MØTEINNKALLING SAKLISTE. 77/14 14/479 Budsjett 2015, økonomiplan /14 14/755 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING SAKLISTE. 77/14 14/479 Budsjett 2015, økonomiplan 2015-2018. 78/14 14/755 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 77/14 14/479 Budsjett 2015, økonomiplan /14 14/755 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand 79/14 14/452 Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune 80/14 14/834 Kommunalteknisk VA norm 81/14 12/447 Felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger 82/14 14/456 Ungdomsplan 83/14 14/737 Søknad om kulturmidlar haust 2014

2 YMSE Drøftingssaker: Kommunereforma lokal organisering Balestrand Harald N. Offerdal Ordførar

3 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 77/14 14/479 Budsjett 2015, økonomiplan /14 14/755 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand 79/14 14/452 Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune 80/14 14/834 Kommunalteknisk VA norm 81/14 12/447 Felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger 82/14 14/456 Ungdomsplan 83/14 14/737 Søknad om kulturmidlar haust 2014 YMSE Drøftingssaker: Kommunereforma lokal organisering Balestrand Harald N. Offerdal Ordførar

4 Sak 77/14 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 1/14 Finansutvalget /14 Finansutvalget /14 Finansutvalget /14 Finansutvalget /14 Formannskapet Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 151 Arkivsaknr.: 14/479 Budsjett 2015, økonomiplan Vedlegg: Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av tekstdel Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av taldel Tiltaksliste datert frå møte finansutvalet Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 44 og 45 SAKSOPPLYSNINGAR Arbeidsgrunnlaget skal bestå av desse delene: - Handlingsplan og økonomiplan av Investeringsprogram - Oversyn over økonomiplanperioden - Vedlegg 1, Detaljert driftsbudsjett 2015 Rådmannen legg fram arbeidsgrunnlag for budsjett Arbeidsgrunnlaget er utarbeidd etter utkast frå dei budsjettansvarlege og i samråd med kommunalsjefane, men oppsummert og samanfatning er det rådmannen som står ansvarleg for. I arbeidsdokumentet er hovudfoksus så langt budsjett Endringar er omtala så langt ein kjenner til vesentlege endringar i høve til Formannskapet har føresett ar rådmannen legg fram eit arbeidsgrunnlag som er i balanse. Framlagt arbeidsgrunnlag for budsjett 2015 viser eit meirforbruk på kr Dette av di framlegg til statsbudsjett 2015 av , viste svikt i sentrale inntekter med kr i høve til først berekna..

5 Sak 77/14 I høve til dei store utfordringar rådmannen ser i arbeidet med å finne balanse mellom forventa inntekter / utgifter i driftsbudsjettet, er det i utgangspunktet gjort ein del val som kan ha vesentleg innverknad på tenesttilbodet. Desse vala må vera gjenstand for politisk vurdering vidare i prosessen. Rådmannen vil arbeide vidare for å finna balanse mellom inntekter og utgifter før formannskapsmøte den og vil bli ettersendt. Sameleis vil oppdatert investeringsprogram bli ettersendt. VURDERING Arbeidet med budsjett 2015, økonomiplan , har vore og er eit krevjande arbeid for å finna forsvarleg økonomisk drift. Rådmannen ser det difor som naudsynt å sjå på strukturendringar, både innan oppvekst og helse og omsorg, for å oppretthalde kvaliteten i tenestene over tid. Det vil sei at ein må tilpassa seg dei rammevilkår ein står overfor. Dette og for å tilpassa oss i høve til at kommunen ikkje har klart å opparbeida seg reserve til uforutsette hendingar (handlingsrom) og i høve til dei utfordringar ein ser i høve til aukande pensjonskostander. Rådmannen si tilråding Formannskapet tek arbeidsgrunnlag av frå rådmann til orientering med følgjande endringar:.

6 Sak 78/14 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 78/14 Formannskapet / Kommunestyret Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 231 Arkivsaknr.: 14/755 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand Vedlegg: Balestrand soknereåd tilrår auka festeavgift for graver i Balestrand, datert Bakgrunn: Lovheimel: Gravferdslova 21 SAKSOPPLYSNINGAR Balestrand sokneråd gjorde den 4. juni i Sak 015/14 slik tilråding: «Balestrand sokneråd tilrår at festeavgifta i Balestrand vert auka frå 100 kr per år til 150 kr per år frå ». Vedtaket er grunngjeve med trong for auka inntekter for å dekke deler av utgifter med administrasjon og stell av kyrkjegardane. Spesielt vert det opplyst at utgiftene til vedlikehald har auka dei siste åra medan festeavgifta har stått i ro. Med omsyn til regelverk, praksis i andre kommunar og andre relevante opplysningar vert det vist til brev frå Balestrand sokneråd. VURDERING Rådmannen finn det naturleg at soknerådet si vurdering i ei slik sak veg tungt. Det er tale om relativt små utgifter for dei som skal feste ei grav sjølv om festeavgifta vert auka frå 100 til 150 kroner pr. år. Det vert såleis tilrådd at Balestrand kommune sluttar seg til tilrådinga frå soknerådet. Rådmannen si tilråding Festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand vert sett til kr 150 pr. grav pr. år med verknad frå

7 Sak 79/14 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 79/14 Formannskapet / Kommunestyret Sakshandsamar: Ken Heine Bakke Arkiv: 053 Arkivsaknr.: 14/452 Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune Gjeldande informasjonsstrategi for Balestrand kommune Rapport frå arbeidet Arbeid med heimesida SAKSOPPLYSNINGAR Arbeidsgruppe for heimesida, som har medlemmar både frå administrasjonen og frå politikarane, starta arbeidet med ein ny kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune i februar 2014 med utgangspunkt i gjeldande informasjonsstrategi. Dette av di at ein såg at gjeldande informasjonsstrategi var utdatert og trengte oppdatering. VURDERING I vurderinga for vart det brukt mange ulike dokument som gjeldande informasjonsstrategi, ulike strategiar frå andre kommunar, visjon- og verdigrunnlag for Balestrand kommune, merkevare- og profilstrategi, «posisjoneringsbeskrivelse» og regjeringa si rettleiing for å lage ein god kommunikasjonsstrategi. Det vart lagt vekt på å lage ein framtidsretta strategi som samtidig var godt forankra i kommunen. Endeleg utkast er no ferdig og vert lagt fram til politisk handsaming. Rådmannen si tilråding: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune vert vedteken slik den ligg føre.

8 Sak 80/14 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 80/14 Formannskapet / Kommunestyret Sakshandsamar: Åge Skrede Arkivsaknr.: 14/834 Arkiv: M12 Kommunalteknisk VA norm Vedlegg: Kommunalteknisk VA Norm, datert 21. januar 2014 Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR 5 kommunar i Sogn har gått saman om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA- ansvarleg i kommunen Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Åge Skrede, Balestrand kommune Olav Nordgulen, Høyanger kommune Per Gjerland, Leikanger kommune Ingrid Marie Slinde, Luster kommune Kjell Skjolden, Luster kommune Jarle Stølen, Sogndal kommune Planarbeidet starta opp september 2013 og blei avslutta januar Det har vore gjennomført 4 møter i arbeidsgruppa.

9 Sak 80/14 VURDERING Nye kommunaltekniske anlegg må ha ein slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikra, alt frå år for pumpestasjonar/reinseanlegg til meir enn 100 år for leidningsanlegg. VA norma skal sørgje for at tilstrekkeleg kvalitetskrav blir sett til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for enten dei er bygd i kommunal regi eller i privat regi for seinare å bli overteken av kommunen. Juridisk heimel for å sette desse krava til nye kommunaltekniske anlegg, ligg i kommunens si rolle som anleggseigar. Det er altså i eigenskap av å vere framtidig eigar av anlegga at kommunen kan sette desse tilleggskrava til materialval, utforming og utføring. Rådmannen si tilråding 1. Kommunalteknisk VA Norm, datert 21. januar 2014, blir godkjent 2. Ved kommunale VA anlegg og VA anlegg som blir overteken til kommunal drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er nødvendig.

10 Sak 81/14 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 22/12 Utval for oppvekst og omsorg /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /14 Formannskapet / Kommunestyret Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaknr.: 12/447 Arkiv: F00 Felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger Vedlegg: Bakgrunn: Bakgrunnen for prosjektet var å prøve ut om tenestelevering frå NAV på tvers av kommunegenser, med delt leiing som verkemiddel kunne gje betre resultat, kvalitet, trivsel og stabilitet/fleksibilitet. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Fleire stader i landet er ordninga med delt leiing prøvd ut. Balestrand og Høyanger har prøvd ut delt leiing i 2 år. Prosjektet har vore evaluert fleire gonger og no sist i felles møte med kontora, Nav leiinga frå fylket og rådmennene i dei 2 kommunane. Erfaringane er slik vi kjenner til positive. Det har vore utfordrande å forholde seg til ulike IKT løysingar, men med godt samarbeid har ein funne gode løysingar. Høyanger og Balestrand kommune ynskjer no å gå frå prosjekt, til permanent ordning, med delt leiing mellom kontora frå årskiftet då prosjektfasen er over. Kontora har i prosjektperioden hatt ordinære opningstider med unntak av ein dag i veka då alle er samla i kontormøte. Innbyggjarane på Nessane og i Lånefjorden har kunna nytta NAV Høyanger, og det same gjeld dei som har fastlege i Høyanger. Dette opplevast positivt. Kontora er bemanna med faste personar som jobbar i begge kontor. Kontoret i Balestrand har motteke fleire positive tilbakemeldingar på ordninga. Ungdom har delteke i motivasjonsgrupper saman med ungdom i Høyanger. Ein har fleire samarbeidsprosjekt i kommunane, og mange oppgåver hadde vorte vanskeleg for Balestrand å gjennomføre åleine.

11 Sak 81/14 Det er positive erfaringar for dei tilsette gjennom betre kunnskapsdeling og erfaringsutveksling, og dei ynskjer ikkje tilbake ordninga med 2 separate kontor. Å leie to kontor er ei krevjande oppgåve, men det er løyst på ein god måte, og det er ikkje opplevd som problematisk for dei tilsette at mykje av kommunikasjonen skjer via e-post og telefon. Innbyggjarane har fått eit betre og breiare tilbod, og det fører ikkje til auka kostnad. VURDERING Rådmannen si tilråding Rådmannen tilrår at ordninga med felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger vert ei permanent ordning frå og med 2015.

12 Sak 82/14 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato / Formannskapet /14 Formannskapet Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 032 Arkivsaknr.: 14/456 Ungdomsplan Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Ungdomsplan Uttale frå ungdomsrådet referert frå valmøtet tysdag 16. sept. SAKSOPPLYSNINGAR Formannskapet handsama i møte den sak 49/14. Følgjande vedtak vart fatta: Vedtak: Framlegg til Ungdomsplan vert vedteke slik den ligg føre. Det skal vere eit samarbeid om planen med ungdomsrådet fram til den vert lagt ut på høyring i perioden Samrøystes I kommuneplanen samfunnsdelen er det gjort greie for korleis ein skal legge til rette for ungdomen på ein god måte. I Handlingsprogram og økonomiplan 2014 er det lista opp opp konkrete tiltak som skal setjast i verk for å nå mala med ungdomsarbeidet. Etter at fristen for å kome med uttalar til planen var forbi, har det kome eit innspel frå ungdomsrådet. Den ligg som vedlegg i denne saka og går i korte trekk ut på at ungdomsrådet etterspør kva for elevråd ungdomsrådet skal samarbeide med elevrådet på Sygna eller ved Sagatun skule. For å kome med uttale til planprogrammet har Framlegg til planprogram har vore sendt til: Skulane og barnehagane i kommunen Ungdomsrådet Sygna vidaregåande skule

13 Sak 82/14 Balestrand si heimeside Balestrand folkebibliotek Rådhuset Balestrand kommune VURDERING Viser til vedlagte uttale frå Ungdomsrådet. Ein vurderer det som tilrådeleg at ein i framlegg til Ungdomsplan under pkt. 7. TILTAK gjer følgjande endring: I utkastet: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Endra til: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevråda ved Sagatun skule og Sygna vidaregåande skule. Rådmannen si tilråding Framlegg til Ungdomsplan for Balestrand kommune vert vedteke slik det ligg føre, men med denne endringa: I utkastet: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Endra til: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevråda ved Sagatun skule og Sygna vidaregåande skule.

14 Sak 83/14 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 83/14 Formannskapet Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 223 Arkivsaknr.: 14/737 Søknad om kulturmidlar haust 2014 Vedlegg: Søknad om kulturmidlar, Omtale av musikarane som deltek i Club Bele sine konsertar haust 2014 Budsjett - konsertar Club Bele i tidsrommet Årsmelding 2013 og 2014 Årsrekneskap Club Bele 2012 Referat frå årsmøte 2012 og 2013 Årsrekneskap Club Bele 2013 Retningsliner for tildeling av kulturmidlar Bakgrunn: Retningsliner for tildeling av kulturmidlar Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Club Bele søkjer om kulturmidlar i samband gjennomføring av 6 konsertar hausten 2014 Det er ikkje sett opp finansieringsplan, men som det går fram av søknaden vert netto kostnader dekt av medlemskontingentar, ulike tilskot mellom anna frå Norsk kulturråd og inntekter frå grasrotandel frå Norsk tipping. Det vert på same måte søkt om kulturmidlar, men ikkje om ein eksakt sum. Det vert vist til vedlagt søknad..

15 Sak 83/14 VURDERING Sidan Club Bele starta opp i 2007 har dei arrangert ein rad konsertar i Balestrand. Sjølv om Con Bele er ein medlemsklubb med kring 25 medlemmer har alle konsertane vore opne og tilgjengelege for alle. Ein vurderer at dei gjennom desse åra har vore ein viktig aktør innan kulturlivet gjennom å stå som arrangør av konsertar lokalt i Balestrand med profesjonelle og dyktige artistar av innanfor sine sjangrar. Slik ein forstår det er dette ein posisjon klubben vil ha vidare framover, med nye arrangement og konsertar også utover dei 6 det her vert søkt om tilskot til. Balestrand kommune støtta Club Bele i 2008 i oppstartinga i vedtak i sak 04/08 med eit tilskot på kr og i sak 12/109 med kr i kulturmidlar i Ut over dette har ikkje kommunen gjeve støtte til aktivitet eller tiltak i regi av Club Bele. Det er att kr av totalt kr i kulturmidlar til fordeling i Forbruket har vore slik i 2014: Ein vi ut frå ei samla vurdering tilrå at søknaden vert imøtekome med eit tilskot på kr ,-. Eit slikt tilskot må då knytast opp til dei 6 konsertane. Rådmannen si tilråding Balestrand kommune gjev Club Bele kr i tilskot til å gjennomføre fire arrangement hausten Tilskotet vert finansiert frå kto

16 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: Kl: Medlemmer: Harald N. Offerdal, ordførar Arnstein Menes Råmund Nyhammer Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama 77/14 Frode Bøthun Siv M. Lidal Lars Trygve Sæle Kjellaug Brekkhus, rådmann Arne Abrahamsen, kommunalsjef tekniske tenester Margrethe Vie Myren, kommunalsjef helse og omsorg Kari Rønnestad, kommunalsjef oppvekst og kultur Svein Feidje, økonomisjef Vi stadfester at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på møtet. Balestrand, Side 1 av 8

17 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 77/14 14/479 Budsjett 2015, økonomiplan /14 14/755 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand 79/14 14/452 Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune 80/14 14/834 Kommunalteknisk VA norm 81/14 12/447 Felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger 82/14 14/456 Ungdomsplan 83/14 14/737 Søknad om kulturmidlar haust 2014 Side 2 av 8

18 Orienteringar og drøftingar: Lokal styringsgruppe for kommunereform Det vert sett ned ei lokal styringsgruppe med formannskapet og ein representant frå Balestrand SV. Rådmannen har peika ut næringssjefen som sekretær for gruppa. Ambulanse status Orientering om Helse Førde sitt framlegg til målbilde og styret i Helse Førde si handsaming av dette. Opning av rasoverbygg på Fv 152 Allgøya Orientering om opning av rasoverbygget Side 3 av 8

19 77/14 Budsjett 2015, økonomiplan Tilråding: Formannskapet tek arbeidsgrunnlag av frå rådmann til orientering med følgjande endringar: Handsaming: Representanten Arnstein Menes gjorde følgjande framlegg til vedtak: Budsjett og økonomiplan vert endra i samsvar med alternativ tiltaksliste frå Balestrand senterparti (vedlegg). Representanten Lars Trygve Sæle gjorde følgjande framlegg til endringar: Utsett utgreiing av eigedomsskatt til Utsett gjennomføring av kommunedelplanen for Esefjorden med eit halvt år Ordførar Harald N. Offerdal gjorde følgjande framlegg til endringar/tillegg: Det må arbeidast vidare med å finne fleksible løysingar som gjer at ein innanfor ramma kan gje tilbod 1-2 ev. 1-4 på grendaskulane. Det må setjast i gang arbeid med skulebruksplan for Balestrand kommune. Det vart først røysta alternativt mellom framlegget frå rådmannen og Arnstein Menes. Rådmannen sitt framlegg vart vedteke med 2 mot 2, og då med ordføraren si dobbeltstemme. Det vart deretter røysta punktvis over dei andre framlegga: Utsett utgreiing av eigedomsskatt til Ikkje vedteke (1 mot 3 røyster) Utsett gjennomføring av kommunedelplanen for Esefjorden med eit halvt år Ikkje vedteke (2 mot 3 røyster med ordføraren si dobbeltrøyst) Det må arbeidast vidare med å finne fleksible løysingar som gjer at ein innanfor ramma kan gje tilbod 1-2 ev. 1-4 på grendaskulane. Ikkje vedteke (1 mot 3 røyster) Det må setjast i gang arbeid med skulebruksplan for Balestrand kommune. Samrøystes. Side 4 av 8

20 Formannskapet kom deretter til følgjande vedtak Vedtak: 1) Formannskapet sitt høyringsutkast til Budsjett og økonomiplan vert som rådmannen sitt arbeidsgrunnlag med endringar i endringsliste og investeringsprogram (vedlegg). Administrasjonen oppdaterer og redigerer budsjettdokumenta i samsvar med dette før dei vert lagt ut til høyring/off. ettersyn, jf. Kommunelova ) Det må setjast i gang arbeid med skulebruksplan for Balestrand kommune. 3) Budsjettutkastet vert lagt ut til offentleg ettersyn frå , og uttaler må vere kommunen i hende innan Dokumenta ligge ute på følgjande stader; Balestrand rådhus Balestrand folkebibliotek Nesse oppvekstsenter Fjordane oppvekstsenter Balestrand kommune si heimeside. 4) Saksprotokoll med vedlegg skal liggje ved høyringsdokumenta Vedteke (3 mot 2 røyster med ordføraren si dobbeltstemme) 78/14 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand Tilråding: Festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand vert sett til kr 150 pr. grav pr. år med verknad frå Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding Festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand vert sett til kr 150 pr. grav pr. år med verknad frå Samrøystes. Side 5 av 8

21 79/14 Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune Tilråding: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune vert vedteken slik den ligg føre. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune vert vedteken slik den ligg føre. Samrøystes. 80/14 Kommunalteknisk VA norm Tilråding: 1. Kommunalteknisk VA Norm, datert 21. januar 2014, blir godkjent 2. Ved kommunale VA anlegg og VA anlegg som blir overteken til kommunal drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er nødvendig. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding 1. Kommunalteknisk VA Norm, datert 21. januar 2014, blir godkjent 2. Ved kommunale VA anlegg og VA anlegg som blir overteken til kommunal drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er nødvendig. Samrøystes. Side 6 av 8

22 81/14 Felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger Tilråding: Rådmannen tilrår at ordninga med felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger vert ei permanent ordning frå og med Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding Rådmannen tilrår at ordninga med felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger vert ei permanent ordning frå og med Samrøystes. 82/14 Ungdomsplan Tilråding: Framlegg til Ungdomsplan for Balestrand kommune vert vedteke slik det ligg føre, men med denne endringa: I utkastet: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Endra til: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevråda ved Sagatun skule og Sygna vidaregåande skule. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Side 7 av 8

23 Tilråding Framlegg til Ungdomsplan for Balestrand kommune vert vedteke slik det ligg føre, men med denne endringa: I utkastet: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Endra til: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevråda ved Sagatun skule og Sygna vidaregåande skule. Samrøystes. 83/14 Søknad om kulturmidlar haust 2014 Tilråding: Balestrand kommune gjev Club Bele kr i tilskot til å gjennomføre fire arrangement hausten Tilskotet vert finansiert frå kto Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Balestrand kommune gjev Club Bele kr i tilskot til å gjennomføre fire arrangement hausten Tilskotet vert finansiert frå kto Samrøystes. Side 8 av 8

24 REFERAT OG MELDINGAR Dato: Utval: F Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Namn Innhald 14/ FT/FT/KB /14 KS Behov for auke i driftstilskotet til Smiso SF -senter mot incest og seksuelle overgrep i Sogn og Fjordane -sak til handsaming 14/ OM/OM/MVM /14 SYS IKL Budsjett for overgrepsmottak 14/ FT/FT/HO 216 H /14 Helse Førde Uttale til styresak 052/2014 i Helse Førde - krav om høyring Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde / FT/FT/HO 216 H /14 Ambulansetenesta Helse Førde

25 Vedlagt følgjer forslag til saksframlegg til handsaming i den enkelte kommune, der det vert foreslått ei auke på kr. 1,- pr. innbyggar frå 2015 som bidrag til drift av Smiso. Fylkesstyret og rådmannsutvalet i KS Sogn og Fjordane tilrår at kommunane i fylket aukar støtta til Smiso frå kr. 4,- til kr. 5,- pr. innbyggar frå Finansieringsmodellen for Smiso er slik at 80 % av driftsmidlane er statstilskot, medan 20 % er lokale tilskot frå kommunar, helseføretak og fylkeskommunen. Vi ber om at vedtak i kommunane vert formidla til Smiso v/dagleg leiar Chatrine Elholm: Med venleg helsing Jan Ryste Dagleg leiar, KS Sogn og Fjordane General Manager, KS Sogn og Fjordane Epost Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) ORGANISASJONEN FOR KOMMUNESEKTOREN The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

26 Forslag til saksframlegg for politisk handsaming i den enkelte kommune: BEHOV FOR AUKE AV DRIFTSTILSKOTET TIL SMISO SF (SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I SOGN OG FJORDANE) Forslag til vedtak XX kommune vedtar å bidra til drift av Smiso SF senter mot incest og seksuelle overgrep i Sogn og Fjordane med kr. 5,- pr. innbyggar frå 2015 i samsvar med tabell innteken i saka. Saksframstilling Fylkesstyret og rådmannsutvalet i KS Sogn og Fjordane har etter handsaming i møte 17. september og 28. august gjort slikt likelydande vedtak: «Fylkesstyret/rådmannsutvalet tilrår at kommunane i fylket aukar støtta til Smiso SF (senter mot incest og seksuelle overgrep i Sogn og Fjordane) frå kr. 4,- til kr. 5,- pr. innbyggar frå 2015.» Senter mot incest og seksuelle overgrep Sogn Fjordane (Smiso SF) har vore i drift sidan oktober I etableringsfasen har det vore lagt ned stor innsats for å gjere senteret kjend i fylket, og det har i løpet av kort tid etablert seg godt. Det er stor pågang frå brukarar, hjelpeapparatet og fagmiljøet i fylket. Heilt sidan oppstarten i 2012 har det i snitt komen til ein ny sak/brukar i veka. Forsking viser at kvar 7. jente og kvar 14. gut har vore utsett for alvorlege seksuelle krenkingar før fylte 18 år (Nova 2007). Undersøkingar viser også at halvparten av alle vaksne med psykiske lidingar har vore utsette for seksuelle overgrep eller vald som barn. Smiso driv aktivt med førebyggjande arbeid. Eitt av prosjekta er undervisning til 6.klassingar i fylket. Undervisninga er eit helsefremmande og førebyggjande tiltak, der vanskelege tema som incest og seksuelle overgrep, rus og vald i heimen, skilsmisse og psykisk sjuke føresette vert teken opp. Undervisninga er gratis for skulane. Helsesøster og lærarar er med på undervisninga, og tilbakemeldingane er udelt positive. Mange barn tek kontakt etter undervisninga for å fortelje om vonde og vanskelege opplevingar og forhold dei lev i eller har hatt. Målet er at senteret i løpet av 2014 skal ha vore innom alle bidragskommunar med undervisningsprosjektet. Smiso er opptekne av å vere eit tilbod til alle innbyggjarane i fylket, og dette krev mykje ressursar. Senteret opererer med ein finansieringsmodell der 80 % av driftsmidlane er statstilskot medan 20 % er lokale tilskot frå kommunar, helseføretak og fylkeskommune. 25 av 26 kommunar i fylket bidreg i dag med kr. 4,- pr. innbyggar til drift av senteret. Styret i Smiso SF har gjort vedtak om å be om auka stønad pr. innbyggjar frå kommunane i fylket. Pågangen på senteret er så stor at det er behov for auka bemanning for å oppretthalde eit tilsvarande tilbod som i dag. Ei auke på 1 kr pr. innbyggar vil gje rom for å auke bemanninga med ei 100% stilling. Det er pr. i dag tre stillingsheimlar ved senteret. Få kroner pr. kommune vil for Smiso og ikkje minst brukarane frå kommunane i fylket utgjere ein stor skilnad. Smiso utgjer eit rimeleg og viktig tilskot til tenestetilbodet i fylket. Det er ei billeg investering for å auke folkehelsa i kommunane. Det er fleire døme på brukarar som sjølv seier at hjelpen dei har fått

27 har ført til eit betre og rikare liv. Det er uføretrygda som har komen seg ut i jobb igjen, som har fått trua på seg sjølv og ser sine eigne ressursar. Smiso er eit tilbod som gjev kommunane tilgang til spisskompetanse og lågterskeltilbod innanfor eit utfordrande felt. Tabellen under syner ei oversikt over kva ei auke på kr 1 vil utgjere for kvar kommune, og kva det vil utløyse totalt av midlar for Smiso SF. Kommune Innbyggartal pr Noverande tilskot ved kr. 4,- pr. innbyggar Tilskot frå 2015 ved kr. 5,- pr. innbyggar Askvoll Aurland Balestrand Bremanger Eid Fjaler Flora Førde Gaular Gloppen Gulen Hornindal Hyllestad Høyanger Jølster Leikanger Luster Lærdal Naustdal Selje Sogndal Solund Stryn Vik Vågsøy Årdal TOTALT: Ekstra tilskot til Smiso ved auke på 1 kr. pr. innbyggar: Ekstra tilskot frå staten som følgje av auka kommunetilskot: Total auke:

28 Arbeidsplan som veke nr Tot timar vakt Møte Totalt timar grunnlag for budsjett: omr 1:4 kvar 6. veke aktiv tid utgjer i still Avrunda 43,5 4 47,5 22,30 20,00 43,5 4 47,5 22,30 20,00 43,5 4 47,5 22,30 20,00 43,5 4 47,5 22,30 20,00 43,5 4 47,5 22,30 20,00 43,5 4 47,5 22,30 20,00 133,80 120,00 40,00 40,00 173,80 160,00 Utr mnd løn og timeløn etter årstimetal 1950: Timer pr veke Årstimetal: Budsjett: Forh resultat: 35,5 t / veke 1 846,00 A rundskr ,5 t / veke 1 950,00 2,15 % gj snitt årsløn månadsløn timeløn pluss kr till tillagt 3% ,00 Løn 2014 Løn 2015 Est lønsauke St. % Månadsløn Månadsløn 11 månads- Trekk juni Sum løn 40% stilling: Sjukepleikarar: 3,5 l auke forh pr 1/ /1 stilling aktuell % løner 4/ Katja Ann Nielsen Spes spl/leiar: ,30 % Marianne Engebø Sjukepleiar ,30 % Utr mnd løn og timeløn etter årstimetal 1846 (turnusarbeid): 3 Sirii Fossheim Spes spl ,30 % Timer pr veke Årstimetal: 4 Eva Bruland Sjukepleiar ,30 % ,5 t / veke 1 846, Lin Hjelmeland Sjukepleiar ,30 % ,5 t / veke 1 950,00-6 Marie Veien Helsesekr ,30 % gj snitt årsløn månadsløn timeløn ,37 Totalt forbruk i sjukepleiar: % snitt årsløn avrunda til post snitt mnd løn Bud snitt timeløn 247 diff diff i %: 2,61 Lønn leiing: Stilling: Årsløn 2015 sutr løn Spl ansvarleg nolønn tillagt 3% LV sjef , ,752 Dagl leiar , ,181 Total avrunda til post Bud diff diff i %: 2,26 19,15 ø Lønn leiing kostn utr timeløn Årsløn 12 st %OMOTT årsløn årstimetal timeløn 133 % Spl ansvarleg ,95 324,46 LV sjef Dagl leiar Total Lønn leiing 2013 kostn Årsløn 12 st % OMOTT Spl ansvarleg LV sjef Dagl leiar Total ,04 11,05 Utrekning refusjon OMOTT - SYSIKL- KLYPP TIL BREV SOM LIGG PÅ ØKONOMI/BUD OMOTT: OMOTT - lønn leiing 2014 kostn Årsløn 12 st % OMOTT merknad Spl ansvarleg direkte løn frå omott LV sjef inkl praksiskomp ref SYSIKL Dagl leiar ref SYSIKL 1 277,42 921,13 Total Refusjon til SYS for LV sjef og dagl leiar: Sosiale kostnader- 38% Samla lønskostnader Husleige 1. halvår Kontorkostnader (kopiering, utstyrsleige, sendingar mv) Samla refusjon 1. halvår:

29 Budsjett overgrepsmottak -2015: delsum sum Lønn: Sjukepleiarar: Sjukepleiar, beredskap Leiing samla Tillegg kveld, lø/sønd/helligdag Tillegg aktiv tid Ferievikar, div vikar Legar: Komp konsultasjonar Beredskap høgtid og ferie Dr utgifter: Løn eks sos kostn Sosiale kostnader Løner inkl sos utg Driftsutgifter husleige Kurs og opplæring Reiser / opphald Edb Uforutsette utg Inntekter: Fylkesmannen; ref opl kostn (30 000) Statstilskot oppl VNR (est) (40 000) Politet komp legekostnader ( ) ( ) Fordeling Kostnadsfordeling: Fordeling 25-75: Total kostnad 25% fordelt likt på kommunane % fordelt etter folketal Folketal pr Kostand kostnad Sogn og Fjordane pr kommune pr kommune pr år pr månad Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal

30 Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Konttroll mot SSB-tal: Aurland 1715 kontroll mnd overf kontroll mot SSB

31 SYS IKL Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevaktsamarbeid ASKVOLL BALESTRAND - FJALER FØRDE GAULAR HYLLESTAD HØYANGER - NAUSTDAL JØLSTER Dato Budsjett 2015, OVERGREPSMOTTAK, kommentardel: Endringar som flg av sentrale signal: Ein viser til informasjon i saksutgreiinga om framtidig drift av overgrepsmottaket. Slik signala no føreligg frå regjeringa, vil ein frå få ei overføring av ansvaret for SOsaker (seksuelle overgrep) til spesialisthelsetenesta medan kommunane framleis skal ha ansvar for VNR- saker. I signala frå staten heiter det vidare at robuste kommunale mottak skal vidareførast gjennom avtalar mellom helseforetak og kommunane. På bakgrunn av at overgrepsmottaket for Sogn og Fjordane har fått gode tilbakemeldingar på både rettsleg undersøking / dokumentasjon og psykososial oppfølging, ser ein grunn for at mottaket kan vidareførast. Det er lagt opp til møter med Helse Førde om dette. Reint kostnadsmessig er det òg grunn for å signalisere håp om deling av kostnader og dermed reduserte kostnader for kommunane. Vidare er det relativt klare signal om at VNR saker skal handterast av legevaktpersonell. Staten signaliserer midlar til opplæring av legevaktspersonell. Med framtidig auke frå ein til to legar på vakt på SYSIKL, vil ein mest truleg kunne handtere voldsproblematikk med dei faste legane. Når det gjeld anna helsepersonell (sjukepleiar), vil ein derimot ikkje kunne gå i frå 6-8 timar for å ta desse sakene. Dersom dette vert situasjonen vil overgrepsmottaket måtte gjere ei kostnadsdekking til SYSIKL. Dette er likevel avklaringar som må gjerast komande år, men signaliserast hermed som bakteppe til auka kostnader som ligg i komande års budsjett. Budsjett 2015: Budsjett for 2015 er ei vidareføring av handtering av seksuelle overgrep (SO saker). I tillegg er det lagt inn dekning for saker vedr. vold i nære relasjonar (VNR saker), noko som medfører eit auka overslag på saker til 40 mot 20 i inneverande år. Overslaget er gjort på bakgrunn av: Færre SO saker (kun 8 saker pr oktober) overslag neste år på 15 saker. Frå politiet vert opplyst at av saker familievold vil vere aktuelle for medisinsk undersøking og rettsleg dokumentasjon som grunnlag for rettsleg oppfølging. Overslag er sett til 25 VNR saker. Eit viktig moment her er at med inkludering av VNR saker vil kostnad pr sak bli betydeleg redusert i høve til kun å drifte SO mottak. Budsjettet kjem ut med din samla netto kostnad på kr som er ein auke på kr eller 13,3 % frå førre år. Auken skuldast auke i tal saker som medfører auka aktiv tid for legar og hjelpepersonell. Anna auke ligg på 2,6-3,3% auke og er relatert til løns- og prisauke. 1

32 I budsjettet er vidare lagt inn refusjon frå politiet for rettsleg undersøking i samsvar med tariff. Vidare er lagt inn tilskot frå fylkeslegen til vidare grunnopplæring kr og opplæring i samband med VNR saker kr Bruk av forventa overskot 2014: Grunna få saker i 2014, peikar rekneskapen pr i retning av overskot på vel kr Ein gjer framlegg om at deler av dette vert overført til budsjettet som vert tilsvarande redusert. Framrekninga av rekneskapen pr er likevel grov og ein kan heller ikkje sjå bort frå evt auka saker mot slutten av året. For å unngå ein situasjon med manglande dekning, gjer ein difor framlegg om overføring på kr Framlegg til vedtak: Budsjett for Overgrepsmottak Sogn og Fjordane 2015 vert vedteke med ei kostnadsramme på kr Budsjettet inneber utviding til å gjelde både seksuelle saker og vold i nære relasjonar. Til saldering av budsjettet vert overført kr frå forventa overskot frå driftsbudsjettet for For SYS IKL Arve Helle Styreleiar Øystein Furnes Legevaktssjef 2

33 Styret i Helse Førde Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde krav om høyring Ordførarane i Askvoll, Aurland, Balestrand og Hyllestad er gjort kjende med at styret i Helse Førde i møte den 24. oktober skal handsama sak 052/2014 A «Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde ». I dokumentet er det skissert endringar som inneber at ambulansetenesta vert meir sentralisert enn i dag. Mange større ulykker har synt at «det å komme fram i tide» bør vere eit viktig fokusområde. Målbiletet viser at det vert auka responstid i område som frå før har svært lang veg til legevakt/sjukehus (Askvoll har til dømes 900 innbyggjarar på øyar i kommunen). Krav og problemstillingar for kommunar som pr. i dag ikkje har operativ ambulanse er ikkje drøfta. Analysane tek ikkje opp at enkelte kommunar har stor gjennomgangstrafikk, internatskular og stor reiselivsaktivitet. Oppdrag er berre framstilt for kvar ambulansestasjon, ikkje for kvar kommune. Saka har ikkje vore på høyring og er ikkje tilrådd sendt på høyring. Underskrivne kommunar krev at saka vert sendt på høyring før styret gjer vedtak. Ambulansetenesta er svært viktig for våre kommunar. Eit dokument som i realiteten er ein plan for ambulansetenesta må sendast på høyring. Vi vart førespegla ein prosess der Helse Førde skulle ha eit tett samarbeid med kommunane. Dette er no tatt heilt vekk. Det er både skuffande og svært uheldig at administrerande direktør i Helse Førde i denne saka har sett kommunane på sidelinja. Med helsing Noralv Distad (s.) Frida Melvær (s.) Harald N. Offerdal (s.) Jan Olav Gjerde (s.) Ordførar Aurland Ordførar Askvoll Ordførar Balestrand Ordførar Hyllestad Tlf Tlf Tlf Tlf

34 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Anne Kristin Kleiven Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde Arkivsak 2013/3449/ Styresak 052/2014 A Styremøte Framlegg til vedtak 1. Kap 7.: Mål og kvalitetskrav i framtidig ambulanseteneste i Helse Førde vert lagt til grunn som «Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde » 2. For båtambulanseområde sør vert det gjennomført anbodskonkurranse for ambulansebåt. Lokalisering, organisering og dimensjonering må også sjåast i samanheng med bilambulansetenesta, slik at området samla får ei god teneste. 3. Dei prehospitale tenestene skal utviklast gradvis i tråd med målbilete, endra myndigheitskrav og tilgjengelege økonomiske rammer. Det vert lagt til grunn ei målretta utvikling gjennom årlege handlingsplanar som også tek i vare prosessar med tilsette og samhandlingspartar.

35 Oppsummering Styret i Helse Førde har i sak 034/2013A bedt om ein overordna plan for prehospitale tenester. Administrerande direktør etablerte så ei prosjektgruppe som har utarbeidd eit grunnlagsdokument basert på gitt mandat. Målbiletet for tenesta er ut frå dette formulert sjølv om økonomiske, organisatoriske, og beredskapsmessige tilhøve i fleire samanhengar er krevjande å sameine. Ei god prehospital teneste krev dedikerte tilsette som ser på si verksemd som del av heilskapen til spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane. I dette ligg ligg samhandling og samarbeid internt i føretaket, men også at vi evnar å få til god samhandling med kommunane våre. Ambulansetenesta i Helse Førde skal geografisk dekkje Sogn og Fjordane med ein populasjon på innbyggarar. Målet fram mot 2025 er å syte for ei bil- og båtambulansetenesten som er i samsvar med krav til kvalitet fastsett i lov, forskrift samt er tilpassa nasjonale og regionale føringar. Tenesta skal sikre befolkninga effektive, likeverdige og framtidsretta prehospitale tenester av høg kvalitet. Det skal prioriterast å sikre at ambulansetenesta har tilstrekkeleg tal faglærte personar Det vert skissert eit målbilete for framtidig lokalisering og dimensjonering som skal utviklast i høve beredskap, organisering og kvalitet. Dei skisserte utfordringane gjer at ein vanskeleg kjem utanom justeringar i høve dagens organisering. Gjennomføring av målbileta vil skje i perioden under føresetnad av at økonomiske rammer gjev høve til det. Etter vedtak om målbilete må tenesta utvikle ein handlingsplan for prioritering og gjennomføring. Fakta Helse Førde si ambulanseteneste består i dag av 19 ambulansestasjonar fordelt på dei fire områda Nordfjord, Sunnfjord, ytre Sogn og indre Sogn. Det er 30 ambulansebilar i dagleg drift fordelt på 22 døgnambulansar og 8 dagambulansar (Høyanger fekk ein ekstra dagbil frå 25/8-2014). I tillegg betalar føretaket beredskap og drift av fire ambulansebåtar. I nokre samanhengar er det relevant å sjå land, sjø og luftambulanse i samanheng ved vurdering av beredskap. Det er i dag ingen myndigheitskrav til responstid. Det er likevel kartlagt responstider i 2013 for kvar kommune i Sogn og Fjordane. Ei slik oversikt finn ein i vedlagde dokument. Vaktordningane ved ambulansestasjonane er ulike og mindre stasjonar har kombinasjon av stasjonsvakt på dagtid og heimevakt kveld, natt og helg. Helse Førde er eitt av få helseføretak som framleis nyttar heimevakt. Kartlegging syner at den formelle kompetansen er høgast ved dei store stasjonane. Der er tilgang til utdanna personell god og bemanninga er stabil. Stasjonar med låg aktivitet og lang køyretid til sjukehus/legevakt krev ideelt sett høg kompetanse. Å sikre tilstrekkeleg kvalifisert personell er ei stor utfordring for tenesta i Helse Førde. Samling av legevakt og større distrikt har også påverka ambulansetenesta. I dag er det oftast ambulansepersonell som først kjem heim til pasienten og samhandlinga med levgevaktslegen er mindre enn tidlegare der legen reiste meir ut til kvar pasient. I 2014 har bil- og båtambulansetenesta i Helse Førde HF ei budsjettramme på 160 mill. Lønsutgifter er den dominerande kostnaden.

36 Frå 2014 har inntektsmodellen i Helse Vest berekna kva ambulansetenesta i Helse Førde HF bør koste utifrå ulike indikatorar, som befolkning, sjukdomsbilete, geografi osb. Utrekninga indikerer at dagens modell er for kostnadskrevjande, og at Helse Førde brukar kring sju millionar kroner meir (i 2013) enn kva inntektsmodellen berekna for tenesta. Ein kan tenke at det er inntektsmodellen som er feil, eller at vi har ein for kostnadskrevjande organisering i dag. Meir til denne tenesta vil også gi mindre til andre område, og motsett. Pågåande prosessar nasjonalt Nett no skjer mykje på sentralt hald som direkte og indirekte vil påverke våre tenester og framtidig organisering: Framlegg til «Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk naudmeldetjeneste mv». Høyringsfrist var Nytt utval vurderer akutt helsehjelp utafor sjukehus Ny utgreiing om primærhelsetenesta ferdig vår 2015 Ny helse- og sjukehusplan, med pasientperspektiv haust 2015 Ny folkehelseplan haust 2015 Nytt naudnett andre halvår 2015 og nytt legevaktnummer vår 2015 Førsteresponsteneste «mens vi ventar på ambulansen» oppretta i 50 kommunar 8 fylke Politireform Brann-redningsteneste i endring Pågåande prosessar lokalt/regionalt Legevaktorganisering har betydning for dagleg samhandling og beredskap Prosess som dreiar seg om å avklare grunnlaget for verksemdsoverdraging av ambulansestasjonen i Gulen til Helse Bergen Etablering av KAD-tilbod i ulike kommunar Dette er noko av bakteppet for at adm.direktør meiner at eit målbilete som kan justerast undervegs er det beste for Helse Førde i 2015 og 2016, men at perspektivet likevel skal være 5-10 år framover i tid. Kommentar Vedlagde «Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde » (kap.7.1 og 7.2) konkretiserer målbildet og peikar på aktuelle tiltak, som ein her inviterer styret til å slutte seg til. Overordna mål er: «Innbyggarane i Sogn og Fjordane skal vere sikra fagleg forsvarlege, tilgjengelege, kompetente og føreseielege ambulansetenester.» Overskriftene på delmåla er: Berekraftig båtambulanseteneste Tilpassa bilambulansestruktur Kompetent personell Tilstrekkelig kapasitet og kvalitet Føreseielege arbeidstidsordningar God drift og rett utnytting av utstyr og materiell Bidra til heilskaplege pasientforløp gjennom samhandling internt og eksternt God internkontroll Det vert så skissert ein modell 1a som grunnlag for ei stegvis endring i ambulansetenesta i Helse Førde. Dette for å indikere ein retning.

