Strukturmodeller for framtidas skoler og barnehager i

Transkript

1 Strukturmodeller for framtidas r og barnehager i Rennebu kommune Pedagogiske, økonomiske og kretsmessige Forhold Fire modeller er utredet etter møtet den Torbjørn Norland Skolerådgiver Rennebu kommune

2 På bakgrunn av en prosess i styringsgruppa har en ønsket utredning av de nedenfor nevnte modeller. Andre modeller har vært utredet, drøftet og forlatt. Kriteriene for utredningene er listet opp under. Strukturmodeller for framtidas r og barnehager i Rennebu. Bestilling til administrasjonen ang. utredning om følgende modeller: 1. Dagens - og barnehageorganisering videreføres. 2. Nedleggelse av Nerskogen. Elevene overføres til Berkåk. Barnehagene i alle kretser opprettholdes om minimum seks brukere benytter seg av tilbudet. 3. Nedleggelse av Nerskogen og Innset. Elevene ved Nerskogen og Innset overføres til Berkåk. Barnehagene i alle kretser opprettholdes om minimum seks brukere benytter seg av tilbudet. 4. Organisering av Innset trinn og Nerskogen, trinn, og der tilhørende barnehager som oppvekstsentre. Elevene på trinn fra de to ne overføres til Berkåk. Det er ikke foretatt en rangering modellene i mellom. I utredningen vil man vurdere følgende kriterier i og barnehage: 1. Pedagogiske forhold: læringsmiljø, fagmiljø og profesjonell ledelse er sentrale faktorer. 2. Økonomiske forhold: Transport, driftsutgifter og investeringsbehov. Godkjenningskrav fra andre med økonomiske konsekvenser. 3. Kretsmessige forhold: Samfunnsmessige faktorer utenfor og barnehage. I disposisjonen av dokumentet er pedagogiske og kretsmessige forhold presentert under de ulike modellene. Disse er utredet av rådgiver. De økonomiske forhold er utredet av økonomirådgiver, og er presentert samlet under ett i den siste delen. At denne utredningen ikke er splittet opp og økonomiske konsekvenser synliggjort under hver modell, skyldes at det er noen betingelser som ligger til grunn, og at disse kan bli borte i en oppsplitting. Det er derfor viktig at økonomiske forhold leses under ett. 2

3 Faktorer som har innvirkning på vurderingen av - og barnehage -strukturen: 1. Ny lærerutdanning konsekvenser for fremtidig rekruttering av lærere i kommunene Rammeplan for ny lærerutdanning er gjenstand for endringer. Disse endringene gjøres gjeldende for nye studenter fra høsten Utdanningen av allmennlærere vil opphøre som et resultat av dette. Bakgrunnen er de siste års resultater fra tester av elevenes kunnskaper og SSBs undersøkelse av hvor mange lærere som underviser i fag de ikke har utdanning i. Dette gjør det nødvendig å tenke fagkompetanse for lærere på nye måter. I framtida må lærerstaben inneha den fagkompetanse n har bruk for, dvs. en god sammensetning i staben for å løse utfordringen faglig god undervisning i alle fag på alle nivå. Det må tenkes dimensjonering både kvalitativt og kvantitativt av lærerstaben. Dette kan føre til at ne må være av en viss størrelse både for å dekke fag, men også for at lærerne skal ha nok timer til å fylle en 100 % stilling. Lærerne må undervise flere grupper i færre fag, i motsetning til i dag, der de har mange fag i få grupper. Om man opprettholder små r, har man imidlertid mulighet for at noen lærere underviser ved flere r, slik tilfellet er for kulturn. Da blir konsekvensen at man bruker tid på forflytning og kan risikere mangel på tilhørighet til en arbeidsplass. Høymiljøer beskriver den nye modellen som distriktsfiendtlig. Dette kan kompenseres ved å etablere større r eller å samarbeide om bruk av arbeidskraften mellom små r og/eller kommuner. Bakgrunnen for å endre lærerutdanningen er ønsket om å styrke lærernes kompetanse gjennom å tilføre de bedre fagkompetanse. Man vil styrke fagkompetansen ved å gi en forsterket opplæring i de fag læreren skal undervise i. Samtidig legges det opp til styrking av pedagogikkfaget for bedre å fange opp aldersmessige variasjoner og egenarter. Lærerstudentene skal ved opptak velge om de vil undervise i trinn eller fra trinn. Dette tyder på en vekting mot kvalitet heller en kvantitet på fagkompetanse og pedagogisk kompetanse. Dette kan forsterke kravet til førlærerne om videreutdanning for å få kompetanse til å undervise i n. Skolens bruk av førlærere er redusert, etter en periode der de var ønsket inn i n. Denne innstrammingen kan forsterkes ytterligere etter ny lærerutdanningsmodell. Om førlærerne videreutdanner seg, slik at de oppfyller kravet til fagkompetanse i n, vil det imidlertid også i tiden som kommer være gode muligheter for forlærerne til å jobbe i n. Utformingen av den framtidige lærerutdanningen pågår, og den vil bli iverksatt fra høsten Anbefalt maksimal total reisetid en vei Sør-Trøndelag fylkeskommune har i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet en veileder for skyssreglement for grunnne. Her brukes begrepet anbefalt total reisetid en veg som summen av beregnet gangtid + reisetid + ventetid. Det blir vektlagt at det er særlig viktig for 6 åringene at skyssen blir organisert slik at den totale reisetiden blir så kort som mulig. Videre påpekes det at i den grad det blir ventetid, er kommunen ansvarlig for å organisere tilsyn. Anbefalingene er som følger: 45 min. for trinn 3

