Svart hav skyldes seismikk!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svart hav skyldes seismikk!"

Transkript

1 1990 Botnlus Det Jeg Nr. 3 ISSN: tonn bensindamp ingen SFT-krav SFT godtar økte S02- utslipp Naturvernforbundet frykter gen-kaos SII)E 5 SIDE 6 SIDE 7 NOx gir dyre helseskader SiDE 7 Hydro bruker asbest i PVC produksjonen SIDE 9 Milj øpapir holder lenge i arkiver SISTE SIDE Fiskerisjef slår alarm: Svart hav skyldes seismikk! Seismiske undersøkelser i Nordsjøen medfører massedødelighet av småfisk, skriver fiskerisjef Rolv Petter Vetvik i Sogn og Fjordane i et brev til Fiskeridirektoratet. Han utelukker ikke at sprengningene kan ha tatt knekken på så mye som en million tonn fisk i perioden 1980 til Overfor N&M Bulletin går Vetvik også hardt ut mot havforskerne, som han mener er mer opptatt av å telle fisk enn å finne årsakene til forandringer i bestanden. Av (;UNNAR HOLSTAD Fiskerisjel Vet ik bygger sin hypotese pa den enorme opp blomstringen av hotnlus i Nordsjoen de siste arene. Fra erfarne fiskere er det h]itt fast slatt at økningen begynte en tid etter at seismiske unde rsokel ser startet opp. Utover 70- og 0 ara har hotnlusa okt slik i omfang at flere fiskefelt i Nordsjøen er ubrukelige. heter det i brevet fra Vetvik. Vetvik papeker at man na ogsa ser en dramatisk økning av botnlus pa fiskefelt i Nord- Norge der det aldri tidligere har vært observert botnlus. Man har aldri tidligere opplevd i matte trekke seg ut av fiskefelt i Nord-Norge pa grunn av botnlus. men (lette har skjedd hade i NS og Senest ja nuar i r. skriver Vetvik. Særlig dramatisk er dette i omrader der det har vært særlig høy seis nusk akti itet. Ingen forskerinteresse Forsøksfiske med tral eller ringnot vil ikke kunne registre re økning av hotnlus. Bare line- og teinefiskere møter dette problemet og fordi Havforsk ningsinstituttet ikke bruker sli ke redskaper finnes (let heller ikke rapporter om hotnl usøk ning i forskningsmiljøene. er havets renova sjonsvesen og angriper død el ler svekket fisk. sier Vetvik til N&M Bulletin. Vetvik tøtter pastandene fra det marinbiolo giske instituttet i Murmansk om at seismiske undersøkelser er hovedarsaken til ressurskri sen i Barentshavet. Sovjeterne hevder at sjokkbølgene fra trykkluftkanonene dreper alt liv i en radius a seks meter. Flere årsaker Han understreker imidlertid at det trolig linnes en rekke irsa ker til tiskekrisa i havet. Forskernes pastander om at bestandskrisa skyldes overfiske holder ikke mil, sier Vetvik. er klart at overtiske og dumping av fisk er en del iv irsaken, men tallene stemmer overhodet ikke overens med de tiskemengdene som faktisk fin nes pa markedet. Derfor ma det ogsti finnes andre arsaker, mener Vetvik. Ved siden av de seismiske undersøkelsene trekker Vetvik fram oljeboring og økende for urensingsniva som mulige de larsaker til at fisken blir borte. haper at vi mi kan la kartlagt hva oljevirksomheten fak tisk har betydd for fiskeriene. Fisken har apenhart endret vandringsmonster. og oljeplatt feltene utgjør ni nærmest en reservekyst der fisken gyter helt opp til plattformene. der det brukes en rekke kjemikali er i borevirksomheten. Konservative forskere Fiskerisjet Rolv Petter Vetvik gar hardt ut mot havforskernes metoder. Havforskerne har vært ekstremt konservative nar det gjelder valg av metoder. De har stort sett vært mer opp tatt av å telle fisk enn a finne arsakene til forandringer i be stinden. Avstanden mellom fiskere og forskere er for stor, sier Vetvik, som mener at flere ni ma fà slippe til i en debatt om (irsaksforholdene.

2 Norges Naturvernforbund Posrhoks 2113 Grhnerløkka 0505 Oslo 5 Bankgiro: Postgiro: Ansv. red.: Gunnar Bolstad Redaktør: Jon Bjartnes Telefon: (02) Telefax: (02) Grafisk produksjon: GPG Sats & Trykk as Annonser: NMR. (02) Boikott! Den internasjonale miljøhevegelsen står ni pi terskelen til et av de hardeste oppgjør man noensinne har stttt overfor. Går det som Naturvernforbundet vil, kommer man i løpet av aret til å innlede en verdensomspennende boikott av klorholdige syn tetiske stoffer. En vellykket boikott betyr over og ut for 60 proset av (le stof lene som bryter ned ozonlaget og nesten halvparten av ile synte tiske miljøgiftene som hoper seg opp i næringskjeden. 1-løyest pa boikottlista star polyvinylkloricl (PVC), en plasttype som omgir folks hverdag i et omfang man knapt kan forestille seg. Tapeter. rørledninger. LP-plater (sic!) og et utall forhrukspro dukter framstilles ved hjelp av PVC. Og denne billige. anvendeli ge plasttypen er pø frammarsj. de store produsentene etablerer seg nå i land over hele verden. Trolig vil kampen mot Du store verden MiljØhjelp USA - Sovjet Bedringen i forholdet mellom USA og Sovjetunionen fører til Økt samarbeid om miljøvern. Bade ledelsen og miljøbevegel sen i Sovjet ønsker hjelp fra USA. Sovjetiske miljøvernere har bedt amerikanske frender om støtte i kampen for i stoppe en damuthvgging i en dali Sibir. Lederen for en av Sovjets stør ste miljøorganisasjoner ønsker seg en kampanje med brev om saken til Gorbatsjov og andre sovjetiske ledere. Dette ble lagt fram pa et møte i en sarn arheidskomite for miljøvernere i Sovjet og USA. melder det amerikanske nyhetsbvrflet AP. Den sovjetiske ledelsen mot tar ogsa støtte i miljøarbeiclet fra USA. To amerikanske forskningsinstitutter gir sovjetledelsen rfld om energiøkono misering. Gorbatsjov vil ha ny, grønn moral Mikhail Gorhatsjov vil ha en internasjonal standard for mil jøetikk. forpliktende for alle stater. som inneholder et kri teriesett for en sivilisert hold ning til naturen. Ciorhatsjov kom med denne oppfordringen pa et stort møte i Moskva. skriver New Scien tist. Gorbatsjov mener at FNs globaiemiljø og utviklingskon feranse i Brasil 1992 bør formu lere en slik standard. Konfe ransen i 1992 bør legge fram et globalt program for miljøheva ring, fremme forslag for rasjo nell bruk av naturressurser, in kludert bestemmelser for å be skytte klimaet, verne om plante og dyreliv, og opprett holde det hiologiske mangfold. mener Gorbatsjov. Global vaimmangel I løpet av 90-arene kan vi opp leve konstant vannmangel i store deler av verden. Dette blir hevdet i en rapport som har mottat Økonomisk støtte fra FN, melder nyhetshyraet AT>..