Behandling av høringsuttalelser

Transkript

1 Dokument nr: 12/2 Revisjon: 1.0 Elektronisk pasientjournal (EPJ) standardisering Trinn 1: En fullgod erstatning for papirbaserte journalen Behandling av høringsuttalelser Sak: Dokumenttype: Dokumentstatus: Målgruppe: Tilgang: Prosjektadministrasjon Prosjektdokument Endelig Styringsgruppe, prosjektgruppe Åpen Historikk Revisjon Dato Forfatter Godkjent av Dato Grete Bach Torbjørn Nystadnes Opprettet dato: Sist endret: Arkivreferanse: EPJ Filnavn: EPJhøringssvar-kom-v1.doc

2 Side 2 av98 Innhold Innledning Sammendrag Generelle kommentarer Buskerud fylkeskommune Buskerud sentralsykehus, administrasjonen Buskerud sentralsykehus, Psykiatrisk klinikk, Drammen psyk.senter Datatilsynet Den norske jordmorforening Den norske lægeforening Dips as EDB Infomedica as Folkehelsa Fylkeslegen i Akershus Fylkeslegen i Buskerud Fylkeslegen i Hedmark Fylkeslegen i Møre og Romsdal Fylkeslegen i Nordland Fylkeslegen i Oppland Fylkeslegen i Oslo Fylkeslegen i Rogaland Fylkeslegen i Sogn og Fjordane Fylkessjukehuset Kristiansund N HIT (Helsevesenets IT leverandørforum) Infodoc as Kommunalt arkivfaglig forum Kommunenes sentralforbund Longyearbyen sykehus Lovisenberg Diakonale sykehus as Medakis-arbedsgruppe (Felles uttalelse fra fire regionsykehus) Medisinsk fødselsregister NITO, bioingeniørerfaglig institutt (BFI) Norges apotekerforening Norsk arkivråd Norsk ergoterapeutforbund... 28

3 Side 3 av Norske fysioterapeuters forbund Norsk Helse- og Sosialforbund Norsk Kiropraktikerforening Norsk Kommuneforbund Norsk sykepleierforbund Norske sykehusfarmasøyters forening Orkdal Sanitetsforenings sykehus Oslo Byarkiv Oslo Kommune, Byrådsavdeling for helse og sykehus Profdoc Regionsykehuset i Trondheim Rogaland Fylkeskommune Riksarkivaren Rikstrygdeverket Sarpsborg kommune Siemens Sentralsjukehuset i Hedmark Statens helsetilsyn Telemark sentralsjukehus Tromsø fylkeskommune, Helse- og sosialetaten Vest-Agder sentralsykehus SHD s spørsmål til høringsinstansene: Er den beskrivelsesform som er valgt entydig nok til å kunne danne grunnlag for implementering? Medfører dette standardutkastet spesielle problemer i forhold til nåværende elektroniske journalsystemer og den utviklingsstrategi som er lagt til grunn for disse Gitt at denne standarden blir gjort gjeldende fra 1. januar Når vil i så fall leverandøren tidligst kunne ha klar en ny versjon av sitt EPJ-system som fyller standardens minimumskrav? Er det behov for en slik grunnleggende standard for elektroniske pasientjournaler? Er det noe mer som burde tas med i denne standarden? Er det noe i dette utkastet som burde utgå fra standarden? Kommentarer til de enkelte kapitler Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Introduksjon til standarden Kapittel 3 Grunnleggende arkitektur... 57

4 Side 4 av Kapittel 4 Journalinnhold Kapittel 5 Normgivende informasjon Kapittel 6 Personer, organisasjon mv Kapittel 7 Tilgang og sikkerhet Kapittel 8 Funksjoner Kapittel 9 Informasjonsutveksling Kapittel 10 Arkivering Riksarkivarens kommentarer Øvrige kommentarer Kap Definisjoner Kap Kap Behov for videre standardisering mv Utfyllende kommentarer Regionsykehusene Spørsmål fra KITH til regionssykehusene Svar fra Regionsykehusene Siemens Spørsmål fra KITH til Siemens Svar fra Siemens Datatilsynet Spørsmål fra KITH til Datatilsynet Svar fra Datatilsynet... 98

5 Side 5 av98 Innledning Det gjøres oppmerksom på at dette dokumentet primært har vært et arbeidsdokument for prosjektgruppen, og derfor har en form som kanskje ikke er så velegnet for annet bruk. Når det likevel er valgt å gjøre dokumentet tilgjengelig, er det fordi det har vært en betydelig interesse knyttet til denne høringen, og mange har ønsket å få vite hvordan uttalelsene har blitt behandlet. Dokumentet inneholder hovedinnholdet fra alle de 52 uttalelsene som SHD mottok i forbindelse med høringen av utkastet til EPJ-standard. Disse uttalelsene er splittet opp og organisert slik at alle kommentarer til det enkelte kapittel og krav i standardutkastet er sortert sammen i kapittel 4, og svarene på spørsmålene i høringsbrevet er også sortert sammen i kapittel 3. De mer generelle kommentarene er samlet i kapittel 2. En rekke steder er høringsuttalelsene kommentert som et ledd i den behandlingen uttalelsene har fått i arbeidsgruppen. Selv om langt fra alle uttalelsen er kommentert, er alle uttalelsene gitt en grundig behandling, noe som har resultert i en rekke endringer i forslaget til EPJstandard. For tre av uttalelsenes vedkommende, var det en del uklarheter slik at prosjektgruppen fant det nødvendig å seende brev til høringsinstansene med utfyllende kommentarer. Disse brevene, med tilhørende svar, finnes i kapittel 6.