4 60 min. for trinn 75 min. for trinn 3. Overtallighet Innledningsvis er det viktig å påpeke at det uavhengig av hvilke av de følgende modellene Rennebun organiseres etter, ikke vil oppstå en overtallsmessig situasjon med tanke på lærerstaben. Det vil heller dreie seg om hvor mange nye lærere som må rekrutteres inn i Rennebun avhengig av modell. Modellutredning Modell 1 Dagens - og barnehageorganisering videreføres. Denne modellen innebærer ingen endringer i organiseringen av Rennebun. Alle ne drives videre med de tidligere omtalte pedagogiske svakhetene dette innebærer for de minste enhetene: Lavt elevtall. Få elever gir lite sosialt og faglig spillerom. Læring skjer i en sosial kontekst. Læring mellom elever er et viktig element i læringsprosessen Få ansatte. Mye den samme problematikken som for elevene, men stor utskifting av arbeidstokken kan være en tilleggsutfordring Utfordrende utviklingsarbeid. Å utvikle felles kompetanse, kultur og holdninger kan være utfordrende innenfor ei lita personalgruppe som kan ha lite fellestid pga deltidsstillinger Teknisk- og kostnadskrevende IKT faglig utviklingsarbeid. Det trengs å satses på dette feltet i Rennebun. Etter dagens struktur blir dette ressurskrevende Økonomisk er dette en kostnadskrevende modellen. Gjennom en elevreduksjon vil kostnaden pr. elev øke (Kostratallet i dag er ca ), mens statlige overføringer for barne- og ungdomsgruppa vil synke med lavere populasjon (ca pr person) Sentrale føringer uten øremerkede midler, som SFO/ leksehjelp og timetallsøkning for 2010, blir tunge løft for enhetene i dag. Man får tilleggsoppgaver som skal oppfylles innenfor en liten budsjettmessig økning. Ved færre enheter vil statlige overføringer fordeles på et mindre antall enheter Fortrinnet med denne modellen ligger imidlertid i at alle grendene opprettholder sin lokal. Dette gir en sosial gevinst og en kortere reisevei for elevene (en opprettholdelse av transportmessig belastning). At grendene beholder n sin blir av mange uttalt som et sentralt argument i strukturdebatten. Rent faglig kan man da ha motiv utover elevenes opplæringstilbud i fokus. Dette er nærmere beskrevet i de tre påfølgende modellene. Pedagogiske fagmiljøer har i den senere tid uttrykt behov for å vurdere små r, da de kan ha vansker med å oppfylle elevenes utviklingsbehov (Peder Haug). 4

5 Elevtallsutvikling pr Barn født i år: Berkåk 1. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Voll 1. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Nerskogen 1. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Innset 1. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse

6 SUM Sum barnetr Ungd.trinn Sum Modell 2 Nedleggelse av Nerskogen. Barnehagene i alle kretser opprettholdes om minimum seks brukere benytter seg av tilbudet. Nerskogen har hatt, og fortsatt har, utfordringer i forhold til elevenes opplæringsmiljø. Dette kan være tilfeldig, men da det oppstår vansker i samspillet på brei basis, både mellom foreldre, ansatte og elever synes det som en krevende oppgave å bryte mønsteret, selv om personsammensetningen endres. At vi får store endringer i personalet fra år til år, at vi for året har en assisterende rektor med meget lang erfaring som rektor, og som har stor kompetanse på generelt og også kjenner Nerskogen godt, viser at det som kan være med på å kompensere for svakheter, ikke har hatt ønsket effekt. Et lite antall personer/elever gir få rollemodeller. Enkeltpersoners egenart vil påvirke utviklingen til de øvrige i stor grad. Å se egen utvikling, læring og kompetanse på bakgrunn av et så lite antall, kan skape et urealistisk selvbilde for eleven både i positiv og negativ forstand. Uansett vil det være uheldig for videre utvikling. Etter denne modellen blir Nerskogen og Berkåk sammenslått, med lokalisering på Berkåk. Dette innebærer at alle elevene fra Nerskogen må transporteres i buss til Berkåk. Samlet reisetid vil ligge innenfor det anbefalte, men pga klimatiske forhold, kan skyssen oppleves som mer belastende enn hva vurdering av reisetid alene tilsier. Pedagogiske konsekvenser innebærer at elevene som overføres tar del i et større faglig og sosialt fellesskap. Samtidig utvides den eksisterende elevgruppa på Berkåk. Denne n opplever også en elevtallsreduksjon. Ved sammenslåing av de to ne vil samlet elevtall bli så høyt, at sosialt og faglig mangfold blir styrket og bedre ivaretatt. Elevtallutvikling pr Berkåk og Nerskogen sammenslått fra 2011/12 Barn født i år: Klasse Klasse Klasse

7 4. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Modell 3 Nedleggelse av Nerskogen og Innset. Barnehagene i alle kretser opprettholdes om minimum seks brukere benytter seg av tilbudet. Om det legges ned to r, Nerskogen og Innset, vil elevene som går ved disse to ne få sitt opplæringstilbud ved Berkåk. Dette vil tilføre elevene de kvaliteter et faglig og sosialt større miljø innebærer. Elevene vil kunne speile seg sosialt og faglig i ei større gruppe, finne sosiale arenaer, velge venner og utvikle seg innenfor et større fellesskap. Lærerne vil ha et større faglig fellesskap, ha et fagfokus som ikke favner så breit, ha kollegaer å støtte seg til og over tid utgjøre ei stabil gruppe. Man vil spesielt for elevene fra Innset påføre en skyssmessig belastning. Denne må man tilstrebe å begrense ved å sette inne lokal skyss med flere skyssmidler til et samlingspunkt på f. eks Ulsberg, for så å skysse elevene i en buss til Berkåk. Retur må organiseres på samme måte for å redusere belastningen. Konsekvensen for Berkåk er at man vil få et samlet elevtall som ligger over dagens elevtall. Det samlede elevtallet vil utgjøre maksimalt 42 elever flere enn hva tilfellet er om de to ne blir opprettholdt. Dette har n kapasitet til å ta imot, vel å merke med noe liten margin enkelte år. I sin helhet vil både elevene som tilkommer Berkåk og de elevene som i dag går på denne n ha en faglig og sosial gevinst i en elevtallsøkning. Berkåk vil på ingen måte bli en for stor enhet med ca 140 elever på barnen, og ca 100 elever på ungdomsn. For Voll sin del vil ikke en nedleggelse på Innset og Nerskogen gi store endringer. Rektor ved denne n vil få færre kollegaer å samarbeide med. Dette blir imidlertid kompensert ved rådgiver, som er en tett samarbeidspartner også i dag. For øvrig vil det være to rektorer som vil utvikle og støtte hverandre også ved denne modellen. For rektor på Berkåk vil reduksjon av rektor ved Innset bli mindre merkbart, da denne enheten har en egenart som gjør at man har mest kontakt med rådgiver. At rektor ved Berkåk vil få en reduksjon i sitt ansvarsområde gjennom at rektoransvaret for Nerskogen frafaller, vil utvilsomt ha en positiv betydning for den samlede arbeidsbelastningen. 7

