 25 r-.4 CV 01 /0' 01 C) 4f" Cr1 1 CY) w 1-4 Cr) CN Cr) C) tf) Cr) a,r) xr a\ a a a r.-4 CO al,r) in N C') al 4" in r-1 CD N. r-4 CO v. C) CN 0 01 c.) r--4 e-4 CO C r--1 ft 4P CD 111 w w 0'1 M r-4 r- 0. e.. CV N. 00 CV Ci) w w w. w. v.-4,f) N N CV 0. CL) (N r-4 r-4 Cf) "0 P S. C) L- rt:i 1..4 CX) ,-4 w w em w. 0.1 <4 in cp on N N r CV r-,. 0. a) octi. CO CV 00 CO (1) «««,. P...t 0 Ln (N 0 N r-1 r Q) Ln C).., ,..4 cn t.) Cr) r...1 V) cn N r...4. '*.. $.4. (i).. 4.) (Ni in 1/40 r...4 R w. w w w. P CJ01 Cn r.4 Cn ow cn N r...4 w 6 r.-4 CD o CJ) cn,.,0 Ce-.1 e. r..4 w w eft w ep 4.4 N CV Cn ON N O w 14.4 CV Cr) en 0 CY) r- i Cd) Ca4 CV Cn 4) CX) «cn en a) r-4c C CO r-.4 r4 a) cr. o N- ra C) "d Cl) c r-4 v-4 Q) CJr-4 C) C;7\ CO 1/41:,) Ln ch co,c) tf) lf) Cr) CT) C egt1 r-4 r-4 r- r- r--4 r-- r-4 e-4 r--1 r--1 r-4

8 26 3D. Lì oss til slutt sammenlikne utviklingen av de heltrukne kurvene over disse observasjonsårene. (De stiplede kurvene har en analog utvikling). Dette er år da en har hatt et kraftig fall i fruktbarheten her landet. Det samlede fruktbarhetstall har utviklet seg som vist i tabell 3. (Se også diagram 1 hos Ridens og Tonnesen (1974)). Det var et jevnt fall i fruktbarheten fra 1966 til 1969, et kraftig fall i 1970, liten endring i 1971, og et nytt kraftig fall i (Forelopiue fall ror 1973 tyder på et fortsatt fall). Tabell 3. Samlet fruktbarhetsfall for Norge, (1) ( *..... co., * *. e (1) Fodselsrater pr kvinner i middelfolkemengde etter morens alder ved nedkomsten, summert f.o.m. alder 15 t.o.m. alder 49, dvs. 49 $ E F. (n)/{;1, (n-1) +(n)). X 'Xx x=15 Kilde for : Brunber, (1973a), tabell 3.4. (2) Tilsvarende summerte ftdsclsratcx pr kvinner i middelfolkemengde etter morons alder yeti utgangen av.iret, dvs E F (n-1) + ;L (n)l. x- x x=15 Kilde: Tabell 1.

9 27 Brunborg (1973a 3.4) har imidlertid vist at utviklinen er forskjellig i de ulike aldersklasser, og dette gjenspeiles i ware kurver. (i) De yn ste kvinnene, 20 år og under: Fodselsratene for disse -ildrene har vrt forbausende stabile over årene For de aller yngste (15-16 år) har det allikevel vært en liten oppgang. (ii) Kvinene - de sentrale aldrene, fra ca. 21 år til ca. 30 år: Fødselsraten gikk stort sett svakt ned fra 1968 til 1969 og sterkt ned i De var stort sett stabile i 1971, og gikk så ned igjen i mest i aldrene under 25. (iii) De eldre kvinnene, ca. 30 år og over: Fødselsratene har stort sett vist en jevn nedgang over perioden, men med relativt små endringer fra 1968 til 1969 oz fra 1970 til 1971.