37 Ei justering og tilpassing til nasjonale krav og føresetnader etter kvart som desse vert fastlagde, krev årlege handlingsplanar som prioriterer innsatsområde og konkretiserer innhald. Konklusjon Båtambulansetenesta Helse Førde kjøper maritime båttenester i Vågsøy, Flora, Askvoll og Solund for utføring av ambulanseoppdrag og pasientreise til sjøs. For å stette myndigheitskrav i akuttforskrifta vert personell frå bilambulansetenesta med ut i oppdrag som er klassifisert som ambulanseoppdrag. Dette skjer både i Måløy, Florø og Askvoll. Solund dekkjer i dag område frå Gulen og nordover, men har ikkje fylgjeteneste som tilfredsstiller krava, og vi kan ikkje omtale tilbodet som eit fullverdig ambulansetilbod. Tenesta framstår som ei first responder ordning. Inntil vidare vert båt og personell frå Askvoll sendt sørover på ordinære ambulanseoppdrag. Vågsøy Vidareføring av avtalen med Redningsselskapet. Personell frå bilambulansetenesta i Vågsøy er med ut på oppdrag. Omfanget avgrensar seg til kring 10 oppdrag i året. Florø Det vart inngått samarbeidsavtale mellom Helse Førde og Sogn og Fjordane fylkeskommune om båttenester i Avtalen gjeld i 8+2 år. Avtalen vidareførast. Personell frå Florø ambulansestasjon er med ut på ambulanseoppdrag. Oppdragsfrekvensen har gått ned som venta etter opninga av Bremanger 2. Ved endringar i båt-tilbodet i Askvoll vil båt frå Florø kunne nyttast sørover som sekundærressurs ved samstundeskonfliktar. Båtambulanseområde sør Tenesta i Askvoll og Solund må ut på ny anbodskonkurranse i haust. Oppdragsfrekvens på båtane har gått kraftig tilbake i kontraktsperioden. Volumet er i dag samla under 1 oppdrag pr døgn. Det er derfor til vurdering at oppdraga i dette området kan utførast av ein båt og ikkje to som i dag. Dersom dette vert konklusjonen bør ein truleg gå ut på nytt anbod med ein fullverdig ambulansebåt og at lokalisering i område sør vert sett i samanheng med korleis heilskapen i tenestene best vert ivareteken. Det må gjerast ein grundig vurdering av kva som skal vekttast i anbodsprosessen, samt at det generelle kravet til vurdering av konsekvensar for responstider også her må ligge i botnen. Bilambulansetenesta Det vert opna opp for at ambulansetenesta kan konsentrere ambulansestasjonane til færre, men større stasjonar enn i dag. På den måten vil truleg nokre stasjonar med liten aktivitet bli slått saman slik at einingane vert større. Lokalisering av ressursane må gjerast utifrå omsynet til beredskap og transportlengde. Når ressursane er i oppdrag, vert beredskapen dekka av andre i nærområdet som er ledige. Storleik på dekningsområda blir såleis viktig. Stasjonane må plasserast etter analyse av oppdragsfrekvens i det enkelte område, slik at det skal være sannsynleg at neste oppdrag kjem nær ein ledig ambulanse. Tilgangen på ambulanse i beredskap i tilstøytande område kan utjamnast ved at AMK dirigerer ledige bilar i posisjon inntil normal beredskap er gjenoppretta såkalla flåtestyring. Flåtestyring er eit viktig verktøy for å sikre beredskapen. Løysingane må utnytte effektiviseringspotensialet i nye vegsamband som Bremanger 2 og Dalsfjordbrua. Det er lagt til grunn at dagens luftambulanseteneste, redningsteneste og naudmeldeteneste er uendra.

38 Evt. meirkostnader for tenesta må hentast frå det samla rammetilskotet til spesialisthelsetenesta i Helse Førde. Det er difor slik at ei realisering av målbilde for prehospitale tenester må skje stegvis. Ikkje finansierte endringar kan ikkje gjennomførast utan at det først er gjennomført tilsvarande kostnadsreduksjonar andre stadar i føretaket. Vedlegg: Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde

39 Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde

40 1 Innhald 1 Innhald Samandrag Avgrensing Sentrale definisjonar Utfordringsbilete og føresetnader Utviklingstrekk Nasjonal og lokal utvikling Demografi og pasientgrunnlag i Sogn og Fjordane Utvikling i oppgåver og aktivitet i Helse Førde Ambulansetenesta i Sogn og Fjordane i dag status og drøfting Responstider Vaktordningar og bemanning Kompetanse, opplæring og rekruttering Samhandling Økonomi Driftskostnader bilambulansetenesta Driftskostnader båtambulansetenesta Økonomiske konsekvensar av endringar i tenesta Modell etter inntektsmodellen i Helse Vest Drøfting av status i ambulansetenesta Mål og kvalitetskrav i framtidig ambulanseteneste i Helse Førde Hovudmål Konkretisering av målbilete og tiltak Tilrådd målbilete endringar i høve organisering i dag Bil- og båtambulansetenesta framover

41 2 Samandrag Styret i Helse Førde har i sak 034/2013A bedt om ein overordna plan for prehospitale tenester. Administrerande direktør etablerte så ei prosjektgruppe som har utarbeidd eit grunnlagsdokument basert på gitt mandat. Målbiletet for tenesta er formulert sjølv om økonomiske, organisatoriske, og beredskapsmessige tilhøve til ein viss grad kan stå i motsetnad til einannan. Ei god prehospital teneste krev dedikerte tilsette med eit heilskapleg syn på si verksemd som del av spesialisthelsetenesta. I dette ligg ligg samhandling og samarbeid internt i føretaket, men også at vi evnar å få til god samhandling med kommunane våre. Ambulansetenesta i Helse Førde skal geografisk dekkje Sogn og Fjordane med ein populasjon på innbyggarar. Målet fram mot 2025 er å syte for ei bil- og båtambulanseteneste som er i samsvar med krav til kvalitet fastsett i lov og forskrift, samt er tilpassa nasjonale og regionale føringar. Tenesta skal sikre befolkninga effektive, likeverdige og framtidsretta prehospitale tenester av høg kvalitet. Det skal prioriterast å sikre at ambulansetenesta har tilstrekkeleg tal faglærte personar med autorisasjon som ambulansearbeidar. Helse Førde si ambulanseteneste består av mange ambulansestasjonar. I tillegg betalar vi beredskap og drift av fire ambulansebåtar, der driftsmodell og anbodsprosess er under vurdering. I nokre samanhengar er det relevant å sjå land, sjø og luftambulanse i samanheng. Det er i dag ingen krav til responstid. Vi har likevel kartlagt responstider i 2013 for kvar kommune. Utdanning til ambulansearbeidar skjer gjennom vidaregåande skule og læretid. Skjerpa krav til kompetanse vil krevje ein plan for kompetanseheving i tenesta. I dokumentet peikar vi på hovudmål og delmål for ambulansetenesta i Helse Førde fram mot Mange av måla er knytt til kompetanse, opplæring og rekruttering, kvalitet og forsking og samhandling. I tillegg vil det krevje prosessar saman med kommunane og tilsette å utvikle meir robuste stasjonar og sjå beredskapen inn i ein større samanheng. Ein konsekvens av dagens drift og føretaket sin økonomi, er at kostnadsauke i tenesta vil redusere og vri ressursane frå pasientbehandling over til løner for tilsette i vakt og beredskap. Det er ulike syn på kva som skal vektleggast mest når tenester skal moderniserast og tilpassast. Omdømmemessig er dette eit krevjande område å føreta endringar i. Dersom Helse Førde skulle legge regional inntektsmodell til grunn ville ein måtte fjerne fire døgn- og ein dagambulanse og 32 tilsette. Nett no skjer mykje på sentralt hald som direkte og indirekte vil påverke våre tenester og framtidig organisering: Framlegg til ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. Høyringsfrist var Nytt utval vurderer akutt helsehjelp utafor sjukehus Ny utgreiing om primærhelsetenesta ferdig vår 2015 Ny helse- og sjukehusplan, med pasientperspektiv haust 2015 Ny folkehelseplan haust 2015 Nytt naudnett andre halvår 2015 og nytt legevaktnummer vår 2015 Førsteresponsteneste «mens vi ventar på ambulansen» oppretta i 50 kommunar 8 fylke Politireform Brann-redningsteneste i endring

42 Legevaktorganisering har betydning for dagleg samhandling og beredskap I tillegg er det starta ein prosess på å avklare grunnlaget for verksemdsoverdraging av ambulansestasjonen i Gulen til Helse Bergen. Dette er noko av bakteppet for at adm. direktør meiner at eit målbilete som kan justerast undervegs er det beste for Helse Førde i 2015 og 2016, men at perspektivet likevel skal være 10 år fram i tid. Det vert skissert eit målbilete for framtidig lokalisering og dimensjonering som skal utviklast i høve beredskap, organisering og kvalitet. Dei skisserte utfordringane gjer at ein vanskeleg kjem utanom mindre justeringar. I dag er tenesta organisert i ulike ambulanseområder. Områda er Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Sunnfjord, og Indre Sogn. Gjennomføring av målbileta vil skje i perioden under føresetnad av at økonomiske rammer gjev høve til det. Når målbilete er vedteke, må tenesta utvikle ein handlingsplan for prioritering og gjennomføring av tiltaka. 3 Avgrensing Det er lagt til grunn at luftambulansetenesta, redningshelikopter i Florø og naudmeldetenesta held fram som i dag. Framlegg til ny akuttmedisinforskrift 1 kom på høyring i juni Eit oppretta akuttutval skal greie ut akutt helsehjelp utanfor sjukehus i ein komande NOU-rapport. Vidare ligg det føre ein rapport om kompetansebehov i ambulansefag (Helsedirektoratet juni 2014, IS-0425) med tilrådingar til departementet. Så lenge det ikkje ligg føre endelege forskrifter eller retningslinjer må ein vurdere å legge til grunn intensjonane i ulike framlegg. 3.1 Sentrale definisjonar Nokre sentrale definisjonar Ambulansetenesta omfattar ambulerande helseteneste på veg og sjø og som utgjer ein sentral del av dei prehospitale tenestene og den akuttmedisinske kjeda. Prehospitale tenester er akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus, som også omfattar kommunale legevakttenester, luftambulansetenesta og medisinsk naudmeldeteneste, herunder AMK. Akuttmedisin. Medisinsk diagnostikk, rådgjeving, behandling eller overvaking av akutt sjukdom/skade eller forverra sjukdom/skade, der rask hjelp er avgjerande for å ivareta liv og helse. Luftambulanse er eit luftfartøy(fly, helikopter) som er innreia for og brukt til diagnostikk, behandling, overvaking og transport av sjuke eller skadde pasientar. Samhandling. I denne planen blir omgrepet nytta i akuttmedisinsk forstand, altså til å omtale dei tilfelle der ressursar frå spesialisthelsetenesta (ambulanse) og kommunehelsetenesta samarbeider om akuttmedisinske oppdrag. Fleire definisjonar finn ein i definisjonskatalogen for den akuttmedisinske kjede 2 1 Forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 2 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede

43 4 Utfordringsbilete og føresetnader Etter gjeldane lovverk har bil- og båtambulansetenesta desse oppgåvene; Bil- og båtambulansetenestene utgjer saman med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: a) dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sjukdomstilstandar b) bringe sjuke/skadde pasientar til adekvat behandlingsnivå i helse- og omsorgstenesta når pasienten har behov for overvaking og/eller behandling. Frå lovgjevar står forsvarleg beredskap og forsvarlege helsetenester sentralt. I dei tilfelle der tilsynsorgana har vurdert konkrete situasjonar/klager, er det heilskapen i desse omgrepa som har vore avgjerande for konklusjonar. Både helseføretak og kommunar har sjølvstendig ansvar for å vurdere dette løpande. Prehospital responstid er definert som tidsintervall frå AMK-sentralen svarar telefonen til ambulanse er framme hos pasienten. Det er i dag ikkje definerte krav til responstid. I 1998 tilrådde eit akuttutvalet grenser for responstider. NOU 1989:9 definerer responstidene slik: «Akuttoppdrag: Innen tre år skal 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder nås av en ambulanse innen 12 minutter. Innen fem år skal tidsfristen være 8 minutter. Innen tre år skal 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk nås av ambulanse innen 25 minutter». «Hasteoppdrag: Innen tre år skal 90 prosent av befolkningen nås av en ambulanse innen 30 minutter. Innen fem år skal tidsfristen være 20 minutter. Innen tre år skal 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk nås av ambulanse innen 40 minutter» Helse Vest har i samla plan for prehospitale tenester lagt føringar for at ambulansetenesta skal lokaliserast og organiserast slik at responstida vert minimalisert: Dei prehospitale tenester skal løpande dokumentere responstid i forhold til dei rettleiande krav som er tilrådd i Stortingsmelding 43. Avvik frå desse skal analyserast. Det skal definerast eit primært dekkingsområde for kvar ambulansestasjon. Det bør vurderast innført responstidskart som verktøy for planlegging og drift av tenestene. Responstider skal ikkje vere dominerande i høve andre aktuelle kvalitetsindikatorar. Formelle kompetansekrav Forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus set følgjande krav til kompetanse i ambulansetenesta: 17 «Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag som nevnt i 3 2. ledd og 15 skal være betjent av minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrige helsepersonell må kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Minst ett av ambulansepersonellet skal inneha kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy. Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres for stasjoner: a) som har et lavt antall akuttoppdrag pr. år b) hvor personell kan være ved ambulansen innen forsvarlig tid etter oppringning. Det er tilstrekkelig at ett av unntaksvilkårene er oppfylt.»

44 Utdanning til autorisert ambulansearbeidar er fire år på vidaregåande nivå, herav 2 års læretid. Framlegg til ny forskrift om akuttmedisinske tenester er til handsaming. I denne forslår regjeringa fleire skjerpa krav til kompetanse, både i kommunale tenester og i ambulansetenesta. 5 Utviklingstrekk 5.1 Nasjonal og lokal utvikling Fleire moment ligg til grunn for framtidige endringar i behov og innhald i ambulansetenesta: Generell folketalsvekst mindre vekst i Sogn og Fjordane enn i landet elles. Også i Sogn og Fjordane vil intern sentralisering medføre at nokre område får auka vekst. Endra demografi med større del eldre menneske vil gje auka trong for akutthjelp og transport. Betre behandlingsmetodar fører til lenger levetid, og vil gje auka etterspurnad etter helsetenester. Endra funksjonsfordeling internt i og mellom sjukehus. Samhandlingsreforma med endra oppgåvefordeling, kort liggetid i sjukehus og fleire oppgåver til kommunane. Kan føre til endringar i transportmønsteret mellom ulike nivå. Sentralisering av kommunale legevakter. Legevaktslegar reiser mindre heim til pasienten enn før. Fører til auka transport med ambulanseressursar. Meir omfattande medisinsk behandling vert sett i verk prehospitalt enn før. 5.2 Demografi og pasientgrunnlag i Sogn og Fjordane Heile 11 av 26 kommunar i fylket har forventa langsiktig nedgang i folketalet. I Sogn og Fjordane ser ein også ei sentralisering ved at fleire buset seg i sentra. Same tendensen ser ein internt i kommunane ved at enkelte kretsar veks medan utkantande minkar. Det tyder på at det også skjer ei sentralisering internt i kommunane 3. 3 Folketalet i Sogn og Fjordane

45 Figur 1: Folketalsutvikling pr. kommune av kommunane i Sogn og Fjordane har høgare snittalder enn landsgjennomsnittet, og 22 kommunar har forholdsvis stor del av innbyggarar i dei eldste årsklassane. SSB sine framskrivingar viser at det i framtida vil bli ein aukande del eldre i befolkninga, og med dette forventa større trong for ulike helse og omsorgstenester

46 Figur 2: Gjennomsnittsalder i kommunane i Sogn og Fjordane pr

47 5.3 Utvikling i oppgåver og aktivitet i Helse Førde For ambulansetenesta har det vore ein aktivitetsvekst på mellom tre og fem prosent. Nøkkeltal for aktiviteten i 2013: utførte oppdrag kilometer køyring direkte relatert til oppdrag 23,5 prosent av oppdraga var raude (akutt), 41,8 prosent var gule (hasteoppdrag), 21,7 prosent grøne (normaloppdrag) og 13,1 prosent var planlagde transportar. Gjennomsnittsoppdraget hadde ei total kjørelengd på 10,3 mil og samla varigheit på om lag tre timar. Alle transportoppdrag må utførast på ein slik måte at kapasiteten i flåten, inkludert to-båre ambulansar, vert nytta optimalt. Figur 3: Utvikling i køyrelengde Oversikta sortert stasjonsvis viser stor variasjon i tal oppdrag. Dei fleste stasjonane har stabil aktivitet. Stasjonane med høgast aktivitet har samtidig hatt størst auke i siste treårsperiode

48 Figur 4: Utvikling i oppdrag pr. stasjon Diagrammet nedanfor viser stasjonsvis køyrelengde. Samanlikna med førre diagram har nokre av stasjonane lokalisert langt frå sjukehus, høgare aktivitet. Det er viktig å sjå tal oppdrag og kilometerlengde samla. Figur 5: Utvikling i køyrelengde pr. stasjon Aktiviteten for 2013 viser at fredag har høgast ambulanseaktivitet i Helse Førde. Aktiviteten er lågast laurdag og søndag

49 Figur 6: Aktivitet 2013 fordelt på vekedagar Forbruk av ambulansetenester i Helse Førde varierer gjennom døgnet. Grafen viser oppstarttidspunkt for alle oppdrag i Haste- og akuttoppdrag er spreidd over heile døgnet. Planlagde og vanlege oppdrag skjer stort sett på dag og ettermiddag. Figur 7: Døgnkurvevariasjonar 2013 Ein har slikt døgnkurveoversikt over kvar stasjon og ned til den enkelte ambulanseressurs sortert på vekedagar og helg, fordelt på ulike hastegrader. Årleg hentar ein ut slik aktivitetsoversikt og grafar på om lag 160 sider som m.a. utgjer grunnlagsdokumentasjon for ROS analyser

50 6 Ambulansetenesta i Sogn og Fjordane i dag status og drøfting Ambulansetenesta i Helse Førde har 162 årsverk i Desse skal til ei kvar tid dekke arbeids- og vaktplanar. I dette talet er det inkludert 7 administrative årsverk. Det er 19 ambulansestasjonar fordelt mellom dei fire områda Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn. For stasjonen i Gulen er det under vurdering å overføre stasjonen til Helse Bergen. Det er 30 ambulansebilar i dagleg drift fordelt på 22 døgnambulansar og 8 dagambulansar. Seks av dagbilane går måndag fredag. Det er 4 båtambulansar, stasjonert i Solund, Askvoll, Florø og Vågsøy. Det er personell frå bilambulansetenesta som ivaretek krav til medisinsk besetning for båtane. Figur 8: Oversikt over fordeling av ambulanseressursar Både bil- og båtambulanse vert varsla og koordinert av AMK-sentralen. Luftambulansen har base ved Førde sentralsjukehus. Redningshelikopteret er stasjonert i Florø. Begge basane har eigen legebil som kan supplere ambulansetenesta ved større hendingar. Saman med omkringliggande basar i Bergen, Ål og Ålesund sikrar dette god tilgang til luftambulansetenester i fylket. Helse Førde kjøper tenester til båtambulansetenesta frå ulike reiarlag. For denne delen har det dei siste åra vore stor reduksjon i aktivitet. For dei mest akutte oppdraga har luftambulanse og redningshelikopter siste åra kome til som permanent ressurs. Krav til kompetanse for personell i båttenesta vil utfordre dagens organisering og økonomi. Anbodsprosess er under førebuing, og det er naturleg å avklare anbodsgrunnlaget snarleg for delar av tenesta

51 6.1 Responstider Tabellen nedanfor viser responstida for kvar kommune i Sogn og Fjordane med bakgrunn i tal for Responstidene er oppgitt både i gjennomsnitt, median og 90-percentil. 90-percentil er den responstida 90 % av oppdraga vert nådd innanfor. For Helse Førde var gjennomsnittleg responstid i ,6 minutt, median 13 minutt og 90-percentil 33 minutt. Vi vurderer dette til å vere gode tal sett i lys av fylket sitt busetnadsmønster. Kommune Gjennomsnitt Median 90-percentil Askvoll Aurland Balestrand* Bremanger Eid Fjaler Florø Førde Gaular Gloppen Gulen Hornindal Hyllestad Høyanger Jølster Leikanger Luster Lærdal Naustdal Selje Sogndal Solund ** Stryn Vik Vågsøy Årdal Samla * Balestrand: Ambulanse lagt ned Tala viser ikkje heilårsverknad. **Solund vert dekka av ambulansebåt i Askvoll med autorisert ambulansearbeidar. Tabell 1: Responstider 2013 Sogn og Fjordane - kommunevis oversikt

52 Tilsvarande responstider for landet er vist i tabellen nedanfor. Tabell 2: Responstider i Noreg fordelt på AMK dekningsområde Figuren viser skilnad mellom urbane og rurale område når ein ser på 90-percentil. 4 Tabellen viser befolkning og areal innanfor dei ulike dekningsområda. Ein ser at responstid for 90-percentil er gjennomgåande høgare i dei føretaka som har lågt tal innbyggjarar over store areal. I median er tala i stor grad likeverdige og Helse Førde ligg på median tid med andre område, trass i busetnadsmønsteret. Responstidsanalysar vert nytta i Helse Førde i høve å gjere risikovurderingar. 6.2 Vaktordningar og bemanning Ambulansetenesta i Helse Førde har ulike vaktordningar på stasjonane. Mindre stasjonar har kombinasjon av stasjonsvakt på dagtid og heimevakt kveld, natt og helg. Det har vore vanskeleg både å rekruttere og å halde på personell ved stasjonar med heimevaktsordningar. Trongen for bemanning på ambulansane varierer med vaktordninga. Med vakt på vaktrom krev ein døgnambulanse minimum sju årsverk. Døgnambulanse basert heilt eller delvis på heimevakt, krev mellom fire og seks årsverk. Dagambulanse frå måndag til fredag, krev mellom tre og fire årsverk, avhengig av vaktlengd og om det skal vere med helgeberedskap. Heimevakt er framleis mykje brukt som vaktordning på stasjonane i Helse Førde, som eit av få helseføretak i landet. Tolv av dei noverande 19 stasjonane har tilstadevakt med vakt på vaktrom i vekedagar, men i helgane har framleis mange av desse heimevakt. Dei 6 minste stasjonane har stasjonsvakt på dagtid og heimevakt på kveld, natt og deler av helgane. Vaktordningane i 4 90-percentil er den responstida 90 % av oppdraga vert nådd innanfor

53 ambulansetenesta krev avtalar med arbeidstakarorganisasjonane som gir fritak frå reglane om arbeidstid i arbeidsmiljølova. 6.3 Kompetanse, opplæring og rekruttering I Helse Vest har føretaka kvalitetssikra og vurdert kompetansenivået i tenestene. Dette er delt i hovudsakleg tre kompetansenivå, men visse ulikskapar mellom føretaka: A. Nivå A ufaglært. B. Nivå B autorisert ambulansearbeidar C. Nivå C autorisert ambulansearbeidar med tilleggsutdanning. Kompetansenivået i Helse Førde 2013 er vist i tabellen nedanfor. Den viser at det er fleire autoriserte ambulansearbeiderar enn assistentar (ufaglærte). For vikarar er situasjonen annleis. Vikarane er samla for seg, men til vanleg er mange av desse i kortare eller lengre engasjement ute i stasjonane. Figur 9: Kompetansenivå fordelt på dei ulike stasjonane Ambulansetenesta i Helse Førde har to sertifiseringsnivå, trinn 1 som skal sikre at ufaglært personell stettar minstekrava i forskrifta og trinn 2 som sikrar at autoriserte ambulansearbeidarar mellom anna kan handtere medisinar og iverksette avanserte behandlingstiltak etter definerte behandlingsprotokollar. Den formelle kompetansen er høgast ved dei større stasjonane. Her er tilgangen til fagarbeidarar betre, og bemanninga meir stabil. Stasjonar med låg aktivitet har ofte lang køyretid til sjukehus og skulle ideelt hatt den høgaste kompetansen. Det er også større avstand til legevaktslege særleg på kveld, natt og i helg, og dei må i stor grad jobbe sjølvstendig. Å sikre tilstrekkeleg kvalifisert personell i samsvar med kvalitetskrava er ei stor utfordring for tenesta i Helse Førde

54 6.4 Samhandling God samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunane er avgjerande for å tilby brukarane gode og heilskaplege pasientforløp. Samling av legevakt og større distrikt har også ført til endringar i ambulansetenesta. Tidlegare reiste legevaktslegen heim til pasienten. I dag reiser pasienten i stor grad til legevakta. Det har m.a. ført til auka bruk av ambulansar til transport mellom heim og legevaktslokale, eller bruk av ambulansetenesta for å gjere ei førstevurdering av pasienten i heimen. Ambulansepersonellet er ofte dei som møter pasienten først, og må kunne vurdere alvorsgrad og eventuelle tiltak. Intensjonen i akuttforskrifta om lokale akuttmedisinske utrykkingsteam, der legevaktslegen var tenkt som ein sentral aktør, syner i liten grad att i dagens praksis. I tillegg til dette viste Riksrevisjonen si undersøkinga om akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten 5 ( ) til problem for AMK-sentral og ambulansetenesta å kome i kontakt med kommunelegar på vakt. Tilsvarande avvik har også blitt rapportert i Helse Førde. Det vert no arbeidd med revisjon av delavtale 11 mellom spesialisthelsetenesta og kommunane om den akuttmedisinske kjeda, noko som kan gje grunnlag for tettare samarbeid og utvikling av gode rutinar og meir konkret samhandling. Ambulansetenesta samarbeider med ei rekkje andre etatar og tenester; politi, brann, luftambulanse mfl. God samhandlingskompetanse er derfor svært viktig for gode og koordinerte helsetenester til sjuke og skadde pasientar. 6.5 Økonomi I 2014 har bil- og båtambulansetenesta i Helse Førde HF ei budsjettramme på 160 mill. Lønsutgifter er den dominerande kostnaden. Frå 2014 har inntektsmodellen i Helse Vest berekna kva ambulansetenesta i Helse Førde HF bør koste utifrå ulike indikatorar, som befolkning, sjukdomsbilete, geografi osv. Utrekninga indikerer at dagens modell er for kostnadskrevjande, og at Helse Førde brukar kring 7,5 millionar kroner meir (i 2013) enn kva inntektsmodellen berekna for tenesta. Vi har derfor sett på kva endring som hadde vore naudsynt om dette vart ramma for tenesta. 5 Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i Spesialisthelsetjenesten ( )

55 6.5.1 Driftskostnader bilambulansetenesta Driftskostnadene for bilambulansetenesta syner at lønskostnadene utgjer 89 prosent. Dei andre postane fordelar seg med nokre få prosent av totalkostnaden, sjå tabell under. Bilambulanse Rekn 2013 % andel Bud 14 Medikament og med. forbruksvarer 930 0,6 % 972 Kjøp av helsetenester ,4 % Faste løner ,6 % Overtid, ekstrahjelp ,7 % Arbeidsgjevaravgift og pensjon ,0 % Følgjetenester 5 0,0 % 230 Andre personalkostnader 431 0,3 % 576 Husleige, straum ,7 % Medisinsk teknisk utstyr 463 0,3 % 248 Arbeidsklær ,7 % 536 Inventar, kontor ,0 % Drift av ambulansar ,4 % Reisekostnader 434 0,3 % 273 Sum kostnader bilambulanse % Tabell 3: Driftskostnader bilambulansetenesta Kostnader pr. innbyggar Fordelt på dei fire ambulanseområda ser biletet slik ut: Tabell 4: Driftskostnader bilambulansar fordelt på dei fire ambulanseområda

56 6.5.2 Driftskostnader båtambulansetenesta Tabellen nedanfor viser kostnader med båtambulansetenesta i 2013 og budsjett for 2014 fordelt på dei aktuelle områda (tal i kr): Båtambulanse Rekn 2013 % andel Bud 14 Vågsøy 153 1,1 % 204 Flora* ,1 % Solund ,3 % Askvoll ,0 % Refusjon for kommunal bruk av båt ,5 % Sum kostnader båt % Tabell 5: Driftskostnader båtambulansar *Ambulansebåten i Florø utfører også akuttoppdrag mot deler av Bremanger. Det er vanskeleg å framstille kostnadane for båt tilsvarande som for bil, fordi Helse Førde kjøper tenesta hos ulike reiarlag. Det ligg ulike modellar til grunn for drifta ved dei ulike båtane, noko som også gjer det vanskeleg å samanlikne. Til dømes ser båtambulansen i Vågsøy svært rimeleg ut. Dette skuldast at beredskapskostnadene vert dekka av Redningsselskapet. Båten i Florø driv også ordinær ruteaktivitet og er ei samordna kontrakt med Fylkeskommunen. Felles for båttenestene er at dei treng fagarbeidar frå bilambulansetenesta for å stette kompetansekrava, og at det ikkje er krav til vakt på vaktrom og stasjonsfasilitetar tilsvarande bilambulansetenesta. Når ein ser bil- og båtambulansetenesta samla blir biletet slik for dei fire områda: Tabell 6: Samla kostnader bil- og båtambulansar fordelt på dei fire ambulanseområda

57 6.6 Økonomiske konsekvensar av endringar i tenesta Diagrammet under syner berekna kostnader ved justert organisering, i høve kostnader 2013 og budsjett 2014, ved ein av modellane som prosjektgruppa utgreidde i sitt arbeid. Kostnadane på bilog båtambulanse er splitta. Kostnadsutviklinga kjem av føringar og lovkrav innan kompetanse, personell og materiell. Forventa kostnadsendring ved innføring av revidert modell basert på ein modell 0 som er dagens budsjettramme. Tabell 7: Kostnader til bil- og båtambulansetenesta

58 Modellen som tabellen tek utgangspunkt i, ser slik ut: 2014 Modell 1a Stasjon Tilsette Døgn Dag Tilsette Døgn Dag Nordfjord Vågsøy Selje 4 1 Eid Stryn Gloppen Sunnfjord Florø Svelgen Bremanger 4 1 Førde Ytre Sogn og Sunnfjord , Askvoll 5 1 Fjaler Båtområde sør 3,75 1 Lavik 5 1 Høyanger Gulen Sogn Vik Sogndal Luster Lærdal Årdal Samla tal , Tabell 8: Modell 2014 og framlegg til ny modell 1a. Sjølv om tal ambulansestasjonar, bilar og båtar vert redusert, vil kostnadane auke med ein revidert modell i høve til dagens situasjon. Dette kan truleg justerast noko i høve til grad av nye leigeavtalar/stasjonar, endringar i vaktordningar og kompetansetiltak for tilsette. Tabellen og modellen over viser at endringar i ambulansetenesta vil medføre store økonomiske konsekvensar, og at dei må gjennomførast i eit balansert tempo i høve det samla pasientfokuset i føretaket. Administrerande direktør meiner difor det er rett å fokusere på eit målbilete for tenesta framover, slik at den kan utvikle seg i tråd med det og dei økonomiske rammene i åra som kjem

59 6.6.1 Modell etter inntektsmodellen i Helse Vest Det er også laga ein modell som viser konsekvensane viss føretaket skal drive i tråd med det inntektsmodellen for prehospitale tenester tilseier. Modell 1a Inntektsmodellalternativet Stasjon Tilsette Døgn Dag Tilsette Døgn Dag Nordfjord Vågsøy Eid Stryn Gloppen Sunnfjord Florø Svelgen Førde Ytre Sogn og Sunnfjord 34, , Fjaler Båtområde sør 3,75 1 3,75 1 Høyanger Gulen Sogn Vik Sogndal Luster Lærdal Årdal Samla tal 161, , Tabell 9: Dimensjonering av ambulansetenesta etter inntektsmodellen målt mot justert alternativ 1a Inntektsmodellalternativet inneber ein reduksjon på 32 årsverk, 4 døgnambulansar og 1 dagambulanse i forhold til målbiletet. Fordelinga i modellen er også gjengitt i kartet nedanfor

60 Figur 10: Fordeling etter inntektsmodell Drift innanfor denne ramma vil føre til ein kostnadsreduksjon på 28 mill. kr. (ut frå samla budsjett i 2014). Dette er omrekning til 33 årsverk. Når det ikkje vert tilrådd å gjere slike tilpassingar, har det samanheng med dei vurderingane som er gjort i grunnlagsdokumentet og i denne planen, og kva føresetnader ein meiner må leggjast til grunn for ei god nok ambulanseteneste i eit område som Sogn og Fjordane. 6.7 Drøfting av status i ambulansetenesta Då Helse Førde i 2005 overtok ambulansetenesta hadde samtlege stasjonar heimevakt. Overgang til tilstadevakt har gitt betre arbeidsplanar og stor omlegging ved mange stasjonar. Dette har gitt høgare løns- og personalkostnader. Fagmiljøet trekkjer fram heimevakt som særleg krevjande. Det er ikkje arbeidsbelastninga under vakt som er utfordringa, men belastning med å gå i vakt over lang tid. Det er også vanskelegare å få vikarar til å ta slike vakter. Attraktive arbeidsplassar som rekrutterer og stabiliserer personell, utdanning, kompetanse og gode fagmiljø vil vere viktig for å sikre ei robust ambulanseteneste. Økonomisk ramme til Helse Førde er basert på objektive kriterier. Føretaket brukar meir til ambulansetenesta enn kva rammene føreset. Ein ytterlegare vekst betyr å prioritere vekk andre tenester. Det er difor ein føresetnad at ambulansetenestene vert planlagde og drifta innan dei økonomiske vilkåra Helse Førde har, og at dei årlege budsjetta også må være meir styrande for omfang på tenestene saman med faglege vurderingar. Det er trong for å gå gjennom den samla båtambulansetenesta, samt inngå nye kontraktar

61 7 Mål og kvalitetskrav i framtidig ambulanseteneste i Helse Førde 7.1 Hovudmål Innbyggarane i Sogn og Fjordane skal vere sikra fagleg forsvarlege, tilgjengelege, kompetente og føreseielege ambulansetenester. 7.2 Konkretisering av målbilete og tiltak Delmål 1. Berekraftig båtambulanseteneste 2. Tilpassa bilambulansestruktur Tiltak Fastslå rammer for organisering og dimensjonering av båtambulansetenesta som grunnlag for anbodsprosess Det er avklart kompetansebehov og organisering Etablere fylgjeordning på båtambulanse i tråd med gjeldande forskriftskrav Inngå langsiktige og føreseielege kontraktar Utvikle ambulanseområda som samordna einingar i høve beredskap og bemanning Justering av tal ambulansestasjonar vert gjort der området samla får til gode beredskapsordningar, og der ein kan dokumentere kvalitet og stabilitet. Gjennomgå leigeavtalar og lage «stasjonsplanar» Ambulansestasjonane oppfyller myndigheitskrav I større grad bruke rotasjon mellom stasjonar for å sikre kompetansekrav. Det bør være krav til jobbrotasjon og effektive arbeidsplanar. Ha metodar for å overvake responstider og vurdere ROS i høve beredskap Årleg handlingsplan for gjennomføring av endringar og tilpassing til rammeføresetnader Justere tal stasjonar i høve til beredskapsfaglege vurderingar 3. Kompetent personell Kvalitetskontroll (utsjekk) som sikrar at tilsette stettar til ei kvar tid gjeldande kompetansekrav Det er målretta rekrutterings- og stabiliseringstiltak Systematisk re-sertifisering/eigentrening og kvalitetskontroll, m.a. utrykkingskompetanse, instruktørkompetanse Systematisk kompetansestyrking i form av fagdagar, emnekurs, øvingsplan, hospitering, medisinsk simulering, rettleiing, bruk av e-læring i beredskapstid Regelmessige lærling- og rettleiarsamling (ambulansefag) Opplæringsplan for anna helsepersonell (konvertering) Vurdere differensierte kvalifikasjonsnivå Sikre aktivitetsnivå som er tilstrekkeleg for å oppretthalde og vidareutvikle kompetanse, herunder jobbrotasjon Deltaking i leiaropplæring 4. Tilstrekkelig kapasitet og kvalitet Vurdere differensiering av ambulanseoppdrag (transportbilteneste og akuttambulansar) Implementere behandlingsprotokollar Aktiv bruk av teknologi/ IKT Det er ein balansert beredskap i heile fylket, der responstidskart og analyser ligge i botnen 5. Føreseielege Arbeidstid / kalendarplan/ tilpassingar

62 arbeidstidsordningar Planlegge jobbrotasjon mellom stasjonar med høg og låg aktivitet Vurdere nye arbeidstidsordningar. Fleksibilitet 6. God drift og rett utnytting av utstyr og materiell 7. Bidra til heilskaplege pasientforløp gjennom samhandling internt og eksternt God økonomistyring og rapportering Organisasjonen er tilpassa økonomiske rammer Ei utvikling av tenestene i tråd med økonomien i føretaket Plan for utskifting av bilpark og driftsmateriell Standardisere utstyr og materiell i tenesta og regionalt/ nasjonalt der mogeleg. Implementere nødnett/tenleg kommunikasjon Innføre elektronisk pasientjournal etter kvart som løysingane er tilgjengelege Lager/ logistikkløysingar på forbruksmateriell Ta i bruk innovative /gode system for verksemdsregistrering for prehospitale tenester Jamlege samarbeidsmøter AMK / prehospitale tenester og klinikkar/avdelingar Jamlege møter mellom nødetatane Delta i øvingsutvalet i Sogn og Fjordane Delta i regionalt beredskapsutval (Helse Vest) Dialogmøte med kommunane Etterleve delavtale 11 akuttmedisinsk kjede Oppdaterte prosedyrar og planverk Hente erfaringar frå brukarar (undersøkingar, lære av avvik, møte i brukarutval ) Det er avklart og styrka samhandling med kommunane 8. God internkontroll Dokumentasjon Årlege internrevisjonar Med bakgrunn i dette må tenesta lage årleg prioritering og handlingsplan basert på tilgjengelege rammer og rammeføresetnader. 7.3 Tilrådd målbilete endringar i høve organisering i dag Bil- og båtambulansetenesta framover Båtambulansetenesta Helse Førde kjøper maritime båttenester i Vågsøy, Flora, Askvoll og Solund for utføring av ambulanseoppdrag og pasientreise til sjøs. For å stette myndigheitskrav i akuttforskrifta vert personell frå bilambulansetenesta med ut i oppdrag som er klassifisert som ambulanseoppdrag. Dette skjer både i Måløy, Florø og Askvoll. Solund dekkjer i dag område frå Gulen og nordover, men har ikkje fylgjeteneste som tilfredsstiller krava, og vi kan ikkje omtale tilbodet som eit ambulansetilbod. Tenesta framstår som ei first responder ordning. Inntil vidare vert båt og personell frå Askvoll sendt sørover på ambulanseoppdrag. Det hastar å få avklart vidare organisering av båtambulansetilbodet i Helse Førde: Vågsøy Vidareføring av avtalen med Redningsselskapet. Personell frå bilambulansetenesta i Vågsøy er med ut på oppdrag. Omfanget avgrensar seg til kring 10 oppdrag i året. Florø

63 Det vart inngått samarbeidsavtale mellom Helse Førde og Sogn og Fjordane fylkeskommune om båttenester i Avtala gjeld i 8+2 år. Avtala vidareførast. Personell frå bilambulansetenesta i Florø er med ut på ambulanseoppdrag. Oppdragsfrekvensen har gått ned som venta etter opninga av Bremanger 2. Ved endringar i båt-tilbodet i Askvoll vil båt frå Florø kunne nyttast sørover som sekundærressurs ved samstundeskonflikter. Båtambulanseområde sør (Askvoll og Solund) Må på ny anbodskonkurranse i haust. Oppdragsfrekvens på båtane har gått kraftig tilbake i kontraktsperioden. Det må vurderast om ikkje volumet kan løysast med ein båt. Dagens tall indikerer at ein ved å samle tenesta på 1 båt vil omfanget bli i underkant av 1 oppdrag pr døgn. Blir ny modell med 1 båt realisert, bør anbodet truleg være for ein fullverdig ambulansebåt, og at lokalisering i område sør vert sett i samanheng med korleis ein vel å organisere heilskapen i tenestene. Det må gjerast eit grundig arbeid fram mot anbodsprosessen, samt at det generelle kravet til responstidsvurdering må ligge i botnen. Bilambulansetenesta Det vert opna opp for at ambulansetenesta kan konsentrere ambulansestasjonane til færre, men større stasjonar enn slik det er i dag. På den måten vil truleg enkelte stasjonar med liten aktivitet bli slått saman slik at einingane vert større. Lokalisering av ressursane må gjerast utifrå omsynet til beredskap og transportlengd. Når ressursane er i oppdrag, vert beredskapen dekka av andre i nærområdet som er ledige. Storleik på dekningsområda blir såleis viktig, saman med responstidsvurderingar. Stasjonane må plasserast etter analyse av oppdragsfrekvens i det enkelte område, slik at det skal være sannsynleg at neste oppdrag kjem nær ein ledig ambulanse. Tilgangen på ambulanse i beredskap i tilstøytande område kan utjamnast ved at AMK dirigerer ledige bilar i posisjon inntil normal beredskap er gjenoppretta såkalla flåtestyring. Flåtestyring er eit viktig verktøy for å sikre beredskapen i det enkelte område. Løysingane må utnytte effektiviseringspotensialet i nye vegsamband som Bremanger 2 og Dalsfjordbrua. Det er lagt til grunn at dagens luftambulanseteneste, redningsteneste og naudmeldeteneste er uendra. Eventuelle meirkostnader må hentast frå det samla rammetilskotet til spesialisthelsetenesta i Helse Førde. Det er difor slik at ei realisering av ambulanseplanen må skje stegvis. Kostnadskrevjande endringar kan ikkje gjennomførast utan at det først er gjennomført tilsvarande kostnadsreduksjonar andre stadar i føretaket

64 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/479 Budsjett 2015, økonomiplan Vedlegg: Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av tekstdel Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av taldel Tiltaksliste datert frå møte finansutvalet Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 44 og 45 SAKSOPPLYSNINGAR Arbeidsgrunnlaget skal bestå av desse delene: - Handlingsplan og økonomiplan av Investeringsprogram - Oversyn over økonomiplanperioden - Vedlegg 1, Detaljert driftsbudsjett 2015 Rådmannen legg fram arbeidsgrunnlag for budsjett Arbeidsgrunnlaget er utarbeidd etter utkast frå dei budsjettansvarlege og i samråd med kommunalsjefane, men oppsummert og samanfatning er det rådmannen som står ansvarleg for. I arbeidsdokumentet er hovudfoksus så langt budsjett Endringar er omtala så langt ein kjenner til vesentlege endringar i høve til Formannskapet har føresett ar rådmannen legg fram eit arbeidsgrunnlag som er i balanse. Framlagt arbeidsgrunnlag for budsjett 2015 viser eit meirforbruk på kr Dette av di framlegg til statsbudsjett 2015 av , viste svikt i sentrale inntekter med kr i høve til først berekna.. I høve til dei store utfordringar rådmannen ser i arbeidet med å finne balanse mellom forventa inntekter / utgifter i driftsbudsjettet, er det i utgangspunktet gjort ein del val som kan ha vesentleg innverknad på tenesttilbodet. Desse vala må vera gjenstand for politisk vurdering vidare i prosessen. Rådmannen vil arbeide vidare for å finna balanse mellom inntekter og utgifter før formannskapsmøte den og vil bli ettersendt. Sameleis vil oppdatert investeringsprogram bli ettersendt. VURDERING

65 Arbeidet med budsjett 2015, økonomiplan , har vore og er eit krevjande arbeid for å finna forsvarleg økonomisk drift. Rådmannen ser det difor som naudsynt å sjå på strukturendringar, både innan oppvekst og helse og omsorg, for å oppretthalde kvaliteten i tenestene over tid. Det vil sei at ein må tilpassa seg dei rammevilkår ein står overfor. Dette og for å tilpassa oss i høve til at kommunen ikkje har klart å opparbeida seg reserve til uforutsette hendingar (handlingsrom) og i høve til dei utfordringar ein ser i høve til aukande pensjonskostander. Rådmannen si tilråding Formannskapet tek arbeidsgrunnlag av frå rådmann til orientering med følgjande endringar:.