8 For lærene på Berkåk vil sammenslåing av Innset, Nerskogen og Berkåk ha noen betydning. Dette skyldes at lærertettheten vil bli mye lik den som er der i dag, men at elevtallet i klassene vil gå opp. Dette innebærer en mer rasjonell drift, men kan også påføre lærerne en økt belastning gjennom større grupper. Gruppestørrelsen vil imidlertid ligge godt innenfor det akseptable (det er ikke noe lovkrav til dette lenger). Rektor må organisere undervisningen i lys av rammevilkår og samlet driftsbudsjett. For Nerskogen og Innset vil en nedleggelse være uheldig. Å miste et samlingspunkt i bygda, som det n utgjør, vil ha uheldige konsekvenser. At barnehagetilbudet opprettholdes, at bygningsmassen består og eventuelt drives som et grendehus, og at både Nerskogen og Innset har en mer sentrumslokalisering enn det tilfellet var på Havdal, vil redusere den effekten som mange frykter. Denne frykten kan bygge på det folk i Havdal krets formidler av sine erfaringer. Det er imidlertid viktig å påpeke ulikhetene mellom Nerskogenog Innset krets i forhold til Havdal krets sin egenart. Å kompensere for en nedleggelse blir en utfordring som befolkningen må stimuleres til og kommunen legge til rette for. Elevtall ved overføring av alle elever fra Nerskogen og Innset til Berkåk Barn født i år: Berkåk Tall pr Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM

9 Modell 4 Oppvekstsenter Generelle tanker omkring oppvekstsenter bestående av barnehage, og SFO: Oppvekstsentre må ikke bli for små. Fire ansatte er et minimum. Erfaringer fra Melhus kommune og Midtre Gauldal kommune er gode for oppvekstssentre med 40 barn og fire ansatte. Disse kommunene sine oppvekstsentre er imidlertid betraktelig større enn hva tilfeller er for de som følger i denne utredningen. Kompetansekravet til de som skal undervise i n er 60 studiepoeng i begynneropplæringen i skriftlige fag. Forlærere må ha 6-10 års pedagogikk, som er et års studium. Kommentar til bruk av forlærere i n: Endring i forskrift medfører at førlærere uten videreutdanning ikke lenger kan bli tilsatt for undervisning på 1. årstrinn i grunnn. Det er i hovedsak to forhold som er bakgrunnen for innføring av de skjerpede kravene til tilsetting for undervisning for førlærere på barnetrinnet i grunnn. Det ene er økende vekt på lese- skrive- og regneferdigheter på 1. årstrinn i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det andre er at kravet om to pedagoger i store klasser/grupper på 1. årstrinn har falt bort. Andre personalmessige kommentarer: - Det er andre krav til utlysinger av ledige stillinger i n enn i barnehage jfr.kap 10. i Opplæringsloven. - Det er gunstig med felles bruk av assistenter og andre ansatte både i, barnehage og SFO. - Felles ledelse innebærer en økonomisk besparelse, men det ligger noen faglige utfordringer i dette. Disse kan imidlertid begrenses/reduseres ved bevissthet og tiltak ved organisering og tilsetting. Driftsmessig utnyttelse av samlet personale, bygningsmasse, og eventuelt andre områder, innebærer fordeler som kan gi en positiv effekt. Nerskogen Oppvekstsenter Fullt barnehage tilbud og trinn. Se modell 2 for å se det følgende i sammenheng. Et oppvekstsenter innebærer: en reduksjon av ei lita elevgruppe til å bli enda mindre tilførsel av yngre barn fra barnehagen ei mer sammensatt personalgruppe utdanningsmessig antall ansatte forblir på omtrent samme nivå 9