6 Side 6 av98 1. Sammendrag Til sammen ble det mottatt 52 uttalelser som fordeler seg slik: 11 fra sykehus 6 fra leverandører 13 fra sentrale myndigheter, inkl. 9 fra fylkesleger 6 fra lokale myndigheter (kommuner, fylkeskommuner) 11 fra yrkesorganisasjoner 5 fra andre Selv om en rekke uttalelser er korte og sannsynligvis er utarbeidet etter en mer overfladisk gjennomgang av høringsutkastet, er det likevel rimelig mange uttalelser som bærer preg av at høringsinstansen har gått mer inn i dybden av stoffet. De mer gjennomarbeidede uttalelsene representerer alle hovedgruppene over, slik at samlet sett er det grunn til å anta at uttalelsene er rimelig representative for standardens målgruppe. Som normalt ved høringer, er det ikke enighet om alle forhold, slik at kommentarene på enkelte punkter er motstridene. Likevel er det mulig å trekke en del overordnede konklusjoner ut fra uttalelsene og avklarende møter med enkelte av høringsinstansene. 1. Det er et klart behov for en slik standard. 2. Det vil medføre betydelige utviklingskostnader for den enkelte leverandør å følge denne standarden. Leverandørene kan ikke forventes å investere så store beløp i produktutvikling, dersom de ikke føler full trygghet for at investeringen vil gi god avkastning. En aktiv deltakelse fra sentrale myndigheter med støtte til samordning, gjennomføring og finansiering synes derfor være viktig for å oppnå suksess i innføring av EPJ-standarden i det norske helsevesenet. Helsetilsynet antar at det vil innebære betydelige kostnader dersom hele helsetjenesten skal komme på det nivå som standarden angir, og stiller spørsmål ved om man bør utrede dette nærmere før standarden vedtas som generell norm eller gjøres bindende. 3. Det er behov for en lang overgangsperiode, 3-5 år er antydet, før systemer som følger alle kravene kan bli tilgjengelige. I den anledning kan det være naturlig å nevne at KS etterlyser en generell dispensasjonsadgang for de primærleger som har hatt midlertidig dispensasjon fra nåværende journalforskrift. Det vil være viktig å klargjøre en overgangsordning for disse før ny journalforskrift trer i kraft og at informasjon om dette sendes ut så snart som mulig. 4. Med få unntak, er det enighet om at de løsninger som er valgt er hensiktsmessige. Kun en høringsinstans har prinsipielle motforestillinger til enkelte av de valg som er gjort. For øvrig går ønskene om endring mer på detaljer, og enkelte er, naturlig nok, usikker på hvilke praktiske implikasjoner løsningene vil få. 5. Behovet for ytterligere standardisering innenfor området EPJ er betydelig. Spesielt leverandørene, men også enkelte andre, legger stor vekt på at en i størst mulig grad må tilpasse seg det som skjer i Europa, og da spesielt i Norden, på dette området. De fleste leverandørene har behov for et marked som er større enn Norge for å kunne oppnå den nødvendige lønnsomheten. Det er et klart behov for en kontinuerlig bearbeiding av EPJstandarden, og dette arbeidet bør skje i et tett samarbeid på nordisk eller europeisk nivå.

7 Side 7 av98 Det kan her være nærliggende å sitere fra Helsetilsynets uttalese, hvor de viser til at en innføring av en nasjonal standard kan virke sementerende, slik at den utvikling som pågår til enhver tid, ikke blir fanget opp. Etter Helsetilsynets vurdering bør Sosial- og helsedepartementet i tilfelle sikre seg at standarden jevnlig revideres basert på innspill fra leverandører, brukere, tilsynsmyndighet og regelverksansvarlige.

8 Side 8 av98 2. Generelle kommentarer 2.1. Buskerud fylkeskommune Saksansvarlig: Svein Jacobsen, Ass. fylkeshelsesjef Innenfor Buskerud fylkeskommune har flere av våre virksomheter tatt i bruk elektronisk pasientjournal. Og ytterligere virksomheter står på trappene til å gjøre det. Den elektroniske journalen er slik den brukes pr. i dag er et supplement til "papirjournalen". Den er imidlertid i ferd med å ta over i forhold til bedre brukervennlighet. Den enkle mulighet for oppslag gjør det enklere å hente den frem fremfor å hente og gjøre oppslag i papirjournalen. På noe sikt ser vi derfor for oss at kravet til papirjournal bør sløyfes. Vi ser det derfor som et nødvendig arbeide som departementet nå har satt i gang med å legge grunnleggende standarder for elektroniske pasientjournaler. Kravet til standardene håper vi vil føre til at mulighetene for overføring av pasientjournaler mellom for eksempel ulike sykehus/pasientsystemer vil bli enklere enn uten noen standard. Stadig økende grad av spesialisering innenfor virksomheter mener vi øker kravene til utveksling av journalopplysninger, for å sikre effektiv og korrekt behandling. Når det gjelder faglige kommentarer til innholdet i høringsutkastet henviser til høringssvar fra sykehusene i Buskerud fylkeskommune Buskerud sentralsykehus, administrasjonen Saksansvarlig: Marit Lund Hamkoll, direktør Høringsutkastet har vært til behandling i vårt journalutvalg ved leder seksjonsoverlege Tore Kalager. Vi er enige i at utkastet danner et godt grunnlag for det viderearbeid med å systematisere en elektronisk pasientjournal. Det er mulig at detaljeringsnivået må være så stort, selv om dette da fører til at stoffet blir noe mer vanskelig tilgjengelig for vanlige brukere av en elektronisk journal, Det bør understrekes at det også den elektroniske journal vil være den enkelte avdelings ansvar, og det enkelte sykehus samlede ansvar i denne forbindelse. Det er viktig at forskriftene vektlegger kravet til konfidensialitet. Dette kravet må ikke være til hinder for at man til en hver tid må ha mulighet for tilgang til alle relevante journaldokumenter i en behandlingssituasjon. Vedlagt notat fra seksjonsoverlege Tore Kalager: I Det Kongelige Sosial- og Helsedepartements oversendelsesbrev av skrives det på side 2, 3. avsnitt: Standardens generelle karakter gjør at den, og da kanskje spesielt for helsepersonell, nok kan synes noe abstrakt og mangelfull. Jeg slutter meg til dette. Utkastet bruker en hel rekke begrep, som til dels er nye og til dels er gitt nytt innhold, slik at tilegnelsen blir vanskelig. Dertil kommer at det er gitt få relevante eksempler fra helsepersonells hverdag,- noe som jeg vil tro i stor grad kunne ha lettet forståelsen. På denne bakgrunn vil jeg begrense meg til følgende generelle kommentarer:

9 Side 9 av98 Konturene av EPJ slik de sees i dag, gjør at forventningene til en standardisert utgave er store. Den store informasjonsmengde som utgjør dagens pasientjournal, vil neppe kunne håndteres forsvarlig uten bruk av at avansert elektronisk verktøy. Det kan knapt være tvil om at standardisert EPJ vil bli et av de viktigste verktøy for helsepersonell. Slik jeg forstår det, vil EPJ utformet etter de standarder som er beskrevet, lette kommunikasjonen innad i institusjonen, mellom institusjonene og over landegrensene. Integreringen av kodeverk og klassifikasjonssystemer vil kunne få stor betydning i evaluerings- / forskningssarnrnenheng, og slik bidra til kvalitetssikring. Ved at EPJ erstatter papirbasert j ournal vil store arkivarealer kunne frigjøres, og sammenliknet med dagens situasjon vil standarden bidra til at kravene til konfidensialitet lettere kan oppfylles. For den enkelte bruker vil det være av stor betydning at EPJ bygges opp på en slik måte at informasjon med letthet kan hentes frem, og at man kan være sikker på at alle relevante opplysninger er tilgjengelige. Hva som er relevant, vil kunne variere fra sykdomstilfelle til sykdomstilfelle. Både i det diagnostiske og terapeutiske arbeidet skal man i størst mulig grad ha pasientens helhet for øyet. Det kan synes vanskelig at standardiserte eksklusjoner av opplysninger vil kunne ta hensyn til denne helheten. Ikke tilgjengelige opplysninger vil i enkelte tilfeller kunne bringe det diagnostiske arbeidet i feil retning og føre til suboptimal eller feil behandling. Det må derfor utvises stor varsomhet når det gjelder å begrense tilgangen til informasjon,- eventuelt må det bygges inn en betydelig fleksibilitet i standarden. Begrensningene må kunne oppheves, og det vil være svært viktig at dette kan skje uten å måtte ty til kompliserte og tidkrevende prosedyrer. Varianter av EPJ er nå i bruk ved flere sykehus. Til tross for åpenbare mangler og ufullstendige system har EPJ - selv i sin nåværende, ufullstendige form - en betydelig nytteverdi. Det er å håpe at arbeidet med standardisering kan gjennomføres raskt, og at en fullstendig og brukervennlig EPJ vil være tilgjengelig innen kort tid Buskerud sentralsykehus, Psykiatrisk klinikk, Drammen psyk.senter Saksansvarlig: Schack Lystrup, avd. overlege psykiatrisk klinikk Vi [] stiller oss meget positive til at departementet nå tar initiativ til å opprette en nasjonal kravspesifikasjon for elektronisk pasientjournal, med utgangspunkt i Norsk Standard. Dokumentet er blitt meget omfattende og detaljert, og vi ser at det er lagt ned et betydelig og grundig arbeid, basert på kommende lover og forskrifter. Vi merker oss imidlertid at det i brevet sies at standarden nok kan synes noe abstrakt og mangelfull for helsepersonell. Dette ser vi oss enig i, og tror at en standard/kravspesifikasjon mer rettet mot journalens innhold og systemets funksjonalitet vil bli noe enklere å uttale seg om. Med hensyn til de punktene det spesielt er bedt om uttalelse om fra helsepersonell - Kapittel 3 Grunnleggende arkitektur og Kapittel 7 Tilgang og sikkerhet - synes de meget godt gjennomarbeidet og vi stoler på de vurderinger og spesifikasjoner arbeidsgruppa har kommet fram til. Journalutvalget ved psykiatrisk klinikk er spesielt opptatt av at systemet/programmet blir prøvd ut i praksis og håper derfor det vil bli testet med tanke på funksjonalitet og brukervennlighet, før det blir allment tilgjengelig Datatilsynet Saksansvarlig: Knut-Brede Kaspersen, Fung. dir Datatilsynet utformer ikke kravspesifikasjoner eller standarder for applikasjoner, slik det fremlagte utkast gjør. Datatilsynets oppgave er å påse at den registeransvarlige/

10 Side 10 av98 behandlingsansvarlige oppfyller de krav personvernlovgivningen med forskrifter pålegger vedkommende. Ettersom helselovgivningen ikke regulerer informasjonssikkerheten skal personopplysningsloven med tilhørende forskrifter, legges til grunn. Uavhengig av den utarbeidede kravspesifikasjon må den behandlingsansvarlige forholde seg til dette regelsettet, jf Personopplysningsloven 5. Dette bør gå klarere frem av utkastet. Kommentar: Det er nødvendig med en avklaring av hvordan bestemmelsene om taushetsplikt og opplysningsrett samt om dokumentasjonsplikt, og da spesielt 45, står i forhold til personopplysningsloven. For å oppnå større grad av samsvar med mandatet og innholdet bør rapportens tittel endres fra "Arkitektur, arkivering og sikkerhet" til Arkitektur og arkivering". Kommentar: Endres til "Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring". Det er Datatilsynets oppfatning at spesifikasjon av generell arkitektur, standardiserte kodeverk og format for avlevering til depotarkiv i hovedsak faller utenfor Tilsynets kompetanseområde. På denne bakgrunn finner Datatilsynet det unaturlig, å kommentere disse problemstillingene Den norske jordmorforening Saksansvarlig: Trude Hulbæk Røland Høringsdokumentet er tatt til etterretning. Her er mye opplysninger og mange ting som skal på plass. Den norske Jordmorforening ( DNJ) kommer her med noen refleksjoner fra vårt ståsted som jordmødre. Utfordringen i EPJ er bl.a. være å få til et oversiktlig bilde som gir en helhet av pasienten. Om dette skal organiseres etter innleggelsesdiagnose og utskrivelsesdiagnose, være problemorientert eller ta hensyn til en omsorgsperiode har vi noen refleksjoner rundt. Den Norske Jordmorforening setter her spesielt fokus på hvordan svangerskap, fødsel og barseltid organiseres i EPJ. Opplysningene gjelder 50% av pasientene ( kvinner) og da spesielt de i fertil alder (16-42) Videreføring og konsekvenser kan ha verdi utover disse grensene for eksempel ved komplikasjoner i svangerskapet. Det kan være grunnlidelse som blir et spesielt hensyn i forhold til en graviditet. Det er da vesentlig at det er kommunikasjon mellom for eksempel omsorgsperioder, der data om for eksempel diabetes under svangerskapet med resultater blir mulig å følge også for senere oppfølging av sykdommen utenom en graviditet. DNJ ser det som vesentlig at EPJ blir gjort oversiktlig der det er lett å finne den info man til enhver tid trenger, der man lett kan dokumentere sine tiltak og også lett kunne "bla" fra observasjonsskjema til å kunne rekvirere blodprøver, få prøvesvar uten å måtte gå lange omveier. Videre at EPJ ikke bare skal etableres kun med fokus på dokumentasjon, men også på hvordan utvikle et nyttig verktøy for pleiepersonellet. Et verktøy som inneholder de krav og områder den enkelte faggruppe har behov for. Psykiatri vil stille andre krav enn en intensivavdeling som fødeavdeling eller nyfødt avdeling er. Et likhetstegn eller kun videreutvikling av "skjemaer" er lite egnet. Mange spesialområder har like mange behov noe som gjør denne standarden viktig. DNJ håper kommentarene kan bidra noe på vei i dette store arbeidet. En standard vil det være behov for slik vi ser. Dette for å kvalitetsikre ivaretakelse av alle sider fra oppbygging, kodeverk, lover: pasientrettigheter og krav som stilles til personalet (Lov om helsepersonell).

11 Side 11 av98 DNJ ønsker at det fokuseres på muligheter for samarbeid mellom første og andrelinje tjenesten også i forhold til EPL Helsekortet og oppfølging av gravide gjøres mest i l. linjetjensten. Jordmødre i helsestasjonen har så å si ingen tilgang på data til bruk for føring av svangerskapsjournal. Dette er upløyd mark i Norge! Tillates det diskett fra l. linjetjenesten og inn i sykehus for å dele informasjon? Diskrtrikts-Norge er stort. Jordmødre har vakt for hverandre. DNJ ser for seg muligheter for utveksling av data innen et gitt distrikt når de har vakt for hverandre Den norske lægeforening Saksansvarlig: Harry Martin Svabø, generalsekrwtær Høringsutkastet har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening og uttalelser fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Høringsutkastet fra KITH er på de fleste områdene et gjennomarbeidet dokument og en gjennomtenkt teoretisk beskrivelse av EPJ. Punktene vedr. arkitektur, sikkerhet og arkivering anses spesielt gode. Legeforeningen mener imidlertid at språkbruk og tilnærming kan virke noe vanskelig tilgjengelig om man ikke besitter spesialkunnskaper innenfor området Dips as Saksansvarlig: Tor Arne Viksjø, Adm. dir. DIPS AS har vært medlem i referansegruppen under arbeidet med utarbeiding av standarden. Det foreliggende forslaget til standard for den elektroniske pasientjournalen er viktig for helsevesenet i Norge gjennom at det etableres regelverk og krav til funksjonalitet og kvalitetssikring på et område hvor slike kvaliteter i mange tilfeller har vært fraværende. Vi mener forslaget gjenspeiler på en god måte de behov som foreligger, og arbeidet er godt forankret i det europeiske standardiseringsarbeidet. Det er helt klart at dagens journalløsninger må gjennom en svært omfattende omlegging og tilpassing for å ivareta de krav som standarden setter. Det er derfor av avgjørende betydning at departementet legger til rette for en lang overgangsperiode (minimum 3 år) og tilstrekkelig finansiering av en slik omlegging. Hvis dette ikke gjøres, vil standarden ikke få noen praktisk betydning for det norske helsevesen, og man får da heller ikke utnyttet det effektiviseringspotensialet som ligger i hel-elektroniske journaler. Fra vår side ser vi at vi i en utviklingsfase over ca 3 år vil ha behov for minst 25 millioner kroner for å utvikle journalsystemet til å ivareta standardens krav EDB Infomedica as Saksansvarlig: Sigurd From, Produktsjef EDB InfoMedica gjennomfører for tiden en omfattende vurdering av vår videre satsning på elektronisk journalsystem (EPJ-system). Denne høring sammenfaller derfor godt med vårt eget interne strategiarbeid og vi håper at våre bidrag vil komme til nytte for det videre arbeidet med standarden. EDB InfoMedica er leverandør av EPJ-systemer til 16 norske sykehus. Systemene har vært i drift i 7 år. EDB InfoMedica har pr. i dag fungerende EPJ-systemer som langt på vei tilfredsstiller de krav kundene stiller til tilgjengelig journalinformasjon. Disse EPJ-systemene

12 Side 12 av98 omfatter ikke all informasjon som finnes i papirjournalen, men dekker sentrale informasjonstyper som henvisninger og epikriser, diagnoser, tiltak, ulike journalnotattyper, resepter, laboratorierekvisisjon og -svar, røntgenhenvisning og svar, sykemeldinger, mm. Som leverandør til et krevende norsk og svensk marked har EDB InfoMedica erfart at de funksjonelle kravene for medisinske IT-systemene øker i takt med at systemene får stadig større betydning i helsevesenet. Tilsvarende øker også kostnadene ved å utvikle og vedlikeholde systemene. EDB InfoMedica har derfor valgt å internasjonalisere sin virksomhet, i første omgang til Norden for at investeringene i våre produkter skal kunne deles på flere kunder. EDB InfoMedicas visjon er å bli den mest foretrukkede leverandør av IT-systemer til det nordiske helsemarkedet. Denne visjonen søkes nådd gjennom samarbeid og fusjoner med en av de største aktørene innen dette markedet i hvert av de nordiske land. EDB Infomedica vil i høst fusjonere med TietoEnator Medical og danne et felles norsk-svensk selskap. Selskapet vil videre etablere seg i Danmark i løpet av år Det nye selskapet vil videreutvikle InfoMedix til et nordisk produkt for helsevesenet. Kommentar til målsetning og ambisjonsnivå med innføring av en EPJ-standard. Vi mener felles kjøreregler på journalområdet er viktig. I kapittel 2 i standardutkastet heter det En overordnet målsetning med denne standarden er å bidra til at de deler av gjeldene lov- og regelverk som regulerer bruken av pasientjournal, kan etterleves på en forhåpentligvis enklere måte, når EPJ-systemer basert på denne standarden tas i bruk. Vi forstår denne målsetning. I anbud og krav fra våre kunder er nå fokus flyttet fra å kunne håndtere eksisterende journalregler som er laget for den papirbasert verden til å gi støtte i pasientbehandlingsprosessen. Sykehusene, etterspør altså elektroniske systemer som gir direkte støtte i de kliniske prosessene og som muliggjør enkel dokumentering av disse. Sykehusene etterspør denne typen systemer for å kunne effektivisere og kvalitetsforbedre selve pasientprosessen og for å kunne monitorere og styre prosessene på et overordnet nivå. Hvis man isolert sett standardiserer informasjonen for dokumenteringsformål og ikke ser denne i sammenheng med selve pasientprosessen kan man komme i fare for å formalisere krav som forsinker utviklingen av prosessorienterte systemer og dermed effektiviseringen av pasientprosessen i sykehus i Norge. Vi er imidlertid overbevist om at denne problemstilling er kjent og at SHD tar hensyn til dette i den videre behandling av standardiseringsarbeidet. Konklusjon Innføring av journalsystemer basert på utkastet til EPJ-standarden vil være et betydelig løft for sykehus og leverandører. Vi forventer at EPJ-standarden vil bli innarbeidet i anbud og i ønsker om videreutvikling fra våre kunder. Kundene vil velge den leverandør som har mulighet til å oppfylle de funksjonelle kravene i EPJ-standarden til laveste kostnad. Erfaring fra tidligere viser at tempo i utvikling er avhengig av hvor risikovillige kunder og leverandører er. Risikovillighet hos leverandørene er igjen avhengig av et fungerende markedet med tilstrekkelig størrelse. Det norske markedet består av relativt små aktører (sykehus). En aktiv deltakelse fra sentrale myndigheter med støtte til samordning, gjennomføring og finansiering vil derfor være viktig for å oppnå suksess i innføring av EPJstandarden i norske sykehus. Videre mener vi at den videre bearbeiding av EPJ-standarden bør skje i et tett samarbeid på nordisk eller europeisk nivå.

13 2.9. Folkehelsa Side 13 av98 Saksansvarlig: Jon Hilmar Iversen, overlege/seksjonslege KITH og samarbeidspartnere har gjort en bra jobb med dette utkastet etter min mening, og Torbjørn Nystadnes har fortjent noen ros. Utkastet er veldig omfattende og ambisiøst, og inneholder en del forslag som tar hensyn til områder som vi mener EPJ er har manglet i en stund. For å være enkel, jeg vil oppsummere mine kommentarer som en moment-liste. Det er fint at KITH og Departementet (SHD) har tatt opp standardiseringsproblem i forhold til EPJ. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med arkivering og rapporterings- og kvalitetsforbedringsfunksjoner. Det er meget fint at utkastet er ganske smidig i forhold til hvordan leverandørene kan realisere standardene. Det ville ha vært synd om standarden forsøkt å standardisere, for eksempel, hvordan journalsystemer ser ut. Vi må være litt forsiktig at vi ikke prøver å standardisere alt. Først er det ikke nødvendig. Andre bruker det mye ressurser (både offentlige og private) som kanskje kunne bli bedre brukt for noe annet. Det bør være en standard for kjerneopplysninger som bør være med, for eksempel, i overføringer til en ny allmennlege. Det bør være en standard for datautveksling mellom ulike deler av helsevesenet, og det bør være en standard for dataene som vi kan bruke for å sammenligne praksis. Ellers er det sannsynligvis upraktisk og uønskelig. Vi skulle ikke standardise for the sake of standardising. Utkastet understrekket muligheter som datautveksling inneholder. Dette er bra. Jeg er derimot ikke så sikker på at dagens helsevesenet har infrastruktur for å oppnå dette potensialet. Dette er noe som vi også må drive med, men det er selvfølgelig utenfor utkastets mandat. Jeg er imponert over at KITH og andre har lagt vekt på at EPJ kan omfatte flere moduler, og at disse ikke nødvendigvis er produsert av ett selskap. I stadig grad bruker programvare offthe-shelf moduler som er produsert av andre, og det er bra at utkastet avspeiler denne trenden. Det som er viktig er at interfacen mellom de ulike modulene er bra, og at brukeren ikke blir oppmerksom på at han eller hun flytter mellom forskjellige systemer. (Og utkastet sier dette) Rolle konseptet for helsepersonell ser bra ut som en ganske enkel måte å begrense hva helsepersonell kan få tilgang til i EPJ. At en enkelt behandler kan få tilleggstilgangsretter lagt til sin rolle er selvfølgelig nødvendig og det ser ut som om det er mulig i utkastet. En liste av besluttende tiltak og ikke besluttende tiltak (K7.57) vil være veldig nyttig og er et bra kvalitetsforbedringsverktøy. Andre kvalitetsforbedringsverktøy, slik som søking (8.3) og data-uttrekking (K8.95, 96 og 97) vil tilby helsepersonell mye så lenge verktøy er smidig og enkel å bruke. Dette er et område som sikkert kunne bruke moduler utviklet av andre. Så til slutt mener jeg at standarden er bra. Jeg håper dermed at leverandører har en rimelig frist for å gjennomføre standarden praktisk fordi standarden er omfattende og krevende. Det er også mulig at de forskjellige sikkerhetssystemene kanskje kunne bli en hindring for helsepersonell (på engelsk more a hindrance than a blessing ), men det er vanskelig å vite dette før et praktisk system er tilgjengelig. Vi skal se. Forhåpentligvis vil de forskjellige verktøyene som standarden inneholder gjør liv litt enklere for helsepersonell. Noe som er mer tidkrevende enn dagens systemer vil føre til problemer, tror jeg.

14 Side 14 av98 Jeg håper også at SHD holder seg til standardens smidig og åpen natur. Jeg håper også at Norge snart vil kunne benytte fordelene som store nettverk og forbedret forbindelser mellom de ulike aktørene i helsevesenet ville tilby. Dette krever litt mer arbeid fra KITH og SHD, men det er like viktig som standardiseringen som utkastet handler om. Godt gjort! Fylkeslegen i Akershus Saksansvarlig: Andres Smith, fylkeslege Fylkeslegen vil i det vesentlige støtte de synspunkter som Fylkeslegen i Rogaland har fremsatt i sitt høringssvar. Bakgrunn Medisinsk informatikk som praktisk hjelpemiddel er uferdig, hvor noen områder er velutviklet, mens andre er mer eller mindre i starten. Internett som kilde til informasjon og kunnskap begynner å bli allment utbredt, Helsenettet nærmer seg fullføring når det gjelder teknisk utvikling, og fylkeslegen vil håpe at helsemyndighetene samler trådene og gjør teknikken tilgjengelig i full skala. Pasientadministrative systemer befinner seg ennå på et lavt nivå når det gjelder funksjonalitet, og integrering med journalsystemer i sykehus er ennå ikke fullt innført. I allmennpraksis bruker omlag 80, 90% EDB-journal, men også her er mange systemene basert på gammel teknologi, der fortsatt bare en liten del av kvalitetssikrings- og effektiviseringsgevinsten er tatt ut. Omtrent 60 % av leger har tilgang til Internett (hjemme og/eller på jobb). Problemorientert journal: En problemorientert journal defineres som en journal som samlet kan presentere all informasjonen som er knyttet til et problem hos pasienten. Når legen slår opp/velger problemet, presenteres journalnotater og laboratorieprøver, resepter etc som hører til problemet, og ny informasjon som legen legger til eller kommer eksternt fra (epikriser, laboratoriesvar) blir knyttet til problemet. Journalsystemet vil først da kunne gi oversikt slik at man ser problemene i praksis - i henhold til trinnet man er kommet til i behandlingen. Fylkeslegen kan ikke se at når det gjelder organiseringen av journalen, er klart presisert at det legges til rette for problemorientert EPJ. Det er derfor viktig å understreke at EPJ må organiseres slik at strukturen er forenlig med problemorienterte journaler. Andre profesjoner/tannhelsetjenesten Fylkeslegen vil, i likhet med Fylkeslegen i Rogaland, påpeke at det ikke er nevnt noe om dokumentasjonssystemer for andre behandlere enn leger. Dette kan gjelde tannleger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, optikere og pleie og omsorgstjenesten. Mange har tatt i bruk edb-journal også på disse områdene. De behovene disse har bør vel ikke glemmes i et dokument som dette. Standardisering av skjema I alle år har "skjemaveldet" i helsetjenesten vært enorm. Mange av skjemaene må i dag skrives ut for hånd, og samme informasjonen må gjentas flere ganger. En standardisering her må kunne kreves, slik at alle nødvendige skjema fullt ut kan implementeres i en journal. Varslingen Fylkeslegen i Rogaland tar til orde for varsling av ulike tidsfrister og operasjoner. Dette kan gjelde MSIS-diagnoser, uteblitt svar på utsendte prøver, CAVE-informasjon, allergier ved

15 Side 15 av98 antibiotikabehandling og kontraindikasjoner ved vaksinering. Dette synspunktet støttes også av denne fylkeslegen, og bør tas med i EPJ. Statistikk I en edb-basert journal basert på EPJ bør data være organisert slik at det er mulig å ta ut statistikk i tilsynssammenheng. Dette kan ikke ses å være tatt tilstrekkelig hensyn til i det fremlagte dokument. Andre former for statistikk ser ut til å være ivaretatt. Sikkerhet Kravet om fullstendig oppdatert papirjournal ved institusjonshelsetjenesten fremmer ikke en overgang til effektiv bruk av EPJ i sykehusene eller til rasjonell kommunikasjon mellom sykehus og primærhelsetjeneste, som har fått dispensasjon fra kravet om papirjournal. De planlagte nye forskrifter for konfidensialitet og sikkerhet ved bruk av EPJ, helsenettverk og ekstern kommunikasjon forventes å medføre betydelig omstilling for mange brukere. Regelverket bør også sikres en oppfølging med tilsyn og veiledning. Kommunikasjon De fleste sykehus og flere leger i allmenntjenesten har direkte tilgang til Internett, uten at den nødvendige sikkerheten er ivaretatt. Resultatet av det pågående prøveprosjekt i hos Fylkesmannen i Troms bør legges til grunn i EPJ for hvordan helsetjenestens nettverk skal kunne knyttes opp mot eksterne nettverk Fylkeslegen i Buskerud Saksansvarlig: Håkon Toft, fylkeslege Journalens viktigste funksjon er å være et arbeidsredskap for legen, ikke bare støtte til egen hukommelse, men også være grunnlag for kommunikasjon med andre instanser: leger, sykehus, trygdekontor mv. For tilsynsmyndighetene er pasientjournalenes kvalitet av vesentlig betydning, enten den er håndskrevet eller elektronisk. De alle fleste primærleger har allerede i mange år benyttet EPJ, og legene skriver selv journalnotatene på datamaskinen. Fylkeslegens erfaring med primærlegenes EPJ, som vi mottar i papirutskrift på anmodning, er stort sett tilfredsstillende både hva innhold og lesevennlighet angår, og dekker vårt behov for journalinnsyn. I de aller fleste tilfeller inneholder også datajournalene opplysninger om mottatte svar på prøver, epikriser, rtg.undersøkelser mv. Sykehusjournalene skrives inn i dataanlegget av legesekretærer etter at legene har diktert sine notater på diktafon. Deretter foretas papirutskrift på ark som nummereres fortløpende og arkiveres i papirjournalen uten at datajournalen slettes, men derimot er klar for nye journalnotater. Kjenner man pasientens fødselsnummer og navn kan nye journalutskrifter foretas, f.eks. dersom papirjournalen ikke er tilgjengelig av en eller annen grunn. Ved telefonforespørsler kan også legene gjennom sin dataterminal ta frem de nødvendige journalopplysninger, så sant disse er innført. De fleste sykehus har problemer med skrivetjenesten om natten og i helger. Selv notater som dikteres på dagtid kan bli liggende uskrevet på poliklinikker og skrivestuer. At et journalnotat er diktert, betyr ikke at det er ført. Ordningen med at legene dikterer og sekretærer skriver kommer trolig til å holde seg, selv om det ville være mange fordeler forbundet med at legene skrev sine notater direkte inn i dataanlegget, i allfall på tider der skrivetjenesten ikke er tilgjengelig, jf. Journalforskriften 6, 2. ledd: «Journaler skal føres fortløpende.»

16 Side 16 av98 Trådløse terminaler i «lommeformat» som kan medbringes på visitt o.l. kan hjelpe noe, likeledes diktafoner som kan skrive direkte etter diktat. For tilsynsmyndighetene vil ofte andre deler av journalen enn den egentlige «legejournal» være av stor betydning i klage- og tilsynssaker, særlig de kontinuerlig førte, håndskrevne pleierapporter, Kardex, temperaturkurver o.l. Det ville være altfor omfattende å overføre disse, ofte voluminøse dokumenter til datajournalen. Fylkeslegen imøteser et system med papirvalg og kulepennskrift på disse deler av journalene som i større grad tillater kopiering som er mer lesevennlige enn dagens kopier. Fylkeslegen forutsetter at datajournalen (EPJ) i første omgang består av den egentlige legejournal med de tilleggsopplysninger fra rtg., lab. og andre tjenesteytere som lett lar seg registrere i EPJ, mens de mer notatpregede dokumenter som nevnt over fortsatt vil måtte bestå som bilag i et journalomslag. Begrepet «journalansvarlig» person for den enkelte pasients journal blir noe uklart. Det kan også være vanskelig for denne person å kontrollere alle innføringer i journalen, samt å endre eller slette de opplysninger denne person mener ikke skal inn i journalen. På sykehus vil det oftest være påkrevet at den journalansvarlige person er lege. Forholdet mellom journalansvarlig og pasientansvarlig lege kan også bli problematisk. I norske sykehus i dag er det vanlig å regne den enkelte avdelingsoverlege for å være ansvarlig for innholdet i journalene, og denne må derfor, i den utstrekning det er behov for det, gi retningslinjer for hva legene skal skrive og ikke skrive i journalen. Kontrollen med at disse retningslinjer etterleves må begrenses til stikkprøver. Standarder og maler for dagens papirjournaler er utarbeidet og fungerer adekvat på de fleste sykehus, og kan overføres direkte til EPJ i sin nåværende form Fylkeslegen i Hedmark Saksansvarlig: Trond Lutnæs, fylkeslege Det tilsendte høringsutkastet er meget omfattende og fylkeslegen har bare funnet det mulig å kommentere enkelte punkter av det. Vi viser ellers til høringsuttalelsen fra fylkeslegen i Rogaland som vi støtter. Når de ulike helsepersonellgruppene får dokumentasjonsplikt ser ikke fylkeslegen at det vil være noen annen måte å samle den fagspesifikke dokumentasjonen på enn i en pasientjournal. Tilgangen til opplysningene for de ulike helsepersonellgruppene blir da avgjørende. Vi er noe usikre på hvordan en tenker seg at journalkravet skal ivaretas i kommunehelsetjenesten. Vil det fortsatt være slik at en person har en journal på sykehjemmet, en på legekontoret osv? Dersom en tenker seg én journal i dette tilfelle vil det være en fordel, men en ser det for seg at det vil kunne skape praktiske problemer. Vi har gått gjennom noen av eksemplene på fagspesifikk dokumentasjon og har ingen vesentlige merknader til dette, det ser tvert imot ut til at de er i god overensstemmelse med gode faglige normer Fylkeslegen i Møre og Romsdal Saksansvarlig: Egil Storås, fylkeslege Høringsutkastet synes å være et tjenlig grunnlag for det videre arbeid med innføring av et effektivt og sikkert system for elektronisk pasientjournal i hele helsetjenesten. Det vil for

17 Side 17 av98 øvrig være naturlig å komme inn på noen av problemstillingene knyttet til disse hensyn i forbindelse med vår uttalelse til forslag til ny journalforskrift. Det antas i denne sammenheng at utkastet til journalforskrift til en viss grad har lagt til grunn det foreliggende høringsutkast. Likeså vil det være en forutsetning at en standard for EPJ fullt ut vil samsvare med den journalforskrift som blir fastsatt. Det synes allerede nå klart at standarden må justeres noe dersom kravet om en journal for hver pasient og helsepersonellovens krav til den enkelte yrkesgruppes grenser for journalføringsplikt,. jf. lovens 4 og 39, skal kunne oppfylles. Et opplegg med en standard for hver helseprofesjon kan undergrave disse overordnede formål. Det må også være klart at alt som nedtegnes om en pasient, utenom rent administrative opplysninger, må inngå i journalkravet. Synspunktene på side 69 i utkastet synes å være noe utglidende her. For øvrig er det svært viktig at dette arbeidet prioriteres slik at elektronisk journal kan innføres som eneste medium for dokumentasjon i helsetjenesten snarest mulig. Fylkeslegen er kjent med at der er en massiv innføring av EPJ på de fleste nivåer i helsetjenesten, uten at det er grunn til å tro at de elementære krav til sikkerhet og personvern er godt nok ivaretatt Fylkeslegen i Nordland Saksansvarlig: Odd Herder, fylkeslege Vi ser meget positivt på at departementet har satt i gang arbeid med å utarbeide en slik standard. Høringsutkastet er imidlertid omfattende og til dels vanskelig tilgjengelig. Den endelige standard som utarbeides, bør være utformet slik at virksomheter og helsepersonell på en enkel måte kan nyttiggjøre seg den. Fylkeslegen i Nordland vil påpeke følgende: - Pasientjournalen blir et svært omfattende dokument. Ettersom noen opplysninger vil være viktigere enn andre i en slik journal, må det være mulig å finne fram til disse på en enkel måte. - Ved elektronisk pasientjournal åpner det seg mange muligheter som blant annet kan øke sikkerheten. Det er ønskelig at muligheten for automatiske sperrer vurderes, slik at man for eksempel hindres i å forskrive penicillin til pasient som er allergisk for dette m.m., at man utnytter mulighetene til for eksempel automatisk påminning om purring på prøvesvar etc. - Innholdsmessig savner vi hensyntaken til at standardiseringen også skal gjelde innleggelse i psykiatrisk institusjon. Det gjelder for eksempel dokumentasjon av alle lovforankrede vedtak under slik innleggelse, pasientens klagerett, spesielle forhold omkring innleggelse og utskrivning av tvangsinnlagte pasienter m.m.. Psykisk helsevernloven er gitt liten oppmerksomhet i høringsutkastet. Det kan selvfølgelig stilles spørsmål ved om det bør utarbeides særskilt standard for datajournaler som tilpasses psykiatriens organisering og behov Fylkeslegen i Oppland Saksansvarlig: Per Thorolf Røhr, fylkeslege Alle fylkeslegens kommentarer var tilpasset det oppsett som var skissert i høringsbrevet, slik at hele svaret er fordelt på de øvrige kapitler Fylkeslegen i Oslo Saksansvarlig: Jørgen Rygh, ass. fylkeslege

18 Side 18 av98 Fylkeslegen mener at det er behov for en grunnleggende standard for elektroniske pasientjournaler. Det vil bidra til å sikre kvalitet og forenkle arbeidet med utvikling av programmer for elektronisk pasientjournal. Robuste løsninger og sikkerhet i bruk må være grunnleggende krav. Fylkeslegen i Oslo har dessverre ikke funnet å kunne gå i dybden på dette omfattende dokumentet, og vil av denne grunn kun avgi en kort uttalelse, med vekt på forhold som spesielt vedrører fylkeslegenes funksjon. Fylkeslegen har i henhold til journalforskriften fra 1989 plikt til å oppbevare visse typer journaler. Etter at leger i stor grad har gått over til EDB basert journalføring har det oppstått et problem ved at Fylkeslegen ikke har kunnet hente ut pasientjournaler fra PC'er som kontoret har mottatt til oppbevaring på ulike utgaver av datamedier. Fylkeslegen er positiv til at spesifikasjon av et format for avlevering av elektroniske pasientjournaler til depotarkiv er et område som behandles i standarden. Det er viktig at også helsepersonell utenfor institusjon sine elektroniske journaler har et format som sikrer den myndighet som skal oppbevare journalene, og eventuelt utlevere til pasient/annet helsepersonell, mulighet for å hente ut journalopplysninger. Fylkeslegen er positiv til at standarden tar opp krav om innsyn, retting og sletting i journal, og sier noe om hvordan dette skal gjennomføres Fylkeslegen i Rogaland Saksansvarlig: Geir Sverre Braut, fylkeslege [Forslaget til EPJ standard] er eit omfattande dokument som det ikkje er mogeleg å gå inn i med full analytisk tyngd for oss. Likevel har vi nokre merknader som vi vonar kan vere til nytte i det vidare arbeidet. Forholdet til arkivloven Det er vesentleg at standardutarbeidinga byggjer på dei krava som den nye arkivlovgjevinga legg opp til. Dette vil sikre ein logisk heilskap i arkivsystemet og ikkje minst dei historiske behova som måtte vere aktuelle. Fylkeslegen i Rogaland er tilfreds med at dette er lagt til grunn for arbeidet. Tverrfaglege dokumentasjonsbehov Vidare er det vesentleg at arbeidet legg til grunn praktiske behov som helsetenesta har i den daglege verksemda. Då må ein også sikre eit tverrfagleg perspektiv på dokumentasjonen. Ut frå ein gongs gjennomlesing av dokumentet, ser det ut som at også dette i det vesentlege er teke omsyn til. Det er ikkje nemnd noko om forholdet til dokumentasjonssystem for tannhelsetenesta. Kanskje det er for spesifikt til å høyre heime i eit dokument som dette, men dei behova som denne delen av helsetenesta har må ikkje gløymast. Det er også grunn til å merke seg at ei rekkje tannlegar alt har teke i bruk fullt integrerte databaserte dokumentasjonssystem, der tekstinformasjon og biletinformasjon er fullt integrert i system som også omfattar praksisadministrative moment Fylkeslegen i Sogn og Fjordane Saksansvarlig: Arne Sunde, fung. fylkeslege Merknad vedkomande prosjektgruppa nemnd i kapittel 1.1: Ingen pasientrepresentant er med i prosjektgruppa, men Norges handicapforbund er mellom høyringsinstansar.

19 Side 19 av98 Journalføringsplikta, slik denne framstår i er ei plikt for helsepersonell, og ikkje ein rett for pasienten. Somme pasientar kan oppleve at den store mengda av informasjon kan gjere at viktig informasjon vert bortgøymd. Pasienten sitt ønskje om å få journalført spesielle opplysningar er drøfta i kapittel 4.1.5, og det kan vere pasientar som har hatt uheldige opplevingar med at journalførte opplysningar ikkje har kome med i vurderinga. Som tenkt eksempel kan pasienten P for fem år sia ha fått diagnostisert tilstanden T som gjer det indikert med livslang behandling med preparatet L. Dersom behandlande lege har vanskar med å finne ram i journalen, så ville han kanskje ikkje finne kva som var journalnotat. Dersom behandlande lege var kirurg og L = Marevan, så kunne eit lite inngrep skape store forviklingar. Standard er nemnd i kapittel 2 med underkapittel. Målform er ikkje drøfta, men føresetnad må vere at begge målføre må kunne nyttast etter mållova Fylkessjukehuset Kristiansund N Saksansvarlig: Christian Bjelke, sjefslege Fylkessjukehuset i Kristiansund har ingen kommentarer til høringsutkastet HIT (Helsevesenets IT leverandørforum) Saksansvarlig: Per Wøien. leder Saken har vært drøftet i HITs Arbeidsutvalg og med medlemmene i HIT. Leverandørene har i denne saken behov for å kommentere forslaget med utgangspunkt i sin egen situasjon. Fordi status og behov på dette området er forskjellig fra leverandør til leverandør, har HITs Arbeidsutvalg derfor funnet det mest riktig ikke å avgi en samlet høringsuttalelse på vegne av samtlige medlemmer. HITS Arbeidsutvalg har imidlertid oppfordret samtlige medlemmer til å avgi separate uttalelser Infodoc as Saksansvarlig: Mari-Anne Frantsen, konst. daglig leder Vi har valgt å avgi uttalelse uten å gå for mye i dybden, men stiller oss gjerne til disposisjon dersom De ønsker å få belyst noen av våre formuleringer ytterligere. 1. GENERELT Prinsipielt mener vi at EPJ-standarden bør konsentreres om funksjonelle krav. Tekniske krav bør kun i helt spesielle tilfeller inngå som en del av standarden. Databasestruktur (internstruktur) for det enkelte system bør overlates til den enkelte. Det er imidlertid viktig å definere meldingsstrukturer for utveksling av data mellom ulike brukere og system. Spesifikasjonen inneholder ikke tilstrekkelig detaljering på dette nivå og heller ikke en tilstrekkelig definert meldingsstruktur for overføring til eksternt arkiv. 2. TILPASNINGER TIL BRUKERMILJØ Krav bør dessuten være avhengig av relevans til aktuelt brukermiljø. Slik differensiering bør klart fremgå av standarden. Etter vår oppfatning skilles det ikke i tilstrekkelig grad mellom stor og liten brukerinstallasjon. Vi ser et misforhold mellom hva som er krav/behov ved sykehus i forhold til små legekontorer utenfor institusjon. Utkastet gjenspeiler overhodet ikke situasjonen i

20 Side 20 av98 tilknytning til enlege-praksis, og vi mener at standarden til en viss grad med rette kan oppfattes som å skyte spurv med kanon. 3. KOSTNADSASPEKTER Enkelte krav synes å være satt helt uten tanke på kostnadsnivå sett i forhold til behov. Total gjennomføring av standarden legger store føringer på internstruktur av de forskjellige datasystem. Dette vil kreve meget store investeringer i forbindelse med modifisering av eksisterende system. Hvem skal betale? Gjennomføring vil kreve en relativt lang overgangsperiode. Dersom det ikke stilles sentrale midler til disposisjon, vil kostnadene bli overført de enkelte kunder Kommunalt arkivfaglig forum Saksansvarlig: Haldis Waag, leder Så vidt vi kan se er kravene i Norsk Arkivstandard - NOARK, samt kravene i arkivloven og forskriften til denne lagt til grunn under utarbeidelse av EPJ-standarden. Dette er betryggende i forhold til kvaliteten på den elektroniske pasientjournalen. KAF hilser EPJ-standarden velkommen som et hjelpemiddel i arbeidet med pasientjournalene. Krever ikke spesiell kommentar Kommunenes sentralforbund Saksansvarlig: Svein Erik Wilthil De spørsmål som SHD stiller til de ulike faggruppene, som vil komme til å bruke EPJ etter at standardiseringsarbeidet er implementert hos ulike EPJ-systemers leverandører, vil KS overlate til de enkelte sykehus og fagpersoner å besvare siden disse også er høringsinstanser til standarden. KS vil i denne høringsrunden kommentere momenter som bør tas med i videreutviklingen av arbeidet rundt EPJ og fokusere på de utfordringer vi mener dette arbeidet står ovenfor. Vi er enig med SHD om nødvendigheten av innføring av en eksakt kravspesifikasjon som skal gjelde for EPJ. Dette vil selvsagt bidra sterkt til at utveksling av pasientopplysninger vil bli lettere mellom de ulike deler i helsenettene så vel mellom de ulike fagmiljøene som har tilknytning til disse. Med fagmiljøer i denne sammenhengen mener vi også de som vil bli pålagt journalplikt etter nye regler iht ny forskrift om dokumentasjonsplikt og behandling av pasientjournaler som vil bli innført fra og med neste år. Med denne utvidelsen av de som får dokumentasjonsplikt vil etablering av utstyr og driftsansvar bli spredt på flere mindre miljøer noe som medfører økt ressursforbruk som man bør søke å unngå. Arbeidet med å tilrettelegge for ferdige løsninger for disse miljøene, inklusive tilfredsstillende sikkerhets løsninger, bør derfor prioriteres. Man bør utvikle ferdige produkter og tjenesteleveranser som sørger for at vilkår stillet til slike løsninger faktisk blir ivaretatt uten at brukerne som fagpersoner skal bruke unødvendige ressurser på å etablere dette. De direkte kostnadene for eierne vil også bli høye. SHD bør søke aktiv samarbeid med brukerne av helsenettene for å etablere pilotprosjekter som kan utrede maler for slike ferdig løsninger. KS arbeider for å realisere slike løsninger via