66 - perla ved Sognefjorden - Budsjett 2015 Handlingsprogram og økonomiplan Rådmann sitt arbeidsgrunnlag

67 Innleiing Dette dokumentet inneheld eit samla arbeidsgrunnlag frå administrasjonen til den politiske handsaminga av budsjett for 2015 og handlingsprogram/økonomiplan for perioden I samsvar med fastsette rutinar for budsjettarbeidet har alle budsjettansvarlege i administrasjonen delteke i arbeidet med grunnlaget.det er rådmannen som har samanfatta og står ansvarleg for vurderingane frå administrasjonen.i ei viss utstrekning er det i tillegg gjort greie for faglege vurderingar frå leiarane av dei ulike tenesteområda.det ligg føre ytterlegare materiale frå avdelingane som politiske organ kan få tilgang til dersom det er ynskjeleg. Arbeidsgrunnlaget er utarbeidd,før framlegget til statsbudsjett vert lagt fram.det er viktig å sjå på dette som eit førebels informasjonsgrunnlag og eit verktøy for det vidare arbeidet. Det må takast atterhald om opplysningar av betydning for budsjetthandsaminga som ein i denne omgang ikkje har klart å få med, eller få belyst godt nok.vidare vil det vere spørsmål og tiltak som treng nærare utgreiing. Det framlagde arbeidsgrunnlaget er i balanse før framlagt statsbudsjett.inntektsramma er m.a vurdert frå kommuneproposisjonen og ved bruk av KS sin prognosemodell. Kommunen har nedgang i folketal,som har innverknad på kommunen sitt rammetilskot,nye lov pålagde oppgåver innan helse og omsorg, og reduserte kraftinntekter.kommunen må tilpassa den løpande drifta til reduserte inntektsrammer. Nye oppgåver krev nye løysningar,og samhandling på tvers er nødvendig for best å kunne fordele dei ressursane vi har til rådvelde.det betyr at vi er i eit kontinuerleg endringsarbeid som krev positiv innstilling og vilje til endring hjå den enkelte. Den økonomiske vanskelege situasjonen har gjort det naudsynt å leggje inn flytting av elevane ved Fjordtun og Nesse oppvekstsenter til Sagatun skule som eit tiltak i 2015 og ut økonomiplanperioden. Det er rådmannen si oppfatning at Balestrand kommune har gode tenester i dag,som kan vidare utviklast til nye og interessante arbeidsplassar,slik at fleire vil busetje seg i kommunen og såleis auke folketalet i kommunen. Det er og mi overtyding at ein gjennom eit samarbeid skal kunne kome fram til eit forsvarleg budsjett for 2015 og dei næraste åra framover. Balestrand, Kjellaug Brekkhus Rådmann 1

68 Del I - økonomiske føresetnader 2

69 Økonomisk status Balestrand kommune har frå 2003 hatt ein situasjon med balanse eller overskot i rekneskapen. Utviklinga dei siste åra har likevel vist at det er vanskelegare å få balanse mellom inntekter og utgifter i og med at realvekst på overføringar og skattar ikkje veg opp for den løpande pris- og lønsvekst. Ein grunn til dette er at veksten i folketal i kommunen har gått ned medan folketalet på landsbasis går opp. Kommunen har såleis ikkje klart å setja av midlar til frie fond som kan vera ein «buffer» mot uforutsette driftsutgifter/svikt i inntekter eller som kan bidra til finansiering av investeringar. Rekneskapen 2013 vart avslutta med «overskot» på vel 4,87 mill kr. Av dette er kr 4,80 mill av overskotet disponert ved 1. tertialrapport 2014 for å balansera drifta. For å tilpassa driftsnivået til forventa utgifter, har ein i 2013 gjennomført tiltak for å redusera lønskostander spesielt innan skule og pleie- og omsorg. Slik situasjonen teiknar seg for 2014, vil dette arbeidet måtte fortsette ved endra-/ omorganisering av tenestenivå. investeringar Figur under viser korleis utviklinga i sentrale resultatindikatorar har utvikla seg. I punktet for sentrale mål i budsjettdokumentet er det i pkt. 23 lista opp følgjande mål for ei sunn økonomisk drift : - Netto driftsresultat > 3,5% - Lånegjeld < 50% av brutto driftsinntekter 3

70 4

71 Budsjett 2015, oversyn økonomiplanperioden Alle tal i 1000 kr Rek Rev.bud Rådmann sitt budsjettframlegg Budsjettskjema 1A - drift, Sentrale inntekter ter Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Skatt på inntekt og formue Ordinære rammetilskot Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar: Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Andre generelle statstilskot: Tilskot ressurskrevjande brukarar Vertskommunetilskotet Integreringstilskot SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter forvaltningslån Renteinntekter utlån frå investeringsfond Renteinntekter Andre renteinntekter, gebyr -39 Aksjeutbyte Rente- og avdragskompensasjon Renteutgifter forvaltningslån Renteutgifter kommunale lån Betalingsformidling, gebyr Morarenter Avdrag på lån SUM NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Avsett til disposisjonsfond 71 Avsett til Kraftfond - Konsesjonsavgift, rente, av Renter til bundne VAR-fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av kraftfond I NETTO AVSETNAD Overføring til investeringar Heimfallsinntekter, netto Konsesjonskraft, netto Premieavvik inkl. AGA Amortifisert premieavvik inkl. AGA Bruk av overskot SUM TIL FORDELING DRIFT/ANSVARSOMRÅDA FORDELT TIL DRIFT = "OVERSKOT", '+="UNDERSKOT"

72 FORDELT TIL ANSVARSOMRÅDA Rek Rev.bud RRådmann sitt budsjettframlegg Budsjettskjema 1B tert Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN RÅDMANN/FELLESTENESTER NÆRINGSUTVIKLING 1) TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR R1: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET SAGATUN SKULE FJORDTUN OPPVEKSTSENTER NESSE OPPVEKSTSENTER SAGATUN BARNEHAGE PPT-KONTORET KULTURSKULEN BIBLIOTEKET KULTUR R2: Oppvekst og kultur LEGE HELSESTASJON FYSIOTERAPEUT PLEIE OG OMSORG OMSORG SPESIALOMSORG PU HEIMETENESTE/REHABILITERING BARNEVERN NAV R3: Helse og omsorg PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET JORDBRUK SKOGBRUK TEKNISK DRIFT BYGGESAK OPPMÅLING BRANNVERN VATN, AVLØP, RENOVASJON R4: Tekniske tenester MOMSKOMPENSASJON INVESTERINGAR SUM FORDELT PÅ ANSVARSOMRÅDA I tabellen over er det lagt inn dei tiltaka som rådmannen har skisset for finansutvalet, jfr. tiltaksliste av med ein endring på kr som følgje av kvalitessikting av tiltak. Forklaring til tabell 1A Drift, sentrale inntekter følgjer nedanfor medan budsjettskjema 1B fordelig på ansvarsområda blir kommentert under kvart ansvarsomrdåde. 6

73 Forklaring til budsjettskjema 1A drift, sentrale inntekter Skatteinntekter Skatteanslaget bygger på KS sin prognosemodell versjon 1405GH av Modellen bygger på framlegg til statsbudsjett av Modellen bygger på føresetnad om nominell skattevekst frå og på høvesvis 2,4 og 4,7%. For Balestrand kommune er det lagt inn tilsvarande vekst på -1,1 og 0,0%. Dette gir ei samla skatteinntekt til kommunen på kr fordelt med skatt på inntekt og formue kr og naturressursskatt kr Ordinære rammetilskot KS sin prognosemodell versjon 1405GH av er nytta. Det er lagt inn ein føresetnad om kompensasjon for pris- og lønsvekst på basis av ein deflator på 3,0%. Det er vidare lagt til grunn folketal pr på 1314 og pr på Skjønstilskotet er fastsett til kr 1,6 mill., ein nedgang frå 2014 på kr 0,8 mill. Med desse føresetnadene blir rammetilskotet inkl. inntektsutjamning for økonomiplanperioden sett til kr Eigedomskatt Eigedomsskatten for 2015 er sett til same nivå som i 2014 med reduksjon på kr som skal dekke kostander med innføring av eigedomsskatt i heile kommunen frå Det kan bli endring på estimatet når kommunen får oppgåve over grunnlag for eigedomsskatt på kraftverk. Førebels estimat på auke i eigedomsskatt 2016 er sett til kr og kr i resten av planperioden. Andre direkte og indirekte skattar Naturressursskatten er sett til i underkant av faktisk naturressursskatt dei siste åra, kr 2,5 mill. Naturressursskatten blir å sjå i samanheng med ordinær skatt på inntekt og formue og er med i grunnlag for inntektsutjamning. Konsesjonsavgiftene er sett til same nivå som i 2014 for heile planperioden, dvs. kr Andre generelle statstilskot Refusjon for særleg ressurskrevjande helse- og sosialtenester vart i 2013 kr 3,6 mill. kr. Refusjon er knytt til lønsutgifter og må dokumenterast for kvar einskild brukar med bakgrunn i einskildvedtak. I 2013 vart det refundert 80% av dokumenterte lønsutgifter utover kr per brukar. Denne grensa er auka til kr frå Dersom kommunen får serskilt tilskot, anten direkte eller gjennom rammetilskotet, skal dette i tillegg trekkast i frå. Tilskot som følgje av ressurskrevjande brukarar er for 2015 sett til kr Vertskommunetilskotet for psykisk utviklingshemma er eit tilskot utanfor inntektssystemet. Det er lagt inn ei endring i samsvar med fastsett overgangsordning ved nedtrapping av tal brukarar i ordninga, som inneber at maksimalt inntektstap frå eit år til neste skal vere ca. kr 300 pr. innbyggjar. Balestrand kommune får refundert for 12 busette. Tilskotet er estimert til kr

74 Integreringstilskot til flykningar: Det er i arbeidsgrunnlaget lagt til grunn tilskot for 14 personar i 2014 og 5 personar i Kommunen har fatta vedtak om mottak av nye flykningar frå hausten Det er førebels ikkje budsjettert med inntekter eller utgifter knytt til desse i planperioden. Tilskot 2015 Tilskot 2016 Tilskot 2017 Tilskot Utgiftene knytt til integrering blir i hovudsak utgiftsført på ansvar 296 NAV. Finansinntekter / utgifter Renteinntekter utlån inkl. forvaltningslån: Det er lagt til grunn 3,8 % rente på utlån frå Kraftfond 2, utlån estimert til 1,2 mill. kr, estimert renteinntekt kr Renteinntekter forvaltningslån er rekna til kr Renteinntekter bankinnskot er for 2015 stipulert utifrå ei rente på 2,75 % og gjennomsnittleg kapital på 30,0 mill. Dette gjev ei inntekt i 2015 på kr Ein må forventa ein reduksjon i kommunen sine innskot i åra framover. Dette med bakgrunn i større betalte pensjonskostander enn bokført (premieavvik) og bruk av fond i samsvar med vedtak. Aksjeutbytte gjeld utbytte på aksar i Sognekraft AS, kr Utbytte blir bestemt av generalforsamlinga kvart år. Kommunen har i tillegg motteke aksjeutbytte frå Firda Billag as på kr i Det er ikkje budsjettert med utbytte i Rente- og avdragskompensasjon: Dette er kompensasjon kommunen tek i mot frå Husbanken på følgjande investeringar: Tal i kr pr Rente- og avdragskompensasjon for omsorgsbustader Rentekompensasjon på investering kyrkjebygg Rentekompensasjon på investering skule Samla grunnlag Avdrag og renterefusjon ved 2 % rente I formannskapet sitt budsjettframlegg er det teke høgde for opptak av lån på kr 1,2 mill. kr til bygging av «Kyrkjestove» som skal innehalde livssynsnøytralt seremonirom. Lånet er budsjettert oppteke i Det er føresett at kommunen vil få refundert renteutgiftene på lånet stipulert til kr kvart år. Dette kjem i tillegg til tabellen over. Betalingsformidling og morarente er samla stipulert til kr Rente på innlån inkl. formidlingslån: Kommunalbanken sin prognose for rente blir lagt til grunn på lån knytt til investeringar.. Det er lagt til grunn 2,5 % rente i 2015 og 2,75 i resten av økonomiplanperioden. Når det gjeld renter på formidlingslån blir det lagt til grunn same renteutgift som på innlån pluss eit påslag på kr for å ta høgd for differanse mellom tidspunkt for innlån/utlån. Lån til kommunale investeringar: 8

75 Tal i kr Lånegjeld Låneopptak Låneavdrag (2 485) (2 923) (3 442) (3 697) (3 464) Lånegjeld Renteutgifter Oversyn over låneopptak i planperioden Budsjettert låneopptak Buds(end) Øk.pl Øk.pl Øk.pl Øk.pl IKT INVESTERINGAR ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 101 BILAR OG MASKINER ( ) 103 GPS-UTSTYR ( ) 227 OMBYGGING KOMMUNESTYRESALEN ( ) 228 BEREDSKAP - AGGREGAT MM ( ) 229 SOLAVSKJERMING - SAGATUN SKULE ( ) 230 TOALETT BYGG A OG C - SAGATUN SKULE ( ) 231 UTSTYR LEIKEAREAL - SAGATUN SKULE ( ) 232 BRANNSTASJON (80 000) 301 OMSORGSBUSTADER- SEJETUNET ( ) 700 KOMMUNALE VEGAR OMSORGSBUSTADER BALA ( ) ( ) 714 HITTUNSFJØRA ( ) 718 BUSTADOMRÅDE HOLMAMYRANE KJØP AREAL LUNDE PRESEGARD ANDRE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 801 FORMIDLINGSLÅN - TOALETT BIBLIOTEK ( ) BRØYTEPLATER TRAKTOR ( ) BILAR OG MASKINER ( ) KYRKJESTOVE ( ) KUNSTGRAS OG NY DRENERING KREKLINGEN ( ) T O T A L T ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) UNYTTA LÅNEMIDLAR KORR FRAMDRIFT OMSORGSBUSTADER BALA ( ) ( ) Korrigert låneopptak ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Avsetnader Disposisjonsfond: Saldo på disposisjonsfond var per kr I planperioden er det føresett slik disponering av fondet: 2015 Bruk av fond kr Bruk av fond kr

76 Kostnad med kommuneplan Esefjorden, kr , var i økonomiplan budsjettertert fordelt med kr i åra 2014 og Denne kostanden blir no fordelt over åra 2015 og I tillegg er det budsjettert med kr frå disposisjonsfond i 2015 til integreringsarbeid utgiftsført på ans. 296 NAV. Avsetnad til Kraftfond 1: Konsesjonskraftinntekt kr blir avsett til fond i si heilheit. I tillegg skal det avsetjast rente på fondskapitalen, stipulert til kr Avsetnad bunde driftsfond: Fondskapitalen på VAR-fond skal ha tillagt rente, stipulert til kr Bruk av Kraftfond 1: Ledige midlar utover grunnkapital blir nytta i 2015, kr Overføring til investeringsrekneskapen. Dette er bidrag frå driftsinntekter til finansiering av investeringar. Det er budsjettert med kr til finansiering av EK-innskot KLP. Denne utgifta kan ikkje lånefinansierast. Heimfallsinntekter Dette gjeld kommunen sin del av verdien av heimfalte kraftanlegg i Høyangervassdraget. Inntektene kjem i form av sal av 35,0 GWh kraft som er stilt til disposisjon for kommunen. Krafta blir selt til spottpris og overskot er skattepliktig. Med bakgrunn i svært låge prisar i 2014 er det lagt inn eit forsiktig budsjettanslag på kr 1,2 mill. Konsesjonskraftinntekter Balestrand kommune har til disposisjon i alt ca. 19,0517 GWh konsesjonskraft for sal eller til eige bruk. Kommunen har dei siste åra selt denne krafta på eitt-års kontraktar. Krafta er førebels ikkje selt. Pris for 2015 vart førebels sett til 28,0 øre/kwh eller nettoinntekt på kr 2,8 mill. kr. ÅR Rek Rek Bud Bud Bud 2015 Estimert SALSPRIS ØRE/KWH 38,80 36,50 28,11 32,13 28,0 NETTO INNTEKT * 5,0 mill. kr 4,5 mill. kr 2,8 mill. kr 3,5 mill. kr 2,8 mill. kr *Nettoinntekt = salsinntekt med fråtrekk av OED-pris, innmatingskostander, energiavgift, kontingent til LVK og utgifter til meglar. Premieavvik / likviditet Premieavvik Am.premieav. Samla ikkje utgiftsført År inkl. AGA inkl. AGA premieavvik

77 Tabellen over viser at kommunen pr har betalt pensjonspremie på kr 15,7 mill. som ikkje er utgiftsført i rekneskapen. Dette har ein direkte innverknad på kommunen sin likviditet ettersom kommunen ikkje avset premieavvik til pensjonsfond. Amortisert premieavvik viser kor mykje kommunen må betale tilbake kvart år av ikkje utgiftsført premieavvik. Dersom premieavvika blir så store som i dei seinare åra, vil kommune ganske snart kome i likviditetsproblem dersom det ikkje blir budsjettert med avsetjing til pensjonsfond i storleiken differanse mellom årets premieavvik og amortisert premieavvik. Sentrale mål I budsjettet er det sett opp sentrale mål for verksemda. Økonomiske mål er gitt i nr Ynskt mål Netto driftsresultat > 3,5%, resultat i budsjett xxx % Ynskt mål Lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekter, resultat i budsjett 2015 xxx %. «Overskot / underskot» Kommunelova krev at kommunen for kvart år i planperioden skal vedta eit driftsbudsjett som er i balanse. Dette medfører at om nødvendig må ein ta i bruk disposisjonsfond. Det er førebels budsjettert med bruk av disposisjonsfond med kr i 2015 og Kr i

78 Del II - sentrale mål 12

79 Sentrale mål Mål 1 Grunnlaget for busetnad i kommunen skal auke gjennom eit aktivt næringsutviklingsarbeid, utnytting av naturlege fortrinn og gode bu- og oppveksttilhøve 3 Gode oppvekstvilkår for born og unge Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 1.1 Tal arbeidsplassar 1.2 Tal innbyggjarar 1.3 Næringsplan 3.1 Omfanget av rusmiddelbruk og kriminalitet 1.1 Netto auke med 10 til Over i Skal fylgjast opp Skal ikkje auke i.h.t. tilgjengeleg statistikk Ungdomen sitt hus og ungdomsklubben skal vere godt fungerande. 3.2 Tilbod til ungdom Barne- og ungdomsplan Tilhøva lagt til rette for ungdomsrådet som høyringsorgan for ungdomen 3.3 Tidleg oppdaging og handtering av problem Barne- og ungdomsteamet skal fungere etter føresetnadene Samarbeidet med Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk skal fungere. 4 Eit trygt og helsefremjande lokalsamfunn 3.5 Tal aktivitetar/tilbod i frivillige organisasjonar 4.1 Samordna tiltak i regi av folkehelseråd/-koordinator 3.5 Skal vere på same nivå som i dag To nye samordna helsetiltak i løpet av perioden Utnyttinga av kommunen sine idretts- og nærmiljøanlegg skal auke i.h.t. gjennomførte undersøkingar. 13

80 Mål 5 Gode læringsresultat i ein inkluderande skule Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 5.1 Grunnskulepoeng 5.2 Nasjonale prøver 5.3 Foreldretilfredshet 5.4 Elevundersøkinga 5.1 > fylkesgjennomsnittet 5.2 Færre på nivå ,3, nedre 3, Auke foreldredeltaking i brukarundersøkingane Er på nasjonalt nivå 5.5 Kunnskap om entreprenørskap 5.6 Skulebygg som tilfredsstillar krava 5.5 Gjennomføring av fastsett entreprenørskapsplan 5.5 I samsvar med forskrift om miljøretta helsevern 6 Eit pedagogisk og tilrettelagd tilbod for born i førskule-alder som er fleksibelt for foreldra 6.1 Full barnehagedekning 6.2 Brukartilfredshet 6.3 Kvalitetsmål 6.1 Alle som ynskjer det skal få eit godt barnehagetilbod 6.2 5, nedre 4, I årsplanen: Pedagogiske mål (i samsvar med rammeplanen), mål for tryggleik, fysisk aktivitet, oppleving /undring og trivsel og utvikling 7 Læring heile livet 7.1 Vaksenopplæringstilbod med individuelle læringsmål 8 Tryggleik for gode helsetenester 8.1 Oppfylling av lov- og forskriftskrav til legetenesta 8.2 Ventetid 8.3 Brukartilfredshet 8.4 Vaksinasjonsdekning i høve til statistikk (SYSVAK) 8.5 Dekning av psykiske behov 8.6 Grad av kompetanse i tenesta Realistiske mål for kvar brukar, som skal oppfyllast flest mogleg av dei minoritetsspråklege vaksne elevane skal bestå språkprøva Ingen avvik (kritisk grense 3 mindre avvik i året) Tal klager som får medhald i perioden <= < 1 veke (utanom akutte tilfelle) 8.3 3,3, nedre 3,0 8.4 > 95 % for aldersgruppene 2, 6 og 16 år Dokumentert auke i innsatsen i høve til psykisk helse hos unge og vaksne Godt fungerande dagtilbod. 8.6 Dokumentert auke i samla kompetanse i perioden 14

81 Mål 9 Eit godt og effektivt pleie- og omsorgstilbod for eldre og funksjonshemma Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 9.1 Høve til å bu i eigen bustad 9.2 Brukartilfredshet 9.1 Eldre skal få bu i eigen bustad så lenge dei ynskjer det ,5, nedre 3, Gjennomføre og fylgje opp brukarundersøking i høve til psykisk utv.hemma og kulturtilbod 10 Tryggleik for effektive og samordna barneverntenester ved særlege behov 11 Samordna og effektive tenester for dei som treng hjelp til meistring/ kome ut i arbeid eller få avklara inntektssikring 11 Aktivitet og vekst gjennom utnytting av naturlege fortrinn 9.3 Grad av kompetanse i tenesta 9.4 Gode tilbod i institusjon 9.5 Brutto driftsutgifter pr brukar/plass i.h.t. KOSTRA 10.1 Oppfylling av lov- og forskriftskrav til barneverntenesta 10.2 Sakshandsamingstid i barnevernssaker 10.3 Andel sosialhjelpsmottakarar 10.4 Deltakarar i kvalifiseringsprogrammet 10.5 Arbeidsmarknadsstatistikk, tal trygda 11.1 Ein attraktiv turiststad, tal overnattingsdøgn/besøkstid 9.3 Dokumentert auke i samla kompetanse i perioden 9.5 < fylkesgjennomsnittet Ingen avvik (kritisk grense 3 mindre avvik i året) Tal klager som får medhald i perioden <= Innanfor fristane for meldingar, undersøkingar og tiltak i barnevernlova Under fylkesgjennomsnittet 10.4 To deltakarar i kvalifiseringsprogrammet Fleire i arbeid, færre på trygd 11.1 Opp, ved satsing gjennom Visit Sognefjord, Norsk Reiselivsmuseum og nasjonal turistveg 12 Trygge og gode kommunikasjonar 12.1 Rasfrekvens 12.2 Vegstandard 12.3 Kollektivtilbod Rassikring av fylkesveg 52 Ulvestad-Menes Rassikring av vegen rundt Esefjorden Utbetring av vegen Dragsvik-Sæle Ferjefri kryssing Dragsvik-Hella Auking av ferjefrekvensen Dragsvik Hella, særskild på kveld og natt Vidareføring av Sognebåten Korrespondanse og 15

82 påkopling til gjennomgåande bussruter, ma. med morgonbussen til Bergen i Vadheim Mål 13 Framleis grunnlag for landbruksnæring Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 13.1 Kommunal støtte til landbruksnæringa 13.2 Bruk av garden sitt samla ressursgrunnlag 13.3 Avvirking i skogen 13.1 Oppretthalde stillingar som jordbruks- og skogbr.sjef > m 3 innan Auka bruk av lauvtre 14 Kultur skal bidra til busetnad, trivsel og næring 14.1 Kulturbasert næringsliv Støtte opp under Kunstbygda Balestrand AS som merkevare / profilering av kunst og kultur i Balestrand Presentasjon på heimsida syner tilboda innan kunst/kultur i Balestrand Norsk Reiselivsmuseum vert åpna Det skal etablerast nye verksemder innan kultur og natur i løpet av perioden 15 God forvaltning av kommunale eigedomar 16 God tilrettelegging for byggeverksemd 14.2 Den kulturelle skulesekken 14.3 Kulturskulen 14.4 Biblioteket, utlån 15.1 Medviten plan 15.2 Sunn vedlikehaldspraksis 15.3 Godt og effektivt reinhald 16.1 Effektiv sakshandsaming i form av kort sakshandsamingstid 14.2 Gjennomføre kulturtilbod for born og unge kvart år i perioden,frå den kulturelle skulesekken sentralt og lokale tilbod Deltaking frå minst 30 % av grunnskuleelevane 14.4 Flytting av folkebiblioteket til Sagatun og samordning med skulebiblioteket Auka utlånsaktivitet. Kontakt med andre bibliotek nettverksarbeid kompetanseutviklint Utarbeiding av strategi for eigedomsforvaltning innan Ressursinnsats til vedlikehald skal auke i perioden Vedtak innan < 30 dagar i alle byggesaker 16

83 Mål 17 Godt og effektivt kart-, delings- og oppmålingsarbeid Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 17.1 Interkommunal løysing som fungerar 17.2 Utnytting av kompetanse og kapasitet 17.1 Fullføre implementering /bruke ny GIS/Line-løysing m.v Vidareføre nivået på sal av tenester 18 God brannberedskap 18.1 Forsvarleg brannordning Gjennom Sogn Brann og Redning IKS Årlege tilsyn i samsvar med brannordning Brannøvingar i samsvar med brannordning Kompetanse i høve til nye krav i løpet av perioden Innsatstid innanfor krav i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Brannstasjon i tråd med krav innan God infrastruktur og gode løysingar for vatn, avløp og renovasjon 20 God tilgang til informasjon og service for borgarane 21 Effektiv administrasjon av og støtte til kommunen sine tenester 19.1 Ei kvalitetsmessig god og sikker vassforsyning Effektivt avløpsnett 19.3 Effektiv og brukarvenleg renovasjonsteneste - SIMAS 20.1 Døgnopen forvaltning via heimesida på internett i høve til søknader og meldingar 20.2 Ei oppdatert heimeside 21.1 Andel av brutto driftsutgifter i.h.t. KOSTRA til styring, adm. og fellesutgifter 21.2 Utvikling av servicetorg Rullere hovudplan for vassforsyning i Fornye ledingsnett i samsvar med hovudplanen hovudplan for avløp på plass i Fornye ledingsnett og andre tiltak i samsvar med hovudplanen Tal treff på heimesida skal auke med 15 % Alle søknads- og meldingsskjema på internett i løpet av 2. halvår Aktiv formidling av informasjon gjennom heimesidene Kvar verksemd/eining i kommunen skal vere presentert med eiga underside 21.1 < 8,5 % 21.2 Servicetorget skal fungere som føresett 22 Kompetanse 22.1 Lærande organisasjon 22.2 Rett kompetanse i høve til kommunen sine oppgåver 22.1 Styringssystem med årshjul og avvikssystem i bruk Årleg kompetanseutviklingsplan 17

84 Mål 23 Ei sunn økonomisk drift 23.1 Netto driftsresultat Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 23.2 Lånegjeld 23.1 > 3,5 % 23.2 < 50 % av brutto driftsinntekter 24 Godt arbeidsmiljø og effektiv bruk av personalressursane 24.1 Medarbeidarsamtalar 24.2 Medarbeidartilfredshet 24.3 Sjukefråver 24.1 Gjennomføring av medarbeidarsamtalar med alle tilsette (ved Sagatun skule og helsetunet gjennom-føring 2.kvart år) 24.2 landsgjennomsnittet, nedre 4, < 6 % (jfr mål i høve til inkluderande arbeidsliv) 18

85 Del III - tenestetilbod og drift - sentrale styringsorgan og fellestenester 19

86 100 Politiske organ og kontrollorgan Folkevalde organ Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal leggjast til rette for dei folkevalde sitt arbeid slik at desse får godt nok høve til å sette seg inn i dei sakene som skal handsamast. Det skal gjevast ein rimeleg kompensasjon for dei ulempene og den tidsbruken det å utøve eit politisk verv fører med seg. Folkevalde og administrative representantar frå kommunen skal ha rimeleg høve til å øve påverknad, motta viktig informasjon og utvikle sin kompetanse gjennom deltaking på eksterne møte/kurs. Dette skal gjennomførast med ein ressursbruk som er nøktern. Dette inneber at ein framleis har ei relativt streng prioritering av kva eksterne samlingar ein deltek på. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til politisk verksemd er forsøkt budsjettert så reelt som mogeleg ut frå oppdaterte satsar.samstundes er det lagt inn større innsparingar ved å kutte i talet på politiske møter og ved at den folkevalde arbeidsdagen fell bort. Det er lagt til grunn godtgjersle for ordførarverv i 100 % stilling.godtgjersla utgjer 80 % av løna til ein Stortingsrepresentant.Løna til ordførar er pr.dato kr Ramma for reiser og opplæring for folkevalde er halde på eit nivå som inneber at det er framleis er naudsynt med ei nokså streng prioritering av kva møte og aktivitetar representantar for kommunen deltek på. Det er ikkje teke høgde for at heile formannskapet i nokon særleg grad kan delta på eksterne møte og samlingar. Resten av økonomiplanperioden Det er føresett at av kostand med elektronisk utsending av sakspapir til alle utval. Ein er elles ikkje kjend med spesielle forhold som tilseier at utgiftene vil endra seg vesentleg i økonomiperioden Val Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Kommunevalet i 2015 skal gjennomførast på ein korrekt og kostnadseffektiv måte. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Det er kommuneval i 2015 og det vert avsett midlar i budsjettet med kr Resten av økonomiplanperioden I økonomiplanen er det teke høgde for Stortingsval i 2017 med kr

87 10013 Stønad politiske parti Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Statstilskot til politiske parti skal utbetalast til dei politiske partia i samsvar med vedteken ordning. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Stønaden er sett opp kr Revisjon og kontrollutval Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Revisjon og kontrollutval skal føre kontroll med den kommunale verksemda på vegner av kommunestyret og i samsvar med fastsette reglar i kommunelova og i eigne forskrifter. Utgiftene til gjennomføring av desse kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg løns- og prisvekst. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til kontrollutvalet blir å budsjettera i samsvar med framlegg frå kontrollutvalet med kr Utgifter til kjøp av sekrettariat (13701) i samsvar med kontrollutvalet sitt framlegg kr Utgifter med revisjon (13751) i samsvar med vedtak i representantskapet kr Det er ikkje lagt inn midlar til forvaltningsrevisjon i 2015 og for resten av planperioden Overformynderi Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det er frå overført til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Balestrand kommune skal legge til rette for at råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kan utføre sine oppgåver i tråd med fastsette lovreglar. Det skal ytast administrativ bistand i høve til møteadministrasjon. Utgiftene til gjennomføring av desse kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg løns- og prisvekst. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Ramma er sett til kr Ymse fellestiltak Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side

88 Dei kommunale utgiftene til servering og representasjon i samband med politiske møte skal haldast på eit nøkternt nivå. Det vil ikkje vere ynskjeleg eller mogeleg å redusere utgiftene i høve til dagens nivå eller ta dette heilt bort, fordi det vil ha mykje å seie for trivsel og samhald. Balestrand kommune er tilslutta KS, LVSH, Sogn regionråd og andre samanslutningar som kommunen i dag er medlem av og som det tener kommunen å vere tilslutta. Det skal løpande vurderast om nytten forsvarer utgiftene. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til medlemskap og kontingentar er justert opp i høve til Budsjet Konto skal dekka medlemskap i : 2014 Budsjett 2015 KS kontingent (FoU + KS) kr kr Sogn Regionråd (Finansiering SR+reg. utviklingsprosjekt) kr kr Landssamanslutning for vertskommunar for sentralinstitusjoner i det tidlegare HVPU (LVSH) kr kr Sogn og Fjordane fylkeskommune (kommunearkivordninga) kr kr Sogn og Fjordane fylkeskommune (innkjøpssamarbeid) kr kr Vest-Norsk Brusselkontor, medlem kr kr EuroArt, medlem kr kr Landssamanslutning nynorskkommunar, medlem kr kr Fjordavegen kr kr Totalt kr kr Resten av økonomiplanperioden Ein er ikkje kjent med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i løpet av økonomiplanperioden. 22

89 120 Rådmann/fellestenester Administrativ leiing Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Den administrative leiinga skal ivareta leiing og samordning av heile den kommunale verksemda på administrativt nivå, og yte naudsynte fellestenester i høve til personal- og økonomiforvaltning, post- og arkivfunksjonar, kontortenester, innkjøp, sentralbord, publikumsservice, samt møteadministrasjon og anna tilrettelegging for folkevalde organ. Desse tenestene skal vere på nivå med tidlegare år. Tenestetilbod og drift innanfor heile kommuneorganisasjonen skal vurderast med sikte på varig tilpasning av utgiftsnivået til forventa inntekter. Kommunen sine oppgåver skal løysast utan unødig ressursbruk. Det er eit mål at eit samla styringssystem for kommunen på eit overordna nivå skal vere ferdig utvikla 1. halvår Styringssystemet skal m.a. innehalde ein mekanisme for fastsetjing av konkrete, målbare mål og eit system for måling og oppfylgjing av oppnådde resultat, slik at kommunen fungerar som ein lærande organisasjon. Det skal vere høgt prioritert å få eit fungerande avvikssystem. Servicekontoret skal gje ei merkbar forbetring i det publikumsretta arbeidet og dei interne fellestenestene i kommunen.. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Tenesteområdet disponerar i utgangspunktet 9,5 årsverk. Lønsutgiftene er oppjustert i høve til det sentrale tariffoppgjeret i Der inngår ei 50 % stilling til IKT-utvikling og drift. Dette for å fylgje opp gjeldande IKTstrategi og for betre å kunne styrke og fylgje opp utviklingstiltak og IKT-løysingar i kommunen. Kommunen har saman med fleire andre kommunar gått til innkjøp av styringssystemet TQM. E-handel i samarbeid med alle kommunane i Sogn og Fjordane,er innført og vert teke i bruk i heile organisasjon etter kvart som opplæring vert gjeve. Stilling som folkehelsekoordinator er overført til helse og omsorg frå 2015 I tiltaksliste av arbeidsgrunnlaget til rådmann, ligg det inne framlegg om ein reduksjon på kr i Reduksjon ved permisjon 20% IKT utgjer Auka sal av tenester og andre tiltak kr Datautgiftene vert ein stadig større del av budsjettet. Dette har samanheng med fylkeskommunen si oppgradering av operativsystem, administrasjonssystem og kontorstøttesystem, som inneber nye lisens- og vedlikehaldsutgifter. Det vil ikkje vere mogeleg for kommunen å stå utanfor dette. Øvrige postar har ein prøvd å vurdere nøkternt og realistisk, med innsparingar der dette er vurdert som mogeleg.. Dette inneber at ein del postar er knappe. Det er endra rutine for intern postrute og redusert kostand av utsending sakspapir elektronisk. Ramma for opplæringstiltak vil framleis vere klart under det som vert vurdert som behovet. Representasjonsutgifter, Km-godtgjersle er ført opp med same sum som

90 I posten "medlemskap og kontingentar" ligg midlar kommunen er forplikta til å innbetale til KS i høve til sentral tariffavtale (organisasjonsutviklingsmidlar) i tillegg til kostand med felles IKT-ressurs i Sogn reginråd. I posten «bedriftshelseteneste» ligg kontingent til pliktig bedriftshelseteneste for verksemda. Posten «kjøp av interkommunale tenester» gjeld kjøp av stadleg kontroll av arbeidsgjevar frå Årdal kommune, eit samarbeid mellom 8 kommunar i Sogn. Resten av økonomiplanperioden Det er ikkje forhold som tilseier store endringar i økonomiplanperioden Balestrand rådhus Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Kommunen skal disponere lokale som er føremålstenelege lokale for kontor, møterom og andre fellesfunksjonar for politiske organ og den sentrale administrasjonen. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Husleige i rådhuset er ut frå erfaringstal og indeksregulering justert til kr inkludert felleskostander. Reinhald vert utført av ISS. Resten av økonomiplanperioden Ein er ikkje kjendt med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i løpet av økonomiplanperioden Kyrkjeleg administrasjon Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal leggjast vekt på eit godt tilhøve og samarbeid mellom kommunen og kyrkja v/balestrand sokneråd gjennom avtalar og oppfylgjing av sentrale føresegner. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Løyvinga til kyrkja er justert opp med forventa deflator (2,5 %), I tillegg til løyvinga i form av overføring av midlar, utfører kommunen tenester for kyrkja, rekneskapsføring, fakturering m.v.. Dette vert synleggjort i budsjett og rekneskap ved ei intern overføring på kr Budsjettpostane er desse: Pengeoverføring: Kalkulatorisk post: Rekneskapstenester m.v motpost (Rådmann/fellestenenester) Samla budsjettramme

91 39211 Andre religiøse føremål Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Andre trussamfunn skal ha tilskot frå kommunen i samsvar med dei reglane som gjeld. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Er sett opp ut frå erfaringstal,som syner ein auke. 25

92 122 Næringsutvikling Mål for tenesteområdet Følgje opp næringsplanen med fokus på dei tre hovudstrategiane: 1. Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å drive næring. 2. Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å bu. 3. Markandsføre kommunen med utgangspunkt i strategi nr 1 og 2. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Tilrettelegging og hjelp til næringslivet På dette tenesteområdet er det budsjettert med løn og øvrige personalkostnader for stillinga som næringssjef. Balestrand kommune har samarbeidsavtale med reiselmålsselskapet Visit Sognefjord med årleg bidrag som i 2014 var kr Bidraget skal årleg indeksregulerast. Det er for 2015 budsjettert med kr på konto for å dekke denne forpliktelsen. Det er budsjettert med kr på kto overføring til andre. Dette beløpet er tenkt nytta til planlegging, tilrettelegging, etablerings- og utviklingsstøtte som ikkje vert finansiert av næringsfondet. Øvrige driftskostnader er budsjettert med om lag kr Her inngår mellom anna kostnader med gjennomføring av og deltaking i møter/arrangement, informasjon, marknadsføring og kunngjeringar. Balestrand kommune sine driftskostnader ved satsinga «bustadetablering i distrikta» vil i hovudsak vere dekt innanfor budsjettansvarsområde 122. Deltaking i felles tilflyttingsprosjekt med nabokommunar er også tenkt delvis finansiert innanfor område 122. Det må det påreknast kjøp av tenester i samband med satsingar på nye bustad, hytte og næringsområde. Budsjettframlegget er sett opp innanfor tildelt ramme. 26

93 Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Av aktuelle tiltak som vedkjem næringsutvikling/samfunnsutvikling, men som høyrer heime i investeringsbudsjettet, nemner ein særskilt følgjande: Nye næringsområder Det er eit uttalt behov frå fleire hald å få lagt til rette for nye næringsområde. Dette er også teke med i næringsplanen. Utvikling av Kvamsøy/Saurdal. Fritid hytteområde opplevingar. Saman med øvrige grunneigarar i området er ein no i gang med å sjå på potensialet for vidare utvikling. Det kan bli aktuelt med planleggingskostnader her som har karakter av investering. Arboretet på Lunde: Utvida avkøyrsle og betre kailøysing vil sikre ein betre tilgang til eit attraktivt område både for turistar og fastbuande. Utvida avkøyrsle er ein føresetnad for å få til skilting.. 27

94 190 Tilleggsløyvingar/nye løyvingar Andre løyvingar Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal vere avsett tilstrekkelege midlar til å dekke auke i løner, sosiale utgifter o.l., Det skal i tillegg vere ein margin til bruk ved uføresette behov og midlar til rekrutteringstiltak, kompetanseutviklingstiltak og fellestiltak Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet I budsjettframlegget til rådmannen er det førebels budsjettert med lønsutgifter på nivåå med Det er såleis på dette området avsett løn for å dekke heilårsverknad av lønsoppgjert 2014 og lønspott Ved 3,5 % lønsvekst utgjer dette kr 6,8 mill. I tillegg er det budsjettert med kostander til 3 lærlingar, totalt kr Det er ikkje avsett midlar til kompetansehevande tiltak. Resten av økonomiplanperioden Det er i resten av økonomiplanperioden teke høgd for heilårskostand med 3 lærlingar, ein kostnad på kr kvart år. 28

95 Del IV - Tenestetilbod og drift - Oppvekst -kultur 29

96 200 Oppvekstkontoret Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Verksemda innan avdelinga skal planleggjast og samordnast i samsvar med kommunen sine mål og ressursrammer Utarbeide lokale forskrifter som sikrar at kvalitet på tenester i skule, barnehage, vaksenopplæring, SFO og PPT er i tråd med nasjonalt lovverk opplæringslova Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i vurdering og utviklingstiltak på skulen. Målet er å liggje på og noko over fylkessnittet Kvalitetssystemet i kommunen er den overordna delen av einingane sine interne kvalitetssystem Involvere tilsette og brukarar i prosessar for å få til forbetrings - og fornyingsarbeid Vurdere kostnadsnivået i oppvekstområdet sett i lys av den totale økonomiske situasjonen for kommunen Legge til rette for at Kringsjå leirskule vidarefører og utviklar verksemda og sjå til at samarbeidsavtale mellom Balestrand kommune og eigar av Kringsjå leirskule er i tråd med lov og forskrift. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet for 2015 Omfattar den sentrale administrasjonen ved oppvekst og kultur; d.v.s. oppvekstkontoret, vaksenopplæring for minoritetsspråkleg og Kringsjå leirskule. Dei største budsjettpostane er ved sida av utgifter til faste løner - utgifter i samband med fosterborn i andre kommunar og kjøp av teneste frå Høyanger kommune ( drift av norskopplæring for minoritetsspråklege vaksne og gjesteelevar frå Nessane som går på ungdomsskulen i Høyanger ). Refusjonane til dette føremålet har blitt mindre, ettersom flyktningane har vore busette i kommunen i fleire år. Dei har likevel rett til undervisning og det er uvisst korleis vi får justert avtalen med Høyanger. Eventuelt underskot vert vurdert dekka ved bruk av introduksjonsmidlane. Utover det som er gjort greie for ovanfor, er det realistisk at ein klarer å halde dei økonomiske rammene for Ansvar 200, sjølv om ramma er kr mindre enn i Generelt Innanfor rammene budsjett for vert det forventa at einingane vert drivne på ein fleksibel måte og evt. omdisponerer budsjettmidlar undervegs gjennom budsjettåret når nye og andre oppgåver kjem til og må løysast. 30

97 Tabell over framskriving av barn i barnehage og skule: Ved Fjordtun oppvekstsenter er elevtalet i nede i 3 elevar. Som skuleeigar er det viktig å sjå til at det sosiale miljøet ved skulen er stort nok til at det fremjar fagleg og sosial læring. Når elevtalet blir så lavt som 3 elevar, kan det vere vanskeleg å få det til. Ein minner òg om tidlegare vedtak i UOO i sak 10/376 : «For å sikre føreseielege forhold skal fylgjande kriterium leggjast til grunn for når det skal skje ei ny evaluering av skulestrukturen. Det kan vere aktuelt å gjennomføre ny evaluering av skulestrukturen dersom: det totale elevtalet er under 7 elevar eller det ikkje er elevar på 3 årstrinn - dersom kommunen sine økonomiske føresetnader forverrer seg dramatisk. Dersom ingen av desse forholda er gjeldande er intensjonen at skulestrukturen skal ligge fast og ikkje vere gjenstand for vurdering. Den økonomiske situsjonen til kommunen har forverra seg dramatisk. Difor er det naudsynleg å vurdere at ein for ei treårsperiode overfører elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. 31

98 210 Sagatun skule Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Elevane skal få ei likeverdig og tilpassa opplæring bygd på opplæringslova og gjeldande læreplan. Det er viktig å tilretteleggje for eit trygt og godt læringsmiljø og skape trivsel og motivasjon for læring hos elevane. Det må vere eit mål at kommunen utarbeider ein standard i høve gjeldande forskrifter for elevmiljø. Det skal vere god fagleg kvalitet på opplæring- og omsorgstilbodet som vert gjeve gjennom skule og SFO. Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i vurdering og utviklingstiltak på skulen. Det kan vere eit mål å liggje på og noko over fylkessnittet. Det skal leggjast vekt på samarbeid og gode relasjonar med heimen og eleven, og lokalsamfunnet skal nyttast på ein aktiv måte i undervisninga. Det skal leggjast til rette for ein variert og allsidig bruk av skuleanlegga, slik at dei kan vere samlingsstader for ulike kultur- og aktivitetstilbod. Arbeidet med entreprenørskap skal vere i samsvar med vedteken plan for kommunen. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Sagatun skule har pr elevar. Elevtalsframskriving pr kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl ELEVTAL 2013/ / / / / Tabellen viser at ved Sagatun skule minkar elevtalet frå 2015 til 2018 med 24 elevar. Frå 2015 til 2016 minkar elevtalet med 11 barn. Lønspostar rammetimar/undervisningstimar Om ressurssituasjonen i I økonomiplanen er ramma til Sagatun skule for 2015 redusert med kr kr. i høve justert budsjettramme for Dette skjer i tilknyting til prognoser for elevutviklinga ved skulen. 32