10 Dette gir små forhåpninger om at opplæringstilbudet for trinn på Nerskogen vil styrkes gjennom organisering som oppvekstsenter. Sårbarheten i et lite miljø blant barna, de ansatte og foreldregruppa gir fortsatt store utfordringer. Et lite antall personer/elever gir få rollemodeller. Enkeltpersoners egenart vil påvirke utviklingen til de øvrige i stor grad. Å se egen utvikling, læring og kompetanse på bakgrunn av et så lite antall, kan skape et urealistisk selvbilde både i positiv og negativ forstand. Uansett vil det være uheldig for videre utvikling. For elevene på trinn vil elevenes utvikling bli godt ivaretatt gjennom at opplæringen finner sted på Berkåk. For elevene som vil gå på oppvekstsenteret blir veien uforandret i forhold til i dag. Dette innebærer ingen endringer i forhold til dagens praksis. For elevene på trinn vil imidlertid skyssen bli en ny faktor. Daglig skyss fra Nerskogen til Berkåk innebærer en busstransport på 35 min en vei. Dette er godt innenfor den maksimale anbefalte reisetid på 60 min. for denne aldersgruppa. For året er undervisningen gitt ved Berkåk på torsdager. Erfaringene med denne ordningen er positive både skyssmessig og opplæringsmessig. Busselskap og uttrykker at skyssen blir ivaretatt på en måte som ikke står til hinder for god læring. Elevenes opptreden på bussen betegnes som god av busselskapet. Nerskogen og barnehage er ikke godkjent i dag. Godkjenningskravet må sikres uavhengig av modell for videre drift. Kostnaden for utbedring av bygget er i dag anslått til ca 1,5 mill. Kostnaden for godkjenning ved oppvekstsenter er ikke beregnet. Inne- og uteareal er store nok slik de framstår i dag. Innvesteringer utover overnevnte er ikke nødvendig. Ledelse, lærerkrefter; kompetanse, fagmiljø Denne modellen innebærer at man vil ha en enhetsleder til stede som har et fagansvar for barn mellom ett og ti år. Dette innebærer at man må ha kompetanse som går utover det man blir rt for i sin høyutdanning, der forlærere / styrere utdannes for å gi barn i alderen ett til fem år et godt faglig grunnlag. Innen lærerutdanningen, allmennlærerutdanningen, er det barn i alderen 6-15 år som er målgruppa. Bredden i fagkunnskap må søkes kompensert ved ring og etablering av kompetansearenaer både lokalt og interkommunalt. Sammensetningen av personalet må også ivareta hele fagfeltet. Å lede ei personalgruppe som har ulik fagbakgrunn kan skape utfordringer. Ulike rettigheter som arbeidstaker kan forårsake splid i arbeidstokken. Samtidig viser det sag at om man har store nok enheter har oppvekstsenter vært en god driftsform. På Nerskogen vil imidlertid et oppvekstsenter i dette aldersspennet ikke innebære et større samlet barnetall enn For å drive en enhet med så få brukere trengs det få ansatte, noe som vil føre til et lite og sårbart miljø for sosial og faglig utvikling. Det kan være gunstig for barna å møte de samme voksenpersonene i n som i barnehagen. Dette kan sikre overgangen, men det kan også ligge utfordringer i godt samspill og å gi nye sosiale erfaringer i at antall møter med ulike voksne reduseres etter denne modellen. 10

11 Statistikk elever 1. Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Barnetall i født fordelt på fødselsår Fødselsår Nerskogen Sum 9 Antall barn i føralder, barn i barnehage og årsverk Nerskogen Barn i kretsen født Barn i barnehage pr 15. nov 09 6 Årsverk pr bhg pr 15.nov 09 1,44 Innset oppvekstsenter Fullt barnehage tilbud og trinn. Denne enheten vil ha mange av de samme egenartene som Nerskogen oppvekstsenter, men da antall brukere og ansatte vil være høyere, vil noe av sårbarheten dempes. Likevel vil ikke enheten oppfylle den anbefalte størrelsen med tanke på antall brukere. Antall ansatte vil imidlertid være nært oppfylt trinn vil få sin opplæring på Berkåk. Opplæringsmessig vil det være av stor betydning at reisetida gjøres så kort som mulig Dette kan medføre at Rennebu kommune må sette inn flere busser fra Innset oppvekstsenter, for at anbefalt samlet reisetid ikke overskrides. Hvordan dette best organiseres må bli opp til transportør, men her har Rennebu kommune et ansvar for at elevene på trinn belastes minst mulig. For trinn vil ikke en endring til oppvekstsenter ha skyssmessig konsekvens. Pedagogiske forhold: Læringsmiljø Dette synes nå godt ivaretatt på Innset. Etter en turbulent tid ved n, synes nå situasjonen å ha stabilisert seg. Selv om vi har hatt skifte av rektor to år på rad og flere nye lærere ble tilsatt i forkant av inneværende år, synes opplæringsmiljøet godt. For trinn vil det av mellom menneskelige faktorer ha liten betydning, utover at samlet brukertall reduseres, om Innset oppvekstsenter etableres. Om brukerantallet ved oppvekstsenteret er stort nok er vanskelig å vurdere, men at det ligger på et minimum med ca 11

12 20 brukere og der tilhørende få ansatte er ikke kontroversielt. Med barnas behov i fokus synes tallet lavt. På bakgrunn av dette, kan det som generelt omhandler små enheter, og som er listet opp under Nerskogen oppvekstsenter, også gjelde for vurderingen av Innset oppvekstsenter. Innset 1. Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Barnetall i født fordelt på fødselsår Fødselsår Innset krets Sum 18 Antall barn i føralder, barn i barnehage og årsverk Innset Barn i kretsen født Barn i barnehage pr 15. nov 09 7 Årsverk pr bhg pr 15.nov 09 2,30 Samfunnsmessige forfold for Nerskogen og Innset; faktorer utenfor og barnehage Med et oppvekstsenter lokalisert sentralt i bygda, vil de yngste barna bli gitt sitt tilbud i nærområdet. Dette innebærer en lokal tilhørighet og en sosialisering i sine hjemtrakter. Dette er viktige faktorer i enhver oppvekst. At det blir gitt et tilbud lokalt innebærer også mindre tid til transport, noe som øker tid til lek og aktivitet i sine nære omgivelser i fritida. At bygda har en institusjon som samler flere av innbyggerne hver dag, at de slipper å transportere de minste barna langt og at de minste går i barnehage heller enn å gå hjemme pga lang reisevei, har betydning for barna, foreldrenes sosiale liv, deres restarbeidstid og mulighet for å utnytte den, og generell utvikling i lokalsamfunnet. 12