<< I rapporten blir det hevdet at endringen i klimaet vil føre til nye mønstre for nedbør og vannveier i flere tiflr framover. Det blir papekt at dette kanf re til vannmangel i flere omra der. Særlig utsatt er Nord- Kina, deler av India og Midt Østen, Nord-Afrika, Mexico og vestre omrader i USA. Rapporten peker ogsa pa andre arsaker til vannmangel. som overforbruk av grunnvan net og darlig vedlikehold av vannreservoarer. I tillegg kom mer den enorme hefolknings økningen i den tredje verden som en viktig flrsak til vannmangel. Stor vannmangel vil igjen gjøre det vanskelig å dyr ke nok mat til den økende be folkningen. En verden med åndenød Å puste inn luften i Bomhay er like farlig som å røyke 10 siga retter om dagen, i følge en rap port fra Worldwatch Institute. Rapporten viser at en femte del av verdens befolkning pus ter i luft, der forurensingsinn holdet overskrider standardene for luftkvalitet fastsatt av Ver dens Helseorganisasjon. En hel generasjon barn i Mexico kan ha blitt intellektuelt hemmet av blyforgiftning. forteller rap porten. I Europa viser mer enn 35 % av skogen tegn til forurensings skader. Rapporten lister opp viktige gasser i forurensnings sammenheng: monoksid (kull os). svoveldioksid, hydrokar honer og ozongass pa bakke nivfl. Skjedd siden sist Landbruks kampanje får hard kritikk Bondelagets leder. Kare Syr stad, og generalsekretæren i Norges Naturvernforbund. Jørn Siljeholm, retter flengen de kritikk mot Landbruksde partementets «Miljø i fokus» kampanje. Vi trenger tette gjødsels porter. ikke flere PC er og fine brosjyrer. Tiden for holdnings kampanjer er over. Nu ma vi fa konkrete tiltak mot miljøpro blemene. sier Syrstad til Natio nen. Naturvernforbundets Jørn Siljeholm etterlyser ogsa mairettet handling i kampanjen. Kampanjen har lykkes i fl dri e propag:mda for miljø vernministcren. men den svik ter fullstendig hvis malet virke lig er miljøvern, sier han. Sil jeholm mener videre at kam panjen kan ise seg a bli en bremsekloss for handling, fordi den kun oppfordrer til mer prat. I-landene må betale I landene ma finansiere miljø tiltak for fl forhindre videre nedbrvting av ozonlaget. me ner miljøvernminister Kristin I lille Valla. Kristin Hille Valla deltok ny lig pa FNs miljøorganisasjons (UNEPs) møte i Nairobi, sam men med miljøvernministre fra 16 land. Pa dette møtet ble det blant annet diskutert finansie ringstiltak for fl gjennomføre glohale miljøavtaler. «Montreal-protokollen» er en internasjonal avtale for a re d usere ozonødeleggende KFK utslipp. I denne sammenheng mener miljøvernministeren at det er I-landenes forpliktelse fl bidra med ressurser og tekno logi. I-landenes vilje til fl betale vil ogsa Li betydning for arbei det med å oppna global opp slutning om klima avtaler i framtiden. mener Hille Valla. Sivilarbeidere som miljøsoldater Justisdepartementet er positivt innstilt til okt bruk av sivilar heidere til miljoarbeid, skriver Vart Land. St: Itens Foru rensi ngsti Isyn (SFT) og miljø ern-organisa sjonene kan fa flere si ilarhei dere til miljø orienterte oppga ver. 1=11 gruppe sis ilarheidere hen endte seg til justisminister Else I3ugge Fougner for jul. med forslag om at 500 sivilar heidere arlig skal :ivtjene den sivile verueplikten innen miljøarbeid. Forslaget fikk positi\ re spons. men Justisdepartemen tet vil ikke :ivse det antall sivil arbeidere til miljoverntjeneste gruppen ønsket. Norske miljoorganisasjoner har samtidig krevd at 1/6 :i forsvarsutgittene fjernes fra Forsvarsbudsjettet og øremer kes miljøvern. Amputert Nordsjø-avtale Nordsjøavtalen forplikter Nor ge til en halvering a < n:erings saltutslippene i s:irbare omra der. Statens F orurensningstil syn (SF f) gar mi ut med et forslag som begrenser omradet til fl gjelde kvststrekningen fra svenskegrensen til Jomfruland. Opprinnelig skulle avtalen gjelde fra svenskegrensen til Rogaland.SFTs omdefinering av hva som er sarhare omra der, fører til at Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder vil falle utenfor plan omradet. Resultatet blir en drastisk kost nadsreduksjon. SF1 begrunner forslaget ved at utslipp fra Ag der-fylkene kun gir lokal for urensning. Forslaget har møtt kritikk fra miljøhold. Tvilen om ska deomfang ma komme naturen til gode. og utslippsreduksjone ne er høyst nødvendige ogsa i lokalt perspektiv. he der mil jøvernere. Metan fra fyffinger En forskningsrapport utført :i < ingeniørfirmaet Norsk Energi. viser at :ivgassingen :i metan fra søppelfvllinger har et be traktelig stprre omfang enn an tatt. Metangass bidrar sterkt til drivhuseffekten. Årlig dumper vi 1.5 millioner tonn søppel mesteparten or ganisk Rfall. Under riedhryt ningen av hvert tonn :is produseres rundt 200 klibikk meter gass. hs orav 60 prosent er metangass. Fortsetter vi dumpe like mye avfall vil sop pelfyllingene i nær framtid avgi 180 millioner kubikkmeter mc tan i aret, heter det i rappor ten, som ble kjent da Natur verniorbundet gikk ut i VCi. Metangassen fr:l sttppelfvl lingene vil bli en større klimatrussel enn hele hilparken. For i forhindre en slik utvikling ma det satses p:i kildesortering, re sirkulering og gjenhruk. Slik kan søpla ogsa bli en verdifull energiressurs. NOR-SEKK AIS VI KAN KILDESORTERINc3 MILJØSTANDARDER NORGES. STANDARDISERINGS FORBUND Hoqdhnuqson 31 Oslo 3 TO. (02) ARKITEKT OLA NATVIG WESSELSGT. 4, 0165 OSLO 1 TLF. (02)