99 I Tiltaksliste av arbeidsgrunnlaget til rådmannen - ligg det inne framlegg om ytterlegare reduksjon på kr ved Sagatun skule. Verknaden av reduksjonar i rammene er færre rammetimar/undervisningstimar og med det kutt i lærarstillingar. Frå hausten 2015, ein reduksjon på ca. 2,6 lærarstilling. Nedskjeringane ved Sagatun skule vurderer ein no til å vere av ein slik storleik at det ikkje er forsvarleg å redusere budsjettet ytterlegare. Hausten 2014 fekk skulen to nye tiltak retta mot einskildelevar. Dei to assistenttiltaka er nødvendige for tilbodet til dei aktuelle elevane. Over tid har ein hatt utfordringar i ein klasse som har gjort det nødvendig med ekstra assistent. Ein viser elles til vedlagde dokumentasjon vedrørande stillingar og rammetimar for inneverande skuleår. Oppsettet av lønsutgifter i høve samla tildelt ramme, syner ein nedgang i rammetimetalet på om lag 50 undervisningstimar i Behovet for timar til spesialundervisning har vore stabilt nivå dei siste åra på grunn av mange omfattande tiltak. Trong for tiltak etter 5-1 i opplæringslova bitt opp delar av dei frie timane. Med nedgang i rammetimane vert det mindre ressursar til undervisningstimar, støttetimar og gruppetiltak i dei ulike klassane. Grunna elevtalsutviklinga, er klassane på småskulesteget og mellomsteget slått saman i mange fag. Med ein nedgang på 42 rammetimar hausten 2015, vil samanslåinga truleg bli denne: - 1. og 2.klasse med 25 elevar bli slått saman halve tida - 3. og 4. klasse med 18 elevar slått saman i alle fag - 5. og 6.klasse med 26 elevar slått saman i 14 av 27 timar - 8. og 9.klasse med 27 elevar slått saman i kroppsøving Dei tre siste åra er minstetimetalet auka pga. innføring av nye valfag på ungdomssteget. Dette har medført færre timar til andre tiltak. Opplæring av busette flyktningeborn og EØS-born i skulepliktig alder er også ei utfordring. Elevar med eit anna morsmål må inn i etablerte grupper fordi borna kjem til skulen til ulike tider og har oppnådd ulik norskkompetanse. Skulle det kome fleire elevar i samband med nytt mottak av flyktningar, må ekstra ressursar til norskopplæring til denne gruppa vurderast. Vikarpostar Skulen har i staben hovudtillitsvald i Utdanningsforbundet og leiar av Fagforbundet. Denne aktiviteten utfordrar permisjonsbehovet som er heimla i hovudavtalen. Skuleåret 2014/15 er det 2 lærarar som deltek i den nasjonale etterutdanninga. Skulen får tilskot til dette, men må bidra med ekstra utgifter til vikar, reise, opphald og bøker. Drift Driftsbudsjettet er stort sett vidareført på eit nivå som har vore innafor dei same økonomiske rammene i fleire år. Ein har prioritert å nytte midlar til undervisningsressursar. 33

100 Hausten 2013 kom det nye reviderte læreplanar i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag. Dette vil tvinge fram nye lærebøker. I 2015 vil difor behovet for nyinvesteringar i lærebøker auke. Det er sett av midlar i 2015 til ein klasse som skal på leirskule. Symjeopplæringa i Høyanger held fram på same nivå som før Skulefritidstilbod På SFO er det pr totalt 32 born som får tilbod i SFO. SFO føl skuleåret og har ikkje ope i feriane. Morgontilbodet valde ein å fasa ut våren Viser elles til oppdaterte rapportar frå miljøretta helsevern på kva som er mest presserande. Lista er ikkje prioritert. A. UTANDØRSANLEGG - BYGNINGAR 1. Trong for oppussing av klasserom, toalett og skulekjøkken Det vert vist til rapport frå Miljøretta helsevern om behovet for vedlikehald og oppjustering av ulike deler av bygningar og inventar. Det er trong for oppussing i form av måling/beising av fleire klasserom for å få eit lysare og meir triveleg innemiljø. Det er vidare påpeika behovet for oppgradering av toalettavdelinga på mellomsteget. Elevrådet på mellomsteget har teke dette opp med skuleleiinga som eit svært viktig trivselstiltak. Skulekjøkken Mat og helse er det mest populære faget på skulen syner Elevundersøkinga. Det har over tid vore ein auka bruk av kjøkkenet. Sett det i lys av at deler av utstyret er frå midt på 70-talet over 40 år gamalt trengs det fornying. Miljøretta helsevern syner til nedslite inventar som kan vere grobotn for mikroorganismar fordi det blir vanskeleg å halde ting reine. 2. Oppfylging av rapport om HMS godkjenning Skulen har ikkje godkjenning i høve den nye HMS-forskrifta for skular og barnehagar. 3. Trong for grupperom på småskulesteget og tilrettelegging for skulemat Ny læreplan krev auka tilrettelegging for tilpassa opplæring og tilgangen til grupperom er dårleg på småskulesteget. Pr. i dag har skulen ikkje egna lokalitetar for å få etablert eit slikt tilbod. 6. Heisanlegget på skulen I samband med siste nybygget vart det sett opp heis. Denne er avslutta ein halv etasje under nivået på Belehalli og tanken var at ein skulle nytte heisen inne i Belehalli via skytebana. Det syner seg at denne heisløysinga er lite tenleg for å frakte rullestol-elev frå bakkenivå til lokala i Belehalli. Heisen kunne også vore oftare nytta til å frakte tyngre gods ved varelevering. Skulen ber difor om at heile heisopplegget vert sett under vurdering med tanke på å byggje på eksisterande heis ein halv etasje 34

101 B. UNDERVISNINGSUTSTYR 1.Datautstyr/ programvare / lisensar Generelt sett er det behov for ei større stasting på IKT- utstyr og infrastruktur som gjer at ein vert ferdig med investeringane og får eit fullgodt IKT-system på skulen. Har i dag prosjektorar i 8 klasserom. Ein må avgjere om det skal satsast på vidare montering av vanlege prosjektorar eller digitale tavler. VURDERINGAR I HØVE TIL RESTEN AV ØKONOMIPLANPERIODEN Undervisning Klassar på småskulesteget og mellomsteget er slått saman i fleire fag. Framskriving av elevtalet viser utfordringa i høve organisering. Elevar med store behov for tilrettelegging som i dag går på lægre klassar, skal etterkvart auke timetalet sitt i tråd med timetalet på dei ulike klassenivåa. På ungdomsskulen vil klassane ha eit stabilt elevtal dei første åra. Drift Driftsbudsjettet er ikkje justert oppover dei siste åra og i den situasjonen har ein valt å prioritere talet på undervisningstimar. I resten av økonomiplanperioden må ein prøve å skape rom for ein viss auke i driftsbudsjettet til skulen. Spesielt gjeld dette utskifting av utstyr og innbu. Generelt I merknadane som gjeld vedlikehald og investeringar er det framheva viktige forbetringsområde. Dei tiltaka som ikkje kan takast inn på budsjettet må inn på den vidare investeringsplanen i økonomiperioden. Budsjettet for 2015 ligg inne med tiltaka som er skissert i endringsliste frå

102 211 Fjordtun oppvekstsenter Mål for tenesteområdet Elevane skal få ei likeverdig og tilpassa opplæring bygd på opplæringslova og gjeldande læreplan Det er viktig å tilretteleggja for eit trygt og godt læringsmiljø og skapa trivsel og motivasjon for læring hjå elevane Det skal vera god fagleg kvalitet på opplærings- og omsorgstilbodet som vert gjeve gjennom skule og SFO Resultatet av nasjonale prøvar, kartleggjing v/ elevinspektørane og foreldreundersøkingar skal nyttast målretta i vurderings- og utviklingstiltak på skulen. Det skal leggjast vekt på samarbeid og gode relasjonar med heimen og eleven, og lokalsamfunnet skal nyttast på ein aktiv måte i undervisninga. Det skal leggjast til rette for eit variert og allsidig bruk av skuleanlegga, slik at dei kan vera samlingsstader for ulike kultur- og aktivitetstilbod. Barnehagetilbodet skal vera pedagogisk tilrettelagt for born mellom 1 og 5 år. Det skal vera brukarvenleg og fleksibelt for foreldra. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet A: Ressursbruk Driftsnivået i budsjettet er ein vidareføring av driftsnivået hausten I barnehagen kan vi redusere assistentbruken litt våren 2015, men det er usikkert korleis det blir til hausten. Eg har såleis ikkje lagt inn noka innsparing i budsjettet. Frå 2016 vil behovet liggje på dagens nivå. Budsjettet ligg ein del lågare enn tildelt råme. Dette skuldast fleir faktorar. Viktigaste grunnen er at budsjett for Fjordtun vart sett litt høgare enn nødvendig då mellomtrinnet vart flytta til Sagatun. Elevtalsutvikling i krinsen 2012 / / / / / / / / trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum

103 Barn i barnehagen Fødselsår Våren 2009 Våren 2010 Våren 2011 Våren 2012 Våren Sum Våren 2014 Viser til Tiltaksliste av i arbeidsgrunnlaget til rådmannen der det ligg inne framlegg om ein reduksjon på kr ved Fjordtun oppvekstsenter. Denne innsparinga er knytt til tiltak om å flytte elevane frå klasse til Sagatun skule frå Ved nærare gjennomgang av tala syner det ei innsparig på kr Under Løn faste stillingar skuledelen ved Fjordtun oppvekstsenter - ligg det inne ein 20 % administrasjonsressurs for styrarfunksjon i barnehagen. Dette utgjer kr Dette har ein teke høgde for når ein har sett innsparingssummrn til kr Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar -Skifting av vindauge -Måling av bygget -Skifting av ein del kledning -Skifte markise Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Driftsnivået for Fjordtun oppvekstsenter vil liggje på same nivå ut skuleåret 2016/17. Driftsnivået i barnehagen vil også halde seg på same nivå dei næraste åra. Budsjettet for 2015 ligg inne med tiltaka som er skissert i endringsliste frå Nesse oppvekstsenter Mål for tenesteområdet Oppvekstsenteret skal ha høg fagleg kvalitet på opplærings- og omsorgstilbodet og i å tilpasse opplæringa føresetnadane hjå det einskilde barnet. Oppvekstsenteret skal samarbeide med foreldra i arbeidet med å skape eit trygt og godt læringsmiljø Alle elevar på skulen skal få ein likeverdig og tilpassa opplæring bygd på opplæringslova og kompetansemåla i kunnskapsløftet. Det skal være god kvalitet på tilbodet i SFO. Barnehagen skal gje eit pedagogisk tilrettelagt tilbod til barn mellom 1 og 5 årog yte eit fleksibelt og brukarvenleg tilbod til foreldre. 37

104 Lov om barnehagar, rammeplan for barnehagen, samt eigen årsplan er forpliktande dokument og arbeidsreiskap. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Barnetala ved Nesse oppvekstsenter framover: Barnehagen: Skulen: / /2016 Fødselsår /2013 / Sum 6 (7 plassar) 10 (13 plassar) 9 (14 plassar) 9 (12 plassar) 2011 / / / / / / / / / klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse Til saman Vi er avhengig av å kunne dele elevane i grupper, spesielt i basisfaga klasse har stort sett undervisning som samla gruppe, utanom i engelsk der vi har delt dei i 2 grupper. Det vert no nytta 14 plassar i barnehagen, noko som gjer at me enkelte dagar må ha full bemanning i barnehagen. Vi har i år hatt 80% pedagogisk leiar i barnehagen. I utgangspunktet skal det vere 100% pedagogisk leiar på ei avdeling uansett kor mange born det er på avdelinga. Når det vert nytta så mange plassar i barnehagen, er det heilt naudsynt at vi får behalde dei stillingane vi har i tillegg til 80% pedagogisk leiar for å drive forsvarleg Når det gjeld vikarbudsjettet, er sjukevikar på alle tenestene sett på eit urealistisk lågt nivå for å halde det innanfor ramma. Det er ikkje sett av midlar til opplæring/kurs og liknande. Dette vil og føre til at Nesse oppvekstsenter ikkje lengre kan delta i dei kurs -og nettverksgruppene dei er ein del av, verken i skulen eller i barnehagen. Det er ikkje sett av pengar til anna vikarbruk. Det er teke vekk postar som velferd og servering/representasjon og liknande. Jamfør plan som er sett opp i høve bruk av BHT, skal alle barnehagetilsette og skuletilsette ha førstehjelpskurs i regi av BHT i Det er eit krav at alle tilsette innan denne sektoren skal ha eit slikt kurs anna kvart år. Eg ser ikkje korleis dette kan løysast innanfor ramma. 38

105 Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Det har blitt gjort ein del godt arbeid med vedlikehald denne sommaren. Som me òg skreiv i fjor, ser me at det er trong for å måle rekkverk og liknande rundt oppvekstsenteret. Elles så vil det i løpet av dei neste åra verte naudsynt å måle opp att heile bygget Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Når det gjeld tal born i barnehagen framover, er dette vanskeleg å vite.. Viser til Tiltaksliste av i arbeidsgrunnlaget til rådmannen der det ligg inne framlegg om ein reduksjon på kr ved Nesse oppvekstsenter. Denne innsparinga er knytt til tiltak om å flytte elevane frå klasse til Sagatun skule frå ved nærare gjennomgang av tala syner tiltaket ei innsparing på kr Under Løn faste stillingar ved skuledelen ved Nesse oppvekstsenter ligg det inne ein 25 % administrasjonsressurs for styrarfunksjon i barnehagen. Dette utgjer kr og er teke høgde for når ein har sett innsparingssummrn til kr Budsjettet for 2015 ligg inne med tiltaka som er skissert i endringsliste frå Sagatun barnehage Mål for tenesteområdet Barnehagetilbodet er eit tilrettelagt tilbod for born mellom 1-5 år Måla for verksemda går ut frå Lov om barnehagar og Rammeplanen for barnehagar Det skal vere eit brukarvenleg og fleksibelt tilbod til foreldra God fagleg kvalitet på det pedagogiske tilbodet til borna Det skal tilretteleggast for eit trygt og utfordrande miljø inne og ute i barnehagen Gjennom utviklingsplanen skal barnehagen inneverande barnehageår jobbe med satsingsområdet god norskopplæring til alle og samspelsmetoden Dialog. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Sagatun barnehage treng å bli fornya. Det er veldig behov for generell oppussing og innkjøp av moderne og tidsrette garderobeløysingar. I følgje pålegg om vedtak frå Miljøretta helsevern, treng to grovgarderobar i Sagatun barnehage om å bli utvida. I tillegg har vi pålegg om å sette inn støyreduserande tiltak på avdeling Ormen Lange. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Det er viktig å ha fokus på god standard og vedlikehald på bygg og anlegg. Viser til Tiltaksliste av i arbeidsgrunnlaget til rådmannen der det ligg inne framlegg om ein reduksjon på kr ved Sagatun barnehage. Denne innsparinga kan ein få til ved å redusere kostnaden med stillinga ein har som fast vikar i barnehagen. 39

106 Rekruttering barnehagelærarar Vi må arbeide målretta for å sikre at vi har formelt godkjende barnehagelærarar i stillingane som pedagogisk leiar. Eit rekrutteringsforslag er å utdanne dyktige assistentar som er i barnehagen i dag til å ta barnehagelærarutdanning. For å få tilsette til å ta utdanning må dette vere innafor ei ramme som er attraktiv og som let seg kombinere med stilling i barnehagen samstundes. Ein bør òg vurdere å gje løne pedagogiske leiararar på lik linje med lærarar. Budsjettet for 2015 ligg inne med tiltaka som er skissert i endringsliste frå Felles spesialpedagog Balestrand kommune For tida har vi ikkje vedtak som krev pedagog med spesialpedagogikk som fagfelt. Men vi kjem til å få behov for det i framtida, så vi her i barnehagen vil framleis foreslå å ha ein felles spesialpedagog som alle einingar kan bruke. 230 PPT Mål for tenesteområdet Å fungere som tilretteleggar og rettleiar i høve foreldre og personalet i barnehage og på skule i høve desse barna Å arbeide førebyggjande i høve barn, ved hjelp av systemarbeid i barnehage, i skule og gjennom tverretatleg samarbeid. Å vere sakkunnig organ i høve barn med spesielle behov i barnehage og grunnskule. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Budsjettet er skåre så til beinet at det er vanskeleg å ta meir viss drifta skal vere forsvarleg. Berre løn og eit lavt driftsbudsjett er att. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Det er trong for auka budsjett for å få kjøpe nettbrett, læremiddel og opplæringskostnader kilometergodtgjersle. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Skal ein kunne drifte PPT kontoret må ein ikkje redusere rammene på budsjettet. For eit år kan ein klare seg utan særleg til faglitteratur, læremiddel, opplæringskostnader og kontormateriell men ikkje over år. Dette er ein type arbeid som krev stadig ny kunnskap og samarbeid med andre i fagfeltet. Generelt: Det interkommunale samarbeidet i Ytre Sogn og Sunnfjord PPT kosta for Balestrand kommune i 2014 kr Ein har ikkje oversikt over kostnadane for 2014 enno, men budsjett for 2014 ligg inne med ein auke i kostnader for Balestrand kommune på rundt kr Det er uråd å seie eksakt kor stor vår bit blir. 250 Kulturskulen Mål for tenesteområdet Drifte Kulturskulen i tråd med statlege og kommunale planar, krav og retningslinjer. 40

107 Yte kvalitet i tenesta til gagn og samfunnsnytte i høve born, unge og vaksne. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Husleige kr og energiutgifter, kr knytt til Bygdahuset er teke ut. I tillegg har ein teke ut kr frå faste stillingar og overført til Ansvar 262 overføring til andre. Dette er midlar knytt til dirigentkostnader for koret. Viser til Tiltaksliste av i arbeidsgrunnlaget til rådmannen der det ligg inne framlegg om ein reduksjon på kr ved Kulturskulen. Denne innsparinga kan ein få til ved å redusere elevtimar eller administrasjonsbiten til rektor. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Ramma er»skoren til beinet» Ein treng ekstra midlar når Kulturskulen skal etablere seg på Sagatun skule. Dersom det vert skore ned på budsjettet, må ein ta bort elevtimar eller redusere administrasjonsbiten. GENERELLE KOMMENTARAR Ein bør søke samarbeid med andre kulturskular innanfor uttrykk tilbod som er vanskeleg å halde igang i eigen kulturskule. Budsjettet for 2015 ligg inne med tiltaka som er skissert i endringsliste frå Biblioteket Mål for tenesteområdet Halde utlånet på dagens nivå eller høgare Formidling/forfattarbesøk er prioritert nasjonalt Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Ved auka ramme ynskjer ein å auke opningstida og ressursar til kontormateriell og formidling. I motsatt fall at det skjer ein reduksjon i rammene må ein ta ned utgifter til vikarbruk Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Ynskje om auka opningstid spesielt i samband med kombinasjon med skulebibliotek GENERELLE KOMMENTARAR Biblioteket har eit spennande år framfor seg med ny lokalisering. Eit budsjett som utfordrar til fleksibel og kreativ drift. Budsjettet for 2015 ligg inne med tiltaka som er skissert i endringsliste frå Kultur Fokusområde Drive og vidareutvikle ungdomens hus, i samarbeid med ungdomen, til å bli ein aktiv møteplass for ungdom i Balestrand (ungdomsklubb, diskotek, dataklubb, filmrom m.m.) 41

108 Få enda betre samarbeid med Sygna vedk. fritidstiltak for ungdom. Utvikle samarbeidet med kulturskulen. Støtte opp arbeidet med Balestrand ungdomsråd i deira arbeid. Jobbe for å få til fritidstiltak, ein sosial møtestad for eldre ungdom. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Teneste : 18016: Ungdomsråd Tenesta er sett opp med ein netto kostnad på kr Er sett opp kr til opplæring og til servering m.m. Ungdomsrådet disponerer kr til tilskot tiltak ungdomsrådet meiner er viktige. Teneste : 23111: Ativitetstilbod for barn og unge Tenesta er sett opp med ein netto kostnad på kr Det er budsjettert med lønskostnader til ungdomsarbeidar som prosjektarbeidsstilling. Ut over dette er det budsjettert med kr til drift av ungdomsklubben og UKM. Teneste : 37311: Kino Tilskotet på kr , til Friberg kino er vidareført. Balestrand kommune er forplikta til å gje eit Teneste : 37511: Museer - Bygdebok Driftstilskot til Reiselivsmuseet kr Teneste : 37711: Kunstformidling Tilskotet Balejazz kr Teneste : 38011: Idrett Tilskot til idrettslaga på kr er vidareført. Det same er tilskot til Balestrand idrettslag på kr til gjennomføring av idrettsskulen. Teneste : 38511: Andre kulturaktivitetar Drifts- og tilskotsmidlar er vidareført som tidlegare år. Leige til Balestrand Bygdahus (Vetlesalen) er teken ut. Den var sett til kr I tillegg har ein teke ut energiutgifter på kr Det er ut over dette sett av kr til overføring til andre, av dette kr til 17.maikomiteane og kr til kulturmidlar og kr til kulturpris. I tillegg er det lagt inn kr som koret kan søkje på til dirigentgodtgjersle. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Tilbod til ungdom er eit prioritert arbeidsfelt. Det vert viktig å vidareutvikle ungdomens hus med stabil organisering og gode tilbod. Det er også viktig å vidareføre samarbeidet med dei lag og organisasjonar som gjev mange og gode tilbod. Tiltaka i kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet rettar seg og i stor grad mot ungdom, og skal bli gjennomført. GENERELLE KOMMENTARAR: Økonomiske midlar som koret har blitt støtta med tidlegare og som har vore plassert under kulturskulen, er flytta til konto under teneste Det er forventa auke i driftstilskotet til reiselivsmuseet i storleiken inntil kr Det er ikkje lagt inn i budsjett for 2015 Budsjettet for 2015 ligg inne med tiltaka som er skissert i endringsliste frå

109 43

110 Del V - Helse- og omsorgstenester 44

111 270 lege Mål for tenesteområdet Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Bemanninga er generelt svært sårbar både for lege og hjelpepersonell. Ein må vurdere opplæring av evt. fast vikar. Kvalitetssikring av m.a. laboratorieprosedyrar krev tid og at ein kan arbeide uforstyrra.. Det har kome på plass ein eigen bil for daglegevakt. Ein har ikkje talgrunnlaget for ny interkommunal samarbeidsavtale for pålagt legevaktsformidling på dag. Ein har heller ikkje pr no kostnad for interkommunal legevakt sys-ikl Ein har lagt til grunn 1240 listepasientar og 1310 innbyggarar. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Det er trong for konvertering journalsystem frå WinMed 2 til Win 3 ettersom ein er i gong med å fase ut førstnemnde. Om det skjer i 2015 er usikkert. Det har kome pristilbod på ca tillegg reise-opphald mm. Vidare må noko maskinvare skiftast ut-m.a 4-5 skjermer. Erfaringsmessig vil konverteringa utløyse ny programvare/lisensar for tilknytta program som ekg, spirometri. Samla stipulert kostnad: Helsesenteret har trong for vedlikehald. Det er trong for maling av veggar lab/ekspedisjon mm. Maling stakittgjerde ute. 271 Helsestasjonen Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen * Gje nybakte foreldre støtte og hjelp ut frå individuelle behov * Gje born og ungdom kunnskap/ støtte / hjelp med fysisk og psykisk helse * Fokus på godt tverrfagleg samarbeid til beste for born / ungdom og familiane deira *Skulehelseteneste tilbod i v.g.skule 45

112 * Vaksinasjonsdekning 95 / 100% i høve tilrådd barnevaksinasjonsprogram frå folkehelseinst. *Fagleg oppdaterte tilsette Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Budsjettet ligg 40 tusen over ramma i langtids budsjettet p.g. av heilårsbudsjettering jordmorteneste med kr.100 tusen. ( kjøp av 20% jordmorteneste inneber utgift på ca.kr pr.mnd,.- feriemnd.) Budsjett framlegget omfattar helsesøster i 100% st. ut frå dagens utgifter. Dette kan sjå annleis ut neste budsjettår, med minus el.pluss. Har ikkje red. på opplæringskostnad / km. godtgjersle opplæring, ut frå tanken om ny tilsett i helses. stillingen som kan ha trong for ulik opplæring. Postane medisinutgifter / eigenbetaling brukarar kan sjå annleis ut. Her ligg det inne m.a. utg. til innkjøp reisevaksinar / influensavaksinar og betaling frå brukarar på inntektsida. Driftsutgifter som det evt. kan justerast på slik det er pr. i dag er ca.kr. 73 tusen. Det er trong for noko nytt utstyr. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Oppgradering av gardin / mindre oppussing / vedlikehald Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Budsjett framover som gir litt handlingsrom t.d. fagleg oppdatering. 272 fysioterapi Mål for tenesteområdet Undersøkelse og funksjonsvurdering, utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak individuelt eller i gruppe. Sentrale elementer: Gjennomgang av sykehistorie (inkludert sosiale forhold og forventninger). Kartlegging av hva pasienten/brukeren kan/ikke kan av dagliglivets aktiviteter/funksjoner. Detaljert bevegelsesanalyse av helhetlige funksjoner og deler av disse. Spesifikke undersøkelser og tester. Vurdering av pasienten/brukerens ressurser og endringspotensial. Vurdering av mulig sammenheng mellom de ulike funn problemer og ressurser hos pasienten/brukeren. Vurderingen danner grunnlag for å si hvorfor pasienten/brukeren har smerte eller funksjonsproblemer. Diskusjon med pasienten/brukeren og fastsetting av mål på kort og lang sikt. Målet er å fremme endringsprosesser hos pasienten/brukeren for å fjerne eller lindre smerter, bedre eller opprettholde funksjonsevnen både på kort og lang sikt.. Både i forebygging og behandling/rehabilitering/habilitering legges det vekt på at mennesket kan ta i bruk sine fysiske, psykiske og sosiale ressurser 46

113 Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet 50% kommunal og 50% privat. Slik som i 2014, fokus på kompetanse og vedlikehald/oppdatering utstyr. Trenger oppkobling til helsenett. Har sett av en midlar under datautgifter. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Trong for oppussing av fysikalsk avdeling. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Det er ikkje rom for reduksjon i ramma. 275 Pleie og omsorgstenester Tenestene er frå organisert med 2 avdelingsleiarar rett under kommunalsjef. Dette har ført til ein meir tett organisajon med korte kommunikasjonslinjer. Helsetunet er delt i ei langtidseining med demensdel, og korttids-/rehab.eining i tillegg til heimetenester. Desse avdelingane har ein avdelingsleiar felles.det vart haust 2014 gjort plass til ein assisterande avdelingsleiar. I tillegg har PU ei avdeling med avdelingsleiar. Organisasjonen er enno ikkje i mål med arbeidet med å etablere ei koordinerande eining, der ein har ergoterapaut som ein sentral fagperson. Dette vert viktig i forhold til å utnytte ressursane betre. I tillegg har vi heile tida vurderingar i forhold til kvar vi set inn ressursane til ein kvar tid. Det vil også i 2015 frå sentralt hald vere fokus på helse, forebygging, rehabilitering, habilitering gjennom samhandlingsreformen. Ein føresetnad for reformen er at kommunane er i stand til å ta pasientane heim den dagen dei er ferdigbehandla på sjukehus. Vidare skal pasientane få oppfylgjing, med trening og tilrettelegging i heimkommunen. Kommunen vil halde fram med å satse på korttidsopphald, kartlegging av heimeforhold, tverrfagleg behovsvurdering av brukarane. Dette er med på å gje eit rett omsorgsnivå, betre bruk av ressursane, og eit godt tilbod til innbyggjarar/brukarar av tenesta. Innafor psykiatri har ein Seljetunet bufelleskap. Dette har vore med å stabilisere forholda der. I 2014 vart leiar i PU si halve stilling knytt til IKT, oppfølging av program, undervisning IKT. Andre i organisasjonen fekk då delegert faglege oppgåver. Vi prøvde dette i 2014 med godt resultat både økonomisk og arbeidsmessig. Førebyggjande arbeid helse og sosial 47

114 Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Tiltak for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Sunt kosthald og gode matvaner. Redusere bruk av tobakk og skape medvit om helsemessige og sosiale konsekvensar av rusbruk. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Løn og tilhøyrande utgifter for 30 % prosjektstilling 2/3 av utgiftene til folkehelsearbeid vert finansiert av staten og fylkeskommunen og 1/3 av kommunen. I praksis har staten og fylkeskommunen sin del vore avgrensa til kr dei siste åra. Resten av økonomiplanperioden Folkehelsearbeidet vert lagt til anna stilling ved helsesenteret,og er organisert under helse og omsorg, då ein skal arbeide tverrfagleg i trå med intensjonane i samhandlingsreforma. Forutsetningar for budsjett 2015 Vi må få i gang koordinerande/tverrfagleg eining, og ha god tverrfagleg vurdering av alle søknader, slik at ein får gitt rett yting på rett stad. Vi må flytte ein del personal «over grenser», dvs at arbeidstakarar i Balestrand kommune må jobbe meir på tvers av einingane enn det dei har gjort tidlegare. Heile tida ha god dekning i turnus, faste helgevakter, faste personale i botnen. Det er starta ein jobb med å flytte ein del brukarar i for å ha rett teneste på rett nivå. Dette vil og føre til at ein frigjer nokre bustader til utleige,evt sal. Mål for 2015: Yte nødvendig praktisk hjelp, sjukepleietenester og omsorg på eit fagleg og etisk forsvarleg grunnlag Sikre forutsigbarhet i tenestene. Sikre brukarmedverknad i beslutningsprosessar og utøvelse av tenestene Ha på plass gode prosedyrer som ivaretek lovverk, tryggleik og drift. Vidare kunne ta heim ferdigbehandla pasientar frå sjukehus. Vi vil sjå på kostnader i forhold til kjøkkentenester, vaskeri og aktivitetar. Vi ser på om det er andre måtar å ivareta desse tenestene for ein rimeligare kostnad. Avvik Kommunen er pålagt å ha gode rutiner for avvikshandtering, og det vert i 2015 eit mål å arbeide vidare med dette. Det skal vere fokus på internundervisning i forhold til medikamenthandtering, lover og regelverk, og innafor IKT. Vi må ivareta personalet, syte for personalutvikling og rekruttering. Kommunen har i dag god dekning av faglærde innafor helse og omsorg, men vi må passe på at dei som vil utvikle seg i arbeidet, får mogelegheit til dette. Vi må heller ikkje gløyme at 48

115 nyrekruttering er viktig og kontinuerleg arbeid for at vi skal kunne erstatte dei som evt. går ut av arbeidslivet. Spesialomsorg-Pu Pu har i dag mange krevande brukarar. Det er mange av dei vi har som vertskommune som no når pensjonsalderen, noko som får konsekvens for tilskot til kommunen, samstundes som mange vert demente og enda meir ressurskrevande. Vi har no ein framdriftsplan på nybygg innafor PU, der det vert tilrettelagde bustader med fellesareal. Bygget er tenkt ferdig våren 2016, og vi får då ein betre kvardag for både personal og brukar. Innafor PU har vi og mange nye brukarar og prosjekt. På Helsetunet er det no frigjort ein del areal i kjellarhøgda, der tidlegare tenesteleiar var lokalisert. No har vi bruk for eit undervisningsrom/kantinerom, og vil gjerne på sikt kunne gjere dette om til det, men ser ikkje at det er rom for denne investeringa i 2015 budsjett Helsetunet institusjon, heimetenester Mål for tenesteområdet Vårt hoved mål er at vi klarar å gi forsvarlig og god pleie ut i fra gjeldande lover og forskrifter, med dekning av helsepersonell med fagkompetanse heile døgnet. Tenesteområdet har som mål å satsa på kompetanseløft og opplæring for å oppnå krav om nye forskrifter innan pleie for demente og innan rehabilitering. Miljøplan for pleietrengande eldre og demente. - Rehabiliteringsplan for kortidsavdeling - Plan for kvardagsrehabilitering for heimebuande eldre. Målet er og å få til mest mogleg effektiv drift med minimum helgevakanse, og maks samarbeid mellom avdelingane og heimesjukepleie. Alle planar og styringsdokument må oppdaterast. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar: Maskiner på kjøkken har kravd reparasjonar og det ser ut som dei eventuelt må bytast ut. Det trengst å sjå på behov for vedlikehald av omsorgsboliger. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Investeringar til kompetanseheving for å møte eksterne krav. Prosjektmidlar til implementering av kvardagsrehabilitering, som ser til å bli eitt krav innan eldreomsorga. Viser til tiltaksliste av i rådmann sitt arbeidsgrunnlag,der det er lagt inn ein reduksjon tilsvarande 2 årsverk kr 1,2 mill,dette skal skje ved turnusendring.. 49

116 277 PU Mål for tenesteområdet. Hovudmålet må vere å få til ei realistisk drift og fagnivå utifrå dei ressursar som er tilgjengelige. Bygging av Eplehagen er rekna på begynt i I dag har området oppretta ein arbeidsgruppe med tilsette frå kvar eininga for å få ein god prosess i forhold til flytting, endring. Dei tilsette skal få meir opplæring i høve elektronisk pasient journal, slik at dokumentasjonen vert optimal. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Driftsbudsjettet for området er trongt, og ein har ikkje avsett midlar til opplæring eller til opplæringsvikar i Utgifter til felles elektroniske data-programmer Gerica og ressursstyring har ein lagt inn i budsjettet med kr Teneste området har lite inntekt på budsjettet, da de fleste inntekter til Pu tenesta går inn som rammetilskot( vertskommunetilskot / tilskott ressurskrevjande brukar) og inntekt på heimehjelp vert inntekt ført på helsetunet/heimesjukepleien. Viser til tiltaksliste av i rådmann sitt arbeidsgrunnlag,der er det lagt inn ein redusjon tilsvarande kr ,der ein ved flytting av brukarar sparar seinvaktene. Vidare reduserer ein utgifter på enkelt tiltak med kr I tillegg vert det reduksjon av stilling ,-. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar På bygningane Victoriahagen og Fjærestad er der berre oppvarming av fellesarealet og i leilegheitene. Ved straumstans bør der vere eit alternativ til elektrisk oppvarming grunna størrelsen på bygningsmassen. Golvbelegg på akt.senteret bør også skifta ut i heile underetasjen grunna slitasje Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Parkeringsplassen v/fjærestad bør vurderast utbetra. Denne er for liten sett i forhold til at brukararne sjølv har bilar, og at personalet har bil. På denne eininga har me mange tilsette som pendlar fra andre kommuner og har bil på jobb. Spesielt om vinteren gir dette utfordringar. Balestrand kommune har mange heimebuande med psykisk utviklingshemming som vert/er 18 år og oppover, og som vil få rettigheter til eige bustad og omsorgstilbud fra kommunen. 295 Barnevern 50

117 Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Barneverntenesta har som hovudmål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira skal få naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. Vidare skal barneverntenesta leggje vekt på førebyggjande tiltak for barn og unge i kommunen i eit tverretatleg samarbeid. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet I budsjettframlegg har vi redusert budsjett til Sogn barnevern ned til estimert kostand i 2014, kr , som stemmer bra med utgift i I budsjettet er det teke høgd for utgifter ein er kjent med vil kome i 2015,i samsvar med budsjett utarbeid av Sogn barnevern Usikre:. - Om Vik kommune skal tiltre ordninga, evt. auke kostand - Det vert vurdert tilsetting/oppretta ny tiltaksstilling, skulle ikkje endra totalkostanden Det pågår arbeid med å kartlegge kva kostander kommunane skal dekke av Sogndal kommune sine felleskostnader i det kommunale samarbeidet og ny fordelingsnøkkel Barnevernteneste gjekk Balestrand kommune over til interkommunal barnevernteneste Sogn barnevern. Sogn barnevern fekk då overført våre ressursar og har no 9,3 årsverk og er det største barnevernskontoret i Fylket.Gjennom samarbeidet om eit felles barnevernskontor ynskjer kommunane å legje til rette for at ei betre,meir effektiv og føremålsteneleg barnevernsteneste for barn og familiar,samt auke rettstryggleiken for denne gruppa Barneverntiltak i heimen Ingen store endringar i høve til tidlegare. Behov for kjøp av ekstern bistand (13701) og overføring til andre (14701, t.d. besøksheim) kan vere vanskeleg å budsjettere Barneverntiltak utanfor heimen På dette tenesteområdet er det relativt sikre anslag over lønspostar (gjeld fosterheimar). Andre postar er meir variable, men sett opp ut frå erfaringstal siste året. Eventuell ny fosterheimsplassering vil auke utgiftene. Ein veit ikkje i dag om det vert aktuelt i Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Det vert lagt til grunn kostnader som framkjem av det interkommunale samarbeidet med Sogn barnevern for resten av økonomiplanen. Å utvikle samarbeidet med andre hjelpeinstansar i kommunen i eit barne- og ungdomsteam framover er veldig viktig. 296 NAV Mål for tenesteområdet 51

118 Sikre forsvarlege tenester for Balestrand kommune sine innbyggjarar. Vurderingar i høve til budsjettet 2015 og resten av økonomiplanperioden Flyktningetenesten : Her er ikkje budsjettert for husleige, straum, banehage m.m.. Utgiftene forflytter seg til øk. Sosialhjelp. I staden for å overføre kostnader direkte til kreditor frå denne budsjettposten, skal alle søke bistand og få etter behov.så langt som mogeleg vil vi også få overført husleigekontraktar frå komunen til privatpersonane. I denne budsjettposten er det ikkje teke høgde for dei nye flyktningane som kjem i Sjå framlegg nedanfor når det gjeld lønsutgifter til flyktningekonsulent/programrådgjevar Pleie omsorg hjelp i heimen Vi har pr. i dag 5 med omsorgslønn og vi meiner nivået vil vera det same i 2015.Det er budsjettert for heile året, denne tenesta vert overført pleie-omsorg frå sommaren Vi vil då truleg kunne klare oss med den stillingsressursen vi har på NAV til å bistå nye flyktningar. Vi stipulerer tenesta innan pleie-omsorg til ca. 20% stilling.då vil også utgiftene til treningsbustad og støttekontaktar følgje med Overføring til Balestrand Industrier. Vi har 17 plassar. Det er gjort ein gjennomgang av alle brukarar. Budsjettet er redusert utifrå at ein brukar har fått eit anna tilbod i kommunen personar i introprogram ut skuleåret 2014/ Kvalifiseringsprogrammet. Budsjetert med 1,5 plassar ynskjeleg med fleire Økonomisk sosialhjelp Viser til teneste Bruk av KVP vil gje mindre utgifter på denne tenesta. 52

119 Del VI - tenestetilbod og drift - tekniske tenester 53

120 300 Plan- og utviklingskontoret Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9-14 Planleggje verksemda innan heile avdelinga og gjennomføre denne i samsvar med mål, og innanfor dei ressursrammer som er sette. Handsame alle forvaltningssaker raskt og effektivt. Førebels svar skal bli gjeve når saka ikkje kan bli handsama innan 3 veker. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet På dette kapitlet er det ført opp løn til kommunalsjef for tekniske tenester, samt nokre felles kontorutgifter for avdelinga. Inntektene kjem frå sakshandsamingsgebyr for dispensasjonssaker og eventuelle private reguleringsplanar. I budsjettet er det teke høge for kostnader med kommunedelplan for Esefjorden, totalt kr det er sett opp kr i unytta løyving i 2014 vert overført til Resten av økonomiplanperioden Med liten basisbemanning er det viktig å ha fokus på oppdatering av kunnskap hos den enkelte tilsette, samt oppdatering av utstyr. Dette dannar basis for både kvalitet og omfang av tenesteproduksjonen på avdelinga. Det er vidare ei utfordring å få best mogeleg samhandling mellom dei tilsette på avdelinga og dra nytte av kvarandre sin kunnskap og kapasitet, slik at vi kan møte brukarane på ein eintydig og best mogeleg måte. Oppgåvene som ligg til avdelinga er mange og til dels omfattande. Det er då viktig å jobbe systematisk for å få gjennomført desse i tråd med avsette økonomiske rammer og med eit godt fagleg resultat. Erfaringar viser at det ofte er føresette tidsrammer som er vanskelegast å halde. Dette vil krevje at vi set større fokus på realistisk planlegging og vidare løpande dialog med omsyn på framdrift i prosjekt og driftsoppgåver. Utfordringar - Planmessig forvaltning av bygg og anlegg Investering i rutinar og system (HMS, internkontroll, prosjektgjennomføring, driftsstøtte) Overlapping av kunnskap, kompetanse og kjennskap. Også samordning mot fellestenestene. Gjennomføre investeringsprosjekt Rullering kommuneplan, med beredskapsplan Kommunedelplan Esefjorden Utarbeiding og handsaming av reguleringsplanar etter kommunal planstrategi 54

121 320 Jordbruk Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9-14 Gjennomføre dei oppgåvene som er pålagde frå staten på ein effektiv måte. Yte brukarane av tenestene god service Ha auka fokus gjennom forvaltning, rettleiing og bruk av tilskotsmidlar på å utnytte garden/eigedomen sitt samla ressursgrunnlag for å skape inntening og arbeidsplassar. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Jordbrukssjefen er tilsett i Høyanger kommune, men yter tenester i Balestrand kommune etter avtale. Budsjettet er sett opp med ein netto utgift på kr Dette er høgre enn tidlegare år. Bakgrunnen er avtalen med Høyanger gjer at det er sett opp utgiftspost med fordelte interne utgifter frå ansvar 330 Skogbruk. Overføringa er no sett til kr for å få det meir i samsvar med faktiske lønskostnader for ei halv stilling. Det er ein tilsvarande inntektspost på 330 skogbruk, slik at kostnadene for desse to kapitla samla ikkje er endra. Reiseutgifter er føresett dekt av felles reiseutgifter for avdelinga på 300 plan og utvikling. For 2015 er føresett at medlemskap i Indre Sogn Forsøksring vert sagt opp, noko som gjev innsparing på ca kr Resten av økonomiplanperioden Følgje opp økoløft-prosjektet og satsinga som ligg i dette med omsyn på å auke produksjonen av økologisk frukt og bær og vidareforedling og sal av desse produkta. Ha fokus på mål om utvikling av garden sitt samla ressursgrunnlag. Fokus på busetjing på landbrukseigedomar. 55

122 330 Skogbruk Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Utøve rolla som kommunen sitt tilsynsmynde og skogbruksstyresmakt i tråd med skogbrukslova. Utføre teknisk planlegging og organisering av ulike tilskotsberettiga tiltak i skog- og utmarksnæringa. Nå kommunedelplanen for skogbruk og næringsplanen sine mål om auka avvirking i skogen. Stimulere til auka satsing på samarbeid med Tretema AS, og utvikling av eit nettverk innan lauvtre kombinert med eit kunnskapssenter for lauv på Kvamsøy. Fylgje opp kalkingsplanane og vassprøvetakingane i vatn og vassdrag i kommunen for på den måten å betre tilhøva for utøving av innlandsfiske. Halde fram arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv, med særleg vekt på vedlikehald og utvikling av turstiane, utvikling og drift av Saurdal Skiareana, Sekretærfunksjon for den kommunale viltforvaltninga og arbeide for auka næringsutnytting innan utmarksnæringa. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Skogbrukssjefen er tilsett i Balestrand kommune, men yter også tenester i Høyanger kommune tilsvarande ei halv stilling. Budsjettet for ansvarsområdet er sett opp med ei netto utgift på kr Teneste : Tilrettelegging og hjelp til næringslivet: Tenesteområdet er sett opp med ein nettoutgift på ca kr Avtalen med Høyanger gjer at det er sett opp ein inntektspost for intern utgiftsføring i høve ansvarsområdet for jordbruk på kr , samt ein intern overføring for arbeid med viltforvaltning på kr Når det gjeld reise til og frå Høyanger vert dette dekka etter reiserekning. Teneste : Skogreising : Det har stor innverknad for aktiviteten og oppbygging av lønsam trekapital og overføring frå staten at ein held fram med støtte til skogkulturen. Med bakgrunn i lauvskogsatsinga i området vil stell av lauvskog vere eit prioritert tiltak i tillegg til tilplanting av nye hogstfelt. Nettoutgift for kommunen er ca. kr Teneste : : Naturforvaltning og friluftsliv: Det er auka bruk av turstiane i nærområdet, og det er stor trong for vedlikehald og utvikling av nye tilretteleggingar, som og bør sjåast på som eit viktig førebyggjande helsetiltak for innbyggarane. I 2015 vert framleis prioritert tiltak med tilrettelegging for auka ski aktivitet i Saurdal med «Balestrand Open» og «Camp Sognefjord», merkeprosjektet for turstiar og satsing på tilrettelegging toppturar og eventuelt motbakkeløp. Vassprøvetaking i vatn og vassdrag held fram, og er sjølvfinansiert med tilskot via fylkesmannen. Nettokostnad for kommunen er kr Teneste : : Viltforvaltning Det er lagt inn tilskotsmidlar til konkrete tiltak kr i 2015, med tilsvarande inndekning frå viltfondet. Nettoutgift for kommunen er administrasjonsutgifter på kr Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Stimulering til auka bruka av utmarka vert eit stadig viktigare potensiale for å auke inntening på gardane, samt skape trivsel for å oppretthalde og sikre busetnaden i kommunen. Det vert spissa fokus på tilrettelegging for å skape produkt og aktivitetsgrunnlag for reiselivsnæringa. Det er viktig for kommunen å bidra til slik utvikling. Gjennomføre prosjekt knytt til kommunedelplan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivite krev ein god del eigeninnsats. Det er bygd fleire skogsvegar dei siste åra, og målsetjinga om auka avverking må stå ved lag. 56