13 Berkåk og Rennebu ungdoms m/voksenopplæring Konsekvenser ved etablering av oppvekstsenter på Nerskogen og Innset Som et resultat av at trinn overføres til Berkåk ved etableringen av to oppvekstsenter, vil elevtallet gå opp her. Elevtallet på ved n blir som følger: Barn født i år: Berkåk Tall pr Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM I tabellen kommer det ikke fram, men i etterkant av vil maksimalt elevtall på Berkåk bli 27 elever på et årstrinn. Dette er en topp som ikke vil gjenta seg så langt fram i tid vi kan se. Rektor uttrykker at 27 elever er over grensen på 25 elever pr rom, men at dette skal la seg løse i unntakstilfeller. Likevel er det viktig å merke seg at man har svært liten margin ved en overføring av mellomtrinnet fra Nerskogen og Innset til Berkåk. Utover denne toppen vil elevantallsøkningen på t rinn heller tilføre n resurser og kvaliteter heller enn å påføre begrensninger og belastninger. Elevtall mellom ansees å være en god gruppestørrelse. Vi ser for øvrig at for året 2013/14 og senere vil elevtallet ved Berkåk komme under 20 selv ved overføring av elever fra Innset og Nerskogen. 13

14 Tall samling: Elevtall pr Barn født i år: Berkåk Tall pr Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Voll 1. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Nerskogen 1. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM

15 Innset 1. Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Sum barnetr Ungd.trinn Sum Elevtall pr Berkåk og Nerskogen sammenslått fra 2011/12 Barn født i år: Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM Elevtall ved overføring av alle elever fra Nerskogen og Innset Barn født i år: Berkåk Tall pr Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM

16 Antall barn i føralder, barn i barnehage og årsverk Rennebu kommune Innset Vonheim Nerskogen Voll Totalt Barn i kretsen født Barn i barnehage pr 15. nov Årsverk pr bhg pr 15.nov 09 2,30 15,41 1,44 6,87 26,02 Barnetall i kretsene født fordelt på fødselsår Fødselsår Innset krets Berkåk krets Nerskogen Voll Sum pr årskull Sum NB! Tallene for fødselsårene 2004 til og med 2008 er hentet fra folkeregisteret 12. februar 2009, mens tall for 2009 er fødselstall hentet fra folkeregisteret pr 19. november

17 Vurdering av kostnader knyttet til strukturen. Notat nr. 3 datert KPG den Jeg viser til mine to tidligere notater vedr. kostnader knyttet til ulike strukturer. Utvalget har i møte den valgt å vurdere 4 modeller, hvorav den ene modellen ikke er vurdert tidligere. Følgende modeller: 1. Dagens modell. 2. Tre r. Nedlegging av Nerskogen. Barnehagene opprettholdes i alle kretser forutsatt at minst 6 barn benytter barnehagen. 3. To r. Nedlegging av Nerskogen og Innset r. Elevene fra disse to ne overføres til Berkåk. Barnehagene opprettholdes i alle kretser forutsatt at minst 6 barn benytter barnehagen. 4. Oppvekstsenter i Innset og Nerskogen krets med årstrinn og barnehage organisert i en enhet i hver krets årstrinn overføres til Berkåk. Voll som i dagens modell. Jeg har satt opp et budsjett for hver i de ulike modellene. Jeg har regnet på kostnadene knyttet til ne. Barnehagenes kostnader er ikke tatt med i regnestykkene. Dog har jeg lagt til grunn noen forutsetninger knyttet til drift av lokalene ved nedlegging av r. Jeg finner det vanskelig å regne på kostnadene knyttet til administrasjon/ ledelse av oppvekstsentrene pga at det ikke er tatt stilling til hvordan oppvekstsentrene skal organiseres. Skolene får tildelt ei budsjettramme. Skolene disponerer denne rammen fritt innenfor de lover og regler som gjelder. Når denne budsjettrammen fastsettes foretas imidlertid beregningen i flere deler: - En timeressurs som omregnes i ei lønnsramme - Lønn ledelse/ administrasjon som beregnes i forhold til vedtatt adm. ressurs - Lønn andre tilsatte som beregnes i forhold til godkjent bemanningsressurs - Drift av lokaler som beregnes med basis i erfaringstall for en treårsperiode. - Skoleskyss i forhold til antall elever m. skyss - Grunnressurs elevutgifter. En lik grunnressurs til hver av ne - Driftsutgifter i forhold til elevtallet. En fast ressurs pr. elev. Elevtallet pr. en fastsatt dato legges til grunn. Lærerressurser Modellen for beregning av timer er godkjent av HOO sak 24/09. Jeg har lagt til grunn samme lønnskostnad pr. time ved alle ne. I virkeligheten er lønnskostnadene pr. time forskjellig ved ne. Men dette varierer over tid. Endringer i strukturen vil føre til flytting av lærere mellom ne. Jeg har beregnet timeressursene for to år årene 2011/2012 og 2014/