3 Ciolf Det Med Vi Vi GJØR SOM OSS STØ1T NATURVERNFORBUNDET VI STØTTER GJERNE NORGES NATURVERNFORBUND! H&J COMMUNICATIONS MANAGEMENTS AIS Drammensvn. 49, 0271 Oslo 2 TIf. (02) HAFSLUND METALL Sarpsborg Metaller for verdens markedet valutainntekter for Norge XHALVOBSEN KABLSBOBG HÅNDVERKS AVDELINGEN SARPSBORG SAGATUNVN. 3, BOKS 1133, VALASKJOLD SARPSBORG Til: (09) Teietax (09) HYDROGASS A/S PB 23 Haugenstua, 0915 Oslo 9 TIf. (02) GN HAUG PB 5166 Majorstua, 0302 Oslo 3 TIf. (02) Norges Hypotekinstitutt AIS PB 38, 5032 Minde TIf. (05) Av ANDERS GJESVIK Ut av Hururn-taka har det kommet tre tall-sett om de mc teorologiske forholdene. Først kom tallene i Stortinesmelding 43, som førte til Hururn-vedta ket. Disse tallene tilsa at vær forholdene bare vil hindre noen fa prosent av flyene i ä lande. I fjor host ble det lagt fram nye tall, som tydet pa at været vile hindre over 10 pro Av GUNNAR BOLSTAD Etter mange ars kamp for a berge Maridalen fra golfentusi astenes jerngrep. ser Ree mi en endelig mulighet til en lykkelig utgang pa saken. er en glimrende sport. men hanene m ikke anlegges i internasjonalt verneverdige kulturlandskaper. Fornebu kan bli en fantastisk golfbane. og et forgrønningstiltak av slike di mensjoner ville nok vekke in ternasjonal oppsikt, mener Ree. eneste som behøves er jo a fjerne asfalten. tvile pa litt kunstig topografi og dyrke til med gress og husker. Hurum-tåka er bekreftet I forrige uke ble de siste tallene for tilgjengeligheten for flyplassen på Hurum lagt fram. Tallene bekreftet at tilgjengeligheten for landinger er klart dårligere enn antatt da Hurum-flyplassen ble vedtatt i Stortinget. sent av landingene. Det ga Ar beiderpartiet en kjærkommen anledning til a tvile pi om Hu rum var stedet for den nye ho sedflvplassen og Huruni ble en av flere snuhletrader partiet overlot den borgerlige regjerin gen. Tallene som ble lagt fram i forrige uke er en kontroll av tallene fra i høst, og de bekref ter at høstens tall er holdbare. Dermed er det fastslatt at en flyplass pi Hurum stadig vil...og Viggo Ree følger opp: Bygg golfbane på Fornebu! Alle fasiliteter Ree papeker ogsa at en eventu elt ny golfbane allerede har til gang pi alle nødvendige fasili teter. Klubbhuset star jo der allerede. og vil bli et av de vp perste i verden med flere res tauranter, ekspansive toalet tanleggog en diger utsiktspa viljong. Golfsporten hevder selv at en rekke viktige mc ringslivsavtaler blir fattet pa golfhanen og Fornebu ligger i meget kort avstand fra mc ringslivssentraene i landets ho ve dstad. Golfby nr. I Viggo Ree mener at Maridalen ni er reddet en gang for alle. matte avvise fly pa grunn av darhge værforhold. Sammen med de ferske talle ne ble det lagt fram paralelle tall fra andre store flyplasser i Nord-Europa. Hurum kommer klart darligst ut. Reaksjonene etter de siste tketallene tyder alle pa at Hurum-prosjektet ni vil ga over i historien som et av Norges aller dvreste svsselset tingstiltak. Tilbake sitter politi kerne med Fornebu og Garder moen mi som før. Flyplassen på Fornebu bør bli nytt riksanlegg for golfsporten, sier naturvernforkjemperen Viggo Ree til N&M Bulletin. Den nye vendingen i hovedflyplassaken legger alt til rette for å slå flere fluer i ett smekk: En moderat opprusting av Gardermoen, et moderne golfanlegg på Fornebu og et reelt vern av kulturlandskapet i Maridalen. særlig etter at ogsa to grunnei ere i Strkedalen har vist inter esse for å anlegge to nye 18- hulls golfbaner pa sine eien dommer. Fornebu som et inter nasjonalt utstillingsvindu for golfsporten vil Oslo kunne framsta som verdens golfby nummer én. Avstanden mel lom Sørkedalen og Fornebu er jo heller ikke uoverkommelig, og begge steder ligger jo til overmal utenfor bomringen. avslutter en fornøyd naturver ner tonn bensindamp SFT stiller ingen krav På veien fra depotet til bilcicrens bensintank fordamper 3 av 1000 liter bensin rett ut i lufta. En av disse literne fordamper rett ved den som fyller bensin. Ilensindampen virker kreftfremkallende, og den skader skog og avlinger. Innen 1992 skal Sverige ha redusert bensindamputslippene med 80 prosent. Statens Forurensningstilsyn stiller ingen krav til reduksjon av de norske utslippene. A ANDERS (;JESVIK Innen to är skal alle Statoils bensinstasjoner i Sverige ha ut styr som reduserer utslippene fra pumpene drastisk, men sel skapet har ingen tilsvarende planer for de norske stasjone ne. Bensinen blir lastet om tre ganger før den ender i bensintanken. Først fra oljeselskapets depot til tankbilen. si fra tankbilen til bensinstasjonen. og til slutt fra bensinpumpa til hen sintanken. Ved hver av omlast ningene går en liter rett ut i luf ta. I Sverige utgjør