123 350 Forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9-14 Det er eit mål for tenesteområdet 350 at kommunale bygg og eigedommar så langt som råd er vert drivne i tråd med dei lover og forskrifter som gjeld, og at ein kan yte god service overfor publikum og brukarar. Ein skal spesielt legge vekt på tryggleik innanfor tenesteområdet. Vedlikehaldet av bygg og anlegg skal oppgraderast i løpet av økonomiplanperioden slik at det vert meir i samsvar med behovet. Reinhaldsarbeidet i kommunen sine bygningar skal fylgjast opp med fokus på å gjennomføre gjeldande reinhaldsplanar. Kommunen si eigedomsforvaltning skal bli sett fokus på med gjennomgang av system og rutinar. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Driftsnivået for 2015 er litt nedjustert, men i hovudsak vidareført. Ansvarsområdet er sett opp med ei netto ramme på Det betyr at nivået på drift og vedlikehald av bygg og anlegg vert marginalt redusert i høve tidlegare år. Det er samstundes forsøkt å budsjettere reelt på kjende utgiftspostar Vaktmeistrar/uteseksjonen På dette kapitlet er det budsjettert med lønsutgifter til 0,9 stilling som ingeniør 4,2 stillingar i uteseksjonen, 0,2 stilling som leiande reinhaldar samt 0,08 stilling til reinhald på uteseksjonen sine lokale. Vaktmeistarressursen på 0,3 som har vore vakant i 2014, og som har vore nytta til kjøp av tenester og noko dekking av auka bruk av eigne tilsette, er teke ut og ikkje vidareført. I rekneskapen vert kostnadene fordelt på alle bygg og tenester etter faktisk bruk (timeregistrering). Avtale med Balestrand Industrier er vidareført med ei ramme for tenestekjøp på kr Det er elles sett av ytterlegare kr til tenestekjøp og kr til vedlikehaldskostnader for bygg og anlegg. I tillegg er det budsjettert med utgifter til materiell og utstyr som vert brukt i uteseksjonen sitt arbeid innan område 350, dvs alle utgiftene knytt til vedlikehald av alle bygg, kommunale vegar og anlegg (utanom VAR-området og brannvern som har eigne budsjettpostar). I rekneskapen vert desse utgiftene fordelt på dei tenesteområda (bygg/anlegg) som det faktisk vert jobba med. Utgifter knytt til arbeid på VAR på og investering som vert utført av uteseksjonen/ingeniør, er budsjettert som inntekter med samla kr Det er relativt sikre inntekter på frå VARområdet, medan det er meir usikkert om det er arbeid knytt til investeringsprosjekt som tilsvarar inntekt på Barnehagar Gjeld Sagatun barnehage, og barnehagedelane i Nesse oppvekstsenter og Fjordtun oppvekstsenter. Lønsutgifter til reinhald av barnehagane, ca 0,8 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Barnehagane er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Skulelokale Tenesteområdet gjeld Sagatun skule, Nesse skule og sambrukshus og Fjordtun oppvekstsenter. Lønskostnader til reinhald med 2,6 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Skuleanlegga er samla budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Ungdomens hus Omfattar ungdomens hus i Gamle Sagatun skule. Lønsutgifter til reinhald med 0,05 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. 57

124 Ungdomens hus er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Aktivitetssenteret Nyttar i lokale i gamle Sagatun skule. Det er lagt inn 0,35 årsverk på reinhald. Elles ordinære driftskostnader. Aktivitetssenteret er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Klokkargarden For Klokkargarden er det berre budsjettert med kostnader til energi og kommunale avgifter, samla på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Helsesenteret Lønsutgifter til reinhald av helsesenteret med 0,5 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Helsesenteret er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehalsdkostnader kjem i tillegg. Ein har budsjettert med leigeinntekter frå lege og fysioterapeut på til saman ca. kr ,-. Dette gjev ein netto kostnad på kr Butilbod i institusjon (helsetunet) Det er ikkje budsjettert med lønsutgifter på helsetunet. Vaktemeisterfunksjonen er som for alle andre bygg lagt under «Vaktmeister/uteseksjon», medan reinhaldarane er budsjettert under drifta av helsetunet direkte. Det vert vurdert å flytte ansvaret for for også dette reinhaldet over til 350, og då utan at dette vil få budsjettmessige konsekvensar for kommunen totalt sett. På denne tenesten er faste utgifter til straum, forsikring, serviceavtaler og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Desse kostnadene er budsjettert til kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Kommunale utleigebustader Gjeld utleigebustader til kommunalt tilsette samt alle bygg som ikkje er plassert under andre tenester. Bruken avgjer kva som er kommunale utleigebustader og kva som er omsorgsbustader under teneste Det er i tråd med bruken i dag lagt inn 25 leilegheiter under denne tenesten. Som for omsorgsbustadene er det budsjettert med utgifter til forsikring, straum i tilknyting til periodar husværa ikkje er utleigde samt til fordeling og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. For dei 5 utleigebustadene kommune disponerer i Sameiga Kreklingen og Sameiga Nedre Sande er det lagt kr til dekking av fellesutgifter med anlegget. Dei samla driftskostnadene er sett til kr Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Leigeinntektene er i tråd med leigekontraktane føresett auka frå 2014 til 2015 med konsumprisindeksen frå september 2013 til sptember 2014, ca på 2,2 %. Det er budsjettert med ei utleigedekning på 80%. Det er føresett intern fakturering av husvære nytta av Pleie og omsorg i samband med personalet i samband med arbeidstidsordningar. Det er samla budsjettert med leigeinntekter pål kr ,- i Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr Butilbod utanom institusjon Gjeld omsorgsbustader til alle brukargrupper (eldre, psykisk utviklingshemma, psykiatri m.m.). Kommunen har i dag 36 bueiningar som omsorgsbustader. Dette er lagt til grunn for budsjettet for På dette tenesteområdet er det budsjettert med kostnader til forsikring, straum i tilknyting til fellesareal/personalareal og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. For dei 2 omsorgsbustadene kommune disponerer i Sameiga Kreklingen vil det no på same måte som for personalbustadene bli kravd årleg ca kr til dekking av fellesutgifter med anlegget. Dei samla driftskostnadene er sett til kr Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Leigeinntektene er ut over dette i tråd med leigeavtalene føresett auka med konsumprisindeksen (ca 58

125 2,2%), og budsjettert med ca 90 % utleigedekning. Dette tilsvarar ei leigeinntekt på kr. Det er i tillegg budsjettert med eigenbetaling frå dei som bur i husvera for fordelte energikostnader på kr Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr Samferdsle og transporttiltak (kai i Holmen) Utgifter med løn for tilsyn av kai/småbåthamn og parken. Dei samla driftskostnadene er sett til kr Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Dei samla inntektene frå kaileige er ut frå reelle rekneskapstal føregåande på sett til kr Vegar og gater Utgifter til drift av veglys, vedlikehald og brøyting av kommunale vegar. Budsjetterte utgifter er sett opp ut frå erfaringar tidlegare år. Utgiftene til drift og vedlikehald av veglysa er auka i tråd med dei faktiske utgiftene. På dette området er det sett av eigne budsjettpostar til vedlikehaldskostnder, samla Dette skal dekke resafaltering, oppgrusing m.m. Det er i budsjettert med kr til private brøyteavtalar på Koldingsnesvegen, Nessane, Saurdalsvegen, nokre p-plassar i sentrunm og Vetlefjorden. Vegane er samla som tidlegare år budsjettert med ein drifts og vedlikehaldskostnad på kr ,-. Kostnader med bruk av uteseksjonen til brøyting og vegvedlikehald kjem i tillegg Rekreasjon i tettstad (parkar, toalett i Holmen) Lønsutgifter til reinhald av toalettet i Holmen med ca 0,13 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Kr er avsett til kjøp av tenester til stell av grøntområde. Området er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Naturforvaltning og friluftsliv (arboret på Lunde og friområde i Kvamsøy) Det er budsjettert med kostnader til vask av toalettet på Lunde, samt at det er avsett kr til kjøp av tenester i samband med stell av friluftsområde, i første rekke på Lunde og Kvamsøy. Tenesten er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Bibliotek Lønsutgifter til reinhald av biblioteket er sett til null då lokala på skulen er i bruk og vaska allereie. Vil vurdere ein kostnad som vert ført på bilioteket, då med tilsvarande reduksjon på skule, slik at dette kjem fram i rekneskapen og kostrarapportering. Held att kostnader til reingjeringsmateriell og energi straum. Området er ut i frå dette budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Idrettsbana Er sett opp kr til mindre vedlikehald og utstyr til anlegget Belehalli Lønsutgifter til reinhald av Belehalli med 0,5 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Belehalli er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Kostander knytt til kjøp av vaktmeistar Belehalli kr og leigeinntekter/ interne leigeinntekter på kr , netto kr er overført frå ansvar Kulturskule Lønsutgifter til reinhald av biblioteket er sett til null mot tidlegare 0,1 stilling då lokala på skulen som er føresett teke i bruk er vaska allereie. Vil vurdere ein kostnad som vert ført på kulturskulen, då med tilsvarande reduksjon på skule, slik at dette kjem fram i rekneskapen og kostrarapportering. Held att 59

126 kostnader til reingjeringsmateriell. Området er ut i frå dette budsjettert med ein samla driftskostnad på kr 2.000,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Resten av økonomiplanperioden Ein del av den kommunale bygningsmassen har blitt opprusta gjennom nybyggprosjekt. Det løpande vedlikehaldet er derimot ikkje tilstrekkeleg til å ta vare på bygningskapitalen. Den same problemstillinga har ein for vegane. For å ivareta dei verdiane kommunen disponerer og som er eit vesentleg grunnlag for tenesteproduksjonen, burde rammene til vedlikehald verte oppjustert dei komande åra. Ein vil i dei komande åra prioritere vidareføring av systematisere forvalting og drift av kommunen sine bygg og anlegg. 60

127 360 Byggesak Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9-14 Det er eit mål for dette tenesteområdet at ein har ei sakshandsamingstid som er innanfor akseptable tidsrammer: - Saker som krev administrativt vedtak skal vere ferdighandsama innan ein månad, Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Ansvarsområdet er budsjettert med ein netto kostnad på ca kr Det er budsjettert med fastløn for ingeniør i 10 % stilling, samt ein del direkte driftsutgifter. I tillegg er kostnadene med interkommunalt byggetilsyn på kr lagt inn. Inntekter frå byggesaksgebyr er budsjettert til kr

128 370 Oppmåling Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9-14 Utføre kart- og delingsforretningar, samt anna oppmålingsarbeid på ein kvalitetsmessig god måte og utan unødig opphald. Oppbygging, ajourføring og kvalitetssikring av kartbasar. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Ansvarsområdet er budsjettert med ein netto kostnad på ca kr Det er budsjettert med fastløn for ingeniør i 85 % stilling, samt direkte driftsutgifter. Budsjettet for 2015 føreset kr i inntekter. Dette ut i frå erfaringstal frå siste år der Balestrand utfører all oppmåling også i Høyanger kommune i tillegg til i Balestrand kommune. Det kan også bli gjennomført mindre oppmålingsoppdrag for private enreprenørar. Det er med dette føresett inntekter som dekker over 50% av kostadene med dei samla kostnadene for tenesta. Resten av økonomiplanperioden Når det gjeld oppmåling, kart og delingsforretningar vert dette arbeidet utført i tråd med målsetjing. Det vert også jobba systematisk med tilrettelegging av kartbasar, samt gjere fleire av desse tilgjengelege i web-versjon. Elles er det viktig å vere à jour med utstyr og kompetanse innan dette feltet. Den største delen av inntekten kjem i dag frå oppdrag utanfor kommunen si eiga verksemd. Balestrand kommune har inngått avtale med Høyanger kommune om at alle oppmålingsoppdrag i Høyanger vert utført av Balestrand kommune, i tillegg tek kommunen på seg annan type oppmålingsoppdrag, td. for Statens vegvesen, private entreprenører, konsulentselskap m. fl. For at Balestrand kommune skal kunne ta på seg slike oppdrag må ein ha utstyr som stetter dei krav til nøyaktighet og effektivitet som oppdragsgjevar krev. I tillegg er det viktig at kommunen har mest mogleg effektivt utstyr med tanke på å ha kapasitet til å utføre oppdragene. Innkjøp av nytt satellitt basert teodolitt utstyr i starten av 2014 gjer dette mogeleg. 62

129 380 Brannvern Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9-14 Drifta av tenesteområdet skal så langt råd er ligge innanfor rammene av vedteken brannordning. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet 2013 var første heile driftsår inn under Sogn Brann og Redning IKS.(SBR IKS). Budsjettet for 2014 vart sett til I tillegg kjem kr for byggetilsyn som er lagt inn på ansvar 360 byggesakshandsaming. Kostnadene for 2015 er sett til same beløp som for 2014 på dette ansvarsområdet og skal dekke førebyggande og brann og ulukkesberedskap. Det er også i dette lagt inn ein ekstra kostnad til opplæring og oppgradering av utstyr m.m som ikkje vil vere varig, men nødvendig i oppstartfasen av selskapet. Som inntekter er lagt inn feiegebyr på kr og intern overføring for utført vakt på VA-anlegg på kr Dette gjev ei netto kostnad på kr Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Det reint faglege vil no bli handtert av Sogn Brann og redning, og kvaliteten på tenestene venter ein vil bli ivaretekne. Utfordringane for kommunen vert nok å bidra til at det vert ein akseptabel økonomisk ressursbruk inn i føretaket over tid. Det er kome pålegg om oppgradering av brannstasjonen ihøve garderobe og lokale til ny tankbil. 63

130 390 VAR Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9-14 Kommunen sine innbyggjarar skal ha ei kvalitetsmessig god og sikker vassforsyning. Å drive tenestene slik at brukarane får best mogeleg kvalitet til lågast mogeleg pris. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet For vassverket er budsjettet sett opp med føresetnad av normal drift av vassverket. Gebyrsatsane er uendra, men det er føresett bruk av avsette fondsmidlar for å dekke kapitalutgifter på ansvar 800 samt indirekte utgifter Produksjon av vatn Alle utgifter til produksjon av vatn; straum, kjemikaliar, bygningsvedlikehald. Lønsutgifter til ingeniørar samla 0,35 stilling er ført her. Budsjettet er tilpassa drift av nytt vassverk. Dette medfører bruk av fondsmidlar Distribusjon av vatn Alle utgifter vedk. leidningsnett, pumpeanlegg, høgdebasseng og kummar. Inntekter frå tilknytingsog årsgebyr Avløpsrensing Alle utgifter til reinsing av avløpsvatn; straum, handtering av restprodukt (slam) Lønsutgifter til ingeniørar samla 0,25 stilling. Føreset same driftsnivå som i Avløpsnett/innsamling av avløpsvatn Alle utgifter vedk. leidningsnett, kummar og pumpestasjonar. Inntekter frå tilknytings- og årsgebyr er uendra Innsamling av avfall/ Både innsamling og fakturering vert administrert av SIMAS. Balestrand kommune har framleis eit negativt fond på renovasjonstenestene, og må også neste år ha noko høgare gebyr enn resten av SIMAS-kommunane for å dekke inn dette fondet Gjenvinning/sluttbehandling av avfall Drifta av miljøstasjonen vert driven av kommunen i samsvar med kontrakt med SIMAS. Det er også inngått leigeavtale for lager/administrasjonsbygget. Resten av økonomiplanperioden Vassverket er i drift og fungerer etter intensjonen. Det er no viktig å ha fokus på at drifta vert gjennomført i samsvar med prosedyrar, rutinar og med løpande internkontroll som føresett. For avløp er det naudsynt med ein rammeplan eller hovudplan som viser vidare renovering og krav innan avløpssektoren. Hovudplan for avløp og revisjon av hovudplan for vassforsyning er under utarbeiding og vil legge føringar for investeringar i åra framover. 64

131 Del VII - Investeringsprogram 65

132 66

133 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode Bruker: 18SVEFEI Klokken: 19:26 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 1

134 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 100 POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN Teneste: FOLKEVALDE ORGAN ANNA LØN GODTGJERSLE ORDFØRAR ANDRE FASTE GODTGJERSLER MØTEGODTGJERSLE TAPT ARBEIDSINNTEKT PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL PORTO TELEFON KOMMUNAL INFORMASJON REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG SKYSS PERSONFORSIKRINGAR FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: FOLKEVALDE ORGAN Teneste: VAL EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL PORTO KUNNGJERINGAR OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD DIETT, NATTILLEGG SKYSS MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: VAL Teneste: STØNAD POLITISKE PARTI OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter

135 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum teneste: STØNAD POLITISKE PARTI Teneste: REVISJON OG KONTROLLUTVAL ANDRE FASTE GODTGJERSLER MØTEGODTGJERSLE TAPT ARBEIDSINNTEKT ARBEIDSGJEVARAVGIFT FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR KONSULENTTENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: REVISJON OG KONTROLLUTVAL Teneste: OVERFORMYNDERI ANDRE FASTE GODTGJERSLER MØTEGODTGJERSLE ARBEIDSGJEVARAVGIFT SERVERING OG REPRESENTASJON KILOMETERGODTGJERSLE Sum utgifter Sum teneste: OVERFORMYNDERI Teneste: ELDRERÅD MØTEGODTGJERSLE ARBEIDSGJEVARAVGIFT FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: ELDRERÅD Teneste: YMSE FELLESTILTAK SERVERING OG REPRESENTASJON ANNA FORBRUKSMATERIELL

136 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: KUNNGJERINGAR REPRESENTASJONSKOSTNADER MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR BØKER, KUNST MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN MORARENTER Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: YMSE FELLESTILTAK Sum ansvar: 100 POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN

137 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 120 RÅDMANN/FELLESTENESTER Teneste: ADMINISTRATIV LEIING LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL SERVERING OG REPRESENTASJON REINGJERINGSMATERIELL UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL BETALINGSFORMIDLING PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON STILLINGSANNONSAR KOMMUNAL INFORMASJON KUNNGJERINGAR REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR GEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER INNBU KJØP/LEIGDE TRANSPORTMIDDEL LEIGE DRIFTSMIDLAR (IKKJE TRANSPORTMIDLAR) SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR VASK AV TEKSTILAR KONSULENTTENESTER JURIDISK HJELP BEDRIFTSHELSETENESTE KJØP AV KOMMUNALE TENESTER KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN TAP OG NEDSKRIVINGAR RENTEUTGIFTER MORARENTER Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL FORDELTE UTGIFTER

138 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: STATLEGE REFUSJONAR REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR REFUSJON FRÅ KOMMUNAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE INTERNE OVERFØRINGAR Sum inntekter Sum teneste: ADMINISTRATIV LEIING Teneste: SERVICEKONTORET LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER EKSTRAHJELP ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL TELEFON DIETT, NATTILLEGG SKYSS PERSONFORSIKRINGAR INNBU BEDRIFTSHELSETENESTE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN TRYGDEKONTORET, ANDRE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR Sum inntekter Sum teneste: SERVICEKONTORET Teneste: BALESTRAND RÅDHUS ENERGIUTGIFTER FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL HUSLEIGE TIL EKSTERNE REINHALD, KJØPTE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BALESTRAND RÅDHUS Teneste: FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SOSIAL LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE

139 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: ARBEIDSGJEVARAVGIFT SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter STATLEGE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SO Teneste: TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMUNAL OVERFØRING TIL FYLKESKOMMUNAR Sum utgifter Sum teneste: TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMU Teneste: KYRKJELEG ADMINISTRASJON FORDELTE INTERNE KOSTNADER OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter Sum teneste: KYRKJELEG ADMINISTRASJON Teneste: ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter Sum teneste: ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL Sum ansvar: 120 RÅDMANN/FELLESTENESTER

140 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 122 NÆRINGSKONTORET Teneste: TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMUNAL OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR Sum inntekter Sum teneste: TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMU Teneste: TILRETTELEGGING OG HJELP TIL NÆRINGSL LØNER FASTE STILLINGAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL PORTO TELEFON KOMMUNAL INFORMASJON KUNNGJERINGAR REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG SKYSS ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR HUSLEIGE TIL EKSTERNE LISENSAR OG ÅRSGEBYR KONSULENTTENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE TILSKOT BALESTRAND REISELIV AVSETT KRAFTFOND AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR RENTEINNTEKTER PÅ UTLÅN MOTTEKNE AVDRAG PÅ LÅN BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: TILRETTELEGGING OG HJELP TIL NÆRIN Sum ansvar: 122 NÆRINGSKONTORET

141 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 190 TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR Teneste: ANDRE LØYVINGAR LÆRLINGAR AVSETTE TILLEGGSLØYVINGAR Sum utgifter Sum teneste: ANDRE LØYVINGAR Sum ansvar: 190 TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR

142 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 200 OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET Teneste: ADMINISTRATIV LEIING LØNER FASTE STILLINGAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL MATVARER SERVERING OG REPRESENTASJON VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL TELEFON REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL KOMMUNAR AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJON FRÅ KOMMUNAR BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: ADMINISTRATIV LEIING Teneste: GRUNNSKULE ANNA LØN ARBEIDSGJEVARAVGIFT SERVERING OG REPRESENTASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD SKYSS LISENSAR OG ÅRSGEBYR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL KOMMUNAR AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: GRUNNSKULE

143 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Teneste: VAKSENOPPLÆRING OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KJØP AV KOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter STATLEGE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: VAKSENOPPLÆRING Teneste: TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMUNAL ARBEIDSGJEVARAVGIFT UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG HONORAR OPPGÅVEPL SKYSS MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMU Teneste: KRINGSJÅ LEIRSKULE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT PERSONFORSIKRINGAR KONSULENTTENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: KRINGSJÅ LEIRSKULE Sum ansvar: 200 OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET

144 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 210 SAGATUN SKULE Teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING MATVARER TELEFON MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING Teneste: GRUNNSKULE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR EKSTRAHJELP OVERTID ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL SKULEBIBLIOTEK LÆREMIDDEL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MATVARER SERVERING OG REPRESENTASJON VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR HUSLEIGE TIL EKSTERNE MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI INNBU LEIGE DRIFTSMIDLAR (IKKJE TRANSPORTMIDLAR) SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR

145 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: FORDELTE INTERNE KOSTNADER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR STATLEGE REFUSJONAR REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: GRUNNSKULE Teneste: SKULEFRITIDSTILBOD LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL MATVARER ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD DIETT, NATTILLEGG OPPLÆRING PERSONFORSIKRINGAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN TAP OG NEDSKRIVINGAR Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: SKULEFRITIDSTILBOD Teneste: SKULESKYSS KILOMETERGODTGJERSLE SKYSS MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter

146 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum teneste: SKULESKYSS Teneste: KUNSTFORMIDLING ANNA FORBRUKSMATERIELL Sum utgifter Sum teneste: KUNSTFORMIDLING Sum ansvar: 210 SAGATUN SKULE

147 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 211 FJORDTUN OPPVEKSTSENTER Teneste: BARNEHAGAR LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL SKULEBIBLIOTEK UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER PERSONFORSIKRINGAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN MORARENTER Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR EIGENBETALING DAGOPPHALD REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BARNEHAGAR Teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING MATVARER GEBYR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN MORARENTER Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING Teneste: GRUNNSKULE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK

148 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL SKULEBIBLIOTEK LÆREMIDDEL MATVARER VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR GEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI REISKAPAR, VERKTY TRYGGLEIKSUTSTYR INNBU LEIGE DRIFTSMIDLAR (IKKJE TRANSPORTMIDLAR) VEDLIKEHALD UTSTYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE MORARENTER Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: GRUNNSKULE Teneste: SKULEFRITIDSTILBOD LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT UNDERVISNINGSMATERIELL PERSONFORSIKRINGAR Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR Sum inntekter Sum teneste: SKULEFRITIDSTILBOD Teneste: SKULESKYSS SKYSS

149 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: SKULESKYSS Sum ansvar: 211 FJORDTUN OPPVEKSTSENTER

150 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 212 NESSE OPPVEKSTSENTER Teneste: BARNEHAGAR LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL LÆREMIDDEL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL TEKSTILAR UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER BØKER, KUNST INNBU BEDRIFTSHELSETENESTE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR EIGENBETALING DAGOPPHALD REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BARNEHAGAR Teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING MATVARER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN MORARENTER Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING Teneste: GRUNNSKULE LØNER FASTE STILLINGAR

151 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL SKULEBIBLIOTEK LÆREMIDDEL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MATVARER SERVERING OG REPRESENTASJON VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER HONORAR OPPGÅVEPL SKYSS PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR GEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI INNBU LEIGE DRIFTSMIDLAR (IKKJE TRANSPORTMIDLAR) VEDLIKEHALD UTSTYR MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: GRUNNSKULE Teneste: SKULEFRITIDSTILBOD LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR PENSJONSPREMIE KLP

152 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT UNDERVISNINGSMATERIELL FASTE GODTGJERSLER PERSONFORSIKRINGAR Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR REFUSJON SJUKELØN Sum inntekter Sum teneste: SKULEFRITIDSTILBOD Teneste: SKULESKYSS SKYSS MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: SKULESKYSS Teneste: KUNSTFORMIDLING VELFERD KILOMETERGODTGJERSLE SKYSS Sum utgifter Sum teneste: KUNSTFORMIDLING Sum ansvar: 212 NESSE OPPVEKSTSENTER

153 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 220 SAGATUN BARNEHAGE Teneste: BARNEHAGAR LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER EKSTRAHJELP LÆRLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MATVARER SERVERING OG REPRESENTASJON TEKSTILAR VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON KUNNGJERINGAR OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR GEBYR UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI INNBU VEDLIKEHALD UTSTYR BEDRIFTSHELSETENESTE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR EIGENBETALING DAGOPPHALD STATLEGE REFUSJONAR ANDRE STATLEGE OVERFØRINGAR REFUSJON SJUKELØN TRYGDEKONTORET, ANDRE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: BARNEHAGAR Teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING 21

154 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: MATVARER GEBYR UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: MATPENGAR - FORELDREBETALING Teneste: STYRKA BARNEHAGETILBOD LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT FASTE GODTGJERSLER PERSONFORSIKRINGAR Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN Sum inntekter Sum teneste: STYRKA BARNEHAGETILBOD Sum ansvar: 220 SAGATUN BARNEHAGE

155 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 230 PPT-KONTORET Teneste: PPT - GRUNNSKULE LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT LÆREMIDDEL PORTO OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER KJØP AV KOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: PPT - GRUNNSKULE Sum ansvar: 230 PPT-KONTORET

156 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 250 KULTURSKULEN Teneste: KULTURSKULE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG EKSTRAHJELP ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL LÆREMIDDEL MATVARER SERVERING OG REPRESENTASJON VELFERD ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON KUNNGJERINGAR REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER SKYSS ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL HUSLEIGE TIL EKSTERNE MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR GEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER VEDLIKEHALD UTSTYR REINHALD, KJØPTE TENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE TAP OG NEDSKRIVINGAR MORARENTER Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJON FRÅ KOMMUNAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: KULTURSKULE

157 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum ansvar: 250 KULTURSKULEN

158 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 260 BIBLIOTEKET Teneste: BIBLIOTEK LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG ANDRE VIKARUTGIFTER PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE PERSONFORSIKRINGAR HUSLEIGE TIL EKSTERNE KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER BØKER, KUNST INNBU MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BIBLIOTEK Sum ansvar: 260 BIBLIOTEKET

159 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 262 KULTUR Teneste: UNGDOMSRÅD SERVERING OG REPRESENTASJON VELFERD DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD SKYSS LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP AV FYLKESKOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: UNGDOMSRÅD Teneste: AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT MATVARER ANNA FORBRUKSMATERIELL OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD SKYSS FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL LISENSAR OG ÅRSGEBYR MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV VARER AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE Teneste: KINO OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter Sum teneste: KINO Teneste: MUSEER - BYGDEBOK BØKER, KUNST Sum utgifter Sum teneste: MUSEER - BYGDEBOK

160 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Teneste: KUNSTFORMIDLING TILSKOT BALEJAZZ Sum utgifter Sum teneste: KUNSTFORMIDLING Teneste: IDRETT KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP INTERNE OVERFØRINGAR Sum inntekter Sum teneste: IDRETT Teneste: ANDRE KULTURAKTIVITETAR MATVARER KUNNGJERINGAR REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD SKYSS ENERGIUTGIFTER HUSLEIGE TIL EKSTERNE REISKAPAR, VERKTY REINHALD, KJØPTE TENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: ANDRE KULTURAKTIVITETAR Sum ansvar: 262 KULTUR

161 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 270 LEGE Teneste: LEGETENESTE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER EKSTRAHJELP OVERTID PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINAR SERVERING OG REPRESENTASJON TEKSTILAR UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL BETALINGSFORMIDLING PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG OPPLÆRING FASTE GODTGJERSLER FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS PERSONFORSIKRINGAR FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL ALARMSYSTEM OG VEKTING HUSLEIGE TIL EKSTERNE LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER INNBU MEDISINSK UTSTYR VEDLIKEHALD UTSTYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KJØP AV FYLKESKOMMUNALE TENESTER DRIFTSTILSKOT OPPGÅVEPL KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE TAP OG NEDSKRIVINGAR Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR AVGIFTSFRITT SAL AV VARER AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER STATLEGE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP INTERNE OVERFØRINGAR

162 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum inntekter Sum teneste: LEGETENESTE Sum ansvar: 270 LEGE

163 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 271 HELSESTASJON Teneste: HELSESTASJON LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINAR MATVARER SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON KUNNGJERINGAR OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG OPPLÆRING FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KJØP VIKARTENESTER FORDELTE INTERNE KOSTNADER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: HELSESTASJON Sum ansvar: 271 HELSESTASJON

164 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 272 FYSIOTERAPEUT Teneste: FYSIOTERAPI LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL PORTO TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER SKYSS PERSONFORSIKRINGAR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR INNBU MEDISINSK UTSTYR VEDLIKEHALD UTSTYR DRIFTSTILSKOT OPPGÅVEPL MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP INTERNE OVERFØRINGAR Sum inntekter Sum teneste: FYSIOTERAPI Sum ansvar: 272 FYSIOTERAPEUT

165 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 275 PLEIE OG OMSORG Teneste: ADMINISTRATIV LEIING LØNER FASTE STILLINGAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL SERVERING OG REPRESENTASJON REINGJERINGSMATERIELL VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON STILLINGSANNONSAR KOMMUNAL INFORMASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE SKYSS PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: ADMINISTRATIV LEIING Teneste: FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SOSIAL LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT SERVERING OG REPRESENTASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR KONSULENTTENESTER KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR

166 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum inntekter Sum teneste: FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SO Teneste: MEDFINANSIERING SOMATISKE TENESTER KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER OVERFØRING TIL STATEN Sum utgifter Sum teneste: MEDFINANSIERING SOMATISKE TENESTER Sum ansvar: 275 PLEIE OG OMSORG

167 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 276 OMSORG Teneste: MATOMBERING SKYSS FORDELTE INTERNE KOSTNADER Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV VARER Sum inntekter Sum teneste: MATOMBERING Teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR AVTALEFESTA TILLEGG VIKARAR EKSTRAHJELP OVERTID LÆRLINGAR FORSKYVD ARBEIDSTID STØTTEKONTAKTAR FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINAR MATVARER SERVERING OG REPRESENTASJON ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL TEKSTILAR REINGJERINGSMATERIELL VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL LISENSAR OG ÅRSGEBYR

168 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI INNBU MEDISINSK UTSTYR VEDLIKEHALD UTSTYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR FORDELTE INTERNE KOSTNADER KJØP AV STATLEGE TENESTER KJØP AV FYLKESKOMMUNALE TENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR EIGENBETALING UTANOM TRYGD EIGENBETALING DAGOPPHALD EIGENBETALING AVLASTNINGSOPPHALD AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL STATLEGE REFUSJONAR REFUSJON SJUKELØN TRYGDEKONTORET, ANDRE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR INTERNE OVERFØRINGAR BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON Sum ansvar: 276 OMSORG

169 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 277 SPESIALOMSORG PU Teneste: ARBEIDSSENTERET LØNER FASTE STILLINGAR ANDRE VIKARUTGIFTER EKSTRAHJELP OVERTID ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT UNDERVISNINGSMATERIELL MATVARER ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL VELFERD ANNA FORBRUKSMATERIELL TELEFON FASTE GODTGJERSLER TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI REISKAPAR, VERKTY INNBU MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KJØP VIKARTENESTER FORDELTE INTERNE KOSTNADER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV VARER FORDELTE UTGIFTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP INTERNE OVERFØRINGAR Sum inntekter Sum teneste: ARBEIDSSENTERET Teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR AVTALEFESTA TILLEGG VIKARAR EKSTRAHJELP OVERTID OMSORGSLØN FORSKYVD ARBEIDSTID STØTTEKONTAKTAR ANNA LØN

170 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINAR SERVERING OG REPRESENTASJON ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE FASTE GODTGJERSLER UTGIFTSGODT FOSTERHEIMSGODTGJERSLE TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR ALARMSYSTEM OG VEKTING MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI INNBU KJØP/LEIGDE TRANSPORTMIDDEL SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV VARER STATLEGE REFUSJONAR REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN Sum ansvar: 277 SPESIALOMSORG PU

171 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 278 HEIMETENESTE/REHABILITERING Teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER AVTALEFESTA TILLEGG VIKARAR EKSTRAHJELP OVERTID LÆRLINGAR FORSKYVD ARBEIDSTID STØTTEKONTAKTAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINAR VELFERD TELEFON KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG SKYSS DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR INNBU SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KJØP AV STATLEGE TENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter EIGENBETALING DAGOPPHALD STATLEGE REFUSJONAR REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR Sum inntekter Sum teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON Teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR AVTALEFESTA TILLEGG VIKARAR EKSTRAHJELP

172 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: OVERTID OMSORGSLØN FORSKYVD ARBEIDSTID STØTTEKONTAKTAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINAR MATVARER ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR ALARMSYSTEM OG VEKTING LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP/LEIGDE TRANSPORTMIDDEL SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KONSULENTTENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER FORDELTE UTGIFTER REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJON FRÅ KOMMUNAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN Teneste: PLEIE, OMSORG PSYKIERATRI LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER OPPLÆRINGSVIKAR

173 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: AVTALEFESTA TILLEGG VIKARAR EKSTRAHJELP OVERTID FORSKYVD ARBEIDSTID STØTTEKONTAKTAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE PENSJONSPREMIE SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT UNDERVISNINGSMATERIELL ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL VELFERD UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL TELEFON KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR INNBU KJØP/LEIGDE TRANSPORTMIDDEL KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: PLEIE, OMSORG PSYKIERATRI Sum ansvar: 278 HEIMETENESTE/REHABILITERING

174 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 295 BARNEVERN Teneste: BARNEVERNTENESTE TELEFON KJØP AV KOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BARNEVERNTENESTE Teneste: BARNEVERNTILTAK I HEIMEN KJØP AV KOMMUNALE TENESTER Sum utgifter Sum teneste: BARNEVERNTILTAK I HEIMEN Teneste: BARNEVENTILTAK UTANFOR HEIMEN KJØP AV KOMMUNALE TENESTER Sum utgifter Sum teneste: BARNEVENTILTAK UTANFOR HEIMEN Sum ansvar: 295 BARNEVERN

175 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 296 NAV Teneste: FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SOSIAL MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR OVERFØRING TIL ANDRE OVERF TIL IKS DER KOMMUNEN SJØLV ER DELTAKAR Sum utgifter Sum teneste: FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SO Teneste: AKTIVISERING OG STØTTEORDNINGAR ELDR SKYSS MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR Sum inntekter Sum teneste: AKTIVISERING OG STØTTEORDNINGAR EL Teneste: SOSIAL RÅDGJEVING OG RETTLEIING LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL PORTO TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG FASTE GODTGJERSLER PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR OVERFØRING TIL STATEN MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter STATLEGE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: SOSIAL RÅDGJEVING OG RETTLEIING Teneste: SALS- OG SKJENKEKONTROLL KONSULENTTENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter

176 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum teneste: SALS- OG SKJENKEKONTROLL Teneste: FLYKNINGEKONSULENT LØNER FASTE STILLINGAR STØTTEKONTAKTAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD FASTE GODTGJERSLER ENERGIUTGIFTER HUSLEIGE TIL EKSTERNE MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR INNBU VEDLIKEHALD UTSTYR KONSULENTTENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter LEIGEINNTEKTER REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: FLYKNINGEKONSULENT Teneste: TILBOD PERSONAR MED RUSPROBLEM LØNER FASTE STILLINGAR EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KILOMETERGODTGJERSLE PERSONFORSIKRINGAR Sum utgifter BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: TILBOD PERSONAR MED RUSPROBLEM Teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG EKSTRAHJELP OVERTID OMSORGSLØN STØTTEKONTAKTAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE

177 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: ARBEIDSGJEVARAVGIFT UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR HUSLEIGE TIL EKSTERNE INTERN HUSLEIGE KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter FORDELTE UTGIFTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN Teneste: ARBEID FOR YRKES-/UTVILINGSHEMMA OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter Sum teneste: ARBEID FOR YRKES-/UTVILINGSHEMMA Teneste: INTRUDUKSJONSORDNINGEN INTRUDUKSJONSSTØNAD Sum utgifter REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: INTRUDUKSJONSORDNINGEN Teneste: KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINSSTØNAD Sum utgifter Sum teneste: KVALIFISERINGSPROGRAMMET Teneste: ØKONOMISK SOSIALHJELP OVERFØRING TIL ANDRE OPPGAVEPLIKTIG SOS.STØNAD UTLÅN Sum utgifter REFUSJONAR FRÅ ANDRE MOTTEKNE AVDRAG PÅ LÅN Sum inntekter Sum teneste: ØKONOMISK SOSIALHJELP Teneste: LÅN, TILSKOT, BUSTØTTE OVERFØRING TIL ANDRE AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter

178 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: STATLEGE REFUSJONAR ANDRE STATLEGE OVERFØRINGAR BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: LÅN, TILSKOT, BUSTØTTE Teneste: FELLESKOSTNADER NAV-KONTOR FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL SERVERING OG REPRESENTASJON VELFERD PORTO TELEFON STILLINGSANNONSAR ENERGIUTGIFTER HUSLEIGE TIL EKSTERNE REINHALD, KJØPTE TENESTER KJØP AV STATLEGE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: FELLESKOSTNADER NAV-KONTOR Sum ansvar: 296 NAV

179 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 300 PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET Teneste: ADMINISTRATIV LEIING LØNER FASTE STILLINGAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL TELEFON KUNNGJERINGAR OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER INNBU KJØP/LEIGDE TRANSPORTMIDDEL JURIDISK HJELP MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER FORDELTE UTGIFTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: ADMINISTRATIV LEIING Teneste: PLANSAKSBEHANDLING KUNNGJERINGAR KONSULENTTENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: PLANSAKSBEHANDLING Sum ansvar: 300 PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET

180 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 320 JORDBRUK Teneste: LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBA ANNA LØN ARBEIDSGJEVARAVGIFT PORTO REPRESENTASJONSKOSTNADER KILOMETERGODTGJERSLE FORDELTE INTERNE KOSTNADER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUK Sum ansvar: 320 JORDBRUK

181 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 330 SKOGBRUK Teneste: LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBA LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT MATVARER ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL TELEFON REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR GEBYR REISKAPAR, VERKTY KJØP/LEIGDE TRANSPORTMIDDEL MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER ANDRE INNTEKTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJON FRÅ KOMMUNAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE INTERNE OVERFØRINGAR Sum inntekter Sum teneste: LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUK Teneste: SKOGREISING ANNA LØN ARBEIDSGJEVARAVGIFT MATVARER ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL VELFERD ANNA FORBRUKSMATERIELL UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI REISKAPAR, VERKTY KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN TAP OG NEDSKRIVINGAR Sum utgifter ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL STATLEGE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP

182 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: REFUSJON FRÅ KOMMUNAR Sum inntekter Sum teneste: SKOGREISING Teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE REISKAPAR, VERKTY VEDLIKEHALDSKOSTNADER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter STATLEGE REFUSJONAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV Teneste: VILTSTELL ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP ARBEIDSGJEVARAVGIFT MATVARER KILOMETERGODTGJERSLE UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI FORDELTE INTERNE KOSTNADER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Sum teneste: VILTSTELL Sum ansvar: 330 SKOGBRUK

183 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 350 TEKNISK DRIFT Teneste: FORVALTNINGSUTGIFTER I EIGEDOMSFORVA FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL KONSULENTTENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: FORVALTNINGSUTGIFTER I EIGEDOMSFO Teneste: VAKTMEISTAR/UTESEKSJON LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR FERIEVIKAR EKSTRAHJELP OVERTID ANNA LØN FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG FASTLØN REINHALD TAPT ARBEIDSINNTEKT PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL SERVERING OG REPRESENTASJON ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL PORTO TELEFON REPRESENTASJONSKOSTNADER OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE DIETT, NATTILLEGG TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL SKYSS DRIVSTOFF ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR LISENSAR OG ÅRSGEBYR REISKAPAR, VERKTY KJØP/LEIGDE TRANSPORTMIDDEL BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER VEDLIKEHALD UTSTYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KJØP VAKTMEISTARTENESTER MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MATERIALKOSTNADER, UTSTYR

184 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: VASK AV TEKSTILAR KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL INTERNF. A 350 TEKNISK DRIFT INTERNF. 380 BRANN INTERNF. A390 VAR INTERNF. INVESTERINGSPROSJEKT KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: VAKTMEISTAR/UTESEKSJON Teneste: VAKSENOPPLÆRING SJUKEVIKAR FERIEVIKAR FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN Sum inntekter Sum teneste: VAKSENOPPLÆRING Teneste: DRIFT AV BARNEHAGE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR EKSTRAHJELP FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL KILOMETERGODTGJERSLE ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter

185 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum teneste: DRIFT AV BARNEHAGE Teneste: DRIFT OG VEDLIKEHALD SKULELOKALE LØNER FASTE STILLINGAR AVTALEFESTA TILLEGG SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER EKSTRAHJELP FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR ALARMSYSTEM OG VEKTING KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR LISENSAR OG ÅRSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: DRIFT OG VEDLIKEHALD SKULELOKALE Teneste: AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE SJUKEVIKAR FERIEVIKAR FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE

186 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Teneste: ARBEIDSSENTERET LØNER FASTE STILLINGAR SJUKEVIKAR FERIEVIKAR FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: ARBEIDSSENTERET Teneste: KLOKKARGARDEN ENERGIUTGIFTER KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD Sum utgifter Sum teneste: KLOKKARGARDEN Teneste: HELSESENTER -FDV SJUKEVIKAR FERIEVIKAR FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter LEIGEINNTEKTER STATLEGE REFUSJONAR REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: HELSESENTER -FDV

187 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Teneste: HELSETUNET LØNER FASTE STILLINGAR FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG PENSJONSPREMIE KLP ARBEIDSGJEVARAVGIFT ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL REINGJERINGSMATERIELL TELEFON FASTE GODTGJERSLER ENERGIUTGIFTER KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR KJØP VAKTMEISTARTENESTER MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: HELSETUNET Teneste: KOMMUNALT UTLEIGEBUSTADER EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP ARBEIDSGJEVARAVGIFT ENERGIUTGIFTER FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE TAP OG NEDSKRIVINGAR Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR LEIGEINNTEKTER ANDRE INNTEKTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: KOMMUNALT UTLEIGEBUSTADER Teneste: KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILRETT EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP ARBEIDSGJEVARAVGIFT ENERGIUTGIFTER FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR LISENSAR OG ÅRSGEBYR

188 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter EIGENBETALING BRUKARAR LEIGEINNTEKTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILR Teneste: FRIVILLIG REG. BYGG KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR Sum utgifter ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL Sum inntekter Sum teneste: FRIVILLIG REG. BYGG Teneste: SAMFERDLSEVERKSEMDER/TRANSPORTTILT LØNER FASTE STILLINGAR FERIEVIKAR FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT PERSONFORSIKRINGAR FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE VEDLIKEHALDSKOSTNADER MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter ANDRE INNTEKTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: SAMFERDLSEVERKSEMDER/TRANSPORT Teneste: KOMMUNALE VEGAR, MILJØ, TRAFIKKTRYGG FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT TELEFON KUNNGJERINGAR TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG DRIVSTOFF ENERGIUTGIFTER FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER KJØP BRØYTETENESTER MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG

189 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: KOMMUNALE VEGAR, MILJØ, TRAFIKKTR Teneste: REKREASJON I TETTSTAD FERIEVIKAR EKSTRAHJELP FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD KJØP AV KOMMUNALE TENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: REKREASJON I TETTSTAD Teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV LØNER FASTE STILLINGAR EKSTRAHJELP PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL ANNA FORBRUKSMATERIELL ENERGIUTGIFTER FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV Teneste: BIBLIOTEK SJUKEVIKAR

190 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: FERIEVIKAR FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter REFUSJON SJUKELØN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BIBLIOTEK Teneste: IDRETT OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter LEIGEINNTEKTER INTERNE OVERFØRINGAR Sum inntekter Sum teneste: IDRETT Teneste: IDRETTSANLEGG OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: IDRETTSANLEGG Teneste: BELEHALLI SJUKEVIKAR FERIEVIKAR ANDRE VIKARUTGIFTER ANNA LØN FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL

191 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL TELEFON ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR ALARMSYSTEM OG VEKTING KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MATERIALKOSTNADER, UTSTYR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter LEIGEINNTEKTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BELEHALLI Teneste: KULTURSKULE FASTLØN REINHALD PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT REINGJERINGSMATERIELL PERSONFORSIKRINGAR Sum utgifter Sum teneste: KULTURSKULE Sum ansvar: 350 TEKNISK DRIFT

192 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 360 BYGGESAK Teneste: BYGGE-, DELINGS- OG SEKSJONERINGSSAK LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD SKYSS PERSONFORSIKRINGAR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN TAP OG NEDSKRIVINGAR Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BYGGE-, DELINGS- OG SEKSJONERINGSSA Sum ansvar: 360 BYGGESAK

193 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 370 OPPMÅLING Teneste: KART OG OPPMÅLING LØNER FASTE STILLINGAR ANNA LØN PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL ANNA FORBRUKSMATERIELL TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL DRIVSTOFF PERSONFORSIKRINGAR FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER OVERFØRING TIL STATEN MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN Sum utgifter AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP REFUSJONAR FRÅ ANDRE Sum inntekter Sum teneste: KART OG OPPMÅLING Sum ansvar: 370 OPPMÅLING

194 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 380 BRANNVERN Teneste: FØREBYGGING BRANN OG ULYKKER KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER TAP OG NEDSKRIVINGAR Sum utgifter AVGIFTSPL SAL - ÅRSGEBYR Sum inntekter Sum teneste: FØREBYGGING BRANN OG ULYKKER Teneste: BRANN OG ULYKKESBEREDSKAP TELEFON BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER Sum utgifter INTERNE OVERFØRINGAR Sum inntekter Sum teneste: BRANN OG ULYKKESBEREDSKAP Sum ansvar: 380 BRANNVERN

195 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 390 VATN, AVLØP, RENOVASJON Teneste: PRODUKSJON AV VATN LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL SERVERING OG REPRESENTASJON UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL ANNA FORBRUKSMATERIELL PORTO TELEFON OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG SKYSS DRIVSTOFF ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR REISKAPAR, VERKTY BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER VEDLIKEHALD UTSTYR SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KONSULENTTENESTER FORDELTE INTERNE KOSTNADER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE Sum utgifter Sum teneste: PRODUKSJON AV VATN Teneste: DISTRIBUSJON AV VATN FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL DRIVSTOFF ENERGIUTGIFTER MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR INTERNFORDELING UTESEKSJOEN BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER VEDLIKEHALD UTSTYR MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KONSULENTTENESTER Sum utgifter AVGIFTSPL SAL - ÅRSGEBYR AVGIFTSPL SAL - TILKNYTTINGSAVG BRUK AV BUNDNE FOND

196 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum inntekter Sum teneste: DISTRIBUSJON AV VATN Teneste: AVLØPSREINSING LØNER FASTE STILLINGAR PENSJONSPREMIE KLP OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE ARBEIDSGJEVARAVGIFT KONTORMATERIELL FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL ANNA FORBRUKSMATERIELL OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG ENERGIUTGIFTER PERSONFORSIKRINGAR MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR LISENSAR OG ÅRSGEBYR INTERNFORDELING UTESEKSJOEN BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALD UTSTYR MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KONSULENTTENESTER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER Sum utgifter Sum teneste: AVLØPSREINSING Teneste: AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVATN FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL ANNA FORBRUKSMATERIELL DRIVSTOFF ENERGIUTGIFTER BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD VEDLIKEHALDSKOSTNADER VEDLIKEHALD UTSTYR MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG MATERIALKOSTNADER, UTSTYR KONSULENTTENESTER TAP OG NEDSKRIVINGAR AVSETT BUNDNE FOND Sum utgifter AVGIFTSPL SAL - ÅRSGEBYR AVGIFTSPL SAL - TILKNYTTINGSAVG ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL Sum inntekter Sum teneste: AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVA

197 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Teneste: TØMMING AV SEPTIKTANKAR/AVLØPSSLAM TAP OG NEDSKRIVINGAR Sum utgifter AVGIFTSPL SAL - ÅRSGEBYR Sum inntekter Sum teneste: TØMMING AV SEPTIKTANKAR/AVLØPSSL Teneste: INNSAMLING AV AVFALL FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG VEDLIKEHALDSKOSTNADER KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE Sum utgifter LEIGEINNTEKTER ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL Sum inntekter Sum teneste: INNSAMLING AV AVFALL Teneste: GJENVINNING OG SLUTTHANDSAMING AV AVF KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE Sum utgifter ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL Sum inntekter Sum teneste: GJENVINNING OG SLUTTHANDSAMING A Sum ansvar: 390 VATN, AVLØP, RENOVASJON

198 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 798 MOMSKOMPENSASJON INVESTERINGAR Teneste: ADMINISTRATIV LEIING KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: ADMINISTRATIV LEIING Teneste: GRUNNSKULE KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: GRUNNSKULE Teneste: LEGETENESTE KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: LEGETENESTE Teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON Teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN Teneste: HELSETUNET KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: HELSETUNET Teneste: KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILRETT KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILR Teneste: BUSTADBYGGING OG FYSISKE BUMILJØTILT KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: BUSTADBYGGING OG FYSISKE BUMILJØ Teneste: LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBA KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUK Teneste: REKREASJON I TETTSTAD 66

199 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: REKREASJON I TETTSTAD Teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I INV.REKNSKAP Sum inntekter Sum teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV Sum ansvar: 798 MOMSKOMPENSASJON INVESTERINGAR

200 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 799 AVSKRIVINGAR Teneste: VAL AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: VAL Teneste: ADMINISTRATIV LEIING AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: ADMINISTRATIV LEIING Teneste: GRUNNSKULE AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: GRUNNSKULE Teneste: DRIFT AV BARNEHAGE AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: DRIFT AV BARNEHAGE Teneste: INVESTERINGAR SKULE AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: INVESTERINGAR SKULE Teneste: DRIFT OG VEDLIKEHALD SKULELOKALE AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: DRIFT OG VEDLIKEHALD SKULELOKALE Teneste: ARBEIDSSENTERET AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: ARBEIDSSENTERET Teneste: HELSESENTER -FDV AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: HELSESENTER -FDV Teneste: SOSIAL RÅDGJEVING OG RETTLEIING AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: SOSIAL RÅDGJEVING OG RETTLEIING Teneste: BARNEVERNTENESTE 68

201 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: BARNEVERNTENESTE Teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON Teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN Teneste: HELSETUNET AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: HELSETUNET Teneste: BUTILBUD - HEIMETENESTENE AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: BUTILBUD - HEIMETENESTENE Teneste: KOMMUNALT UTLEIGEBUSTADER AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: KOMMUNALT UTLEIGEBUSTADER Teneste: KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILRETT AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILR Teneste: KART OG OPPMÅLING AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: KART OG OPPMÅLING Teneste: KOMMUNAL NÆRINGSVERKSEMD AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: KOMMUNAL NÆRINGSVERKSEMD Teneste: TILRETTELEGGING OG HJELP TIL NÆRINGSL AVSKRIVNINGAR Sum utgifter

202 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Sum teneste: TILRETTELEGGING OG HJELP TIL NÆRIN Teneste: KOMMUNALE VEGAR, MILJØ, TRAFIKKTRYGG AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: KOMMUNALE VEGAR, MILJØ, TRAFIKKTR Teneste: VEGAR OG GATER AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: VEGAR OG GATER Teneste: REKREASJON I TETTSTAD AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: REKREASJON I TETTSTAD Teneste: BRANN OG ULYKKESBEREDSKAP AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: BRANN OG ULYKKESBEREDSKAP Teneste: PRODUKSJON AV VATN AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: PRODUKSJON AV VATN Teneste: DISTRIBUSJON AV VATN AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: DISTRIBUSJON AV VATN Teneste: AVLØPSREINSING AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: AVLØPSREINSING Teneste: AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVATN AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVA Teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV

203 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Teneste: IDRETT AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: IDRETT Teneste: IDRETTSANLEGG AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: IDRETTSANLEGG Teneste: BELEHALLI AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: BELEHALLI Teneste: ANDRE KULTURAKTIVITETAR AVSKRIVNINGAR Sum utgifter Sum teneste: ANDRE KULTURAKTIVITETAR Teneste: AVSKRIVINGAR AVSKRIVINGAR MOTKONTO Sum inntekter Sum teneste: AVSKRIVINGAR Sum ansvar: 799 AVSKRIVINGAR

204 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Ansvar: 800 SKATT, RAMMETILSKOT, FINANSIERING Teneste: ÅRETS PREMIEAVVIK PREMIEAVVIK ARBEIDSGJEVARAVG PREMIEAVVIK Sum utgifter Sum teneste: ÅRETS PREMIEAVVIK Teneste: AMOTISERING TIDLEGARE ÅRS PREMIEAVVIK AMORT PREMIEAVVIK ARB AVG AMORT PREMIEAVVIK Sum utgifter Sum teneste: AMOTISERING TIDLEGARE ÅRS PREMIEA Teneste: LÅN, TILSKOT, BUSTØTTE BETALINGSFORMIDLING GEBYR MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN RENTEUTGIFTER Sum utgifter KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP RENTEINNTEKTER PÅ UTLÅN Sum inntekter Sum teneste: LÅN, TILSKOT, BUSTØTTE Teneste: KOMMUNAL NÆRINGSVERKSEMD MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR KONSULENTTENESTER OVERFØRING TIL KOMMUNAR KJØP AV KONSESJONSKRAFT Sum utgifter MVA-PLIKTIG SAL KONSESJONSKRAFT Sum inntekter Sum teneste: KOMMUNAL NÆRINGSVERKSEMD Teneste: HEIMFALL KONSULENTTENESTER JURIDISK HJELP OVERFØRING TIL STATEN KJØP AV KONSESJONSKRAFT Sum utgifter MVA-PLIKTIG HEIMFALLSINNTEKTER Sum inntekter Sum teneste: HEIMFALL Teneste: KONSESJONSKRAFT MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR KONSULENTTENESTER OVERFØRING TIL KOMMUNAR

205 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: KJØP AV KONSESJONSKRAFT Sum utgifter MVA-PLIKTIG SAL KONSESJONSKRAFT Sum inntekter Sum teneste: KONSESJONSKRAFT Teneste: HEIMFALL JURIDISK HJELP OVERFØRING TIL STATEN KJØP AV KONSESJONSKRAFT Sum utgifter MVA-PLIKTIG HEIMFALLSINNTEKTER Sum inntekter Sum teneste: HEIMFALL Teneste: KONSESJONSAVGIFTER AVSETT KRAFTFOND Sum utgifter KONSESJONSAVGIFTER Sum inntekter Sum teneste: KONSESJONSAVGIFTER Teneste: SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE SKATTEINNTEKTER EIGEDOMSSKATT "VERK OG BRUK" NATURRESSURSSKATT Sum inntekter Sum teneste: SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE Teneste: RAMMETILSKOT OG GENERELLE STATSTILSK OVERFØRING TIL ANDRE Sum utgifter STATLEGE REFUSJONAR RAMMETILSKOT VERTSKOMMUNETILSKOT Sum inntekter Sum teneste: RAMMETILSKOT OG GENERELLE STATST Teneste: GENERELLE STATSTILSKOT FLYKTNINGAR OVERFØRING TIL KOMMUNAR Sum utgifter INTEGRERINGSTILSKOT Sum inntekter Sum teneste: GENERELLE STATSTILSKOT FLYKTNING

206 Arbeidsgrunnlag rådmann BALESTRAND KOMMUNE (2015) - År/Periode '15 Rådman Buds(end) Regnskap 2015/V: Teneste: RENTER/UTBYTE OG LÅN BETALINGSFORMIDLING GEBYR TAP OG NEDSKRIVINGAR RENTEUTGIFTER MORARENTER AVDRAG PÅ LÅN Sum utgifter RENTE- AVDRAGSKOMPENSASJON RENTEINNTEKTER RENTEINNTEKTER PÅ UTLÅN ANDRE RENTEINNTEKTER, GEBYR AKSJEUTBYTE Sum inntekter Sum teneste: RENTER/UTBYTE OG LÅN Teneste: INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR AVSETT TIL DISPOSISJONSFOND AVSETT KRAFTFOND AVSETT BUNDNE FOND OVERFØRT KAPITALREKNSKAPEN Sum utgifter BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV KRAFTFOND Sum inntekter Sum teneste: INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJON Teneste: ÅRETS REKNESKAPSMESSIGE RESULTAT IKKJE DISPONERT OVERSKOT Sum utgifter BRUK AV TIDL. ÅRS MINDREFORBRUK Sum inntekter Sum teneste: ÅRETS REKNESKAPSMESSIGE RESULTA Sum ansvar: 800 SKATT, RAMMETILSKOT, FINANSIERING T O T A L T

207 Balestrand kommune Tiltaksliste Budsjett 2015, økonomiplan Utgangspunkt for endringane er rådmannen sitt arbeidsgrunnlag Oppdatert Ansvar Teneste Tekst Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Formelle endringar/korreksjonar 190 Tilleggsløyving Endring som følgje av framllegg statsbudsjett Tiltak 120 Reduksjon tilsvarande 50% stilling Reduksjon fast vikar Kulturskulen Sagatun skule Midlertidig overføring av skuleelevar frå Midlertidig overføring av skuleelevar frå Reduskjson res.tiltak /278 "Omorganisering"/endra turnus /278 Reduksjon i stillingar tilsvarande 2 årsverk Omlegging av PU-teneste 0,5 årsverk Tilskot forsøksringen Ikkje tilsette i vakant stilling 0,3 stilling Oppseiing serviceavtale skadedyr Reduset løn reinhald( kulturskule, bibliotek) Sum endringar Saldo i rådmannen sitt arbeidsgrunnlag Budsjettbalanse ( - ="overskot") = Reduserte utgifter/auka inntekter

208 Budsjettnotat nr. 1 Rådmannen har lagt fram sitt arbeidsgrunnlag for budsjett 2015, økonomiplan datert I arbeidsgrunnlaget er det innarbeidd tiltak som lista opp i tiltaksliste av og tiltaka er kommentert i arbeidsgrunnlaget. Framlagt arbeidsgrunnlag frå rådman viser slik underbalanse i økonomiplanperioden. Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 «Underskot» Kr Kr Kr Kr Vidare i dette notatet vil rådmann gjera greie for nye opplysningar som tidlegare ikkje har vore kjent i budsjettprosessen og moglege tiltak for å oppnå budsjettbalanse i økonomiplanperioden. 1. Sogn Brann og redning IKS ansvar 360 og 380 : Kommunen har fått kjennskap til at generalforsamlinga i SBR har vedteke ein auke i driftsbudsjettet på 10 % frå budsjett Det er pr. no ikkje motteke oppsett som syner kostand fordelt på kvar kommune. Med utgangspunkt i innbetalt refusjon 2014, kr 2,42 mill., vert auke førebels estimert til kr for kvart år i økonomiplanperioden Auke blir fordelt på ansvar 380 Brannvern og 360 Byggesak. 2. Stortingsval 2015 ansvar 100: Rådmann har i sitt arbeidsgrunnlag lagt inn kostnad med stortingsval i 2015, og kommuneval i 2017, kostand kvart år kr Nytt overslag over kostnad med stortingsval 2015 viser utgift samla på kr Dette stemmer bra med rekneskapsført utgift stortingsval 2011 på kr Distriktstilskot museum ansvar262 : Det er på ansvar 262 Kultur lagt inn tilskot til museum med kr for kvart år i økonomiplanperioden. Med bakgrunn i sak i Sogn Regionråd om ny fordeling av kostnader mellom kommunane, vert det lagt inn auke i kostand med i økonomiplanperioden på kr i 2015, kr i 2016, kr i 2017 og kr i Kommunestyret vil i eiga sak ta stilling til auke i tilskot. 4. Integreringstilskot flykningar ansvar 800: Kommune har vedteke å busetja 10 flykningar i Rådmannen vurdere det som forsvarleg å nytta kr av integreringstilskot i budsjett Saksnr./Arkivkode Dato 14/

209 5. Reduksjon årsverk frå innan pleie- og omsorg - ansvar 277: Ytterligare reduksjon på 2 årsverk innan ansvar 277 med verknad frå tilsvarande kr i 2015 og kr for kvart år i resten av planperioden. 6. Nessane barnehage ansvar 212 Det er søkt om plass til 2 nye born ved Nessane barnehage frå og endra tilbod for born under 2 år. Endra tilbod medfører auke i stilling tilsvarande 20% eller kr som blir lagt til i budsjett Sentrale inntekter, skatt- og rammetilskot ansvar 800 KS har utarbeida ein alternativ prognosemodell, prok1405ksalternativskatt treaar, for berekning av rammetilskot og skatteinntekter for 2015 og vidare i økonomiplanperioden. Modellen er basert på det relative skattenivået for årene og estimert folketal pr basert på SSB sin MMMM folketalframskriving. Grunn til at det er laga ein alternativ modell, er at KS trur at ved å bruka folketalframskriving, vil dette gi ein betre prognose for skatt og rammetilskot 2015 enn ved å nytta folketal pr Særleg gjeld dette for kommunar med svak folkevekst eller folketalnedgang og der skatteinntektene ligg under 90% av landssnittet. Avvik mellom å bruke denne modellen og tal som er framlagt i framlegg til statsbudsjett, er ei mindreinntekt til kommune på 0,5 mill. kr. I Hovudsak kjem reduksjon i form av lågare inntektsutjamning. 8. Tiltaksliste oppsummering Rådmannen vurder den økonomiske situasjonen som svært vanskeleg. I framlegg til balanse i driftsbudsjettet er det ikkje lagt inn nokon reserve til uforutsette kostnader som det alltid vil koma i løpet av budsjettåret. Saksnr./Arkivkode Dato 14/

210 Balestrand kommune Tiltaksliste Budsjett 2015, økonomiplan Utgangspunkt for endringane er rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av tekstdelen. Oppdatert Ansvar Teneste Tekst Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Formelle endringar/korreksjonar 800 Rammetilskot (inntil i reduksjon) Tiltak Sogn Brann og redning Val Drifsttilskot museum Integreringstilskot inn i drift Reduksjon årsverk frå innan pleie og omsorg Nesse barnehage, nye plassar Sum endringar Saldo i rådmannen sitt arbeidsgrunnlag Budsjettbalanse ( - ="overskot") = Reduserte utgifter/auka inntekter Rådmannen, Saksnr./Arkivkode Dato 14/

211 - perla ved Sognefjorden - Budsjett 2015 Investeringsprogram Rådmann sitt arbeidsgrunnlag

212 Del VII - Investeringsprogram

213 Investeringsprogram A. Samla oversikt I tabellen over investeringar samla er investeringsprosjekt i Balestrand kommune som ikkje er venta avslutta i 2014 vist. For dei fleste prosjekta vil det ikkje vere ny kostnadsramme eller finansiering, men ei forskyving i tid. Desse prosjekta vil bli budsjettert på nytt med attståande kostnadsramme/finansiering i eiga sak, og då samordna med det endelege budsjettet. For 2015 og dei andre åra i økonomiplanperioden er investeringsprosjekta budsjettert som nettokostnad. Dette vert frå no likt med budsjettering i driftsbudsjettet, og er gjort då kompensert meirverdiavgift no i heilskap skal førast som inntekt direkte på det einskilde investeringsprosjekt. I investeringsprogrammet er i hovudsak berre vidareføring av påbyrja og tidlegare planlagde prosjekt. Det er eitt nytt prosjekt som er teke inn, og det er planlegging av opprusting av Sagatun barnehage. Det vert vist nærare til omtale av dei einskilde prosjekta.

214

215 B. Prosjekta i økonomiplanen IKT-investeringar Ansvar 120, Prosjektnr. 100 Drift av ein kommune i dag krev løpande oppgradering av IKT maskin- og programvare. Budsjettposten er ei rammeløyving som skal ta høgd for kostander i samsvar med IKT plan for kommunen. Det vert å komme attende til eit eige handlingsprogram til denne som viser kva tiltak som skal gjennomførast i 2015 og åra i planperioden. Investeringar i IKT har kort avskrivingstid. Ideelt burde desse investeringane vore finanisert med driftsmidlar Kostnad inkl. mva Kraftfond 1 Lån Sentrumstiltak Ansvar 300, Prosjektnr. 400 Det er gjort ei samla budsjettløyving på til gjennomføring av fleire delprosjekt i Balestrand sentrum. Det er gjennomført følgjande prosjekt i samsvar med prioritering gjort av kommunestyret for gjennomføring: Tettstadsanalyse servicebygget, skulpturen «Fyrtårn for reisande» renovering av kaia (eigen finansiering) Gangvegane i og ved parken. Prosjekt som står att og er planlagt gjennomført i 2015 er tilrettelegging av p-plassar ved Gamle Essoen og gateløp ved Norsk Reiselivsmuseum. Det er ikkje føresett nye og auka kostnader ut over det som er ramme i prosjektet Kostnad 2304 Kraftfond Omsorgsbustader Bala «Eplehagen» Ansvar 300, Prosjektnr. 713 Omsorgsbustadene på Bala har vore prosjektert gjennom Det er utarbeida eit endeleg skisseprosjekt med kostnadsoverslag ( ). I samband med skisseprosjektet er kostnadskalylene vurdert meir detaljert enn tidlegare i prosjektet. Kostnadene er i følgje dette auka slik at kommunen sitt lånebehov er auka frå 10,5 til 16,9 mill. kr. I tillegg er sal av fast eigedom på 2 mill. føresett som tidlegare. Bakgrunn for auken i kostnader er at det vert bygd 9 bu einingar i staden for 8, samt at areal til fellesareal, tekniske areal og personalareal er ein god del større enn først lagt til grunn. Uteareal med parkering, carportar og hageanlegg var også underestimerte i tidlegare kalkyler. Prosjektgruppa har

216 saman med arkitekt bearbeidd skisseprosjektet og konkludert med at den løysinga som no ligg føre vil vere optimal. Den vil både gje grunnlag for rasjonell drift innan pleie og omsorg, og samstundes god bukvalitet for framtidige bebuarar. Etter drøfting og avklaring i formannskapet er dette skisseprosjektet lagt til grunn for vidare budsjettarbeid og arbeid med forprosjekt og utarbeiding av anbodsgrunnlag, jf. konklusjon i frå møtet; Formannskapet drøfta saka og bad prosjektgruppa jobbe vidare med planane basert på revidert skisseprosjekt , og som følgje av dette revidert kostnadskalkyle I dette vert det lagt opp til at naudsynt endring av kostnadsramme vert teke høgde for i kommande budsjetthandsaming. Formannskapet er vidare klar over at prosjektet sine rammer og føresetnader, i dette også kostnadsramme, kan måtte bli justert etter at abodsprosess er gjennomført og konkrete tilbod ligg føre. Byggeprosjektet skal etter framdriftsplanen vere klart til å lysast ut på anbod i starten av des Kostnad Tilskot Husbanken Lån Sal eigedom Bustad-/næringsareal Ansvar 300, Prosjektnr. 800 Det er sett av ein rammepott til kjøp og opparbeiding av bustad og eller næringsareal for åra Det er føresett eigne politiske saker for å avklare konkrete prosjekt. Midlane i 2014 vart nytta til kulturminneregistrering og grunnundersøking på Holmamyrane og reguleringsplan for næringsområde på Nessane. Kommunen har no seld alle dei kommunale tomtene i bustadfelta i tilknyting til Balestrand sentrum. Det er difor svært aktuelt legge til rette for nye tomter eller bustadfelt i dette området Kostnad Lån Tilpassing av traktorar til uteseksjonen brøyteplater m.m. Ansvar 300. Prosjetnr xxx Balestrand kommune har to traktorar som er nytta til transport og som bæremaskinar for reiskap til brøyting, feiing, kantslått og liknande. Traktorane vart kjøpte brukt for 5 år sidan og er ca. 10 år gamle. Dei som bruker utstyret i dag er ikkje nøgd med funksjonalitet og arbeidsmiljø for alle opperasjonar, då mykje av utstyret er montert bak på traktoren. Ein har sett på ei løysing med eit frontmontert brøyteplate på eksisterande traktorar. Dette gjer at ein kan nytte frontmontert brøyteutstyr og klippeaggregat. Kostnaden med dette samt nye tilpassa brøyteskjer og klippeutstyr vil vere ca. kr Ein vil med ei slik løysing også få eit betre arbeidsmiljø og betre funksjonalitet. Ein vil her også ha ein fordel med at vi også kan nytte alt utstyr på begge doningane om eit anna Kostnad inkl. mva -240 Lån -240

217 Kommunale bilar. Ansvar 120, Prosjetnr 101 Kommunen står framføre fornying av leasingavtaler for vaktbil til teknisk avdeling. Det er i tillegg eit krav om at det er tilgjengeleg bil for legevakt på dagtid medan kommunen sjølv har legevakta. Dette i tilfelle trong for utrykking. Det er vurdert at det er mest økonomisk lønsamt å eige desse bilane sjølve. Vaktbil kan vere ein noko brukt varebil. Legevaktbil kan også vere ein varebil med nøktern standard då denne vil nyttast lite og i all hovudsak til lokal kjøring. Det er sett opp ei samla kostnadsramme for desse to bilane Kostnad inkl. mva 250 Lån -250 Sagatun skule tilrettelegging for folkebibliotek i B-bygget Ansvar 300 Balestrand folkebibliotek er flytta til Sagatun skule og samorda med skulebiblioteket som føresett. Tiltak som har vore føresett gjennomført i samband med dette, er å tilrettelegge for betre toalettilhøve i den byggeiniga biblioteket no er i. Ein har sett på løysingar utan at prosjektet er detaljprosjektert og eksakt kostnadsrekna. Så langt vurderer ein at tiltaket kan gjennomførast innan for ei kostnadsramme på kr , Kostnad inkl. mva 220 Lån -220 Eigenkapitaltilskot - KLP Ansvar 800, Prosjektnr. Det må setjast av midlar til eigenkapitaltilskot til KLP for kvart år i planperioden. Dette er ein kostanden skal førast i kapitalrekneskapen og som det ikkje er høve til å lånefinansiera Kostnad Overføring frå drift Kyrkjestove Ansvar 100 Balestrand Sokneråd har teke opp med Balestrand kommune finansiering av bygging av ny kyrkjestove, seinast ved brev Kyrkjestova på ca. 90 m2 er planlagd bygd ved Tjugum kyrkje. Prosjektet er kalkulert til å ha ein totalkostnad på kr inkl. mva. Soknerådet ber om at Balestrand kommune bidreg med lånefinansiering på og i tillegg kommunal løyving på Slik ein forstår det er det lagt opp til at avkastning frå Thorbjørnsens legat skal dekke rentekostnadene med lånet og at Balestrand kommune skal dekke dei årlege avdraga. Det er vidare føresett at bunde driftsfond som Soknerådet disponerer på kr og mva- kompensasjon på kring vert nytta til finansiering.

218 Det vert frå Balestrand kommune si side føresett større grad av eigenfinansiering gjennom gåver m.m. Frå Balestrand kommune vert det føresett å dekkje kostnadene med eit lån på kr Det vert samstundes i driftsbudsjettet føresett eit tilskot til kommunen på kr pr. år for å dekke rentekostnadene slik dette er skissert Kostnad inkl. mva 1200 Lån Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kunstgras Kreklingen Ansvar 300 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet går frå Utskifting av kunstgrasdekket låg i utgangspunktet inne i 2015, men vart flytta til 2016 ved siste budsjetthandsaming, og med det til langtidsprogrammet i kommunedelplanen. Bana er i år 11 år gamal og kan etter reglane få spelemidlar til renovering, og prosjektet er teke inn i langtidsprogrammet i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kunstgraset er mykje slitt og bana har no ikkje den standard den hadde då den var ny. Bana vert ut i frå dette meir kompakt og får større friksjon. Dette gjev større slitasjeskadar for dei som trener mykje, og det vert også større fare for direkte skadar i trenings- og spelsituasjonar. Bana har med dette også fått forringa drenering, slik at det vert overflatevatn på bana ved mykje regn. Bana har blitt eit viktig grunnlag for aktivitet i idrettslaget og etter kvar i langt større grad også for Sygna vidaregåande skule sine tilbod innan idrett. Prosjektet er føresett gjennomført som eit samarbeidsprosjekt i første rekke med Balestrand idrettslag. Spelemidlar må ein pårekne å måtte forskottere nokre år Kostnad 2700 Tilskot, spelemidlar Lån - ny Eigeninnsats -500 Sagatun barnehage grovgarderobar og renovering (nytt prosjekt) Ansvar 300, Prosjetnr xxx Balestrand kommune har fått eit vedtak frå Miljøretta helsevern Dette pålegg kommunen å tilrettelegge for oppbevaringsplass for vogner dersom det ikkje er plass til alle på småbarnsavdelinga å sove inne, samt utvide grovgarderobane dersom ikkje det er råd å organisere barnehagen slik at ytterklede og yttersko ikkje vert tekne inn i fingarderobane slik praksis er i dag. Vurdering frå kommunalsjef for oppvekst og styrar i barnehagen er at dette er vanskeleg/uråd å få til slik barnehagen er i dag. I tillegg har generell standard i barnehagen vore drøfta ved fleire høve. Det har ut i frå dette vore gjennomført ei vurdering av barnehagen av administrasjonen v/plan og utviklingsavdelinga. Kommunalsjef for oppvekst og styrar i barnehage har vor trekt inn i vurderingane. FAU i Sagatun barnehage har også vore med på møte og synfaring I eit eige notat er det vurdert 3 strategiar med ulikt omfang, samt flytting av barnehagen til området ved Sagatun skule.

219 Konklusjonen, teke i samråd med rådmannen, er å velje ein strategi med noko meir omfattande tilrettelegging enn det krava frå miljøretta helsevern skisserer, for då samstundes å kunne gje barnehagen ei standardheving: Samla oppgradering for å få eksisterande barnehage meir opp til dagens standardkrav. Det vert lagt opp til samla oppgradering av heile barnehagen for å imøtekomme krav frå miljøretta helsevern, samt få eksisterande barnehage meir opp til dagens standardkrav. Det vert ut i frå dette lagt opp til å vurdere følgjande moment: 1. Naudsynt påbygg og/eller ombygging for å få på plass tilstrekkeleg areal til grovgarderobar 2. Nye og utvida lager for vogner og uteleikar. 3. Generell oppussing av innvendige overflater (veggar, tak og dører) 4. Vurdering av akustikk på Ormen Lange og tilpassing av opprusting til dette. 5. Skifte utvendig taktekking. 6. Vurdere overbygd inngang frå parkeringsplass (redusere behov for snørydding) Det vert sett av ei kostnadsramme på kr for å engasjere arkitekt/teknisk kompetanse for å lage skisseprosjekt med enkel teknisk beskriving og kalkyle Kostnadene er stipulert til å kunne vere ein stad mellom 3-5 mill for ei slik samla tilrettelegging. Dette vert nærare avklart gjennom prosjekteringsarbeida. Førebels er sett av kostnader til planmessig utgreiing Kostnad inkl. mva 100 Lån -100 C. Finansiering av investeringar Det vert vist til samletabell under punkt av for finansiering av investeringane. Det går her fram føresett finansiering av kvart einskild prosjekt, samt samla oversyn over ulike finansieringskilder for investeringsprogrammet totalt.

220 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 77/14 Resultat: Arkivsak: 14/479 Tittel: Protokoll: Budsjett 2015, økonomiplan Handsaming: Representanten Arnstein Menes gjorde følgjande framlegg til vedtak: Budsjett og økonomiplan vert endra i samsvar med alternativ tiltaksliste frå Balestrand senterparti (vedlegg). Representanten Lars Trygve Sæle gjorde følgjande framlegg til endringar: Utsett utgreiing av eigedomsskatt til Utsett gjennomføring av kommunedelplanen for Esefjorden med eit halvt år Ordførar Harald N. Offerdal gjorde følgjande framlegg til endringar/tillegg: Det må arbeidast vidare med å finne fleksible løysingar som gjer at ein innanfor ramma kan gje tilbod 1-2 ev. 1-4 på grendaskulane. Det må setjast i gang arbeid med skulebruksplan for Balestrand kommune. Det vart først røysta alternativt mellom framlegget frå rådmannen og Arnstein Menes. Rådmannen sitt framlegg vart vedteke med 2 mot 2, og då med ordføraren si dobbeltstemme. Det vart deretter røysta punktvis over dei andre framlegga: Utsett utgreiing av eigedomsskatt til Ikkje vedteke (1 mot 3 røyster) Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

221 Utsett gjennomføring av kommunedelplanen for Esefjorden med eit halvt år Ikkje vedteke (2 mot 3 røyster med ordføraren si dobbeltrøyst) Det må arbeidast vidare med å finne fleksible løysingar som gjer at ein innanfor ramma kan gje tilbod 1-2 ev. 1-4 på grendaskulane. Ikkje vedteke (1 mot 3 røyster) Det må setjast i gang arbeid med skulebruksplan for Balestrand kommune. Samrøystes. Formannskapet kom deretter til følgjande vedtak Vedtak: 1) Formannskapet sitt høyringsutkast til Budsjett og økonomiplan vert som rådmannen sitt arbeidsgrunnlag med endringar i endringsliste og investeringsprogram (vedlegg). Administrasjonen oppdaterer og redigerer budsjettdokumenta i samsvar med dette før dei vert lagt ut til høyring/off. ettersyn, jf. Kommunelova ) Det må setjast i gang arbeid med skulebruksplan for Balestrand kommune. 3) Budsjettutkastet vert lagt ut til offentleg ettersyn frå , og uttaler må vere kommunen i hende innan Dokumenta ligge ute på følgjande stader; Balestrand rådhus Balestrand folkebibliotek Nesse oppvekstsenter Fjordane oppvekstsenter Balestrand kommune si heimeside. 4) Saksprotokoll med vedlegg skal liggje ved høyringsdokumenta Vedteke (3 mot 2 røyster med ordføraren si dobbeltstemme) Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

222 Saksprotokoll Utvalg: Finansutvalget Møtedato: Sak: 4/14 Resultat: Arkivsak: 14/479 Tittel: Protokoll: Budsjett 2015, økonomiplan Handsaming: Finansutvalet kom samla fram til følgjande vedtak. Vedtak: Finansutvalet tek arbeidsgrunnlag av frå rådmann til orientering. Finansutvalet kjem ikkje med eiga tilråding til formannskapet. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

223 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 14/755 Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand Vedlegg: Balestrand soknereåd tilrår auka festeavgift for graver i Balestrand, datert Bakgrunn: Lovheimel: Gravferdslova 21 SAKSOPPLYSNINGAR Balestrand sokneråd gjorde den 4. juni i Sak 015/14 slik tilråding: «Balestrand sokneråd tilrår at festeavgifta i Balestrand vert auka frå 100 kr per år til 150 kr per år frå ». Vedtaket er grunngjeve med trong for auka inntekter for å dekke deler av utgifter med administrasjon og stell av kyrkjegardane. Spesielt vert det opplyst at utgiftene til vedlikehald har auka dei siste åra medan festeavgifta har stått i ro. Med omsyn til regelverk, praksis i andre kommunar og andre relevante opplysningar vert det vist til brev frå Balestrand sokneråd. VURDERING Rådmannen finn det naturleg at soknerådet si vurdering i ei slik sak veg tungt. Det er tale om relativt små utgifter for dei som skal feste ei grav sjølv om festeavgifta vert auka frå 100 til 150 kroner pr. år. Det vert såleis tilrådd at Balestrand kommune sluttar seg til tilrådinga frå soknerådet. Rådmannen si tilråding Festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand vert sett til kr 150 pr. grav pr. år med verknad frå

224 Balestrand kommune v/rådmann Kong Beles veg BALESTRAND Balestrand, Vår sakshandsamar: Jostein Risa Vår ref.: 14/ Arkivkode: 158 Gradering: I Balestrand sokneråd tilrår auka festeavgift for graver i Balestrand Balestrand sokneråd tilrår at festeavgifta i Balestrand vert auka frå 100 kr per år til 150 kr per år frå Slik lydde vedtaket Balestrand sokneråd gjorde 4.juni i Sak 015/14 A Vurdering av auka festeavgifter i Balestrand. Gravferdslova 21 seier at festeavgifta vert fastsett av kommunen etter framlegg frå fellesrådet og Balestrand sokneråd bed med dette Balestrand kommune om å ta opp denne saka. Dagens festeavgift på kr.100 per år per grav og har vore gjeldande sidan Festeavgift er ei av dei få inntektskjeldene til soknerådet ved sida av dei offentlege løyvingane. Avgifta kan sjåast på som ein del av finansieringa av administrasjon og stell av kyrkjegardane. Særleg vedlikehaldsutgiftene har auka dei siste åra medan festeavgifta har stått uendra. Dette vart aktualisert no etter at ny tenestekjøpsavtale som vart inngått frå vart merkbart dyrare enn tidlegare i samband med både prisstiging og at det no er inkludert leige av grasklipparar (soknerådet sine klipparar var utslitne/defekte.) Bakgrunn: Kva er festeavgift? Det vert i lova skilt mellom ei fri grav (som vert tildelt av gravplassforvaltninga utan at nokon kan påverke kva grav ein får) og ei festa grav (ei grav attmed ei fri grav eller ei grav der perioden for fri grav har gått ut). Ein person som festar graver gjennom å betale festeavgift skaffar seg ein tidsavgrensa rett til å disponere desse gravene. Festaren bestemmer kven som skal gravleggast i grava, er ansvarleg for eventuelt gravminne og kan plante på grava dersom ynskjeleg. I den ferske utgreiinga «Lik og likskap- Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav» (NOU 2014:2) tilrår utvalet at festeavgift vert kalla «gravleige» og festar «gravleigar». Dei meiner denne terminologien gjev eit betre inntrykk av kva det dreiar seg om og at det er snakk om noko mellombels. Fredingstid og festeavgift Gravferdslova fastset ei minste fredingstid for nye graver på 20 år. Fredingstida (kor lang tid det skal gå før ei grav vert nytta til ny gravlegging) heng ofte saman med jordsmonn og tida nedbrytinga tek og Balestrand har lenge hatt ei fredingstid på 30 år og fri grav like lenge. For ei ny enkeltgrav betaler ein dermed festeavgift for 10 år mindre i Balestrand enn der fredingstida og periode for fri grav er 20 år. Med same festeavgift på 100 kr/år vil totalkostnaden for å ha ei grav i 60 år til dømes vere 1000 kr lågare i kommunen med fri grav i 30 år som Balestrand samanlikna med kommunen med fri grav i 20 år. Sjøtunsvegen 6 Kjernekontortid: Tysd - fred kl Telefon: BALESTRAND Mobiltelefon: E-post: Organisasjonsnummer: Heimeside:

225 Historikk I Balestrand har det vore festeavgift i alle fall sidan Frå og med år Festeavgift per år 1972 kr 1 (familiegrav) / kr 2 (etter utgått fredingstid) 1986 kr 3 (familiegrav) / kr 6 (etter utgått fredingstid) 1991 kr kr 17, kr kr kr kr 150? Festeavgifter i nabokommunar og liknande kommunar Kommune Festeavgift per år Frå og med år Balestrand Høyanger Hyllestad Vik Leikanger 0* (200?) (2015?) Sogndal Hyllestad kommune er den kommunen som ligg nærast Balestrand i folketal. Leikanger er den einaste kommunen i området som ikkje har kravd inn festeavgift. Det nye Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd tilrådde i 2011 Leikanger kommune å fastsetje festeavgifta til kr 200 per år, men kommunen ville vente med å fastsetje festeavgifta til nye gravkart var ferdig utarbeidde, truleg i Økonomiske konsekvensar ved auke av festeavgift Hovudgrunnen til å auke festeavgifta er å auke inntektene til soknerådet - for å dekke auka kostnader. Dersom Balestrand kommune vedtek den tilrådde auken av festeavgifta frå 100 til 150 kr/år og ein går ut frå at 85 % av dei som får tilsendt kravet ynskjer å feste graver vidare, vil dette for 2015 medføre ein inntektsauke på kr (frå kr til kr ). Soknerådet drøfta ulike summar. Ein mindre auke enn den tilrådde ville monne lite i høve økonomisk vinst, medan ei dobling av noverande festeavgift til 200 kr/år truleg ville skape fleire negative reaksjonar og kunne føre til at fleire sa frå seg graver slik at inntektsauken i realiteten ville verte mindre enn forventa. Balestrand sokneråd synest det har fungert greitt med same festeavgift for alle former for feste gjennom mange år og har ikkje sett det tenleg å nytte differensierte festeavgifter som styringsreiskap (t.d. høgare festeavgifter ved feste lengre enn 60 år, eller lågare festeavgift ved gjenbruk av graver). Med festeavgift på kr 150 kr/år og innkrevjing kvart 5 år, vil feste av ei enkelt grav som i dag kostar 500 kr koste kr 750. Feste av ein dobbel gravstad (oftast ektepar) kostar kr i dag, men vil med nye satsar koste kr for femårsperioden. med helsing Jostein Risa kyrkjeverje / dagleg leiar Sjøtunsvegen 6 Kjernekontortid: Tysd - fred kl Telefon: BALESTRAND Mobiltelefon: E-post: Organisasjonsnummer: Heimeside:

226 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 78/14 Resultat: Arkivsak: 14/755 Tittel: Protokoll: Fastsetjing av festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding Festeavgift ved kyrkjegardane i Balestrand vert sett til kr 150 pr. grav pr. år med verknad frå Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

227 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Ken Heine Bakke Arkiv: 053 Arkivsaksnr.: 14/452 Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune Gjeldande informasjonsstrategi for Balestrand kommune Rapport frå arbeidet Arbeid med heimesida SAKSOPPLYSNINGAR Arbeidsgruppe for heimesida, som har medlemmar både frå administrasjonen og frå politikarane, starta arbeidet med ein ny kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune i februar 2014 med utgangspunkt i gjeldande informasjonsstrategi. Dette av di at ein såg at gjeldande informasjonsstrategi var utdatert og trengte oppdatering. VURDERING I vurderinga for vart det brukt mange ulike dokument som gjeldande informasjonsstrategi, ulike strategiar frå andre kommunar, visjon- og verdigrunnlag for Balestrand kommune, merkevare- og profilstrategi, «posisjoneringsbeskrivelse» og regjeringa si rettleiing for å lage ein god kommunikasjonsstrategi. Det vart lagt vekt på å lage ein framtidsretta strategi som samtidig var godt forankra i kommunen. Endeleg utkast er no ferdig og vert lagt fram til politisk handsaming. Rådmannen si tilråding: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune vert vedteken slik den ligg føre.