18 Spesialundervisning og andre ressurser knyttet til enkeltelever kommer i tillegg til det jeg har beregnet. Ledelse/ administrasjon Skolene har i dag følgende ressurser til ledelse/ administrasjon (stillinger som rektor og ass. rektor): Berkåk, Rennebu ungdoms og Nerskogen Til sammen 1,9 årsverk hvor 0,4 årsverk er budsjettert på Nerskogen Kostnad Berkåk og Rennebu ungdoms: Kostnad Nerskogen : Voll 0,94 årsverk Kostnad Innset 0,68 årsverk Kostnad Jeg forutsetter at administrasjonsressursen ved Berkåk blir uendret ved endringer i strukturen. Likedan forutsetter jeg at ressursene i kommunens sentraladministrasjon ikke blir påvirket av endringer i strukturen. Oppvekstsenter Nerskogen og Voll barnehage har i dag enhetsleder i 100 % stilling og ass.styrer/ stedfortreder i 20 % stilling. Innset og Vonheim barnehage har enhetsleder i 100 % stilling og 20 % ass.styrer/ stedfortreder. Jeg finner det vanskelig å regne på kostnadene knyttet til administrasjon/ ledelse av oppvekstsentrene pga at det ikke er tatt stilling til hvordan oppvekstsentrene skal organiseres. Reduksjon i administrasjonsressursen med 20 % stilling tilsvarer ca kroner dersom en legger til grunn lønnsnivået for barnehagestyrer. Jeg har imidlertid ikke regnet med en slik innsparing. 18

19 Lønn andre tilsatte Dette omfatter lønn kontorpersonell, renhold, vaktmester. Nedlegging av r Ved nedlegging av r må vi fortsatt ha igjen en ressurs til drift av lokalene pga fortsatt drift av barnehage. Deler av Innset benyttes som samfunnshus. Jeg forutsetter en halvering av ressursene til vaktmester og renhold i de kretsene hvor n legges ned. Jeg forutsetter at kontorstillingen tas bort ved de ne som legges ned. Oppvekstsenter Jeg forutsetter uendret ressurs til vaktmester og renhold. Det er mulig at renholdsressursen kan reduseres litt ved reduksjon i elevtallet. Men det er vanskelig å anslå hvor mye dette utgjør. Skolene på Innset og Nerskogen har i dag hver en kontorressurs på 20 % stilling. Nerskogen og Voll barnehage har en samlet kontorressurs på ca. 20 % stilling og Innset og Vonheim barnehage ca. 40 % stilling. Jeg tar ikke stilling til hvor stor kontorressurs som kan spares inn ved etablering av oppvekstsenter. Drift av lokaler Dette omfatter: oppvarming, renholdsartikler, drift av bygninger, drift og vedlikehold utomhusarealer, eiendomsavgifter og forsikring. Det knyttet seg mange spørsmål til drift av nes lokaler ved endringer i strukturen. Jeg har lagt til grunn noen enkle forutsetninger vedr. drift av lokaler. Det lar seg ikke gjøre å beregne disse kostnadene nøyaktig før det tas standpunkt til fortsatt drift av lokaler som blir frigjort ved eventuelle endringer i strukturen. På Innset benyttes for eksempel deler av n som samfunnshus. To r Ved nedlegging av r må vi fortsatt ha igjen en ressurs til drift av lokalene pga fortsatt drift av barnehage mv. Jeg forutsetter en halvering av utgiftene til drift av lokaler i de kretsene hvor det foretas nedlegging av n. Oppvekstsenter Jeg forutsetter at denne ressursen blir uendret ved etablering av oppvekstsenter. 19

20 Det vil være mulig å redusere strømutgiftene dersom n disponerer mindre undervisningsareal enn i dag. Men det er vanskelig å anslå hvor mye dette vil utgjøre. Skoleskyss Elever fra Nerskogen. Ingen elever ved Nerskogen har skyss i dag. Ved overføring av elevene til Berkåk vil alle elever ha rett til skyss. Jeg har beregnet skyss fra Nerskogen til Berkåk en kostnad på pr. elev pr. år (tall oppgitt av fylkeskommunen) Elever fra Innset. Jeg vil innledningsvis understreke at det knytter seg stor usikkerhet til forutsetningene jeg har brukt i forbindelse med beregning av skyss-kostnadene for Innset krets. De fleste elevene ved Innset har skyss i dag. En god del har sikringskjøring. Kommunen må betale for oppsetting av egen drosje til enkelte av elevene som har sikringskjøring. Skoleskyssen er derfor meget kostbar ved Innset. Elever som overføres til Berkåk får rett til ordinær skyss hvor kommunen bare betaler ordinær billettpris. Jeg har lagt til grunn at elevene som overføres til Berkåk får skyss fra Innset til Berkåk en kostnad på pr. elev pr. år ifølge tall fra fylkeskommune. Enkelte elever får skyss på en lengre strekning (til en høyere pris for kommunen), andre elever får skyss på en kortere strekning. Jeg har som sagt lagt til grunn transport på strekningen Innset Berkåk. Ved beregningen av skyss med dagens struktur har jeg lagt til grunn samme gjennomsnittskostnad pr. elev som i året 2009/10. Denne forutsetningen er svært usikker. Men jeg vet ikke hvor elevene bor og om de således har krav på skyss i årene framover. Jeg vet heller ikke om det fortsatt blir behov for egen drosje. Ved etablering av oppvekstsenter har jeg regnet med vanlig billettpris for elever som transporteres til Berkåk (kr pr. elev pr. år). For elevene som skal gå ved Innset oppvekstsenter har jeg lagt til grunn samme gjennomsnittskostnad pr. elev som i året 2009/10. Denne siste forutsetningen er meget usikker. Driftsutgifter elevutgifter Skolene gis en lik grunnressurs på kroner. I tillegg en lik ressurs pr. elev. Ressursen pr. elev blir lik uansett struktur. Etablering av oppvekstsenter gir samme kostnad som i dag forutsatt dagens modell for fordeling av ressurser mellom ne. 20

21 Budsjett året 2011/ Dagens modell Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 220, ,3 53,1 515,3 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader Tre r - nedlegging av Nerskogen Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 250, ,3 492,2 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader

22 3. To r. Nedlegging av Innset og Nerskogen r Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 294, ,1 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader Oppvekstsenter ved Innset og Nerskogen r. Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 259, ,6 29,8 486,5 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader

23 Budsjett året 2014/ Dagens modell Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 228,7 125,2 63,2 41,7 458,8 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader Tre r - nedlegging av Nerskogen Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 252,3 125,2 63,2 440,7 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader

24 3. To r - Nedlegging av Innset og Nerskogen r Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 285,4 125,2 410,6 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader Oppvekstsenter ved Innset og Nerskogen r Berkåk Voll Innset Nerskogen Sum Elevtall Antall lærertimer 257,7 125,2 31, ,2 Lønn lærere Administrasjon Lønn andre tilsatte Drift av lokaler Skoleskyss Grunnressurs elevutgifter Driftsutg. i forhold til elevtall Sum kostnader Konklusjon Innsparingspotensialet ved nedlegging av Nerskogen : kroner Innsparingspotensiale ved nedlegging av Innset og Nerskogen r: 2,3 2,4 mill. kroner Innsparingspotensiale ved etablering av oppvekstsenter i 2 kretser: kroner. Nedlegging av Innset gir større innsparing enn nedlegging av Nerskogen. Innset er en større enn Nerskogen og har større kostnader til administrasjon, drift av lokaler, vaktmester og renhold. Overføring av elever fra Nerskogen til Berkåk gir en økning i skysskostnadene. Overføring av elever fra Innset til Berkåk gir derimot en reduksjon i skysskostnadene pga at kommunen bekoster sikringskjøring for mange av elevene ved Innset i dag. Ved overføring til Berkåk får elevene ordinær skyss. 24

25 25