10 28 Referanser.,J Brunbarg, Helge (1973a): "Statistisk Sentralbyrås befoknînsprognosemod1l V. Framskrivinga 1Y Bakgrunnsmateriale og kommentarer til resultatene. Arbeidsnotat 10 73/14. Brunborg, Helse (19735) - 'Statistisk St:ntralLyrE_s bt_fo1knin7sprcznosemodell X. Framskrivinga Teknisk dokumentasjon. Arbeidsnotat 10 73/15., Hoem, Jan M. (1974): "Beregning av befcakningsrater'. Arbeidsnotat 10 74/22. L42, Rideng, Arne og Bjorn Lied Tonnesen (1974): -Regionale befolkningsframskrivinger. Navaxende opplear, og utviklingsplaner Statistisk Sentralbyrå, Artikler, nr,

11 t) ) eg3-4 oc 01 0) ci) > cd cd 4-) Q) Q.) s. bi) Z cl) > 0 a) 4-4 (1) 4..) p CL) cf) 0 r-4 CU (f) 4-4 (1) $.1.. Cll a.) Ci) to ND CO (V d)d ) 0,s, 0, (1.) 0.) ol),-... cl) -4 T.-4 A ct --4 r-4 4, CD CD C1.1-0 rc) P 'i, 'Li o al pri r-1 E E -z) (11 r-1 r- > P P ),.., Q) 000 cu 0 00 o. 0 o 0 co 0 o,-,4 (1) r4 40 r4 a) > 4-' > 4-' > 4,.... _ O... cn E E 0 o o cn CO o.. 0 4, 0..,Nd 0 ^c) 0 d) 0 7:) Q)4.4 Sl.,,--1 0,-.4 ocri., : p d) 40P (1) O_-f:).. > 0. > 29 -P 0 r4 4-1 d) CO 1-4 E cr, w r- sa. C/3 ri CO CD a) Ei). -", C) $.4 P4-44-4P..1 Q) aj0) 0d.) a) 4-4 ''t) 4-, ),-i ct 4-4Q- o- 0r.',4 <4 00«i00 < 4 $.4 O C/0 r-1 a.

12 $.404. W OO 00 o 0 0 cd W -H td) o 0 co 04-J 0-0 O W $.4 act 30 '14). 3:,g - x rs - d re. 1.42

13 bo (1) (30 61) a) a) $.1 0 '4.40 $.4 a) _a 4-1 4) $.1 (1) 7;) Z (1) $.4 cl) 44 $.4 Cri S.4 0 C/).. cl) 00 O 0 a) a) O i 1:1) r, O E $.4 CD a) 44 * 00 O 0 O ro 4-4 cl) Eo o o 0 4.J 0 0 cu 31. cn ) -7J ) 0 E cr) rncy, ti) 0. 0 cn 0,)0 41 a) 0 $ CD n -.1,-.4 o cz -0. Q.) $.4 a) 0. W ro'o ca P4 <4 ro-., o

14 32 4) 04) r4 4) r, 60 - ba. CU (1) a) a). o 7i 7i,.. to ot) co > 0 0 $4 cd w a) o E E 44 0 d) (1),--..- cd r., r, CU,L , 4, d) r- r.- Q) 4, di a) -d ro -o a) s 7J 71 b.4 p 4,-, E E o -ci Z 0 r-i r-i Q) P > P O CD a) (1) OD 4, ), E 0w,A S4 w,..4 to CL) > 4, > 4, 4,,- cn..- cci cl) E $ o 0 cn cn o CD CD 4-4 CD 7i Ow CL) > W P cn,-",, occi '0 X -0 rc, 4-4 P a) $.-1 a) P Ca. > at, > a) a) -0 P P $-,.., --s4 0 () cu cd (3) -44.J.., CD. c'd. cd,-.4 r-4 e,--. P4 <4 g:4,,,4.) u) ch CL) til) Oa cf), cn c,13 cu ct) 0 -c (1)..-.". -1 P o fa0 r-i r, or% 74 e r4. er. o

15 ot o Z o