228 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR BALESTRAND KOMMUNE Vedteken av kommunestyret Balestrand kommune xx.xx.2014 Internt i utarbeidinga: Implementer: proilprogram, bruk av kommunevåpen, køyrereglar for samhandling og kommunikasjon, verdiprogram, visjonsprogram, idligare informasjonsstrategi. Brukt: Regjeringa sin retleiar for å lage ein god kommunikasjonsstrategi. Behandlingar med endringar og vedtak Behandla i utval: Poliisk saksnummer Resultat Formannskapet xx/xx /xx Tilråding Kommunestyret xx/xx /xx Vedtak Saksnr./Arkivkode Dato 14/

229 INNLEIING Kommunikasjonsstrategien legg rammer for kommunen sit kommunikasjonsarbeid, både internt og eksternt. Kommunen er ein poliisk styrd organisasjon med ein kompleks organisasjonsstruktur og har først og fremst oppgåvene med å gi lovpålagde tenester il innbyggjarane, vere myndigheitsforvaltar og planleggings- og utviklingsaktør i samfunnsbygginga. Desse oppgåvene skal i illegg utøvast i krevjande og motstriande omgjevnader. Dete krev eit akivt kommunikasjonsarbeid. Det akive kommunikasjonsarbeidet må heile ida balanserast mot personvernet som er styrt gjennom lover og forskriter. Kommunikasjonsstrategien skal støta kommuneplanen/ økonomiplanen samt verdigrunnlaget og merkevareplaformen. Kommunikasjonsstrategien heng tet saman med IKT- strategien. Kommunen har eit IKT-samarbeid med kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Gjennom dete samarbeidet får ein levert dei tekniske løysingane og kommunikasjonsstrategien nytar desse løysingane i det prakiske arbeidet. VERDIGRUNNLAG Balestrand kommune sit verdigrunnlag: Me skal - vere posiive - vere rause - møte alle med respekt Desse verdiane skal vere retningsgivane for kommunikasjonen il kommunen. Ut frå dete vil me oppføre oss gjennomtenkte, imøtekommande og engasjerte. Saman med visjonen «Balestrand inspirerer deg» skal me arbeide for at alle vert medvitne natur- og kulturopplevingane som inst i Balestrand og leggja il rete for at alle vert inspirerte gjennom opplevingar eller genuine historiar. KOMMUNIKASJONSMÅL MÅL Balestrand kommune sine kommunikasjonsmål: Styrka og utvikla lokaldemokraiet Halde innbyggjarane orienterte om den kommunale verksemda Bidra il omdømebygging Simulera og leggja il rete for illying og etablering MÅLGRUPPER Saksnr./Arkivkode Dato 14/

230 Innbyggjarar og næringsliv i Balestrand kommune Potensielle illytarar Folkevalde Media KOMMUNIKASJONSPRINSIPP I tråd med utviklinga i samfunnet vil kommunen ilpassa seg ulike kommunikasjonsformer med innbyggjarane og syte for at kommunikasjon og informasjon il media, næringsliv og andre interesser vert ivareteke. Omdømebygging er eit felles ansvar i kommunen og er av stor verdi for korleis kommunen skal oppfatast. Eit godt omdøme er vikig for rekrutering, simulering il etablering, tenesteproduksjon og lokaldemokrai. Heimesida skal vere hovudkanal for orientering og informasjon. Facebooksida il kommunen speglar ut informasjon frå nyhende og akivitetskalender på heimesida. VIKTIGE PRINSIPP ER: Akiv - kommunen nytar alle kommunikasjonskanalar akivt for å nå sine mål Open - openheit og meirofentlegheit skal prakiserast Brukarvenleg informasjonstenestene skal vere let ilgjengelege for målgruppene Deltaking kommunen vil leggja il rete for innbyggjarmedverknad KOMMUNIKASJONSANSVAR Leiaransvar: Kommunikasjon er eit leiaransvar. Linjeansvar: Kommunikasjon om tenestene skal følgja linjeprinsippet; den som har ansvaret for ei teneste har også ansvaret for å informere om denne tenesta. KOMMUNIKASJONSKANALAR Innbyggjarane skal vere i sentrum, og dete inneberer at kommunen må vere ilgjengeleg på dei vikigaste kanalane. INTERN KOMMUNIKASJON Intern kommunikasjon skjer gjennom fastsete møter, telefon, direktemeldingar på tekst, via video, e-post, eller gjennom saks- og fagsystem. Det kan óg vere aktuelt å ta i bruk andre digitale plaformar. EKSTERN KOMMUNIKASJON Innbyggjarane kan ta kontakt med kommunen gjennom ei rekkje ulike kommunikasjonskanalar. Kommunen ynskjer å vere ilgjengelege på dei kanalane innbyggjarane nytar. RUTINAR FOR MEDIAKONTAKT Kontakt mot media skjer direkte il leiar - kommunalsjef, rådmann eller ordførar. Saksnr./Arkivkode Dato 14/

231 Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Informasjonsstrategi for Balestrand kommune Kommunestyret,

232 I N N H A L D 1 Mål for informasjonsarbeidet. 2 2 Prinsipp for informasjonsarbeidet. 2 3 Heilskapleg profil. 2 4 Bruk av informasjonskanalar og informasjonsverktøy 3 5 Møte i politiske organ Budsjettprosessen. 5 7 Retningsliner for kontakt med media. 5 8 Informasjon i kriser. 5 9 Ytringsfridom og varslingsrett 6 10 Informasjon om kommunale tenester Språkbruk Aktiv marknadsføring av kommunen Praktisering av offentleglova 8 Vedlegg: 1 Lovgrunnlag 2 Råd for kontakt med media 1

233 1 Mål for informasjonsarbeidet Aktivt informasjonsarbeid skal vere eit virkemiddel for å nå mål som fylgjer av kommunale plandokument og politiske og administrative vedtak. Gjennom aktiv informasjon og eit ope tilhøve til omverda skal Balestrand kommune legge til rette for at - demokratiske prosessar fungerer slik dei skal, - innbyggjarane har tilgang til kunnskap om den kommunale verksemda og samfunnet elles slik at dei kan ivareta sine rettar og få auka livskvalitet, - innbyggjarane har tillit til kommunen som offentleg styresmakt og påliteleg forvaltar av fellesverdiar. Informasjon skal bidra til effektiv oppgåveløysing, m.a. ved å mobilisere flest mogeleg i arbeidet med å løyse samfunnsoppgåver. Bruk av kommunen si heimeside skal stimulere og legge til rette for tilflytting og etablering i kommunen. 2 Prinsipp for informasjonsarbeidet Alle folkevalde og tilsette i Balestrand kommune har eit ansvar for at informasjonsarbeid blir gjennomført, og at det blir gjort på ein best mogeleg måte og i samsvar med retningslinene i dette dokumentet. Folkevalde og administrative leiarar har eit særskilt ansvar. Informasjonsarbeidet skal ha høg kvalitet og vere tufta på - faktakunnskap, - heilskapleg framstilling og naudsynt samordning med andre kommunale verksemder/einingar. Balestrand kommune skal stå fram på ein måte som er tydeleg, heilskapleg og lett å kjenne att. Alle som gir informasjon på vegner av kommunen skal bygge på måla for det kommunale informasjonsarbeidet og ha for auge kva som til ei kvar tid tener Balestrand kommune. Vedtekne etiske retningsliner inneheld reglar som er aktuelle ved utøving av informasjonsarbeid. Lojalitet til politiske og administrative vedtak og Balestrand kommune sitt omdøme skal vektleggjast. Eit ledd i informasjonsarbeidet er å legge til rette for at dei som søker informasjon hos kommunen (innbyggjarar, organisasjonar, media, styresmakter m.v.) får rask og god hjelp. 3 Heilskapleg profil Balestrand kommune sitt fastsette profilprogram skal nyttast i all informasjon som er eksternt retta (t.d. elektroniske media/internett, utgåande brev, informasjonsskriv/flygeblad, informasjonsblad og kunngjeringar ved oppslag eller avisannonsar. 2

234 4 Bruk av informasjonskanalar og informasjonsverktøy 4.1 Kommunale arkiv Kommunale arkiv er ei viktig informasjonskjelde, og det er viktig at desse fungerer som føresett. Det vert vist til arkivplan for Balestrand kommune (http://balestrand.arkivplan.no/). 4.2 Informasjon til media Balestrand kommune har respekt for media si rolle som informasjonsformidlar i samfunnet, og ynskjer å legge til rette for medieverksemdene sitt arbeid. Samstundes blir media sett på som ein informasjonskanal som kommunen kan og skal nytte aktivt i sitt informasjonsarbeid for å nå sine mål. Informasjon til media kan skje gjennom direkte personleg kontakt ved møte eller via e-post, telefon, pressemeldingar, pressekonferansar, osv. Det må til ei kvar tid vurderast kva form som er mest føremålsteneleg. 4.3 Informasjonsblad Balestrand kommune skal gjennom eit eige informasjonsblad informere innbyggjarane om kommunale prosessar, planar og vedtak. Bladet skal kome ut minst fire gonger i året. Rådmannen oppnemner redaksjonskomité for informasjonsbladet. Fram til ordninga med informasjonsblad er sett i verk, skal kommunen kjøpe sider i Balestrand sokneråd sitt kyrkjelydsblad til informasjonsføremål. 4.4 Bruk av elektroniske media Balestrand kommune skal nytte elektroniske media og internett i sitt informasjonsarbeid, slik at innbyggjarar, næringsliv, organisasjonar og andre styresmakter kan få tilgang til informasjon om kommunen si verksemd. Kommunen si heimeside på internett skal vidareutviklast for å oppnå dette. Det skal og leggjast til rette for døgnopen forvaltning og interaktive tenester ved bruk av heimesida og ved tilrettelegging for elektronisk dokumentutveksling med digital signatur. Det skal utarbeidast postlister som gir eit oversyn over all inn- og utgåande korrespondanse. Postlistene skal vere tilgjengelege for media og andre som ynskjer innsyn. Tysdag i kvar veke skal postliste for siste veke leggjast ut på kommunen si heimeside på internett. Innan skal postlister leggjast ut fortløpande, og innan to dagar etter den dagen postlista gjeld. 4.5 Kunngjeringar Alle kunngjeringar skal i utgangspunktet leggjast ut på kommunen si heimeside på internett. Det skal vurderast om ein kan oppnå redaksjonell omtale i massemedia, dersom dette er føremålstenleg. Vidare skal ein vurdere om kommunen sitt informasjonsblad kan/bør nyttast. Når bruk av slike kanalar ikkje er føremålstenleg eller tilstrekkeleg, skal informasjon skje på ein mest mogeleg kostnadseffektiv måte gjennom avisannonsar eller flygeblad. 3

235 Kunngjeringar skal inngå i eit heilskapleg system med lik profil og formgjeving. Avisannonsar skal normalt avgrensast til Sogn Avis, og i størst mogeleg grad vere samleannonsar som blir rykka inn ein gong i veka. Rådmannen eller den han peiker ut er ansvarleg for den tekniske og praktiske koordineringa av informasjonsverksemda gjennom annonsar og flygeblad. 4.6 Folkemøte I større saker som vil berøre mange, t.d. kommuneplanen, arealplanar og viktige utviklingsprosjekt, skal det vurderast folkemøte for å oppnå effektiv informasjon til innbyggjarar og næringsdrivande, og for å få tilbakemeldingar til rett tid i prosessen. 5 Møte i politiske organ 5.1 Opne eller lukka møte Møte i politiske organ i Balestrand kommune skal haldast for opne dører. Alle møte skal kunngjerast på førehand. Ved handsaming av saker der det ligg føre ikkje offentlege dokument og/eller saker der omsynet til personvern eller andre tungtvegande offentlege interesser tilseier det, kan møtet heilt eller delvis haldast for lukka dører. Handsaming av personalsaker og saker som er underlagt lovsett teieplikt skal alltid skje for lukka dører. 5.2 Distribusjon av saksdokument og møteprotokollar Aktuelle media skal som ei fast ordning få tilsendt kopi av møteinnkalling, sakliste og alle offentlege saksdokument til møte i kommunestyret, administrasjonsutvalet, planutvalet, klagenemnda, formannskapet, valnemnda, utval for oppvekst og omsorg og utval for plan og utvikling. Det same gjeld offentlege møteprotokollar frå slike møte. Frå innføring av elektronisk arkiv og nytt publiseringssystem, skal alle dokument i høve til politiske møte vere tilgjengeleg på heimesida på internett, og vert ikkje sendt ut til media. Medlemar i politiske organ og kommunale leiarar og sakshandsamarar får dokumenta i papirform inntil det er etablert ei tilfredsstillande løysing for elektronisk tilgang. Det skal setjast opp oversyn over korleis og til kven møteinnkallingar, saklister og offentlege og ikkje offentlege saker og møteprotokollar blir distribuert. Det skal vere høve for alle til å abonnere på saksdokument til ovannemnde organ. I høve til ungdomsrådet og eldrerådet skal det via kommunen si heimeside på internett informerast om saklister, referat og aktivitet i råda. 4

236 6 Budsjettprosessen Alle politiske møte om økonomiplan og budsjett skal vere opne, med mindre møtet må lukkast på grunn av lovsett teieplikt eller omsynet til personvern. Alle saksdokument til slike møte skal vere offentlege, med mindre det gjeld opplysningar som er underlagt teieplikt eller av annan grunn, etter ei konkret vurdering og med tilvising til heimel, må unnatakast. Det skal gjennomførast ein ekstra offentleg høyringsrunde om formannskapet sitt fyrste framlegg, før ein legg ut økonomiplan/budsjett til obligatorisk offentleg ettersyn etter kommunelova. Dette for å gje kommunen sine innbyggjarar, organisasjonar og næringsliv best mogeleg høve til å gje innspel og påvirke budsjettprosessen. 7 Retningsliner for kontakt med media 7.1 Kven kan uttale seg? Det blir ikkje fastsett spesielle reglar for kven som kan uttale seg til media. Dette fylgjer av det myndet som til ei kvar tid er delegert til å ta avgjerd og arbeide med saker på vegner av kommunen. Tilsette bør normalt vere atterhaldne med å uttale seg om saker utanfor det området der dei har fått mynde og ansvar, dersom det ikkje er avklara med vedkomande ansvarlege på førehand. Dette vil likevel avhenge av type sak og i kva grad den tilsette har faktakunnskapar om området. Det vert elles vist til pkt 2 - prinsipp for informasjonsarbeidet. 7.2 Øvrige retningsliner Planlagde informasjonstiltak som berører fleire område/sektorar, skal takast opp med og koordinerast av den som har ansvar/mynde i høve til heile området. Skriftleg informasjon til media i form av t.d. pressemeldingar skal inngå i eit heilskapleg system med lik profil. Rådmannen eller den han peiker ut fastset eit nærare opplegg for dette. Vedlegg 2 inneheld ein del generelle råd i høve til kontakt med media. 8 Informasjon i kriser Balestrand kommune skal ha ein eigen plan for informasjonsarbeidet i krisesituasjonar. Denne er teken inn i plan for kriseleiing i Balestrand kommune. Kven som har særskilte informasjonsoppgåver i ein krisesituasjon vil gå fram av den personelldisponeringslista for krisesituasjonar som til ei kvar tid gjeld. 5

237 9 Ytringsfridom og varslingsrett 9.1 Ytringsfridom Kommunalt tilsette har ytringsfridom etter Grunnloven 100 i høve til ytringar som skjer på eigne vegner og ikkje på vegner av verksemda. Det skal mykje til for at arbeidsgjevar kan gripe inn mot denne ytringsfridomen. Men ytringsfridomen er avgrensa av reglar om teieplikt og den ulovfesta lojalitetsplikta overfor arbeidsgjevar. Dette inneber at ein arbeidstakar ikkje uberettiga kan gje uttaler som kan skade interessane eller aktivitetane i den kommunale verksemda. 9.2 Varslingsrett Kommunalt tilsette har etter arbeidsmiljølova 2-4 rett til å varsle om kritikkverdige forhold i verksemda. Med kritikkverdige forhold meiner ein opplysningar om kriminelle (dvs straffbare) forhold og forhold som er i strid med andre lovbestemte påbod eller forbud. Det same gjeld brot på kommunen sine etiske retningsliner og ålmene etiske standardar som det er brei tilslutning om i samfunnet. At ein tilsett er usamd i avgjerder som er tekne eller har ei eiga politisk eller etisk overtyding er i seg sjølv ikkje tilstrekkeleg til å påberope seg rett til varsling. Varsling etter arbeidsmiljølova 2-4 skal skje på ein forsvarleg måte. Dette inneber at arbeidstakaren skal prøve å ta opp saka internt, ta tilbørleg omsyn til arbeidsgjevaren og verksemda sine interesser, at arbeidstakaren må vere aktsom i høve til at opplysningane han/ho gir er rette og at varslinga skjer på eit sakleg grunnlag. Ein tilsett vil alltid kunne varsle om kritikkverdige forhold ved å vende seg til næraste overordna, til tillitsvalde eller til verneombod. Den tilsette vil også kunne varsle til andre internt i kommunen dersom han/ho har grunn til å tru at varsling på denne måten ikkje vil vere føremålstenleg. Rettleiing i høve til dette vil ein kunne få ved å vende seg til personalkonsulenten. På same måten vil den tilsette ha rett til å varsle eksternt om kritikkverdige forhold dersom han/ho har grunn til å tru at varsling til nokon internt i kommunen ikkje er føremålstenleg. 10 Informasjon om kommunale tenester Balestrand kommune skal vektlegge at tenestemottakarane får god informasjon om sine rettar og om standard og omfang på det kommunale tenestetilbodet. Dette skal skje gjennom oversiktlege internettsider, herunder gjennom Mi Side. Vidare skal det vere ei tenleg organisering som tydeleggjer kven ein skal vende seg til i kommunen og kven som har eit informasjonsansvar overfor tenestemottakarane. Kommunen skal vektlegge kordinering og heilskap slik at den einskilde som har samansette behov i minst mogeleg grad skal måtte vende seg til fleire instansar, t.d. gjennom koordinering av inntak til helse- og sosialtenester, rehabiliteringskoordinatorar, organisering av heimesjukepleien med primærsjukepleiarar, informasjonsmapper hos heimebuande og på sjukeheimen, og ved andre tiltak. 6

238 11 Språkbruk Folkevalde og tilsette i Balestrand kommune skal i informasjonsarbeidet nytte eit klart og enkelt språk som er lett å lese og forstå. All skriftleg informasjon som blir utarbeidd på vegner av Balestrand kommune skal vere på nynorsk. 12 Aktiv marknadsføring av kommunen For å auka innbyggjartalet i kommunen er det naudsynt å gå aktivt ut mot målgrupper og marknadsføre det ein er god på. Det er ei målsetjing å auke folketalet i kommunen til innbyggjarar innan Heimesida til kommunen skal vere eit viktig verktøy med tanke på å målrette marknadsføringa av Balestrand kommune. Det vert oppretta eit eige område på der kommunen gjev oppdatert og aktuell informasjon med tanke på å stimulere og å legge til rette for tilflytting og etablering i kommunen. I denne samanhengen er utanlandske personar òg ei viktig målgruppe. Aktuelle område for informasjon vil vere: Oppvekst med kontaktperson/ar i kommunen på området. (Aktuell informasjon og lenke til barnehagane, grunnskulane, PPT, vidaregåande opplæring, opplæring av minoritetsspråklege vaksne) Helse med kontaktperson/ar i kommunen på området. (Aktuell informasjon og lenke om t.d. lege, fysioterapeut, jordmor, helsesøster ) Teknisk med kontaktperson/ar i kommunen på området. (Aktuell informasjon og lenke om t.d. ledige bustader, husvære, tomter, kart) Næringsliv med kontaktperson/ar i kommunen på området. (Aktuell informasjon om næringslivet i kommunen og lenke/informasjon om bedrifter i kommunen/regionen) Arbeid med kontaktperson/ar i kommunen på området. ( Aktuell informasjon om å arbeide i Balestrand eller regionen (utvida arbeidsområde), t.d. ledige stillingar i kommunen og i regionen https://www.nav.no/sbl/stillingssok/enkelt.do, kommunikasjonar, kart, informasjon til vaksne minoritetsspråklege om arbeid i kommunen/regionen) Fritid Aktuell informasjon om natur og idrett/friluftsliv/organisasjonar. (Aktuell lenke t.d. ) Aktivitetskalender med lenke til Ein person i kommunen har hovudansvar for kommunen sin aktivitetskalender. 7

239 13 Praktisering av offentleglova Hovudregelen i offentleglova er at alle saksdokument i den kommunale forvaltninga er offentlege frå det tidspunktet dei er utferdiga, så langt det ikkje er gjort unnatak i lov eller i medhald av lov. Balestrand kommune skal legge vekt på - å konkret vurdere og ta stilling til om eit saksdokument må unnatakast frå offentleg innsyn - i størst mogeleg grad unnlate å unnta dokument frå offentleg innsyn sjølv om det er høve til det etter offentleglova - alltid syne til nøyaktig heimel for det dersom ein kjem til at dokument ut frå kommunale eller andre offentlege omsyn eller personomsyn likevel må unntakast frå offentleg innsyn - vurdere om delar av dokumentet likevel kan vere offentleg. Balestrand kommune skal ha som mål å gi rask respons på ynskje om innsyn i kommunale saksdokument. Dokumenta er offentlege frå det tidspunktet dei er sendt frå eller har kome inn til kommunen, eller om det ikkje skjer, frå det tidspunktet saka er ferdighandsama. Interne dokument i administrasjonen er i utgangspunktet ikkje offentlege. 8

240 Vedlegg 1 Lovgrunnlag Kommunelova 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet: Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. 31. Åpne eller lukkede møter: 1. Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf. 2. Møteleder skal på anmodning gi tillatelse til at forhandlingene i åpne møter tas opp på lydbånd, video eller lignende, eller kringkastes over radio eller fjernsyn, såfremt det ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. 3. Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller vedkommende organ vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. 4. Kommunestyret og fylkestinget selv kan av hensyn til personvern gi bestemmelser om at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører. 5. Kommunestyret og fylkestinget selv kan også ellers, når det er nødvendig på grunn av et bestemt angitt forhold ved den særskilte sak eller sakstype, bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken. 32. Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse: 3. Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmenheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. 44. Økonomiplan: 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. 45. Årsbudsjettet: 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.. 9

241 Offentleglova Offentlegprinsippet: Alle dokument i forvaltninga er i utgangspunktet offentlege, og kven som helst kan krevje å få sjå eit dokument utan å grunngje kravet. Unnatak frå denne innsynsretten må vera heimla i lov. Prinsippet om meiroffentleggjering: Forvaltninga skal vurdere om eit dokument eller opplysningar i eit dokument som etter lova kan unnatakast frå offentleg innsyn, likevel kan gjerast offentleg heilt eller delvis. Reglar om heimel for unnatak frå offentleg innsyn finn ein i fylgjande paragrafar: utsett offentleggjering i særlege tilfelle. Dersom dei dokumenta som ligg føre vil gje eit direkte misvisande bilete av saka og offentleg innsyn difor kan skade openberre samfunnsmessige eller private interesser, kan det bestemmast at offentleg innsyn skal gjelde frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga unnatak for interne dokument. Dokument som er utarbeidd for den interne saksførebuinga i eit forvaltningsorgan, anten av forvaltningsorganet sjølv eller av underordna organ eller rådgjevarar/sakkunnige, kan vanlegvis unntakast frå offentleg innsyn. Dette gjeld likevel ikkje tilråding frå administrasjonen når avgjed skal treffast av folkevald organ, eller tilråding frå eit folkevald organ til kommunestyret. - 5a) - unnatak for opplysningar undergjeve lovsett teieplikt. Opplysningar som er undergjeve teieplikt i lov eller i medhald av lov er unnateke frå offentleg innsyn unnatak på grunn av innhaldet i dokumentet. M.a. fylgjande dokument kan unntakast frå offentleg innsyn: - Dokument der unnatak er naudsynt av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av kommunen si økonomi-, løns- eller personalforvaltning ( 6, 2a), av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomiske rammeavtalar med næringslivet ( 6, 2b), eller fordi offentleg innsyn vil motvirke offentlege kontroll- eller reguleringstiltak eller andre naudsynte pålegg eller forbod, eller medføre fare for at dei ikkje kan gjennomførast ( 6, 2c). - Dokument i sak om tilsetjing i offentleg teneste ( 6, 4). - Anmeldelse, rapport og anna dokument om lovbrot 6, 5). 10

242 Forvaltningslova Forvaltningslova har føresegner om korleis kommune under saksførebuinga skal varsle, rettleie og informere berørte partar. Lova påbyr kunngjering av vedtak som har karakter av forskrifter. Lova har vidare ei rekke særreglar for dei som er part i forvaltningssaker, m.a. om innsynsrett, rettleiingsrett, informasjon om saksgang og klagerett. Forvaltningslova har og føresegner om teieplikt. Det er i medhald av forvaltningslova fastsett forskrifter om rettleiingsplikta til forvaltningsorgana og om partsinnsyn i saker om tilsetjing i den offentlege forvaltninga. Plan- og bygningslova Plan- og bygningslova har og føresegner om varsling og informasjon, både generelt og overfor berørte partar. I tillegg har lova omgrepet medråd. Det inneber at varsling av plan eller tiltak skal invitere til aktiv medverknad frå innbyggjarane eller ein part for å få til best mogelege løysingar. Medråd bør skje så tidleg som mogeleg i prosessane. Andre lover Det finst i tillegg ei rekke andre lover som har føresegner om kommunane si informasjonsplikt, t.d. arkivlova, lov om barneverntenester, lov om sosial omsorg, lov om folkebibliotek, kommunehelsetenestelova, lov om barnehagar m.fl. Lovverket regulerer og kommunane si informasjonsplikt som arbeidsgjevar (arbeidsmiljølova). 11

243 Vedlegg 2 Nokre råd for kontakt med media Ver imøtekomande når representantar for media tek kontakt, og prøv å legg best mogeleg til rette for at dei kan få gjort jobben sin. Prøv å sette deg inn i kva arbeidsmåtar media må ha, og respekter desse. Ha respekt for at media må vera kritiske i si informasjonsformidling. Førebu deg godt før du tek kontakt med media, og ha faktagrunnlaget klart. Dersom du vert kontakta av media, kan du be om tid til å hente inn opplysningar og konferere med andre. Be om at journalisten vender seg til andre, dersom den/dei andre er rette vedkomande. Legg vekt på ei klar og forståeleg framstilling. Konsentrer svara dine om å få fram det viktigaste i bodskapen din. Vurder meiroffentleggjering og om du skal gje svar i saka sjølv om saka eller delar av den fell inn under reglane om unnatak frå offentleg innsyn i offentleglova. Er du i tvil, så avklar med næraste overordna. Ha alltid klart for deg kven journalisten er, kva medium han/ho repesenterer og i kva samanheng uttalene dine skal nyttast. Ikkje la deg presse til å svare på noko du ikkje har greie på eller uttale deg om noko du ikkje bør uttale deg om. Ver spesielt varsam i personalsaker og saker der du har teieplikt. Kom aldri med uformelle tilleggskommentarar under intervju. Ved eit intervju har du rett til å be om å få godkjenne direkte sitat du eig sjølv det du sjølv har uttalt. Vanlegvis vil du og kunne få tilsendt teksten på telefaks, slik at du kan gå gjennom og rette feil og gjera endringar. Legg vekt på at resultatet vert korrekt og best mogeleg. Det er du som er ansvarleg for det. Ved førebuing til kontakt med journalist kan det vera føremålsteneleg å ha ei kort skriftleg framstilling av saka å støtte seg på, for å hindre mistydingar og faktafeil. Denne kan også utleverast til journalisten. 12

244 13

245 Rapport Til : Formannskapet i Balestrand kommune Kjellaug Brekkhus Kari Rønnestad Johannes Sjøtun Frå : Ken Heine Bakke Sak : Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune Saksnr./Arkivkode Stad Dato 14/ BALESTRAND Rapport frå arbeidet til: "Arbeidsgruppe for kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune" I møte i leiargruppa 3. februar 2014 vart det vedteke å starte opp arbeid for å revidere informasjonsstrategien til Balestrand kommune. Det skulle opprettast ei utvida arbeidsgruppe for dette som skulle omhandle heimesida/ mediastrategi/ informasjonsstrategi for Balestrand kommune. Målet var å få ein heilskapleg strategi som kunne omhandle alle desse tema. Dette med bakgrunn i at gjeldande informasjonsstrategi for Balestrand kommune var utdatert og trengte oppdatering. Medlemmane i arbeidsgruppe for kommunikasjonsstrategi skulle vere: Administrasjon: Kjellaug Brekkhus Johannes Sjøtun Kari Rønnestad Ken Heine Bakke, leiar for arbeidsgruppa Politisk: Harald Offerdal Siv Midtbø Lidal Frode Bøthun

246 Leiar laga ein prosjektplan på arbeidet som skulle prøve å styre framdrifta. Den såg slik ut: Oppgåve: Frist: Utført: Møte i arbeidsgruppa 25/2 25/2 Klargjere kva strategiar som skal ligge til grunn 17/3 20/3 Lage utkast og sende ut 28/4 28/5 Ferdigstille utkast med endringar/arbeidsmøte 9/5 25/6 og 8/10 Kalle inn til møte for endeleg gjennomgang 19/5 8/9 og 18/9 Lage sak til formannskap og kommunestyre 26/5 21/10 Ein hektisk kvardag gjer at det ikkje var lett å halde framdriftsplan, men ein slik plan er ofte berre eit verkty for framdrift. Slik sett fungerte planen greitt. Mange ulike dokument var med i starten av utarbeidinga, deriblant mange ulike strategiar frå ulike kommunar. Etter kvart fann leiar ein rettleiar frå regjeringa som hjelpte til vidare i arbeidet. Det vart meir fokus på å integrere visjon og verdigrunnlag, merkevareprofil og merkevarestrategi, arbeidsdokument frå den tida desse vart utarbeida, nokre kommunar sine strategiar som hadde følgt denne malen og sjølvsagt også gjeldande informasjonsstrategi. Utkast til det som no heitte kommunikasjonsstrategi vart sendt ut til gjennomlesing og alle medlemmene vart kalla inn til arbeidsmøte. Dette møtet vart halde 25. juni. Kommunikasjonsstrategien vart gått grundig gjennom og endra. Det vart også bestemt å ta ut handlingsplanen, som innehaldt konkrete mål og tiltak, frå strategien. Neste møte for å lage endeleg utkast til kommunikasjonsstrategi skulle haldast etter sommaren. Dette møtet vart halde 8. oktober. Her vart siste endringar frå arbeidsgruppa lagt inn og leiar fekk i oppdrag å fullføre tekstdokumentet og leggje dette fram til handsaming i formannskapet. Dette skulle også leggjast fram rapport frå arbeidet og referat frå møta skulle sendast medlemmane. Det var også ynskjeleg å lage ein artikkel på heimesida som omhandla arbeidet. For arbeidsgruppa Ken Heine Bakke Leiar

247 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 79/14 Resultat: Arkivsak: 14/452 Tittel: Protokoll: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding: Kommunikasjonsstrategi for Balestrand kommune vert vedteken slik den ligg føre. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

248 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Åge Skrede Arkivsaksnr.: 14/834 Arkiv: M12 Kommunalteknisk VA norm Vedlegg: Kommunalteknisk VA Norm, datert 21. januar 2014 Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR 5 kommunar i Sogn har gått saman om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA- ansvarleg i kommunen Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Åge Skrede, Balestrand kommune Olav Nordgulen, Høyanger kommune Per Gjerland, Leikanger kommune Ingrid Marie Slinde, Luster kommune Kjell Skjolden, Luster kommune Jarle Stølen, Sogndal kommune Planarbeidet starta opp september 2013 og blei avslutta januar Det har vore gjennomført 4 møter i arbeidsgruppa. VURDERING Nye kommunaltekniske anlegg må ha ein slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikra, alt frå år for pumpestasjonar/reinseanlegg til meir enn 100 år for leidningsanlegg. VA norma skal sørgje for at tilstrekkeleg kvalitetskrav blir sett til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for enten dei er bygd i kommunal regi eller i privat regi for seinare å bli overteken av kommunen. Juridisk heimel for å sette desse krava til nye kommunaltekniske anlegg, ligg i kommunens si rolle som anleggseigar. Det er altså i eigenskap av å vere framtidig eigar av anlegga at kommunen kan sette desse tilleggskrava til materialval, utforming og utføring.

249 Rådmannen si tilråding 1. Kommunalteknisk VA Norm, datert 21. januar 2014, blir godkjent 2. Ved kommunale VA anlegg og VA anlegg som blir overteken til kommunal drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er nødvendig.

250 Kommunalteknisk VA norm for Balestrand kommune Høyanger kommune Leikanger kommune Luster kommune Sogndal kommune Dato: 21. januar 2014 VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

251 FORORD 5 kommunar i Sogn har gått saman om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Norma er vedteke i kommunestyra. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma er basert på malen til NORSK VANN. Heile norma kan lastast ned frå internett på; : Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Åge Skrede, Balestrand kommune Olav Nordgulen, Høyanger kommune Per Gjerland, Leikanger kommune Ingrid Marie Slinde, Luster kommune Kjell Skjolden, Luster kommune Jarle Stølen, Sogndal kommune Planarbeidet starta opp september 2013 og blei avslutta januar Det har vore gjennomført 4 møter i arbeidsgruppa. Siv. Ing. Tobias Dahle har vore sekretær for arbeidet. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

252 Innhald 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Berekratige VA anlegg Prosjektdokumentasjon Grøter og leidningsuføring Transportsystem - vassforsyning Transportsystem spillvatn/ avløp felles Transportsystem - overvatn PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelle bestemmelser Mengdeberekning Målestokk Kartegn og teiknesymbolar Teikningsformat Revisjonar Krav il plandokumentasjon Grøtetverrsnit Kumteikningar Krav il slutdokumentasjon Graveløyve Beliggenheit/trasevalg A Andre krav GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING Generelt Fleksible røyr - krav il grøteuføring Sive røyr - Krav il grøteuføring Krav il kompetanse for uførande personell Beliggenheit/trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING Generelt Val av leidningsmateriale Utrekning av vassforbruk Dimensjonering av vassleidningar Minstedimensjon Styrke og overdekking Røyrledningar Motakskontroll Armatur Røyrdelar Tilknying av sikkledningar / avgreining på kommunal vassleidning Forankring Leidning i kurve Trasé med stort fall Vassverkskummar Avstand mellom kummar Brannvenilar Trykkprøving av trykkleidningar Desinfeksjon Pumpestasjonar vatn Leidninger under vatn Reparasjonar...25 VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle Side

253 5.A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN Generelle bestemmelser Val av leidningsmateriale Utrekning av spillvasssmengder Dimensjonering av spillvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsning Styrke og overdekking Røyrledninger og røyrdelar Motakskontroll Tilknying av sikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning Leidning i kurve Bend i grøt Trasè med stort fall Avløpskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Renovering av avløpskummar Tetleikssprøving Pumpestasjonar spillvatn Leidninger under vatn Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN Generelle bestemmelser Val av leidningsmateriale Utrekning av overvassmengder Dimensjonering av overvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrledningar og røyrdelar Motakskontroll Tilkytning av sikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Leidning i kurve Bend i grøt Trasè med stort fall Overvasskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Tetleiksprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle bestemmelser Sand- og steinfang Regnvassoverløp...43 VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

254 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg A.1: Grøfteprofil Vedlegg A.2: Tilknyting i kum vassforsyning Vedlegg A.3: Tilknyting i kum avløp Vedlegg A 4: Forankring Vedlegg A 5: Grøftestengsel Vedlegg A 6: Kumisolering. Vedlegg A 7: Steinfangkum Vedlegg B.1: Retningslinjer for innmåling av VA anlegg VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

255 1. Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemder for vatn- og avløp er underlagt ei rekkje lover og forskrifter som regulerer og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anlegg. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Ein gjer spesielt merksam på at at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen. Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommunen har vedtatt for å sikra teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i planar og rutinar når kommunen skal eiga, driva og vedlikehalda VA-anlegg. Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla desse krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Planane skal og handsamast av plan- og bygningsmyndighetene. Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

256 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale bestemmelser Kommunalteknisk VA norm gjeld for alle VA anlegg dvs. både offentlege anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over eigne anlegg at kommunen gir desse reglane for korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

257 2. Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA anlegg VA-anlegga skal vera berekraftige 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal vera tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta for drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tetthetskrav i heile si planlagte levetid. Materialbruk og utføring skal vera slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt Transportsystem - vassforsyning Anlegga skal byggjast og drivast slik at krava i Drikkevannsforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruksmessig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningene skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggja opp leidningsnettet av ringleidninger der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidninger unngår ein lommer med vatn med særlig lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

258 2.4. Transportsystem spillvatn/ avløp felles Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tetthetskrav Transportsystem - overvatn Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

259 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle bestemmelser Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlige aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikke er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjente planar, kan kommunen nekta å overta. Lokale bestemmelser Andre løysingar som ikkje kjem fram av denne norma, skal godkjennast av kommunen. Godkjenning kan gjevast etter skriftleg søknad. 3.1 Mengdeberekning Beskrivande mengdeberekning skal vere i samsvar med NS 3420 F og H. 3.2 Målestokk Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vera den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vera den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengd 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høge 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljar 1:20 eller større Lokale bestemmelser Avløpskummar 1: 20 Vasskummar 1: 20 Forankring av bend 1:20 VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

260 Kummar av enklare karakter kan målestokken aukast til 1: 50 etter avtale med VA ansvarleg. 3.3 Karttegn og teiknesymbolar Kartteikn og teiknesymbol skal være i samsvar med NS 3039, kartteikn og teiknesymbol for røyrleidningsnett. Lokale bestemmelser Alle teikningar skal ha naudsynt teiknforklaring. Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege 3.4 Teikningsformat Det skal brukast standard format. Digitale løysinger skal avtalast nærare. Bretting av kopiar skal vera i samsvar med NS 1416, tekniske teikningar. Lokale bestemmelser Alle teikningar skal leverast både på papir og i digitalt format. Type digitalt format skal avtalast nærare. A1 er største formatstorleik som kan nyttast. 3.5 Revisjonar Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserar endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast. Lokale bestemmelser Teiknings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

261 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalda: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal framgå kvar informasjonen er henta frå. Planlagte anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal framgå eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd Fjellprofil Kote topp vassleidning i kummar Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar Kote innvendig botn overvassledning i kummar Fallforhold Leidningstype Leidningsmaterial og klasse Leidningsdimensjonar Leidningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkleidningar Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen f) Erklæringar som blir krevd av VA-ansvarlig i kommunen. g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Teikningstype Målestokk Revisjonsstatus VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

262 Ansvarlig prosjekterande Tiltakshavar Lokale bestemmelser Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting Rehabiliterte stikkleidningar Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fjerna Eksisterande leidningar som blir sett ut av drift, men som ikkje blir fjerna. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmassar. Lokale bestemmelser Avstand til kablar skal synast. Det skal vere minimum 1 m frå yttarste røyrvegg til kabelgrøft. Det blir elles synt til standardteikning i vedlegg A1. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen. I slike tilfelle skal det opprettast eigen avtale mellom utbyggar og kommune der eventuelle meirkostnader for drift og vedlikehald blir tillagt kabeleigar Kumteikningar Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidningsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, materialval, fundamentering, armaturplassering osb. Lokale bestemmelser Kumteikningar skal vise plan og snitt av kum inkludert botnseksjon og avslutting ved topp. I tillegg skal teikningane innehalde omtale av kumdelar/ armatur (materialliste) i og utanfor kum, plassering av VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

263 hol ved flat lok, stigeplassering, drenering og isolering. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalda: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført Koordinatfesta innmålingsdata Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der dette er påkrevd Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jfr Tinglyste rettar Bankgarantiar Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksisterande leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar: Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksisterande kummar når dei har innverknad på anlegget Sluk (topp senter slukrist) Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på leidning) Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike røyrtypar) Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterande kommunale leidningar Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlastingsplater osb.) Inntak Utløp/utslepp Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar: Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr Innmåling med bandmål: Avstand frå senter kumlok til tilkoplingspunkt for private leidningar Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumpar, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtaking VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

264 Lokale bestemmelser Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg vere i samsvar med vedlegg B 1: «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» Det skal leverast 3 identiske sett med sluttdokumentasjon. Dokumentasjon skal vere på norsk og av god kvalitet Leidningstrasear som avvik frå rettlinje mellom kummar med meir enn 0,5 m skal innmålast for kvar 10. meter. Det skal takast digitale fargefoto kvar 20 meter av grøfta både etter røyret er lagt, og etter at omfyllinga rundt røyret er utført. Bileta skal takast i samsvar med pelnr/kumnr slik at det i ettertid lett kan dokumenterast kor biletet er teke. Kumbilete skal takast i retning nord. Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjonen skal innehalde: Dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving, tettleiksprøving, pluggkøyring og desinfisering Trykkavløpsleidningar skal trykkprøvast i samsvar med VA miljøblad 25 og norsk standard NS-EN 805. Alle nye sjølvfallsleidningar skal inspiserast med videokamera. Ekstra røyrinspeksjon av leidningar kan krevjast før overtaking der anleggseigar har hatt merknader. Inspeksjonen skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad 51. «Røyrinspeksjon med videokamera av avløpsleidningar.» Sjøleidningar skal dokumenterast med utvendig røyrinspeksjon med videokamera. Resultat av kontrollen skal dokumenterast ved videoopptak og føring av røyrkontrollskjema Anleggseigar skal varslast minimum to yrkesdagar før, og ha høve til å vere til stades når ovannemnde skal utførast Graveløyve Innhenting av gravetillatelse/melding gjeld i samsvar med regelverket til kommunen. Lokale bestemmelser VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

265 Det skal innhentast graveløyve ved all graving. Dette gjeld både i tettbygd strøk og utmark. Graveløyve skal vere i samsvar med retningsliner for vegeigar kommunane(kommunale vegar) eller Statens vegvesen (fylkeskommunale/riksvegar) Beliggenheit/trasevalg 3.A Andre krav Lokale bestemmelser Erverv av grunn og rettigheitar Tilgjenge for framtidig drift, vedlikehald og utskifting skal sikrast ved val av trase og utføring av anlegg. Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar og avtale underskreve før anleggsarbeidet kan startast opp. Avtalen skal sikre varig løyve til å ha leidningen liggjande og å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst/snuhammar for lastebil, skal stillast til disposisjon for kommunen. Vidare skal arealet oppmålast og fortrinnsvis tildelast martrikkelnr. Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakast til offentleg vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal ligge føre tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal sin bruk av vegen skal vere avklart og oppgjort ein gong for alle. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. For anlegg der det ligg både kommunale/offentlege og private leidningar, har kommunen/va verksemda rettene til utøving av nødvendig drift og vedlikehald samt full disposisjonsrett over grøfta. I Leikanger kommune treng ikkje inngåtte avtalar tinglysast som hefte på eigedommane. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

266 4. Grøfter og leidningsutføring 4.0 Generelt Generelt blir det vist til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produsenten følgjast. 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støpejern. 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell I samsvar med 77 i Plan- og bygningslova, og VA/Miljø-blad nr. 42, krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det krevd minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarande av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane. Lokale bestemmelser Utførande maskinentreprenør skal ha ADK sertifikat. Vidare skal utførande for røyrleggararbeid ha fagutdanning innan røyrleggarfaget. Personale med tilsvarande kunnskap/erfaring kan godkjennast etter nærare avtale med VA ansvarleg. Lokal/Sentral godkjenning for utførande maskinentreprenør er ein føresetnad Det blir og kravd lokal/sentral godkjenning etter PBL sine bestemmelser for den som skal stå for utføring av grøftearbeidet/røyrlegginga. 4.4 Beliggenheit/trasevalg Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

267 Det skal vere trygg avstand mellom leidning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA-leidningar må være i samråd med alle involverte partar. Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggja i veg eller i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggja på offentlig grunn. Dersom hovudleidningar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb. Lokale bestemmelser Vass- og avløpsleidningar samt overvassleidningar skal leggjast i same plan. Vassleidningen skal normalt krysse over avløpsleidningen når det er behov for kryssing. Det blir elles synt til vedlegg A1 Grøfteprofil Hovudleidningen skal i utgangspunktet ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 4,0 meter målt horisontalt. Fundamentet til byggverket må vanlegvis ligge lågare enn underkant VA-leidningen som ligg djupast. Dersom dette likevel er naudsynt med kortare avstand, skal beskrivelse med teikningar og utrekningar vere godkjent av VA ansvarleg i kommunen før arbeidet blir iverksett/starta opp. Minsteavstand mellom VA-leidningar og kablar skal vere 1 meter horisontalt for grøfter inntil 2 meter leggedjupne. Ved leggedjupne større enn 2 meter målt vertikalt, må avstanden aukast. Kor mykje må avklarast med VA ansvarleg jf. standardteikning A1. Minsteavstand mellom VA-leidningar og fjernvarmeleidning/gassleidning skal vere 1,5 meter. Dersom desse blir lagde i same plan som VA-leidningane kan avstanden reduserast til 1 meter. Ved leggedjup større enn 2 meter må avstanden aukast utover 1,5 meter. VA ansvarleg i kommunen avgjer kor mykje. Kryssing mellom leidningsanlegg og kabelanlegg skal skje over kortast mogleg strekning. Ved kryssing mellom gassleidning og andre leidnings- og kabelanlegg skal nødvendige tryggleiksanlegg dokumenterast. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

268 4.A Andre krav Lokale bestemmelser Det skal normalt leggjast trekkerøyr med minimum 40 mm diameter. Det skal leggast kopartråd eller markeringsband over trekkerøyret, utforming etter avtale med VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

269 5. Transportsystem - vassforsyning 5.0 Generelt Hovudregelen er at vassleidningar skal vera heilt skilt frå avløpskum. Dersom VA-ansvarlig i kommunen gjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vera heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt. Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar. Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag. Lokale bestemmelser Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avløp og overvassleidningar. 5.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, valg av rørmateriell, skal vera rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast. VA-ansvarlig i kommunen kan kontaktast for meir informasjon. Lokale bestemmelser Følgjande strategi for materialval skal leggjast til grunn: Både PVC og PE er aktuelle materialkvalitetar. Endeleg val skal avklarast med kommunen. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

270 5.2 Utrekning av vassforbruk Utrekning skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Lokale bestemmelser Avgrensa hagevatning er tillatt, med mindre spesielle situasjonar oppstår. Jordbruksvatning frå kommunalt nett er ikkje tillatt. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vasskvaliteten bli dårligare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbruket er lite, kan difor ikkje levera store mengder vatn til brannsløkking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha eigen vassforsyning. Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova (TEK10). I samband med at det skal utarbeidast utbyggingsplan/rammeplan VA for eit område, skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment. Kommunen skal gje informasjon om kor mykje vatn som takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Det blir elles synt til VA miljøblad nr 82. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

271 5.4 Minstedimensjon Minste dimensjon for offentlig leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentlig leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm. Lokale bestemmelser Minste utvendige dimensjon er 160 mm. 5.5 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk. Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarlig i kommunen. Sjå: VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekning. NS-EN , Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden. Lokale bestemmelser For Balestrand, Høyanger og Leikanger er frostfri djupne sett til følgjande: Utanom veg meter overdekking I veg 1.5 meter overdekking I Luster og Sogndal er frostfri djupne er sett til følgjande: Utanom veg meter overdekking I veg 1.8 meter Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekabler, blir normalt ikkje tillete. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

272 Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande, skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr. Kappe kan utgå der det blir brukt varerøyr. Tekniske løysingar for utforming av leidningsanlegg ved boring i fjell og lausmassar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. 5.6 Røyrledningar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. For samtlige blads vedkommende Det er den generelle teksten, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale bestemmelser Krav il PE røyr Ved bruk av PE-røyr, skal faren for petroleumsprodukt i grunnen vurderast. SDR verdi skal minimum vere 11. Krav til PVC røyr: Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 13.6 VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

273 5.7 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar skriftlig. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillatt brukt. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Leidningane skal vere tersa. Ved langvarig utandørs lagring dvs. meir enn 6 månader, skal røyra tildekkast. 5.8 Armatur Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra. Lokale bestemmelser VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Kummane skal tilretteleggjast for pluggkøyring. Utforming og plassering av kummar må avtalast spesielt med VA ansvarleg i kommunen. Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nyttast. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarleg. Ventilane skal vere høgrestengde. Det skal vere høve til å ta ut vassprøvar/dosering av klor og liknande enten gjennom mellomringar med plugga kuleventilar eller ved serviceuttak montert på ventilen. Kummane skal tilretteleggjast for pluggkøyring. Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK standard, både med omsyn til prosess og produkt. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

274 5.9 Røyrdelar Røyrdelar skal minst tilfredsstille same krav som røyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokale bestemmelser Generelt skal oppbygging av røyrdelar i kummen vere i samsvar med VA miljøblad nr 1. Endeleg val av oppbygging av kum og val av røyrdelar skal skje i samråd med VA ansvarleg i kommunen Tilknyting av stikkledningar / avgreining på kommunal vassleidning Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar. Unntak: tilknyting for sprinkleranlegg tilknyting til viktige hovudvassleidningar I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kommunal kum. Andre løysingar skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Ved 2 eller fleire tilkoplingar skal prefabrikert modul/konsoll nyttast. Mogleg utforming er synt på standard teikning A2. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt sanitærreglement /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

275 Vatn til forbruk og sprinkleranlegg skal gå i felles leidning. Leidningsanlegg fram til hovudsprinklerventil skal vere av rustfritt materiale Forankring Avvinkling med bend mellom kummar er tillatt. Forankring skal dimensjonerast og målast inn etter rettleiing frå kommunen. Sjå VA/Miljøblad nr 96, Forankring av trykkledninger. Lokale bestemmelser Forankring i kum skal skje med bruk av metallkonsoll skrudde fast i skinner innstøypt i botnen av kummen. Bruk av konsoll med kilar er ikkje tillatt. I Sogndal kommune er det høve til å bruke konsoll av betong for dimensjonar for 200 mm og større. Forankring av bend skal gjerast i samsvar med VA miljøblad 96. Det blir vist til vedlegg A4. Forankring 5.12 Leidning i kurve Som hovudregel skal vassleidningen leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Dersom vassleidningen må leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum. Lokale bestemmelser Høgbrekk på leidning mellom kummar blir ikkje tillatt. For å sikre rask utlufting av leidningsanlegg, må alle leidningar ha ei minimumsstiging på 10 promille mot lufteventil. I område med lite fall, kan kravet til minimumsstiging reduserast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen. Lufteventilen skal vere enkeltvirkande dvs. berre utlufting. Eventuell bruk av dobbeltvirkande ventil skal godkjennast av VA ansvarleg. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

276 5.13 Trasé med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør). Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser I kryss med drensgrøfter eller veiter skal det alltid lagast stenge som hindrar vassinnsig i grøfta. Grøftestenge skal plasserast for kvar 20. meter. Ved bruk av strekkfaste rør skal opptak av krefter kunne dokumenterast. Eksempel på utforming av grunnvassperre/grøftestenge er synt i vedlegg A 5. Grøftestengel 5.14 Vassverkskummar Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm. I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vera minimum DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/vera tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

277 Lokale bestemmelser Nedstigningskummer skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal vere montert kapsellokk på alle kumlok, sentrert over brannventil. Mindre dimensjonar på kummen skal avklarast med VA-ansvarleg i kommunen. I utgangspunktet skal alt armatur i kummar kunne betenast frå bakkenivå. Vidare skal det brukast flat lokk med sentrisk hol som er plassert over armaturen for kummar inntil 1,5 meter djupe. For djupare kummar skal det brukast eksentrisk hol plassert over stige. Alternativt til flatt lokk og etter godkjenning frå VA ansvarleg, kan det brukast kummar med kjegle. I slike kummar skal det vere fastmontert stige. Det skal vere minimum 200 mm grusmasse (underbygning) frå kumkant og opp til underkant av asfaltdekke. Avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere cm. Det skal alltid monterast justeringsring av betong eller plast, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål, men ikkje fleire enn 2 med samla høgde 35 cm. Vassverkskummar skal plasserast på ein slik måte at dei let seg drenere(kummen skal vere tørr). Det skal monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet. Vasskummen skal vere frostsikra. Val av metode må avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Ei mogleg utforming er synt i vedlegg A6. Utforming av reduksjons- og målekummar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. Vasskummar som skal brukast til uttak av vatn til slamsugebilar, kostebilar etc skal vere sikra mot tilbakestrøm i samsvar med VA Miljøblad 61: EA Kontrollerbar tilbakeslagsventil. VA ansvarlig bestemmer kva for kum(mar) det skal kunne takast ut vatn frå Avstand mellom kummar VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

278 Avstand mellom vasskummar blir påverka av fleire faktorar som slokkevassuttak, høgbrekk/lagbrekk, avgreiningar og drift. Endeleg avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen Brannventilar Brannventiler skal monterast etter drøfting med VA-ansvarleg kommunen og skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokale bestemmelser Både bruk av brannventilar og hydrantar er aktuelle løysingar. Val av løysing blir gjort av VA ansvarleg i kommunen. Brannhydrantar skal monterast ved strategiske viktige punkt. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Hydrantkummar skal ha diameter på minimum 1.2 meter, med topplate for 650 mm rundt lokk. For alle kommunane gjeld det at det skal brukast brannhydrantar som er knekkbare. Dersom det blir brukt brannventilar skal desse vere sikra og ha beskyttelseslokk. Det skal alltid vere høve til avstenging av brannventilen slik at vassforsyninga kan oppretthaldast ved service/skifte av ventil Trykkprøving av trykkleidningar Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Sjå VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkleidningar for nærare forklaring av metodikk for å utføra dette. Lokale bestemmelser Anleggseigar skal varslast og ha høve til å vere til stades når tettleiksprøvinga skal utførast. Prøvinga skal gjennomførast etter gjenfylling, men før sluttdekke er lagt. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

279 5.18 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarlig i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12. Lokale bestemmelser Før desinfeksjon ved nyanlegg kan gjennomførast, skal leidningen vere pluggkøyrt Pumpestasjonar vatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen Leidninger under vatn Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarlig i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning under vatn. Andre løysingar skal godkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona jf. VA Miljøblad nr 44. Hovudleidningar kan krevjast dublerte (vere reserveleidning). Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning Reparasjonar Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

280 5.A Andre krav Lokale bestemmelser Om mogleg skal ringleidningssystem etablerast. Vidare skal alle vassinstallasjonar utførast slik at tilbakesug i, eller inntrenging av ureine væsker, stoff eller gassar ikkje kan skje. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

281 6. Transportsystem - spillvatn 6.0 Generelle bestemmelser Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innvendig røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Nyanlegg og omleggingar av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn på spillvassystemet 6.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser Følgjande strategi skal liggje til grunn ved val av leidningsmateriell: PVC-U PE for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. Pumpeleidningar/trykkleidningar skal ha SDR verdi 11. PP - for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. I område med mykje trafikk, overdekking meir enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialval avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikkje tillatt brukt. 6.2 Utrekning av spillvasssmengder VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

282 Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setja ei øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskrifta ( 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda. Spillvassmengder skal utreknast etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utrekning av personekvivalentar skal utførast i samsvar med Norsk Standard NS 9426 pkt Utrekning av vassforbruk. Spillvassmengder skal reknast ut etter planlagt behov. Innlekking skal vurderast og takast med i utrekninga. 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar Kapasiteten til leidningen skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast ein utbyggingsplan/va-rammeplan for heile utbyggingsområdet. Det blir elles synt til pkt 5.3 Dimensjonering av vassleidningar. 6.4 Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg spillvasssleidning skal som hovudregel vere 150 mm. Lokale bestemmelser Andre dimensjonar kan godkjennast etter nærare avtale av VA ansvarleg. 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsning VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

283 Ved fall mindre enn 10 skal sjølvreinsing dokumenterast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av spillvassledningar. Toleransekrav til legginga er dirfor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenna minimumsfall. 6.6 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser For nærare omtale av frostfri djupne i kommunane er det vist til pkt 5.5 i denne norma. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekabler kan nyttast etter avtale med VA ansvarleg. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande skal røyrmateriale og teknisk løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. 6.7 Røyrledninger og røyrdelar Krav til leidningsmaterial og eksempl på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå trykkrøyr). VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

284 Kommunen avgjer val av leidningsmateriell Lokale bestemmelser Spillvassleidningar i materialet PVC/PP /PE skal ha ein rødbrunfarge/stripe/merking. 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen/ VA verksemda. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillatt brukt. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Leidningane skal vere tersa ved levering/lagring Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. 6.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring (sadelgren, kort mufferøyr eller Polva). Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

285 Lokale bestemmelser Tilknyting til nytt offentleg nett skal skje i kummar. Mogleg utforming er synt på standard teikning A3. Avstikk med greinrøyr utanom kum skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen/va verksemda. Dersom denne løysinga blir valt, skal det vere stakekum med maksimal avstand 6 meter frå greinpunkt. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt. Ved tilknyting av stikkleidning må kjellargolv og/ eller vasstand i lågaste monterte vasslås liggje minst 900 mm høgare enn innvendig topp hovudleidning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkleidning og hovudleidning. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sine abonnementsvilkår /avtaleverk for tilknyting til offentleg VA anlegg Leidning i kurve Som hovedregel skal spillvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar skal bestemmast av VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Retningsendring både i horisontalplanet og vertikalplan inntil 30 grader er tillatt. Utforming av tekniske løysingar ved større retningsendringar (meir enn 30 grader) skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Langbend skal brukast. Bruk av kortbend t.d. i samband med rehabilitering skal godkjennast av VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

286 VA ansvarleg i kommunen Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser I kryss med drensgrøfter eller veiter skal det alltid lagast stenge som hindrar vassinnsig i grøfta. Grøftestenge skal plasserast for kvar 20. meter. Ved bruk av strekkfaste rør skal opptak av krefter kunne dokumenterast. Eksempel på utforming av grunnvassperre/grøftestenge er synt i vedlegg A 5. Grøftestengel 6.13 Avløpskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal støypast/tettast slik at hydraulisk føring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/oppsamling av avløpssøppel. Retningsendringa skal normalt takast etter kummen VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

287 For Leikanger og Luster gjeld følgjande; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 600 mm. For Balestrand, Høyanger og Sogndal gjeld følgjande; Nedstigingskum skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren vere minimum 400 mm Avstand mellom kummar Max. avstand mellom avløpskummar er 80 m Lokale bestemmelser Maksimal avstand mellom kummar skal ikkje overstige 60 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum Renovering av avløpskummar Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum Tettleikssprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum Pumpestasjonar spillvatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

288 6.19 Leidninger under vatn Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarlig i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Avløpsleidningen skal ha belastningslodd som tilsvarar min. 70% luftfylling i leidningen. Det skal nyttast avrunda lodd som er skrudde saman. Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning under vatn. Andre løysingar t.d. elektromuffer, skal godkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT). Leidningen skal vere nedgravd i strandsona jf. VA - miljøblad nr 44. Sikring mot utvasking skal vurderast i kvart enkelt tilfelle 6.20 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i leidningsnettet. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande Lokale bestemmelser I område med berre separatleidningar, kan det vere aktuelt at kravet til sandfangkummar går ut. Dette skal i så fall godkjennast av VA ansvarleg i kommunen Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 66. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

289 6.A Andre krav VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

290 7. Transportsystem - overvatn 7.0 Generelle bestemmelser Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og med kun avgrensa tilførsle til overvasssystem. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast: Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon Flomvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning Vassdrag/bekker Avleiing på bakken På overvassleidningssystemet skal det normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Handtering av overvatn skal vere i samsvar med gjeldande kommunale regelverk 7.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal vere rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser Det vil bli stilt krav om bruk av betongrør med innstøypte pakningar, PVC eller DV røyr (dobbelvegga røyr ) med pakningar. Avvik frå dette krev eiga godkjenning. Røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til bruk blir vurdert i kvart einskild tilfelle og blir behandla som dispensasjon frå VA-norma. VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell, skal vere rettleiande for val. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

291 7.2 Utrekning av overvassmengder Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokale bestemmelser Handtering av overvatn skal vere i samsvar med gjeldande kommunale regelverk. 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kommunen. I tillegg må ein kartleggja og sikra ein alternativ flomveg for overvatnet når leidningskapasiteten ikkje strekk til. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøve i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein VArammeplan for heile utbyggingsområdet. Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning. Det blir elles synt til gjeldande regelverk for overvasshandtering. 7.4 Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg overvassleidning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

292 VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenna minimumsfall. Lokale bestemmelser Overvassleidningar skal i utgangspunktet ikkje leggjast med mindre fall enn 10 promille. Dersom det kan dokumenterast ved hjelp av skjerkraftberekningar tilstrekkeleg sjølvreinsing, kan lågare fall aksepterast. 7.6 Styrke og overdekking Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser For frostfri djupne blir det synt til pkt 5.5 i denne VA norma. Overdekking meir enn 2,5 meter krev godkjenning av VA ansvarleg i kommunen /verksemda. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar krev dispensasjon. jf med kap 5.5. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr. 7.7 Røyrledningar og røyrdelar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

293 For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. 7.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal skriftlig stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs meir enn 6 månader, skal røyra tildekkast. 7.9 Tilkytning av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring. Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Ved nyanlegg skal tilknyting til hovudleidning normalt skje i kum Leidning i kurve VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

294 Som hovedregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum 7.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Eventuell bruk av bend i grøft, skal godkjennast av VA ansvarleg Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utforming av grøftestengsel skal utformast i samsvar med standardteikning A Overvasskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

295 Lokale bestemmelser For Leikanger og Luster gjeld følgjande; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 600 mm. For Balestrand, Høyanger og Sogndal gjeld følgjande; Nedstigingskum skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren vere minimum 400 mm. Det kan brukast kummar av både betong og plast. Retningsendring skal takast enten før eller etter kummen Avstand mellom kummar Max. avstand mellom overvasskummar er 80 m. Lokale bestemmelser Maksimal avstand mellom kummar skal ikkje overstige 60 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Røyrgjennomføring i betongkummar skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9 UTV, 7.16 Tettleiksprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum Sandfang/bekkeinntak Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passera rist og sandfang. VA Norm Sogne regionen Siv. Ing Tobias Dahle Januar 2014

296 Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist. 7.A Andre krav VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

297 8. Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser Dersom det er teknisk/økonomisk mogleg skal det etablerast separatsystem. Lokale bestemmelser Ved tilkopling av nye anlegg til eksisterande kommunalt fellessystem, skal det nyttast separatsystem dvs. spillvatn og overvatn kvar for seg. Begge leidningane må då liggje så høgt at dei kvar for seg kan krysse eksisterande kommunale fellessystem. 8.1 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar.. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale bestemmelser Der avløpsleidningar blir ført inn på pumpestasjonar/trykkummar skal det etablerast steinfang. Utforming av sand og steinfang kum skal vere i samsvar med vedlegg A 7; Steinfangkum. 8.2 Regnvassoverløp Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpets skal hindra overbelastning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpet kan gjerast i samsvar med VA/Miljøblad nr. 74. VA Norm Sogne regionen Januar 2014 Siv. Ing Tobias Dahle

298 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 80/14 Resultat: Arkivsak: 14/834 Tittel: Protokoll: Kommunalteknisk VA norm Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding 1. Kommunalteknisk VA Norm, datert 21. januar 2014, blir godkjent 2. Ved kommunale VA anlegg og VA anlegg som blir overteken til kommunal drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er nødvendig. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

299 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaksnr.: 12/447 Arkiv: F00 Felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger Vedlegg: Bakgrunn: Bakgrunnen for prosjektet var å prøve ut om tenestelevering frå NAV på tvers av kommunegenser, med delt leiing som verkemiddel kunne gje betre resultat, kvalitet, trivsel og stabilitet/fleksibilitet. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Fleire stader i landet er ordninga med delt leiing prøvd ut. Balestrand og Høyanger har prøvd ut delt leiing i 2 år. Prosjektet har vore evaluert fleire gonger og no sist i felles møte med kontora, Nav leiinga frå fylket og rådmennene i dei 2 kommunane. Erfaringane er slik vi kjenner til positive. Det har vore utfordrande å forholde seg til ulike IKT løysingar, men med godt samarbeid har ein funne gode løysingar. Høyanger og Balestrand kommune ynskjer no å gå frå prosjekt, til permanent ordning, med delt leiing mellom kontora frå årskiftet då prosjektfasen er over. Kontora har i prosjektperioden hatt ordinære opningstider med unntak av ein dag i veka då alle er samla i kontormøte. Innbyggjarane på Nessane og i Lånefjorden har kunna nytta NAV Høyanger, og det same gjeld dei som har fastlege i Høyanger. Dette opplevast positivt. Kontora er bemanna med faste personar som jobbar i begge kontor. Kontoret i Balestrand har motteke fleire positive tilbakemeldingar på ordninga. Ungdom har delteke i motivasjonsgrupper saman med ungdom i Høyanger. Ein har fleire samarbeidsprosjekt i kommunane, og mange oppgåver hadde vorte vanskeleg for Balestrand å gjennomføre åleine. Det er positive erfaringar for dei tilsette gjennom betre kunnskapsdeling og erfaringsutveksling, og dei ynskjer ikkje tilbake ordninga med 2 separate kontor. Å leie to kontor er ei krevjande oppgåve, men det er løyst på ein god måte, og det er ikkje opplevd som problematisk for dei tilsette at mykje av kommunikasjonen skjer via e-post og telefon. Innbyggjarane har fått eit betre og breiare tilbod, og det fører ikkje til auka kostnad. VURDERING Rådmannen si tilråding

300 Rådmannen tilrår at ordninga med felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger vert ei permanent ordning frå og med 2015.

301 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 81/14 Resultat: Arkivsak: 12/447 Tittel: Protokoll: Felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding Rådmannen tilrår at ordninga med felles leiing ved NAV Balestrand og NAV Høyanger vert ei permanent ordning frå og med Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

302 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 032 Arkivsaksnr.: 14/456 Ungdomsplan Vedlegg: Ungdomsplan Uttale frå ungdomsrådet referert frå valmøtet tysdag 16. sept. Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Formannskapet handsama i møte den sak 49/14. Følgjande vedtak vart fatta: Vedtak: Framlegg til Ungdomsplan vert vedteke slik den ligg føre. Det skal vere eit samarbeid om planen med ungdomsrådet fram til den vert lagt ut på høyring i perioden Samrøystes I kommuneplanen samfunnsdelen er det gjort greie for korleis ein skal legge til rette for ungdomen på ein god måte. I Handlingsprogram og økonomiplan 2014 er det lista opp opp konkrete tiltak som skal setjast i verk for å nå mala med ungdomsarbeidet. Etter at fristen for å kome med uttalar til planen var forbi, har det kome eit innspel frå ungdomsrådet. Den ligg som vedlegg i denne saka og går i korte trekk ut på at ungdomsrådet etterspør kva for elevråd ungdomsrådet skal samarbeide med elevrådet på Sygna eller ved Sagatun skule. For å kome med uttale til planprogrammet har Framlegg til planprogram har vore sendt til: Skulane og barnehagane i kommunen Ungdomsrådet Sygna vidaregåande skule Balestrand si heimeside Balestrand folkebibliotek Rådhuset Balestrand kommune VURDERING Viser til vedlagte uttale frå Ungdomsrådet. Ein vurderer det som tilrådeleg at ein i framlegg til Ungdomsplan under pkt. 7. TILTAK gjer følgjande endring: I utkastet:

303 Styrke ungdommen sit høve il medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nyte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit il å delta i ungdomens fylkesing. Tetare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Endra til: Styrke ungdommen sit høve il medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nyte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit il å delta i ungdomens fylkesing. Tetare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevråda ved Sagatun skule og Sygna vidaregåande skule. Rådmannen si tilråding Framlegg til Ungdomsplan for Balestrand kommune vert vedteke slik det ligg føre, men med denne endringa: I utkastet: Styrke ungdommen sit høve il medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nyte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit il å delta i ungdomens fylkesing. Tetare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Endra til: Styrke ungdommen sit høve il medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nyte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit il å delta i ungdomens fylkesing. Tetare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevråda ved Sagatun skule og Sygna vidaregåande skule.

304 Ungdomsplan Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen for Balestrand kommune Balestrand mai

305 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering av planen side 4 3. Målgruppe.. side 4 4. Hovudmål for arbeidet side 5 5. Satsingsområder og delmål. side 5 6. Strategiar side 5 7. Tiltak.. side 5 8. Faste akivitetar side 7 2

306 PLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I BALESTRAND KOMMUNE. 1. Bakgrunn for planen. I kommuneplanen Balestrand kommune samfunnsdelen står det m.a. Gjennom målmedviten styring og samarbeid skal ein oppnå at barn og unge får trygg og inspirerande oppvekst og læring Gjennom eit tverrfagleg barne -og ungdomsteam skal det arbeidast med eit konkret, idleg og samordna ilbod il barn og elevar som treng det. Kommunen skal leggje il rete for eit heilskapleg barne -og ungdomsilbod i kommunen. Samarbeid med frivillige organisasjonar skal prioriterast. Det skal vere eit koninuerleg fokus på born og unge sin trivsel og iltak for å hindre mobbing. Kommunen skal legge il rete for drit av eit ungdomsråd som skal vere ein samarbeidspart i høve ilretelegging for born og unge. Det er vikig å understreke behovet for at alle har eit ansvar for at heile systemet fungerer. I Handlingsprogram og økonomiplan 2014 har Balestrand kommune m.a. set opp desse målsetjingane: Gode oppvekstvilkår for born og unge. Eit trygt og helsefremjande lokalsamfunn med ynskje om at: Bruk av rusmiddel ikkje skal auke Ungdomen sit hus og ungdomsklubben skal vere godt fungerande Utarbeide barne ungdomsplan Ungdomsrådet er høyringsorgan for ungdomen. Barne- og ungdomsteamet skal fungere eter føresetnadane. 3

307 I Balestrand kommune er ungdomsarbeidet ein del av kommunen sit samla ansvar for unge sine oppvekstvilkår og skal mellom anna ha ein førebyggande funksjon 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. «Kommunene har et ansvar for at barn og unge får gode oppvekstvilkår og for å forebygge psykiske og sosiale problemer. Kommunale beslutninger og prioriteringer får ofte direkte betydning for barn og unge. Etter folkehelseloven har kommunen, fylkeskommunen og staten ansvar for å fremme befolkningens helse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Barn og unges helse og trivsel er en viktig del av dette ansvaret.» (Rundskriv Q-16/2013 Forebyggende innsats for barn og unge) Helse- og omsorgstenestene skal bidra i kommunen sitt folkehelsearbeid, og dei skal arbeide for at det vert sett i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn og unge. Ungdomsarbeid og ungdomsklubb er blant desse tiltaka og det skal lagast eit handlingshjul/ årshjul som viser kva aktivitetar det til ei kvar tid vert jobba med. Eit godt oppvekstmiljø vert skapt gjennom et tet samspel mellom ofentlege aktørar, familie, nærmiljø og posiive kreter i lokalsamfunnet. Å legge il rete for at barn og unge får ein god oppvekst er eit samfunnsansvar som mange deler, og som ungdomsarbeidet skal bidra il. 2. RULLERING av planen. Planen skal rullerast ein (1) gong kvart 2. år og leggast fram for kommunen sit planutval. 3. MÅLGRUPPE. Primært ungdom i alderen år. 4

308 4. HOVUDMÅL FOR UNGDOMSARBEIDET. Legge til rette for auka livskvalitet og buglede i Balestrand Skape ein attraktiv kommune med gode tenestetilbod, kultur- og næringsliv. Balestrand kommune skal vere ein god stad for ungdomane å opphalde seg. Balestrand skal vere ein stad der ungdomane, uanset etnisk bakgrunn skal kunna trivast, ha trygge og inkluderande nærmiljø som gir gode mulegheiter for læring og utvikling. Ungdomsarbeidet i Balestrand skal bidra til måloppnåing, og dermed til førebyggande tiltak retta mot barn og unge. Ungdomane skal få lyst til å lytte tilbake etter ferdig utdanning. 5. SATSINGSOMRÅDE OG DELMÅL Alle barn og unge skal ha eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Rusmiddelførebyggande arbeid skal inngå i opplæringa. Omfanget av rusmiddelbruk og kriminalitet skal ikkje auke. Det skal vere nulltoleranse mot mobbing i skule og friid. Det skal arbeidast akivt for å motvirke rasisiske og diskriminerande haldningar. Det skal vektleggast gode kost og akivitetsvanar Traikksikkerheit skal vere ein vikig del av eit trygt og godt oppvekst og nærmiljø. Barn og unge med nedset funksjonsnivå skal ut frå sine forutsetningar ha rammer som gir vekst og utvikling på lik linje med andre barn og unge. Det skal leggast il rete for gode kulturelle opplevingar. Ungdomsrådet skal ha gode arbeidsvilkår. Ungdomsklubben skal fungere godt og ha god overordna styring. Det skal vere ilset ungdomsarbeidar Entreprenørskap, medverknad og kultur og friid skal prioriterast. 6. STRATEGIAR. Undervisninga skal vera ilpassa den einkelte elev si evne il læring, og elevane skal ha gode arbeidsvilkår. 5

309 Utdannings og yrkesretleiinga i grunnskulen må i stor grad vera basert på samarbeid mellom skule og arbeidsliv. Kjensla av ilknytning viser seg å vera avgjerande for om ungdom vel å verta verande/ lyte ilbake il heimkommunen. eter endt utdanning. Grunnskulen og lokalt næringsliv har difor eit ansvar for å gje barn og unge kunnskap og erfaringar frå lokalt næringsliv. Ungdomsundersøkingar viser at kontakt med ungdom som er borte for å ta utdanning, er avgjerande for å halde vedlike kjensla av å høyre il og for event. ilbakelying. Skape ein atrakiv kommune med gode tenesteilbod, kultur og nærmiljøkvalitetar. Kultur og friid som skapar trivsel og lokal idenitet. Ufordring: Betre kollekivtransport mellom utkantane og sentrum. Akiv medverknad frå ungdommen på mange plan. Barne og ungdomsrepresentanten i kommunen har ei nøkkelrolle her. 7. TILTAK. Det fysiske miljøet i skulen skal il ei kvar id vere i samsvar med dei faglege normene. Skulen skal akivt og systemaisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø der den einkelte elev kan oppleva tryggleik og sosial ilhøyrigheit. Dersom ilsete ved skulen får kjennskap il - eller mistanke om at ein elev vert utset for krenkjande ord, handlingar som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkomande straks ta tak i saka og varsle skuleleiinga. Dersom ein elev eller ein forelder ber om iltak som vedkjem det psykososiale miljøet, mellom anna iltak mot krenkjande årferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skulen snarast muleg ta saka opp il handsaming eter reglane om einkeltvedtak i forvaltningslova. Gjennom SLT skal det arbeidast med å styrke gode og posiive haldningar. Det skal arbeidast systemaisk for å fremje helse, miljø å tryggleik ved å opprethalde ei god skulehelseteneste. Medvirke il tverretatleg tverrfagleg team som samarbeider innan rusførebygging. Kommunen skal prioritere og legge il rete for kultur og friidsakivitetar som skapar trivsel og lokal idenitet. Kulturskulen skal ha gode rammer som gir mulegheit for vidare utvikling. Auke satsinga på deltaking i UKM. (ungdommens kulturmønstring) Gjennom oppfylgjing av intensjonane i Sjumilssteget skal ein sikre at dei unge sine interesser vert ivaretekne i saker eter plan og bygningslova. Styrke ungdommen sit høve il medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nyte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit il å delta i ungdomens fylkesing. Tetare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Leggast vekt på å ha eit godt samarbeid med ungdomane ved Sygna vgs 6

310 Det skal utarbeidast ein akivitetsplan for ungdomsarbeidet. FASTE AKTIVITETAR: Med utgangspunkt i ein oppset akivitetsplan har Ungdomsklubben / ungdomsrådet i samarbeid med vaksne ansvar for akivitetar i Ungdomen sit hus. Framdritsplan Leggast fram for planutvalet Leggast ut på høyring Høyringsfrist Ferdigsilling av plan

311

312 ungdomsplanen, uttale fr?ungdomsr?et: 7.Tiltak "tettare samarbeid med elevr?" - sp?sm? om kva som meines med det, og om dette gjeld elevr? b?e p? Sygna og Sagatun (ungdomsskulen) fr?balestrand Ungdomsr?, referent Kari Bolstad... Kari Bolstad

313 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 82/14 Resultat: Arkivsak: 14/456 Tittel: Protokoll: Ungdomsplan Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding Framlegg til Ungdomsplan for Balestrand kommune vert vedteke slik det ligg føre, men med denne endringa: I utkastet: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevrådet ved skulen. Endra til: Styrke ungdommen sitt høve til medverknad ved å gi ungdomsrådet god opplæring, nytte ungdomsrådet som høyringsinstans i saker som vedkjem ungdom, og mulegheit til å delta i ungdomens fylkesting. Tettare samarbeid mellom ungdomsrådet og elevråda ved Sagatun skule og Sygna vidaregåande skule. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

314 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/737 Søknad om kulturmidlar haust 2014 Vedlegg: Søknad om kulturmidlar, Omtale av musikarane som deltek i Club Bele sine konsertar hausten 2014 Budsjett - konsertar Club Bele i tidsrommet Årsmelding 2013 og 2014 Årsrekneskap Club Bele 2012 Referat frå årsmøte 2012 og 2013 Årsrekneskap Club Bele 2013 Retningsliner for tildeling av kulturmidlar Bakgrunn: Retningsliner for tildeling av kulturmidlar Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Club Bele søkjer om kulturmidlar i samband gjennomføring av 6 konsertar hausten 2014 Det er ikkje sett opp finansieringsplan, men som det går fram av søknaden vert netto kostnader dekt av medlemskontingentar, ulike tilskot mellom anna frå Norsk kulturråd og inntekter frå grasrotandel frå Norsk tipping. Det vert på same måte søkt om kulturmidlar, men ikkje om ein eksakt sum. Det vert vist til vedlagt søknad.. VURDERING Sidan Club Bele starta opp i 2007 har dei arrangert ein rad konsertar i Balestrand. Sjølv om Con Bele er ein medlemsklubb med kring 25 medlemmer har alle konsertane vore opne og tilgjengelege for alle. Ein vurderer at dei gjennom desse åra har vore ein viktig aktør innan kulturlivet gjennom å stå som arrangør av konsertar lokalt i Balestrand med profesjonelle og dyktige artistar av innanfor sine sjangrar. Slik ein forstår det er dette ein posisjon klubben vil ha vidare framover, med nye arrangement og konsertar også utover dei 6 det her vert søkt om tilskot til. Balestrand kommune

315 støtta Club Bele i 2008 i oppstartinga i vedtak i sak 04/08 med eit tilskot på kr og i sak 12/109 med kr i kulturmidlar i Ut over dette har ikkje kommunen gjeve støtte til aktivitet eller tiltak i regi av Club Bele. Det er att kr av totalt kr i kulturmidlar til fordeling i Forbruket har vore slik i 2014: Ein vi ut frå ei samla vurdering tilrå at søknaden vert imøtekome med eit tilskot på kr ,-. Eit slikt tilskot må då knytast opp til dei 6 konsertane. Rådmannen si tilråding Balestrand kommune gjev Club Bele kr i tilskot til å gjennomføre fire arrangement hausten Tilskotet vert finansiert frå kto

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Sognekraft, Vik Møtedato: 28.02.2014 Tid: 09:30-13:45. A.

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Sognekraft, Vik Møtedato: 28.02.2014 Tid: 09:30-13:45. A. Sogn regionråd Postboks 153 6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Sognekraft, Vik Møtedato: 28.02.2014 Tid: 09:3013:45 A. Desse møtte Faste medlemmar Noralv Distad, ordførar Aurland

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Medlem Råmund Nyhammer FO Medlem Siv Midtbø Lidal FO Varamedlem Kari Bolstad Råmund Nyhammer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Medlem Råmund Nyhammer FO Medlem Siv Midtbø Lidal FO Varamedlem Kari Bolstad Råmund Nyhammer MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.08.2015 Kl: 09:00-11:30 Funksjon Namn Forfall Møtt for Leder Harald N. Offerdal Nestleder Medlem Arnstein Menes Frode Bøthun Medlem Råmund Nyhammer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/194 Periodevis

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for plan og utvikling. Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal Siv Midtbø Lidal Siren Ese

MØTEPROTOKOLL. Utval for plan og utvikling. Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal Siv Midtbø Lidal Siren Ese MØTEPROTOKOLL Utval for plan og utvikling Møtestad: Rådhuset Møtedato: 17.04.2012 Kl: 12.30 14.20 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde 2015-2025 20.10.2014

Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde 2015-2025 20.10.2014 Målbilete og modell for ambulansetenesta i Helse Førde 2015-2025 20 1 1 Innhald 1 Innhald... 2 2 Samandrag... 3 3 Avgrensing... 4 3.1 Sentrale definisjonar... 4 4 Utfordringsbilete og føresetnader... 5

Detaljer

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Samarbeidande kommunar Dykkar referanse: Sakshandsamar: Øystein Høyvik Tlf. 57612650 Vår referanse: 13/2466-2-ØH-&85 Dato: 25.11.2013 Etablering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

a) Etablering og drift av eit fast legevaktnummer som er betjent heile døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10.

a) Etablering og drift av eit fast legevaktnummer som er betjent heile døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10. Saksfremlegg Oppretting og organisering av interkommunal Legevaktsentral Bakgrunn: Lovgrunnlag: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Forskrift om krav til akuttmedisinske

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 07.05.2013 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 38/09 09/163 INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID MELLOM OS OG SAMNANGER

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 38/09 09/163 INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID MELLOM OS OG SAMNANGER OS KOMMUNE Avdeling for Tenestestyring Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 19.05.2009 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Nils-Olav Nøss Vara som møter: Nils Gunnar Drange Tillegg

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.11.2011 Kl: 12.30-13.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Sakshandsamar: Annelise Skeie Telefon: 57643169 E-post: fmsfask@fylkesrnannen.no Vår dato 15.03.2012 Dykkar dato Vår referanse 201114109-734.1 Dykkar referanse Helse Førde

Detaljer

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Gaupne, Rådhuset Møtedato: 28.03.2008 Tid: 09:30-11:40 Faste medlemmar:

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 A. Desse møtte Faste medlemmar Noralv

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt Telemedisin Sogn og Fjordane Innovasjon i Helse og omsorg Samhandlingsprosjekt Suksessfaktorar for bruk av telemedisin NOU 2011:11 Forankring og eigarskap Bygge solide organisatoriske løysingar Etablere

Detaljer

Styresak. Tore Dvergsdal Prehospitale tenester i Helse Førde - arbeid med samla plan. Arkivsak 2013/2681/ Styresak 034/2013 A Styremøte 25.04.

Styresak. Tore Dvergsdal Prehospitale tenester i Helse Førde - arbeid med samla plan. Arkivsak 2013/2681/ Styresak 034/2013 A Styremøte 25.04. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 19.04.2013 Sakhandsamar: Saka gjeld: Tore Dvergsdal Prehospitale tenester i Helse Førde - arbeid med samla plan Arkivsak 2013/2681/ Styresak

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2 Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde TILRÅDING: Leikanger kommune har ikkje merknader til framlegget

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 41/07 07/1384

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 30.04.2015 Tid: 10.00. Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 30.04.2015 Tid: 10.00. Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset : 30.04.2015 Tid: 10.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling Styringsgruppa for kommunereforma skal ha møte kl. 09.00 10.00 Formannskapsmøtet

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2008/1307 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 14.12.2009 INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

Ber om at denne saka vert registrert i arkiv/postsystemet og levert tilbake til meg. Beste helsing

Ber om at denne saka vert registrert i arkiv/postsystemet og levert tilbake til meg. Beste helsing Ber om at denne saka vert registrert i arkiv/postsystemet og levert tilbake til meg. Beste helsing Gerd K ----- Videresendt av Gerd Kleiven/Sogndal kommune den 19.06.2013 10:07 ----- Fra: Jostein Aanestad/Sogndal

Detaljer

Seljord kommune Arkiv: G21 Saksnr.: 2016/658-1. Legevaktene i Vest-Telemark og ny forskrift om akuttmedisin

Seljord kommune Arkiv: G21 Saksnr.: 2016/658-1. Legevaktene i Vest-Telemark og ny forskrift om akuttmedisin Seljord kommune Arkiv: G21 Saksnr.: 2016/658-1 Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: 35065106 Dato: 29.03.2016 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 21.04.2016 Legevaktene

Detaljer

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Helse-og sosialutval HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 12.02.2016 Møtetid: Kl. 11:00 Møtestad: Operahuset Nordfjord, Hertugen Saksnr.: 001/16-006/16 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/11 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/11 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.03.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/11 10/881

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Britt Grimelid Menes Arnstein Menes Frode Bøthun Harald N. Offerdal

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Britt Grimelid Menes Arnstein Menes Frode Bøthun Harald N. Offerdal MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: rådhuset Møtedato: 17.06.2009 Kl: 13.10-16.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Einar Målsnes Britt Grimelid Menes Arnstein Menes Frode Bøthun

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtestad: rådhuset Møtedato: 22.10.2009 Kl: 16.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtestad: rådhuset Møtedato: 22.10.2009 Kl: 16.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtestad: rådhuset Møtedato: 22.10.2009 Kl: 16.30-18.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Olafur Erling Nesse Inga Midttun Rådmann Vidar Roseth Sekretær

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596 PROTOKOLL: SØKNAD OM KUTURMIDLAR - BALESTRAND FOLKEAKADEMI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596 PROTOKOLL: SØKNAD OM KUTURMIDLAR - BALESTRAND FOLKEAKADEMI MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 24.08.2010 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Planutvalet. Møtestad: rådhuset Møtedato: 17.06.2009 Kl: 12.30-13.00

MØTEPROTOKOLL. Planutvalet. Møtestad: rådhuset Møtedato: 17.06.2009 Kl: 12.30-13.00 MØTEPROTOKOLL Planutvalet Møtestad: rådhuset Møtedato: 17.06.2009 Kl: 12.30-13.00 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Einar Målsnes Britt Grimelid Menes Arnstein Menes Frode Bøthun

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Vestlandsløftet : Film om meldingsutveksling Historia om dei elektroniske meldingane

Vestlandsløftet : Film om meldingsutveksling Historia om dei elektroniske meldingane 8:30 9:30 Bruk av plo-meldingane i fylket. v/ Kari Støfringsdal (prosjektmedarbeidar Meldingsløftet ) og Gunn Vigdis Myklatun (prosjektleiar for innføring av plo-meldingane i Helse Førde) 9:45 12:15 Kompis

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

MØTEBOK. 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011

MØTEBOK. 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011 Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkivsaknr.: 09/1162 Arkiv: L12 PROTOKOLL: REGULERINGSPLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016 SAMARBEID OM BRANN- OG REDNINGSTENESTE - DELTAKING I SOGN BRANN OG REDNING IKS Vedlegg: Prosjektrapport av 20.05.10 Bakgrunn: Forprosjektrapport

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003 OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Talet i dag er 5549 Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Vi fekk bl a desse? Noreg i krig Frå Balkan til Noreg Frå Somalia til Noreg Utfordringa Busettingsbehovet vert oppdatert jamnleg

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Hotell Scandic Byparken, Bergen Møtedato: 26.02.2015 Tid: 12:00-16:30. A.

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Hotell Scandic Byparken, Bergen Møtedato: 26.02.2015 Tid: 12:00-16:30. A. Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Hotell Scandic Byparken, Bergen Møtedato: 26.02.2015 Tid: 12:00-16:30 A. Desse møtte Faste medlemmar Harald N. Offerdal,

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010 Sakshandsamar: Jon Bolstad Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Arkivsak 2009/2936 Styresak 042/10

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kviknes Hotel, Balestrand Møtedato: 05.12.2014 Tid: 09:30-14:30. A.

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kviknes Hotel, Balestrand Møtedato: 05.12.2014 Tid: 09:30-14:30. A. Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kviknes Hotel, Balestrand Møtedato: 05.12.2014 Tid: 09:30-14:30 A. Desse møtte Faste medlemmar Harald N. Offerdal,

Detaljer

DIS- Sogn og Fjordane

DIS- Sogn og Fjordane DIS- Sogn og Fjordane ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014: DIS-Sogn og Fjordane Årsmeldinga gjeld for perioden frå 01.01.14 og til og med 31.12.14, med unnatak av avsnittet som gjeld minneord over leiar Geir

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

Krav til eit framtidsretta kommunehelsetilbod

Krav til eit framtidsretta kommunehelsetilbod Krav til eit framtidsretta kommunehelsetilbod Bakteppe: Kommunereform Kommunal akutt døgntilbod Akuttmedisin Legevakt Rehabilitering Folkehelse Sogndal, 050914 Fylkeslege Per Stensland KAD kommunalt akutt

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET Sak 1/10 Utval: PERSONALUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 08.02.2010 Tid: Kl 18.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET 2/10

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar Kommunane Kommunane v/leiar i ungdomsråd Kommunane v/ungdomsarbeidar/kulturarbeidar Sakshandsamar: Bente Sønsthagen E-post: Bente.Sonsthagen@sfj.no Tlf: 57 65 61 53 Vår ref. Sak nr.: 10/538-1 Gje alltid

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-08 Tid: 22. september 2014 kl. 15.00 18.30 Stad: Lærdal, møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (Styreleiar) Jarle Molde

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.03.2008 Kl: 09.30 13.00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.03.2008 Kl: 09.30 13.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.03.2008 Kl: 09.30 13.00 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: 14.03.08 Merknader: Saker som vart handsama

Detaljer

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS PROTOKOLL MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS DATO; Fredag 31.oktober 2014 kl. 13.45 STAD; Statens hus på Leikanger. TIL STADES FRÅ REPRESENTANTSKAPET; Olav Lunden, leiar Marit Mellingen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer