Bakgrunn. Framveksten og spredning av kunnskapsfeltet for ledelse og organisering i helsetjenesten. Dag Olaf Torjesen Rokkansenteret

Transkript

1 Framveksten og spredning av kunnskapsfeltet for ledelse og organisering i helsetjenesten Dag Olaf Torjesen Rokkansenteret Bakgrunn Eksplosiv vekst innen kompetansefeltet for ledelse Fri flyt mellom business schools, konsulenter og praksis/profesjoner Faglige tradisjoner avløses av universelle kunnskapsidealer om ledelse Oversetting og transport av kunnskap globalt Hvordan har kunnskapsfeltet for ledelse i sykehus utviklet seg over tid? Ledelse i sykehus er mange sammenvevde prosjekter: Legenes ledelsesprosjekt Sykepleiernes prosjekt Statens ledelsesprosjekt (reformer, styring og strukturendringer Sykehus som del av et institusjonelt felt nasjonalt og globalt 1

2 Publikasjoner i Skandinavia innen tema ledelse i sykehus i perioden 1958 til Årstall Sykepleiernes ledelsesprosjekt fra 1945 De første amerikafarere: Helga Dagsland Teachers College (1952) Collumbia University NSF Sipender Anni Langeland Amerikansk general management + sykepleiervitenskap + demokratisk ledelse Noen generelle administrasjonsprinsipper (Dagsland 1980) (Dagsland (1980 s.53): Noen generelle administrasjonsprinsipper, kombinerer både det generelle ved administrasjon og ledelse, f.eks.: Administrator kan ikke delegere sin lederfunksjon, oppgaver bør vanligvis ikke delegeres til personer som har høyere kvalifikasjoner enn oppgaven krever, kontroll skal være kontinuerlig, minimal og effektiv, administrasjonens opptreden og problemløsing ventes å være i samsvar med bedriftens (institusjonens) målsetting, normer og kriterier, men også det demokratiske mellommenneskelige aspekter fremheves: enhver ansatt skal ha rett til å komme med sin sak til administrator ( den åpne dørs politikk ), individer og grupper finner størst tilfredsstillelse i et dynamisk miljø, hvor hver ansatt deler ansvaret for produktets og personers trivsel og vekst. 2

3 Dagslands begeistring for det personifiserte lederskap: En hel rekke ledende forretningsmenn er pasjonerte ledere, de har en dyp og genuin tilfredsstillelse av lederskapets utfordring og innhold. Selve problemene brukes av dem til å prøve krefter og lederskapspotensial, det er sportsånd i dem. De er slike ledere som vil bli kjernen i administrasjon som profesjon. Anni Langeland 1968 Personlighetstrekk og rolleoppfatning USA og Gordons Personlighetsinventorium: Undersøker norske ledende sykepleieres personlighet og identitet Benytter vitenskapelige metoder og kriterier fra amerikansk behaviorisme og personlighetspsykologi Positivistisk Tidlig begynnelse på funksjonsbeskrivelser, hva gjør sykepleiere i forhold til andre grupper Langeland og Gordon (1960): Manual for Survey of Interpsersonal Values: Resultatet er rimelig ut fra tidligere undersøkelser i amerikanske grupper...materialet tillater ikke generalisering, men antyder at det kan finnes sammenheng mellom sykepleiernes ansvarsfølelse og deres akseptasjon av lederskapsforpliktelsen. Dette styrker den antagelse at sykepleien ikke umiddelbart oppfattes å inkludere lederskap. (Langeland 1968: s

4 Tidlige lederskapsforståelser i sykepleien Ledelse en konstruksjon av flere faktorer Manglende lederskap sykepleierens rolleoppfatning Ledelse iboende i faget Siden ledelse mangler må ledelse være demokratisk Human relation fra USA + norsk arbeidssosiologi (Lysgaard): Arbeiderkollektivet Positivismestriden i sykepleien Hvor skal faget gå? Vitenskap vs. Omsorg Kari Martinsen tar et oppgjør med positivismen, hun gjenreiser omsorg og kallstanken og metafysikken gjennom Løgstrup og hermeneutikken. Konstruksjon av ledelse gjennom sykepleievitenskap Både den positivistisk inspirerte sykepleievitenskap og den hermeneutiske bidrar til å definere sykepleieres funksjoner, domener og rom i forhold til de andre. Etablerer et selvstendig vitenskapelig fag Etablerer og rasjonaliserer overordning og likestilling i forhold til leger, hjelpepleiere 4

5 Legenes legeprosjekt og Karl Evang Legitimerer ledelse gjennom vitenskap og teknokratisk samfunnsordning: We live in the age of technology. In our field the expert is bound to replace the lay administrator. If a democratic society is to function with the necessary efficiency, an increasing number of decisions will have to be left to the technical expert. (Nordby 1989: s 160). Medisinens ledelsesprosjekt Beslutnings og analyse paradigme i modernitetens høyalder Gav også iflg. Evang medisinere forrang framfor prof. ledere: En fast administrator som er lege kan beskytte sitt sykehus mot en hensynsløs medisinsk entusiasts overdrevne forslag, mer effektivt enn den administrator som ikke er lege, og dog som jeg før har nevnt, enkelte administratorer som er legfolk, har hatt suksess. Jeg antar dette skyldes at når det gjelder administrasjon i større målestokk, er det ikke eksamen som er avgjørende. Intellekt, takt og mot betyr mer en eksamensvitnesbyrd fra et universitet. Kunnskapsregimer og ledelsesregimer i norsk helsetjeneste Kunnskapssystemer og ledelsesregimer i norske sykehus Tidsperiod e Kunnskapsregime Humanistiske tradisjonsfasen Tro, kall (klerikalt/diakonalt) komplementær arbeidsdeling Ledelsesregime Nightingale autokratisk Selvledelse autonomt Moderhussystemet Medisinske teknokratiske fasen, Public Health Vitenskapsbasert Am.behaviorisme Medisinsk Evidens Public Healt, LEON Medikrati Medikrati Planregime Parallelle ledelseshierarkier General Management EBM Økonomisk handlingslogikk Sentralisert profesjonalisert ledelse Enhetlig ledelse Medikratisk korporatisme og Celledelte sykehus med Statlig styringsregime 5

6 Kandidater i helse- og sosialdaministrasjon Årstall Kandidater ved de regionale høgskolene I helse- og sosialadministrasjon Ole Berg Skolen Senter for helseadministrasjon Det ettårige kandidatstudie i helseadministrasjon ved senter for helseadministrasjon UIO fra 1986 Deltakernes bakgrunnstrekk Bosted Oslo, Østlandsområdet, Vestfold, Østfold: Telemark, Sørlandet Rogaland, Vestlandet Møre, Trøndelag Nord-Norge Utlandet Deltakere med dr.grad Kvinner Menn Leger/tannleger Sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, bioingeniører Andre (farmasi, ernæring, sanitetsbefal, psykologer, samfunnsvitere o.a. Antall deltakere totalt fra 1986 Antall som har fullført (fullføringsprosent 55) Sykepleie mer orientert mot GM enn legene 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 Medisinere Sykepleiere Andre PROFESJO 6

7 Konklusjoner Ledelse i sykehus et profesjonelt, statlig, strukturelt og insternasjonalt prosjekt Universitet, med fakultet, NSH, Lægeforneing og NSF Profesjonene pådrivere Overgang fra fagledelse til GM Både legene og sykepleierne har benyttet vitenskap til å legitimere ledelse Konklusjoner fortsettelse Betydelig kunnskapsoverføring fra USA Amerikalinjen amerikansk sykepleievitenskap + GM Legene helseplanlegging Public Health De regionale høgskolene (masseudanning) Senter for helseadministrasjon (Eliteutdanning) Videre segmenterting av sykehusorg. Lagdeling? 7