dette tonn bensindamp arlig. i Norge litt under halvparten. Bensin dampen inneholder hydrokar boner som virker kreftfremkal lende, og skader skog og avl inger. Svensk protest N vil hverken myndighetene eller kundene i Sverige fortset te a godta bensinutslippene. og oljeselskapene gir etter for presset. Hele hensintranspor ten skal skje i lukkede syste mer. Tatikbiler og bensinsta Mïlet for utvalgets arbeid er å bedre kommunikasjonsnettet og minske utslippene av for brenningsgasser. Utvalget skal samarbeide med kollektivsel sjoner blir bygd om, og det blir oppført 15 gjenvinningsanlegg spredd over hele Sverige. Fyl lepistolen ved bensinstasjonen blir utstyrt med en gummikra ge som sørger for at bensin dampen blir sugd tilbake til pumpa. Tilsammen vil tiltakene re dusere hensinutslippene med 80 prosent innen og koste oljeselskapene omlag 1.5 milli arder kroner. Opinionen vant Generalsekretær Tommy Nor din i bransjeforeningen Sven ska Petroleumsinstitutet, sier at oljeselskapene mmte gjøre noe ni. kan ikke kjempe i mot opinionen. Kundene sier at de vil ha lukkede systemer. og vi sier 0K, sier Nordin til N&M I3ulle ti n. Det svenske forurensnings tilsynet legger fram forskrifter for bensintransporten til viren. men oljeselskapene har alle rede begynt i innføre tiltak mot utslippene frivillig. Transportplan for Oslo og Akershus skapene i omradet. Denne for men for transportplanarbeid er satt i gang i ti byregioner i Nor ge. Oslo og Akershus har kom met sent i gang med arbeidet. Norsk unnfallenhet I Norge slippes det ut i underkant av tonn bensin damp arlig. Gjenvinninsanleg get for bensin pa Sjursøya i Oslo er det eneste i landet. An legget er drevet a Norol i sam arbeid med Shell og Esso. Fun gerende informasjonssjef i det Statoil-eide selskapet Nord. Per Wangen, sier at selskapet vil satse pa å hygge flere gjen vinningsanlegg. og a redusere utslippene fram til bensinsta sjonen. Men det foreligger ingen planer om i redusere ut slippene fra bensinpunipene. har inntrykk av at man ge kunder mener at et system med gummikrage pa hensinpis tolen blir for vanskelig å bruke. sier Wangen til N&M Bulletin. Statens forurensningstilsyn holder pa med en større vurde ring av kilder til hydrokarbo nutslipp. der bensindamp er en av flere. Det er foreløpig ikke besluttet å kreve tiltak mot bensinutslippene. I dag stilles det ingen krav til oljeselskape nes bensintransport. Det er nedsatt et politisk utvalg med medlemmer fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som skal vurdere transport sett i forhold til miljø og arealbruk i Oslo-området. men haper t være ferdig innen tidsfristen som er satt til som meren Borgestad 0 00R1LSTOD FABRIKKER SS 3900 I OIlS(IIUNN Moller-gruppen AS GVA Gøtaverken Arendal Norge WS S,,,III0ks0u0o 22 P0,,,,, (02) N 1222 HOVIK FGKUS Bank AkeLarson AS 0 TVOKS 5 KOY N N-0212 OSLO 2 mhiicn oiotric :1 I. II I 1 027/ Ull if, I I 0,1 (( V I 4 -i I -- V. 5 -.,

4 Det For Med Fiskeridepartementet Fiskeridepartementet 0 ORKlA BORREGAARD DYNO ARTHuR H. MATHIEsEN G,es W,.,1, i, plass 4, N Dl OsI,s I T[, lw, Tele, norsuifid h PETERs0N AS A/S DENOFA OG LILLEBORG FABRIKER,YRHE5BIL. V/7RRR3Ç , llrnlwrl 100, Püsthoks 83,38 i). 05,111 I I=FR T4 1J 80 Av GUNNAR BOLSTAL) Etter ombyggingen av verket i Mosjøen kommer Elkem til øke produksjonsvolurnet av aluminium til tonn i aret. PA tross av at verket kommer til ä redusere utslippe ne av PAFI og fluor, er god kjennelsen av økte S02-utslipp blitt møtt med skepsis pa flere hold. Frykt for fisk l3ade Nordland fylkesfiskarlag og helseradet i Vefsn kommu ne finner det vanskelig å aksep tere Økte utslipp. Fylkesfiskar laget papeker at deler av Vefsnijorden inntil 4-5 kilorne Av GUNNAR BOLSTAD Ifølge lederen for forsknings prosjektet ved den tekniske høvskolen i Lund. er arsaken til utslippene at de mekaniske rensefiltrene tetter seg med jevne mellomrom. Tannlegcne velger minste motstands vei og skvller simpelthen filteret i vas ken. Ogsa i Stockholm blir det borte store mengder kvikksølv som skulle vært levert ved en oppsamli ngssentral, trolig om kring 120 kilo. Dersom filter systemet hadde fungert per fekt, skulle man ha fanget opp nær 95 prosent av det kvikksøl SFT godtar økte svovelutslipp Elkem Aluminium har fått tillatelse til å øke utslippene av svoveldioksid (S02) fra verket i Mosjøen med 60 prosent fra Naturvernforbundet tar skarp avstand fra den nye utslippstlllatelsen og påklager Statens Forurensingstilsyns vedtak. ter fra Mosjøen har stor mc ringsmessig betydning, og laget aksepterer ikke økte foruten singer av Vefsntjorden som kan føre til reduserte fiskemu ligheter. Planteskader Undersøkelser viser at foruren singsnivaene av S02 og fluor i de aller nærmeste omgivelsene er høye nok til at de kan forars ake planteskader, og det er malt høye konsentrasjoner av PAH i hlaskjcll og sedimenter i Vefsnfjorden. Omhyggingen vil føre til at utslippet av PAH. fluor og par tikulært materiale til Vefsnfjor den vil reduseres betraktelig. vet som tannlegene fjerner fra folks tenner. Plast istedet De svenske tannlegenes kvikk solvt orhruk har sunket sterkt de siste arene, og er na nede i tre tonn i aret. Arsaken er at folk flest er urolige for kvikk solvforgif tning ved bruk av amalgani i plonfilene og heller ønsker a benytte plast. I Norge er tannlegene en av de store utslippskildene av kvikksølv, opplyser Anne Margit Bull i Statens foruren singstilsyn. Imidlertid vil utslipp av S02 til luft øke fra 50 kg/time i 1985 til 80 kg/time i hvilket vil si en Økning på 60 prosent. Påklager vedtaket er lett å begrense utslip pene av S02 selv ved økt pro duksjon. sier miljøfaglig radgi vcr Hans Fauske i Naturvernforbundet. Han mener at SFTs vedtak gir et helt galt politisk signal til næringslivet. Han pa peker ogsa at økt produksjon vil føre til økt kraftforbruk. N aturvernforbundet vil pakla ge vedtaket om økte S02-utslipp til SFT. Kvikksolvfiltre virker ikke To svenske undersøkelser viser at store mengder kvikksølv fra tannlegekontorene er på avveier. Resultatene er oppsiktsvekkende, ikke minst fordi svenske tannleger er pålagt strenge regler for oppsamling og innlevering av kvikksølv. Beklagelig reduksjon Tannlegekontorene star for et utslipp på 0.9 tonn i aret. mens industriutslippene tilsvarer 0.27 tonn. Totalt forbruker norske tannleger omlag 1.8 tonn kvikksølv i aret. men ogsa her i landet er volumet synken de: Beklagelig, mener man ved Norges Tannlegehovskole. De hevder at alternatiene ikke er gode nok. SFT vurderer na å innføre oppsamlingssystemer for tann legekvikksølv i Norge ogsa. Det kan ogsa bli aktuelt a inn føre et avgiftssvstem for bruk av kvikksølv i tannfyllinger. opplyser Anne-Margit Bull. Naturvernforbundet: Frykter gen-kaos Hvis næringsinteressdne i Landbruks- og Fiskeridepartementet får kontrollen med utsetting av genmodifiserte organismer, risikerer vi det reneste gen-kaos i norsk natur. Dette sier generalsekretær Jørn Siljeholm i Naturvernforbundet til N&M Hulletin. Av JON BJARTNES Regjeringens utredning om bioteknologi har vært ute til høring. Na lages stortingsmel dingen om saken. Den blir lagt fram i løpet av varsesjonen. Naturvernforbundet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at Norge må ha en generelt streng holdning til genteknologi. Kontroll oss er det en spesielt vik tig sak hvem som far kontrol len med utsetting av genmodi fiserte organismer. En slik or ganisnle kan grovt sett sam menlignes med en ny art eller underart. og det er uhyre 5iktig at det føres streng kontroll med hva som slippes ut i naturen. Av GUNNAR BOLSTAD Statistisk Sentralbvra arheider ogsa med å kostnadsheregne or store okonomiske ressur ser som kan frigjøres til andre tormal dersom veitratikken, og utslippene fra den, reduseres. Det foreligger enna ikke kon krete tall. men etter det N&M Bulletin erfarer, snakker man ogsa her om betydelige beløp i milliirdklassen. I publikasjonen «økonomisk Et lite feiltrinn kan gi store ringvirkninger, og skape uba lanse i Økosystemet pa ube stemt tid. sier Jørn Siljcholm. Han viser til hvordan rømt oppdrettslaks akkurat nu truer de naturlige bestandene i flere norske lakseelver. Næringsinteresser et slikt risikoniva stoler vi ikke på næringsinteressene i Landbruks- og Fiskerideparte mentet. Miljøverndepartemen tet må få ansvaret, sier Silje holm. Han mener hade Landbruks og Fiskeridepartementets folk har bevist at de ikke skjønner seg særlig pa økologi. er verst. Det har jo bevist i en arutsyn,> framhever SSB at aktu elle utslippsrestriksjoner bestar i a fordyre olje- og bensinfor bruk. I den grad tiltakene far konsekvenser for omfanget av veitrafikken, kan samfunnet nyte godt iv fordeler ved færre ulykker, mindre trafikkork og redusert veislitasje. Ifølge SSB har kostnadene for andre aspekter ved eitra fikken steget i tidsrommet : For trafikkuhkker(1,3 milliarder). tramkommelighet rekke at det ikke engang for star nok til å holde liv i sin egen næring, sier han. Under administrasjon har in stitusjonalisert innside-handel, slik vi ser det i Reguleringsra det for fiskeriene og i Den norsk-sovjetiske fiskerikommi sjon. Det har i tur og orden sørget for rasering av lodde-. silde- og torskestammene i Ba rentshavet. Vi risikerer full stendig genetisk kaos, hvis de samme folkene som rått har ig norert forskere og miljøverne re skal styre utsetting av nye J arter. Strengt tatt burde hele (lepartementet ært satt under administrasjon allerede. sier Siljeholm. Statistisk Sentralbyrå: NOx gir dyre helseskader Årlige kostnader ved helseskader fra utslipp av nitrogenoksider (NOx) er anslått til å være 4,9 milliarder høyere i 1987 enn i 1980, går det fram av ferske beregninger som Statistisk Sentralbyrå (SSB) legger fram denne uka. økningen i NOx-utslipp og omfanget av disse kostnadene har sammenheng med den sterke veksten i biltrafikken, fastslår SSB. (1.4). veislitasje (1.7) og for trafikkstoy (en milliard). SSI3 papeker at arlige helse kostnuider fra utslipp av svovel dioksid (S02) har gatt ned med en milliard fra 1980 til 1967, men understreker at heregnin gene ikke omfatter alle kjente skade irkninger ved utslipp av lossile brensler. For eksempel er ikke kostnadene ved helseskader av ozon inkludert. KOLTEK A.S i. Standard STORE8RAND Storebrand Kredjlltorsrkrrng A S Mellesentraien Mobil 0 STATOIL BYKLE KOMMUNE flgjensidige 6 7

5 De For Ekstra Organisk 8 NSB OVAKO STÅL A/S PAUS & PAUS A/S OSLO BERGEN KJOPEKORT Har du spørsmål om kreft? OElmatica a/s MiIjoindustri a.s Et Aker se skap Posiboks 1386 Vika 0114 Oslo Av JON IIJARTNES Økonomikonferansen fant sted bare en uke etter rniljøvernmi nister Kristin Hule Vallas mye omtalte pressekonferanse. der hun møtte massiv kritikk fra miljøbevegelsen. Likevel var kritikken allerede godt kjent blant konferansedeltakerne, forteller Gunnar Alhum. Det er tydelig at norsk mil jøhcvegelse er blitt interessant internasjonalt. særlig etter NUs kritikk mot Gro 1-larleni Brundtland for et snaut ar siden. Na hadde alle hprt om konflikten med den nye miljø vernministeren. sier Album. Av JON BJARTNES De nordiske bondeorganisasjo nene foreslo overfor Nordisk Rid i gjøre Norge, Sverige og Finland til ett forvaltningsom ride for store rovdyr. Forslaget gikk ut pa at Norge skulle ha hovedansvar for jerv. Sverige for hjørn og Finland for ulv. Bondeorganisasjonene inn rømmet mer eller mindre apent at planen for eksempel ville be ty at Norge ikke skulle ha en Natur og Ungdom-leder etter USA-mote: Norge følges med argusøyne Daglig leder Gunnar Album i Natur og Ungdom er akkurat kommet hjem fra en stor konferanse om miljø og økonomi i Washington. Det er ingen tvil om at Norge følges med argusøyne av det internasjonale miljø-etablissementet, sier han til N&M Bulletin. Overraskende valg fleste hadde foreløpig bare registrert kritikken. Men enkelte gikk lenger: De sa de var forbauset oer at den nye regjeringen hadde satt inn en person med så liten politisk er faring i en sa viktig jobb. for teller Album. Konferansen i Washington var et ledd i Uforberedelsene til miljø-toppmøtet i l3ergen i mai. Bergen-møtet ser ut til å bli mindre viktig enn det bur de, ifølge Gunnar Alhum. Kritikk av Norge det første trenerer USA forberedelsene til møtet sa godt det kan. Bush-adrninistra sjon ønsker ikke nye skatter og avgifter, selv oni dc er begrun net av miljohensyn. USA god tar heller ikke Brundtlandkom misjonens rapport som en opp skrift for handling. For det andre møter Norge Rovdyrplan i botta egen. levedyktig ulestamme, Forslaget møtte massiv kritikk fra miljobcvegelsen i hele Nor den. orrige uke ble det altsa avvist i Nordisk Rads juridiske utvalg. Det har aldri skjedd at Nordisk Rd har vedtatt noe som er avvist i jus-utalget. skriver Nationen. Thor Midteng i Naturvernforbundet mener avslaget er gledelig, og en seier for miljø he egelsen. gledelig er det at Landbruksdepartementet tok kritikk fordi vi har tatt pa oss en sa stor oppgave. Viktige folk sier apent at Norge h er ken har personlige, finansielle, politiske eller faglige ressurser til a gjennomføre et sa digert arrangement. sier Gunnar Al burn. Største konferanse Miljø-toppmøtet i Bergen. el ler 1990-konferansen, som det ogsa kalles. blir den største miljøvernkontera nsen i Norge noen gang. Toppmøtet skal samle ministre fra alle land i Vest- og øst-europa. samt USA. Canada og Japan. Parallelt med ministerkonfe ransen i Bergen skal miljobeve gelsen arrangere flere ulike konferanser, det skal være forskerkongresser og utstillin ger. Det er gledelig at Nordisk Råds juridiske utvalg har avvist de nordiske bondeorganisasjonenes rovdyrplan, sier konsulent Thor Midteng i Naturvernforbundet til N&M Bulletin. sä klart avstand fra planen. Tradisjonelt har dette departe mentet talt næringsinteressenes sak. Derfor var det overras kende at Landbruksdeparte mentet tok krystallklart og mo dig avstand fra planen mye klarere enn hva Miljøvernde partementet gjorde. sier Mid teng. Han understreker at Di rektoratet for Naturforvaltning heller ikke levnet noen tvil om h or statens tagekspertise sto i saken. 8 EBb Hydro bruker asbest i PVC-produksjon Norsk Hydro benytter asbest for i framstille klorgass, som brukes i produksjonen av det miljøfarlige plaststoffet PVC. Av JON BJARTNES Asbesten brukes i siikalte dia fragmaceller. som benyttes i en elektrolytisk prosess i klorfa brikken pa Rafnes. Cellene er lukkede. og asbest-malinger i lufta i fabrikken viser at kon sentrasjonen av den kreftfrem kallende asbesten ikke over skrider de normer som gjelder. Alternativer Likevel har Arbeidstilsynet pi lagt F{ydro å finne alternative materialer til asbesten. Alter nativene finnes: Klorgass kan produseres ved hjelp av kvikk sølv noe som miljømessig er helt uakseptabelt og ved hjelp av en syritetisk plastmem bran. Hydro planlegger nà for- A JON IIJARTNFS N aturvernforbundet har fatt i oppdrag av internasjonal miljø bevegelseforesla de frivillige organisasjonenes hovedtemaer foran miljø-toppmøtet i Bergen i mai. Na ser det ut til at klor boikott blir miljøbevegclsens fiaggsak. Farlig fellesnevner klor er den farlige fellesnevneren som gar igjen i alt for mange miljøskadelige stoffer. Dioksiner, KFK («tre on»). PCB. DDT alle disse stoffene. er organiske klorfor bindelser. Stoffgruppen truer søksdrift med alternative, as bestfrie materialer i to av klor fabrikkens 92 celler. glir det fram av bedriftens miljørap port. Klorert plast All klor som produseres pa Rafnes brukes i l[ydros PVC produksjon. PVC-plast er blant stoffene som na risikerer t mø te en verdensomspennende boikott-aksjon fra miljøheve gelsen. Det er klorholdige stoffer som skaper de viktigste miljøproblemene knyttet til PVC produksjon. Som andre plaststoffer lages PVC av olje. men til forskjell fra annen plast tilsetter man klor pa alle trinn i produksjonsprossen. Det går mot klor-boikott ozonlagget. skaper drivhuset fekt og inneholder en rekke stoffer som er alvorlige miljøgifter. Det unike er at denne stoffgruppen alltid er mennes keskapt den forekommer ikke naturlig. Dermed har vi sjansen til a eliminere utslippe ne helt, simpelthen ved å slutte i lage slike stoffer. Men myn dighetene nøler, derfor er en boikott naturlig, sier general sekretær Jørn Siljeholm i Na turvernforhundet til N&M Bul letin. Suksess I Skandinavia har hoikott-ak sjoner mot klorbleket papir hatt stort gjennomslag. Klor Over konsesjonen Et av de mest miljofarlige bi produktene ved PVC-produk sjon er etylen diklorid (EDC). EDC er i seg selv kreftremkal lende. Stoffet opptrer dessuten i en slags tjære. som i tillegg in neholder dioksin- og PCB-hg nende stoffer. Disse organiske klorforhindelsene er gittige. kreftfremkallende, tungt ned brytbare og har evnen til å samle seg oppover i nærings kjedene. Hvert ar siden 1984 med unntak av 1987 har Hydros utslipp av EDC til vann oversteget - konsesjonsgrensene (Tallene for 19S) er enna ikke klare). Tildels har utslippene vært flere ganger høyere enn konsesjonen. Det ser nå ut til at den internasjonale miljøbevegelsen vil satse på en omfattende boikott av organisk klor. PVC-plast, KFK-gasser (s<freon>) og klorbleket papir står Øverst på svartelista. utslippenen fra papirindustrien krabber stadig nedover, etter at forbrukerne har fatt infor masjon om miljoeffektene av klorbleking og tilbud om al ternative produkter..ivil Sil jeholm eksportere suksessen. Klorbleket papir blir ett av malene for boikott-aksjonen. Trolig vil vi satse pa a plukke ut de ti-femten stoffene som komhinerer stor miljøfare med å kunne rammes av en forbru ker-hoikott, sier han. Høyt pa lista star. foruten papir. stoffer som PVC-plast i alle former. klorholdige løs ningsmidler som trikloretan. karbontetraklorid og kloro form. KFK-gasser og alle bro merte gasser. FISKEMATCENTRALEN NERA saoo Li>i, COmmun,c.Iions Com,nun,Cat,o.,s EIecI,on,c. ER Ct3RPCRATION.MEP,lfltH GI flsi fl 811GW> RGVEI! 1:1 Sea ro <i.. JfieR c e 35) 23 9 >3, To-e, 4C 8>6 sea a fl ,,, Te er, 0>,

6 Halvparten Etterspørselen De. %IOT.TZALiT,,NK1UI)I DI4I ea Records as ÆLLE50414 IS Sp irb nk si; tt vntri 0. R S. K /$/1a 1rJcer Hemmelig Ford-rapport: Vi ma ta konsekvensen av at miljøproblemene er i ferd med å bli hilindustriens største pro blem. heter det i rapporten Som Financial Times har tatt tak i. av Europas ut slipp kommer fra bilene. Disse utslippene Øker drivhuseftek ten og ødelegger ozon-laget. I tillegg proppes byer og motorveier igjen av biler og forurens ning. Vi kan ikke lenger løpe fra (lette ansvaret, heter det i rapporten som er utarbeidet av en gruppe forskere ved Fords hovedkontor i USA. Miljøkrav endrer bilindustrien Miljøproblemene vil endre bilindustrien radikalt og presse fram nye og miljøvennlige biltyper. I)et går fram av en hemmelig rapport som Ford-konsernet har utarbeidet. Av ODDVAR LINI) som det svinrier hen! På tross av sviktende fiskeressursser og problemer på alle kanter prøver Nordland fylkeskommune med ukueliglivsmot og vilje å skape et samfunn i Nordland det er verdt å leve i. Det er i slike tider man ser tilbake for å vurdere hva som er oppnådd og så retter blikket fremover mot nye mål. Nordland fylkeskommune gratulerer Norges Natur vern forbund med sine 75 års gode resultater og ser optimistisk mot en balansert fremtid. NORDLANDj FYLKESKOMMUNE Nye biler I rapporten star det at de nye miljøkravene. som blant annet Los Angeles har innført, vil presse fram nye og mer miljøvennlige biler. Det gjelder bade bilens stprrelse. form, materialer og dristoff. Utik lingskostnadene er allerede sky høye og vil bli enda større. Vi vil fa radikale endringer i hi lproduksjonen og markedet de neste 15 arene. heter det i rapporten. universitetet i Lund, og bilens utslipp a avgasser er bare en brøkdel av utslippet fra dagens biler. El i bakken Hybridhilen drives av en for brenningsmotor og en el-motor som skal overlappe hverandre. Den lille forbrenningsmotoren er sterk nok til a drive bilen framover i konstant fart pa flat mark, samtidig som den driver en generator som lader opp På tegnebrettet hatteriene i el-motoren. Ved torbikjøringer og i bakker kob En rekke nye hiltyper er pi les el-motoren inn. Det gir en tegnebrettet, og under utprø femdobling av i etlekten i noen ing. Drivstoffet kan variere fra metanol med en egen type katalvsator, til el-biler drevet med en ny type batterier. minutter, og tilsvarer omtrent effekten hos vanlige smabiler. El-motoren kobles ut nar eks tra-kraften er os erflødig. Ulike blandings arianter, En bil a denne typen vil hybrider. er ogsa under utvik med god margin tilfredsstille ling. En slik hybridbil prøves (le strenge utslippskravene som nå ut i Malmø i Sverige. Den er skal gjelde i Los Angeles fra laget a en gruppe forskere ed J1iVS 5:ÆF Nr. i i Norge TEXACO DET NORSKE METEOROLOGISKE INSTITUTT t Miljø-hjelp til Øst-Europa Det er satt ned et statssekretærutvalg som skal se på Norges forhold til øst- Europa, blant annet hva slags hjelp vi kan tilby for å løse miljøproblemene. Miljøverndepartementet forutsetter at denne hjelpen ikke skal gis på bekostning av miljøbistanden til u-landene. Av ANDERS GJESVIK Regjeringen håper at statssck retærutvalgets arbeid skal munne ut i en proposisjon til Stortinget i løpet av våren. Foreløpig er det et åpent spørs mål om penger til økt innsats i øst-europa stort sett skal overføres fra andre budsjetter, eller om det skal gis ekstra be vilgninger. Sannsynligvis blir dette en strid mellom Finans departementet og de andre fag- Av OI)DVAR LIND departementene som er repre sentert i utvalget. Miljøvernde partementet forutsetter at penger som i dag blir brukt til miljøinnsats i u-land ikke blir overført til øst-europa. Ekspedisjonssjef Jan Thompson i Miljøverndeparte mentet sier til N&M Bulletin at bistand i miljøarheidet kan be sta av bade ekspertise og øko nomisk støtte. midlene vi vil ha til rå dighet vil uansett være sma i forhold til de enorme behove USAs forbrukere blir gronnere Agrobusiness Flere av de store hutikk-kjede ne tilbyr miljøvennlige produk ter i alle sine utsalg. Raley-kje den, som har en omsetning på en milliard dollar. tester alle sine grønne produkter før de legges ut til salg. Resultatene offentliggjøres i store annon ser. Raley-kjedens testing be gynte i I dag utfører ti større butikk-kjeder samme type tester. Pollock Shea følger det miljøvennlige markedet pa pulsen. og tror det vil eksplodere i 90- årene. er langt større enn tilbudet. Tusenvis av butikker står i kø for å sikre seg miljøvennlige produkter. Det gjelder både organisk dyr kede grønnsaker og frukt, og en rekke andre varer. Bare en prosent av de amerikanske bøndene dyrker miljøvennlige produkter, men stadig flere satser på en omlegging av jord bruket, sier Shea. Hjelp fra Kina I California har flere store agrobusiness-selskaper henvendt seg til Kina for å få giftne for miljøhistand i øst-euro pa. Derfor ma vi hjelpe lande ne med å bugge opp deres egen evne til å løse miljøprobleme ne. Dette gjelder både miljø faglig kompetanse, introduk sjon av mer miljøvennlige pro duksjonsprosesser, og produksjon av renseutstyr. De fleste av landene vil ikke ha råd til å kjøpe miljøteknologi i stort omfang fra utlandet. sier Thompson. USA opplever nå et gjennombrudd for «grønne» produkter. Etterspørselen er enorm, og mange selskaper tjener gode penger, sier Cynthia Pollock Shea ved Worldwatch-Instituttet i Washington. frie bekjempningsmidler til jordbruket. Kinesiske bønder har brukt slike midler i mer enn tusen år. Flere av selskape ne tjener gode penger på denne handelen. I USA har Myeo gen. Ecogen og ( rop Genetics etter kort tid fått en omsetning på 40 millioner dollar. Samtidig forbys stadig flere kjemiske bekjempningsmidler. Dette vil true de flernasjonale selskapene som hvert år produ serer slike midler for 18 milliar der dollar. Takk for støften! LABORATORIUM A.S NIDAR BERGENE alltid no godt,! MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE petong ( J ) fbihitslilentdenj Vi stoffer Norges Naturvernforbund i kampen mot PVC. LC LORENTZEN CHARTERING AIS SHIPBROKERS Lilleakervn. 4, Oslo. Tif. (02) Â ISOLASJON MED EGENSKAPER SOM GJØR VALGET LETT... ADVOKATFIRMAET VISLIE, ØDEGAARD & KOLRUD Fritjot Nansens plass 6 ) MILJØVERN - ET HOVEDSATSNINGS OMRÅDE FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Å 10 11

7 Et Resultatene Dette Oslo lenge i arkiver Det er ikke nødvendigvis riktig at miljøvennlige papirtyper ikke holder seg i arkiver, viser en undersøkelse fra Papirindustriens Forskningsinstitutt (PFI). Av JON HJARTNES De mest miljøvennlige papirt pene har møtt sterk motstand blant annet fra Riksarkivet. fordi de angivelig skulle ha dar lig holdbarhet. Men klorble king er ikke noen nødvendig forutsetning for at et papir skal tale arkivcnng. Temperatur og p11 Viktigst for papirets holdbar het er ph en og lagringsbetin gelsene, ikke hvorvidt det er produsert ved hjelp av klor. gar det fram av PF1s undersøkelse. Et surt papir taler ikke lagrtng om det er aldri sa klorhieket. papir som skal lagres lenge ma være nøytralt limet. eventuelt tilført kalsiumkarbo nat for å Øke p1 I en. Dessuten ma lagringshetingelsenc være riktige: Papir trenger lav fuk tighet og lav temperatur, sier PFI-forsker Franeois Andre Abadie-Maumert til N&M Bulletin. Treholdig Tidligere er treholdig papirmasse trukket fram som lite gunstig for lagringsevnen. Det te er imidlertid ikke noe stort pproblem. ifølge PFI. viser at under passende tremstillings- og lag ringsbetingelser skulle trehol dig papir være, om ikke <per manent». sa iallefall ovarig» i flere hundre tr. skriver At a die-maumert i bladet PFI-nytt. han mener likevel at nar for eksempel kunstverk skal gjen gis pa papir. er det nødvendig ä bleke mccl klor. 1-{an under streker ogsa at man ikke er utlært pa (lette omradet, og at forsøkene med aldringsstabili tet vil fortsette i tiden fram over. Miljøpapir i staten betyr at Riksarkivet ma dempe sin motstand, og at det ma bli fritt fram for alle å bruke klorfritt papir. Her ma staten ga foran med et godt ek sempel. sier forbrukerkonsu lent Helene Bank i :iturvern forbundet til N&M Bulletin. Hun mener det er pa tide a palegge alle skoler. kommuner og diverse offentlige kontorer à ga over til kloriritt eller aller helst resirkulert papir. Skoledirektøren Oslo og Akershus arrangerer kurs i mil jø og media. Oslo kommune deltar med bare to lærere. Kurset har plass til 30 delta kere. Akershus deltar med 22 lærere. mens Oslo bare stiller mccl to lærere. kommune har ikke penger til å frikjøpe lærerne. Det vet lærerne, og derfor sø ker de ikke pa slike kurs. ser veilecler ved skolesjetens kon tor Uro Hexeberg DahI. ElektroVakuum Alt i skilt og lysreklame Ring i dag: tif. (02) s 1)554 OSLO I TLF 4 i» 4(1 BREV JA, jeg melder meg inn i Naturvern forbundet! Hovedmedlem kr. 200, Pensjonist kr, 100, Familiemedlem kr. 30,-. (får kke Natur & Miljø) Bedriftsmedlemsskap, minst kr , N avn/beci rift: Adresse: Postnr./sted: - Kan sendes uirankert Norge. Adressaten vii betale podoen. SVARSENDING Avtale nr /5 Pb. NORGES NATURVERNFORBUND 4 Grünerlokka postkontor 0505 OSLO 5 12

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN!

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer